Konkurranseprogram parallelloppdrag fysisk hovedgrep for Kunnskaps- og kulturpark i Kongsberg

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Konkurranseprogram parallelloppdrag fysisk hovedgrep for Kunnskaps- og kulturpark i Kongsberg"

Transkript

1 Konkurranseprogram parallelloppdrag fysisk hovedgrep for Kunnskaps- og kulturpark i Kongsberg 1. Innledning Hensikten med dette notatet er å konkretisere mål, forutsetninger og retningslinjer i arbeidet med parallelloppdrag for fysisk hovedgrep for Kunnskaps- og kulturpark i Kongsberg (KKP). Notatet omhandler både innhold (løsninger) og prosess (arbeidsopplegg). Notatet tar utgangspunkt i utlysning på Doffin : Prekvalifisering til parallelloppdrag for team med arkitekt /eiendomsutviklings-, samt kultur- og læringsmiljøkompetanse til å arbeide med funksjonsplasseringer og fysiske eiendomsgrep for Kunnskaps- og kulturpark i Kongsberg sentrum (KKP). Parallelloppdragene er rettet mot å gi grunnlag for løsninger med høy grad av sambruk og arealeffektivitet. Dokumentet beskriver: Krav til løsninger Mål og strategier for sentrumsutvikling som er relevant for KKP Prosjekt Kunnskaps- og kulturpark (KKP) Mål og rammer for parallelloppdragene Krav til leveransen Prosess ifm. parallelloppdraget 2. Krav til løsninger Sentrale krav til de løsninger som skal framkomme gjennom parallelloppdragene er: Parallelloppdragene skal gjøres innenfor rammen av vedtatt sentrumsplan med bestemmelser samt være iht. intensjonsavtale mellom Kongsberg kommune, Buskerud fylkeskommune (BFK) og Høgskolen i Buskerud (HiBu). Mål og strategier for sentrumsutviklingen skal være førende for de løsninger som foreslås. Det fysiske hovedgrepet skal avspeile innholdskonsept, brukerbehov samt økonomiske forutsetninger for KKP. Løsninger skal ivareta de rammer gitt av funksjonseiere (framtidige leietakere) herunder kunne legge grunnlag for etappevis utbygging. Parallelloppdragene skal føre fram til areal- og kostnadseffektive løsninger hvor det vises tyngdepunkter, antall lokaliteter, funksjoner som bør samlokaliseres, hvordan løsningene integreres i sentrum samt nødvendige infrastrukturtiltak i tilknytning til KKP. 1

2 Det må dokumenteres at løsningens hovedfunksjoner som representerer et samlet behov på ca m2 kan realiseres innenfor en samlet maksimumsramme på m2 brutto areal bygningsmasse. Det legges til grunn at løsninger skal kunne realiseres med en gjennomsnittlig total byggekostnad på kr/brutto m2 og skal legge til rette for FDV kostnader (inkl. energi, avgifter og avsetninger til vedlikehold) på 600 kr/brutto m2. Det skal beregnes arealbehov for tilleggsfunksjoner innenfor en ramme på ca m2 når sambrukspotensialet er hentet ut. For tilleggsfunksjoner skal det beregnes investeringskostnader og FDV kostnader (inkl. energi, avgifter og avsetninger til vedlikehold). Det er anledning til å gi en tekstlig begrunnelse av rammer/bestemmelser i sentrumsplanen som anbefales drøftet nærmere ut fra hensyn til gjennomføring av KKP. Dette gjelder spørsmål som ikke er av vesentlig art ift. vedtatt sentrumsplan, men hvor justeringer kan åpne for økt måloppnåelse ift. sentrumsplanens mål og strategier eller ift. intensjonene med KKP prosjektet. Løsningene skal bygge på eksisterende og planlagt infrastruktur i sentrum. Det kan foreslås supplerende teknisk infrastruktur (kvalitet og omfang). Dersom slik infrastruktur er en forutsetning for realisering av KKP, må infrastrukturkostnadene inngå i de totale investeringskostnadene for foreslått løsning. Det skal skisseres hvorledes videre utvikling/utvidelse av KKP kan skje ved senere økt behov for hoved- og tilleggsfunksjoner. Bakgrunn og mer detaljerte forutsetninger for arbeidet samt mer konkrete krav til leveransen, er beskrevet nærmere nedenfor. 3. Mål og strategier for sentrumsutvikling som er relevant for KKP Utfordringer Kongsberg med sin teknologiske industriklynge i verdensklasse har behov for langt flere nye arbeidsplasser i sentrum. Byen trenger å utvikle et sentrum med økt aktivitet for å være attraktiv for næringslivet og for arbeidstakere. Det er også behov for å utvikle realfagutdannelsen hos elever/studenter for å sikre at byen er et godt vertskap for næringslivet. Gjennom vedtatt reguleringsplan for sentrum (sentrumsplan) samt strategi for sentrum vedtatt av kommunestyret (jfr. vedlegg 1), har kommunen konkretisert mål og rammer for utviklingen av sentrum. 2

3 Hovedmål Kongsberg sentrum skal være en attraktiv, levende møteplass med trivsel og livskvalitet for alle brukere av byen. Framheving av kvalitetene i den unike beliggenheten og den historiske byen skal forenes med et rikt utvalg av byfunksjoner og gode bomiljøer. Sentrum skal ha et mangfold av næringsaktivitet med handel, servicetjenester, kunnskap, kultur og opplevelser. Sentrum skal stimulere til nyskaping og kreative næringer. Nyskapende arkitektur, som reflekterer samspillet mellom byens særpregede kulturarv og dagens teknologi- og kunnskapsmiljø, skal prege bybildet. Bærekraftperspektivet sikres gjennom et livskraftig sentrum med korte avstander og miljøvennlige transport- og energiløsninger. Bystruktur og funksjoner Platåene på Nymoen og Vestsida, trukket sammen med en attraktiv byakse og en sterk grøntstruktur på begges sider av Lågen utgjør hovedstrukturene i byen (jfr. illustrasjon). Funksjonsblanding, sambruk og interaksjon mellom bygninger og gaterommene skal være bærende prinsipper i sentrum. Dette betyr at både kulturaktivitet, innovasjonsmiljøer, kreative næringer, forskning, undervisning, kunnskapsbasert virksomhet, handel, opplevelsesnæringer, offentlig tjenester og boliger har sin plass i sentrum. Byaksen binder byen sammen og trekker Teknologiparken til sentrum. Funksjoner med mye publikum, lokaliseres inntil byaksen. Grøntstruktur langs Lågen på begge sider binder byen sammen. Funksjoner med krav til god biltilgjengelighet legges ut mot hovedvegnettet. Sentrumsplanen legger til rette for områder med blanding av kunnskaps-, kultur- og næringsfunksjoner i byrommene. Sentrumsplan har tatt høyde for at sentrum kan romme både HiBu, ny ungdomsskole for Kongsberg samt tidsmessig anlegg for videregående skole (formål undervisning i reguleringsplanen). Kunnskap og kultur Kommunestyret har i vedtak til i sentrumsplan fastsatt at kunnskaps- og kulturfunksjoner (KKP) skal utnytte og videreutvikle Kongsbergs identitet og kvaliteter knyttet til byens historiske senter (Vestsida). Kongsberg kommune vil vektlegge utviklingen på Vestsida i sin virkemiddelbruk 3

