1. Medier, makt og demokrati

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "1. Medier, makt og demokrati"

Transkript

1 1. Medier, makt og demokrati MEVIT 1310 Mediebruk, makt og samfunn 17. januar 2005 Tanja Storsul Mediestruktur-bolken 17.1 Medier, makt og demokrati Litteratur: Skogerbø + Curran (4,5 og 8) 24.1 Mediepolitikk Litteratur: Syvertsen + Williams + Curran (7) 31.1 Medieøkonomi Litteratur: Doyle + Curran (6) 1

2 2

3 Medienes makt over folk Sentrale spørsmål Har mediene makt over oss som mediebrukere? Hvordan? Hvor stor makt har vi over hvordan vi fortolker medienes mening? Forskningstradisjoner Studier av medieeffekter og mediepåvirkning, bruksstudier, resepsjonsstudier, kulturstudier, osv. (Se Curran kap 4 + forelesninger om påvirkning og kultur) 3

4 Medienes makt over politikk og økonomi Sentrale spørsmål: Hvilken direkte makt har journalistikken for politiske og økonomiske beslutninger? Hvilken indirekte makt har mediene gjennom politikkens medieorientering? Hvilken makt har politikere og direktører over mediene? Studier av journalistikk, kildemakt, politiske aktører osv. (Se Curran kap 5 + journalistikkforelesn) Hvem har makt over mediene? 4

5 Hvem har makt over mediene? Sensur Høye etableringskostnader Mediekonsentrasjon Eierskap Markedspress Forbrukergruppers ulike kjøpekraft Avhengighet av annonseinntekter PR Nyhetskriterier Ressurstilgang Dominante diskurser Kulturell motmakt Offentlig innflytelse Medieregulering Kildemakt Forbrukermakt Alternative medier Journalistmakt (Se Curran kap 5) Currans dikotomier Liberalister Pluralister Kulturteoretikere New right Radikalere Marxister Kritisk politisk økonomi New left Ulike perspektiver på medier og makt - på stat og marked - på globalisering osv. 5

6 Medier og maktrelasjoner STAT MARKED MEDBORGER Medier og makt - noen tema Stat - medborger Medienes rolle i demokratiet Ytringsfrihet Sensur Overvåking Stat - marked Mediepolitikk Grenser for politikk Mediene som næring Marked - medborger Medietilbudet Konkurranse Konsentrasjon Kommersialisering 6

7 Demokratimodeller Deltakerdemokrati Konkurransedemokrati Formelle rettigheter Representativt demokrati Fritt marked Minimumsstat Deliberativt demokrati Meningsbrytning Offentlig debatt Frie fruktbare samtaler Reelle rettigheter Direkte deltakelse Fordeling Homo politicus (Se Skogerbø) Medienes rolle i demokratiet Liberal rettighetsteori/konkurransedemokrati: Media som vaktbikkje og forvaltere av ytringsfriheten Ytringsfrihet er fravær av sensur Ideal om fri meningskonkurranse Kritikk - noen eks: I praksis: Pressefrihet = medieeiernes frihet? Media er big business Motsetning ml medienes demokratiske og økonomiske drivkrefter? Ytringsfrihet bør suppleres av en positiv rett til å kommunisere? (Se Skogerbø + Curran kap 8) 7

8 Medienes rolle i demokratiet Offentlighetsteori/deliberativt demokrati: Mediene som bærere av den offentlige samtale Fellesarena for dialog mellom medborgere og myndigheter Informasjons og opplysningsoppgave Kvalitet viktig Kritikk - noen eks: Utopisk og idealistisk? Samtale gir ikke alltid enighet? Naiv ifht makt? Paternalistisk syn på kvalitet? Ikke multikulturell Ingen global offentlighet (Se Skogerbø + Curran kap 8) Medienes rolle i demokratiet Deltakelsesteori: Mediene som arena for frigjøring Ytringsrett (ikke bare frihet) Desentralisering av medieproduksjonen Brecht s kommunikative apparatus Kritikk - noen eks: Beskjeden medieproduksjon hos vanlige folk? Høye kostnader ved å produsere medieinnhold? Ressurssterke dominerer uansett? Lavere kvalitet når deltakelse øker? (Se Skogerbø + Curran kap 8) 8

9 IKT og demokrati 1980-tallet: Lokal-tv og kabel-tv The capabilities of new technology can be used to strengthen civic education, guarantee equal access to information, and tie individuals and institutions into networks that will make real participatory discussion and debate possible across great distances. (Barber 1984) 1990-tallet: Digitalisering og IKT Digital technology can be a natural force drawing people into greater world harmony. (Negroponte 1995). enormously liberating force working against hierarchies of all kinds. This is the democracy citizens in advanced nations always dreamed of (Nguyen and Alexander 1996) Denne og neste forelesning: I dag: Innføring i sentrale perspektiver på medier og makt + medier og demokrati Neste uke: Innføring i mediepolitikk og mediepolitiske utfordringer (bl.a. teknologi) + betydning av ulike makt og demokratisyn i mediepolitikken Tenke på: Hvilken betydning kan ulike medier ha i et demokratiperspektiv? Digitaliseringens betydning? Trengs mediepolitikk? 9

Tema og forelesere. Hvem svarer på hva? Læringsopplegg. Info om MEVIT1310 Mediebruk, makt og samfunn. Forelesning om Medier, makt og demokrati

Tema og forelesere. Hvem svarer på hva? Læringsopplegg. Info om MEVIT1310 Mediebruk, makt og samfunn. Forelesning om Medier, makt og demokrati Info om MEVIT1310 Mediebruk, makt og samfunn Forelesning om Medier, makt og demokrati 19. januar 2006 Tanja Storsul Tema og forelesere Medienes struktur Tanja Storsul Medienes journalistikk Sigurd Allern

Detaljer

Medier, makt og demokrati

Medier, makt og demokrati Medier, makt og demokrati MEVIT1310 Tanja Storsul 8. mars 2004 tanja.storsul@media.uio.no Maktrelasjoner STAT MARKED MEDBORGER 2 Perspektiver på medier og makt - noen tema Stat - medborger Medienes rolle

