Streikehåndbok. omtanke solidaritet samhold. Håndbok

Transkript

1 Streikehåndbok omtanke solidaritet samhold Håndbok

2 Streikevakter i Bærum under kommunestreiken i 2010 Foto: Anders Hamre Sveen

3 Innhold Side Forord Når kan Fagforbundet streike? Lokal konfliktberedskap Sentral organisering og ansvar Lokal gjennomføring Huskeliste Lønn og pensjon ved streik Etterarbeid Del B Mer om interessetvister Annen arbeidskamp Forslag til instruks for streikevakter Mal til enkelt oppsett av vaktplan for streikevakter Venn med media Ti råd for mediekontakt Ord og uttrykk i tariffoppgjør Mal til brev (Du er tatt ut i streik) Mal til brev (Du er ikke tatt ut) Mal for anke Forsidefoto: Engasjerte streikevakter i Ullensaker i Foto: Randi Tevik

4 Forord Håndboka er beregnet på de lokale tillitsvalgte i fagforeningene som har ansvaret for planlegging og gjennomføring av en eventuell streik i forbindelse med tariffrevisjonen. Håndboka gjelder for alle Fagforbundets tariffområder. Selv om Fagforbundet bare tar ut enkeltgrupper/medlemmer i streik betyr det at hele Fagforbundet er i streik. Det er alltid styret i fagforeninga lokalt som er ansvarlig uavhengig av tariffområde. Spesielt første del av håndboka gir konkret veiledning både i forberedelse og gjennomføring av en eventuell streik. Det er derfor svært viktig at lokale tillitsvalgte i god tid setter seg godt inn i heftets første del, og gjennom sine respektive styrer tar opp spørsmålene til grundig behandling. Denne delen av håndboka vil derfor også kunne benyttes som opplæring i streikeberedskap og streikegjennomføring. Håndboka gir selvsagt ikke uttømmende svar på de mange spørsmål som vil dukke opp under en streik. Jo bedre forberedelsene er, desto større mulighet vil det være for å takle problemer som oppstår underveis. Siste del av håndboka (del B) kan brukes som opplagsverk for å skaffe seg utdypende informasjon om sentrale problemstillinger i en konfliktsituasjon. Denne delen inneholder også nyttige skjemaer og brevmaler. 2 Nøytral grunn: Fagforbundet Lørenskog hadde valgt nøytral grunn under streiken i Foto: Randi Tevik

5 Når kan Fagforbundet streike? En tvist som oppstår når partene forhandler om ny tariffavtale, kalles en interessetvist. Ved løsning av interessetvister er det anledning til å ta i bruk kampmidler, jf. Arbeidstvistloven 6 nr. 3 og den enkelte, aktuelle hovedavtale. Streik har gjennom alle tider vært et av de viktigste kampmidler fagbevegelsen rår over. Lock-out Arbeidsgiver har rett til å bryte forhandlingene om ny tariffavtale på lik linje med fagbevegelsen. Da får vi det som kalles lock-out og som betyr at arbeidsgiver stenger arbeidstakerne ute fra arbeidsplassen. Før en slik utestengelse blir aktuell, må vanlig fremgangsmåte med mekling følges. Tariffavtale En tariffavtale er en avtale som regulerer lønns- og arbeidsvilkår for våre medlemmer. Avtalen inngås mellom arbeidsgiver og Fagforbundet og har som regel en varighet på 2 år. Arbeidsgivermotpartene som Fagforbundet forholder seg til er: KS (Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon) KS Bedrift Oslo kommune KA (Kirkens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon) FAD-Staten (Fornyings- og Administrasjonsdepartementet) Arbeidsgiverforeningen Spekter NHO (Næringslivets Hovedorganisasjon) HSH (Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon) PBL (Private Barnehagers Landsforbund) SAMFO (Samvirkeforetakenes Forhandlingsorganisasjon) Enkeltvirksomheter uten medlemskap i arbeidsgiverforening Landbrukets Arbeidsgiverforening FUS (Trygge barnehager A/S) Hovedoppgjør Hvert annet år forhandler Fagforbundet med arbeidsgiver om ny tariffavtale. Slike forhandlinger kalles hovedoppgjør i alle avtaleområder, unntatt i de selvstendige private. S T R E I K E H Å N D B O K 3

6 Mellomoppgjør Normalt forhandler Fagforbundet om økonomiske justeringer i årene mellom hovedoppgjørene. Slike forhandlinger kalles mellomoppgjør. Hovedorganisasjon Fagforbundet er medlem av Landsorganisasjonen i Norge (LO). Derfor er også LO part i Fagforbundets tariffavtaler. Forhandlingsordningen i kommunal sektor gjør at Fagforbundet og de øvrige LO-forbundene forhandler gjennom LOs forhandlingssammenslutning i den kommunale sektor (LO Kommune). LO-Stat har det overordnede forhandlingsansvaret for overenskomsten for sykehusene (Spekter) og hovedtariffavtalen i Staten. Fagforbundets krav til tariffrevisjonene må fremmes via LO Kommune og LO-Stat og behandles av lederne for forbundene i LO Kommune og LO-Stat. De andre tariffavtalene Fagforbundet er part i, framforhandler vi selv. Det er LOs representantskap som i februar bestemmer om oppgjørene skal føres av LO eller av hvert enkelt forbund. Fagforbundet er egen part i tariffavtalen for Oslo kommune. Brudd Hvis Fagforbundet bryter forhandlingene eller forkaster forhandlingsresultatet, må vi følge en rekke bestemmelser i arbeidstvistloven og hovedavtalene i tariffområdene. Fagforbundet må ha godkjenning fra LO for å gå ut i streik. Dette ivaretas av forbundet sentralt. Plassoppsigelse sentralt Straks bruddet er et faktum, skal Fagforbundet sentralt sende plassoppsigelse (varsel om streik) til vår arbeidsgivermotpart. Varselet skal omfatte hvilke virksomheter og antall arbeidstakere som skal tas ut. I henhold til aktuell hovedavtale har partene forpliktet seg til å varsle disse oppsigelsene minst 14 dager før streik iverksettes. Er partene lokalt uenige om å unnta spesielle arbeidstakere/yrkesgrupper fra konflikten, vil også denne tvisten bli avgjort sentralt. Plassfratredelse Plassfratredelse er den endelige navneliste for hver fase av konflikten. Minimum fire dager før en eventuell konflikt, skal det leveres navnelister. Etter nærmere beskjed fra konfliktberedskapsgruppa, skal fagforeningen levere navnelistene direkte til arbeidsgiver lokalt. I enkelte tariffområder er 4

