Skred. Skredsikringsbehov på riks- og fylkesveger Region midt. Styrings- og strategiseksjonen. Region midt Styrings- og strategistab Strategiseksjonen

Transkript

1 Region midt Styrings- og strategistab Strategiseksjonen Skred Skredsikringsbehov på riks- og fylkesveger Region midt Møre og, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag Styrings- og strategiseksjonen Fv. 761 Todalsfjorden - Lillevik/Aal

2

3 Skredsikringsbehov for riks og fylkesveger i Region midt Forord Denne rapporten er skrevet av Berg- og geoteknikkseksjonen på oppdrag fra Styrings- og strategistaben i Region midt. Rapporten gir en oversikt over skredsikringsbehov for riks og fylkesveger i Region midt. Region midt består av fylkene Møre og, Sør Trøndelag og Nord Trøndelag. Hovedhensikten med rapporten er å belyse behovet for skredsikring ved å gi en oversikt over omfanget av veger som er skredutsatt og gi hvert enkelt skredpunkt en «skredfaktor» iht. en modell utarbeidet av Statens vegvesen, Vegdirektoratet. Modellen er gjengitt i vedlegg 1. Planen er en revisjon av Skredsikringsplan Region midt fra I perioden etter siste skredsikringsoppdatering og fram til i dag, er en del av de tiltakene som ble foreslått gjennomført, gjennomført, under bygging eller under planlegging. Denne rapporten er basert på registrerte skredhendelser (R11 skjema) frem til 31. mars Skredsikringsbehovet i Region midt er belyst i denne rapporten med vedlegg, samt info under objektet «skredpunkt» i Nasjonal vegdatabank, NVDB. Desember av 29

4 Skredsikringsbehov for riks og fylkesveger i Region midt Innhold Forord Innledning Bakgrunn for arbeidet Definisjoner Arbeidsmetoder Registreringsarbeidet Skredfaktormodellen Oversikt over aktuelle sikringstiltak Oversikt over grunnlaget for kostnadsoverslagene Beskrivelse av skredproblemene Generelt i regionen/fylket Oversikt over fordeling i ulike skredfaktorgrupper inkl. kostnader Vurdering av klimaendringer og konsekvenser Oversikt over skredpunkt og skredsikringsbehov inkl. kostnadsoverslag for riksvegnettet Oversikt over skredpunkt og skredsikringsbehov inkl. kostnadsoverslag for de tre fylkesvegnettene Møre og Sør Trøndelag Nord Trøndelag Vedlegg: 1. Skredfaktormodell 2. Skredpunkt riksveg, kart i A3 3. Skredpunkt fylkesveg i Møre og, kart i A3 4. Skredpunkt fylkesveg i Sør Trøndelag, kart i A3 5. Skredpunkt fylkesveg i Nord Trøndelag, kart i A3 Desember av 29

5 Skredsikringsbehov for riks og fylkesveger i Region midt Sammendrag Region midt har utarbeidet en oppdatert oversikt over skredsikringsbehovet for alle riks og fylkesveger i regionen. Grunnlaget for skredsikringsbehovet er en regnemodell med parametere som gir en faglig vurdering av skredpunktene. Resultatet er ei liste med kategorisering av skredpunktene i såkalte skredfaktorgrupper; høy middels lav. Formålet med en oversikt over skredsikringsbehov er å: Vise en samlet oversikt over skredutfordringene på riks og fylkesvegane i regionen. Være et faglig grunnlag som skal være til hjelp ved innbyrdes prioritering av punkt. Vise en oversikt over behov for skredsikring. I regionen er det 3 skredpunkt i høy skredfaktorgruppe for riksveger og 20 skredpunkt i høy skredfaktorgruppe for fylkesveger. Tabell 1 viser den samlede oversikten for Region midt. Sikringstiltakene i lav skredfaktorgruppe er ikke kostnadsberegnet. Tabell 1 Samlet oversikt over skredpunkt og kostnader fordelt på skredfaktorgrupper for vegene i Region midt. Skredfaktorgruppe Sum alle riksveger Fv. Møre og Fv. Sør-Trøndelag Fv. Nord-Trøndelag Antall Kostnad Antall Kostnad Antall Kostnad Antall Kostnad skredpunkt Mill. skred- Mill. skred- Mill. skred- Mill kr punkt 2014-kr punkt 2014-kr punkt 2014-kr Høy Middels Lav Sum De fleste skredpunkt som er omhandlet i planen er befart tidligere eller i forbindelse med denne planen. Skredsikringsplanen er ingen detaljert byggeplan. Det er gjennomført kostnadsoverslag for tiltakene i skredfaktorkategori høy og middels. Kostnadsoverslagene har ulik usikkerhet, fra 40 til 75 %, avhengig av detaljeringsgrad. I arbeidet med skredsikringsplan er det ikke tatt hensyn til nåværende vegstandard. Det har isolert blitt vurdert kun skredsikring. Der det ikke er planlagt omlegging av veg er det ikke tatt høyde for kostnader til heving av vegstandard. Der det er planlagt vegomlegging så har vi forholdt oss til vegnormalene. Det er i disse tilfellene også gjort vurderinger av tilpassing til eksisterende veg. Skredsikringsbehov er vist med kart i vedlegg 2 til 5 og tabeller i kapittel 4 og 5. 1 Det er ikke beregnet kostnader for skredpunkt i kategorien Lav. Desember av 29

6 Skredsikringsbehov for riks og fylkesveger i Region midt 1 Innledning 1.1 Bakgrunn for arbeidet Felles oversikt over skredsikringsbehovet langs riks og fylkesveger i Region midt ble utarbeidet første gang i 2008 og sist gang i Regionene er bedt av Vegdirektoratet om å oppdatere sine eksisterende skredsikringsplaner i 2015 (notat fra Vegdirektoratet, Sveis 2014/ ). Oppdraget i Region midt gjennomføres etter ei bestilling fra Strategiseksjonen til Berg og geoteknikkseksjonen. Arbeidet har vært delt mellom to «prosjektgrupper», ei i Møre og og ei i Trøndelag (Nordog Sør Trøndelag). Organiseringa er vist under. Figur 1 Prosjektorganisasjon Formålet med prosjektet har vært å skaffe en oppdatert oversikt over skredsikringsbehovet for alle riks og fylkesveger i regionen. Skredfaktor til det enkelte skredpunkt er framkommet iht. parametere gitt av Vegdirektoratet (vedlegg 1). Planarbeidet har vært todelt: 1. Registrering og oppdatering av skredfrekvens og skredbredde av skredutsatte punkt på vegnettet (riks og fylkesveger). 2. For alle skredpunkt i høy og middels skredfaktorgruppe er det foreslått skredsikringstiltak, det er gjennomført kostnadsoverslag iht. gitte enhetspriser, alternativt oppdatering av tidligere kostnadsoverslag etter Anslagsmetoden. Desember av 29

7 Skredsikringsbehov for riks og fylkesveger i Region midt 1.2 Definisjoner Et skredpunkt er en strekning på vegnettet hvor det et skredproblem. Skredpunkt objektet brukes på de strekninger hvor det er behov for sikringstiltak, eller hvor det av andre grunner er hensiktsmessig å beskrive punktet i NVDB (Nasjonal Vegdatabank), for eksempel til bruk i beredskapsplaner. Langs en skredutsatt strekning kan det være flere skredløp og/eller området hvor nedfall/skred er registrert. Nedfall fra menneskeskapte vegskjæringer er ikke med i dette prosjektet. Disse skredtypene er tatt med i kartleggingsarbeidet: Steinsprang/steinskred Snøskred Sørpeskred (snø og vann) Jord og flomskred Isskred Disse skredsituasjonene er ikke med i skredsikringsplanen: Nedfall eller utglidning fra utsprengte berg eller løsmasseskjæringer Løsmasseskred fra vegfylling eller utgliding av vegkropp Ustabile steinblokker eller berghammere i områder hvor det til nå ikke er registrert skred Desember av 29

8 Skredsikringsbehov for riks og fylkesveger i Region midt 2 Arbeidsmetoder 2.1 Registreringsarbeidet Ved forrige rullering av dette arbeidet, i 2011, ble de fleste skredpunktene befart sammen med kjentmann for å få god og oppdatert informasjon. I 2011 var beregningsmodellen for skredsikringsbehov ny og det var behov for mer og oppdaterte data om skredpunktene. Gjennomgangen i baserer seg på samme beregningsmodell som i Dermed er det stort sett bare skredfrekvensen og eventuelt skredbredden som justeres. Dersom det har oppstått nye skredpunkt er disse lagt inn. Behovet for befaringer av skredpunktene er dermed mindre enn i 2011 og kun få områder er befart. Skred etter 2011 er innrapportert av driftsentreprenørene via skredregistreringsskjema, R11. Innrapporteringene er noe mangelfulle, men det erfares at stadig flere av skredhendelsene rapporteres inn. I denne rapporten er R11 registreringene sammen med kommunikasjon med driftsavdelingene viktigste informasjon i årets gjennomgang av skredpunktene i Region midt. Skredpunktet/strekningen er vurdert ut ifra informasjonen som er registrert på forhånd (R11) og/eller i forrige plan, og evt. lokale forhold som er kommet frem. Med bakgrunn i dette er det foreslått sikringstiltak som kan oppfylle akseptkriteriene for skred på veg (NA rundskriv 2014/08). For noen av skredpunktene er det foreslått to mulige sikringstiltak, hvor det ene er mer effektivt og kostbart, mens det andre er en billigere løsning. Det ene alternativet kan være fysiske sikringstiltak som tunnel eller skredoverbygg, mens det andre kan være overvåking/utløsning av skred. 2.2 Skredfaktormodellen Vegdirektoratet har utarbeidet en regnemodell med 6 innlagte parametere, der hver av disse er blitt vektet, omregnet og summert. Gjennom regnemodellen får alle skredpunkt en skredfaktor mellom 0 9, hvor 9 er høyest verdi. Hensikten med regnemodellen er å skaffe fram en mest mulig objektiv skredfaktor basert på et faglig grunnlag og dernest at en på landsbasis får et likt utgangspunkt for vurdering av skredsikring. Begrepene i skredsammenheng og regnemodellen er endret for å tydeliggjøre at beregningene gir et beslutningsgrunnlag og ikke en endelig prioritering. Selve beregningsmodellen er lik som i Det vises til vedlegg 1 for mer detaljert informasjon om de forskjellige parameterne og regnemetoden, men hovedparameterne er vist i Tabell 2. Desember av 29

