IKT og demokrati: -IKT som redningsplanke?

Transkript

1 IKT og demokrati: -IKT som redningsplanke? Kurs: DRI 2001 Demokrati og offentlig styring i informasjonssamfunnet Tid: Tirsdag 5. september 2006 Foreleser: Stipendiat Are Vegard Haug Struktur i presentasjonen 1. Kort repetisjon (demokratiteori) 2. IKT som redningsplanke? 6 demokratimodeller (van Dijk) Eksempler (Haug) 3. Oppsummering NB! Av hensyn til oblig mv har jeg valgt å starte presentasjonen av modellene (van Dijk) kombinert med IKT (se derfor denne og neste forelesning fra meg samlet) Are Vegard Haug 1 Are Vegard Haug 2 Forrige time Pensum Demokrati er et omfattende og sammensatt begrep som dekker en verdier, beslutningssystemer og prosesser i samfunnet. Det finnes mange demokratiske modeller, og mange nivåer Demokratiteoriene brukes både normativt (som ideal) for å beskrive hvordan noe bør være, og empirisk for å beskrive hvordan noe faktisk er. Kritikken av demokrati kommer i to hovedkategorier: Generell og aktuell. Van Dijk, I.: Models of democracy. (Kompendium). [NB jeg legger mest vekt på sidene 38 til 45, men hele artikkelen er pensum] Haug, Are Vegard: E-demokrati: Vil øket bruk av IKT i de lokale styringssystemene supplere eller undergrave det lokale representative demokratiet? (Kompendium) Haug, Are Vegard: Oversikt demokratifremmende IKT-løsninger Are Vegard Haug 3 Are Vegard Haug 4 Formål med denne forelesningen Figur 1: Innbyggere, næringsliv, sivile samfunn Formålet med denne timen er at dere skal forstå hva som ligger i begrepet e-demokrati, og hvordan IKT av enkelte fremsettes som en slags redningsplanke for demokratiet Måten vi gjør det på er å ta utgangspunkt i 6 klassiske modeller for demokrati slik de fremsettes hos van Dijk (og delvis Haug 2002). For hver modell gis det konkrete eksempler på IKT- bruk. e-demokrati Politikere e-service Administrasjon e-forvaltning (Kilde: Morten Øgård/Harald Baldersheim ISV/UIO) Are Vegard Haug 5 Are Vegard Haug 6 1