Detaljer

Hva er demokrati? Introduksjon til IKT og demokrati. AFIN 9. november Demokrati og politiske utfordringer. To grunnleggende ideer (R Dahl)

Hva er demokrati? Introduksjon til IKT og demokrati. AFIN 9. november Demokrati og politiske utfordringer. To grunnleggende ideer (R Dahl) Introduksjon til IKT og. Demokrati og politiske utfordringer AFIN 9. november 2004 Hva er? To grunnleggende ideer (R Dahl)! Menneskene er likeverdige! Den enkelte er den beste til å avgjøre egne interesser

Detaljer

Mediestruktur-bolken - tema og litteratur. 4. Medier og ny teknologi. MEVIT 1310 9. februar 2006. Tanja Storsul. Grunnloven Straffeloven

Mediestruktur-bolken - tema og litteratur. 4. Medier og ny teknologi. MEVIT 1310 9. februar 2006. Tanja Storsul. Grunnloven Straffeloven Mediestruktur-bolken - tema og litteratur 4. Medier og ny teknologi MEVIT 1310 9. februar 2006 Tanja Storsul 19. Januar: Medier, makt og demokrati Curran, James (2002) særlig kap 4 + 5 Skogerbø, Eli (1999)

Detaljer

MEVIT oppsummering

MEVIT oppsummering MEVIT 1310 - oppsummering 10. mai 2005 Tanja Storsul Metode - ting å kunne - begreper og metoder Forskningsdesign og problemstilling Valg man gjør - ulike typer problemstillinger Grunnleggende begreper

Detaljer

Medier og ny teknologi

Medier og ny teknologi Medier og ny teknologi MEVIT1310, V07 07.02.07, Audun Beyer Men først resten av forrige forelesning, vi skulle i gang med eierskap... 1 Hva sier loven? Eierskapslovgiving 1. Lovens formål Lovens formål

Detaljer

19. Januar: Medier, makt og demokrati 26. Januar: Medienes økonomi 2. Februar: Mediepolitikk 9. Februar: Medier og ny teknologi

19. Januar: Medier, makt og demokrati 26. Januar: Medienes økonomi 2. Februar: Mediepolitikk 9. Februar: Medier og ny teknologi Mediestruktur-bolken - tema og litteratur 3. Mediepolitikk MEVIT 1310 Mediebruk, makt og samfunn 2. februar 2006 Tanja Storsul 19. Januar: Medier, makt og demokrati Curran, James (2002) særlig kap 4 +

Detaljer

Introduksjon til MEVIT1310

Introduksjon til MEVIT1310 Introduksjon til MEVIT1310 Informasjon om emnet, undervisningsopplegg og seminarer Forelesning om mediene, makt og demokrati 24. januar 2007 Audun Beyer Tre bolker Medienes struktur - fire forelesninger

Detaljer

Introduksjon til MEVIT1310

Introduksjon til MEVIT1310 Introduksjon til MEVIT1310 Informasjon om emnet, undervisningsopplegg og seminarer Forelesning om mediene, makt og demokrati 24. januar 2007 Audun Beyer Tre bolker Medienes struktur - fire forelesninger

Detaljer

2. Mediepolitikk. MEVIT 1310 Mediebruk, makt og samfunn. 24. januar 2005 Tanja Storsul

2. Mediepolitikk. MEVIT 1310 Mediebruk, makt og samfunn. 24. januar 2005 Tanja Storsul 2. Mediepolitikk MEVIT 1310 Mediebruk, makt og samfunn 24. januar 2005 Tanja Storsul Denne forelesning: Forrige uke: Innføring i sentrale perspektiver på medier og makt + medier og demokrati I dag: Innføring

Detaljer

Mediestruktur-bolken - tema og litteratur. 2. Medienes økonomi. Medieøkonomi - særtrekk I. Disposisjon

Mediestruktur-bolken - tema og litteratur. 2. Medienes økonomi. Medieøkonomi - særtrekk I. Disposisjon Mediestruktur-bolken - tema og litteratur 2. Medienes økonomi 19. Januar: Medier, makt og demokrati Curran, James (2002) særlig kap 4 + 5 Skogerbø, Eli (1999) se også Eide (2001) kap 1 26. Januar: Medienes

Detaljer

Mediepolitikk og ytringsfrihet. I dag

Mediepolitikk og ytringsfrihet. I dag Mediepolitikk og ytringsfrihet MEVIT3350/4350 Mediepolitikk Tanja Storsul 30. august 2006 I dag Om emnet Mediepolitikk og ytringsfrihet Om politiske dokumenter 1 Om emnet Læringsmål:!Studentene skal få

Detaljer

Demokratimodeller i teori og praksis. Pensum: van Dijk (kompendium) og Østerud kap. 14

Demokratimodeller i teori og praksis. Pensum: van Dijk (kompendium) og Østerud kap. 14 Demokratimodeller i teori og praksis Pensum: van Dijk (kompendium) og Østerud kap. 14 Begrepsavklaring Agenda Demokratimodeller og kritikk Demokratiets utfordringer Kommunikasjonsmønstre og demokratimodeller

Detaljer

Mediepolitiske prosesser, konflikter og kompromisser

Mediepolitiske prosesser, konflikter og kompromisser Mediepolitiske prosesser, konflikter og kompromisser MEVIT4000 6. september 2006 Tanja Storsul I dag - eierskap! Om mediepolitiske prosesser! Om konflikter og kompromisser! Om gjeldende regime! Om hvordan

Detaljer

Hvorfor ser medielandskapet ut som det gjør? Oppsummering, hva handlet 1310 om? Hva 1310 handlet om - en oversikt

Hvorfor ser medielandskapet ut som det gjør? Oppsummering, hva handlet 1310 om? Hva 1310 handlet om - en oversikt Oppsummering, hva handlet 1310 om? MEVIT1310, V08 14.05.08 Audun Beyer Hva 1310 handlet om - en oversikt Hvorfor ser medielandskapet ut som det gjør? Politikk Teknologi Økonomi Journalistikk Hvordan bruker