9 Skredsikringsbehov for riks og fylkesveger i Region midt Tabell 2 Parametere som benyttes i skredfaktormodellen. Parameter Vekttall Maksimal parameterverdi i skredfaktor F1 Trafikkmengdefaktor 0,20 2 F2 Skredfarefaktor 0,20 2 F3 Omkjøringsfaktor 0,15 1,5 F4 Stengingsfrekvensfaktor 0,15 1,5 F5 Skredfarestengningsfaktor 0,10 1 F6 Naboskredfaktor 0,10 1 Høyest oppnåelig skredfaktor 9 Vegdirektoratet har fastsatt verdiene for de ulike skredfaktorgruppene, se Tabell 3. Tabell 3 Fordeling av skredfaktorgruppe for skredpunkt. Skredfaktorgruppe Skredfaktor Høy >3,5 Middels 2,5 3,49 Lav <2,5 2.3 Oversikt over aktuelle sikringstiltak Snø, sørpe og flomskred Snøskred forkommer normalt i kjente skredbaner og utløses ved gitte værforhold. Det er utviklet en rekke sikringstiltak med god effekt. Kostnadene varierer imidlertid mye. Valg av sikringstiltak må tilpasses lokale forhold. Terrengtiltak som fang og ledevoller fører til relativt lave kostnader og har god effekt, og disse blir derfor foretrukket der det er mulig. De fleste terrengtiltak er imidlertid ikke dimensjonert for ekstreme snømengder. Det kreves spesielle terrengforhold for at de kan benyttes, f.eks. kan ikke terrenget være for bratt. Tunneler og rasoverbygg er de sikreste tiltakene, men de er kostbare og kun aktuelle der enklere tiltak ikke er mulige eller effektive nok. Skredmagasin på innsiden av vegen brukes ofte i kombinasjon med ledevoller og brede grøfter. Flytting av vegen lenger ut fra skredområdet slik at skredmassene ikke når vegen. Støtteforbygning i utløsningsområdet kan hindre skred. Varsling av snøskred med lys/lydsignal er brukt enkelte steder. Skred kan også utløses kontrollert f. eks. med sprengladninger. Stenging av vegen i perioder på bakgrunn av snøskredvarsel er aktuelt for flere strekninger siden snøras oftest utløses ved kjente værforhold. Desember av 29

10 Skredsikringsbehov for riks og fylkesveger i Region midt Steinsprang og isskred Steinsprang og steinskred kan i prinsippet sikres på samme måte som ovenfor, men også ved andre metoder. Steinsprang er ikke like væravhengig som snø/sørpeskred, og kan komme på alle tider av året, selv om bla. store nedbørsmengder er en kjent utløsningstrigger. Bolting og rensk av de mest utsatte bergblokkene er effektive tiltak i mindre områder, men i vanskelig tilgjengelige områder blir slike tiltak ofte dyrere og mindre effektive. Nedsprengning av utsatte blokkpartier blir mer aktuelt desto høyere det utsatte partiet befinner seg. Utblokking med luftpute er et alternativ til sprengning. Bred grøft er et effektivt tiltak mot mindre steinsprang. Fanggjerder er effektivt (75 %) mot steinsprang og mindre steinskred fra stor høyde, men kostnaden er relativt høy. Skredvoll og magasin er ofte et effektivt og billig tiltak selv mot relativt store ras, der terrengforholdene gjør dette mulig. Flytting av vegen ut fra fjellsiden er et effektivt sikringstiltak der terrengforholdene ligger til rette for det. Tunnel eller skredoverbygg forbi rasområdet langs høye og steile fjellsider med stor rasaktivitet er ofte eneste mulige sikringstiltak. Overvåking kan føre til at man på et tidlig tidspunkt kan vite hvor et steinsprang kan løsne og dermed sette inn tiltak før skredet går. 2.4 Oversikt over grunnlaget for kostnadsoverslagene Kostander til foreslått sikring av skredpunktene er estimert med utgangspunkt i kostnadstall gitt i tabell 5 og fra indeksregulerte kostnader gitt under anslagene i 2011 (dette gjelder bare dersom anbefalt sikringstiltak er det samme som i 2011). Kostnadsoverslagene inneholder alle nødvendige kostnader for gjennomføring av sikringstiltakene, inkludert grunnerverv, rigg, planlegging, byggeledelse og merverdiavgift. Alle kostnadsoverslagene er på utredningsnivå, og usikkerheten i kostnader er derfor stor. For prosjektene det er utført anslag for, er usikkerheten angitt til 40 %, og for de øvrige tiltakene er kostnadsoverslaget enda grovere. Tabell 4 Priser for noen typiske sikringstiltak. Type tiltak Enhet Pris 2014 kr Tunnel (tofelts) i fjell lm , Tunnelportaler lm , Rørtunnel i stål/betong (tofelts) lm , Overbygg i betong lm , Bru med skred under lm , Plastring av bekkeløp m 2 875, Drenering stikkrenner lm , Kulvert 3 x 3 m (10 m lang) lm , Tørrmur (støttemur) m , Fang/ledevoller i løsmasser (6 m høye) lm , Generell flytting av løsmasser m 3 175, Sprenging av fjell inkl. flytting m 3 350, Fanggjerder (wirenett) lm , Isnett (inkl. rensk og bolting) m , Veg i dagen lm , Bolting stk 2 625, Desember av 29

11 Skredsikringsbehov for riks og fylkesveger i Region midt 3 Beskrivelse av skredproblemene 3.1 Generelt i regionen/fylket Region midt har stor variasjon i topografi og klimatiske forhold. Som en følge av dette er også skredtypene ulike. I midtre og indre strøk av Møre og er høydeforskjellene langt større enn andre steder i regionen. I høyden ligger det til rette for mer snøfall og dermed snøskred som kan gå med stort volum og ha lang utløpsdistanse. Snøskred har vært de dominerende skredtypene i disse områdene når det er «normale» snøvintre. De siste to vintrene har det vært mindre snø enn normal og dermed er snøskredfrekvensen også lavere. I trøndelagsfylkene er høydeforskjellene mindre og snøras opptrer i mindre omfang og utgjør derfor et lite problem. Felles for hele regionen er skredtypene steinskred og steinsprang, samt flom og jordskred. Samlet utgjør disse skredtypene et omfattende problem på riks og fylkesvegene. Fra figur 2 kan det se ut som mengden av disse skredtypene er økende, basert på skredregistreringer fra de 10 siste årene. (Disse registreringene inneholder skred også fra bergskjæringer og utglidning av veg.) Jordskredene er spesielle siden de ofte kun går en gang på hvert sted, slik at de skredfrekvensen på et sted ikke blir høy. Skred og stengte veger fører til mange og til dels store problemer for trafikken på vegene. Skred kan i verste fall føre til at lokalsamfunn i kortere perioder blir helt isolert. Det kan også gi lange omkjøringsløsninger. Registrerte skredhendelser (R11 skjema) i Region midt er presentert i figuren nedenfor. Det kommer klart fram at det er Møre og som har flest skredhendelser. I tillegg ser det ut til at Nord Trøndelag har en økende frekvens både for stein og løsmasseskred. Figur 2 Registrering av skredhendelser fra NVDB. Gjelder Region midt beregnet fra år Desember av 29

12 Skredsikringsbehov for riks og fylkesveger i Region midt 3.2 Oversikt over fordeling i ulike skredfaktorgrupper inkl. kostnader Tabell 5 og Tabell 6 viser hvordan skredpunktene fordeler seg i skredfaktorgruppe høy og middels, med tilhørende kostnadsoverslag. Skredpunkt i skredfaktorguppe lav er ikke tatt med, da det ikke er utført befaring for alle disse, samt at kostnadsoverslag heller ikke er fullført. Skredpunkter som er vedtatt utbedret eller er under utbedring er ikke med i kostnadstabellene eller kart. Dette gjelder disse skredpunktene (alle i Møre og ): E136 Dølsteinfonna E136 Fantebrauta Fv60 Vassfonna Fv60 Røyrafonna Fv60 Hamregjølet Det er på E39 i Dyregrava i Sør Trøndelag gjort en større innsats med bolting og nett, som gjør at frekvensen er gått ned, og den er tatt ut av planen siden Skredpunkt E6 Langnesberga i Nord Trøndelag er med i skredsikringsplanen, da det ennå ikke er vedtatt bygging. E6 Vuddudalen ligger på en strekning der det foregår kommunedelplanlegging, og det kan være riktig å se dette punktet i en større sammenheng, og ikke gjøre et isolert tiltak på dette stedet. Tabell 5 Oversikt over skredpunkt og kostnader fordelt på skredfaktorgrupper for riksvegene i Region midt. Skredfaktorgruppe Sum alle riksveger Rv. Møre og Rv. Sør-Trøndelag Rv. Nord-Trøndelag Antall skredpunkt Kostnad Mill kr Antall skredpunkt Kostnad Mill kr Antall skredpunkt Kostnad Mill kr Antall skredpunkt Kostnad Mill kr Høy Middels Lav Sum Tabell 6 Oversikt over skredpunkt og kostnader fordelt på skredfaktorgrupper for fylkesvegene i Region midt. Skredfaktorgruppe Fv. Møre og Fv. Sør-Trøndelag Fv. Nord-Trøndelag Sum alle fylkesveger Antall skredpunkt Kostnad Mill kr Antall skredpunkt Kostnad Mill kr Antall skredpunkt Kostnad Mill kr Antall skredpunkt Kostnad Mill kr Høy Middels Lav Sum Det er ikke beregnet kostnader for skredpunkt i kategorien Lav. Desember av 29

