Lokale IKT strategier i et demokratiperspektiv

Transkript

1 Lokale IKT strategier i et demokratiperspektiv I hvilke grad anvendes IKT til å fremme demokratiske målsettinger i norske kommuner? Er det variasjon, og hva kan eventuelt forklare variasjon? Av Are Vegard Haug Avdeling for forvaltningsinformatikk Universitetet i Oslo Nordisk Kommunalforskerkonferanse, Odense 2002

2 Struktur i presentasjonen Bakgrunn: - Krise i demokratiet? - IKT som redningsplanke? Det IKT demokratiske mulighetsrommet Hovedfunn i 3 norske kommuner Hva kan forklare variasjon? - Noen hypoteser - Teoretisk forankring Veien videre

3 Demokratiet i krise 1) Fallende valgoppslutning 2) Mangelfull oppslutning om de politiske partiene 3) Svekket partilojalitet 4) Svekkelse av borgerrollen 5) Fallende tillit til politikere 6) Hyppig utskifting av folkevalgte 7) Politikerforakt, redusert lokal autonomi, osv. (Crozier 1975, Stoker 1996, Heeks 1999, Holmberg 1999, Norris 1999, Hansen 1995, Offerdal og Aars 2000, Pettersen og Rose 2000, Rose 2000).

4 IKT som redningsplanke? Muligheter: Lettere tilgang på informasjon Økt mulighet for å finne ut hva innbyggerne egentlig ønsker Bedre mulighet for politisk deltakelse Bedre muligheter for kollektiv deltakelse Bryte tradisjonelle maktrelasjoner Mer kritiske og aktive borgere Økt valgdeltakelse?

5 IKT som redningsplanke? Noen motforestillinger: Individualisering av politikken? Populisme? Elitedeltakelse? Sosial segregering? Kan føre til en pulverisering av relasjonen mellom det å stå til ansvar for noe, og det å stå til rette for noe. Fra konkurransedemokrati til deltakerdemokrati?

6 Det IKT demokratiske mulighetsrommet

7 Mulighetsrommet - prosessmodell Samfunnsfasen Politikkfasen Administrasjonsfasen Input Krav Støtte Withinputs Det politiske systemet Valg Output Beslutninger (vedtak) Retningslinjer (policy) Feedback

8 Mulighetsrommet - mulige tiltak POLITIKER OG PARTIENE: (5 IKT tiltak) POLITISK ORGANISASJON: (11 IKT tiltak) VALGSTYRET: (16 IKT tiltak) GENERELL INFORMASJON: (5 IKT tiltak) Samfunnsfasen Politikkfasen Administrasjonsfasen Input Krav Støtte Withinputs Det politiske systemet Valg Output Beslutninger (vedtak) Retningslinjer (policy) Feedback FOLKET: Informasjon : 11 tiltak Kommunikasjon: 12 tiltak ÅPENHET OG INNSYN: (11 IKT tiltak) SIKKERHET: (6 IKT tiltak)

9 Mulighetsrommet - mulige tiltak POLITIKER OG PARTIENE: (5 IKT tiltak) POLITISK ORGANISASJON: (11 IKT tiltak) VALGSTYRET: (16 IKT tiltak) GENERELL INFORMASJON: (5 IKT tiltak) Samfunnsfasen Politikkfasen Administrasjonsfasen Input Krav Støtte Withinputs Det politiske systemet Valg Output Beslutninger (vedtak) Retningslinjer (policy) Feedback FOLKET: Informasjon : 11 tiltak Kommunikasjon: 12 tiltak ÅPENHET OG INNSYN: (11 IKT tiltak) SIKKERHET: (6 IKT tiltak)

10 Mulighetsrommet - mulige tiltak Samfunnsfasen Politikkfasen Administrasjonsfasen Input Krav Støtte Withinputs Det politiske systemet Valg Output Beslutninger (vedtak) Retningslinjer (policy) Feedback FOLKET: Informasjon : 11 tiltak Kommunikasjon: 12 tiltak

