Tema og forelesere. Hvem svarer på hva? Læringsopplegg. Info om MEVIT1310 Mediebruk, makt og samfunn. Forelesning om Medier, makt og demokrati

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tema og forelesere. Hvem svarer på hva? Læringsopplegg. Info om MEVIT1310 Mediebruk, makt og samfunn. Forelesning om Medier, makt og demokrati"

Transkript

1 Info om MEVIT1310 Mediebruk, makt og samfunn Forelesning om Medier, makt og demokrati 19. januar 2006 Tanja Storsul Tema og forelesere Medienes struktur Tanja Storsul Medienes journalistikk Sigurd Allern og Kristin Skare Orgeret Mediebruk, publikum og påvirkning Kristin Skare Orgeret og Arnt Maasø Læringsopplegg Hvem svarer på hva? Forelesninger Oversiktsforståelse Utvalg av noen sentrale områder - ikke alt Vekt på å se pensum i kontekst og i sammenheng Seminargrupper Frivillig, men eksamensrelevant og lurt!! Pensum, oppgaveløsning og akademisk skriving Grupper og individuelt arbeid Ikke forelesninger - krever aktiv deltakelse og forberedelse Egenstudier Egen lesning og oppgaveløsning. Kollokvier er veldig lurt!! Faglige spørsmål: Seminarledere Faglærere på forelesning Andre spørsmål: Studiekonsulent på IMK: Anne Fjellro Faglig ansvarlig for 1310: Tanja Storsul

2 Info på web 06/ Forelesningsplan og seminarplan pensum beskjeder lysark (i forelesningsplan) Info til studentmailkonto sett evt på automatisk videresend Ingen info på papir!

3 Eksamen Kvalifiseringsoppgave innlev 31. mars (utleveres 24. mars) Hjemmeeksamen mai Mediestruktur-bolken - tema og litteratur Medier, makt og demokrati MEVIT Januar 2006 Tanja Storsul 19. Januar: Medier, makt og demokrati Curran, James (2002) særlig kap Skogerbø, Eli (1999) se også Eide (2001) kap Januar: Medienes økonomi Doyle, Gillian (2002) (+ Curran 2002 kap 6) 2. Februar: Mediepolitikk Syvertsen, Trine (2004) (+ Curran 2002 kap 7) 9. Februar: Medier og ny teknologi Williams, Raymond (1974) se også Doyle (2002) kap 8 + Syvertsen (2004) kap 2 + 8

4 Medier og makt Hva slags makt har mediene? Hva slags makt har mediene? Maktens første ansikt: Setter dagsorden Maktens andre ansikt: Ikke-beslutninger Maktens tredje ansikt: Ideologisk og symbolsk makt Eide (2001) kap 1 Studier av makt Perspektiver på mediemakt Aktørers makt Makten i strukturene Makt overfor samfunnet/kulturen/individene Liberalistisk perspektiv Mediene er autonome. Mediene speiler samfunnet. Mediene en arena for kamp mellom ulike syn. Konkurranse er en garanti for mangfold. Radikalt perspektiv Mediene styres av dominerende kultur. Mediene understøtter etablert samfunnsstruktur. Eiere og marked former mediene innen kapitalistisk logikk. Se Curran (2002) kap Eide (2001) kap 1

5 Utvikling i den radikale leir I Dominansparadigment Cultural studies: Fra fokus på: Mediene instrumenter for dominerende klasser. Allmennkringkasting som autoritær kringkasting, som internaliserer dominerende kultur Til Semiotisk demokrati: folk konstruerer egen mening Utvikling innen den radikale leir II Politisk økonomi Fra fokus på at eierskap, annonseøkonomi og markedslogikk begrenser journalisters autonomi. Til mer vektlegging av at journalister har relativ autonomi internt, men er bundet av eksterne strukturelle forhold. Se Curran (2002) kap 4 Se Curran (2002) kap 4 Perspektiver på mediemakt Medier og makt Liberalistisk perspektiv Mediene er autonome. Mediene speiler samfunnet. Mediene en arena for kamp mellom ulike syn. Konkurranse er en garanti for mangfold. Radikalt perspektiv Mediene styres av dominerende kultur. Mediene understøtter etablert samfunnsstruktur. Eiere og marked former mediene innen kapitalistisk logikk. Hvem har makt over mediene? Se Curran (2002) kap Eide (2001) kap 1 Se Curran (2002) kap 5

6 Betydning for mediepolitikken Hovedskillelinje: liberale syn på at mediene er fora for meningsbrytning og trives best uten innblanding, og Vs. radikale syn på at mediene fremmer snevre interesser hvis de kun er markedsbaserte, Plasser disse synspunktene ifht liberalistiske/radikale syn: A. NRK-lisensen bør avskaffes og selskapet privatiseres. Staten bør verken eie eller styre mediene. B. Samfunnet er tjent med et offentlig eid kringkastingsselskap som i all hovedsak er et non-profit selskap, hvis formål det er å drive reklamefri allmennkringkasting. C. NRK skal utvikle nye forretningsområder og søke nye inntektsmuligheter. Media og demokrati Demokratimodeller Hvilke roller spiller mediene i demokratiet? svar avhenger av hvilke(t) demokratiperspektiv vi legger til grunn. Deltakerdemokrati Konkurransedemokrati Formelle rettigheter Representativt demokrati Fritt marked Minimumsstat Deliberativt demokrati Meningsbrytning Offentlig debatt Frie fruktbare samtaler Reelle rettigheter Direkte deltakelse Fordeling Homo politicus se Skogerbø (1999)

7 Medienes rolle i demokratiet Liberal rettighetsteori/konkurransedemokrati: Media som vaktbikkje og forvaltere av ytringsfriheten Ytringsfrihet er fravær av sensur Ideal om fri meningskonkurranse Kritikk - noen eks: I praksis: Pressefrihet = medieeiernes frihet? Media er big business Motsetning ml medienes demokratiske og økonomiske drivkrefter? Ytringsfrihet bør suppleres av en positiv rett til å kommunisere? se Skogerbø (1999) + Curran (2002) kap 8 Medienes rolle i demokratiet Deltakelsesteori: Mediene som arena for frigjøring Ytringsrett (ikke bare frihet) Desentralisering av medieproduksjonen Brecht s kommunikative apparatus Kritikk - noen eks: Beskjeden medieproduksjon hos vanlige folk? Høye kostnader ved å produsere medieinnhold? Ressurssterke dominerer uansett? Lavere kvalitet når deltakelse øker? se Skogerbø (1999) + Curran (2002) kap 8 Medienes rolle i demokratiet Offentlighetsteori/deliberativt demokrati: Mediene som bærere av den offentlige samtale Fellesarena for dialog mellom medborgere og myndigheter Informasjons og opplysningsoppgave Kvalitet viktig Kritikk - noen eks: Utopisk og idealistisk? Samtale gir ikke alltid enighet? Naiv ifht makt? Paternalistisk syn på kvalitet? Ikke multikulturell se Skogerbø (1999) + Curran (2002) kap 8 IKT og demokrati IKT utvider demokratiet Større mangfold Mer individuelle valg Deltakelsesmuligheter IKT utfordrer demokratiet Offentligheten fragmenteres Økt kommersialisering Hvilke demokratimodeller ligger til grunn for hvilke syn?