7 det avtalt at forbundet leverer navnelister til arbeidsgiverorganisasjonene sentralt (f. eks. NHO). Forbundet leverer en samlet oversikt på antall personer per virksomhet/arbeidssted. Ved en utvidelse av konflikten (ny fase) skal dette gjentas. Medlemmer Vi kan ikke ta medlemmer ut i streik som er innmeldt i Fagforbundet etter at Fagforbundet sentralt har levert plassoppsigelsen. Plassoppsigelse skjer på det tidspunkt det er brudd i forhandlingene. Dersom et medlem melder seg ut under streiken er han/hun omfattet av streiken og kan ikke møte på jobb. Mekling og streik Ved brudd vil Riksmeklingsmannen innkalle Fagforbundet og vår arbeidsgivermotpart til mekling. Hvis Fagforbundet og arbeidsgiver ikke blir enige i løpet av de neste ti dager, kan vi bryte meklingen. Fire dager etter at meklingen er brutt, kan Fagforbundet gå til streik. Det vil altså gå minimum = 16 dager etter bruddet, før streik kan settes i gang. I praksis kan det i KS ofte ta noe lengre tid på grunn av samkjøring med staten, som følger et annet lovverk. Arbeidstvistlovens 29 nr. 2,5. ledd gir Riksmeklingsmannen adgang til å følge meklingsfristene i Tjenestetvistloven ved mekling i kommunesektoren. Nøyaktig streiketidspunkt vil bli gitt fra sentral konfliktberedskapsgruppe. Fra forhandlinger til streik Forhandlingene brytes 2 dager Riksmeklingsmannen: Forbyr arbeidsstans innkaller til mekling 10 dager Partene kan kreve: Avsluttet mekling 4 dager Meklingsfrist STREIK 5

8 Tvungen lønnsnemnd Regjeringa kan be Stortinget vedta en lov om tvungen lønnsnemnd som stanser streiken. En lov om tvungen lønnsnemnd må begrunnes med at en streik setter liv og helse i fare. Vanlig praksis er at streiken avblåses kort tid etter at regjeringa har informert partene om lovforslaget om tvungen lønnsnemnd. Nøyaktig tidspunkt for streikeslutt gis av sentral beredskapsgruppe. Mer utfyllende stoff om interessetvister og annen arbeidskamp finner du i del B i denne håndboka. Mekling: Riksmekler Kari Gjesteby møter journalister under meklinga i Foto: Per Flakstad, Fagbladet 6

9 Lokal konfliktberedskap S T R E I K E H Å N D B O K Det er meget viktig at en konfliktsituasjon er godt forberedt. De ulike organisasjonsledd bør derfor starte arbeidet på et tidligst mulig tidspunkt. Streikekomité Fagforeningene starter sitt arbeid med forberedelser til konfliktberedskapen i februar måned. Da er det særdeles viktig at Fane 2 er oppdatert (arbeidsgiver, arbeidssted, tariffområde, stillingskode, yrkesgruppe). Fagforeningsstyret er som hovedregel streikekomité. Uansett tariffområde i streik, er som hovedregel lederen i fagforeninga streikeleder. Ansatte/tillitsvalgte fra det berørte tariffområdet bør delta i komiteen. Der det er flere Fagforbundsfagforeninger, skal de sammen danne en «streikekomité» som har ansvaret for samordninga av streiken. Materiell Streikekomitéen må undersøke om det er tilstrekkelig med streikemateriell, eller om påfyll er nødvendig. Dersom det er nødvendig med påfyll, kontakt kompetansesenteret. En fortegnelse over nødvendig streikemateriell finner dere i del B i denne streikehåndboka. Streikekontor I god tid før streiken igangsettes, skal fagforeningen diskutere muligheten av å opprette et streikekontor. Dette kan eventuelt etableres i samarbeid med det lokale LO-leddet. Flere fagforeninger kan også gå sammen om å etablere kontor der dette er hensiktsmessig. Alternativt kan et streikekontor etableres privat hos et av medlemmene i streikekomitéen. I slike tilfeller må fagforeninga sørge for adgang til telefon, telefaks og kontorutstyr. Melding om streikekontorets adresse, telefonnummer og e-postadresse skal gis til kompetansesenteret, fylkeskretsen og sentral konfliktberedskapsgruppe. Lokalt må det avklares hvor lang åpningstid man skal ha på streikekontoret så lenge streiken er i gang. Sørg for at medlemmer som eventuelt skal ut i streik blir informert om hvor streikekomitéen treffes, komitéens telefonnummer osv. 7

10 Medlemsmøte Streikekomitéen må også finne et sted som er stort nok til at medlemmene kan orienteres under streiken. Et fast og daglig treffpunkt for medlemmene kan blant annet sikres gjennom å forberede opprettelsen av såkalte streikekaféer. Husk at arbeidsplassen i utgangspunktet ikke kan benyttes som møteplass fordi streikende er stengt ute fra arbeidsplassen under en streik. Enkelte arbeidsgivere kan imidlertid ha en mer fleksibel holdning til dette spørsmålet. I samråd med arbeidsgiver kan det derfor lokalt være mulig å finne fram til praktiske løsninger. Synlig og stolt: Fanemarkering under den vellykka streiken ved Sentrum Røntgeninstitutt i Foto: Monica Schanche, Fagbladet 8

11 Streikevakter I god tid før streiken må streikekomitéen organisere et streikevaktsystem med turnusordning og med to vakter på hvert sted. Streikekomitéen har ansvaret for at streikevaktliste blir utarbeidet umiddelbart etter at den streikeplanen som er vedtatt av forbundet sentralt er kjent. Liste over streikende Lokal streikekomite skal levere detaljerte lister til arbeidsgiver over arbeidstakere som tas ut i streik. Listene skal være så detaljerte at de viser hvilke arbeidstakere som tas ut på hvert enkelt arbeidssted. Listene skal leveres arbeidsgiver fire dager før streikedato og fire dager før en eventuell opptrapping. Fylkeskretsen gir beskjed om overleveringstidspunkt for listene. Varsel leveres arbeidsgiver, det vil si rådmann/administrasjonssjef eller daglig leder. Forhandlinger om unntak fra streiken Når en streik er et faktum forplikter partene seg til å forhandle om personer eller grupper som kan unntas fra streik. Da med bakgrunn i at tredjeparts interesser ikke skades på utilbørlig måte. Hjemmelen for dette er: Hovdavtalen KS del A bokstav a Hovedavtalen Spekter 10 Hovedavtalen LO-Samfo 3.3 Hovedavtalen LO-NHO 3-3 Hovedavtalen LO-HSH kap VI 6.5 Hovedavtalen KA 6-2 Hovedavtalen Oslo kommune 23 Hovedavtalen Trygge barnehager Hovedavtalen PBL Når det gjelder Hovedavtalen i Staten 44, så skjer denne forhandlingen mellom de sentrale parter. Hovedavtalene gir også regler for hvordan uenighet på dette punkt skal løses. 9