11 Mulighetsrommet - mulige tiltak Informasjon( 11 tiltak) Generell samfunnsinformasjon Kommunale politikerpresentasjoner Politiske registre og oversikter over interesseorganisasjoner Stimulere sosiale nettverk med informasjon Elektroniske abonnement Interaktivt innsyn Selvbetjening Direkte overførte komité- og kommunestyredebatter Kommunikasjon (12 tiltak) Innbyggerinitiativ Online petisjon e- post til politikere Telefaks og online telefaks Generelle debattsider Chat Klagesystemer Mobilisering og nettaktivisme Web- og videokonferanser Telefon konferanser Nettkafeee Consumer Democracy Politisk radio, mm Intelligente agenter Den virtuelle kommunen

12 Elektroniske abonnement Bildet til venstre viser hvordan Uranienborg-Majorstuen bydel i Oslo kommune har lagt abonnements muligheter på de fleste sidene på Internett. Ved å klikke på ikonet "Abonner på denne siden" vil borgeren inngå i en e- postliste som automatisk genereres dersom det foretas endringer på sidene.

13 Direkte overførte komité- og kommunestyre debatter Videoarkiv i Numedal kommune Dette eksempelet er hentet fra Numedal kommune som har eksperimenterer med live tilgang en periode. Kommunen tilby også et video arkivsystem hvor du kan velge dele av videoen basert på en meny over saker til behandling i kommunestyret. På denne måte slipper borgeren å se gjennom hele møter, og kan velge det som er av interesse. Det er også mulig å abonnere på informasjonen. Slike rask formidling av opptak fra kommunestyret, andre offentlige høringer, mv. kan i tillegg formidles på (lokalt/regionalt) TV.

14 Kommunikasjon: Online Petisjon Denne siden er hentet fra de skotske parlamentets hjemmesider for The Scottish Partliament Public Petition Committee hvor det er forholdsvis enkelt å fremsette en online petisjon.

15 Mulighetsrommet - mulige tiltak POLITIKER OG PARTIENE: (5 IKT tiltak) POLITISK ORGANISASJON: (11 IKT tiltak) VALGSTYRET: (16 IKT tiltak) Samfunnsfasen Politikkfasen Administrasjonsfasen Input Krav Støtte Withinputs Det politiske systemet Valg Output Beslutninger (vedtak) Retningslinjer (policy) Feedback

16 Mulighetsrommet - mulige tiltak Den enkelte politiker og partier (5) Partipolitiske hjemmesider Individuelle politiske hjemmesider Private elektroniske "høringer - valgkretsforum Online politisk kampanjer Poltikkompasset Valg og valgstyret (16) Valg og valgsystemer IKT ved vanlige valg Proxy voting e-telling e-oppdatering valginformasjon GIS-systemer fleksibelt valgtidspunkt andre aktiviteter ved valg Kanaler e-valgurne mobile valgkiosker Internett SMS votering Telefon Digitalt TV/web TV lottoavstemming Minibank Komiteer, kommunestyret, formannskap og ordfører (11) Lokale folkeavstemminger Elektroniske høringer Elektronisk borgerjury Temasider på nettet Online policyforum Digitalt -TV og dialoger (teledemokrati) Politiske analyseverktøy og beslutnings støttesystemer (BSS) e- støttesystemer for politikere Møteromsteknologi Electronic Town Hall (ETH) Direktevalg på ordfører

17 Mulighetsrommet - Politikkfasen Politiske hjemmesider:

18 Mulighetsrommet - Politikkfasen Politikerkompass Politiker kompass er IKT systemer som gjør det lettere for borgeren å finne ut hva han eller hun skal stemme ved valg. Systemene finnes i ulike varianter, men går i prinsippet ut på at borgeren fyller inn sine politiske preferanser på et predefinert formular på kommunens hjemmesider. Formularet er tilknyttet en database som inneholder de ulike politiske partiers (eller aktørenes) preferanse i konkrete saker.

19 Mulighetsrommet - Politikkfasen Elektronisk høring:

20 Mulighetsrommet - mulige tiltak Den enkelte politiker og partier (5) Partipolitiske hjemmesider Individuelle politiske hjemmesider Private elektroniske "høringer" valgkretsforum Online politisk kampanjer Poltikkompasset Valg og valgstyret (16) Valg og valgsystemer IKT ved vanlige valg Proxy voting e-telling e-oppdatering valginformasjon GIS-systemer fleksibelt valgtidspunkt andre aktiviteter ved valg Kanaler e-valgurne mobile valgkiosker Internett SMS votering Telefon Digitalt TV/web TV lottoavstemming Minibank Komiteer, kommunestyret, formannskap og ordfører (11) Lokale folkeavstemminger Elektroniske høringer Elektronisk borgerjury Temasider på nettet Online policyforum Digitalt -TV og dialoger (teledemokrati) Politiske analyseverktøy og beslutnings støttesystemer (BSS) e- støttesystemer for politikere Møteromsteknologi Electronic Town Hall (ETH) Direktevalg på ordfører