2 En definisjon av e-demokrati: Noen muligheter We define digital democracy as a collection of attempts to practice democracy without the limits of time, space and other physical conditions, using Information Communication Technology (ICT) or Computer-Mediated Communication (CMC) instead, as an addition, not replacement for traditional analogue political practices (Hacker & van Dijk 2000:1) Det finnes flere definisjoner : cyberdemocracy (Tsagarousianou et al 1994), virtual democracy, information age democracy (Snider 1994) og teledemokrati (Becker 1981) Effektivisere og lette tilgang på informasjon (åpenhet og innsyn) Økt mulighet for å finne ut hva innbyggerne egentlig ønsker (for eksempel spørreundersøkelser, mv) Mer kritiske og aktive/borgere som ikke bare vil motta men også søke informasjon Økte muligheter for politisk deltakelse og nye arenaer for deltakelse Bryte tradisjonelle maktrelasjoner (partier, media, interesseorganisasjoner) Redusere kostnader knyttet til publisering og distribusjon Økt valgdeltakelse? Are Vegard Haug 7 Are Vegard Haug 8 Noen motforestillinger Van Dijk mener Kan føre til individualisering av politikken: Plenty of opinions, but not much informed dialogue, and even less consensus (Korac Kacabadse) Populisme: Politikere kan fort bli: followers, not leaders, blown by the winds of fashion into making decisions for which they are accountable but not responsible (Korac Kacabadse) Digitale skillelinjer (Digital Divide): Elite deltakelse og sosial segregering (Norris, Frønes) Kan føre til økt press i retning av mer direktedemokratiske løsninger (e-valg) Destruktiv bruk, sikkerhetsfarer, overvåkning, personvern, osv. At e-demokratiet kan struktureres omkring 6 klassiske modeller for demokrati At de klassiske modellen kan plasseres i 2 dimensjoner: 1. Dimensjon: mellom målsettingen for demokratiet: meningsdanning eller beslutningsmåten 2. Dimensjon: mellom middelet som brukes. Her skiller han mellom representativt/indirekte og direkte demokrati Poenget er å se at de e-demokratiske strategiene kan plasseres langs disse to hoveddimensjonen (se modell). IKT kan spennes foran mange ideologiske vogner (uttalt av Harald Baldersheim) Are Vegard Haug 9 Are Vegard Haug 10 6 demokratiske modeller (van Dijk) Også andre forfatter har sett på dette: Primære fokus/mål: Primære middel: Representativt demokrati Beslutningstaking 1) Legalt demo 2) Konkurranse demo Meningsdannelse 4) Pluralist demo 5) Deltaker demo Vi bør ha det klart for oss at mange av de forslagene som presenteres i litteraturen om elektronisk demokrati, implisitt favoriserer bestemte modellpreferanser, noe som igjen legger føringer på hvilke teknologiske løsninger vi oppfatter som demokratiske. En bevissthet om slike problemer kan forhindre at feltet innsnevres, og medvirke til at alternative strategier og modeller tas med i betraktningen (Enebakk 1999:106). 6) Liberalt demo Direkte demokrati 3) Plebisitt demo Are Vegard Haug 11 Are Vegard Haug 12 2

3 Modell1: Legalist Democracy Modell1: Legalist Democracy Bakgrunn: Locke (1690) og Montesquieu (1784) Kalles legalist democracy fordi de ser på grunnloven og lovene som fundamentet for demokratiet. Stort fokus på hvordan beslutninger fattes (beslutningsforkusert). Det er lovgiver (Stortinget/Odelstinget) som best vet hvordan normer skal videreføre. Modellen ligger slik sett tett opp mot det representative demokratiidealet Kalles også derfor Konstitusjonalisme, og vektlegger at samfunnet skal styres gjennom lover og regler Maktfordelingsprinsippet viktig, dvs. skillet mellom lovgivende, utøvende og dømmende makt Demokratiets overordnede mål er å sikre enkeltindividets frihet. Dette sikres best gjennom flertallsavgjørelser og representativt demokrati De er mot direkte demokrati, og frykter populisme Modellens største problem er manglende informasjon. Den påståtte krisen i demokratiene, skyldes økt kompleksitet, og at institusjonene ikke greier å håndtere denne kompleksiteten. Hvis informasjon er makt, trues enkeltindividets frihet av asymmetrisk informasjonsmakt (se versus maktfordelingsprinsippet) Derfor viktig med regler som sikrer åpenhet, innsyn, offentlighet, ytringsfrihet, organisasjonsfrihet, forutberegnelighet, osv. I sum gir dette rettsikkerhet. NB! NB! Rettslige reguleringene av og forutsetninger for demokrati (jf tidligere forelesning av Herbjørn) vektlegges særlig i denne modellen, men er selvsagt også viktig i alle de andre modellene. Are Vegard Haug 13 Are Vegard Haug 14 Modell1: Legalist Democracy Modell1: Legalist Democracy Bruk av IKT kan støtte modellen på flere måter: Forhindre at informasjonen forblir for konsentrert; skjult, hemmeligholdt, osv Øke tilliten til det eksisterende politiske systemet gjennom mer effektiv informasjonsformidling Økt åpenhet og innsyn (gjennom lover og regler) Positivt til å bruke IKT til: Alle tiltak hvor teknologien kan bidra til å fremme borgernes rettigheter og plikter (lovdata, Pets, innsynsgeneratoren, osv) Offentlige informasjonskampanjer Offentlige servicekontor/informasjonssentre (OSK) Store offentlige nettsteder (odin.no) Nasjonale databaser og registreringssystem (brønnøysundsregisteret.no, enhetsregisteret, mv.) Negativt til å bruke IKT til: For hyppige elektroniske valg Rådgivende folkeavstemminger Debattforum mellom borgere ( distrusted ) Are Vegard Haug 15 Are Vegard Haug 16 Eksempel: Eksempel: Are Vegard Haug 17 Are Vegard Haug 18 3