8 Neste uke Medienes økonomi Hva er det som er så spesielt med mediemarkedene? Hvilke føringer legger økonomiske strukturer på medienes virksomhet?

Introduksjon til MEVIT1310

Introduksjon til MEVIT1310 Introduksjon til MEVIT1310 Informasjon om emnet, undervisningsopplegg og seminarer Forelesning om mediene, makt og demokrati 24. januar 2007 Audun Beyer Tre bolker Medienes struktur - fire forelesninger

Detaljer

Introduksjon til MEVIT1310

Introduksjon til MEVIT1310 Introduksjon til MEVIT1310 Informasjon om emnet, undervisningsopplegg og seminarer Forelesning om mediene, makt og demokrati 24. januar 2007 Audun Beyer Tre bolker Medienes struktur - fire forelesninger

Detaljer

1. Medier, makt og demokrati

1. Medier, makt og demokrati 1. Medier, makt og demokrati MEVIT 1310 Mediebruk, makt og samfunn 17. januar 2005 Tanja Storsul Mediestruktur-bolken 17.1 Medier, makt og demokrati Litteratur: Skogerbø + Curran (4,5 og 8) 24.1 Mediepolitikk

Detaljer

MEVIT oppsummering

MEVIT oppsummering MEVIT 1310 - oppsummering 10. mai 2005 Tanja Storsul Metode - ting å kunne - begreper og metoder Forskningsdesign og problemstilling Valg man gjør - ulike typer problemstillinger Grunnleggende begreper

Detaljer

19. Januar: Medier, makt og demokrati 26. Januar: Medienes økonomi 2. Februar: Mediepolitikk 9. Februar: Medier og ny teknologi

19. Januar: Medier, makt og demokrati 26. Januar: Medienes økonomi 2. Februar: Mediepolitikk 9. Februar: Medier og ny teknologi Mediestruktur-bolken - tema og litteratur 3. Mediepolitikk MEVIT 1310 Mediebruk, makt og samfunn 2. februar 2006 Tanja Storsul 19. Januar: Medier, makt og demokrati Curran, James (2002) særlig kap 4 +

Detaljer

Medier, makt og demokrati

Medier, makt og demokrati Medier, makt og demokrati MEVIT1310 Tanja Storsul 8. mars 2004 tanja.storsul@media.uio.no Maktrelasjoner STAT MARKED MEDBORGER 2 Perspektiver på medier og makt - noen tema Stat - medborger Medienes rolle

Detaljer

Mediestruktur-bolken - tema og litteratur. 4. Medier og ny teknologi. MEVIT 1310 9. februar 2006. Tanja Storsul. Grunnloven Straffeloven

Mediestruktur-bolken - tema og litteratur. 4. Medier og ny teknologi. MEVIT 1310 9. februar 2006. Tanja Storsul. Grunnloven Straffeloven Mediestruktur-bolken - tema og litteratur 4. Medier og ny teknologi MEVIT 1310 9. februar 2006 Tanja Storsul 19. Januar: Medier, makt og demokrati Curran, James (2002) særlig kap 4 + 5 Skogerbø, Eli (1999)

Detaljer

Mediestruktur-bolken - tema og litteratur. 2. Medienes økonomi. Medieøkonomi - særtrekk I. Disposisjon

Mediestruktur-bolken - tema og litteratur. 2. Medienes økonomi. Medieøkonomi - særtrekk I. Disposisjon Mediestruktur-bolken - tema og litteratur 2. Medienes økonomi 19. Januar: Medier, makt og demokrati Curran, James (2002) særlig kap 4 + 5 Skogerbø, Eli (1999) se også Eide (2001) kap 1 26. Januar: Medienes

Detaljer

Hva er demokrati? Introduksjon til IKT og demokrati. AFIN 9. november Demokrati og politiske utfordringer. To grunnleggende ideer (R Dahl)

Hva er demokrati? Introduksjon til IKT og demokrati. AFIN 9. november Demokrati og politiske utfordringer. To grunnleggende ideer (R Dahl) Introduksjon til IKT og. Demokrati og politiske utfordringer AFIN 9. november 2004 Hva er? To grunnleggende ideer (R Dahl)! Menneskene er likeverdige! Den enkelte er den beste til å avgjøre egne interesser

Detaljer

Mediepolitikk og ytringsfrihet. I dag

Mediepolitikk og ytringsfrihet. I dag Mediepolitikk og ytringsfrihet MEVIT3350/4350 Mediepolitikk Tanja Storsul 30. august 2006 I dag Om emnet Mediepolitikk og ytringsfrihet Om politiske dokumenter 1 Om emnet Læringsmål:!Studentene skal få

Detaljer

2. Mediepolitikk. MEVIT 1310 Mediebruk, makt og samfunn. 24. januar 2005 Tanja Storsul

2. Mediepolitikk. MEVIT 1310 Mediebruk, makt og samfunn. 24. januar 2005 Tanja Storsul 2. Mediepolitikk MEVIT 1310 Mediebruk, makt og samfunn 24. januar 2005 Tanja Storsul Denne forelesning: Forrige uke: Innføring i sentrale perspektiver på medier og makt + medier og demokrati I dag: Innføring

Detaljer

Mediepolitikk. Plan for forelesningen. Hovedspørsmål. Hva er mediepolitikk?

