E-demokrati og elektroniske valg erfaringer og fremtidige forsøk

Transkript

1 E-demokrati og elektroniske valg erfaringer og fremtidige forsøk Forelesning i FINF4001, 18. november 2010 Felt for signatur(enhet, navn og tittel) Temaet E-demokrati ( digital democracy ) Bredt begrep, ulike anvendelser som har med demokrati å gjøre E-deltakelse ( eparticipation ) Anvendelser for samhandling borgere demokratiske organer Opplysning, meningsdannelse, medinnflytelse E-valg Konkret gjennomføring av representative valg Særskilt krevende: Frie og hemmelige valg Men hvorfor?? Oppfatninger om at demokratiet er i krise, når ikke nye arenaer Antakelser om at IKT kan være del av løsningen på dette 1

2 Mangesidig krisebeskrivelse 1. Fallende valgoppslutning 2. Mangelfull oppslutning om de politiske partiene Færre medlemmer, flere som er passive 3. Svekket partilojalitet (positivt eller negativt?) 4. Svekkelse av borgerrollen? 5. Fallende tillit til politikere, politikerforakt 6. Hyppig utskifting av folkevalgte 7. Redusert lokal autonomi 8. Ønske om å delta, men på nye arenaer? Valgdeltakelse, Storting 2

3 Valgdeltakelse kommune/fylke IKT som verktøy eller arena IKT + demokrati = e-demokrati Er det så enkelt? I så fall, hva betyr det? En vid definisjon av e-demokrati ( digital democracy ): We define digital democracy as a collection of attempts to practice democracy without the limits of time, space and other physical conditions, using Information Communication Technology (ICT) or Computer-Mediated Communication (CMC) instead, as an addition, not replacement for traditional analogue political practices (Hacker & van Dijk) 3

4 Tid Samme Forskjellig E-demokratianvendelser, klassifisert etter tid og sted Fra Are Vegard Haug, Afin notatserie 1/2002 Sted (borgerens oppholdssted) Samme Forskjellig E-post til politikere Servicetorg Info-kiosker Digitalt innsyn Underskriftskampanjer Diskusjonsfora Møteromsteknologi (videokonferanser) chat Stortingsradioen Videoverførte debatter IKT er det svar på mange, eller på noen, demokratiproblemer? Forskjellige anvendelser som kan plasseres under samlebetegnelsen e-demokrati Ulike demokratimodeller kan gi oss noen begreper for å forstå/ta stilling til om disse anvendelsene er godt eller mindre godt egnet til å fremme ulike demokratihensyn Mer frihet? Større likhet? Fremmes meningsdannelsen? Fremmes beslutningsmaskineriet Fremmes konkurransen Fremmes deltakelsen? 4

5 Kjennetegn ved en del lokale e-demokratiprosjekter Målsetninger er uklare Støtte til lokal IT-industri Nettet blir brukt for å bruke nettet Lite systematisk innsamling av kunnskaper om bruken Manglende forståelse for hvordan IKT virker Forventet bruk har vært lite gjennomtenkt Hvem antar man skal bruke en løsning? I hvilke situasjoner? Bør en som prøve å delta kunne forvente tilbakemelding? I løsninger som legger opp til kommunikasjon mellom borger og politiker, skal man kunne forvente at politikere faktisk er med på notene? E-demokratianvendelser, klassifisert etter demokratimodeller Basert på Øystein Sæbøs arbeid Borgere setter dagsorden Borgerne påvirker beslutninger indirekte Liberalt e-demokrati Borgerne påvirker beslutninger direkte Deliberativt e-demokrati Politikere setter dagsorden Partibasert e-demokrati Direkte e-demokrati 5

6 E-demokrati: Noen muligheter Effektivisere og lette tilgang på informasjon (åpenhet) Økt mulighet for å finne ut hva innbyggerne egentlig ønsker (for eksempel spørreundersøkelser, mv) Mer kritiske og aktive/borgere som ikke bare vil motta men også søke informasjon Økte muligheter og nye arenaer for politisk deltakelse Gå på tvers av tradisjonelle maktrelasjoner (partier, media, interesseorganisasjoner) Redusere kostnader til publisering og distribusjon Økt valgdeltakelse? E-demokrati: Noen motforestillinger Kan føre til individualisering av politikken Rikelig med meninger, men mindre gjennomslag og konsensus Noen av dere som har prøvd å mene noe i en nettdebatt? Populisme: Politikere kan bli mer opptatt av å jakte på en diffus folkevilje enn å utforme eget program Digitale skiller Eliten som kan delta (eh, nettdebatter?) sosial segregering (sosiologisk perspektiv, Ivar Frønes) Kan føre til økt press i retning av direktedemokrati Forventning om at saker avgjøres ved e-valg ( fordi det er enkelt ) Overvåkning, personvern, osv. 6