4 Eksempel: Innsynsgeneratoren på Personvern på nett (AFIN) Eksempel: Interaktivt innsyn Are Vegard Haug 19 Are Vegard Haug 20 Modell 2: Konkurransedemokrati Modell 2: Konkurransedemokrati Bakgrunn: Max Weber (1921) og Joseph Schumpter (1942) Konkurransemodellen betegner en retning innen demokratiteori som i stor grad begrenser det folkelige engasjementet til periodiske valg av representanter Kort sagt er fokus ikke på at folkeviljen blir omdannet til vedtak, men på en evig konkurranse mellom partier eller kandidater om folks stemmer: that institutional arrangement for arriving at political decisions in which individuals acquire the power to decide by means of competitive struggle for the peoples vote (Schumpter 1954:299 i Rose 2000). Sterkt i mot direkte demokrati Eliteorientert? Populistiske parti? Tradisjonelt har modellen vært brukt for å beskrive topartisystemer (f.eks. UK) og land med presidentvalg (f.eks. USA og Frankrike) I det siste har modellen har fått økt popularitet etter som betydningen av personer og personligheter har økt i media generelt og i valgkampen spesielt Personfokuser har tradisjonelt fått mye oppmerksomhet gjennom tradisjonelle medier som TV. Trolig vil Internett og andre muligheter som direkte markedsføring/e-post, aggressiv markedsføring, osv. forsterke dette fokuset. Eksempler: Merk at forsøk som å forskyve valgdagen (Numedal kommune), direktevalg på ordfører, diskusjonen om politisk reklame på TV, osv er debatter som langt på vei kan forstås i lys av denne modellen Are Vegard Haug 21 Are Vegard Haug 22 Modell 2: Konkurransedemokrati Eksempel: Politiske parti Positivt til å bruke IKT til: Valgkamp og informasjonskampanjer Meningsmålinger, analyser av velgeradferd, synspunkter (BSS) Alle tiltak som medfører en sterk og effektiv statlig myndighet Andre tiltak som for eksempel e-valg, rådgivende avstemminger, og nettmøter med politikere, er tillat. Men da med det for øye å gjøre politikere og partiet populært Eksempel: interaktivt TV brukt for å fremme Ross Perot som presidentkandidat i USA i 1992 og 1996 Negativt til å bruke IKT til: Bindende elektroniske folkeavstemminger Alle tiltak som hindrer den helhetstenkende politikeren Petisjon og folkeinitiativ (jf ny i kommuneloven) Are Vegard Haug 23 Are Vegard Haug 24 4

5 Eksempel: Eksempel: Velgerkompass Valgomaten i Aftenposten (velgerkompass) Velgerkompass er IKT- systemer som gjør det lettere for borgeren å finne ut hva han eller hun skal stemme ved valg. Systemene finnes i ulike varianter, men går i prinsippet ut på at borgeren fyller inn sine politiske preferanser på et predefinert formular på kommunens hjemmesider. Formularet er tilknyttet en database som inneholder de ulike politiske partiers (eller aktørenes) preferanse i konkrete saker. Are Vegard Haug 25 Are Vegard Haug 26 Eksempel: epolitex.com Eksempel: Politiske kampanjer Kystpartiet først ut med politisk kampanje på Internett? Nettstedet viser Kystpartiet som ved forrige valg startet valgkamp på Internett. I talen fra partileder Bastesen påstås det at partiet var først ute i Norge med online politisk valgkamp. Are Vegard Haug 27 Are Vegard Haug 28 Eksempel: Direkte overførte komité- og kommunestyre debatter Link: /Internett Modell 3: Plebiscitary Democracy Kommer av ordet plebei er som i det gamle Roma betydde en person som ikke hadde politiske rettigheter Modellen vektlegger ikke å styrke posisjonen til politiske ledere og administrasjon, men ønsker å styrke the voice of the citizenry Mange innen denne retningen argumenterer mot det representative demokratiet: As few decisions as possible should be taken by political representatives and as many as possible by individual citizens by means of plebiscites (van Dijk 2000:42) Ser problemer med de som skal representere folket, i begrenset grad tar hensyn til folkeviljen. Anser direkte demokrati (å stemme på saker) som bedre enn representativt/indirekte demokrati Are Vegard Haug 29 Are Vegard Haug 30 5