Detaljer

Medier og ny teknologi Medieøkonomi. Dagens tekst - en plan. Et eksempel fra riktig gamle dager... MEVIT1310, V08. Mediepanikk ved ny teknologi

Medier og ny teknologi Medieøkonomi. Dagens tekst - en plan. Et eksempel fra riktig gamle dager... MEVIT1310, V08. Mediepanikk ved ny teknologi Medier og ny teknologi Medieøkonomi MEVIT1310, V08 06.02.08, Audun Beyer Dagens tekst - en plan Mediepanikk ved ny teknologi Perspektiver på teknologien og det sosiale (Williams) Teknologi som drivkraft

Detaljer

Oppsummering, hva handlet 1310 om? Hva 1310 handlet om - en oversikt

Oppsummering, hva handlet 1310 om? Hva 1310 handlet om - en oversikt Oppsummering, hva handlet 1310 om? MEVIT1310, V07 03.05.07 Audun Beyer Hva 1310 handlet om - en oversikt Hvorfor ser medielandskapet ut som det gjør? Politikk Teknologi Økonomi Journalistikk Hvordan bruker

Detaljer

Mediepolitikk. Plan for forelesningen. Hovedspørsmål. Hva er mediepolitikk?

Mediepolitikk. Plan for forelesningen. Hovedspørsmål. Hva er mediepolitikk? Mediepolitikk Plan for forelesningen Hva er mediepolitikk? Hvordan studere mediepolitikk? MEVIT1310 våren 2007 31. januar 2007 Audun Beyer Ulike drivkrefter i medieutviklingen Mål og virkemidler for norsk

Detaljer

Mediepolitikk. MEVIT1310 våren januar 2007 Audun Beyer

Mediepolitikk. MEVIT1310 våren januar 2007 Audun Beyer Mediepolitikk MEVIT1310 våren 2007 31. januar 2007 Audun Beyer Plan for forelesningen Hva er mediepolitikk? Hvordan studere mediepolitikk? Ulike drivkrefter i medieutviklingen Mål og virkemidler for norsk

Detaljer

Læreplan i mediesamfunnet - felles programfag i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon

Læreplan i mediesamfunnet - felles programfag i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon Læreplan i mediesamfunnet - felles programfag i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. april 2016 etter delegasjon i brev av 13. september 2013

Detaljer

I tillegg til de nevnte fagene, kan faglig sterke lærere integrere undervisningsopplegget i de fleste fag på videregående skole.

I tillegg til de nevnte fagene, kan faglig sterke lærere integrere undervisningsopplegget i de fleste fag på videregående skole. Kompetansemål I tillegg til de nevnte fagene, kan faglig sterke lærere integrere undervisningsopplegget i de fleste fag på videregående skole. NORSK Norsk (VG1) kombinere auditive, skriftlige og visuelle

Detaljer

Læreplan i mediesamfunnet - felles programfag i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon

Læreplan i mediesamfunnet - felles programfag i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon Vedlegg 1 Læreplan i mediesamfunnet - felles programfag i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet (dato) etter delegasjon i brev av 26. september

Detaljer

Trine Syvertsen. Mediemangfold. Styring av mediene i et globalisert G FORLAGET

Trine Syvertsen. Mediemangfold. Styring av mediene i et globalisert G FORLAGET Trine Syvertsen Mediemangfold Styring av mediene i et globalisert marked G FORLAGET Kapittel 1 Innledning 1 1 Mediepolilikk er kontroversiell 12 Mediepolitiske faser 13 Det mediepolitiske fellet - avgrensing

Detaljer

Kulturforskningen og dens utfordringer. Kulturkonferansen 2016 Drammen 28. januar 2016

Kulturforskningen og dens utfordringer. Kulturkonferansen 2016 Drammen 28. januar 2016 Kulturforskningen og dens utfordringer Kulturkonferansen 2016 Drammen 28. januar 2016 Hva er kultur? Edward B. Tylor (1871): That complex whole which includes knowledge, belief, art, morals, law, custom,

Detaljer

Journalistikkens samfunnsrolle

Journalistikkens samfunnsrolle Journalistikkens samfunnsrolle MEVIT1310, V07 Audun Beyer 07.03.07 1 Aulie-saken To kommentarer i på dagbladet.no Jan Omdahl og Helge Øgrim http://www.dagbladet.no/kultur/2007/03/13/494866.html http://www.dagbladet.no/kultur/2007/03/13/494874.html

Detaljer

KIM brukerkonferanse torsdag 24. november «Nye medier i grenselandet mellom regulering av atferd og regulering av medier» Medieregulering

KIM brukerkonferanse torsdag 24. november «Nye medier i grenselandet mellom regulering av atferd og regulering av medier» Medieregulering KIM brukerkonferanse torsdag 24. november 2005 «Nye medier i grenselandet mellom regulering av atferd og regulering av medier» Medieregulering Helge Østbye Utgangspunkt: Mediene viktige for politikk (demokrati),

Detaljer

DEMOKRATIETS - HVA KAN IKT BIDRA TIL Å LØSE? PROBLEMER DRI 3010 OFFENTLIG STYRING, SAMHANDLING OG DEMOKRATI

DEMOKRATIETS - HVA KAN IKT BIDRA TIL Å LØSE? PROBLEMER DRI 3010 OFFENTLIG STYRING, SAMHANDLING OG DEMOKRATI DEMOKRATIETS PROBLEMER - HVA KAN IKT BIDRA TIL Å LØSE? DRI 3010 OFFENTLIG STYRING, SAMHANDLING OG DEMOKRATI Signe Bock Segaard Oslo, 2. november 2012 Hva er demokratiets problemer? F.eks.: Lav og fallende

Detaljer

Digital Grid: Powering the future of utilities

Digital Grid: Powering the future of utilities Digital Grid: Powering the future of utilities Will digital help us do less or be more? Gunnar Westgaard September 2017 In response to the lightning quick pace of change, businesses are asking, What is

Detaljer

Innhold. Forord... 11

Innhold. Forord... 11 Innhold Forord............................................... 11 KAPITTEL 1 Å være på nett........................................ 13 Av Svein Østerud og Egil G. Skogseth Hverdagens literacy-hendelser.........................