12 Sentral organisering og ansvar Forbundsstyrets arbeidsutvalg utgjør forbundets sentrale streikekomité. De vil ikke kunne detaljstyre en konflikt, men vil ta seg av de større prinsipielle retningslinjer i streikeavviklinga. Sentral konfliktberedskap Arbeidsutvalget og Forbundsstyret har ansvaret for den sentrale konfliktberedskapen. For å ivareta konfliktberedskapens praktiske gjøremål, er det nedsatt en sentral konfliktberedskapsgruppe. Denne gruppen ledes av Arbeidsutvalget. Forbundets forhandlingsenhet administrerer konfliktberedskapsgruppa. Den sentrale konfliktberedskapen skal ivareta alle avtaleområder i Fagforbundet. Videre er det denne gruppa som har ansvaret for å koordinere beredskapsarbeidet ut mot fagforeninger, fylkeskretser og kompetansesentrene. Konfliktberedskapsgruppa er satt sammen av ansatte fra forhandlingsenheten, kompetansesentrene, organisasjonsenheten, informasjonsavdelinga og medlemsregisteret. Sammensettingen av gruppa kan variere fra år til år. Rundskriv Forhandlingsenheten sender rundskriv og ber fagforeningene om å igangsette nødvendige forberedelser som må gjøres i tilfelle en eventuell konflikt. Fagforeningene blir bedt om å ajourføre Fane 2 (arbeidsgiver, arbeidssted, tariffområde, stillingskode, yrkesgruppe). Videre blir fagforeningene bedt om å forberede organisering og ledelse ved en eventuell konflikt. Rundskrivet sendes i siste halvdel av februar måned. Informasjon Fylkeskretsene og kompetansesentrene skal gi fagforeningsleder og styret forhåndsinformasjon om konfliktberedskapsarbeidet senest innen 1. mars. Fylkeskretsene har ansvaret for at informasjonen blir gitt og kompetansesentrene har ansvaret for det faglige innholdet. Informasjonen kan gis som et eget tema på fylkesårsmøtene eller på repskapsmøtene i hver fylkekrets. Ved mekling Når tariffoppgjøret går til mekling vil den sentrale konfliktberedskapsgruppa sende ut en melding og be fylkeskretsene og fagforeningene om å 1 0

13 Samler troppene: Jan Davidsen under streikeledermøte i 2010 Foto: Monica Schanche, Fagbladet forberede en eventuell streik. Den sentrale konfliktberedskapsgruppa vil ha den nødvendige kontakten med organisasjonsleddene. Kompetansesentrene Kompetansesentrenes rolle i en konflikt er først og fremst å yte service overfor fylkeskretsene og fagforeningene i regionen. Videre er kompetansesentrene kontaktledd mellom fagforeningene/fylkeskretsene og den sentrale konfliktberedskapsgruppa. Kompetansesentrene er tilgjengelige til enhver tid under konflikt. Kompetansesentrenes hovedoppgave innenfor sine tilsynsområder, både før, under og etter en konflikt, er å gi informasjon og veiledning til fylkes- 1 1

14 kretsene og de lokale fagforeninger som er tatt ut i streik. Derfor må kompetansesentrene alltid være tilgjengelige for de fylkeskretsene som konflikten er i, og de lokale fagforeninger som er tatt ut i streik samt deres berørte medlemmer. For at det sentrale streikeapparat ikke skal bli fullstendig sprengt, må alle henvendelser fra lokalapparatet til forbundet gå gjennom det enkelte kompetansesenter. Fylkeskretsene Så lenge konflikten varer, skal fylkeskretsene være bemannet hele døgnet. Fagforeningene har da mulighet til å benytte kontorets tekniske hjelpemidler, som kopimaskin, telefaks, pc-er etc. i den grad dette er nødvendig. Fylkeskretsene har ansvar for, i samarbeid med kompetansesenterne, å organisere informasjon. En hovedoppgave for fylkeskretsene i forbindelse med de forskjellige fasene rundt en konflikt, vil være å sørge for at informasjonsflyten fra forbundet til aktuelle lokale fagforeninger/streikekomiteer skjer så hurtig som mulig. Ut ifra lokale forhold vil dette variere, men fylkeskretsene må ha et informasjonsnett basert på enten telefaks, e-post, telefon eller personlig oppmøte. Postgang vil være for tregt i en slik situasjon. Kompetansesentrene avklarer med fylkeskretsene hvilket organisasjonsledd som skal videreformidle informasjonen fra forbundet til aktuelle lokale fagforeninger. Informasjonskanaler Informasjon gis til enhver tid via tilgjengelige informasjonskanaler som sms, e-post, telefon, telefaks og brev. De lokale fagforeninger som har medlemmer ute i en konflikt vil sannsynligvis ikke ha alle disse tilgjengelig. Derfor er det viktig at kompetansesentrene sammen med fylkeskretsene har oversikt over informasjonsmulighetene. Kompetansesentrene avklarer med fylkeskretsene hvilket organisasjonsledd som skal videreformidle informasjon fra forbundet til aktuelle lokale fagforeninger. 1 2

15 Lokal gjennomføring S T R E I K E H Å N D B O K Den enkelte lokale fagforening er det viktigste leddet i hele streikeorganisasjonen. Det er her streiken skal gjennomføres og streikens styrke vises her. Varslingsprosedyre Forbundet sentralt har lagt opp en varslingsprosedyre i en konfliktsituasjon. Vi må likevel innse at denne prosedyren ikke kan bli så effektiv at vi kan nå alle foreninger før radio, TV og internett har det med i sine nyheter. Det er derfor meget viktig at de lokale tillitsvalgte hører på nyhetene, da varsel om streik først blir omtalt her. Varslingsprosedyren innebærer at fagforeningsleder vil få beskjed om: at streikeapparatet skal settes i beredskap hvilke virksomheter som blir tatt ut i streik når streiken skal iverksettes. Fagforeningslederne skal umiddelbart innkalle streikekomitéen og varsle: de som er tatt ut i streik øvrige medlemmer samarbeidende organisasjoner lokalt (forhandlingssammenslutningen) det lokale LO-leddet. Kontakt med arbeidsgiver Meld fra til arbeidsgiver hvem som er leder av den lokale streikekomitéen straks det er klart at det blir streik. Dermed er vi sikret at dispensasjonssøknader blir adressert til rett person og rett sted. Det understrekes at det i en konfliktsituasjon er nødvendig å ha et korrekt forhold til den politiske og administrative ledelsen. Dispensasjoner Arbeidsgiver kan henstille streikende oranisasjoner om at enkelte personer skal unntas fra deler av streiken, altså søknad om dispensasjon fra streiken. Innenfor de fleste tariffområder leveres denne søknaden av lokal arbeidsgiver til lokal streikekomité. Spekter har hittil ønsket å behandle dispensasjonssøknader mellom de sentrale ledd. Uansett skal en dispensasjonssøknad gjelde navngitte personer og være begrunnet. Hvis arbeidsgiver ønsker å opprettholde søknaden, ankes avgjørelsen inn for sentral konfliktberedskapsgruppe, som fatter endelig avgjørelse. 1 3