13 Skredsikringsbehov for riks og fylkesveger i Region midt 3.3 Vurdering av klimaendringer og konsekvenser Utløsing av de fleste skredtypene er knyttet til værforhold som nedbør, temperatur og vind, eller kombinasjoner av disse. Ved endringer i klima vil utløsning av skred og frekvens av ulike skredtyper bli påvirket. Forventede endringer som temperaturøkning, økt årsnedbør og kraftigere nedbørsintensitet vil øke faren for skred i enkelte områder og redusere den i andre områder. Ut fra klimaframskrivinger kan vi anta at det i framtida vil bli færre snøskred i lavlandet på grunn av kortere vintre og mindre snø. Faren for tørrsnøskred vil minke med gradvis temperaturauke, mens faren for våtsnøskred og sørpeskred vil øke. Skreda kan også ramme andre steder enn tidligere Flere store nedbørhendelser i bratt terreng vil øke faren for jord og flomskred. Hyppige episoder av kraftig nedbør vil også kunne øke hyppigheten av steinskred/steinsprang. Desember av 29

14 Skredsikringsbehov for riks og fylkesveger i Region midt 4 Oversikt over skredpunkt og skredsikringsbehov inkl. kostnadsoverslag for riksvegnettet Tabell 7 viser en oversikt over skredsikringsbehov for riksvegnettet i Region midt. Tabellen for viser bare skredpunkt /strekning som ligger i høy og middels skredfaktorgruppe. Kartet i vedlegg 2 viser alle skredpunktene. For detaljer kan det tas ut lister fra (også lav) fra Foreslåtte sikringstiltak med tilhørende kostnader er utført med ulikt nøyaktighetsgrad. Mens noen skredpunkt er med i reguleringsplaner med grundige undersøkelser er andre skredpunkt kun undersøkt på idénivå. Desember av 29

15 Skredsikringsbehov for riks og fylkesveger i Region midt Tabell 7 Oversikt over skredsikringsbehov for riksvegnettet Region midt Veg Hp Meter Hp Meter Fylke Kommune Navn Skred Skred faktor Kostnads Usikker Planlagt tiltak Sikringsnivå Merknad (fra) (fra) (til) (til) faktor gruppe overslag (mill kr) -het E Møre og E Møre og E Nord- Trøndelag E Møre og E Møre og Rv Møre og E Møre og Rv Møre og E Møre og E Møre og E Møre og 1535 Sprovsfonna 4,0 Høy 6 0,75 Forhøye fangvoll og bygge bratt støtside med tørrmur. 0,70 Utbetra med fangvoll i 1995 og Skred i 2010 og Ryggfonn 3,9 Høy 8 0,75 Forhøye fangvoll med 0,70 Sikringstiltak utbetra i tørrmur på støtside. Øke Massetak utvides magasinet. fortsatt Vuddudalen 3,6 Høy 13 0,40 Forsterke, forhøye mur, 0,75 3 strekninger med mur. evt. gjerder Disse har begynt å bule. Bygd på 60-tallet Sæterbøfonna 3,5 Middels 3 0,75 Heve vollen ca 3 m i 0,75 Kjegler og skredvoll, sist minimum 50 m lengde og utbedret i øke magasinkapasiteten Storegylet Nord 3,4 Middels 2 0,75 Forlenge og forhøye 0,75 Mindre tiltak (fangvoll) fangvoll. bygd i 2000, men raset har stengd to gonger etter det Hoelsand 3,4 Middels 114 0,75 Skredoverbygg 0,90 Ledevoll bygd i ca Tre hendelser etter dette Svora 3,4 Middels 3 0,75 Fangvoll forlenges og 0,75 Terrengtiltak fra 2000 forhøyes. Nye kjegler Kiklingbrekka 3,3 Middels 5 0,75 Fang/ledevoll, inntil 150 0,75 Sjelden at skredet påvirker m lang. vegen Saltrefonna 3,3 Middels 4 0,75 Forlenge og heve voll + to 0,75 kjegler Inste Rinden 3,2 Middels 6 0,10 Forhøying av voll med 0,75 Terrengtiltak ble bygd i tørrmur. Vollen er Skred i 2010, stengte foreslått flyttet pga ny vegen. gangveg Yste Rinden 3,2 Middels 4 0,10 Lede/fangvoll med 0,75 Terrengtiltak foreslått i magasin. Tørrmuring forbindelse med utretting av sving og gangveg. Desember av 29

16 Skredsikringsbehov for riks og fylkesveger i Region midt Veg Hp Meter Hp Meter Fylke Kommune Navn Skred Skred faktor Kostnads Usikker Planlagt tiltak Sikringsnivå Merknad (fra) (fra) (til) (til) faktor gruppe overslag (mill kr) -het E Møre og E Møre og E Møre og E Nord- Trøndelag E Nord- Trøndelag E Sør- Trøndelag E Møre og E Møre og E Møre og E Møre og Rv Møre og 1539 Mjølkeslettfonn (Martinfonna) 3,2 Middels 9 0, m lang fangvoll med magasin bak. 0, Storegølet Sør 3,2 Middels 4 0,75 Forlenge og forhøye 0,75 Ei stenging etter fangvoll sikringstiltak vart bygd i Utbedret i Høgehjellen 3,2 Middels 2 0,75 Forhøye fangvoll. 0,75 ved vektplassen 1736 Langnesberga (Snåsakroa) 3,2 Middels 240 0,40 Tunnel, problematsik med påhugg 0,95 kommer både fra skjæring og over, willy Leirvik 1711 Trobekken 3,1 Middels 7 0,40 Nett 0,75 Isras, verst i vest Hakkamittberg 3,1 Middels 370 0,40 Tunnel, sikrer flere punkt. 0,95 et Portallengder og evt. sikring med fanggjerder i tillegg Ellingsgården 3,0 Middels 6 0,75 Fangvoll, 8 m høy 0,75 To skred som stengte veg mars Nytt skredpunkt da Store Svora 3,0 Middels 2 0,75 Forhøye ledevoller og tette vegg mot fjorden. 0,80 Snøen kommer inn i vegbanen på nordsiden av overbygget Lisse Svora 3,0 Middels 2 0,75 Forhøye ledevoller og 0,80 Snø kommer inn i vegbana tette sidevegg mot sjøen. på nordsiden av overbygget fra Mongeura II 2,9 Middels 280 0,75 Fjelltunnel. Ny veg 1,00 Stort steinras gjekk den 18. planlegges på august 1986 strekningen Flatvadura, 2,9 Middels 60 0,75 Nytt skredoverbygg, 0,90 Masser faller inn fra nedre bygges sammen med øvre elvesida. Smalt skredoverbygg. Desember av 29

17 Skredsikringsbehov for riks og fylkesveger i Region midt Veg Hp Meter Hp Meter Fylke Kommune Navn Skred Skred faktor Kostnads Usikker Planlagt tiltak Sikringsnivå Merknad (fra) (fra) (til) (til) faktor gruppe overslag (mill kr) -het E Møre og 1520 Sandvikfonna 2,7 Middels 2 0,75 Fangvoll og magasin. 1,00 Gikk en gang i 70-åra, truleg som våtsnøras årsskredet. E Møre og 1520 Husgjølet 2,7 Middels 8 0,75 Fangvoll og magasin 0,75 Sjeldent skred, dårlig historikk. E Møre og 1520 Grøtgjølet 2,7 Middels 4 0,75 Fangvoll + magasin 0,75 Meget sjeldent skred. Liten historikk. E Møre og 1539 Mongeura I 2,7 Middels 0 0,00 Fjelltunnel. Veg 1,00 planlegges på strekningen. Kostnadene er usikre og vist i Mongeura II. E Møre og 1535 Kristiseter 2,7 Middels Ikke vurdert. Skredfrekvensen er meget lav og det foreslås ikke sikringstiltak E Sør- Trøndelag 1634 Vadvegen 2,7 Middels 0 0,00 Tunnel, inkludert i Hakkamittberga 0,95 Skred kommer svært høyt fra. Rv Møre og 1563 Flatvadura øvre 2,6 Middels 60 0,75 Nytt skredoverbygg, bygges sammen med nedre 0,90 Smalt skredoverbygg Rv Møre og 1560 Hammarn II 2,5 Middels 3 0,00 Utsprenging av større magasin, ekstra stikkrenne og fanggjerde. 0,75 Snøras som går i sjøen. Flomskred i bekkefar ved store nedbørsmengder. Desember av 29

18 Skredsikringsbehov for riks og fylkesveger i Region midt 5 Oversikt over skredpunkt og skredsikringsbehov inkl. kostnadsoverslag for de tre fylkesvegnettene Tabellene for fylkesvegnettene viser bare skredpunkt /strekning som ligger i høy og middels skredfaktorgruppe. Kartene i vedlegg 3 5 viser alle skredpunktene. For detaljer kan det tas ut lister (også lav) fra Foreslåtte sikringstiltak med tilhørende kostnader er utført med ulikt nøyaktighetsgrad. Mens noen skredpunkt er med i reguleringsplaner med grundige undersøkelser er andre skredpunkt kun undersøkt på idénivå. 5.1 Møre og Tabell 8 viser oversikt over skredsikringsbehov for fylkesvegnettet i Møre og. Noen sikringstiltak er under utbedring slik som i på fv. 60 mellom Røyr og Hellesylt. Disse skredpunktene er ikke med i rapporten. Noen av de foreslåtte sikringstiltakene sikrer flere skredpunkt. I slike tilfeller er kostnadene i Tabell 8 vist for skredpunktet med høyest skredfaktor. Dette gjelder i hovedsak fv. 63 Korsmyra Idreeide og fv. 40 Hartale Årvikgjølet. Foreslåtte sikringstiltak med tilhørende kostnader er utført med ulikt nøyaktighetsgrad. Mens noen skredpunkt er med i reguleringsplaner med grundige undersøkelser er andre skredpunkt kun undersøkt på idénivå. Desember av 29