6 Modell 3: Plebiscitary Democracy Modell 3: Plebiscitary Democracy Synet har ikke slått gjennom i vesentlig grad, med unntak av for eksempel Sveits. Bruk av ny teknologi blåste liv i denne modellen. Særlig så vi dette i USA fra 60-tallet og fremover Konseptet teledemokrati ble oppfunnet, og de mest kjente forfatterne er kanskje Becker (1981) og Barber (1984) Are Vegard Haug 31 Positive til bruk av IKT til: Alle systemer som registrerer borgerens meninger, inkl petisjon og e-valg (så mye som mulig) Støtter direkte demokrati (stemme på saker, ikke personer) På 1960-tallet: Teledemokrati (TV + telefon) I dag ser tendenser på slik teknologibruk gjennom norske debattprogram, hvor du for eksempel blir bedt om å sende SMS til 1984 og merk svare med ja eller nei Toveis kabel TV, mm Negative til bruk av IKT som: Propagandapreget og populistisk informasjon fra politiske partier Store offentlige portaler som ensidig promoterer sin institusjoner. For eksempel kommunale nettsider med ensidig salg av suksess, uten muligheter for borgerne til å delta i politikken Are Vegard Haug 32 Eksempel: Eksempel: Online Petisjon Denne siden er hentet fra de skotske parlamentets hjemmesider for The Scottish Partliament Public Petition Committee hvor det er forholdsvis enkelt å fremsette en online petisjon. Are Vegard Haug 33 Are Vegard Haug 34 Eksempel: e-valg i England Avstemminger over internett, telefon, kiosk og tekstmeldinger i engelske kommuner (april 2003) Internett avstemming representerer kanskje "the ulitmate goal" hva angår bekvemmelighet og tilgjengelighet. Men representerer de vanskeligste utfordringene hva angår design og sikkerhet. I flere engelske kommuner er det gjennomført omfattende forsøk med å stemme over internett, telefon, valgkiosker og tekstmeldinger (SMS). Bildet til vestre viser et utsnitt av inngangsportalen til Sheffield Elections 2003, hvor alle mulighetene er forsøkt samtidig. Referanse: w_to_vote/how_to.html Modell 4: Pluralistisk demokrati Alexis de Tocqeville (1864) og Robert Dahl (1956) Av det engelske ordet plural som betyr flertall eller mangfold. Hevder, særlig etter å ha studert amerikansk politikk, at det er noe som mangler mellom staten og det representative organene, på den ene siden, og borgeren/innbyggerne på den andre siden. I den pluralistiske modellen rettes oppmerksomheten mot mellomliggende organisasjoner, dvs. ulike lag og foreninger, interesseorganisasjoner, osv. Stor vekt på lokaldemokratiet ( community ). Viktig for utviklingen av den norske kommunale demokratimodellen. Are Vegard Haug 35 Are Vegard Haug 36 6