21 Mulighetsrommet - Politikkfasen Geografiske informasjonssystemer Bildet fra Hjørring kommunes hjemmeside illustrerer et brukergrensesnitt i GIS som mellom annet viser deg kommunens offisielle valgsteder og valgdistrikt

22 Mulighetsrommet - Valg Klar med elektronisk valgurne Sammen med ZebSign og Ergo Solutions har Ephorma ferdigstilt en løsning for elektronisk valgurne. Stemmeretten ligger i et smartkort, og stemmen registreres ved å trykke på en skjerm. Bare valglovene står i veien. (Nå endret!)

23 Mulighetsrommet - mulige tiltak GENERELL INFORMASJON: (5 IKT tiltak) Samfunnsfasen Politikkfasen Administrasjonsfasen Input Krav Støtte Withinputs Det politiske systemet Valg Output Beslutninger (vedtak) Retningslinjer (policy) Feedback ÅPENHET OG INNSYN: (11 IKT tiltak) SIKKERHET: (6 IKT tiltak)

24 Generell informasjon (5 tiltak) Informasjon om beslutninger og policy Online pressemeldinger Digitalt medborgerskap Digital identitet Online-borger-og brukerundersøkelse Sikkerhet (6 tiltak) PIN og passord Smartkort Kryptering Personsertifikat og sertifiseringssenter Digital signatur BIO-ID Åpenhet og Innsyn (11 tiltak) Elektronisk postjournal Elektronisk arkiv Online skjema Kvalitetstiltak Sjekkliste for god og åpen saksbehandling Utvalgskriterier for publisering Automatisk kunngjøring Serviceerklæring om publiseringsplikt Originaldokumenter på nettet Systemoffentlighet Forenklet presentasjon Interaktivt innsyn

25 Mulighetsrommet - Administrasjon Interaktivt innsyn

26 Mulighetsrommet - Sikkerhet Med dette kortet kan borgere på en pålitelig måte identifisere seg selv for ulike elektroniske tjenester eller i andre situasjoner som tidligere krevde tradisjonelt ID-kort eller pass. Kortet muliggjør at borgerne kan benytte offentlige tjenester når og hvor de vil, og Befolkningsregistercentralen er ansvarlig for administrasjon og distribusjon av kortene.

27 Kan IKT hindre demokrati? Sosiale kløfter/digitale skillelinjer Destruktiv bruk (eksempel) Sikkerhetsfaren Sensur Overvåkningssamfunnet

28 Kan IKT hindre demokrati? Telefax og Internett FaxyourMP.com FaxyourMP.com er en site på Internett hvor det er mulig å sende en telefaks til en politiker i parlamentet i England. Nettstedet har bakgrunn manglende respons fra politikere ved henvendelse på e-post, blant annet fordi mange ikke benytter e-post. Kanalen er benyttet ifm lobbyisme, men hoveddelen av de som benytter nettstedet er vanlige borgere. Nettstedet tilby bl.a. hurtig søk på navn og valgkrets samt et godt brukergrensesnitt. Systemet virker i prinsippet som e-post, men meldingen kommer ut på telefaksen nærmest parlamentsmedlemmet. I august 2002 har mer enn 33,222 telefakser allerede blitt sendt til 638 av 659 MP.!