Detaljer

Mot den virtuelle.book Page 3 Thursday, December 6, 2007 12:30 PM. Innhold

Mot den virtuelle.book Page 3 Thursday, December 6, 2007 12:30 PM. Innhold Mot den virtuelle.book Page 3 Thursday, December 6, 2007 12:30 PM Innhold INNLEDNING............................................ 9 Kapittel 1 Hva er den virtuelle kommunen?........................... 11

Detaljer

Medieøkonomi. Plan for forelesningen

Medieøkonomi. Plan for forelesningen Medieøkonomi MEVIT1310, V07 Audun Beyer 14.02.07 Plan for forelesningen Hva er medieøkonomi - særtrekk ved mediemarkeder Economies of scale Economies og scope Mediebedriftenes strategier for ekspansjon

Detaljer

Globalisering og demokratisering

Globalisering og demokratisering Globalisering og demokratisering Kristian Stokke kristian.stokke@sgeo.uio.no Globalisering og demokratisering Perspektiv 1 Globalisering fører til demokratisering Perspektiv 2 Globalisering fører til demokratisk

Detaljer

Teknologi, demokrati, IKT- og mediepolitikk: Den samfunnsmessige betydningen av IKT. Tanja Storsul, dr polit, UiO Inst. for medier og kommunikasjon

Teknologi, demokrati, IKT- og mediepolitikk: Den samfunnsmessige betydningen av IKT. Tanja Storsul, dr polit, UiO Inst. for medier og kommunikasjon Teknologi, demokrati, IKT- og mediepolitikk: Den samfunnsmessige betydningen av IKT Tanja Storsul, dr polit, UiO Inst. for medier og kommunikasjon 1985 Kald krig Thatcher, Reagan, Gorbatshov Lokalradio

Detaljer

Digitalisering. Fra frykt til praksis. Research and Education Network seminar BI, Nydalen 15. februar Espen Andersen

Digitalisering. Fra frykt til praksis. Research and Education Network seminar BI, Nydalen 15. februar Espen Andersen www.espen.com self@espen.com Digitalisering Fra frykt til praksis Research and Education Network seminar BI, Nydalen 15. februar 2017 Espen Andersen Førsteamanuensis Institutt for strategi, Handelshøyskolen

Detaljer

Digitalisering, globalisering, konvergens... Hvordan regulere nye nettfenomener? Mediepolitikk Mevit Mevit 4350 Gunn Enli

Digitalisering, globalisering, konvergens... Hvordan regulere nye nettfenomener? Mediepolitikk Mevit Mevit 4350 Gunn Enli Digitalisering, globalisering, konvergens... Hvordan regulere nye nettfenomener? Mediepolitikk Mevit 3350 - Mevit 4350 Gunn Enli I dag Mediepolitiske utfordringer som følge av digitalisering og konvergens.

Detaljer

10. Mediebruk og påvirkning (I) Mediebruk og påvirkningbolken

10. Mediebruk og påvirkning (I) Mediebruk og påvirkningbolken 10. Mediebruk og påvirkning (I) MEVIT 1310 Mediebruk, makt og samfunn 11. April 2005 Gunnar Sæbø Mediebruk og påvirkningbolken! 11.4 Sentrale begreper. Publikums- og påvirkningsforskningens historie. Effektforskning

Detaljer

Medieeierskap. I dag. Betydning av eierkonsentrasjon MEVIT4350/ Tanja Storsul

Medieeierskap. I dag. Betydning av eierkonsentrasjon MEVIT4350/ Tanja Storsul Medieeierskap MEVIT4350/3350 8.9 2008 Tanja Storsul I dag Betydning av eierkonsentrasjon Særlig regulering av eierskap? Eierskapsregulering i Norge To eksempler Media Norge A-pressa + Edda media?? Betydning

Detaljer

Brukermedvirkning, brukerstyring og pårørendearbeid hva snakker vi egentlig om? Eva Buschmann Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO)

Brukermedvirkning, brukerstyring og pårørendearbeid hva snakker vi egentlig om? Eva Buschmann Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) Brukermedvirkning, brukerstyring og pårørendearbeid hva snakker vi egentlig om? Eva Buschmann Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) Brukermedvirkning ulike nivåer Individuell brukermedvirkning Brukerens

Detaljer

Høring opphevelse av medieeierskapsloven

Høring opphevelse av medieeierskapsloven Til Kulturdepartementet Oslo 21 september 2015 Høringssvar fra Schibsted Norge ASA Høring opphevelse av medieeierskapsloven Vi takker for muligheten til å gi uttrykk for Schibsted Norges syn på fremtidige

Detaljer

DEMOKRATIETS - HVA KAN IKT BIDRA TIL Å LØSE? PROBLEMER DRI 3010 SENTER FOR RETTSINFORMATIKK. Signe Bock Segaard Institutt for samfunnsforskning

DEMOKRATIETS - HVA KAN IKT BIDRA TIL Å LØSE? PROBLEMER DRI 3010 SENTER FOR RETTSINFORMATIKK. Signe Bock Segaard Institutt for samfunnsforskning DEMOKRATIETS PROBLEMER - HVA KAN IKT BIDRA TIL Å LØSE? DRI 3010 SENTER FOR RETTSINFORMATIKK Signe Bock Segaard Oslo, 30. oktober 2013 Hva er demokratiets problemer? F.eks.: Lav og fallende valgdeltagelse?