Mediepolitikk. Plan for forelesningen. Hovedspørsmål. Hva er mediepolitikk? Mediepolitikk Plan for forelesningen Hva er mediepolitikk? Hvordan studere mediepolitikk? MEVIT1310 våren 2007 31. januar 2007 Audun Beyer Ulike drivkrefter i medieutviklingen Mål og virkemidler for norsk

Detaljer

Mediepolitikk. MEVIT1310 våren januar 2007 Audun Beyer

Mediepolitikk. MEVIT1310 våren januar 2007 Audun Beyer Mediepolitikk MEVIT1310 våren 2007 31. januar 2007 Audun Beyer Plan for forelesningen Hva er mediepolitikk? Hvordan studere mediepolitikk? Ulike drivkrefter i medieutviklingen Mål og virkemidler for norsk

Detaljer

Demokratimodeller i teori og praksis. Pensum: van Dijk (kompendium) og Østerud kap. 14

Demokratimodeller i teori og praksis. Pensum: van Dijk (kompendium) og Østerud kap. 14 Demokratimodeller i teori og praksis Pensum: van Dijk (kompendium) og Østerud kap. 14 Begrepsavklaring Agenda Demokratimodeller og kritikk Demokratiets utfordringer Kommunikasjonsmønstre og demokratimodeller

Detaljer

Mediepolitiske prosesser, konflikter og kompromisser

Mediepolitiske prosesser, konflikter og kompromisser Mediepolitiske prosesser, konflikter og kompromisser MEVIT4000 6. september 2006 Tanja Storsul I dag - eierskap! Om mediepolitiske prosesser! Om konflikter og kompromisser! Om gjeldende regime! Om hvordan

Detaljer

TV-politikk. MEVIT3350/ oktober Tanja Storsul. I dag. Politiske dilemmaer i TV-politikken

TV-politikk. MEVIT3350/ oktober Tanja Storsul. I dag. Politiske dilemmaer i TV-politikken TV-politikk MEVIT3350/4350 11. oktober 2006 Tanja Storsul Historisk tilbakeblikk I dag Begrunnelser for TV-politikk TV-regimet Struktur og virkemidler Politiske dilemmaer i TV-politikken Seinere i høst:

Detaljer

MEVIT3350/4350 Mediepolitikk høst 2006

MEVIT3350/4350 Mediepolitikk høst 2006 Fra Tanja Storsul 7. desember 2006 Periodisk emneevaluering MEVIT3350/4350 Mediepolitikk høst 2006 Vedlagte rapport er skrevet av Tanja Storsul (emneansvarlig) og Karoline Ihlebæk (seminarleder og vit

Detaljer

Oppsummering, hva handlet 1310 om? Hva 1310 handlet om - en oversikt

Oppsummering, hva handlet 1310 om? Hva 1310 handlet om - en oversikt Oppsummering, hva handlet 1310 om? MEVIT1310, V07 03.05.07 Audun Beyer Hva 1310 handlet om - en oversikt Hvorfor ser medielandskapet ut som det gjør? Politikk Teknologi Økonomi Journalistikk Hvordan bruker

Detaljer

Hvorfor ser medielandskapet ut som det gjør? Oppsummering, hva handlet 1310 om? Hva 1310 handlet om - en oversikt

Hvorfor ser medielandskapet ut som det gjør? Oppsummering, hva handlet 1310 om? Hva 1310 handlet om - en oversikt Oppsummering, hva handlet 1310 om? MEVIT1310, V08 14.05.08 Audun Beyer Hva 1310 handlet om - en oversikt Hvorfor ser medielandskapet ut som det gjør? Politikk Teknologi Økonomi Journalistikk Hvordan bruker

Detaljer

Trine Syvertsen. Mediemangfold. Styring av mediene i et globalisert G FORLAGET

Trine Syvertsen. Mediemangfold. Styring av mediene i et globalisert G FORLAGET Trine Syvertsen Mediemangfold Styring av mediene i et globalisert marked G FORLAGET Kapittel 1 Innledning 1 1 Mediepolilikk er kontroversiell 12 Mediepolitiske faser 13 Det mediepolitiske fellet - avgrensing

Detaljer

Læreplan i mediesamfunnet - felles programfag i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon

Læreplan i mediesamfunnet - felles programfag i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon Vedlegg 1 Læreplan i mediesamfunnet - felles programfag i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet (dato) etter delegasjon i brev av 26. september

Detaljer

Medieøkonomi. Plan for forelesningen

Medieøkonomi. Plan for forelesningen Medieøkonomi MEVIT1310, V07 Audun Beyer 14.02.07 Plan for forelesningen Hva er medieøkonomi - særtrekk ved mediemarkeder Economies of scale Economies og scope Mediebedriftenes strategier for ekspansjon

Detaljer

Læreplan i mediesamfunnet - felles programfag i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon

Læreplan i mediesamfunnet - felles programfag i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon Læreplan i mediesamfunnet - felles programfag i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. april 2016 etter delegasjon i brev av 13. september 2013

Detaljer

Demokrati og monopol i et medieperspektiv

Demokrati og monopol i et medieperspektiv Demokrati og monopol i et medieperspektiv Eirik Gerhard Skogh March 18, 2011 I Norge er det den sosialdemokratiske tradisjonen som står sterkest. Det er en styreform der folket har storparten av den avgjørende

Detaljer

Sak 10/10: Seminarundervisningen på samfunnsgeografi

Sak 10/10: Seminarundervisningen på samfunnsgeografi Til: Programrådet i samfunnsgeografi Fra: Stipendiat Marielle Stigum Gleiss og stipendiat Annika Wetlesen Sakstype: Diskusjonssak Møtedato: 27. januar 2010 Notatdato: 7. desember 2009 Saksbehandler: Målfrid

Detaljer

3. Medieøkonomi. MEVIT 1310 Mediebruk, makt og samfunn. 31. januar 2005 Tanja Storsul

3. Medieøkonomi. MEVIT 1310 Mediebruk, makt og samfunn. 31. januar 2005 Tanja Storsul 3. Medieøkonomi MEVIT 1310 Mediebruk, makt og samfunn 31. januar 2005 Tanja Storsul Sentrale mediepolitiske web-referanser Medietilsynet: www.medietilsynet.no Post- og teletilsynet: www.npt.no Departementene:

Detaljer

1 Kursintroduksjon. Dagens plan. Hovedmål. MEVIT3326/4326 Kritisk informasjon & samfunnskontakt 10. oktober, 2008 Øyvind Ihlen