19 Skredsikringsbehov for riks og fylkesveger i Region midt Tabell 8 Oversikt over skredsikringsbehov for fylkesvegnettet i Møre og. Veg Hp (fra) Meter (fra) Fv Hp Meter Fylke Kommune Navn Skred (til) (til) faktor Skred Kostnads Usikker Planlagt tiltak Sikringsnivå Merknad faktor -overslag -het gruppe (mill kr) Møre og 1543 Ågotthammeren 5,3 Høy 13 0, m langt 0,50 Stein kjem frå stor fanggjerde, høgde. alternativt tunnel Fv Møre og 1524 Steinsprangparti 4,8 Høy 13 0, m langt fanggjerde. 0,50 Fv Møre og 1525 Korsmyrdalsfonna 4,6 Høy 700 Tunnel som sikrer flere skredpunkt. Går både som våt og tørrsnøras Fv Møre og 1524 Breiskrefonna 4,3 Høy Sikres sammen med Korsmyrdalsfonna. Kan også gå som mindre ras som ikkje når vegen. Fv Møre og 1525 Bulegfonna (Buskredfonna) 3,8 Høy Sikres sammen med Korsmyrdalsfonna. Samanhengande med Korsmyrdalsfonna. Fv Møre og 1543 Skiftingsgrova 3,8 Høy 5 0,75 Større magasin, tørrmur og ny kulvert. 0,50 Magasin og plastring er bygt. Dette hjelp ikkje mot snøras. Fv Møre og 1543 Småteigane I 3,8 Høy 35 0,75 Skredoverbygg 0,75 Skredfrekvensen har sunket vesentlig de siste årene. Fv Møre og 1525 Grandehaugfonna 3,7 Høy Sikres sammen med Korsmyrdalsfonna. Fv Møre og 1525 Oppskredfonna tunnel sør 3,7 Høy Sikres sammen med Korsmyrdalsfonna. Snøras i tunnelmunning.. Isfall frå stor høgde. Fv Møre og 1543 Yste Bjørk 3,7 Høy 5 0,75 Bedre kanalisering, magasin og kulvert. Alternativt tunnel. 0,50 Mindre kanaliseringsarbeid utført. Fv Møre og 1524 Geitskredfonna 3,7 Høy Sikres sammen med Korsmyrdalsfonna. registert ei stenging 7. mars 2002 Fv Møre og 1543 Småteigane II 3,6 Høy 55 0,75 Skredoverbygg 0,80 Skredfrekvensen har sunket de siste årene. Desember av 29

20 Skredsikringsbehov for riks og fylkesveger i Region midt Veg Hp (fra) Meter (fra) Hp (til) Meter (til) Fylke Kommune Navn Skred faktor Skred faktor gruppe Kostnads -overslag (mill kr) Usikker -het Planlagt tiltak Sikringsnivå Merknad Fv Møre og 1524 Setrefonna (Hesjedalen) 3,6 Høy Sikres sammen med Korsmyrdalsfonna. Drivsnøproblem i området. Fv Møre og 1525 Skredene 3,5 Høy Stenge ved Vinterstengt veg skredfare. alternativet er tunnel eller bred grøft. Fv Møre og 1543 Hasselbo camping 3,5 Høy 8 0,75 Bro over skredløpet, ca 15 m. Plastring av bekkeløp Løsneområde høgt oppe i fjellet. Løsmasse i elveløp som er ustabile. Fv Møre og 1543 Bjørkimellom 3,5 Høy 7 0,75 Bred grøft 300m 0,50 0 lengde og 100m ny veg + evt fanggjerde Fv Møre og 1543 Viketunnelen Nord 3,5 Middels 2 0,75 Plastring og armering av 0,50 Forhøyet tørrmur i bekkeløp og løsmasser. Fv Møre og 1519 Breisvedene I,II,III,IV, V og VI 3,5 Middels 5 0,75 Bred grøft 0,60 Parti med 6 markerte rasløp som stengjer vegen svært ofte. Fv Møre og 1543 Ålibekken 3,5 Middels Usikkert hvilket tiltak som virker. Svært masseførende flom- og sørpeskred Fv Møre og 1539 Kjellstadlinja 3,4 Middels 10 0,75 Steinsprangnett, bolting og rensk med taugående personell. Mulig 0,50 Steinsprang har potensiale til å treffe vegbanen flere ganger, vegen går i slyng. også fanggjerde. Fv Møre og 1525 Resmyra II 3,4 Middels Sikres sammen med Korsmyrdalsfonna. Fv Møre og 1543 Indre Torehammaren 3,4 Middels Ikke vurdert. Høyere ledevegg bygd i Desember av 29

21 Skredsikringsbehov for riks og fylkesveger i Region midt Veg Hp (fra) Meter (fra) Hp (til) Meter (til) Fylke Kommune Navn Skred faktor Skred faktor gruppe Kostnads -overslag (mill kr) Usikker -het Planlagt tiltak Sikringsnivå Merknad Fv Møre og 1525 Resmyra I 3,3 Middels 0,40 Sikres sammen med Korsmyrdalsfonna. Ukjend antall steningar. Inngår i løynsning med tunnel. Fv Møre og 1543 Staudeelva 3,3 Middels Ikke vurdert m3 kom i flomskred Vegen stengt pga ødelagt kulvert. Fv Møre og 1520 Rasparti mellom Hartale og Merkingsgjøle 3,3 Middels 230 0,75 Tunnel som sikrer fra Årvikgjølet til Løgylet 1,00 Fleire mindre rasløp på ei om lag 300 m strekning. Fv Møre og 1524 Indreeidsdalen 3,3 Middels Sikres sammen med Korsmyrdalsfonna. Fv Møre og 1520 Tryftesvoda 3,3 Middels 3 0,75 Heve fangvoll med tørrmurer og øke 0,75 Går både som tørr- og våtras. magasinkapasiteten. Fv Møre og 1520 Merkingsgjølet 3,3 Middels Tunnel som sikrer fra Årvikgjølet til 1,00 Går både som våt- og tørrsnøras. Løgylet Fv Møre og 1525 Grandefonna 3,3 Middels 3 0,75 Varsling med radar 0,50 og stopplys. Alternativet er skredoverbygg. Fv Møre og 1543 Styggura 3,2 Middels Ikke vurdert. Flomras, stein og lausmasse stenger ved mykje nedbør. Fv Møre og 1520 Hartale 3,2 Middels Tunnel som sikrer 1,00 0 fra Årvikgjølet til Løgylet Fv Møre og 1524 Skrea 3,2 Middels Sikres sammen med Korsmyrdalsfonna. Fv Møre og 1543 Sleperen 3,2 Middels 15 0,75 Forlenge skaredoverbygg. 0,90 Overbygg i betong bygt Desember av 29

22 Skredsikringsbehov for riks og fylkesveger i Region midt Veg Hp (fra) Meter (fra) Fv Hp Meter Fylke Kommune Navn Skred (til) (til) faktor Skred Kostnads Usikker Planlagt tiltak Sikringsnivå Merknad faktor -overslag -het gruppe (mill kr) Møre og 1519 Gjøttneset 3,2 Middels 10 0,75 Skredutløsning i flere punkter. Terrengtiltak. 0,60 Skredutløsningstiltak i løsneområdet er det beste tiltaket. Alt. tunnel Fv Møre og 1539 Vikåna II 3,2 Middels 5 0,75 Fangvoll og magasin. Sprenge i fjell og tørrmur. 0,75 Sjeldent skred, men kommer høyt opp på grunn av stor ÅDT. Fv Møre og 1543 Nytt ras ved 3,2 Middels Ikke vurdert og Bjørkimellom Fv Møre og 1520 Løgylet 3,2 Middels Tunnel som sikrer fra Årvikgjølet til 0,95 Går både som våt- og tørrsnøras. Løgylet Fv Møre og 1520 Likkjefonna 3,2 Middels 4 0,75 Heve fangvoll og benytte tørrmur. Øke 0,75 Voll og magasin bygt i 1990, både tørr-,våtras som går. magasinkapasiteten. Fv Møre og 1520 Breisvedet 3,2 Middels 3 0,75 Overvåking med 0,60 9 radar? Fv Møre og 1520 Seljesvora 3,1 Middels 40 0,75 Løsmassetunnel og 0,90 0 ledevoller Fv Møre og 1519 Setrevikja 3,1 Middels 8 0,75 Bred grøft. 0,60 Små snøras og snøsig på eit om lag 140 m langt parti. Fv Møre og 1543 Joteigen 3,1 Middels Ikke vurdert. Stengde den Fv Møre og 1539 Vikåna I 3,0 Middels 4 0,75 Fangvoll i tørrmur og sprenging av 0,75 Sjeldent skred, høy ÅDT. magasin i fjell. Fv Møre og 1543 Ytre Torehammarfonn a 3,0 Middels Ikke vurdert. Overbygg bygt i 1991, ledeveggar forhøya i Fv Møre og 1525 Sildesteinen 3,0 Middels 6 0,75 Terrengtiltak og overvåking. Tunnel/ 0,50 Desember av 29

23 Skredsikringsbehov for riks og fylkesveger i Region midt Veg Hp Meter Hp Meter Fylke Kommune Navn Skred Skred Kostnads Usikker Planlagt tiltak Sikringsnivå Merknad (fra) (fra) (til) (til) faktor faktor gruppe -overslag (mill kr) -het skredoverbygg er alt. Fv Møre og 1525 Korsmyra Rasteplass 3,0 Middels Sikres sammen med Korsmyrdalsfonna. Fv Møre og 1543 Tyvikgrova 3,0 Middels Ikke vurdert. Sikringstiltak bygt saman med vegen i 1991 Fv Møre og 1543 Torehammaren 3,0 Middels Ikke vurdert. Isfall frå fjellskjering og steinsprang frå skjering og stor høgde. Fv Møre og 1525 Hjelleskreda 2,9 Middels Fv Møre og 1543 Bjørkelva 2,9 Middels Ikke vurdert. 1 Fv Møre og 1525 Ras I 2,9 Middels Fv Møre og 1519 Rasteplassen (Storfonna) 2,9 Middels 20 0,75 Betongoverbygg, 50 m langt 0,80 Snøras som også går som våtsnøras. Fv Møre og 1524 Oppskredfonna tunnel nord 2,9 Middels Sikres sammen med Korsmyrdalsfonna. Fv Møre og 1520 Likkjestreket 2,9 Middels 4 0,75 Heve og forlenge fangvoll og øke 0,75 Magasin og brei grøft vart bygd i 1986 magasinkapasiteten. Fv Møre og 1516 Haddalura 2,8 Middels 7 0,75 150m langt fanggjerde. Jersey-kant satt opp i Stopper kun mindre steiner. Fv Møre og 1520 Skredevikja 2,8 Middels 3 0,75 Radarovervåking. Evt 80 m langt overbygg til ca 50 mill. Fv Møre og 1520 Juvatnet II 2,8 Middels Ikke vurdert Desember av 29