Detaljer

Studieplan 2008/2009

Studieplan 2008/2009 Globalisering og utvikling Studieplan 2008/2009 Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 60. Studiets varighet, omfang og nivå Dette er et 1-årig heltidsstudium. Fullført studium gir årsemhet i Globalisering

Detaljer

3. Medieøkonomi. MEVIT 1310 Mediebruk, makt og samfunn. 31. januar 2005 Tanja Storsul

3. Medieøkonomi. MEVIT 1310 Mediebruk, makt og samfunn. 31. januar 2005 Tanja Storsul 3. Medieøkonomi MEVIT 1310 Mediebruk, makt og samfunn 31. januar 2005 Tanja Storsul Sentrale mediepolitiske web-referanser Medietilsynet: www.medietilsynet.no Post- og teletilsynet: www.npt.no Departementene:

Detaljer

Økonomisk analyse - karakterisering

Økonomisk analyse - karakterisering Økonomisk analyse - karakterisering Iht 15 og Vedl III - Forskrift om rammer for vannforvaltning Jo H. Halleraker - Direktoratet for naturforvaltning Kurs - Værnes - 20.-21. oktober 2009. ØKONOMI + VD

Detaljer

Globalisering og demokratisering

Globalisering og demokratisering Globalisering og demokratisering Marianne Millstein Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Universitetet i Oslo Koblingen mellom globalisering og demokratisering Begrepsavklaring Hva er demokratisering?

Detaljer

2005 2014: UN decade for education for sustainable development

2005 2014: UN decade for education for sustainable development Teacher Education for sustainable development Oscarsborg 25 2727 november 2009 2005 2014: UN decade for education for sustainable development Aim: Focus on how education can contribute to sustainable ab

Detaljer

Innhold. Del 1 Hva skjer?

Innhold. Del 1 Hva skjer? Innhold Del 1 Hva skjer? Kapittel 1 Kommunale reformer som teoretiske utfordringer:................ 17 Linjer og paradokser i lokal politikk og organisering............... 17 Harald Baldersheim og Lawrence

Detaljer

Hvordan kan digitale medier styrke lokaldemokratiet? FINF 4001 Forelesning 30. oktober 2014 Marte Winsvold, NIBR

Hvordan kan digitale medier styrke lokaldemokratiet? FINF 4001 Forelesning 30. oktober 2014 Marte Winsvold, NIBR Hvordan kan digitale medier styrke lokaldemokratiet? FINF 4001 Forelesning 30. oktober 2014 Marte Winsvold, NIBR I dag 1. Hva er demokrati? 2. Hvordan har man tenkt seg at digitale medier kan styrke ulike

Detaljer

Medbestemmelse og ytring som kvalitetsfaktor ved reformer. NTL 12. mars 2015 Avdelingsdirektør Eivind Tesaker Kulturdepartementet

Medbestemmelse og ytring som kvalitetsfaktor ved reformer. NTL 12. mars 2015 Avdelingsdirektør Eivind Tesaker Kulturdepartementet Medbestemmelse og ytring som kvalitetsfaktor ved reformer NTL 12. mars 2015 Avdelingsdirektør Eivind Tesaker Kulturdepartementet Produktiviteteskommisjonen februar 2015: Reformbehov: Offentlig sektor Internasjonale

Detaljer

Kommunene sett fra innbygggernes ståsted:

Kommunene sett fra innbygggernes ståsted: UNIVERSITETET I OSLO Kommunene sett fra innbygggernes ståsted: Grasrotoppfatninger om lokal politikk og lokale tjenester Innlegg ved NFR / KS konferansen Institutt for statsvitenskap Lokaldemokrati i Norge:

Detaljer

FJERNSYN MEVIT 1210-25.10.2010. Gunn Sara Enli, førsteamanuensis Institutt for medier og kommunikasjon

FJERNSYN MEVIT 1210-25.10.2010. Gunn Sara Enli, førsteamanuensis Institutt for medier og kommunikasjon FJERNSYN MEVIT 1210-25.10.2010 Gunn Sara Enli, førsteamanuensis Institutt for medier og kommunikasjon Fokus i forelesningen Norsk TV-historie i miniformat 1950 og 1960-tallet: TV-kommer! 1960 og 1970-tallet:

Detaljer

Handlingsplan 2013-2015

Handlingsplan 2013-2015 Norsk Redaktørforening Handlingsplan 2013-2015 Kjerne - Kompetanse - Kvalitet Kontakt 1 2 Vårt hovedoppdrag NR er en forening til forsvar for redaktørinstituttet, ytringsfriheten, meningsmangfoldet og

Detaljer

Verdiseminar KD 21.5.2012

Verdiseminar KD 21.5.2012 Verdiseminar KD 21.5.2012 Denne presentasjonen Rammer inn data og resultater fra ICCS-studien meget kortfattet Viser og relaterer noen verdidata demokratiske verdier Viser og relater noen holdningsdata

Detaljer

Demokrati og monopol i et medieperspektiv

Demokrati og monopol i et medieperspektiv Demokrati og monopol i et medieperspektiv Eirik Gerhard Skogh March 18, 2011 I Norge er det den sosialdemokratiske tradisjonen som står sterkest. Det er en styreform der folket har storparten av den avgjørende

Detaljer

Studieplan 2008/2009

Studieplan 2008/2009 Studieplan 2008/2009 Årsstudium i informasjon og samfunnskontakt Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 60. Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er en grunnutdanning som består av 60 studiepoeng

Detaljer

Prinsipprogram StOr 2015-2018. Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger

Prinsipprogram StOr 2015-2018. Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger Prinsipprogram StOr 2015-2018 Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger INNLEDNING Dokumentet omhandler de prinsippene som StOr bygger sin politikk og virksomhet på. Prinsipprogrammet er delt

Detaljer

TV-politikk. MEVIT3350/ oktober Tanja Storsul. I dag. Politiske dilemmaer i TV-politikken

TV-politikk. MEVIT3350/ oktober Tanja Storsul. I dag. Politiske dilemmaer i TV-politikken TV-politikk MEVIT3350/4350 11. oktober 2006 Tanja Storsul Historisk tilbakeblikk I dag Begrunnelser for TV-politikk TV-regimet Struktur og virkemidler Politiske dilemmaer i TV-politikken Seinere i høst:

Detaljer

Olav Ulleren, administrerende direktør, KS. Hva anbefaler KS? Arbeidsgiverpolitikk. Rekruttering. Belønning

Olav Ulleren, administrerende direktør, KS. Hva anbefaler KS? Arbeidsgiverpolitikk. Rekruttering. Belønning Arbeidsgiverpolitikk Belønning Rekruttering Hva anbefaler KS? Olav Ulleren, administrerende direktør, KS Stolt og unik Arbeidsgiverstrategi mot 2020 To hovedutfordringer Kommunenes evne til utvikling og

Detaljer

1 Kursintroduksjon. Dagens plan. Hovedmål. MEVIT3326/4326 Kritisk informasjon & samfunnskontakt 10. oktober, 2008 Øyvind Ihlen

1 Kursintroduksjon. Dagens plan. Hovedmål. MEVIT3326/4326 Kritisk informasjon & samfunnskontakt 10. oktober, 2008 Øyvind Ihlen 1 Kursintroduksjon MEVIT3326/4326 Kritisk informasjon & samfunnskontakt 10. oktober, 2008 Øyvind Ihlen Dagens plan mål for kurset praktiske opplysninger definisjoner av info. & samf.kontakt om kritisk

Detaljer

Taking Preferences Seriously: A liberal Theory of international politics Andrew Moravcsik

Taking Preferences Seriously: A liberal Theory of international politics Andrew Moravcsik Taking Preferences Seriously: A liberal Theory of international politics Andrew Moravcsik Oppsummert av Birger Laugsand, vår 2005 Liberal International Relations (IR) teori bygger på innsikten om staters

Detaljer

Amedia, som driver lokale medier over hele landet, ønsker å gi følgende innspill:

Amedia, som driver lokale medier over hele landet, ønsker å gi følgende innspill: Til Kulturdepartementet postmottak@kud.dep.no Oslo 26. august 2014 HØRING NRK-PLAKATEN Det vises til høringsnotat vedrørende NRK-plakaten. Departementet ber om våre synspunkter på NRK-plakatens form og

Detaljer

Forelesning , Arild Jansen, AFIN

Forelesning , Arild Jansen, AFIN Informasjonsinfrastrukturer for alle - eller økte forskjeller : Forelesning 9.11.2006 Temaer: Informasjonsinfrastrukturer For offentlig styring eller for økt rettsikkerhet? Infrastrukturer for private

Detaljer

Consuming Digital Adventure- Oriented Media in Everyday Life: Contents & Contexts

Consuming Digital Adventure- Oriented Media in Everyday Life: Contents & Contexts Consuming Digital Adventure- Oriented Media in Everyday Life: Contents & Contexts Faglig seminar for DigiAdvent-prosjektet Avholdt ved SIFO 28 august 2003 Av Dag Slettemeås Prosjektets utgangspunkt: Kunnskap

Detaljer

Keitsch 2001 Seminar Lecture

Keitsch 2001 Seminar Lecture Problemløsnings-diskursen Utfordrer ikke økonomisk vekst og den liberale kapitalismen (reformistisk) Miljøproblemene kan løses med tradisjonelle virkemidler (prosaisk) Tre måter å løse miljøproblemene

Detaljer

Læreplan i medie- og informasjonskunnskap - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i medie- og informasjonskunnskap - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i medie- og informasjonskunnskap - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005

Detaljer

Årsplan i samfunnsfag 10. trinn 2011-2012

Årsplan i samfunnsfag 10. trinn 2011-2012 Årsplan i samfunnsfag 10. trinn 2011-2012 Lærebøker : Damm Undervisning Makt og menneske : Samfunnskunnskap10, Geografi10 og Historie 10 Målene for faget er i henhold til Læreplanverket for kunnskapsløftet

Detaljer

Deliberativ politikk

Deliberativ politikk Erik Oddvar Eriksen (red.) Deliberativ politikk Demokrati i teori og praksis TANO Innhold Forord 9 1 Introduksjon til en deliberativ politikkmodell 11 av Erik Oddvar Eriksen Et nytt klima 11 Normative

Detaljer

NTL konferansen 2015 Kvalitet og produktivitet. Sørmarka 6. mars

NTL konferansen 2015 Kvalitet og produktivitet. Sørmarka 6. mars NTL konferansen 2015 Kvalitet og produktivitet Sørmarka 6. mars Manglende samsvar mellom ambisjoner og ressurser Medisinske fremskritt, nye og dyrere behandlingsmetoder Økende andel eldre og uføre i befolkningen

Detaljer

E-forvaltning og e-e demokrati, teknologi og organisering Pensum: Tranvik (2008), kapittel 1-31

E-forvaltning og e-e demokrati, teknologi og organisering Pensum: Tranvik (2008), kapittel 1-31 E-forvaltning og e-e demokrati, teknologi og organisering Pensum: Tranvik (2008), kapittel 1-31 Disposisjon Fokus påp å forklare teoretiske perspektiver og konsepter Mindre fokus påp empiriske detaljer

Detaljer

FN konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Supported desicion making CRPD

FN konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Supported desicion making CRPD FN konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne Supported desicion making CRPD KS Læringsnettverk psykisk helse og rus Stavanger 10.06.15 Liv Skree og Mette Ellingsdalen Menneskerettighetsutvalget

Detaljer

Michael Schudson: The Sociology of News. MEVIT 1310 Mediebruk, makt og samfunn. Hovedlinjer i forelesningen: Mediene i samfunnet, idealfunksjoner:

Michael Schudson: The Sociology of News. MEVIT 1310 Mediebruk, makt og samfunn. Hovedlinjer i forelesningen: Mediene i samfunnet, idealfunksjoner: MEVIT 1310 Mediebruk, makt og samfunn Torsdag 16 mars 2006 Medienes samfunnsrolle!framing! kristin.orgeret@media.uio.no Michael Schudson: The Sociology of News Nyhetene er ikke et speilbilde av virkeligheten,