1 Kursintroduksjon. Dagens plan. Hovedmål. MEVIT3326/4326 Kritisk informasjon & samfunnskontakt 10. oktober, 2008 Øyvind Ihlen 1 Kursintroduksjon MEVIT3326/4326 Kritisk informasjon & samfunnskontakt 10. oktober, 2008 Øyvind Ihlen Dagens plan mål for kurset praktiske opplysninger definisjoner av info. & samf.kontakt om kritisk

Detaljer

FJERNSYN MEVIT 1210-25.10.2010. Gunn Sara Enli, førsteamanuensis Institutt for medier og kommunikasjon

FJERNSYN MEVIT 1210-25.10.2010. Gunn Sara Enli, førsteamanuensis Institutt for medier og kommunikasjon FJERNSYN MEVIT 1210-25.10.2010 Gunn Sara Enli, førsteamanuensis Institutt for medier og kommunikasjon Fokus i forelesningen Norsk TV-historie i miniformat 1950 og 1960-tallet: TV-kommer! 1960 og 1970-tallet:

Detaljer

Oppsummeringsforelesning. Det kulturelle kjønnet

Oppsummeringsforelesning. Det kulturelle kjønnet Oppsummeringsforelesning Denne forelesningen: Det kulturelle kjønnet + kjønn, makt og medier Globalisering og medier: vesten og resten? 2004: konvergens? Aktuelle eksempler 1 Det kulturelle kjønnet Feminismen:

Detaljer

Medieeierskap. I dag. Betydning av eierkonsentrasjon MEVIT4350/ Tanja Storsul

Medieeierskap. I dag. Betydning av eierkonsentrasjon MEVIT4350/ Tanja Storsul Medieeierskap MEVIT4350/3350 8.9 2008 Tanja Storsul I dag Betydning av eierkonsentrasjon Særlig regulering av eierskap? Eierskapsregulering i Norge To eksempler Media Norge A-pressa + Edda media?? Betydning

Detaljer

QuestBack eksport - Redaktørundersøkelsen 2008

QuestBack eksport - Redaktørundersøkelsen 2008 Redaktør 8 Publisert fra.8.8 til 4..8 64 respondenter (64 unike) Sammenligning: : Kjønn. Utviklingen innen medier og journalistikk. Hvor enig eller uenig er du i utsagnene nedenfor? Den kritiske journalistikken

Detaljer

KIM brukerkonferanse torsdag 24. november «Nye medier i grenselandet mellom regulering av atferd og regulering av medier» Medieregulering

KIM brukerkonferanse torsdag 24. november «Nye medier i grenselandet mellom regulering av atferd og regulering av medier» Medieregulering KIM brukerkonferanse torsdag 24. november 2005 «Nye medier i grenselandet mellom regulering av atferd og regulering av medier» Medieregulering Helge Østbye Utgangspunkt: Mediene viktige for politikk (demokrati),

Detaljer

Consuming Digital Adventure- Oriented Media in Everyday Life: Contents & Contexts

Consuming Digital Adventure- Oriented Media in Everyday Life: Contents & Contexts Consuming Digital Adventure- Oriented Media in Everyday Life: Contents & Contexts Faglig seminar for DigiAdvent-prosjektet Avholdt ved SIFO 28 august 2003 Av Dag Slettemeås Prosjektets utgangspunkt: Kunnskap

Detaljer

DEMOKRATIETS - HVA KAN IKT BIDRA TIL Å LØSE? PROBLEMER DRI 3010 OFFENTLIG STYRING, SAMHANDLING OG DEMOKRATI

DEMOKRATIETS - HVA KAN IKT BIDRA TIL Å LØSE? PROBLEMER DRI 3010 OFFENTLIG STYRING, SAMHANDLING OG DEMOKRATI DEMOKRATIETS PROBLEMER - HVA KAN IKT BIDRA TIL Å LØSE? DRI 3010 OFFENTLIG STYRING, SAMHANDLING OG DEMOKRATI Signe Bock Segaard Oslo, 2. november 2012 Hva er demokratiets problemer? F.eks.: Lav og fallende

Detaljer

Journalistikkens samfunnsrolle

Journalistikkens samfunnsrolle Journalistikkens samfunnsrolle MEVIT1310, V07 Audun Beyer 07.03.07 1 Aulie-saken To kommentarer i på dagbladet.no Jan Omdahl og Helge Øgrim http://www.dagbladet.no/kultur/2007/03/13/494866.html http://www.dagbladet.no/kultur/2007/03/13/494874.html

Detaljer

Kulturforskningen og dens utfordringer. Kulturkonferansen 2016 Drammen 28. januar 2016

Kulturforskningen og dens utfordringer. Kulturkonferansen 2016 Drammen 28. januar 2016 Kulturforskningen og dens utfordringer Kulturkonferansen 2016 Drammen 28. januar 2016 Hva er kultur? Edward B. Tylor (1871): That complex whole which includes knowledge, belief, art, morals, law, custom,

Detaljer

Mediene i endring. Mediene i endring. Mediene i endring. Mediene i endring. Ytrings- og informasjonsfrihet og allmennkringkastingens idealer

Mediene i endring. Mediene i endring. Mediene i endring. Mediene i endring. Ytrings- og informasjonsfrihet og allmennkringkastingens idealer Pensum til forelesningen: Herman and McChesney: The global media in the 1990 s Murdock, Graham: Corporate dynamics and broadcasting futures Slaatta, Tore:, kontroll og kreativitet Steemers, Jeanette: Broadcasting

Detaljer

Innhold. Innledning... 11

Innhold. Innledning... 11 Innhold Innledning... 11 Kapittel 1 Massekommunikasjon på norsk... 17 Henrik G. Bastiansen Begynnelsen: fra trykkekunst til trykkefrihet... 18 Fortsettelsen: Mediene blir massemedier... 20 Folkemassen

Detaljer

Periodisk emneevaluering Vår 2014

Periodisk emneevaluering Vår 2014 Periodisk emneevaluering Vår 2014 Innhold JOUR4330 Freedom of expression... 3 JOUR4428 Politisk journalistikk... 4 MEVIT3535/4535 Fotografi, kultur og samfunn i et medievitenskaplig perspektiv... 5 MEVIT4113

Detaljer

Emneevaluering består i all hovedsak av to evalueringsmåter, underveisevaluering og periodisk/grundig evaluering.