4 og da spesielt ved lokalisering av kulturarenaer (som kino og storsal), undervisningsfunksjoner i mulig sambruk, samt andre kommunale funksjoner. Transport og parkering Sentrumsplanen beskriver framtidig gatenett inndelt i hovedgater, mategater og bygater. Det legges til grunn kortidsparkering i bygater (30 60 min), parkering til funksjonsbygg i kjeller/anlegg og randsoneparkering inntil hovedgatenettet som langtidsparkering (finansiert av brukerne). I vedlegg 2 er det gitt en oversikt over planlagte investeringer i infrastruktur i sentrumsområdet med offentlig finansiering, samt antatt tidspunkt for gjennomføring. Kongsberg sentrum og regional utvikling Kongsberg har mange regionale funksjoner. Utvikling av Kongsberg sentrum kan derfor også sees som viktig for å styrke Kongsbergregionen og Kongsberg som regionsenter for eksempel ift. næringsutvikling, utdanning, reiseliv, kultur og lokalisering av statlige funksjoner. 4. Prosjekt Kunnskaps- og kulturpark (KKP) Kongsberg kommune ønsker i samarbeid med andre funksjonseiere å utvikle Kunnskaps- og kulturpark (KKP) i Kongsberg sentrum. Prosjektet inngår i Kongsberg kommunes strategi for utvikling av sentrum og hensikten er å: Videreutvikle Kongsberg som kunnskapssby gjennom å styrke samarbeidet mellom FoUmiljøer, undervisningsaktører, næringsliv og offentlig aktører. Sikre at studiested Kongsberg videreutvikles og inngår som en viktig del i den framtidige høgskole- og universitetsstrukturen. Gjøre Kongsberg sentrum attraktivt for næringsvirksomhet, kulturopplevelser og som bosted. Arbeidet med KKP er organisert gjennom et regionalt samarbeidsprosjekt. Prosjektet er et samarbeid mellom Kongsberg kommune, Høgskolen i Buskerud, Kongsberg Næringsforening, NCE Kongsberg, NHO Buskerud, LO Kongsberg, Buskerud fylkeskommune, Studentsamskipnaden i Buskerud og SIVA. Kongsberg kommune er prosjekteier for prosjektet som er organisert med et prosjektstyre, koordineringsgruppe og underprosjekter. Et prosjektsekretariat gjør det operative arbeidet herunder er ansvarlig for gjennomføringen av parallelloppdragene. Konseptfase Buskerud fylkeskommune, Kongsberg kommune og Høgskolen i Buskerud har inngått intensjonsavtale i juni 2011 (vedlegg 3) om realisering av KKP. Intensjonsavtalen legger opp til at det skal gjennomføres en koordinert utrednings- og beslutningsprosess (konseptfase) fram mot februar Målet med konseptfasen er å komme fram til en omforent og integrert prinsippbeslutning hvor innholdskonsept, brukerbehov/økonomiske forutsetninger, fysisk hovedgrep og organisering/eierskap/finansiering sees i sammenheng. 4

5 Arbeidet i konseptfasen fram mot valg av prinsippløsning, skjer gjennom følgende parallelle hovedprosesser: Innholdsutvikling Brukerbehov Økonomiske forutsetninger Fysisk hovedgrep Organisering av utbygging og eierskap (modell for gjennomføring) Innholdsutvikling Det vil i konseptfasen bli arbeidet med å presisere et felles innholdskonsept for KKP. Prosessen har fokus på å identifisere tematiske (faglige) satsninger som er et utgangspunkt for samarbeid mellom ulike aktører på Kongsberg (skoler, næringsliv, forskning og offentlig sektor). I tillegg til det som defineres som et felles innholdskonsept vil de enkelte samarbeidspartnere ha innholdsmessige satsninger. Teknologi, kultur, samt arbeidsformer og løsninger som integrerer ulike fagområder og aktører (systems engineering), peker seg så langt ut som sentrale satsinger. Det vises også til konseptet Kongsbergskolen (jfr. vedlegg 4) som kan utvikles til å bli en sentral del av innholdskonseptet for KKP. En foreløpig oppsummering av innholdskonseptet for KKP er gitt i vedlegg 5. Felles innholdskonseptet samt de enkelte samarbeidspartenes strategier (jfr. vedlegg 6) er viktige føring for arbeidet med parallelloppdraget og fysiske hovedløsninger for KKP. Brukerbehov Aktuelle funksjonseiere (leietakere) i KKP har så langt det er grunnlag for konkretisert sine behov (jfr. vedlegg 6). Funksjonseierne er på ulikt nivå i sine beslutningsprosesser. Det vil derfor være ulike realiseringstidspunkter for funksjonene. Dette betyr også at de enkelte funksjonseieres presisjonsog detaljeringsnivå i egen beskrivelse av funksjoner, arealer og muligheter for sambruk er ulikt. De fysiske hovedgrep som skal vises i parallelloppdragene, må derfor gi rom for at behovene til den enkelte leietaker kan blir presisert og/eller justert. Det legges til grunn en inndeling i: - Hovedfunksjoner er funksjoner som forutsettes i realiseringen i KKP. Forslag til fysisk hovedgrep skal for disse funksjoner omfatte dokumentasjon av at løsningen er realiserbar innenfor definerte rammer. Det må dokumenteres at løsningens hovedfunksjoner som representerer et samlet behov på ca m2 kan realiseres innenfor en samlet maksimumsramme på m2 brutto areal bygningsmasse. 5

6 - Tilleggsfunksjoner skal inngå i forslag til fysisk hovedgrep for KKP. Dette er funksjoner som ikke har avklart finansiering eller ikke er avgjørende for realisering av KKP. Det skal beregnes arealbehov for tilleggsfunksjoner innenfor en ramme på ca m2 når sambrukspotensialet er hentet ut. - Studentboliger (Sibu) har egen finansiering og vil ikke inngå i KKPs finansiering. Det skal vises lokalisering og fysisk hovedgrep for 200 nye boliger. - Parkering: Det skal sikres at funksjonseierne får dekket sitt behov for parkering knyttet til KKP. - Andre funksjoner er i utgangspunktet ikke spesifisert, men er funksjoner som kan bidra til å styrke måloppnåelsen i KKP og/eller sentrumsutvikling. Dette er åpent for å foreslå slike funksjoner innenfor vurderingsområdet (jfr. vedlegg 7). Det skal skisseres hvorledes videre utvikling/utvidelse av KKP kan skje ved senere økt behov for hoved- og tilleggsfunksjoner. Økonomiske forutsetninger Når det gjelder økonomiske forutsetninger for de enkelte funksjonseiere (leietakere) er det gitt i vedlegg 6. - Hovedfunksjoner: Det legges til grunn at løsninger skal kunne realiseres med en gjennomsnittlig total byggekostnader på kr/brutto m2 og skal legge til rette for at FDV kostnadene (inkl. energi, avgifter og avsetninger til vedlikehold) på 600 kr/brutto m2. - Tilleggsfunksjoner: For tilleggfunksjoner skal det beregnes investeringskostnader, samt FDV kostnadene (inkl. energi, avgifter og avsetninger til vedlikehold). - Studentboliger (Sibu): Det skal gis en begrunnelse av hvordan boligene kan realiseres innenfor en total investeringskostnad på ca. 150 mill. kr. - Parkering: Kostnader til parkering inngår ikke i de økonomiske rammene for hovedfunksjonene. - Andre funksjoner: Dersom det foreslås infrastrukturtiltak som er en forutsetning for realisering av KKP må infrastrukturkostnadene inngå i de totale investeringskostnadene for foreslått løsning. Andre funksjoner som foreslås innenfor vurderingsområdet skal gis en begrunnelse for hvordan de bidrar til økt måloppnåelse ift. sentrumsplan og/eller KKP. Det skal legges til grunn at løsninger har stor grad av arealeffektivisering (jfr. vedlegg 9 som viser et potensial på ca. 30 %) og sambruk. Det skal også vises hvordan tilleggsfunksjoner, studentboliger og evt. andre funksjoner bidrar til sambruk og arealeffektivitet. 6