Detaljer

Familieeide selskaper - Kjennetegn - Styrker og utfordringer - Vekst og nyskapning i harmoni med tradisjoner

Familieeide selskaper - Kjennetegn - Styrker og utfordringer - Vekst og nyskapning i harmoni med tradisjoner Familieeide selskaper - Kjennetegn - Styrker og utfordringer - Vekst og nyskapning i harmoni med tradisjoner Resultater fra omfattende internasjonal undersøkelse og betraktninger om hvordan observasjonene

Detaljer

Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh

Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh April 25, 2011 Dagens tilbud av massemedier er bredt. Vi har mange tilbud og muligheter når vi vil lese om for eksempel den siste naturkatastrofen, den nye oljekrigen,

Detaljer

Sosiokulturelle stedsanalyser tilnærming og metodologi

Sosiokulturelle stedsanalyser tilnærming og metodologi Sosiokulturelle stedsanalyser tilnærming og metodologi Per Gunnar Røe Førsteamanuensis i samfunnsgeografi, UiO Forsker ved NIBR Tre kulturgeografiske tradisjoner 1. Studiet av forholdet mellom kulturlandskap

Detaljer

Last ned Hymne til friheten - Flemming Rose. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Hymne til friheten Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Last ned Hymne til friheten - Flemming Rose. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Hymne til friheten Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi Last ned Hymne til friheten - Flemming Rose Last ned Forfatter: Flemming Rose ISBN: 9788202507572 Antall sider: 222 Format: PDF Filstørrelse:17.78 Mb I 2006 ga daværende kulturredaktør i Jyllandsposten

Detaljer

Smarte byer og lokalsamfunn i Østfold Prioriterte områder

Smarte byer og lokalsamfunn i Østfold Prioriterte områder Smarte byer og lokalsamfunn i Østfold Prioriterte områder Workshop 30. - 31. oktober - Fredriksten Hotell, Halden Knut H. Johansen Styreleder NCE Smart Utgangspunkt Østfold som smart region fra visjon

Detaljer

Styresett og demokrati i Norge

Styresett og demokrati i Norge Styresett og demokrati i Norge Kristian Stokke kristian.stokke@sgeo.uio.no Globalisering og demokratisering Global spredning av liberalt demokrati men samtidig svekking av det reelle innholdet i demokratiet

Detaljer

Samfunnsfag 8. trinn 2011-2012

Samfunnsfag 8. trinn 2011-2012 Samfunnsfag 8. trinn 2011-2012 LÆRERVERK: Damm Undervisning Makt og menneske : Samfunnskunnskap 8, Geografi 8 og Historie 8 MÅL FOR FAGET: I henhold til Læreplanverket for kunnskapsløftet side 50-51 (Pedlex

Detaljer

Hvor er fremtidens arbeidsplasser? Paul Chaffey, Abelia

Hvor er fremtidens arbeidsplasser? Paul Chaffey, Abelia Hvor er fremtidens arbeidsplasser? Paul Chaffey, Abelia Noen spørsmål: Hvor mye skjer på 20 år? Hva skal vi leve av når oljen tar slutt? Hvor fort er fort? Hvem blir truffet av «the next itunesmoment?»

Detaljer

FRA STYKKEVIS OG DELT SKOLEN I ET SYSTEMPERSPEKTIV

FRA STYKKEVIS OG DELT SKOLEN I ET SYSTEMPERSPEKTIV FRA STYKKEVIS OG DELT SKOLEN I ET SYSTEMPERSPEKTIV SKOLEN SOM SYSTEM SKOLEN SOM SOSIO-TEKNISK SYSTEM SKOLEN SOM PRODUKSJONSSYSTEM BESTÅENDE AV DELER SOM ER GJENSIDIG AVHENGIGE DELENE UTGJØR EN HELHET SKOLEN

Detaljer

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI Nye metoder på kjente mål Veilederen er utarbeidet på grunnlag av rapporten Møte mellom moderne teknologi og lokaldemokrati skrevet av forskere ved Institutt for samfunnsforskning

Detaljer

Innledning Kapittel 1 Ytringsfrihet og privatlivets fred

Innledning Kapittel 1 Ytringsfrihet og privatlivets fred Innhold Innledning............................................ 17 Brave new world......................................... 19 Privatlivets børsverdi...................................... 20 Fri etisk flyt............................................

Detaljer

Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk.

Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk. Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk. Hele læreplanen kan du lese på Utdanningsdirektoratets nettsider: http://www.udir.no/lareplaner/grep/modul/?gmid=0&gmi=155925 Formål med faget Det engelske

Detaljer

Hvordan kan Bergen bli en smart by? Paal Kristian Levang Parallellgründer

Hvordan kan Bergen bli en smart by? Paal Kristian Levang Parallellgründer Hvordan kan Bergen bli en smart by? Paal Kristian Levang Parallellgründer SMART CITY DEMO Satsingsområder INFRASTRUCTURE AT STEINKJER http://www.mckinsey.com SMART CITY DEMO Hvem INFRASTRUCTURE vinner?

Detaljer

Slipp forskningen løs: Fra forskning til bedre beslutninger

Slipp forskningen løs: Fra forskning til bedre beslutninger Slipp forskningen løs: Fra forskning til bedre beslutninger Audun Farbrot På Twitter: @afarbrot Blogg: forskningskommunikasjon.com Slideshare: slideshare.net/afarbrot LinkedIN: linkedin.com/in/audunfarbrot

Detaljer

EuroTrans The Transformation and Sustainability of European Political Order Erik Oddvar Eriksen, senterleder ARENA

EuroTrans The Transformation and Sustainability of European Political Order Erik Oddvar Eriksen, senterleder ARENA EuroTrans The Transformation and Sustainability of European Political Order Erik Oddvar Eriksen, senterleder ARENA Fra Forskningsmelding til utlysning Forskningsmeldingen: Europa og rett og politikk som

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE OM FORSLAG OM ENDRING AV DEN ØVRE GRENSEN FOR NASJONALT I MEDIEEIERSKAPSLOVEN

HØRINGSUTTALELSE OM FORSLAG OM ENDRING AV DEN ØVRE GRENSEN FOR NASJONALT I MEDIEEIERSKAPSLOVEN MEDIEBEDRIFTENE I iculmr- m kirked.---n. -' Kultur - og kirkedepartementet Postboks 8030 Dep 0030 Oslo - postmottak @ kkd. dep. no Deres ref.: 2001/04589 ME roy:elt Vår ref.: 048 Oslo, 9. januar 2006 HØRINGSUTTALELSE

Detaljer

Disposisjon denne forelesning. Telekommunikasjoner og demokrati. Demokratiperspektiv på telekommunikasjoner. Utfordringer AFIN 10.11.