16 Dispensasjoner i helsesektoren Når det streikes innenfor helsesektoren tar Statens Helsestilsyn sitt tilsynsansvar svært alvorlig. Derfor er det viktig å vurdere dispensasjonssøknaden opp mot forsvarlig pleie. Statens Helsetilsyn bruker ofte helgebemanninga som en norm på hva som er forsvarlig bemanning i en streikesituasjon. Derfor må bemanningssituasjonen vurderes opp mot helgebemanninga. Medlemmenes plikter Medlemmer som er tatt ut i streik, plikter å rette seg etter vedtak fra Fagforbundet. Hvis ikke kan Fagforbundet i alvorlige tilfeller vurdere å ekskludere medlemmet. Medlemmet plikter å bidra i streikearbeid og være tilgjengelig for lokal streikekomité. Ved grove brudd kan streikebidrag bli holdt tilbake. Spesielt for styrerepresentanter Ansatte i helseforetak og aksjeselskap kan ha representasjon i styret for foretaket. Selv om arbeidsforholdet formelt sett opphører i forbindelse med kollektive aksjoner som streik og lock-out, kan ikke dette likestilles med ordinær oppsigelse av stillingen. Plassoppsigelse etter arbeidstvistloven medfører ikke opphør av arbeidsavtalen. Det er bare en form for suspensjon. Kommunaldepartementet har derfor konkludert med at en lovlig aksjon ikke berører den ansatte/valgtes møterett. Derfor er det opp til representanten selv å avgjøre om vedkommende kan skjøtte sine oppgaver som styremedlem eller be sin vararepresentant om å tre inn. Fagforbundet anbefaler at aktuelle representanter ber om at styremøter ikke avholdes under en streik eller lock-out. Velger likevel styret å innkalle til møte, må de ansatte/valgte representantene stille, eventuelt gjennom vararepresentanter. Streikevakter Spesielt i startfasen av streiken er det viktig å bruke erfarne tillitsvalgte som streikevakter. Disse vil kunne håndtere presse og publikum i forhold til spørsmål, kommentarer osv. Streikevaktene settes opp på den enkelte streikerammede arbeidsplass. Streikekomitéen skal i den forbindelse: Vedta hvor det skal settes ut streikevakter og informere arbeidsgiver. Sette opp instruks for streikevaktene. Sette opp streikevaktliste med minst to streikevakter på hver post. 1 4

17 Plikter: De streikende må møte på streikemøter og stå streikevakt. Streik er ikke ferie. Foto: Anders Hamre Sveen Reserver må settes opp slik at det hele tida er rett antall streikevakter på stedet. Å ikke møte fram på streikevakt uten å melde fra på forhånd, anses som en alvorlig forseelse. Forslag til en instruks for streikevaktene finner dere i del B i denne håndboka. Kommunikasjon Det er viktig at det etableres en skikkelig kommunikasjon mellom streikevakter og streikekomitéen. Hvordan kommunikasjonen foregår avgjøres av den enkelte fagforening. For å få rapport og samordne streikevaktenes arbeid bør streikekomitéen holde daglige møter med streikevaktene. 1 5

18 Streikelogg Streikekomitéen har plikt på seg til å føre egen protokoll/loggbok over det som skjer under streiken. I protokollen skal man føre inn streikekomitéens behandling av dispensasjonssøknader og andre spørsmål. Videre skal det innføres andre ting som rapporteres fra streikevakter og andre til komiteen. Aktuelt materiell til bruk under streiken vil bli tilsendt. Motaksjoner I prinsippet er alt arbeid som er streikerammet og som utføres av andre, å betrakte som streikebryteri. Dersom streikevakter/streikekomitéen er i tvil om det foregår streikebryteri eller ikke i konkrete tilfeller, kan man få råd fra kompetansesenteret eller fylkeskretsen. Streikevakter skal ikke fysisk forsøke å forhindre streikebryteri. Man skal imidlertid gjøre dem som er streikebrytere oppmerksom på alvoret i å opptre som streikebryter og rapportere forholdet til streikekomitéen. Aksjon mot streikevakter Dersom det rettes aksjoner mot streikevakter, skal ikke disse ta fysisk til motmæle. Forholdet skal rapporteres til streikekomitéen, som avgjør hvordan slike situasjoner skal takles. Uorganiserte Uorganiserte omfattes ikke av streiken. De bør imidlertid oppfordres til å melde seg inn i forbundet. Samordning og koordinering Dersom flere forbund innen LOs forhandlingssammenslutning i kommunesektoren (LO Kommune) omfattes av streiken i kommunen/fylkeskommunen/ virksomheten/bedriften, bør det vurderes å etablere en samordning mellom streikekomitéene i de ulike forbund. Det bør holdes daglige informasjons- og drøftingsmøter mellom de forbund som er i streik. Dersom både privat og offentlig sektor er i streik samtidig, vil det lokale LO-leddet være et naturlig samordningsorgan. Andre utvalg Den enkelte fagforening bør vurdere om det kan være aktuelt å etablere spesielle utvalg under en streik. Som eksempel kan nevnes informasjonsutvalg og aktivitets-/sosialutvalg. 1 6

19 Eksempler på oppgaver kan være: Foreta henvendelser til banker og andre kredittinstitusjoner hvor medlemmer har lån for å få avtale om utsettelse med å betale renter/avdrag m.m. Arbeide med spesielle aktivitetstilbud for medlemmer og familier. (Vil være spesielt aktuelt dersom streiken blir langvarig.) Ett av utvalgets medlemmer bør fungere som sosialtillitsvalgt overfor medlemmene så lenge konflikten varer. Informasjonsflyt i organisasjonen Det er viktig å gi informasjon til alle organisasjonsledd. Informasjon vil kunne oppklare misforståelser, styrke forbundet i en konflikt og øke motivasjonen for streiken. Fagforbundet sentralt sørger kontinuerlig for å sende ut informasjon. Dette skjer på sms, nett, grønn linje og i form av rundskriv, plakater, løpesedler m.v. Denne informasjonen må formidles videre til de streikende, andre medlemmer og øvrige arbeidstakere. Den enkelte har også selv et ansvar for å søke informasjon. Forbundet benytter seg vanligvis av informasjonskanaler som Grønn linje (informasjonstelefonen), sms, internett og e-post. Lokale informasjonstiltak Streikekomitéen bør holde daglige orienteringsmøter med streikevaktene. Streikende/medlemmene bør få orientering gjennom løpesedler og streikemøter. Behovet avklares lokalt. Et godt tips er å opprette sms-grupper i fagforeninga. Streikemøte må holdes snarest mulig etter at streiken er satt i gang. NB! Husk kulturinnslag på streikemøtene! Sørg for oppdaterte og ryddige oppslagstavler. Informasjon til publikum En av de viktigste oppgavene streikekomitéen har, foruten å organisere streiken og gi informasjon til medlemmene, er å gi publikum og lokalpresse best mulig informasjon om bakgrunnen for streiken. Invitér gjerne lokalaviser, nærradio og nær-tv til et møte på streikekontoret for å gi informasjon. Dersom vi får tilgang til disse mediene, har vi et godt grunnlag for å informere publikum. Streikekomitéen bør utpeke en «pressekontakt» eller en gruppe, alt etter størrelsen på foreninga, som har ansvaret for de eksterne informasjonstiltak. 1 7