7 I beregning av de totale investeringskostnadene skal det tas utgangspunkt i anslåtte markedsverdier og klargjøringskostnader for de eiendommer i vurderingsområdet som foreslås benyttet (herunder eiendom fra aktører som også er funksjonseiere). Vedlegg 8 viser status for de aktuelle eiendommene mht. bruk, planstatus, funksjonalitet og tilstand. Vedlegget vil bli oppdatert til også omfatte verdivurderinger samt en vurdering av kostnadene ved å gjøre de enkelte eiendommene byggbare. I de økonomiske beregninger legges til grunn at en aktør må erverve all nødvendig eiendom og ta alle kostnader knyttet til realisering (jfr. pkt. om organisering nedenfor). Tilsvarende skal det legges til grunn at alle KKP funksjoner driftes av en organisasjon og gjennom dette kunne realisere sambruksfordeler. Fysisk hovedgrep Fysisk hovedgrep (konsept) skal bygge opp under samarbeidspartenes utvikling av egen virksomhet (jfr. vedlegg 6). Løsninger skal også legge til rette for synergieffekter ut over det å få mer kostnadseffektive lokaler. Det er i vedlegg 7 definert hvilke eiendommer som utgjør vurderingsområdet for KKP. Vurderingsområdet består av eiendommer som i dag eies av Kongsberg kommune, Buskerud fylkeskommune eller er vurdert å evt. kunne benyttes til KKP. Alle funksjoner som foreslås skal lokaliseres innenfor vurderingsområdet. Forslag til fysiske hovedgrep innenfor vurderingsområdet skal skje ut fra en helhetlig betraktning av hvordan de samlede eiendomsmessige ressurser optimalt kan disponeres. Forslag til løsning skal således ikke begrenses ut fra dagens eiendomsforhold og/eller bruk. Det kan således forutsettes at både aktuelle eiendomsbesittere og funksjonseiere kan bruke foreslått løsning som utgangspunkt for avtaler om kjøp/salg/makeskifte, endring av lokalisering, sambruk mv. Det kan legges til grunn planlagte infrastrukturtiltak (jfr. vedlegg 2) vil bli gjennomført som planlagt og ikke belastes KKP. Organisering av utbygging, eierskap og finansiering Det vil i løpet av konseptfasen bli gjennomført en egen prosess knyttet til avklaring av organisering av utbyggings- og eierskapsmodell for KKP. Prosessen vil avklare roller og posisjoner for Kongsberg kommune og BFK, aktuelle statlige samarbeidspartnere samt evt. privat(e) partnere(e) i en mulig selskapsorganisering for KKP. Uavhengig av modell for utbygging og eierskap legges det til grunn at Lov om offentlige anskaffelser gjelder alle anskaffelser som er nødvendig for å realisere KKP. 7

8 5. Leveranse Hva skal vises Parallelloppdragene skal vise mulige og økonomisk realistiske funksjonsplasseringer og skissere hvordan dette arkitektonisk kan løses. Forslagene skal samtidig klart formidle at det er en prinsippløsning som vises og ikke er forslag til detaljutforming av de enkelte bygninger. Samtidig skal det dokumenteres hvordan arealer og volumer kan innpasses i eksisterende bymiljø. Hvert miljø skal foreslå en løsning for fysisk hovedgrep. Sentrale forhold som skal begrunnes og beskrives i dette hovedgrepet er tyngdepunkter, antall lokaliteter, funksjoner som foreslås samlokalisert, andel sambruksareal, hvordan løsningene integreres i sentrum og støttes av planlagte evt. også foreslåtte infrastrukturtiltak. Dokumentasjon Leveransen skal inneholde: - Kart og perspektivskisser som viser foreslått løsning. Det skal leveres både oversiktkart og skisser på oversiktsnivå i målestokk 1:4000. For illustrasjoner av hovedfunksjoner og tilleggsfunksjoner skal det brukes målestokk 1: Det skal ikke leveres fysiske modeller. En beskrivelse av måloppnåelse i forhold til sentrumsplanens mål og strategier. - En beskrivelse av hvordan løsningene legger grunnlag for et moderne og innovativt læringsmiljø. - En beskrivelse av hvordan løsningen styrker sentrum som arena for kulturaktiviteter. - En redegjørelse for hvordan løsninger kan bygge opp under næringsutvikling og innovasjon og utvikling av mer almene arenaer i sentrum. - Beskrivelse av hvordan parkering, transport av personer og varer til/fra anlegget/anleggene løses. - Oppsett som viser kostnadsberegninger og arealdisponering. Angivelse av areal, volumer knyttet opp mot de enkelte aktører og funksjoner. Angivelse av sambruksarealer knyttet opp mot funksjoner og aktører. Økonomi for tilleggsfunksjoner. - En beskrivelse av hvordan foreslått løsning kan gjennomføres etappevis. Beskrivelsen skal knyttes opp mot de behov, økonomiske forutsetninger, tidspunkt(er) for realisering mv. som er angitt av de enkelte funksjonseierne (jfr. vedlegg 6). - Nødvendige kart, skisser og beskrivelser heftet som A3 i 6 eksemplarer samt i digital form på minnepinne i PDF format samt evt. alle andre filformater som er benyttet. Dersom leveransen har en størrelse på over 10MB skal det i tillegg lages en versjon med en størrelse under 10MB. 8

9 6. Prosess i parallelloppdraget Det legges opp til følgende milepeler: - Oppstartseminar parallelloppdrag med befaring Underveismøter med presentasjon og drøfting av prinsippløsning Leveranse med avsluttende presentasjon og drøfting (sluttseminar) Det forutsettes at teamene deltaker på disse møtene med personer som dekker de fagområder som prekvalifiseringen beskriver. Seminarene anses som en viktig del av leveransen. Oppstartseminaret vil være rettet mot å avklare og presisere grunnlaget for arbeidet. Alle teamene deltar sammen. Underveismøtene vil være rettet mot å drøfte ulike løsningsretninger med oppdragsgiver. Det oppfordres således til å skissere ulike løsningsretninger innledningsvis i arbeidet. Det vil bli lagt opp til separate møter med hvert av teamene. Evt. spørsmål om justeringer i konkurransegrunnlaget kan tas opp ifm. underveismøtene. Sluttleveransen skjer på avslutningsseminaret hvor alle teamene presenterer sin anbefalte løsning. Det forutsettes av teamene deltar i en dialog basert på de tre presentasjonene og også kommenterer de andre teamenes forslag. Kommentarene skal spesielt være rettet mot å synliggjøre gode grep fra de øvrige miljøene. Det forutsettes at kontakten med KKP prosjektet utenom seminarene, skjer via prosjektleder for KKP prosjektet dersom ikke annet avtales spesielt. Det er mao ikke anledning til å legge opp egne prosesser som involverer andre personer eller aktører. 7. Bruk av materialet Forslagene skal inngå som en del av grunnlag for prinsippbeslutning om realisering av KKP. Materialet skal være slik at det kan ligge til grunn for videre bearbeiding og/eller detaljering. Det betyr at materialet (evt. bearbeidet) for eksempel skal kunne danne grunnlag for en eller flere planog designkonkurranser. Oppdragsgiver har alle rettigheter til materialet og står fritt til å bruke materialet helt eller delvis i det videre arbeide. Det kåres ingen vinner av parallelloppdraget. 8. Vedlegg 1. Sentrumsplans arealdel med bestemmelser, vedtatt Infrastruktur i sentrumsplan. 9

10 3. Intensjonsavtale om realisering av KKP mellom Kongsberg kommune, Buskerud fylkeskommune og Høgskolen i Buskerud 4. Forprosjekt Kongsbergskolen, Foreløpig innholdskonsept KKP, status pr De enkelte funksjonseieres behov og ønsker for arealer, funksjoner, sambruk mv. samt hver aktørs økonomiske forutsetninger a) Høgskolen i Buskerud b) Buskerud fylkeskommune (Kongsberg videregående skole og Fagskolen Tinius Olsen) c) Kongsberg kommune grunnskolen d) Kulturskolen og Musikk Dans Drama (MDD) e) Storsal og kino f) Felles biblioteksprosjekt g) Kongsberg kommune administrasjonslokaler mv. h) Kongsberg internasjonale skole i) Studentvelferd (Sibu) j) Exploria k) Næring og innovasjon l) Bergverksmuseet (mulig partner eiendom) m) Det Norske Myntverket (mulig partner eiendom) n) Samlet oversikt over funksjonseiernes behov og økonomiske rammer 7. Oversiktskart over vurderingsområdet for KKP. 8. Status for aktuelle eiendommer i vurderingsområdet (tilleggsdokument vil bli utarbeidet til oppstartseminar 24.10) 9. Modellering av sambrukspotensialet Kunnskaps- og kulturpark Kongsbergkkkø 10