Disposisjon denne forelesning. Telekommunikasjoner og demokrati. Demokratiperspektiv på telekommunikasjoner. Utfordringer AFIN 10.11. Telekommunikasjoner og demokrati AFIN 10.11.2005 Tanja Storsul Disposisjon denne forelesning Demokratiperspektiv på telekom Telepolitisk utvikling - historiske hensyn Reguleringsregimet etter liberaliseringa

Detaljer

Pengespill i nyhetene

Pengespill i nyhetene Pengespill i nyhetene - en statistisk diskursanalyse Innspill til diskusjon - Bryter statistisk diskursanalyse med Foucaults diskursanalyse? Epistemologisk? Metodisk? I så fall, hvordan? Teoretisk fundament

Detaljer

Presentasjon Landsmøtet Svolvær

Presentasjon Landsmøtet Svolvær Presentasjon Landsmøtet Svolvær Red kvalitet Hva er det Petersplassen Tilnærming Folk kjenne seg igjen Dette landsmøtet har på mange og ulike måter konkludert med det samme: I fremtiden skal vi leve av

Detaljer

Reisen til Indre Østfolds framtid Take-off - 4. april 2011. Presentasjon av Lars U. Kobro Telemarksforsking

Reisen til Indre Østfolds framtid Take-off - 4. april 2011. Presentasjon av Lars U. Kobro Telemarksforsking Reisen til Indre Østfolds framtid Take-off - 4. april 2011 Presentasjon av Lars U. Kobro Telemarksforsking Endringer 1977 2012 2050 1977 RADIONETTE SM 250 GC 2050? Hvilke endring(er) er du helt sikker

Detaljer

DIGITALISERING I UH-SEKTOREN. DigiEx, Handelshøyskolen BI. Prosjekt 2014, 13. November, 2014

DIGITALISERING I UH-SEKTOREN. DigiEx, Handelshøyskolen BI. Prosjekt 2014, 13. November, 2014 DIGITALISERING I UH-SEKTOREN DigiEx, Handelshøyskolen BI Prosjekt 2014, 13. November, 2014 Kontaktinformasjon Insert contact picture Karin Brennholm Prosjektleder digital eksamen karin.b.brennholm@uit.no

Detaljer

Lokal læreplan i fremmedspråk

Lokal læreplan i fremmedspråk Lokal læreplan i fremmedspråk Formål Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan mennesker

Detaljer

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER Obj125 RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i Engelsk for 9. trinn 2013/14 Læreverk: New Flight 2 / New Flight 2 Extra, Cappelen TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell,

Detaljer

Individuell plan som kontraktsbasert styringsmiddel i norsk velferdspolitikk. Even Nilssen, forsker 1 Rokkansenteret

Individuell plan som kontraktsbasert styringsmiddel i norsk velferdspolitikk. Even Nilssen, forsker 1 Rokkansenteret Individuell plan som kontraktsbasert styringsmiddel i norsk velferdspolitikk. Even Nilssen, forsker 1 Rokkansenteret Generell bakgrunn for kontraktstenkningen Kritikk av velferdsstaten: Byråkratisk, paternalistisk,

Detaljer

Om bidragsyterne... 11 Forord... 13

Om bidragsyterne... 11 Forord... 13 Innhold Om bidragsyterne............................................ 11 Forord..................................................... 13 Kapittel 1 BERIT VON DER LIPPE Introduksjon: Medier, politikk og samfunn....................

Detaljer

DRI 2001 Demokrati og og. Styring i informasjonssamfunnet 1. Forelesning 22 aug Introduksjon

DRI 2001 Demokrati og og. Styring i informasjonssamfunnet 1. Forelesning 22 aug Introduksjon Introduksjon til DRI 2001 1. forelesning 22. august 2006 Forelesningsplanen og pensum http://www.uio.no/studier/emner/jus/afin/dri2001/h06/ Pensum: http://www.uio.no/studier/emner/jus/afin/dri2001/h06/

Detaljer

Barn og unges medvirkning i barnevernet hvorfor og hvordan? Elisabeth Backe-Hansen

Barn og unges medvirkning i barnevernet hvorfor og hvordan? Elisabeth Backe-Hansen Barn og unges medvirkning i barnevernet hvorfor og hvordan? Elisabeth Backe-Hansen Innholdet i presentasjonen Begrunnelser og bestemmelser i lov og forskrift Medvirkningsmodeller Litt teori Medvirkning

Detaljer

Kristiansand en liten storby?

Kristiansand en liten storby? Kristiansand en liten storby? eller en (halv)stor småby? Hans Kjetil Lysgård Institutt for global utvikling og samfunnsplanlegging, UiA Forskning og politikk påvirkes Internasjonal byforskning kritiseres

Detaljer

Bostøttesamling

Bostøttesamling Bostøttesamling 2016 Teresebjerke@husbankenno 04112016 2 09112016 https://wwwyoutubecom/watch?v=khjy5lwf3tg&feature=youtube 3 09112016 Hva skjer fremover? 4 09112016 «Gode selvbetjeningsløsninger» Kilde:

Detaljer

to inform, educate and entertain.

to inform, educate and entertain. Allmennkringkastingens far John Reiths public service ideal: to inform, educate and entertain. Mediepolitisk virkemiddel - forpliktelser i bytte mot privilegier: Cultural policy tool kit (Grant and Wood

Detaljer