24 Skredsikringsbehov for riks og fylkesveger i Region midt Veg Hp (fra) Meter (fra) Hp (til) Meter (til) Fylke Kommune Navn Skred faktor Skred faktor gruppe Kostnads -overslag (mill kr) Usikker -het Planlagt tiltak Sikringsnivå Merknad Fv Møre og 1520 Solabrauta I 2,8 Middels Ikke vurdert Fv Møre og 1520 Solabrauta II 2,8 Middels Ikke vurdert Fv Møre og 1520 Solabrauta III 2,8 Middels Ikke vurdert 6 Fv Møre og 1520 Solabrauta IV 2,8 Middels Ikke vurdert 0 Fv Møre og 1520 Skredutsatt 2,8 Middels Ikke vurdert 0 strekning Fv Møre og 1520 Lygnstøylvatnet I 2,8 Middels Ikke vurdert Fv Møre og 1520 Nysetra 2,8 Middels Ikke vurdert Fv Møre og 1519 Hesteneset 2,8 Middels 5 0,75 Magasin og fangvoll 0,60 Fv Møre og 1520 Høynesfonna 2,8 Middels 3 0,75 Større magasin og 0,75 fangvoll av tørrmur. Fv Møre og 1543 Nytt ras ved km 2,8 Middels Ikke vurdert Fv Møre og 1520 Urabrauta I 2,8 Middels Ikke vurdert Fv Møre og 1520 Urabrauta II 2,8 Middels Ikke vurdert Fv Møre og 1520 Solaskaret 2,8 Middels Ikke vurdert Fv Møre og 1520 Skitnedeplane 2,8 Middels Ikke vurdert. 0 Fv Møre og 1520 Heimstestaven 2,8 Middels Ikke vurdert 0 Fv Møre og 1520 Kjerringgjølet 2,7 Middels 3 0,75 Radar? 0,50 Lite snøras som sjeldan går over autovernet. Desember av 29

25 Skredsikringsbehov for riks og fylkesveger i Region midt Veg Hp (fra) Meter (fra) Fv Hp Meter Fylke Kommune Navn Skred (til) (til) faktor Skred Kostnads Usikker Planlagt tiltak Sikringsnivå Merknad faktor -overslag -het gruppe (mill kr) Møre og 1520 Fremstestaven 2,7 Middels Ikke vurdert Fv Møre og 1525 Fonna 2,7 Middels 6 0,75 Terrengtiltak og 0,50 overvåking/varsling Fv Møre og 1543 Øvre Vike 2,7 Middels Ikke vurdert. 1 Fv Møre og 1528 Fet 2,7 Middels 5 0,75 Fjerne masse til magasin og lage voll. Kulvert? 0,75 Fv Møre og 1520 Årvikgjølet 2,7 Middels Tunnel som sikrer fra Årvikgjølet til Løgylet 1,00 Snøskred og flomskred som kan dele seg og gå utover dagens grenser for skredpunkt. Fv Møre og 1520 Brødgjølet 2,6 Middels 3 0,75 Overvåking/varsling. Radar? 0,50 Kan overvåkes/varsles med radar? Dette skredløpet og de to neste mot Viddal. Fv Møre og 1517 Brandalstranda I 2,6 Middels 2 0,75 Fangvoll og magasin 0,75 Sjeldent skred Fv Møre og 1519 Dalsetrabben 2,6 Middels 30 0,75 Fanggjerde, ca 500 m langt. 0,75 Steinsprang frå stor høgde og urparti fleire gonger kvart år. Fv Møre og 1517 Brandalstranda II 2,6 Middels 2 0,75 Fangvoll og magasin 0,75 Sjeldent skred Fv Møre og 1517 Brandalstranda III 2,6 Middels 2 0,75 Fangvoll og magasin 0,75 Sjeldent skred Fv Møre og 1519 Yste Svedene i Geislida 2,6 Middels 3 0,75 Magasin og voll 0,60 Snøs som renn frå svaberg Fv Møre og 1520 Apalneset 2,6 Middels 3 0,75 Utvide magasin, 0,75 bygge fangvoll og ny stikkrenne. Fv Møre og 1543 Ljåstranda 2,6 Middels Ikke vurdert. Desember av 29

26 Skredsikringsbehov for riks og fylkesveger i Region midt Veg Hp (fra) Meter (fra) Fv Fv Hp Meter Fylke Kommune Navn Skred (til) (til) faktor Skred Kostnads Usikker Planlagt tiltak Sikringsnivå faktor -overslag -het gruppe (mill kr) Møre og 1563 Brandstad II 2,5 Middels 3 0,75 Magasin og fangvoll. 0, Møre og 1528 Lade III 2,5 Middels 4 0,75 Fangvoll eller 0,75 overvåking med radar. Fv Møre og 1520 Storegylet Ny 2,5 Middels 2 0,75 Usikker på tiltak. Bedre ledevoller? Fv Møre og 1576 Spjøtneset- 2,5 Middels 20 0,75 Fanggjerde. 0,75 4 Hamnabekken Endepunktene er ikke fastlagt. ca 400 m langs gjerde. Fv Møre og 1528 Lade II 2,5 Middels 3 0,75 Fangvoll eller 0,75 overvåking med radar. Fv Møre og 1525 Robbane 2,5 Sikring utført Merknad Ferdig plogvoll i Desember av 29

27 Skredsikringsbehov for riks og fylkesveger i Region midt 5.2 Sør-Trøndelag Tabell 9 viser oversikt over skredsikringsbehov for fylkesvegnettet i Sør Trøndelag. Skredfrekvensen er gått ned, selv om den ser økende ut på grafen i Figur 2. Det i hovedsak økt nedfall fra bergskjæringer. Flere punkter som var på lista i 2011 er nå tatt ut, da det er gjort tiltak som eliminerer/reduserer skredrisikoen. Disse er ikke finansiert av skredsikringsmidler. Dette gjelder fv. 714 Fossan, der det nå bygges to tunneler, slik at vegen unngår skredpunktet. Ved fv. 715 Krinsvatnet er det også gjort noen enkle tiltak, og frekvensen er gått ned og det forventes en bedring. Det er utført ett prosjekt siden skredsikringsplanen i 2008 for skredsikringsmidler i Sør Trøndelag, og det er fv. 714 Bustlisundet, som er sikret med Valslagtunnelen. Desember av 29

28 Skredsikringsbehov for riks og fylkesveger i Region midt Tabell 9 Oversikt over skredsikringsbehov for fylkesvegnettet i Sør Trøndelag. Veg Hp Meter Hp Meter Fylke Kommune Navn Skred Skred Kostnadsoverslahenivå Usikker- Planlagt tiltak Sikrings- Merknad (fra) (fra) (til) (til) faktor faktor gruppe (mill kr) Fv Sør- Trøndelag Fv Sør- Trøndelag Fv Sør- Trøndelag Fv Sør- Trøndelag Fv Sør- Trøndelag Fv Sør- Trøndelag 1630 Paulen V 4,1 Høy 180 0,40 Tunnel 0,95 Høy skråning med mange overheng. Skråning over skjæring. Daglige steinsprang om vinteren Ryssdalsvatnet 3,9 Høy 60 0,40 Utfylling i vatn, 0,95 Liten/ingen grøft. forutsettes utført Stein fra store sammen med Paulen høyder, ur langt V. oppe. Stein og isras en gang i uken vinter og vår St. Olavspranget 3,8 Høy 260 0,40 Tunnel 0,95 Fra skjæring og (Storsteinan) skråning. Det er bygd noen rasgjerder Skjøla 3,6 Høy 8 0,75 Nedsprenging, fanggjerde, bolting. 0,80 Ingen store steiner har rast på veg, men mange i grøft og på hvitstrupe, større kan kan komme Berfjorden 3,5 Middels 90 0,75 Tunnel, men svært 0,95 Burde ses i usikkert, må gjøres sammenheng med kartlegging resten av fjorden, før tiltak bestemmes Mjøneshatten 3,2 Middels 70 0,75 Tunnel, men nå 0,95 Det er satt opp nett reguleres en annen og mye mer over mye plan forbi området av strekninga. Det er effektivt og mye stein ligger i nettet. Nettet ble satt opp i 2001 sammen med Desember av 29

29 Skredsikringsbehov for riks og fylkesveger i Region midt Veg Hp (fra) Meter (fra) Hp (til) Meter (til) Fylke Kommune Navn Skred faktor Skred faktor gruppe Kostnadsoverslag (mill kr) Usikkerhet Planlagt tiltak Sikringsnivå Merknad fanggerde og bolter. Mangler grøft. Fv Sør- Trøndelag Fv Sør- Trøndelag Fv Sør- Trøndelag Fv Sør- Trøndelag Fv Sør- Trøndelag Fv Sør- Trøndelag Fv Sør- Trøndelag Fv Sør- Trøndelag Fv Sør- Trøndelag 1622 Kalurdalstunnelen Nord 3,2 Middels 20 0,75 Terrengtiltak kombinert med forsterking av portal 0,80 Steinnedfall fra bekkeområde bak rasoverbygg, har flere hendelser de seinere år. Kartlegging av Norconsult Paulen IV 2,9 Middels 11 0,40 Bolting og andre 0,75 tiltak i fjellsida 1632 Hellfjorden I 2,9 Middels 110 0,40 Tunnel 0, : utført stort tiltak i fjellsida 1630 Svanabekken (Høvika) 2,9 Middels 70 0,75 Tunnel 0,95 Skjæring med bratt og høy naturlig skråning over. Is er hovedproblemet. Anslaget er fra Paulen I 2,9 Middels 6 0,75 Bolting og sikring i 0,75 fjellside Paulen III 2,9 Middels 6 0,75 Bolting og andre tiltak i fjellsida. 0, Melvatnet 2,8 Middels 2 0,75 Bolting 0,75 Delvis sprengt skjæring, delvis naturlig Landlaupskjæringa 2,6 Middels 7 0,75 Tererngtiltak 0,75 Flere informanter har angitt dette som det verste punktet på fylkesvegen Eggafossen 2,5 Middels 220 0,75 Tunnel og 0,80 fanggjerder, ikke vurdert påhugg. Desember av 29