11 Bestemmelser til reguleringsplan 380R Sentrumsplan for Kongsberg Kongsberg kommune 380R Bestemmelsene er vedtatt PLANENS FORMÅL Reguleringsplanen er en områdeplan og skal legge til rette for at Kongsberg kan få et utvidet bysentrum, et mer kompakt og bymessig sentrum og et bysentrum tilpasset forventet vekst: Økt attraktivitet og omdømme for bysentrum og byen som helhet Styrket bysentrum som arena for handel, næring, kunnskap, kultur og opplevelser Pulserende, levende, mangfoldig byliv med flere folk i bysentrum Økt trivsel og livskvalitet for alle brukere av byen. Et bysentrum for alle med særlig vekt på barnefamilier og barn og unge Ivaretakelse og framheving av bysentrums kvaliteter og særpreg Bærekraftig utvikling i forhold til areal- og energibruk 2. AVGRENSNING Det regulerte området er vist med plangrense på plankart sist revidert Planen vil erstatte hele/deler av reguleringsplaner/byplaner med endringer: Plannr. Plannavn Stadfesta/vedtatt 128 Ny Bevergrendsvei Banevn.-Kampestad Baneveien Fortau langs Withs gate Industritunet Dyrmyrgata Industritunet Dyrmyrgata, endring Baneveien Olavs gate Jernbanestasjonen - bussterminalen Knutepunkt Kongsberg Knutepunkt Kongsberg, endring Flåtaløkka Dyrmyrgata - jernbanen Flåtaløkka Dyrmyrgata jernbanen, endring Kvartal 30 Nymoen Varlotomta Numedalsveien Strandpromenad Kullebunnen Kongsberg Bruk Ny adkomst til Nymoen fra E Området Sildetomta Utvidelse av Byplan 50 Sykehusområdet Sildetomta mellom jernbanen og Gomsrudveien Veiplan Gomsrudbekken - Sildetomta Nymoens torg Nymoens torg kvartal Stortorvet Bekkedokk Nærings-parkeringshus Tråkka, endring adkomst parkering Tråkka bebyggelsesplan Stasjonsbakken 1 nybygg Grandkvartalet Magasinparken Mølla Numdalsveien - Sildetomta Vei i Hasbergtjerndalen, endrig av planen Bestemmelser til reguleringsplan 380R Sentrumsplan for Kongsberg Sidetall 1

12 82-3 Vandrehjemmet Veiplan Gomrudbekken H. N. Hauges gate Bussedalen Kirkegata kvartal 64 Posthuset Nansens gate Myntgata Apotekergata Kirkegata, endring Gamle bibliotekstomta og apoteket på Vestsida Rådhustomta - Nytorget Peckels gate Peckels gate 9 brannstasjonstomta Peckels gate 3 og 5 kvartal Kongsberg Næringspark Endring ved Steffensløkka Søndre del av Rogstadbakken Området ved Tislegårdsveien, omregulering REGULERINGSFORMÅL Området reguleres til følgende formål, jfr. Plan- og bygningslovens (PBL) 12-5: (sosikode er oppgitt i parentes) a) Hovedformål: Bebyggelse og anlegg (PBL 12-5 nr 1) - Boligbebyggelse, frittliggende småhusbebyggelse (1111) FK - Boligbebyggelse, konsentrert småhusbebyggelse (1112) BK - Boligbebyggelse, lavblokkbebyggelse (1113) BB - Sentrumsformål (1130) - Tjenesteyting, skole og barnehage (1160) - Institusjon, konsertlokale (1163) - Religionsutøvelse (1164) - Administrasjon (1166) - Næringsvirksomhet (1300) - Kontor (1310) - Hotell/overnatting (1320) - Bevertning (1330) - Idrettstadion - svømme- og idrettshall (1430) - Energianlegg (1510) - Fjernvarmeanlegg (1520) - Lekeplass (1610) - Gårdsplass (1620) - Kombinert bebyggelse og anleggsformål (1800) - Bolig/forretning (1801) - Bolig/forretning/kontor(1802) - Bolig/kontor (1804) - Kontor/industri (1830) - Kontor/religionsutøvelse (1831) - Kombinerte hovedformål - bebyggelse og anlegg kombinert med andre angitte hovedformål (1900) b) Hovedformål: Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (PBL 12-5 nr 2) - Veg (2011) - Fortau (2012) - Torg (2013) - Gatetun (2014) - Gang- og sykkelveg (2015) - Sykkelveg/-felt (2017) - Annen veggrunn tekniske anlegg (2018) - Annen veggrunn grøntareal (2019) - Trase for jernbane (2021) - Holdeplass (2025) jernbane - Annen banegrunn tekniske anlegg (2028) jernbane Bestemmelser til reguleringsplan 380R Side 2 Sentrumsplan for Kongsberg

13 - Annen banegrunn grøntareal (2029) jernbane - Kollektivknutepunkt (2070) - Kollektivholdeplass (2073) - Parkeringsplasser (2082) - Parkeringshus/-anlegg (2083) - Angitte samferdselsanlegg og/eller teknisk infrastruktur kombinert (2800) - Samferdselsanlegg og/eller teknisk infrastrukturtraseer kombinert med andre gitte hovedformål (2900) c) Hovedformål: Grønnstruktur (PBL 12-5 nr. 3) - Naturområde (3020) - Turveg (3031) - Friområde (3040) - Park (3050) - Angitt grønstrukturformål kombinert med andre angitte hovedformål (3900) d) Hovedformål: Bruk og vern av vassdrag (PBL 12-5 nr 6) - Naturområde i sjø og vassdrag (6610) - Angitt formål i sjø og vassdrag kombinert med andre angitte hovedformål (6900) (vannaktivitetsområde) e) Hensynsoner (PBL 12-6) - Sikringssone frisikt H140 - Støysone rød sone H221 - Støysone gul sone H220 - Flomsone H320 - Grønststruktur H540 - Bevaring av kulturmiljø H570 - Båndlegging for regulering etter plan- og bygningsloven H FELLESBESTEMMELSER Fellesbestemmelsene gjelder for hele planområdet dersom ikke annet er spesifisert Rekkefølgebestemmelser a) Minimums byggehøyde I byggeområder der det gesimshøyden er 12 m eller mer (4 etasjer eller mer), skal bygningskonstruksjoner og anlegg klargjøres teknisk for bygging av minst 4 etasjer, selv om disse ikke bygges samtidig med resten av byggeprosjektet. b) Gangveg i Vinjes gate Gangveg i Vinjes gate forbi Klokkergården (gnr.7640 bnr.1) kan ikke etableres før det er bygd nytt kryss Vinjes gate Bergmannsveien sør for ballplassen. c) Krav vedrørende forurenset grunn I området Jernbanetomta kan det ikke gis tillatelse til tiltak før det undersøkt om det er forurenset grunn. Dersom grunnen viser seg å være forurenset, skal det utarbeidet en tiltaksplan som redegjør for hvordan spredning av forurensning skal unngås og hvilken miljøkvalitet grunnen skal ha etter at tiltaket er gjennomført. Tiltaksplanen skal være godkjent av kommunen og tiltakene i planen skal være gjennomført. d) Fjerning av vegetasjon Fjerning av vegetasjon (markdekke, busker og trær) er ikke tillatt før det foreligger tillatelse til tiltak, og kan bare gjøres innenfor det området som tillatelsen omfatter. e) Støyforhold - dokumentasjon Før det gis tillatelse til tiltak i områder som er vist med hensynssone for støy på plankartet, skal det dokumenteres gjennom støyfaglig utredning og teknisk beskrivelse av tiltaket, at støygrensene i Miljøverndepartementets retningslinjer for støy blir tilfredsstilt. Bestemmelser til reguleringsplan 380R Sentrumsplan for Kongsberg Sidetall 3