Emneevaluering består i all hovedsak av to evalueringsmåter, underveisevaluering og periodisk/grundig evaluering. Emneevaluering Emneevaluering består i all hovedsak av to evalueringsmåter, underveisevaluering og periodisk/grundig evaluering. Underveisevaluering Evalueringen skal gjøres hver gang emnet gjennomføres

Detaljer

Høring opphevelse av medieeierskapsloven

Høring opphevelse av medieeierskapsloven Til Kulturdepartementet Oslo 21 september 2015 Høringssvar fra Schibsted Norge ASA Høring opphevelse av medieeierskapsloven Vi takker for muligheten til å gi uttrykk for Schibsted Norges syn på fremtidige

Detaljer

5. Metode - spørreskjema og innholdsanalyse

5. Metode - spørreskjema og innholdsanalyse 5. Metode - spørreskjema og innholdsanalyse MEVIT 1310 Mediebruk, makt og samfunn 14. februar 2005 Tanja Storsul Disposisjon 1. time: Typer spørreundersøkelser Typer spørsmål Utfordringer ifht validitet

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE OM FORSLAG OM ENDRING AV DEN ØVRE GRENSEN FOR NASJONALT I MEDIEEIERSKAPSLOVEN

HØRINGSUTTALELSE OM FORSLAG OM ENDRING AV DEN ØVRE GRENSEN FOR NASJONALT I MEDIEEIERSKAPSLOVEN MEDIEBEDRIFTENE I iculmr- m kirked.---n. -' Kultur - og kirkedepartementet Postboks 8030 Dep 0030 Oslo - postmottak @ kkd. dep. no Deres ref.: 2001/04589 ME roy:elt Vår ref.: 048 Oslo, 9. januar 2006 HØRINGSUTTALELSE

Detaljer

Studieplan 2008/2009

Studieplan 2008/2009 Studieplan 2008/2009 Årsstudium i informasjon og samfunnskontakt Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 60. Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er en grunnutdanning som består av 60 studiepoeng

Detaljer

Running head: PERIODISK EVALUERING MEVIT2600 V15 1. Periodisk evaluering av MEVIT2600, Mediepåvirkning holdninger, atferd og

Running head: PERIODISK EVALUERING MEVIT2600 V15 1. Periodisk evaluering av MEVIT2600, Mediepåvirkning holdninger, atferd og Running head: PERIODISK EVALUERING MEVIT2600 V15 1 Periodisk evaluering av MEVIT2600, Mediepåvirkning holdninger, atferd og opinionsdanning. Våren 2015 Audun Beyer IMK, UiO PERIODISK EVALUERING MEVIT2600

Detaljer

Her finner du bl.a. oppskrifter på: - Plenumssamlingene (s3) - Skriveseminaret (s4) - Arbeidet i grupper og krav til innleveringer (s5-6)

Her finner du bl.a. oppskrifter på: - Plenumssamlingene (s3) - Skriveseminaret (s4) - Arbeidet i grupper og krav til innleveringer (s5-6) Tanja 21. juni 2005 MEVIT 4000 HØSTEN 2006 KOKEBOK Her finner du bl.a. oppskrifter på: - Plenumssamlingene (s3) - Skriveseminaret (s4) - Arbeidet i grupper og krav til innleveringer (s5-6) Emneansvarlig:

Detaljer

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING Funn og diskusjoner i en doktoravhandling om vilkår for å realisere retten til medvirkning i samsvar med intensjonene Et radikalt prosjekt

Detaljer

Pensumlitteratur MEV-1 (MEV-121) Våren 2016:

Pensumlitteratur MEV-1 (MEV-121) Våren 2016: Pensumlitteratur MEV-1 (MEV-121) Våren 2016: Bang, Tor og Mona K. Solvoll (red. 2014): Medieøkonomi. Konflikt og samspill, Oslo: Cappelen Damm Akademisk, side 9-173. 164 sider Bastiansen, Henrik G. og

Detaljer

Teach First Norway Plan for H11 og V12

Teach First Norway Plan for H11 og V12 Teach First Norway Plan for H11 og V12 Undervisning 1. Mandagssamlinger i pedagogikk 12.09.2011, kl. 14.15-17.00 24.10.2011, kl. 14.15-17.00 14.11.2011, kl. 14.15-17.00 30.01.2012, kl. 14.15-17.00 12.03.2012,

Detaljer

Referat fra møte i Nasjonalt fagråd for mediestudier 30. mai 2006

Referat fra møte i Nasjonalt fagråd for mediestudier 30. mai 2006 Referat fra møte i Nasjonalt fagråd for mediestudier 30. mai 2006 Sted: Møterom 418, Institutt for medier og kommunikasjon (IMK), Oslo Adresse: Bygg 4, Forskningsparken, Gaustadalléen 21 Tid. Kl. 11:00-14:00

Detaljer

BARNS DELTAKELSE I EGNE

BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNEVERNSSAKER Redd barnas barnerettighetsfrokost 08.09.2011 Berit Skauge Master i sosialt arbeid HOVEDFUNN FRA MASTEROPPGAVEN ER DET NOEN SOM VIL HØRE PÅ MEG? Dokumentgjennomgang

Detaljer

FRA STYKKEVIS OG DELT SKOLEN I ET SYSTEMPERSPEKTIV

FRA STYKKEVIS OG DELT SKOLEN I ET SYSTEMPERSPEKTIV FRA STYKKEVIS OG DELT SKOLEN I ET SYSTEMPERSPEKTIV SKOLEN SOM SYSTEM SKOLEN SOM SOSIO-TEKNISK SYSTEM SKOLEN SOM PRODUKSJONSSYSTEM BESTÅENDE AV DELER SOM ER GJENSIDIG AVHENGIGE DELENE UTGJØR EN HELHET SKOLEN

Detaljer

Nye nettfenomener - staten og delekulturen

Nye nettfenomener - staten og delekulturen Nye nettfenomener - staten og delekulturen NOKIOS 17. oktober 2008 Tanja Storsul, Institutt for medier og kommunikasjon, UiO Prosjekt finansiert av FAD Rapport på web: www.media.uio.no/nettfenomener 2

Detaljer

5. Metode - spørreskjema og innholdsanalyse

5. Metode - spørreskjema og innholdsanalyse 5. Metode - spørreskjema og innholdsanalyse MEVIT 1310 Mediebruk, makt og samfunn 14. februar 2005 Tanja Storsul Spørreundersøkelse/survey Disposisjon 1. time: Typer spørreundersøkelser Typer spørsmål

Detaljer

Om å skrive oppgave I: MEVIT 4000 Introduksjon. Viktige websider: Om å skrive oppgave II:

Om å skrive oppgave I: MEVIT 4000 Introduksjon. Viktige websider: Om å skrive oppgave II: Om å skrive oppgave I: MEVIT 4000 Introduksjon 18. januar 2006 tanja.storsul@media.uio.no Begynn med begynnelsen, sa kongen svært alvorlig, og fortsett til du kommer til slutten. Slutt der (fra alice in

Detaljer

DEMOKRATIETS - HVA KAN IKT BIDRA TIL Å LØSE? PROBLEMER DRI 3010 SENTER FOR RETTSINFORMATIKK. Signe Bock Segaard Institutt for samfunnsforskning

DEMOKRATIETS - HVA KAN IKT BIDRA TIL Å LØSE? PROBLEMER DRI 3010 SENTER FOR RETTSINFORMATIKK. Signe Bock Segaard Institutt for samfunnsforskning DEMOKRATIETS PROBLEMER - HVA KAN IKT BIDRA TIL Å LØSE? DRI 3010 SENTER FOR RETTSINFORMATIKK Signe Bock Segaard Oslo, 30. oktober 2013 Hva er demokratiets problemer? F.eks.: Lav og fallende valgdeltagelse?

Detaljer

Innhold. Forord... 11

Innhold. Forord... 11 Innhold Forord............................................... 11 KAPITTEL 1 Å være på nett........................................ 13 Av Svein Østerud og Egil G. Skogseth Hverdagens literacy-hendelser.........................

Detaljer

Om bidragsyterne... 11 Forord... 13

Om bidragsyterne... 11 Forord... 13 Innhold Om bidragsyterne............................................ 11 Forord..................................................... 13 Kapittel 1 BERIT VON DER LIPPE Introduksjon: Medier, politikk og samfunn....................

Detaljer

SEMESTERSTART OG OPPTAKSTALL HØSTEN 2013 VED IMK

SEMESTERSTART OG OPPTAKSTALL HØSTEN 2013 VED IMK Institutt for medier og kommunikasjon Det humanistiske fakultet Til: Instituttstyret ved IMK Sak 29/2013 Fra: Instituttleder Tanja Storsul Møtedato: 10.09.2013 Sakstype: Orienteringssak Notat: Hanne Degerstrøm

Detaljer

Introduksjon til kurset Journalistiske sjangere Inndeling i redaksjoner. MEVIT3810 IMK - VÅR 2009 Ragnhild Fjellro

Introduksjon til kurset Journalistiske sjangere Inndeling i redaksjoner. MEVIT3810 IMK - VÅR 2009 Ragnhild Fjellro Introduksjon til kurset Journalistiske sjangere Inndeling i redaksjoner MEVIT3810 IMK - VÅR 2009 Ragnhild Fjellro Overordnet mål for emnet Dere skal trenes i å jobbe med et journalistisk og empirisk prosjekt

Detaljer

Studieplan 2009/2010. Årsstudium i mediefag. Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 60. Studiets varighet, omfang og nivå.

Studieplan 2009/2010. Årsstudium i mediefag. Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 60. Studiets varighet, omfang og nivå. Årsstudium i mediefag Studieplan 2009/2010 Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 60. Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er en grunnutdanning som består av 60 studiepoeng og er normert til

Detaljer

Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh

Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh April 25, 2011 Dagens tilbud av massemedier er bredt. Vi har mange tilbud og muligheter når vi vil lese om for eksempel den siste naturkatastrofen, den nye oljekrigen,

Detaljer

Årsplan 9. klassetrinn 2014-2015: Religion, livssyn og etikk

Årsplan 9. klassetrinn 2014-2015: Religion, livssyn og etikk Årsplan 9. klassetrinn 2014-2015: Religion, livssyn og etikk Felles mål for faget: Noen av hovedmomenter for klassetrinnet: Henvises til læreplanen i Religion, livssyn og etikk og kompetansemålen etter

Detaljer

MEVIT1510. Kulturindustriens oppbygning og produksjonsprosesser. Innhold. Kulturindustriene slik de blir presentert av David Hesmondhalgh.

MEVIT1510. Kulturindustriens oppbygning og produksjonsprosesser. Innhold. Kulturindustriene slik de blir presentert av David Hesmondhalgh. MEVIT1510 Kulturindustriens oppbygning og produksjonsprosesser Innhold Kulturindustriene slik de blir presentert av David Hesmondhalgh. Nyhetsproduksjon i NRK og TV2, som beskrevet av Gunnar Sand og Knut

Detaljer

Studieplan 2012/2013

Studieplan 2012/2013 Årsstudium i mediefag Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2012/2013 Studiet er en grunnutdanning som består av 60 studiepoeng og er normert til ett år som heltids studium. Innledning

Detaljer

Her finner du bl.a. oppskrifter på: - Plenumssamlingene (s3) - Skriveseminaret (s4) - Arbeidet i grupper og krav til innleveringer (s5-6)

Her finner du bl.a. oppskrifter på: - Plenumssamlingene (s3) - Skriveseminaret (s4) - Arbeidet i grupper og krav til innleveringer (s5-6) Tanja 15. desember 2005 MEVIT 4000 VÅREN 2006 KOKEBOK Her finner du bl.a. oppskrifter på: - Plenumssamlingene (s3) - Skriveseminaret (s4) - Arbeidet i grupper og krav til innleveringer (s5-6) Emneansvarlig:

Detaljer

Eksamen i mediekritikk, våren 2011. Kandidat nummer 2

Eksamen i mediekritikk, våren 2011. Kandidat nummer 2 Eksamen i mediekritikk, våren 2011 Kandidat nummer 2 May 4, 2011 Internett har vært og er en av de raskest voksende medium. Det hele startet som et nettverk for akademia. I senere tid har det blitt et

Detaljer

om de har trukket inn relevante begreper/teorier/forskning som er presentert i pensum

om de har trukket inn relevante begreper/teorier/forskning som er presentert i pensum EKSAMEN VÅR 2016 SOS1006 MEDIESOSIOLOGI Vurderingen av studentenes faglige prestasjon i faget SOS1006: Mediesosiologi består av en fem timers skriftlig eksamen. Studentene skal gjøre rede for fire av fem

Detaljer

Amedia, som driver lokale medier over hele landet, ønsker å gi følgende innspill:

Amedia, som driver lokale medier over hele landet, ønsker å gi følgende innspill: Til Kulturdepartementet postmottak@kud.dep.no Oslo 26. august 2014 HØRING NRK-PLAKATEN Det vises til høringsnotat vedrørende NRK-plakaten. Departementet ber om våre synspunkter på NRK-plakatens form og

Detaljer

Medbestemmelse og ytring som kvalitetsfaktor ved reformer. NTL 12. mars 2015 Avdelingsdirektør Eivind Tesaker Kulturdepartementet

Medbestemmelse og ytring som kvalitetsfaktor ved reformer. NTL 12. mars 2015 Avdelingsdirektør Eivind Tesaker Kulturdepartementet Medbestemmelse og ytring som kvalitetsfaktor ved reformer NTL 12. mars 2015 Avdelingsdirektør Eivind Tesaker Kulturdepartementet Produktiviteteskommisjonen februar 2015: Reformbehov: Offentlig sektor Internasjonale

Detaljer

Høringsuttalelse NOU 2017:7 Det norske mediemangfoldet En styrket mediepolitikk for borgerne.

Høringsuttalelse NOU 2017:7 Det norske mediemangfoldet En styrket mediepolitikk for borgerne. Til Kulturdepartementet postmottak@kud.dep.no Oslo 20. juni 2017 Høringsuttalelse NOU 2017:7 Det norske mediemangfoldet En styrket mediepolitikk for borgerne. Det vises til invitasjon til høring knyttet

Detaljer

Allmennkringkasting i en digital tidsalder

Allmennkringkasting i en digital tidsalder Allmennkringkasting i en digital tidsalder MEVIT3350 - Mediepolitikk IMK, UiO 08.11.10 Hallvard Moe Hallvard.Moe@infomedia.uib.no Institutt for informasjons- og medievitenskap Lov om kringkasting 6-1:

Detaljer

1) Mediene, samfunnet og markedene

1) Mediene, samfunnet og markedene Sigurd Allern Forelesning 28.2.05 Notater/dokumenter 1) Mediene, samfunnet og markedene De fleste større nyhetsmedier i Norge er i dag eid og kontrollert av børsnoterte selskaper. NRK er et unntak. Slik

Detaljer

Levende lokalsamfunn. Et bedre lokalsamfunn gjennom leserinvolvert journalistikk lesere og avis samarbeider om et bedre lokalsamfunn.

Levende lokalsamfunn. Et bedre lokalsamfunn gjennom leserinvolvert journalistikk lesere og avis samarbeider om et bedre lokalsamfunn. Levende lokalsamfunn Et bedre lokalsamfunn gjennom leserinvolvert journalistikk lesere og avis samarbeider om et bedre lokalsamfunn. Tradisjonell god avisdebatt. Demokratiet I hva slags debattklima skal

Detaljer

KVALITETSJOURNALISTIKK I OMSTILLINGSTIDER. Innlegg på NRs høstmøte 5. november 2012 Stig Finslo, Amedia

KVALITETSJOURNALISTIKK I OMSTILLINGSTIDER. Innlegg på NRs høstmøte 5. november 2012 Stig Finslo, Amedia . KVALITETSJOURNALISTIKK I OMSTILLINGSTIDER Innlegg på NRs høstmøte 5. november 2012 Stig Finslo, Amedia AMEDIA UTGIVER AV LOKALE MEDIER Eier 64 utgiverselskap spredd over hele landet. Publiserer 77 avistitler

Detaljer

Rapport fra «Underveisevaluering av bachelorprogrammet i historie» Underveisevaluering av bachelorprogrammet i historie

Rapport fra «Underveisevaluering av bachelorprogrammet i historie» Underveisevaluering av bachelorprogrammet i historie Rapport fra «Underveisevaluering av bachelorprogrammet i historie» Innhentede svar pr. 30. juli 2013 12.59 leverte svar: 62 påbegynte svar: 0 invitasjoner sendt: 335 svarprosent 18,5 % * er obligatoriske

Detaljer

Frivillighetserklæringen. erklæring for samspillet mellom regjeringen og frivillig sektor

Frivillighetserklæringen. erklæring for samspillet mellom regjeringen og frivillig sektor Frivillighetserklæringen erklæring for samspillet mellom regjeringen og frivillig sektor Forord Formål Frivilligheten er en stor og selvstendig del av vårt samfunn som gir en merverdi til den som bidrar

Detaljer

Handlingsplan 2013-2015

Handlingsplan 2013-2015 Norsk Redaktørforening Handlingsplan 2013-2015 Kjerne - Kompetanse - Kvalitet Kontakt 1 2 Vårt hovedoppdrag NR er en forening til forsvar for redaktørinstituttet, ytringsfriheten, meningsmangfoldet og

Detaljer

Hvordan Kreftforeningen arbeider med samhandlingsreformen med fokus på E-helse

Hvordan Kreftforeningen arbeider med samhandlingsreformen med fokus på E-helse < kreftforeningen.no Hvordan Kreftforeningen arbeider med samhandlingsreformen med fokus på E-helse Kristin Bang, Kreftforeningen Kreftforeningens hovedmål Færre skal få kreft Flere skal overleve kreft

Detaljer

Prinsipprogram StOr 2015-2018. Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger

Prinsipprogram StOr 2015-2018. Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger Prinsipprogram StOr 2015-2018 Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger INNLEDNING Dokumentet omhandler de prinsippene som StOr bygger sin politikk og virksomhet på. Prinsipprogrammet er delt

Detaljer

MIN STUDIEHVERDAG. Denne oppgaven skal gi dere en oversikt over viktige datoer og tidsfrister i de to kursene: Bedriften og Markedsføringsledelse.