30 Skredsikringsbehov for riks og fylkesveger i Region midt 5.3 Nord-Trøndelag Tabell 8: Oversikt over skredsikringsbehov for fylkesvegnettet i Nord Trøndelag. Det er utført ett prosjekt siden skredsikringsplanen i 2008 for skredsikringsmidler i Nord Trøndelag, og det er fv. 766 Buliberget, som er sikret med enkle fanggjerder mot snø. Desember av 29

31 Skredsikringsbehov for riks og fylkesveger i Region midt Veg Hp (fra) Meter (fra) Hp (til) Meter (til) Fylke Fv Nord- Trøndelag Komm Navn Skred Skred Kostnadsoverslag une faktor faktor gruppe (mill kr) Usikkerhet Planlagt tiltak Sikringsnivå 1721 Festningssvingen I, II og III 3,3 Middels 220 0,75 Tunnel 0,85 Merknad Desember av 29

32 Skredsikringsbehov for riks- og fylkesveger i Region midt VEDLEGG 1 Skredfaktormodell Desember 2015

33 1 Innledning Dette dokumentet gir en innføring i modellen for beregning av skredfaktor, og hvordan skredfaktoren beregnes for skredpunkt i NVDB. Skredpunktobjektet brukes som grunnlag for regionale oversikter over skredsikringsbehov. Skredpunktobjektet brukes også som grunnlagsdata for utarbeidelse av beredskapsplaner og har enkelte egenskaper som kun brukes i denne forbindelse. 2 Regnemodell for skredfaktor 2.1 Bakgrunn Regnemodellen for skredfaktor er en enkel regnemodell for å sammenligne ulike skredutsatte punkt og strekninger. Modellen er laget for trafikk i flyt på veg og bør brukes med varsomhet på andre skredutsatte steder som ferjeoppstillingsplasser og parkeringsplasser med opphold av personer i lengre tid. Skredfaktormodellen er tidligere kalt prioriteringsmodellen, og ble først utviklet ved vegkontoret i Hordaland i Senere ble den tatt i bruk av alle fylker/regioner i Statens vegvesen. Regnemodellen ble revidert av Skredforum og etatsprogrammet Klima og transport i perioden , før arbeidet med skredsikringsplaner i Endringer fra tidligere prioriteringsmodell og begrunnelse for disse er gitt rapport VD 4 Ny prioriteringsmodell for rassikringsplanene. Ved oppdatering av skredsikringsplanene i 2011 ble det også besluttet at faktoren «vegtype» skulle utgå, fordi stamvegbegrepet forsvant med forvaltningsreformen. Et skille mellom riks- og fylkesveg i prioriteringsmodellen ville derfor ikke ha noen hensikt, da disse tildeles skredsikringsmidler fra to ulike poster. I 2015 ble det besluttet at regnemodellen skulle endre navn fra Prioriteringsmodell til Skredfaktormodell, og at prioriteringstallet endres til skredfaktor. Dette for å tydeliggjøre at beregnet verdi ikke direkte er et prioriteringstall. Den endelige prioritering av skredsikringstiltak gjøres i Nasjonal transportplan for riksveger, og av fylkeskommunene for fylkesveger.

34 2.2 Faktorer i modellen Modellen består av seks ulike faktorer som beskriver skredfare og konsekvenser for trafikanter og framkommelighet. De seks faktorene er gitt et vekttall for å skille på hvor stor betydning de har i skredfaktoren. Faktor Vekttall F1 Trafikkmengdefaktor 0,20 F2 Skredfarefaktor (skredfrekvens x -bredde) 0,20 F3 Omkjøringsfaktor 0,15 F4 Stengningsfrekvensfaktor 0,15 F5 Skredfarestengningsfaktor 0,10 F6 Naboskredfaktor 0,10 Ut fra forholdene på det aktuelle skredpunktet/-strekningen gis hver faktor en verdi mellom 0 og 10, og vektes deretter med angitt vekttall. 2.3 Skredfaktor Skredfaktoren fremkommer ved å summere de vektede faktorene. Skredfaktor = F1 + F2 + F3 + F4 + F5 + F6 Maksimalt teoretisk skredfaktor er 9, Skredfaktorkategori Basert på skredfaktoren deles skredpunktene inn i tre kategorier vist i tabellen under. I tillegg til disse tre kategoriene finnes kategorien «sikring utført» som gis punkt hvor sikring er utført. Kategori Skredfaktor Høy 3,5-9 Middels 2,5-3,49 Lav 0-2,49

35 3 Skredpunkt 3.1 Definisjon og avgrensning av skredpunkt Et skredpunkt er en strekning på vegnettet hvor det et skredproblem. Skredpunkt-objektet brukes på de strekninger hvor det er behov for sikringstiltak, eller hvor det av andre grunner er hensiktsmessig å beskrive punktet i NVDB, for eksempel til bruk i beredskapsplaner. I enkelte områder ligger ulike skredløp tett og går delvis inn i hverandre. I slike områder kan det oppstå tvil om hvor mange skredpunkt som skal opprettes. Det anbefales å vurdere følgende forhold når man vurderer om ulike skredløp skal utgjøre ett eller flere skredpunkt: Er det teoretisk mulig å sikre skredpunktet uten å komme borti neste skredløp? Har skredløpene ulik frekvens og behov for ulik beskrivelse i forbindelse med beredskapsplan? Det anbefales ikke så slå sammen skredpunkt for å oppnå høyere skredfaktor eller for å synliggjøre at flere skredpunkt sikres av samme tiltak. Der flere skredpunkt sikres med samme tiltak/prosjekt legges kostnader og beskrivelse av tiltak til punktet med høyest skredfaktor, mens det i merknadsfeltet angis hvilke andre punkt som omfattes av sikringen. For skredpunktene med lavere skredfaktor angis ingen kostnad, men i merknadsfeltet vises det til hvilket skredpunkt som er gitt kostnaden. 3.2 Skredpunktobjektet i NVDB Alle skredpunktene er lagret som objekter av typen «skredpunkt» i NVDB. Skredpunkt beskrives med et sett egenskaper, og informasjon om disse egenskapene legges inn av den enkelte bruker. Unntatt fra dette er informasjon om trafikkmengde, som hentes automatisk fra annet datasett i NVDB, og delfaktorene F1-F6, skredfaktor og skredfaktorkategori som beregnes i NVDB. Skredpunkt-objektet i NVDB brukes også som grunnlag for utarbeidelse av beredskapsplaner for naturfare, og enkelte egenskaper er derfor ikke relevante for skredfaktormodellen. En oversikt over egenskapene er gitt under. Skredpunkt og informasjonen om disse kan vises i NVDB123, Vegkart eller importeres til GIS-verktøy. Oppdatering av egenskapene gjøres i NVDB123, og det er tilrettelagt ferdige rapporter som kan hentes ut fra NVDB123. Se kapittel 5 for mer informasjon. For å kunne opprette og oppdatere egenskaper til objektet skredpunkt må man ha skriverettigheter til objektet i NVDB. Gjennom Vegkart er skredpunktene og informasjonen om disse også tilgjengelig eksternt.

36 3.3 Egenskaper til objektet Skredpunkt Skredpunktobjektets egenskaper er definert i datakatalogen til NVDB. I tabellen nedenfor er alle egenskapene forklart. Egenskaper vist på grå bakgrunn beregnes eller hentes fra andre datasett Egenskaper i kursiv er kun relevante for beredskapsplaner Objektet skredpunkt er i NVDB definert som: Strekning som er utsatt for skred og hvor det er aktuelt å gjennomføre sikringstiltak. Egenskapstype Forklaring Grunnlag for Navn Navn på skredpunkt. Arkivnummer Referanse til Statens vegvesen sitt arkivsystem. DatabaseID Referanse til gammel databasenummerering. ÅDT Angir hvilken ÅDT-verdi som er benyttet i beregning. F1 Hentes fra trafikkmengderegisteret. Oppdateres automatisk! ÅDT år Angir hvilket år ÅDT-verdien gjelder for. Hentes fra F1 trafikkmengderegisteret. Oppdateres automatisk! Snøskred, frekvens Angir årlig frekvens av snøskred. F2 Snøskred, bredde Angir gjennomsnittlig bredde av alle snøskred. Bredde F2 angis i meter, minimum 20 m. Sørpeskred, frekvens Angir årlig frekvens av sørpeskred. F2 Sørpeskred, bredde Angir gjennomsnittlig bredde av alle sørpeskred. F2 Bredde angis i meter, minimum 20 m. Steinsprang/fjellskred, Angir årlig frekvens av steinsprang/fjellskred. F2 frekvens Steinsprang/fjellskred, Angir gjennomsnittlig bredde av alle F2 bredde steinsprang/fjellskred. Bredde angis i meter, minimum 20 m. Isnedfall, frekvens Angir årlig frekvens av isnedfall. F2 Isnedfall, bredde Angir gjennomsnittlig bredde av alle isnedfall/isskred/isproblem. F2 Bredde angis i meter, minimum 20 m. Jord-/løsmasseskred, Angir årlig frekvens av jord-/løsmasseskred. F2 frekvens Jord-/løsmasseskred, Angir gjennomsnittlig bredde av alle jord- F2 bredde /løsmasseskred. Bredde angis i meter, minimum 20 m. Flomskred, frekvens Angir årlig frekvens av flomskred. F2 Flomskred, bredde Angir gjennomsnittlig bredde av alle flomskred. Bredde F2 angis i meter, minimum 20 m. Omkjøring Beregnet omkjøringstid (inkl fergetid) hvis vegen er stengt ved punktet. Tillatte verdier: F3