14 Ved søknad om tillatelse til tiltak der boliger, pleieinstitusjoner, skoler og barnehager inngår i arealer som er vist med hensynssone for støy på plankartet, må romløsning for oppholdsrom dokumenteres i forhold til støykravene nedenfor. Kommunen kan der det er aktuelt, be om at en ved søknad om nye boenheter dokumenterer at det i soverom kan oppnås tilfredsstillende nattestøynivå samtidig med drift av serveringssteder, konsertlokale, diskoteker/dansesteder. Se også bestemmelser om støy i punkt 9.2. f) Flomsikring - dokumentasjon Før det gis tillatelse til tiltak i områder som er vist med hensynssone for flom på plankartet, skal det dokumenteres at det tas hensyn til sikring av skade ved flom. Om nødvendig må det gjennomføres beregninger av flomvannstand. Se også punkt 9.3. g) Godkjenning av veger, vann- og avløpsledninger Før det gis tillatelse til tiltak for trafikkområder, vann- og avløpsledninger skal tekniske planer for disse godkjennes av kommunen. Tiltak i trafikkområder som omfatter fylkesveger eller riksveger skal godkjennes av fylkeskommunen/statens vegvesen. Så snart anleggsarbeidet er avsluttet, skal trafikkområder istandsettes og terrenginngrep tilsås/tilplantes. h) Krav til veger, vann- og avløpsledninger før tillatelse til tiltak Før det kan gis igangsettingstillatelse til tiltak på enkelttomter i byggeområdene må det være gitt brukstillatelse for nødvendige offentlige veger, vann- og avløpsanlegg. i) Krav før tillatelse til tiltak for parkeringsanlegg i byggeområde 102 og 105 Før det gis tillatelse til tiltak for mer enn 380 biloppstillingsplasser til sammen, i parkeringshus i byggeområde 102/105 og parkeringsplasser i tilknytning til trafikkarealer langs byggeområdene 102/105, skal det bygges ny bru over Lågen i området ved Gamlebrua. j) Krav før tillatelse til tiltak på Hellebekk og Dampsagområdet Før det kan gis igangsettingstillatelse til tiltak på enkelttomter i byggeområdene 2-6, 8-9 og skal det være gitt brukstillatelse for infrastruktur: Fortau og kjøreveg som grenser inn til byggeområdet og eventuell omlegging av hovedledning for vann og avløp. k) Krav før igangsetting av byggearbeider i Skauløkka, byggeområde 94 Før det igangsettes byggearbeider i byggeområdet skal det være etablert ny tennisbaner/ballbane i Haspbergtjerndalen på areal avsatt til kombinasjonsområde for idrett og park på østsiden av Bergmannsveien. l) Krav før brukstillatelse for tiltak generelt Før det kan gis brukstillatelse for tiltak på enkelttomter, må utearealene inkl. uteoppholdsareal og lekeareal (lekeplass ved inngang, nærlekeplasser) og eventuelle støyskjermingstiltak være ferdig opparbeidet slik de er beskrevet i godkjent utomhusplan. Dersom bygninger eller anlegg tas i bruk vinterstid, skal utearealene opparbeides så snart som mulig påfølgende vår. Strøkslekeplasser skal ha tilfredsstillende opparbeidelse. Før det kan gis brukstillatelse for tiltak på enkelttomter, må vegskjæringer mot byggeområder, friområder, fellesareal o.l. være sikret med gjerde. Det samme gjelder for sikringsgjerde langs jernbanen. m) Krav før brukstillatelse for nytt hotell og parkeringsanlegg i byggeområde 102 og 105 Før det kan gis brukstillatelse for tiltak må det være gitt brukstillatelse for utbedring av krysset adkomstveg - Hyttegata og fortau fra Gamlebrua langs Hyttegatas sør-/vestkant fram til Peckels gate. Bestemmelser til reguleringsplan 380R Side 4 Sentrumsplan for Kongsberg

15 n) Krav før brukstillatelse for Sildetomta m.m. - byggeområde 55 a Før det kan gis brukstillatelse for tiltak må det være gitt brukstillatelse for ombygd Gomsrudvei fra og med rundkjøringen i bunnen av Stasjonsbakken til og med rundkjøringen ved Hermann Foss gate. Det skal være gitt brukstillatelse for gangbru og gangforbindelse fra 17.mai gata/stortorvet gjennom byggeområde 55 og under jernbanen fram til Gamle Drammens vei. o) Forsterkning av rørgatedekke ved Nybrufossen Før dekket over rørgata kan tas i bruk til torg/uteopphold, må dekket forsterkes slik at det kan tåle vanntrykk ved plutselig turbinstopp Tilgjengelighet Det skal legges vekt på universell utforming i planløsningen. I byggeprosjekter som omfatter mer enn 3 nye boenheter skal minst 33 % av de nye boenhetene ha universell utforming tilsvarende livsløpsstandard. Unntatt fra dette er nye boenheter i områder regulert til hensynsone bevaring Uteoppholdsarealer og lekeplasser a) Uteoppholdsarealer avstands- og arealkrav Minste uteoppholdsareal (MUA) pr boenhet er 25 m2. Av disse skal 5 m2 være privat uteoppholdsareal i tilknytning til inngang eller til utgang fra oppholdsrom. Større hybelbygg kan likevel ha felles uteoppholdsareal. De øvrige 20 m2 uteoppholdsareal skal være innen en avstand på 50 m fra inngang og uten at en må krysse trafikkert gate (mategate eller samlegate på temakart for gatestruktur datert ). Dersom det er felles uteoppholdsareal for flere enn 10 boenheter og en har spesielt gode løsninger for uteoppholdsarealet, kan (MUA) pr boenhet reduseres til 15 m2 (5 m2 ved inngang og 10 m2 felles) for de overskytende boenhetene (fra boenhet nr. 11 og oppover). For hybelbygg og institusjoner er kravet til uteoppholdsareal MUA = 15 m2 pr hybel/pasientrom. Uteoppholdsarealet kan opparbeides som felles uteareal eller en kan benytte byens friarealer, parker og torg dersom disse er tilstrekkelig opparbeidet. Ved nyetablering av boliger skal en ved beregning av uteoppholdsarealer inkl. lekearealer, også beregne uteoppholdsarealer for eksisterende boliger. b) Lekearealer Alle boenheter skal ha tilgang til gode lekearealer innen rimelig avstand. Lekeplass ved inngang (tilsvarende sandlekeplass i kommunal vedtekt om uteoppholdsarealer m.m.) skal finnes innen en avstand på 50 m fra inngang og uten at en må krysse trafikkert gate (mategate eller samlegate på temakart for gatestruktur datert ). Der det ikke er oppgitt annet i planbestemmelsene skal minste størrelse på lekeplass ved inngang være 50 m2. Lekeplass ved inngang kan inngå som en del av minste uteoppholdsareal (MUA) når avstands- og kvalitetskravene er i varetatt. Parker, friområder, gårdsrom, torg, lekeplasser som er vist på plankartet forutsettes benyttet til nærlekeplasser og strøkslekeplasser. Dette gjelder likevel ikke Kirkegårdsparken ved Kongsberg kirke og parkene på murene mot Hasbergdalen. Strøkslekeplasser er Hasbergtjerndalen, friområdene (også i kombinasjon med idrettsområder) langs Lågen og parken ved Lokstallen. Det er oppgitt under hvert enkelt byggeområde hvilket lekeområde byggeområdet sogner til. I byggeområdene 26, 50, 55a og 55b skal nærlekeplass opparbeides innenfor byggeområdene, eventuelt i kombinasjon med opparbeidelse av lekeinnretninger på tilgrensende torg. På Hellebekk og Dampsagområdet skal nærlekeplasser innarbeides i byggeområdene. Krav til opparbeidelse av lekeplasser finnes i planbestemmelsene punkt. 4.1 l). Bestemmelser til reguleringsplan 380R Sentrumsplan for Kongsberg Sidetall 5