7 Modell 4: Pluralistisk demokrati Modell 4: Pluralistisk demokrati Disse finnes det flere tusen lag og foreninger i Norge (Wollebæk og Selle 2002), med millioner av medlemmer. Organisasjonssamfunnet er en bærebjelke i det norske demokratiet Ulike temaer: religion, innvandring, arbeidsliv, økonomi, handel/forbrukere, politikk, handikappede, miljø, osv. Ulike nivåer: lokalt, regionalt, nasjonalt, internasjonalt Også kalt den korporative kanal (jf. den forrige maktutredningen ledet av G. Hernes) Potensielt sterke pressgrupper (lobby, streik, lockout, aksjoner, osv) [bedriftsdemokrati?] Bruk av IKT: Den store fremveksten av internett/www og økt tilgang til PCer et grunnleggende gode Årsaken er at teknologien generelt sett støtter tanken om å ta hensyn til det pluralistiske i det moderne organisasjonssamfunnet: every view and every organization or assosiation can have its say (van Dijk side 43) Teknologiene, særlig internett, passer som hånd i hanske med ideene om horisontal samhandling (ikke top down kringkasting) Eksempel: debattforum, chat, elektroniske høringer, oversikter over lag og foreninger, mv. Are Vegard Haug 37 Are Vegard Haug 38 Eksempel: Lag og foreninger i Larvik kommune Du skal høre mye Are Vegard Haug 39 Are Vegard Haug 40 Eksempel: Elektronisk høringer Modell 5: Deltakerdemokrati Rousseau ( ), senere Pateman (1970) og Macpherson (1971). Enkelte plasserer også Dahl her Ligner på pluralistmodellen, men vektlegger borgernes engasjement (enkeltindivider) fremfor lag og foreninger. I motsetning til konkurransemodellen, som ikke er spesielt opptatt av bred politisk deltakelse, er utgangspunktet for deltakermodellen motsatt. Her betraktes demokratiet som noe mer enn generelle partiprogram, konkurranse og sekvensielle avstemminger. Svært viktig med opplyste borgere Are Vegard Haug 41 Are Vegard Haug 42 7

8 Modell 5: Deltakerdemokrati Eksempel: Online Petisjon Bruk av IKT: En logisk konsekvens av deltakerdemokratenes syn, er at all bruk av teknologi som kan bidra til å informere og stimulere til deltakelse i demokratiet er et gode Men må konstrueres på en måte som reduserer gapet mellom de informasjonsrike og de informasjonsfattige. Se dette versus debatten om Digital Divide (Frønes, Norris, m.fl.) Viktigste mål: læring, meningsdannelse, aktiv deltakelse Denne siden er hentet fra de skotske parlamentets hjemmesider for The Scottish Partliament Public Petition Committee hvor det er forholdsvis enkelt å fremsette en online petisjon. Are Vegard Haug 43 Are Vegard Haug 44 Eksempel: E-borgerpanel Eksempel: Temasider for aktuelle saker Are Vegard Haug 45 Are Vegard Haug 46 Nettmøte med politikerne Modell 6: Liberalt demokrati Den dominerende modellen blant pionerene på internett (e.g. UseNet, mv.) Stort mangfold fra anarkister til radikale venstre og marxisme Ligner noe på pluralistmodellen og plebisittmodellen, men vegger stor vekt på autonome (nett) borgere som bruker horisontale kommunikasjonskanaler (særlig internett) I sin mest radikale form hevdes det at dagen politiske institusjoner er utdaterte og kan erstattes av a new political reality collectively created in networks (van Dijk). I en moderne form hevdes det at den gamle politikken vil bli erstattet av en ny for for politikk som vokser frem i skjæringsfeltet mellom Internet democracy og free marked economy Kritikere hevder at retningen er apolitisk og antidemokratisk Are Vegard Haug 47 Are Vegard Haug 48 8