37 Stengningsfrekvens, skred Stengningsdøgn, skredfare Naboskred F1 ÅDT-faktor F2 Skredfarefaktor F3 Omkjøringsfaktor F4 Stengningsfaktor - Under 1 min - 5 min - 15 min - 30 min - 45 min - 60 min - 75 min - 90 min - 2 t - 3 t - 4 t - 5 t - 6 t - 7 t - 8 t - Ingen omkjøringsmulighet Angir hvor mange ganger per år vegen i gjennomsnitt er stengt på grunn av skred. Angir hvor mange døgn per år vegen i gjennomsnitt er stengt på grunn av skredfare. Benyttes kun når omkjøringstid er over 2 timer. Krav til minimum to timer omkjøringstid tas hensyn til i beregning av F5. Angir i hvilken grad det er fare for naboskred på strekningen, dvs. kan ventende biler på grunn av skred treffes av nytt skred. Tillatte verdier: - Ingen - To skredløp, liten samtidighet - To skredløp, stor samtidighet - Flere skredløp Beregnet faktor som gir uttrykk for hvor mye trafikkmengde virker inn på skredfaktoren for gitt skredpunkt. Beregnes i NVDB ut fra innhentet ÅDT-verdi. Beregnet faktor som gir uttrykk for hvor mye skredfrekvens og skredbredde virker inn på skredfaktoren for gitt skredpunkt. Beregnes i NVDB ut fra oppgitt frekvens og bredde for snøskred, sørpeskred, steinsprang/ fjellskred, isnedfall, jord-/løsmasseskred og flomskred. Beregnet faktor som gir uttrykk for hvor mye omkjøringstiden virker inn på skredfaktoren for gitt skredpunkt. Beregnes i NVDB ut fra oppgitt omkjøringstid. Beregnet faktor som gir uttrykk for hvor mye vegens stengningsfrekvens virker inn på skredpunktets skredfaktor. F4 F5 F6 Skredfaktor Skredfaktor Skredfaktor Skredfaktor

38 F5 Skredfarestengningsfaktor F6 Naboskredfaktor Skredfaktor Skredfaktorkategori Plannivå Oppstart handlingsprogram Kostnadsoverslag (mill kr) Kostnadsnivå år Usikkerhet kostnad Utført anslag Planlagt tiltak Sikringsnivå Beregnes i NVDB ut fra oppgitt stengningsfrekvens, skred. Beregnet faktor som gir uttrykk for hvor mye stengning av vegen pga. skredfare virker inn på skredfaktoren for gitt skredpunkt. Beregnes i NVDB ut fra oppgitt antall stengningsdøgn, skredfare. Beregnet faktor som gir uttrykk for hvor mye fare for naboskred virker inn på skredfaktoren for gitt skredpunkt. Beregnes i NVDB ut fra oppgitt naboskredproblem. Beregnet tall som brukes for sammenligning mellom ulike skredutsatte punkt. Beregnes ut fra faktorene F1- F6 Angir hvilken skredfaktorkategori skredpunktet tilhører. Tillatte verdier: - Høy - Middels - Lav - Sikring utført Angir hvilket nivå planene er på. Tillatte verdier: - Ikke vurdert - Skisse/forprosjekt - Kommunedelplan - Reguleringsplan - Byggeplan Angir i hvilket år sikring er planlagt startet i handlingsprogram. Overslag over totale kostnader knyttet til utbedring av aktuelt skredpunkt. Hvilket år kostnader (kroneverdi) er beregnet ut ifra. Angir prosentvis usikkerhet i kostnad +/- (forutsatt like mye oppover og nedover). Angir om kostnadsoverslag er utarbeidet etter Anslagsmetoden. Tillatte verdier: - Ja - Nei Kort beskrivelse av planlagt tiltak for utbedring av skredpunktet. Angir nominell sannsynlighet for skred etter utført tiltak. 0,1 betyr 1/10 sannsynlighet for skred i løpet av ett år. Skredfaktor Skredfaktor Skredfaktorkategori

39 Utbedret år Angir hvilket år skredpunktet ble utbedret. Brukes for historisk oversikt over tidligere tiltak. Dersom årstall er fylt ut vil skredfaktorkategori settes til «Sikret punkt». Merknad Eventuelt supplerende merknader. Beskrivelse, beredskap Beskrivelse som er relevant med hensyn til beredskap - informasjonen presenteres i egen tekstboks på beredskapskart. Brukes i beredskapsplaner. Antall løsneområder Angir hvor mange løsneområder det aktuelle skredpunktet har. Brukes i beredskapsplaner. Tillatte verdier: Flere Utløsende værforhold Beskrivelse av mest kritiske værforhold for utløsning av skred. Brukes i beredskapsplaner. Skredfaktorkategori

40 4 Beskrivelse av de enkelte faktorer 4.1 F1 Trafikkmengdefaktor Beskrivelse Trafikkmengden på skredpunktet er et uttrykk for hvor mange trafikanter som passerer skredpunktet daglig, og dermed utsettes for fare for skred/nedfall, eller påvirkes av at vegen stenges i kortere eller lengre tid. Faktoren har en vekt på 0,20. Trafikkmengdefaktoren er basert på årsdøgntrafikken, ÅDT, som uttrykker den gjennomsnittlige døgntrafikken over året. ÅDT tar ikke hensyn til variasjon over døgnet (rushtrafikk) eller året (sommer-/vintertrafikk), eller hvordan trafikken er sammensatt med tanke på små og store kjøretøy. I NVDB hentes trafikkmengden fra trafikkmengderegisteret og det er ikke nødvendig å legge inn/oppdatere denne. Beregning Trafikkmengdefaktoren beregnes ut fra ÅDT for strekningen. I figur 1figur 1 under er det vist hvilken verdi faktoren gis avhengig av trafikkmengden. For trafikkmengde mellom de gitte verdier, beregnes det en forholdsmessig verdi.

41 Trafikkmengde Verdi Vektet verdi ,5 0, , , ,9 1, ,00 > , Trafikkmengdefaktor ,6 1,2 0,8 0,4 Vektet verdi Trafikkmengde 0 Figur 1 Verdi og vektet verdi for F1 Trafikkmengdefaktor

42 4.2 F2 Skredfarefaktor (skredfrekvens skredbredde) Beskrivelse Skredfarefaktoren beskriver den faren skredet utgjør for trafikanter, og beregnes som frekvensen av alle skredtyper ganget med gjennomsnittlig bredde (langs vegen) på skredene (eller som summen av skredfarefaktoren for hver enkelt skredtype). Skredfarefaktoren beregnes uavhengig av om skredet sperrer vegen helt eller delvis. Faktoren har en vekt på 0,20. Som grunnlag for beregningen brukes angitt frekvens og bredde for skredtypene snøskred, sørpeskred, jord-/løsmasseskred, flomskred, steinsprang/fjellskred og isnedfall. Av dette beregnes den samlede skredfarefaktoren. Med skredbredde menes den gjennomsnittlige lengden av vegen som treffes av det enkelte skredet. Dette er den lengden av vegen skredmassene fordeler seg over og ikke hele skredpunktets lengde. Skredbredden vil vanligvis være mindre enn skredpunktets lengde. Det benyttes en minste skredbredde på 20 m for alle skredtyper. Med skredfrekvens menes gjennomsnittlig antall skred på veg pr år. Innrapporterte skredhendelser i NVDB vil gi et grunnlag for skredfrekvensen, men det er viktig å være klar over at dette kan være mangelfullt og det er derfor viktig at skredfrekvens settes av skredkyndig person. Andre kilder til beskrivelse av skredfrekvens kan være hendelser i Vegloggen (som også vises i xgeo.no). Skredfrekvens skal vurderes og eventuelt justeres hvert 4. år. I den gjennomgangen er det viktig at også nye steder langs vegene vurderes for å sikre at alle relevante punkt er inkludert. Skredfrekvens skal beskrives som et snitt av antall hendelser de siste 30 år. Dersom det har skjedd vesentlige endringer i frekvens, skal frekvens de siste 4 år telle 25 % i beregning av skredfrekvens (se regneeksempel i VD4, kap ) Beregning I figur 2 er det vist hvilken verdi faktoren skal ha avhengig av beregnet skredfrekvens bredde. Det beregnes en forholdsmessig verdi mellom oppgitte punkt.

43 Skredfrekvens skredbredde Verdi Vektet verdi , , , , ,9 1, ,00 > , Skredfarefaktor ,6 1,2 0,8 0,4 Vektet verdi Skredfrekvens skredbredde 0 Figur 2 Verdi og vektet verdi for F2 Skredfarefaktor

44 4.3 F3 Omkjøringsfaktor Beskrivelse Faktoren beskriver muligheter for omkjøring for alle kjøretøygrupper, og settes på grunnlag av hvor lang tid omkjøringen tar, inkludert eventuell bruk av ferger. Det må velges en omkjøringsrute som tåler den aktuelle trafikkmengden. Faktoren har en vekt på 0,15. Det tas ikke hensyn til om vegen normalt stenges eller ikke, og heller ikke om vegen normalt åpnes på kortere tid enn omkjøringstiden. Ved vurdering av omkjøringstiden skal det tas hensyn til trafikkmønsteret, og dersom hovedmengden av trafikken er gjennomgangstrafikk, kan tid til og fra naturlige avkjøringer/kryss benyttes, og ikke tiden helt frem til skredpunktet. Beregning I figur 3 er det vist hvilken verdi faktoren skal ha avhengig av omkjøringstiden. Faktoren har definerte verdier, og den nærmeste varigheten brukes.

45 Omkjøringstid Verdi Vektet verdi Under 1 min 0 0 Inntil 5 min 0,3 0,05 Inntil 15 min 1 0,15 Inntil 30 min 2 0,30 Inntil 45 min 3,5 0,53 Inntil 60 min 5 0,75 Inntil 75 min 5,5 0,83 Inntil 90 min 6 0,90 Inntil 2 t 7 1,05 Inntil 3 t 7,3 1,10 Inntil 4 t 7,7 1,16 Inntil 5 t 8 1,20 Inntil 6 t 8,5 1,28 Inntil 7 t 9 1,35 Inntil 8 t 10 1,50 Over 8 t eller ingen omkjøringsmulighet 10 1, ,5 Omkjøringsfaktor ,2 0,9 0,6 0,3 vektet verdi 0 0 0,00 2,00 4,00 6,00 8,00 Timer omkjøring Figur 3 Verdi og vektet verdi for F3 Omkjøringsfaktor