29 Et vanlig problem.. Brukerdialogen i Larvik: Brukerdialogen i Larvik Et generelt diskusjonsforum der du kan komme med innspill og få svar fra andre innbyggere/brukere. Hvis du ønsker svar fra kommunalt ansatte, må du bruke Meldingstjenesten

30 Hovedfunn i tre norske kommuner

31 Hovedfunn i tre norske kommuner - Larvik, Sandefjord og Kongsberg - Alle i samme KOSTRA gruppe (størrelse og rikdom) - Alle i Vestfold fylke - Alle med en forholdsvis stor by som kommunesenter

32 LK 62% 12% 26% SF 72% 3% 25% KB 66% 18% 16% Iverksatt Delvis iverksatt Ikke iverksatt Larvik kommune Sandefjord kommune Kongsberg kommune

33 Samlet oversikt: Hva 3 kommunene i Norge helt eller delvis har gjort på området IKT og demokrati fordelt på tre faser (100 % = De 77 tiltakene i mulighetsrommet ) Administrasjonsfasen Samfunnsfasen 100% 75% 50% 25% 0% Politikkfase

34 ANDEL JA og NOE fordelt på tre faser 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 48% 36% 28% Larvik kommune Samfunnsfase Politikkfase Administrasjonsfas 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 36% 30% 16% Sandefjord kommune Samfunnsfase Politikkfase Administrasjonsfas 60% 50% 40% 30% 43% 36% 25% Kongsberg 20% 10% 0% kommune Samfunnsfasen Politikkfase Administrasjonsfase

35 Demokratiske IKT tiltak helt eller delvis iverksatt i tre kommuner fordelt på 8 dimensjoner Informasjon Samfunnsfasen Sikkerhetsteknologi Kommunikasjon Administrasjonsfasen Åpenhets- og innsynsteknologi Den enkelte politiker og partier Generell informasjon Komiteer, kommunestyret, formannskap og ordføre Valg og Valgstyret Politikkfasen LK SK KB Totalt (100%)

36 Inf ormasjon Sikkerhet st eknologi Kommunikasjon et s- og innsynst eknologi Den enkelt e polit iker og part Generell inf ormasjon Komit eer, kommunest yret, f ormannskap og ordf ører Valg, valgsyst emer og kanaler Inf ormasjon Sikkerhet st eknologi Kommunikasjon nhet s- og innsynst eknologi Den enkelt e polit iker og Generell informasjon Komit eer, kommunest yret, f ormannskap og ordf ører Valg, valgsystemer og kanaler Inf ormasjon Sikkerhet st eknologi Kommunikasjon penhet s- og innsynst eknologi Den enkelt e polit iker og p Generell inf ormasjon Komit eer, kommunest yret, f ormannskap og ordf ører Valg, valgsyst emer og kanaler Larvik kommune Sandefjord kommune Kongsberg kommune

37 Hva viser undersøkelsen? Mulighetene med IKT og demokrati er lite utnyttet Når kommunene satser på demokratiske IKT tiltak vektlegges samfunnsfasen og administrasjonsfasen, fremfor politikkfasen. Spesielt er det lokale politikere og politiske partier som kommer dårlig ut. Det er noe variasjon mellom kommuner, men den er liten..der det er mest variasjon er i politikkfasen Enveis informasjon er mer vektlagt enn toveis kommunikasjon

38 Hva kan forklare dette bildet? - Lite utnyttet teknologi - Liket (mer enn variasjon)

39 (1) Forklaring basert på erfaringer i.f.m undersøkelsen: 1. hypotese: Det betyr noe at du deltar i beslutningsprosesser omkring IKT anvendelse. 2. hypotese: Enkeltpersoner og ildsjeler er viktig for kommunenes IKT bruk 3. hypotese: Politikere inngår i liten grad i beslutningsprosesser om bruk av IKT i kommunene. Dette skyldes enten at de er ignorert, eller at de ikke vil eller har tid til å delta. 4. hypotese: Kommunens IKT visjoner utferdiges i hovedsak av kommunens IT-avdeling, el tilsvarende avd. 5. hypotese: Verken politikere eller administrasjonen kjenner mulighetene med IKT og demokrati særlig godt. Som følge av denne mangelen på informasjon er ikke kommunens IKT satsning rasjonell på dette området. 6. hypotese: IKT utviklingen i kommuner kjennetegnes generelt av en rekke tilfeldigheter, og kommunens IKT portefølje er i hovedsak resultatet av en Garbage Can prosess. Det er ikke avvik i dette mønsteret for demokrati og IKT

40 Hypotese 7: IT avdelingen kan være rasjonell inne sitt område, mens kommunen som helhet kan fremstå som irrasjonell ved at de ikke greier å utnytte alternativene med IKT Hypotese 8: En sektor kan planlegge og opptre rasjonelt, mens en annen ikke behøver å være det, f.eks politikere Hypotese 9: Hvordan kommunens IT-avdeling arbeider har noe å si for kommunen som helhet. Dersom IT avdelingen jobber lite rasjonelt, vil det få konsekvenser for kommunen.