9 For Det Viktig DRI Demokrati og IKT Modell 6: Liberalt demokrati Eksempel: Elektronisk valgurne Bruk av IKT: å nå målene om den nye politikken, må borgerne være bli vel informerte gjennom avanserte, frie og fordomsfrie informasjonssystemer, særlig internett. må være mulig å diskutere fritt gjennom alle mulige kommunikasjonskanaler (nyhetsgrupper, diskusjonsgrupper, chatterom, e-post, etc.) at (nett) borgerne gis muligheter til å avgi sin stemme gjennom elektroniske valgsystemer. Modellen ligger nærmere direkte demokrati, enn indirekte/representativt demokrati Klar med elektronisk valgurne Sammen med ZebSign og Ergo Solutions har Ephorma ferdigstilt en løsning for elektronisk valgurne. Stemmeretten ligger i et smartkort, og stemmen registreres ved å trykke på en skjerm. Bare valglovene står i veien. (dette kommer jeg tilbake til) Are Vegard Haug 49 Are Vegard Haug 50 Elektronisk valgurne Elektronisk valgurne Are Vegard Haug 51 Are Vegard Haug 52 Veien videre: Mot den virtuelle kommune? Kan IKT hindre demokrati? FaxyourMP.com FaxyourMP.com er en site på Internett hvor det er mulig å sende en telefaks til en politiker i parlamentet i England. Nettstedet har bakgrunn manglende respons fra politikere ved henvendelse på e-post, blant annet fordi mange ikke benytter e-post. Kanalen er benyttet ifm lobbyisme, men hoveddelen av de som benytter nettstedet er vanlige borgere. Nettstedet tilby bl.a. hurtig søk på navn og valgkrets samt et godt brukergrensesnitt. Systemet virker i prinsippet som e-post, men meldingen kommer ut på telefaksen nærmest parlamentsmedlemmet. I august 2002 var mer enn telefakser sendt til 638 av 659. I dag 2 år senere er tallet telefakser. Are Vegard Haug 53 Are Vegard Haug 54 9

10 Realisering Hvor Haug,& Haug: DRI Demokrati og IKT TheyWorkForYou.com, is a new website which lets you keep track of what your MP does and says in Parliament. Eksempel: Most people don't know the name of their MP, let alone their constituency. We think it's important that constituents know the identity of their Parliamentary representative, and be able to contact him or her when they feel the need. Are Vegard Haug 55 Are Vegard Haug 56 OPPSUMMERING 1. Vi startet med en kort repetisjon: Demokrati er et omfattende og sammensatt begrep som dekker verdier, beslutningssystemer og prosesser i samfunnet (den første modellen) Det er registrert en gryende krise i de representative demokratiene 2. Så introdusertes IKT som redningsplanke Fordelen og ulempene med den e-demokratiske utviklingen kan relateres til de tradisjonelle modellene for demokrati. Van Dijk: 6 demokratimodeller og eksempler NB! Bruk av IKT i modell 1 og 2 (Legal- og Konkurransemodellene) ses på primært et middel for å forsterke eller revitalisere den eksisterende posisjonen til institusjonell politikk (konserverende) NB! Bruk av IKT i modell 3,4,5 og 6 (plebisitt, pluralist, deltaker og liberale) ses på primært som et middel for flytte fokus på politikken ut til samfunnet eller utenfor de tradisjonelle nasjonale grensene for det politiske systemet. Men det er uklarheter knyttet til hvordan denne utviklingen vil foregå. 6 demokratiske modeller (van Dijk) Beslutningstaking 1) Legalt demo 2) Konkurranse demo 3) Plebisitt demo Primære fokus (mål): Meningsdannelse Primære middel: Representativt demokrati 4) Pluralist demo 5) Deltaker demo 6) Liberalt demo Direkte demokrati Are Vegard Haug 57 Are Vegard Haug 58 Neste time: Tirsdag 14. september: Mer om demokratimodellene og edemokrati Oppstart: Hva har vi lært så langt, empiri og veien videre? av mulighetsrommet? ligger utviklingspotensialet? Pensum: Jansen (2004) Municipalities enter the Internet. Politisk kommunikasjon på kommunale hjemmesider, kap. 2, 5. Are Vegard Haug 59 10