7 E-deltakelsens problemer På samme måte som demokratiet har en rekke problemer, og man håper at IKT kan bidra litt til å løse noen av dem, har også e-deltakelse sine problemer: E-deltakelse er i hovedsak initiert og styrt av politikere og myndigheter I liten (nærmest ingen) grad skapt av et trykk nedenfra Ny kanal er ikke nok til å oppnå mer deltakelse Nytt håp : Kan sosiale nett løse e-deltakelsens problemer? Sosiale nett ( web 2.0 ) Relativt nye, men likevel velkjente applikasjoner Facebook MySpace Twitter osv. En del forhold som har fremmet SNS: Teknologi som i seg selv bidrar til at nettbrukerne blir mindre passive ( Prosumers både produsent og konsument) Hastighet og kapasitet har blitt tilstrekkelig høy for dette Passer godt med andre trender i samfunnets sosiale konfigurasjon (individualisme, skiftende omgangskretser ved endringer i arbeid og familie etc.) 7

8 Elektroniske valg Spørsmålet om hvorfor Egentlig ikke veldig entydige, overbevisende argumenter for e- valg, snarere en serie med små, antatte fordeler Fra Kriselisten : Er det egentlig bare punkt 1 (fallende valgoppslutning) e-valg har betydning for? Eller: Vil web 2.0, prosumer -begrepet etc., gjøre e-valg nødvendig i relativt nær fremtid? Må i så fall forstås som en spådom, om en ny, teknologisentrert samfunnsstruktur (som vi ikke kjenner spesielt godt enda) I så fall endrer vel dette egentlig valgenes mening som sådan?? Styreform og folkevalgte organer Grunnlovens maktfordelingsprinsipp (1814) Følger den politiske filosofen Charles Montesquieus prinsipp om tredeling av makten; Lovgivende, utøvende og dømmende makt Kapittel C i grunnloven regulerer at den lovgivende makt i Norge skal bestå av et folkevalgt Storting (representativt system) C. Om Borgerret og den lovgivende Magt ( 49-85) Regulerer både hvem som kan stemme, og hvem som kan velges De som kan velges, har i prinsippet også plikt til å la seg velge Stemmerett for norske borgere (av begge kjønn) over 18 år Kvinner fikk stemmerett i

9 Folkevalgte organer, valgloven Valgloven (2002) Felles rettslig ramme for Stortings-, fylkestings-, og kommunevalg Stemmeretten: Noe videre for fylkestingsvalg og kommunevalg enn for Stortingsvalg Også andre nordiske borgere, med relativt kort botid i kommunen og fylket Andre lands statsborgere med mer enn 3 års botid i kommunen og fylket 1, formål: Valgloven skal først og fremst sikre praktisk og betryggende gjennomføring av valgene 15, hjemler forsøk med alternativ gjennomføring Lavere stemmerettsalder alternativ strategi for valgdeltakelse? Stemmerettsalderen har vært senket i flere etapper 25 år i år i år i år i år i 1978 Prøveordning i noen få kommuner i 2011: 16 år 9

10 Forsøket med 16 år stemmerettsalder Grunnlovsforslag (fra SV) nedstemt i 2007: Å senke alderen til 16 år Mye debatt om å senke aldersgrensen, både i Norge og i flere andre land Bekymring over valgdeltakelsen? Eller et taktisk ønske? ( Mitt parti slår best an hos de unge ) Østerrike vedtok i 2007 som første land å senke til 16 år Prøveordning for kommunene Noen kommuner ønsket prøveordning med stemmerett fra 16 år ved valget i 2007; ikke innvilget av kommunaldepartementet Fra 2011 blir en slik prøveordning gjennomført i 20 kommuner + Longyearbyen på Svalbard Elektroniske valg En antakelse om at elektroniske valg kunne bli aktuelt etter hvert, var viktigste grunn til at valgloven 2002 fikk forsøkshjemmel Arbeidsgruppe, rapport fra 2006 Sammensatt konklusjon, ikke entydig anbefaling av e-valg Teknisk komplekst Politisk omstridt E-valg er prøvd flere i flere land, ofte lite vellykket Departementet har studert andre prosjekter grundig En kommende trend: Blant annet tatt inn i OSSE Håndbok for valgobservatører (korte trekk, de varsler en grundigere versjon) 10