41 Teori Så langt noen antagelser ut i fra observasjoner, men hvordan forankre dem teoretisk? I mitt videre arbeide, med bakgrunn i forvaltningsinformatikk (kobling av jus, IKT og samfunnsfag), har jeg fått noe innsikt i organisasjonsteori, bl.a: Hatch: Organization Theory (1997) Pennings: An Organizational Behavior Approach (1986) Mintzberg: Strategy safari (1998)..her ser det ut til å ligge noen spennende mulige forklaringer på dette bildet Er dette veien å gå?...litt videre om organisasjonsteori om beslutninger:

42 Teorier om beslutningsadferd De finnes mange modeller.jeg velger 4 (Hatch 1997) : Mål og problemdefinisjon Enighet Uenighet Enighet Rasjonell modell Koalisjonsmodellen (mål - middel) (Kamp om ressurser og Metodevalg allianser) Uenighet Prøv og Garbage can modellen forsøksmodellen (tilfeldige beslutninger) (Inkrementelle beslutninger)

43 Rasjonell idealmodell for beslutninger Den rasjonelle IKT kommunen Definerer målet og problemet Enighet om målet Systemutvikling Enighet om middel Utvikler og evaluerer alternativer Velger et alternativ Vi skal bli bedre på demokrati, og IKT er et alternativ vi skal satse videre på.. Implementerer valg alternativ Evaluerer resultatene

44 Prøv og feil modellen Den lærende IKT kommunen (inkrementell) Definerer målet og Enighet om problemet Læring målet Uenighet om middel Det oppstår alternativer Velger (noen) alternativer Vil skal bli bedre på demokrati, men vi er usikre på om IKT er veien å gå Evaluerer resultatene - hva gikk bra? - hva gir dårlig Implementerer (noen) valgte alternativer - prøv og feil..

45 Koalisjonsmodellen Aktør A definerer sin oppfatning av målet og problemet Enighet om middel Vi skal bruke ny teknologi, men vi vet ikke helt hva vi skal bruke den til Allianser og maktkamp Uenighet om målet Middel = IKT Implementerer IKT Evaluerer resultatene Den politiske IKT kommunen (allianser) Aktør B definerer sin oppfatning av målet og problemet

46 Garbage Can Model Uklart målet Uklart middel Konsulenter Kommunen Borgere/brukere Vi bruker masse IKT, men vi vet ikke helt hvor alt kommer fra hva det brukes til Staten Garbage Can Den anarkiske IKT kommunen Forskere Egnen IT avd Organisert anarki

47 Hva kan jeg forvente ut i fra disse modellene sett i forhold til tilblivelsen av lokale IKT strategier?

48 En eller flere modeller? Jeg tror ikke at en modell greier å forklare alt (rasjonell, koalisjon, prøv & forsøk, Garbage Can) Ut i fra det dykket vi har gjort i Larvik spesielt (forskningsprosjekt) opplevde vi først en Garbage Can prosess (mange aktører kom med innspill; konsulenter, forskning, Microsoft, Ergo-gruppen, ansatte i Larvik, osv..). Deretter oppsto plutselig en mer rasjonell prosess (det ble inngått partnerskapsavtaler, utviklet et program med delprosjekter, planer, osv). Satsingen på arbeidet tas bl.a. med i kommunens Strategidokument Men så måtte vi få med oss ulike grupper, dvs at vi måtte ut og forhandle med ulike aktører, inngå allianser og koalisjoner med politikere, ITavdelingen, informasjonsarbeider, osv. I dag er arbeidet inne i en mer inkrementel prosess hvor noen piloter blir valgt og prøvet ut (e-valg, elektronisk høring, osv.). Typisk lærende arena.

49 Veien videre Gjennomføre ytterligere undersøkelse i to kommuner (mulighetsrommet) 2. Videreutvikle undersøkelsesopplegget for å teste hypotesene 3. Gjennomføre en eller flere dybdeundersøkelser - Gjennomgå strategiske dokumenter i kommunene - intervju med sentrale beslutningstakere - teknisk analyse av IKT bruk og IT avdeling

50 Takk for oppmerksomheten!