20 Felles informasjonstiltak med de øvrige forbundene i forhandlingssammenslutningen bør også vurderes. I del B i denne håndboka kan du få flere tips om presse- og mediehåndtering. Stands Å arrangere stands på sentrale steder er en fin måte å synliggjøre streiken på og spre budskapet vårt til publikum. En eller flere stands bør være klare på forhånd. Ikke minst bør streikekomitéen i god tid før streiken finne fram til ett eller flere sentrale steder som egner seg for slik aktivitet. De beste stedene er steder hvor det ferdes mange mennesker samtidig som de helst ikke bør ha det for travelt. Polititillatelse er nødvendig for å ha stand på offentlige steder. Søknad om tillatelse for å ha stand rettes til nærmeste politikammer. Søknaden må inneholde hensikten med standen (spre informasjon om streiken), steder og tidspunkt. Husk at det gjerne tar flere uker for politiet å behandle en slik søknad. Undersøk derfor hvor lang tid politiet trenger for å behandle søknaden. Dere trenger ikke polititillatelse for å gå rundt og dele ut brosjyrer Utstyret i orden: Det er viktig å være tydelig når Fagforbundet er i streik. Foto: Anders Hamre Sveen 1 8

21 Huskeliste for streikeorganisering S T R E I K E H Å N D B O K Streikekomitéen må undersøke om det er tilstrekkelig med streikemateriell, eller om påfyll er nødvendig. Dersom det er nødvendig med påfyll, kontakt kompetansesenteret. (Liste over nødvendig streikemateriell, se del B). Ansvarlig: Streikekomitéen/hovedstreikekomitéen skal ha tilhold i Sekretær i streikekomitéen/hovedstreikeomitéen er Ansvarlig: Streikekomitéen må finne et sted som er stort nok til at medlemmene kan orienteres under streiken. I utgangspunktet kan arbeidsplassen ikke benyttes, men kontakt eventuelt arbeidsgiver. Ansvarlig: Så tidlig som mulig lages et kortfattet informasjonsskriv til medlemmene om at vi står i fare for å gå ut i konflikt. Beskriv kort grunnlaget og at nærmere informasjon for hvert enkelt medlem vil komme senere. Ansvarlig: Det må lages lister over arbeidsplasser/steder med behov for streikevakter. Det må også lages lister over vaktordninger for streikevaktene. NB! Max 4 timer i strekk for den enkelte streikevakt. NB! Ingen streikevakt skal være alene på vakt. Mal til enkelt oppsett av vaktliste finner du i del B. Ansvarlig: 1 9

22 Det må lages rutiner for hvordan streikevakter skal rapportere til Streikekomitéen/hovedstreikekomitéen. Ansvarlig: Det må utarbeides instruks for streikevakter, slik at de vet hvordan de skal forholde seg og hvor de kan henvende seg hvis det oppstår vanskeligheter. Ansvarlig: Det må utarbeides rutiner for hvor, hvordan og når de streikende skal registrere seg. Ansvarlig: Innen angitt frist fra forbundet sendes samlet navnelister til arbeidsgiver med alle medlemmer som blir tatt ut i en eventuell streik. Berørte medlemmer blir orientert skriftlig om uttaket ( se mal til brev i del B). Ansvarlig: Meld fra til arbeidsgiver hvem som er leder av den lokale streikekomitéen straks det er klart at det blir streik. Dermed er vi sikret at dispensasjonssøknader blir adressert til rett person og rett sted. Ansvarlig: Det skal lages oversikt over adresser, telefonnummer, telefaksnummer og e-postadresser. Oversikten skal sendes til gjeldende fylkesorganisasjon og kompetansesenter. Ansvarlig: Det lages et beredskapssystem for streikekomitéen/hovedstreikekomitéen. Hensikten er å ivareta ansvaret for å følge media om tvungen lønnsnemnd, avblåsing av streiken og eventuelt andre forhold som gjør at streikekomitéen/ hovedstreikekomitéen må tiltre på øyeblikkelig varsel. Ansvarlig: 2 0

23 Følge opp media. Gi informasjon til media hvis det blir streik. Ansvarlig: Følge opp med informasjon til de streikende. Eventuelt lage plakater og andre viktige informasjonsskriv til medlemmene direkte og/eller via lokal presse. Ansvarlig: Behandle, avgjøre og besvare eventuelle søknader fra arbeidsgiver om dispensasjon fra streiken. Dette skal skje fortløpende. Ansvarlig: Sette opp vaktliste for streikekomitéen/hovedstreikekomitéen. Ansvarlig: Fortsette å behandle, avgjøre og besvare søknader fra arbeidsgiver om dispensasjon fra streiken. Ansvarlig: Ta i mot, behandle og avgjøre alle ulike spørsmål som dukker opp under streiken. Ansvarlig: Ta i mot rapporter og eventuelt iverksette tiltak rundt forhold som streikevakter rapporterer. Ansvarlig: 2 1

24 Lønn og pensjon ved streik Arbeidstakere som blir tatt ut i streik får selvfølgelig ikke utbetalt lønn av arbeidsgiver. Arbeidstakerne har imidlertid rett til å få utbetalt opptjent lønn før streiken. Fastsatt ferie Streikende har krav på å få avvikle ferie som er fastsatt før streiken ble varslet. Opptjent feriegodtgjørelse skal utbetales. Sykmeldte Blir en arbeidstaker sykmeldt av lege før arbeidsstans, ytes sykepenger fra folketrygden. Arbeidsuførhet som inntrer etter at streik eller lock-out er iverksatt, gir ikke rett til sykepenger så lenge arbeidsstansen varer. Retten til sykepenger gjeninntrer fra den dagen streiken avlyses, dersom arbeidstakeren fortsatt er sykemeldt. Arbeidstaker som ikke får utbetalt sykepenger fra folketrygden, vil få utbetalt streikebidrag. Ettersom det kun er sykmelding fra lege som gir rett til sykepenger i en streikesituasjon, må derfor egenmelding ikke nyttes dersom det er fare for konflikt. I slike tilfeller bør man derfor få sykmelding fra lege fra første sykedag. Pensjonskasse I den utstrekning medlemskap i Statens Pensjonskasse, Kommunal Landspensjonskasse, Oslo Pensjonsforsikring A/S eller andre pensjonskasser opphører under streiken, vil forbundet sørge for at det tegnes forsikring som gir tilsvarende rettigheter. Streikestønad De generelle retningslinjene til forbundets vedtekter gir regler for stønad under arbeidsstans. Forbundsstyret fastsetter stønadens størrelse i hvert enkelt tilfelle. Streikestønad er ikke skattepliktig inntekt. Fagforeningas ansvar Streikekomitéen utarbeider nøyaktige lister over de medlemmene som er tatt ut i streik. Utbetalingen administreres av fagforeningene ved bruk av tariffmodulen i Fane2 og foretas fortrinnsvis samme måned som lønnstrekket skjer. Fagforeninger som har medlemmer tatt ut i streik, må be 2 2