11 Prosjektet e-valg 2011 Prosjekt satt i gang i Kommunaldepartementet Forsøksordning i noen utvalgte kommuner (også fylkestingsvalg i de aktuelle kommunene) For tiden er 10 kommuner med i forsøket I løpet av de siste månedene har de største forsøkskommunene, Drammen og Oslo (som skulle delta med én bydel), trukket seg ut Ikke i stedet for, men i tillegg til urne-valg Målet er neste valg, om bare ett år Skal deretter evalueres, med tanke på videre planlegging og utvidelser Prosjektet e-valg 2011 Stor vekt på teknologisk sikkerhet Forbilledlig åpenhet Knyttes til ID-porten (nivå 4) Ikke ønske om egne elektroniske ID-er til e-valgformål Håp om bedre valgdeltakelse hvordan og hvorfor? Flere arenaer, folks generelle forventning om at alt bør bli tilgjengelig på nett Universell utforming, inkludere personer som holder seg borte fra urnene på grunn av funksjonshemninger eller sosial angst eller lignende Asynkron stemmegivning kunne stemme når det passer en selv Bør man kunne ombestemme seg helt frem til valgdatoen? 11

12 Elektronisk stemmegivning Skal, i overskuelig fremtid, bare være et supplement til vanlig papirbasert stemmegivning Men det er en ambisjon om at e-valg skal kunne tilbys som alternativ for alle til Stortingsvalget i 2017 Drøftet i proposisjonen til valglov av 2002 Munnet ut i forsøkshjemmelen, 15 Valgsystemet skal baseres på Europarådets anbefaling, REK (2004) 11, om juridiske, operasjonelle og tekniske standarder for elektronisk stemmegivning Elektronisk stemmegivning Hvorfor e-valg? Ikke ett enkelt-argument som overbeviser, men en samling av ulike mindre fordeler Noen fordeler, i følge Europarådets REK (2004) 11: Valgdeltakelse, bøte på lavt og synkende fremmøte Tilgjengelighet for funksjonshemmede Bringe stemmegivningen i samsvar med samfunnsutviklingen (dvs. folks generelle forventninger om elektroniske alternativer) Redusere samlede kostnader ved å holde valg Pålitelig resultat raskere 12

13 Elektronisk stemmegivning Hensynene som skal ivaretas: Alle som har stemmerett skal få stemme Riktige og pålitelige manntall Sikker identifisering og autentisering av stemmeberettigede Bare én stemmegivning pr. velger Fritt valg (ikke utilbørlig påvirkning/manipulasjon) Hemmelig valg Åpenhet og kontrollerbare resultater Pålitelig og sikker teknologi REK (2004) 11 er en lang liste grovmaskede anbefalinger for å ivareta de ulike hensynene Politisk strid om e-valg Ulemper? Ifølge KRD-prosjektet: Kan redusere enkeltes opplevelse av valget som noe høytidelig Andre risikomomenter (sosialt press, salg av stemmer etc.) er drøftet, men delvis bortdefinert Løst gjennom muligheten til å ombestemme seg Representantforslag (dok 8-forslag, 8:128, mai 2010, fra tre Høyrerepresentanter på Stortinget): Ber Regjeringen stanse forsøket Ser mange ulemper (særlig at det truer hemmelig og fritt valg) Juridisk vurdering, ved professor Eivind Smith, som vedlegg til representantforlaget 13

14 Representantforslagets skjebne Behandlet i Kontroll- og konstitusjonskomiteen Avgitt innstilling 11. november (Innst 69 S ) Regjeringspartiene + KrF avviser forslaget (går altså inn for at forsøket gjennomføres som planlagt Formell avstemning i Stortinget 19. november Smiths vurdering er også publisert som artikkel, i Lov og rett nr. 6/2010, s Grunnlov og EMK til inntekt for at forpliktelsen til frie og hemmelige valg veier for tungt til å settes på spill gjennom forsøk Litt vaklende grunn, fordi Grl og EMK art 3 egentlig er avgrenset til lovgivende forsamling (betydning for kommunevalg uklar) FN-konvensjonen om sosiale og politiske rettigheter (SP), fra 1966, har imidlertid ikke tilsvarende avgrensning 14