16 c) Kvalitetskrav for uteoppholdsarealer og lekeplasser Støyutsatte arealer over grenseverdiene i retningslinjer fra Miljøverndepartementet (55 dba) eller arealer brattere enn 1:5, regnes ikke som uteoppholdsareal eller lekeareal. Unntaket er at akebakker kan være brattere enn 1:3. Enkelte av arealene som skal være nærlekeplasser har støyverdier over grenseverdiene: Fosseparken, Haspbergtjerndalen og parken ved Dyrmyrskole. Disse skal likevel opparbeides som lekeareal og det skal etableres lokal støyskjerming ved lekeinnretningene. Uteoppholdsareal og lekearealer skal: - plasseres lett tilgjengelig fra boligene med trygg og trafikksikker adkomst. - være beskyttet fra biltrafikk. - ha tilgjengelighet for personer med funksjonsnedsettelser og deler av anlegget skal ha universell utforming. - ha tilfredsstillende sol- og lysforhold. - skal møbleres slik at det er mulighet for variert lek og samvær mellom barn og voksne og for fellesarrangementer. - ha en størrelse som gjør de egnet til opphold. Arealstriper f.eks. mot veger regnes ikke som oppholdsareal. På nærlekeplasser skal det være noe fast dekke (grus, stein, asfalt o.l.) for (trehjuls)sykkel, barnevogn, rullestol osv. Strøkslekeplasser skal flatt areal på minst 20 m x 30 m som kan benyttes som ballplass. Dette arealet bør kunne islegges om vinteren. Lekeinnretninger kan utformes slik at de også kan ha andre funksjoner, for eksempel kunne fungere som sittebenk, levegg e.l. Gjeldende forskrifter om lekeplassutstyr skal overholdes Bilparkering a) Kvalitetskrav Biloppstillingsplassene skal dimensjoneres etter vegvesenets vegnormaler. Biloppstillingsplassene omfatter også areal for motorsykkelparkering. Areal for varelevering og renovasjon kommer i tillegg til biloppstillingsplassene. I boligområdene skal overflateparkering med plass til mer enn 10 biler deles opp med grøntstruktur med trær/busker. Minst halvparten av biloppstillingsplassene skal legges i anlegg (under bakken eller under annen bebyggelse) i prosjekter med mer enn 8 boenheter. Areal som trengs for inn- og utkjøring fra annen biloppstillingsplass / garasje godkjennes ikke som en del av parkeringsdekningen. b) Krav til snuplass Det skal være mulig å snu aktuelt kjøretøy på egen tomt eller på fellesareal avsatt til avkjørsel / parkering dersom et eller flere av følgende kriterier oppfylles: - mer enn 2 boenheter er knyttet til en avkjørsel. - mer enn 4 biloppstillingsplasser er knyttet til en avkjørsel. - avkjørselen er knyttet til hovedveg, samleveg eller gang/sykkelveg. Unntak fra dette er tiltak i hensynssoner for bevaring av kulturmiljø der snuplass vil forringe kulturmiljøet. Det samme unntaket gjelder for bygninger regulert til bygninger som skal bevares. c) Biloppstillingsplasser for bevegelseshemmede Alle parkeringsanlegg for publikumsbygg, arbeidsbygg og boligbygg med inngang til flere enn 4 boliger skal ha minst 5 % av biloppstillingsplassene tilrettelagt for bevegelseshemmede. Disse plassene skal være tydelig merket og ligge så nær inngangene til bygningene som mulig. d) Krav til antall biloppstillingsplasser Følgende krav til minste antall biloppstillingsplasser skal tilfredsstilles på egen tomt eller på fellesareal avsatt til parkering: Bestemmelser til reguleringsplan 380R Side 6 Sentrumsplan for Kongsberg

17 Minimum Maksimum Boliger < 30m2 - - Boliger m2 1,0 - Boliger >60 m2 1,0 - Detaljhandel med inngang direkte fra gate - - Annen detaljhandel (detalj- og volumvare) 1,0 pr 100 m2 *) Kjøpesenter 1,0 pr 50 m2 *) - Kontor 0,5 pr 100 m2 1,0 pr 100 m2 *) Felles publikumsarealer og lagerareal/varemottak/senterkontor/publikumstoaletter/tekniske rom til forretningene inngår ikke i arealgrunnlaget til parkering. Sum antall oppstillingsplasser avrundes oppover til nærmeste hele plass. For servicefunksjoner (institusjoner, idrettsanlegg, forsamlingslokaler, hotell, bevertning osv.) stilles ingen generelle krav om opparbeidelse av parkeringsplasser. Krav til parkering må avgjøres ved skjønn av kommunen i hvert enkelt tilfelle. Ved slik skjønnsmessig vurdering skal man vektlegge aktuelle brukergrupper, tidspunkt for aktuell bruk, nærhet til kollektivnett og gang- og sykkelvegnett, nærhet til offentlige og private parkeringsanlegg og avstand fra lokalisering av brukergruppe til den aktuelle servicefunksjon. Ved tinglyst ordning om bildeling, mobilitetsplan e.l. fastsettes endelig antall biloppstillingsplasser ved skjønn Sykkelparkering a) Kvalitet Sykkelparkeringsplassene skal ligge så tett opp til inngangene som mulig. Syklene skal kunne låses til en fast innretning og minst halvparten av syklene skal plasseres under tak. Følgende krav til minste antall sykkeloppstillingsplasser for blokkbebyggelse, næringsbygg, samt offentlige og allmennyttige bygg skal tilfredsstilles på egen tomt eller fellesareal: b) Krav til antall sykkeloppstillingsplasser Minimum Boliger < 30m2 1,0 - Boliger m2 1,0 - Boliger >60 m2 2,0 - Detaljhandel 2,0 pr. 100 m2 *) - Kjøpesenter 2,0 pr. 50 m2 *) - Maksimum Kontor 2,0 pr. 100 m2 - *) Felles publikumsarealer og lagerareal/varemottak/senterkontor/publikumstoaletter/tekniske rom til forretningene inngår ikke i arealgrunnlaget til sykkeloppstilling. Sum antall oppstillingsplasser avrundes oppover til nærmeste hele plass. Bestemmelser til reguleringsplan 380R Sentrumsplan for Kongsberg Sidetall 7