25 arbeidsgiver om å få opplyst hvor stort trekk det enkelte medlem vil få på grunn av streiken. Dersom arbeidsgiver ikke vil utlevere slike lister, må beregning foretas på bakgrunn av den enkeltes lønnslipp. Framgangsmåte Når fagforeninga mottar liste med lønnstrekk fra arbeidsgiver må denne kontrolleres opp mot hvem som faktisk har vært i streik, og at trekkene stemmer overens med dette. Deretter registreres brutto trekkbeløp samt kontonummer i tariffmodulen i Fane2. Systemet beregner hvor mye som skal utbetales til medlemmet. Fagforeninga er ansvarlig for å kontrollere at kontonummer og trekkbeløp er korrekt registrert før listen klargjøres for utbetaling. Endelig godkjenning og utbetaling gjøres så av Fagforbundet sentralt. Endelig utbetaling skjer via nettbank direkte til medlemmenes konto. Trekklister fra arbeidsgiver og eventuell lønnslipp fra den som har motttatt streikebidraget må lagres hos fagforeninga og være tilgjengelig for Fagforbundets revisor ved kontroll. Sentralt ansvar Fagforbundet sentralt har ansvaret for kontroll og godkjenning etter at fagforeninga har klargjort sine lister for utbetaling i tariffmodulen, og for endelig overføring av streikebidrag til det enkelte medlem på bakgrunn av opplysningene som fagforeninga har ført inn og klargjort. Permittering lock-out Hvis arbeidsgiver vedtar lock-out og/eller arbeidstakere blir permittert som følge av streik i samme virksomhet faller retten til dagpenger bort «dersom det må antas at vedkommendes lønns- eller arbeidsvilkår vil bli påvirket av tvisten» (Jf. Folketrygdloven 4-22). I så fall vil Fagforbundets medlemmer få streikestønad fra forbundet etter søknad. 2 3

26 Etterarbeid Etter streiken er det viktig å sammenfatte erfaringene. Hva fungerte bra og hva kunne vært gjort bedre? Hensikten er selvsagt å stå bedre rustet til neste streik. En foreløpig evaluering bør lages så raskt som mulig og før streikekomitéen oppløser seg selv. Listen nedenfor er ment som et forslag til en slik evaluering. Forberedelsene Var streikekomitéen passe stor og riktig sammensatt? Fikk dere god nok informasjon fra de andre leddene i Fagforbundet? Fikk dere gjennomført alle nødvendige forberedelser tilfredstillende? Hvis ikke, hva sviktet og hvorfor? Hva slags erfaringer gjorde dere i forhandlingene med arbeidsgiver? Gjennomføring Fungerte møtestedet etter hensikten? Fungerte streikemøtene godt nok? Ble de streikende godt nok aktivisert? Fikk dere spredd god nok informasjon om streiken til publikum? Fungerte løpesedler, plakater og annet streikemateriell dere fikk fra Fagforbundet? Nådde vi fram med vårt syn i lokalpresse, eventuelt andre, lokale medier? Fikk dere tilstrekkelig informasjon fra fylkeskontor og forbundet sentralt? Støtte dere på uforutsette problemer med streikebryteri? Punktene ovenfor er ment som hjelp for streikekomiteen til å evaluere streiken. Ikke alle er nødvendigvis like relevante. Samtidig kan nye og uventede momenter dukke opp som krever en grundig evaluering. Medlemsmøte Når streikekomitéen har gjennomført en foreløpig evaluering, bør det så raskt som mulig innkalles til medlemsmøte. På møtet bør streikeleder legge fram den foreløpige evalueringen som innledning til en debatt blant medlemmene. Etter at medlemmene har sagt sitt, bør streikeleder lage en endelig evaluering. Denne evalueringen oversendes fylkeskretsen som oppsummerer erfaringene. Oppsummeringen oversendes forhandlingsavdelinga sentralt. 2 4

27 DEL B Utfyllende informasjon, nødvendige skjemaer og brevmaler 2 5

28 Mer om interessetvister Arbeidstvistloven fastslår at partene har plikt til ikke å nytte kampmidler i tariffperioden. Unntatt fra dette er sympatistreik og politisk demonstrasjonsstreik. De sentrale kampmidlene er streik og lock-out. Kampmidler må imidlertid ikke tas i bruk før tariffavtale og arbeidsplasser er oppsagt, og melding gitt til meklingsmannen, jf. Arbeidstvistloven 28. Meklingsmannen kan deretter innkalle partene til mekling. Arbeidstvistlovens 6.1 sier at «En tvist om en tariffavtales gyldighet, forståelse eller beståen, eller om krav som grunner seg på en tariffavtale, må ikke søkes løst ved arbeidsnedleggelse, arbeidsstengning eller annen arbeidskamp.» Videre heter det i pkt. 3, 1. ledd: «En tvist mellom en fagforening og en arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening om ordningen av arbeids- eller lønnsvilkår eller andre arbeidsforhold som ikke omfattes av en tariffavtale, må ikke søkes løst ved arbeidsnedleggelse, arbeidsstengning eller annen arbeidskamp før de i 29 og 36 bestemte frister er utløpt. Gjelder tvisten opprettelse av en tariffavtale som skal avløse en tidligere tariffavtale, må dessuten gyldighetstiden for denne være utløpt.» Det er dette som kalles fredsplikten. Forhandlingsprosedyren i interessetvister (Den enkelte aktuelle hovedavtale og Arbeidstvistloven 3, 6, nr. 3 og 29). Det er en omfattende prosedyre som må følges før vedtak om streik eventuelt kan fattes. Arbeidstvistlovens bestemmelser regulerer prosedyren; for de statsansatte, Lov om offentlige tjenestetvister. Her vil vi konsentrere oss om Arbeidstvistloven, som gjelder for alle andre arbeidstakere. Arbeidstvistlovens 29 fastslår at arbeidskamp ikke må iverksettes før avtalens oppsigelsestid er utløpt. Dette er årsaken til at loven legger stor vekt på at avtalene skal ha bestemmelser om oppsigelsesfrister og utløpstid. Hensikten med dette er at partene skal ha rimelig tid til å forberede ny avtale og med dette unngå en eventuell streikesituasjon. Det er også derfor vi har «sikkerhetsnettene» i Arbeidstvistloven 3 nr. 2 og den enkelte aktuelle hovedavtale. Melding om plassoppsigelse skal sendes straks til Riksmeklingsmannen. Denne skal inneholde opplysning om hva tvisten gjelder, hvilke arbeidsgivere 2 6