46 4.4 F4 Stengingsfrekvensfaktor Beskrivelse Stengningsfrekvensfaktoren beskriver ulempen med stengninger. Faktoren omfatter antall stengninger i løpet av et år (i gjennomsnitt) og tar ikke hensyn til varighet av stengningen. Stengningsfrekvensfaktoren beskriver ulempen med stengninger. Skred som sperrer vegen totalt skal tas med i grunnlaget, men ikke delvise stengninger hvor det er mulig å passere. Faktoren har en vekt på 0,15. Stengninger på grunn av skredfare skal ikke tas med, da disse inngår i faktor F5. Data om stengninger på grunn av skred kan finnes i skredregisteret i NVDB, hvor det registreres om vegen stenges eller ikke på grunn av skredet. Det er også mulig å bruke data fra Vegloggen for å få oversikt over stengninger registrert fra Vegtrafikksentralen. Begge disse kildene kan dessverre være mangelfulle, og bør suppleres med informasjon fra de som drifter vegen (byggherre/entreprenør). Dersom det er utarbeidet beredskapsplan for aktuelt område, kan denne inneholde god informasjon. Beregning I figur 4 tabellen er det vist hvilken verdi faktoren skal ha avhengig av stengningsfrekvens. For stengningsfrekvenser mellom de gitte verdier skal det beregnes en forholdsmessig verdi

47 Stengningsfrekvens Verdi Vektet verdi (antall ganger) , , , ,50 > , ,5 Stengningsfrekvensfaktor ,2 0,9 0,6 0,3 Vektet verdi Stengningsfrekvens 0 Figur 4 Verdi og vektet verdi for F4 Stengningsfrekvensfaktor

48 4.5 F5 Skredfarestengningsfaktor Beskrivelse Faktoren beskriver den ulempen langvarige stengninger på grunn av skredfare medfører i områder med dårlige omkjøringsruter. Faktoren har en vekt på 0,10. Faktoren tar utgangspunkt i antall døgn vegen er stengt på grunn av skredfare per år. Faktoren gjelder kun ved omkjøringstid over 2 timer, og inntil 1 døgn stengning gir ingen verdi slik at parameteren fokuserer på lange stengningsperioder. Stengninger på grunn av skredfare skal rapporteres inn fra entreprenør og være tilgjengelig i Elrapp, ellers er data fra Vegloggen (xgeo.no) en kilde. Beregning I figur 5 er det vist hvilken verdi faktoren skal ha ut fra antall døgn vegen er stengt på grunn av skredfare per år. For verdier mellom de angitte skal det beregnes en forholdsmessig verdi. Beregningen i NVDB tar hensyn til at omkjøringstiden må være over to timer.

49 Stengt på grunn av skredfare Verdi Vektet verdi (antall døgn) , , ,00 > , Skredfarestengningsfaktor ,8 0,6 0,4 0,2 vektet verdi Stengningsfrekvens 0 Figur 5 Verdi og vektet verdi for F5 Skredfarestengningsfaktor

50 4.6 F6 Naboskredfaktor Faktoren tar hensyn til situasjoner hvor et skred har sperret vegen og trafikanter kan komme til å vente i nærliggende skredutsatte områder. Da kan det komme naboskred fra en eller begge sider av et skredløp. Dette gjelder spesielt ved snøskred, men muligheten for naboskred skal vurderes også for andre skredtyper. Faktoren har en vekt på 0,10. Det skal legges stor vekt på grad av samtidighet ved vurdering av faktoren. Med samtidighet menes hvorvidt naboskredløpet kan forventes å løsne ved samme forhold (samtidig) som det skredløpet som vurderes. Faktoren har fire ulike klasser, hvor den mest aktuelle brukes. Naboskredsituasjon Verdi Vektet verdi Ingen 0 0 To skredløp, det ene med vesentlig annen frekvens og liten samtidighet 5 0,50 (To skredløp, ulik frekvens) To skredløp, med tilnærmet lik frekvens og stor samtidighet 8 0,80 (to skredløp, lik frekvens) Flere skredløp 10 1,00 Figur 6 Verdi og vektet verdi for F6 Naboskredfaktor

51 4.7 Beregningseksempel Et tenkt skredpunkt har en ÅDT 1750, snøskred i 100 m bredde fire ganger i året, og steinsprang annethvert år med 10 m utstrekning på vegen. Vegen stenges på grunn av skred annethvert år, og stenges på grunn av skredfare to ganger i året. Det er ikke naboskredproblematikk på stedet og omkjøringen er 1,5 t. F1 Trafikkmengdefaktor: Trafikkmengden på stedet er mellom to knekkpunkt i figur 1figur 1 (ÅDT=500 gir F1=0,2 og ÅDT=4000 gir F1=1,6) og en forholdsmessig verdi må regnes ut. 0, ,6 0,2, F2 Skredfarefaktor: Total skredfarefaktor blir summen av skredfarefaktor for de ulike skredtypene. Steinsprang får minstebredden på 20 m. Skredfarefaktor = ,520 = 410 Igjen må en forholdsmessig verdi beregnes ut fra verdier angitt i figur 2: 1, ,98 1,80, F3 Omkjøringsfaktor: Omkjøringstid på 1,5 t gir ut fra figur 3 en F3 lik 0,90. F4 Stengningsfrekvensfaktor: Strekningen stenges annethvert år på grunn av skred, altså en frekvens på 0,5. Ut fra figur 4 ser vi at en frekvens på 0 gir F4 lik 0 og en frekvens på 1 gir F4 lik 0,45. I dette tilfelle blir F4 = 0,45/2 = 0,23 F5 Skredfarestengningsfaktor: Vegen stenges for skredfare to ganger i året i snitt. Ut fra figur 5 ser vi at dette skal gi en skredfarestengningsfaktor på 0,25 (0,5/2). Vegen har imidlertid en omkjøringstid som er kortere enn to timer, og får derfor F5 = 0. F6 Naboskredfaktor: Ingen naboskredfare gir F6 = 0 ut fra figur 6. Skredfaktor beregnes ved å summere de ulike delfaktorer: F1+F2+F3+F4+F5+F6 = 0,70+1,90+0,90+0,23+0,0+0,0 = 3,73

52 Skredsikringsbehov for riks- og fylkesveger i Region midt VEDLEGG 2 Skredpunkt riksveg, kart i A3 Kartet viser alle de registrerte skredpunktene på riksveger i Region midt. Punkter i skredfaktorgruppene Høy og Middels er navnsatt. Desember 2015

53 Skredpunkt Rv Region midt Skredfaktorgruppe Høy Middels Lav ± Km Langnesberga (Snåsakroa) Vuddudalen Trobekken Hammarn II Svora Husgjølet Storegølet Store Sør Svora Saltrefonna Yste Rinden Storegylet Nord Kristiseter Sprovsfonna Ryggfonn Ellingsgården Mongeura I Sæterbøfonna Mongeura II Kiklingbrekka Hoelsand Mjølkeslettfonn (Martinfonna) Flatvadura øvre Flatvadura, nedre Vadvegen Hakkamittberget

54 Skredsikringsbehov for riks- og fylkesveger i Region midt VEDLEGG 3 Skredpunkt fylkesveg i Møre og, kart i A3 Kartene (3 stk) viser alle de registrerte skredpunktene på fylkesveger i Møre og. Punkter i skredfaktorgruppene Høy er navnsatt. Desember 2015

55 Korsmyrdalsfonna Ågotthammeren Setrefonna (Hesjedalen) Skiftingsgrova Geitskredfonna Bjørkimellom Yste Bjørk Bulegfonna (Buskredfonna) Småteigane II Skredene Grandehaugfonna Småteigane I Breiskrefonna Steinsprangparti Hasselbo camping Oppskredfonna tunnel sør Km ± Skredpunkt Fv Skredfaktorgruppe Høy Middels Lav Møre og

56 Korsmyrdalsfonna Setrefonna (Hesjedalen) Geitskredfonna Bulegfonna (Buskredfonna) Grandehaugfonna Breiskrefonna Steinsprangparti Km ± Skredpunkt Fv Skredfaktorgruppe Høy Middels Lav Møre og

57 Korsmyrdalsfonna Ågotthammeren Setrefonna (Hesjedalen) Skiftingsgrova Geitskredfonna Bjørkimellom Yste Bjørk Bulegfonna (Buskredfonna) Småteigane II Skredene Grandehaugfonna Småteigane I Breiskrefonna Steinsprangparti Hasselbo camping Oppskredfonna tunnel sør Km ± Skredpunkt Fv Skredfaktorgruppe Høy Middels Lav Møre og

58 Skredsikringsbehov for riks- og fylkesveger i Region midt VEDLEGG 4 Skredpunkt fylkesveg i Sør-Trøndelag, kart i A3 Kartet viser alle de registrerte skredpunktene på fylkesveger i Sør-Trøndelag. Punkter i skredfaktorgruppene Høy og Middels er navnsatt. Desember 2015

59 Hestdalen Søndavindshula Vikvann (Granholvatn) Hellfjorden I Berfjorden Nerdal Buktin (Nerdal) Svanabekken (Høvika) Bjønnbåsen Paulen IV Ryssdalsvatnet Paulen III Mørrehola (Mørreura) Mørrevatn (Melkåa) Austdalslia I Høvika Paulen V Paulen I Storvatnet II Flaugen Amunddalen Østdalsvatn Austdalslia II Skredpunkt Rv Tinnboden Fevågskardet Kalurdalstunnelen Ufaret Nord Frengen Skredpunkt Fv Sør-Trøndelag Skredfaktorgruppe Høy Middels Lav ± Aunlia, Vågan Berdalstunnelen vest Mjøneshatten Melvatnet St. Olavspranget (Storsteinan) Km Gjevingåsen Skjøla Liadalen (Trongfossen) Trongfossen Grøbba II Troøybakkan Kotsøy Eggafossen Landlaupskjæringa Ångårdsfonna I

60 Skredsikringsbehov for riks- og fylkesveger i Region midt VEDLEGG 5 Skredpunkt fylkesveg i Nord-Trøndelag, kart i A3 Kartet viser alle de registrerte skredpunktene på fylkesveger i Nord-Trøndelag. Punkter i skredfaktorgruppene Høy og Middels er navnsatt. Desember 2015

61 Kvennakleiva Buviksvingen Nubdalskaret Langbogan Høydalen II Foronesbukta Skrøyvdalstunnelen Krokåa/Skrøyvdalen Avløftskløyva Hestbakken Nerseteren Bengårdsvatnet Trettvikberga Trangen Brenna Mortenslund Fines Ved Bjønnåa Bjønnåa Hestdalen Almberget (Hestdalen) Sogna Vaterholmen Kleivdalen øst Festningssvingen I, II og III Skredpunkt Rv Skredpunkt Fv Nord-Trøndelag Skredfaktorgruppe Høy Middels Lav ± Km