18 For servicefunksjoner (institusjoner, idrettsanlegg, forsamlingslokaler, hotell, bevertning osv.) stilles ingen generelle krav om opparbeidelse av parkeringsplasser. Krav til parkering må avgjøres ved skjønn av kommunen i hvert enkelt tilfelle. Ved slik skjønnsmessig vurdering skal man vektlegge aktuelle brukergrupper, tidspunkt for aktuell bruk, nærhet til kollektivnett og gang- og sykkelvegnett, nærhet til offentlige og private sykkelparkeringsanlegg og avstand fra lokalisering av brukergruppe til den aktuelle servicefunksjon. Der kravene tilsier anlegg med mer enn 20 oppstillingsplasser, fastsettes det endelige antallet ved skjønn 4.6. Husplassering og utforming av bygninger og anlegg a) Plassering av bygg For områder vist som hensynssone for bevaring kulturmiljø og kulturminner merket med bygg, kulturminner m.m. som skal bevares på plankartet gjelder egne bestemmelser. Ny bebyggelse langs med kjøreveger, gater og torg skal, der det ikke er vist annen byggegrense på plankartet, plasseres i formålsgrensen mellom byggeområder for bygg og anlegg og byggeområder for samferdsel og teknisk infrastruktur. Det vil si at formålsgrensen er byggelinjen. (Dette gjelder ikke for turveger.) Bebyggelsen skal være sammenkjedet mot gata. Dette gjelder likevel ikke områder som er avsatt til rent boligformål. Der det ikke er vist byggegrenser på plankartet kan nybygg/tilbygg plassers i nabogrensen/formålsgrensen jfr plan- og bygningslovens Unntaket er garasje med innkjøring vinkelrett på atkomstveg hvor avstanden til garasjen må være minimum 4 m fra formålsgrense / eiendomsgrense mot veg. b) Utforming Nybygg og anlegg skal utformes med utgangspunkt i byens historiske bebyggelse, men samtidig tilføre bygningsmiljøet nye impulser. Bebyggelse og anlegg skal gis en god estetisk utforming av høy kvalitet tilpasset omgivelsene og basert på bruk av varige materialer. Containere og annet anlegg for avfallshåndtering skal bygges inn som en del av bygningene. Murer i tilknytning til anleggelse av offentlige veger/trafikkanlegg og større private murer skal forblendes med naturstein som visuelt har samme uttrykk som murene i Hasbergtjerndalen vest for Bergseminaret. c) Oppdeling av bebyggelsen Alle større fasader skal deles opp i tråd med den tradisjonelle eiendomsstrukturen. Oppdelingen skal være markant med variasjon i byggehøyden og fasadeutforming, slik at fasadene framstår som en fasade sammensatt av flere bygninger. d) Detaljering av fasader og takflater Mot handlegatene og torgene skal fasadene åpne seg mot gata og vinduene til virksomhetene i 1.etasje ha utstillinger eller være åpne for innsyn. Alle virksomhetene i 1.etasje mot gata bør ha kundeinnganger fra fortau/torg/gatetun. Brannvegger skal utformes slik at de blir minst mulig synlige fra gatene. Brannskillet skal legges flatt i takflatene. Det tillates ikke nedsenkete terrasser i takflatene mot gater og torg. Der det benyttes skråtak skal hovedmøneretningen legges parallelt med gata, med unntak av hjørnebygninger som kan markeres spesielt i fasaden. Takflater skal markeres/krages ut i sammenhengende gesims for hver bygning. Mansardtak tillates ikke. Med mindre det er åpnet for dette i bestemmelser om byggehøyder, tillates ikke tekniske installasjoner, kanalføringer og rom for disse over takflaten. Vinduer skal generelt være i høydeformat. Mot gater, fortau og torg gjelder følgende: Arkader, inntrekking av første etasje tillates ikke. Terrasser / balkonger skal begrenses og maksimalt stikke 0,5 m ut fra vegglivet. Fri høyde under Bestemmelser til reguleringsplan 380R Side 8 Sentrumsplan for Kongsberg

19 utstikkende terrasser/balkonger skal være minst 2,5 m. Inne i byggeområdene/kvartalene gjelder følgende: Terrasser / balkonger som ligger mer enn 1,0 m over terreng bør maksimalt stikke 2,5 m ut fra vegglivet og ha et areal på maksimalt 10 m2 pr boenhet utenfor vegglivet. e) Dokumentasjon av forholdet til omgivelser og bygningsmiljø Perspektivtegninger/fotomontasje som viser nye bygninger i sammenheng med omkringliggende bebyggelse/landskap skal legges fram sammen med fasadeillustrasjon som viser material- og fargebruk Byggehøyder. Byggehøyder, gesims- og mønehøyder, er oppgitt i m evt..i kotehøyde og etg. Gesimshøyde oppgitt i m skal måles fra fortaus-/bakkenivå utenfor den fasaden den gjelder. I tillegg til høyeste tillatte møne- og gesimshøyde gjelder: Alle større byggetiltak skal ha variasjon i byggehøyden slik at minst 30 % av fasadehøyden er minst 1,5 m lavere enn høyden oppgitt som maksimal byggehøyde på plankartet og minst 1 m høyere/lavere enn hoveddelen av bygningen. Dersom en skal se variasjon i byggehøydene i hele kvartalet/byggeområdet under ett, må dette avklares gjennom avtale med grunneierne. Avtalen må kunne tinglyses. Krav om avtale gjelder ikke i områder avsatt til hensynssone bevaring. Der bygningene ligger sammenkjedet mot gate/torg skal gesimshøyde mot gate/torg være minst 0,5 m og maksimalt 1,5 m høyere/lavere enn nærmeste nabobygninger langs gateløpet. Unntaket er nybygg hvor dette er åpenbart uhensiktsmessig eller dette gir en uheldig utnyttelse av kvartalet sett under ett. Arker og takoppløft med utstrekning inntil 1/3 av hver takflate, kan tillates i tillegg til den tillatte gesimshøyden Vegetasjon og beplantning Vegetasjon som har en viktig estetisk og/eller miljømessig funksjon skal bevares. Ny bebyggelse og anlegg skal plasseres slik at viktig vegetasjon ikke skades. Eksisterende trær som i følge utomhusplanen skal bevares, skal beskyttes i anleggsperioden. Alle byggetiltak, der dette er fysisk mulig, skal ha innslag av beplantning Kabler og ledninger Høyspentlinje, fordelingsnett for strømforsyning og for tele-/tv-/datakommunikasjon o.l. skal innenfor planområdet legges som jordkabler Plassering av tekniske innretninger som trafo, nodehus o.l. Trafoer og andre tekniske innretninger skal så langt det er mulig plasseres inn i bygninger. Bare der dette ikke er mulig, kan trafoer og andre innretninger plassers som frittstående anlegg. Det skal vektlegges å finne en så diskret plassering som mulig og anlegget skal ikke være til ulempe for allmenn ferdsel eller ligge i frisiktsoner. Bestemmelser til reguleringsplan 380R Sentrumsplan for Kongsberg Sidetall 9

20 4.11. Gjerde og hekk Det kan plasseres gjerder, hekker, steiner e.l. i eiendomsgrensene. Det kan likevel ikke settes opp gjerde, hekk e.l. som reduserer tilgjengeligheten til fellesområder og friområder. Materialvalg og fargebruk på gjerde skal være avstemt mot omgivelsene, og maksimal tillatt høyde er 1,1 m. Mot friluftsområde, friområde, gangveg og lekeareal skal eiendomsgrense markeres med mur, gjerde, hekk e.l Støy Byggeområdene skal disponeres og tiltak skal gjennomføres slik at alle boliger, pleieinstitusjoner, skoler og barnehager har utomhusarealer som tilfredsstiller kravene i Miljøverndepartementets retningslinjer for støy T-1442 punkt 3.1 og innendørs forhold som tilfredsstiller kravene i teknisk forskrift / NS8175 klasse C. Unntaket fra dette er at det i areal som inngår i hensynssoner for støy innenfor området til sentrumsplanen kan tillates nye boliger, pleieinstitusjoner, skoler og barnehager på spesielle vilkår, se bestemmelsene for støysoner punkt 9.2. Dersom en ved hjelp av støyskjermer og/eller andre støyreduksjonstiltak oppnår at støy på bygningenes fasader kommer under grenseverdiene for støy i T1442 punkt 3.1, gjelder ikke begrensningene i plassering av oppholdsarealer beskrevet i punkt 9.2. Ved etablering av støyskjermer og andre tiltak mot støy skal det legges spesielt vekt på estetisk kvalitet. Støy fra bygge- og anleggsvirksomhet skal holde seg innenfor grensene i Miljøverndepartementets retningslinjer for støy. Nye tiltak inkl. vifter/ventilasjonsanlegg o.l. skal ikke påføre eksisterende bebyggelse og utearealer støy over grensene i T-1442 punkt Boliger langs gater med mye trafikk Gater merket med handlegate på plankartet er det ikke tillatt å etablere nye boliger i gateplan. Det tillates heller ikke etablering av boliger i gateplan langs Dyrmyrgata sør for jernbanen, nedre del av Stasjonsbakken og Gomsrudveien Handlegater Langs gater/torg merket som handlegate på plankartet, skal virksomheter på gateplan være publikumsrettet virksomhet. Med publikumsrettet virksomhet menes forretninger, service med hyppig kundebesøk, kulturaktiviteter, gallerier og lignende Mindre virksomheter, håndverksbedrifter m.m. I byggeområder regulert til boligformål (også i kombinasjon med andre formål) kan det gis tillatelse til mindre håndverksvirksomheter med utsalg, mindre kontorvirksomheter og overnattingsvirksomhet, utleie av rom o.l. Virksomhetene skal være i tilknytning til eksisterende bebyggelse og ikke påføre omboende vesentlig støy eller trafikk Midlertidige innretninger, sener, telt m.m. På torg, i parker og andre byrom kan det ved spesielle arrangementer, festivaler tillates kortvarig plassering av telt, scener og lignende. Forutsetningen er at innretningene ikke er til hinder for allmenn ferdsel. Bestemmelser til reguleringsplan 380R Side 10 Sentrumsplan for Kongsberg