29 som blir berørt, antall arbeidstakere og om forhandling mellom partene er åpnet, samt om den fremdeles pågår eller er avbrutt. I praksis vil melding til Riksmeklingsmannen bli sendt dersom partene ikke kommer fram til enighet i forhandlinger, altså ved forhandlingsbrudd. I forbindelse med revisjon av gjeldende tariffavtale, eller opprettelse av ny tariffavtale, gjelder varsel om gyldig plassoppsigelse utvekslet mellom partene som beskrevet i den enkelte aktuelle hovedavtale. Plassoppsigelse skal i form og innhold være som fastsatt i Arbeidstvistloven 28. Begge parter forplikter seg til å varsle disse oppsig-elsene minst 14 dager før arbeidskamp settes i verk. Varsel om plassfratredelse (plassoppsigelsens endelige omfang) skal gis med minst fire dagers frist, og senest i forbindelse med krav om avslutning av meklingen etter Arbeidstvistloven 36. På samme måte skal varsel om utvidelse av konflikten gis av hver av partene med minst fire dagers frist. Oppgave over de arbeidstakere som skal tas ut i arbeidskamp, skal presenteres den lokale arbeidsgiver/den lokale arbeidstakerorganisasjon minst fire dager før plassfratredelsen. Vedtak om bruk av kampmidler kan bare fattes av organisasjonene sentralt. Meklingsmannen har da fire dager på seg for å få partene til enighet. Oppnås ikke enighet, kan streik/lock-out iverksettes. Den vanlige saksbehandlingen ved tarifforhandlinger kan illustreres slik: 2 7

30 Gjenopptakelse av meklingen Om meklingen er avsluttet, kan partene i fellesskap kreve den gjenopptatt. (Bestemmelsen nyttes ikke i praksis. I tilfelle vil partene eller en av dem underhånden gi til kjenne overfor meklingsmannen at en gjenopptakelse er ønskelig). Er det gått en måned etter at meklingen ble avsluttet uten at tvisten er løst, skal meklingsmannen oppfordre partene til nye forhandlinger. I praksis innkaller meklingsmannen til nytt meklingsmøte. For øvrig kan meklingsmannen når som helst rette slik oppfordring til partene. Stortinget kan vedta Lov om tvungen lønnsnemnd dersom en mener at en streik kan være til skade for samfunnet. Frist for melding til arbeidsgiver om plassfratredelse er minst 14 dager. Dette er hjemlet i den enkelte aktuelle hovedavtale. Forbundet må på et tidlig tidspunkt fatte vedtak om hvor mange medlemmer/hvilke grupper som skal tas ut i en eventuell konfliktsituasjon. Vi vil i denne sammenhengen presisere at alle Fagforbundets medlemmer innen det aktuelle tariffområdet er i konflikt, og at de gruppene som er tatt ut i streik må vise solidaritet og være disponible for å delta i det praktiske arbeidet en konfliktsituasjon medfører. Melding om streik Blir streik iverksatt, vil det gå ut melding til kompetansesentre, fylkesorganisasjoner og fagforeninger umiddelbart. Er forbundet i mekling, er det viktig å følge med i radio/tv, på Fagforbundets internettsider og Fagforbundets Grønne linje. Melding om meklingsbrudd/konflikt kan komme raskere i media enn det er mulig for oss å nå ut med informasjon til alle organisasjonsledd. 2 8

31 Annen arbeidskamp S T R E I K E H Å N D B O K Utenom streikevåpenet som benyttes i interessetvister, har vi flere andre typer kampmidler. Hvis slike alternative aksjonsformer skal være lovlige, må de ikke ha som formål å påvirke forhold som reguleres av den gjeldende tariffavtalen. Forbundsstyret må også fatte vedtak om at det tillater bruk av slike kampmidler. Sympatiaksjoner For å kunne gå til sympatiaksjon, må den parten vi ønsker å vise sympati for, være i en lovlig konflikt. Ingen sympatiaksjon kan settes i verk uten at det har vært ført forhandlinger mellom partene. Varsel om arbeidsstans og lister over de som skal tas ut i sympatiaksjon reguleres i den enkelte hovedavtale. De vanlige reglene for varsel om plassoppsigelse gjelder også for sympatiaksjoner. Politisk demonstrasjonsstreik Denne streikeformen kan benyttes om vi har behov for å komme med en mest mulig kraftfull meningsytring. For at en politisk streik skal være lovlig, må den tilfredstille følgende vilkår: 1. Streiken må ikke ha sammenheng med et konkret tariffoppgjør. 2. Hovedformålet må være et ønske om å demonstrere, ikke å påvirke egne lønns- og arbeidsvilkår. 3. Aksjonen må være kortvarig. 4. Aksjonen må ikke rette seg mot arbeidsgivers styringsrett, for eksempel mot beslutninger i tilsettings- og oppsigelsessaker. 5. Streiken må varsles på forhånd. 2 9

32 Blokade eller boikott Et eksempel på slike aksjonsformer er hvis en fagforening sperrer utkjørselen for et firmas biloppstillingsplass for å presse firmaet til å inngå tariffavtale. Slike aksjonsformer må tilfredstille følgende krav for å være lovlige: 1. Formålet må ikke være rettsstridig. 2. Vesentlige samfunnsinteresser må ikke skades. 3. Det må være et rimelig forhold mellom det som oppnås og skaden boikotten fører til. 4. Det må gis et rimelig varsel til den som boikotten retter seg mot. Bruk av blokade og boikott reguleres av Arbeidstvistloven 1 nr. 5 og Boikottloven 1. Tariffstridige aksjonsformer Overtidsnekt og «gå sakte»-aksjoner er også alternative kampmidler. Felles for begge aksjonsformene er at rettspraksis slår fast at de er i strid med fredsplikten. Informasjon er viktig Siden hensikten med alternative aksjonsformer som regel er å vekke maksimal oppmerksomhet, er det spesielt viktig å ha god kontakt med media, standsvirksomhet, løpeseddelutdeling og annen informasjonsvirksomhet rettet mot publikum. 3 0

33 Forslag til instruks for streikevakter: S T R E I K E H Å N D B O K Streikevaktene skal oppholde seg i umiddelbar nærhet av inngangen(e) til arbeidslokalene. Streikevaktens oppgave er: 1. Å orientere publikum og andre om årsaken til den pågående konflikten. 2. Å gjøre arbeidstakere som forsøker å komme inn i lokalene oppmerksom på at de går inn i lokalene uten at det er gitt dispensasjon fra streikeplikten for stillingen deres. Streikevaktene må holde seg orientert om de dispensasjonene som er gitt. Streikevaktene skal ikke med makt prøve å hindre folk uten legitimasjon å komme inn i lokalene, men nøye seg med å notere navnet på den det gjelder. 3. Streikevaktene skal rette seg etter anvisninger fra politiet og ellers opptre på en slik måte at de unngår å bli innblandet i uroligheter. 4. Som hovedregel skal streikevaktene være varsomme med å besvare henvendelser fra massemediene, men henvise til de lokale streikekomiteene. 5. Streikevaktene skal etter å ha gått av vakt rapportere til streikekomitéen hva som har skjedd på vakten. 3 1