MIN STUDIEHVERDAG. Denne oppgaven skal gi dere en oversikt over viktige datoer og tidsfrister i de to kursene: Bedriften og Markedsføringsledelse. MIN STUDIEHVERDAG Som student på BI er det du som har ansvaret for å få en oversikt over pensum, frister og viktige datoer. Vi kommer til å hjelpe deg på veien men du har friheten til å disponere tiden

Detaljer

Tilsynssensorrapport samfunnsgeografi

Tilsynssensorrapport samfunnsgeografi Nina Gunnerud Berg Professor og instituttleder Geografisk institutt, NTNU 7491 Trondheim nina.gunnerud.berg@svt.ntnu.no 25.10.07 Tilsynssensorrapport samfunnsgeografi 1. Bakgrunnsinformasjon 1.1. Rapporten

Detaljer

Studieplan 2011/2012

Studieplan 2011/2012 Årsstudium i mediefag Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2011/2012 Studiet er en grunnutdanning som består av 60 studiepoeng og er normert til ett år som heltids studium. Innledning

Detaljer

Allmennkringkasting i en digital tidsalder

Allmennkringkasting i en digital tidsalder I dag Allmennkringkasting i en digital tidsalder Allmennkringkasting - tradisjon og innovasjon Digitalisering - utfordringer og muligheter. Lisensordningen og legitimitet i befolkningen. Institusjonelle

Detaljer

Erfaringer med nærdemokratiske ordninger i Norden. April 2013

Erfaringer med nærdemokratiske ordninger i Norden. April 2013 Erfaringer med nærdemokratiske ordninger i Norden April 2013 Problemstillinger Hva slags ordninger har vært prøvd ut, og hva har vært bakgrunnen og hensikten med dem? Hvordan har de ulike ordningene fungert

Detaljer

1) Introduksjon Dagens plan. Hva er strategisk kommunikasjon?

1) Introduksjon Dagens plan. Hva er strategisk kommunikasjon? 1) Introduksjon MEVIT4327 Strategisk kommunikasjon i praksis Mandag 23. januar, 2012 Foreleser: Øyvind Ihlen Dagens plan forelesning (1315-1500) emnebeskrivelse og læringsplan praktisk opplegg hva er strategisk

Detaljer

Læreplan i medie- og informasjonskunnskap - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i medie- og informasjonskunnskap - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i medie- og informasjonskunnskap - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005

Detaljer

MEVIT1310, V Audun Beyer

MEVIT1310, V Audun Beyer MEVIT1310, V07 02.05.07 Audun Beyer Plan for dagen Kort om definisjoner av media events Hvorfor studere media events? Mer om media events Contest (konkurranse) Conquest (erobring) Coronation (kroning)

Detaljer

Ytringsfrihet og ytringskultur - retorikkens bidrag. Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio.

Ytringsfrihet og ytringskultur - retorikkens bidrag. Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio. Ytringsfrihet og ytringskultur - retorikkens bidrag Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio.no Disposisjon Retorikkens praktiske språkfilosofi Retorikk - hva

Detaljer

Sak 2013-35: Kampanje for journalistikken - invitasjon

Sak 2013-35: Kampanje for journalistikken - invitasjon Norsk Redaktørforening Styremøte 2013-06-11 AJ Sak 2013-35: Kampanje for journalistikken - invitasjon Norsk Journalistlag (NJ) tok i april initiativet til et møte mellom de ulike medieorganisasjonene,

Detaljer

DRI 2001 Demokrati og og. Styring i informasjonssamfunnet 1. Forelesning 22 aug Introduksjon

DRI 2001 Demokrati og og. Styring i informasjonssamfunnet 1. Forelesning 22 aug Introduksjon Introduksjon til DRI 2001 1. forelesning 22. august 2006 Forelesningsplanen og pensum http://www.uio.no/studier/emner/jus/afin/dri2001/h06/ Pensum: http://www.uio.no/studier/emner/jus/afin/dri2001/h06/

Detaljer

Skolens formål i vår tid? Inga Bostad, direktør, dr.philos Norsk senter for menneskerettigheter, UiO

Skolens formål i vår tid? Inga Bostad, direktør, dr.philos Norsk senter for menneskerettigheter, UiO Skolens formål i vår tid? Inga Bostad, direktør, dr.philos Norsk senter for menneskerettigheter, UiO En begynnelse: Å åpne seg opp for det fremmede Men in dark times (Arendt 1968) Å miste sin plass/ sitt

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

Ytringsklima og varsling. Partnerforum, 10. mars 2008 Sissel C. Trygstad Fafo

Ytringsklima og varsling. Partnerforum, 10. mars 2008 Sissel C. Trygstad Fafo 1 Ytringsklima og varsling Partnerforum, 10. mars 2008 Sissel C. Trygstad Fafo 2 Dagsorden Ytringsklima og ytringsrettens kår Roller og lojalitetsforpliktelser Hva skjer når arbeidstakere varsler? Case

Detaljer

Arne Krokan Professor dr.polit NTNU arnek.wordpress.com arne@krokan.com

Arne Krokan Professor dr.polit NTNU arnek.wordpress.com arne@krokan.com Arne Krokan Professor dr.polit NTNU arnek.wordpress.com arne@krokan.com 1 The E transformatione Digital Tjeneste. Fysisk Produkt Digital prosesss Fysisk prosess Fysisk aktør Digital aktør Endrede tjeneste

Detaljer

MK VG1 SANDVIKA VGS 2012/2013

MK VG1 SANDVIKA VGS 2012/2013 MK VG1 SANDVIKA VGS 2012/2013 HVA ER MK-FAGENE? Brite Vegsund, Mediekommunikasjon: Programfaget dreier seg om kommunikasjonsmetoder og fortellerteknikker som kan brukes i formidling av budskap i ulike

Detaljer

Nettevaluering av bachelorprogrammet i kultur og kommunikasjon

Nettevaluering av bachelorprogrammet i kultur og kommunikasjon Nettevaluering av bachelorprogrammet i kultur og kommunikasjon Februar 2013 Antall svar: 32 (alle programstudenter invitert) Besvarelser fordelt på kull Høsten 2009 1 3.1 % Høsten 2010 9 28.1 % Høsten

Detaljer

MEVIT1510. Forelesningens innhold:

MEVIT1510. Forelesningens innhold: MEVIT1510 Journalistikk på nett Forelesningens innhold: Rasmussen: Nettmedier Engebretsen: Nyheter på nettet Oversikt over ulike nettmedier. Hva kjennetegner journalistikk på nettet? Nyhetspresentasjon

Detaljer

Keitsch 2001 Seminar Lecture

Keitsch 2001 Seminar Lecture Problemløsnings-diskursen Utfordrer ikke økonomisk vekst og den liberale kapitalismen (reformistisk) Miljøproblemene kan løses med tradisjonelle virkemidler (prosaisk) Tre måter å løse miljøproblemene

Detaljer

Førebuing/ Forberedelse

Førebuing/ Forberedelse Førebuing/ Forberedelse 15.11.2017 SAM3009 Medie- og informasjonskunnskap 2 Nynorsk/Bokmål Nynorsk Informasjon til førebuingsdelen Førebuingstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Førebuingstida varer éin dag.

Detaljer