34 Mal til enkelt oppsett av vaktplan for streikevakter STREIKEVAKT Navn Streikevakt- Streikevakt- Fra kl. Merknader sted dato til kl. Line Ross Rådhuset Møtt Lars Larsen Sosialetaten Ikke møtt Sofie Jensen Rådhuset Disp. fra streikevakten Tilgjengelig streikemateriell ved kompetansesentrene Streikekontorskilt (papp) Fagforbundemblem, stort (papp + klistremerke) Streikevaktmerker (klistremerker) Skjema for dispensasjonssøknader Protokoll for streikekomité Loggbok for streikekomité Orientering til de streikende A4-plakater (Fagforbundet streiker fordi ) A3-plakater (Fagforbundet streiker fordi ) Streikevester Streikehåndbok 3 2

35 Venn med media S T R E I K E H Å N D B O K Før, under og umiddelbart etter en eventuell streik vil media være opptatt av ulike sider ved konfliktsituasjonen. Fokus er i stor grad på at innbyggerne mister viktige tilbud og tjenester. Mange aktører er på banen, med høyst ulike motiver. Det kan være vanskelig å komme ut med budskapet Fagforbundet vil ha fram: Hvorfor streik og konsekvensene slik vi ser dem. Andre arbeidstakergrupper som også er i streik kjemper om spalteplass. Pressen vil ofte, gjerne på eget initiativ, fokusere på dem som ikke er i streik og som må holde hjulene i gang. Arbeidsgiver forsøker å framstille følgene av en eventuell streik settt fra sitt ståsted. Den framstillinga vil ikke alltid samsvare med virkeligheten slik våre medlemmer ser den. Dette gjelder både omfanget og konsekvensene av en streik. Brukerne av helsetjenester, og ikke minst deres pårørende, kan lett bli engstelige for følgene av en streik «Hva hvis min mor blir liggende på sykehjemmet uten mat og pleie?»). Rett informasjon til rett tid Riktig informasjon i rett tid er det viktigste verktøyet for å unngå eller i alle fall dempe krisemaksimeringen som kan oppstå, og som media lett blir med på. Fagforbundet sentralt vil gjøre sin del av jobben. Utover i landet er informasjonen som Fagforbundet kan gi lokalt vel så viktig. Lokale medier konsentrerer ofte oppmerksomheten om hva som skjer på det lokale sykehjemmet, på sykehuset eller eventuelt parkeringsforhold og kollektivtransport. Den organisasjonen som forklarer årsakene til og konsekvensene av en streik best, har mulighet til å nå ut med budskapet sitt på en vellykket måte. Tydelig informasjonsansvar Det er styret i fagforeninga som er streikekomité og som har hovedansvar for at informasjon om streiken og streikegrunnlaget kommer ut både til medlemmer og presse. Personer som skal ha et spsielt ansvar utpekes relativt tidlig. Velg gjerne en persom som allerede har et godt forhold til en eller flere lokale journalister, men det er ingen nødvendig betingelse. Presseansvarlig bør sørge for at Fagforbundets krav og begrunnelsen for kravene er godt kjent i de lokale redaksjonene i god tid før en eventuell streik. 3 3

36 Om ikke før, så i alle fall hvis/når brudd er et faktum, kan det være en idé å be om et møte med en journalist i et medium du kjenner godt eller et medium som er toneangivende lokalt. Hensikten med et slikt møte kan være vel så mye å forklare litt om medlemmenes bakgrunn og hverdag, som at journalisten absolutt skal skrive noe umiddelbart. Kort om intervju-situasjonen Å bli intervjuet er en god mulighet til å få fram budskapet til Fagforbundet. Tenk positiv og offensivt. Vær ærlig. I avisintervjuer, be om å få en sistatsjekk før det trykkes/publiseres. Kort om pressemelding Den skal være kort. (Ikke over en A4-side. Husk kontaktinformasjon nederst.) Det skal være godt synlig hvor den kommer fra (Fagforbundet). Den skal være datert. Den skal fortelle det viktigste først. (Ofte kan det være at konklusjonen skal komme først!) En pressemelding skal være appetittvekkende og nysgjerrighetsskapende. Den kan danne utgangspunkt for en egen sak, eller for et intervju. En pressemelding må inneholde noe som er interessant og helst nytt for mange. Fagforbundet sentralt kommer til å sende ut flere pressemeldinger i løpet av en streik. Disse pressemeldingene blir også sendt fylkeskontorene. Når det er aktuelt å sende ut lokale pressemeldinger, er det fullt mulig å benytte hele eller deler av en av disse pressemeldingene og føye til aktuell, lokal informasjon. Fagforbundets nettsted vil være det kjappeste og mest etterrettelige stedet å hente informasjon fra under en streik. 3 4

37 10 råd for mediekontakt S T R E I K E H Å N D B O K 1. Sørg for at media har en oppdatert liste med navn og kontaktinformasjon. Lista må ha streikeleder lokalt, fylkesleder og evt. lokal pressekontakt. 2. Sørg for god kontakt, men ikke ring journalistene i tide og utide. De er på jakt etter godt stoff som er geografisk nært, angår mange i kommunen, annerledes og personlig. Bruk en person, et case, til å illustrere det dere vil si. Finn et medlem som kan stå fram. Spørsmål om streik eller ikke, hvor mange rammes, hva effekten er av en streik, er andre eksempler på godt stoff. 3. Ha et klart budskap når du henvender deg til media. Lær deg argumentene du vil bruke. 4. Bestem deg for hvem budskapet først og fremst skal rettes mot: innbyggere, pårørende, arbeidsgiver, andre arbeidstakerorganisasjoner eller egne medlemmer. Velg hvordan du vil henvende deg til de ulike målgruppene. 5. Husk at du er fageksperten (du vet mye/alt om de streikendes hverdag og krav). Journalisten er generalist (vet litt om mange ting). Han/hun skriver om én sak den ene dagen og en helt annen den neste. Ha respekt for hverandres roller. Journalisten har sine faglige kriterier å gå etter. 6. Unngå interne faguttrykk, stammespråk, når du henvender deg til journalister og andre utenfor egne grupper (for eksempel «HTV»). 7. Tenk effekt av budskapet framhev egne grupper, men «tråkk» aldri på andre. Og husk hvem du snakker på vegne av. 8. Gi all informasjon som er nødvendig, men ikke overless journalisten med detaljer. (Er dette interessant for naboen som verken streiker eller merker konsekvensene av streiken?) 9. Du har et selvstendig ansvar for å sjekke at budskapet har nådd fram og er oppfatta av journalisten. Du har rett til å be om å få lese igjennom direkte sitat før de trykkes. 10. Bruk Fagforbundets nettsted aktivt under en streik. 3 5