21 4.17. Plasskrevende varer og detaljhandel Det tillates ikke etablert forretninger der plasskrevende varer utstilles eller utleveres. Unntaket er byggeområder der plasskrevende varer er spesielt nevnt i planbestemmelsene. Med plasskrevende varer menes biler og motorkjøretøyer, landbruksmaskiner, trelast og andre større byggevarer og salg fra planteskoler / hagesentre. Unntak fra dette er Sildetomta, Telenorbygget m.m. i byggeområde 55 a Parkeringskjellere Der dette lar seg innpasse i bebyggelse og anlegg, kan det bygges parkeringskjellere under torg, gater og bygninger. Nedkjøringsramper til parkeringskjeller skal legges i fasader i bygg og ikke som åpne hull i gater og byrom Plassering av veger i områdene Hellebekk/Dampsaga - byggeområde 2-6, 8-9 og Plasseringen av veger kan justeres innenfor byggeområdene ved senere detaljregulering av områdene Avkjørsler Plassering av avkjørsler (vist på plankartet med piler) er veiledende, men antallet og fra hvilken veg/gate tomta skal ha atkomst, er bindende. Ved justering av plasseringen, må det dokumenteres at avkjørselen ikke kommer i konflikt med kryss, kurvatur o.l. Avkjørslene skal oppfylle fysiske krav gitt av vegmyndigheten. Maksimal tillatt bredde på avkjørsel er 4 m Tilknytning til fjernvarme a) Tilknytningsplikt I søndre del av byggeområde 3 og i byggeområdene 4-32 og skal alle nybygg over 250 m2 BRA tilknyttes fjernvarmeanlegget, jfr plan- og bygningslovens Tilknytningsplikten gjelder også alle bygg over 250 m2 BRA som hvor det gjennomføres hovedombygging og for tiltak (tilbygg, påbygg, underbygg, bruksendring eller vesentlig utvidelse eller endring av tidligere drift, jfr. plan- og bygningslovens 31-2) med areal over 250 m2 BRA. Bestemmelsen gjelder også for tilfeller der flere enkelttiltak/enheter ligger samlet og summen av rekken/enhetene overskrider ovennevnte arealgrense. Unntak fra tilknytningsplikt gjelder i de tilfeller fjernvarmekonsesjonær verken kan levere fjernvarme, eller tilby lokal varmeforsyning i påvente av utbygging av fjernvarmenettet, eller at det er åpenbart at det ikke er hensiktsmessig å anlegge fjernvarme eller utbygger kan dokumentere en bedre miljømessig energiløsning enn fjernvarme jfr. plan- og bygningslovens Det skal i slike tilfeller innhentes uttalelse fra fjernvarmeleverandør før kommunen gir tillatelse til tiltak. b) Tilrettelegging for fjernvarme De som har tilknytningsplikt må installere internt fordelingsnett for vannbåren varme, slik at bygget/tiltaket fullt ut kan dekke sitt varmebehov med fjernvarme Kulturminner som skal bevares Bestemmelsene for hensynssone for bevaring av kulturmiljø gjelder tilsvarende for tiltak på kulturminner som er merket som bygg, kulturminner m.m. som skal bevares på plankartet Varsling om automatisk fredede kulturminner Dersom det under anleggsarbeid eller annen virksomhet i planområdet framkommer automatisk fredete kulturminner, må arbeidet straks stanses og kulturvernmyndighetene varsles som omtalt i lov om kulturminner 8 2.ledd. Bestemmelser til reguleringsplan 380R Sentrumsplan for Kongsberg Sidetall 11

22 5. BEBYGGELSE OG ANLEGG BOLIGBEBYGGELSE, FRITTLIGGENDE SMÅHUSBEBYGGELSE, BF (1111) a) Område Byggeområde 1 helt nord i planområdet b) Arealbruk I området er det tillatt å oppføre frittliggende småhusbebyggelse med tilhørende anlegg. c) Utnyttelse og byggehøyder Prosent bebygd areal skal ikke overstige BYA = 40 %. Det tillates gesimshøyde inntil 7 m og mønehøyde inntil 10 m. d) Lekeplasser Ved etablering av nye boenheter i område 1 skal det etableres felles lekeplasser med byggeområde BOLIGBEBYGGELSE, KONSENTRERT SMÅHUSBEBYGGELSE, BK (1112) a) Område Nordre del av byggeområde 2 langs med Bævergrendsveien, eksisterende boligeiendom i byggeområde 10 på Jernbanetomta, byggeområde 14 med bevaringsverdig hus i Bonnevies gate, områdene 16, 18 på Glabak/Flåtaløkka og området 33 i Numedalsveien, del av området 60 i Boecks gate, søndre deler av områdene 89, 90, 91 og 92, 93, søndre del av området 94 (Skauløkka), område 106 i Hansteens gate/sandsværveien og områdene 95, 96, 97, 98, 99 og 101 på Vestsida. b) Arealbruk I området er det tillatt å oppføre småhusbebyggelse for boliger med tilhørende anlegg (rekkehus, atriumshus, sammenkjeda bebyggelse og enebolig og 2 4-mannsboliger.) c) Utnyttelse og byggehøyder Prosent bebygd areal skal ikke overstige BYA = 50 %. Det tillates gesimshøyde inntil 7 m og mønehøyde inntil 10 m. I Boecks gate byggeområde 60 tillates gesimshøyde opp til kote 175 m.o.h. og mønehøyde opp til kote 179 m.o.h. d) Lekeplasser Nærlekeplass for boenheter i områdene 14,16 og 18 er lekeplass vist på plankartet mellom Åsland gata og Dyrmyrgata. Ved etablering av nye boenheter i områdene 10, 33 og 106 skal det etableres gode lekeplasser ved inngang. Disse skal være på minst 100 m2. Nærlekeplass for området 60 er Vestsiden ungdomsskole. Nærlekeplass for områdene 89, 90, 91, 94, 95 og 96 er lekeplass på Skauløkka. Nærlekeplass for områdene 92, 93, 97, 98, 99 og 101 er lekeplassen på Verdens ende. Bestemmelser til reguleringsplan 380R Side 12 Sentrumsplan for Kongsberg

23 5.3. BOLIGBEBYGGELSE, BLOKKBEBYGGELSE, BB (1113) a) Område Byggeområdene 70b, 74 og 84 i langs Hyttegata og nordre del av områdene 89, 90, 91 og 92 langs Peckels gate. b) Arealbruk I området er det tillatt å oppføre lavblokk for boliger med tilhørende anlegg. I byggeområde 70b og 74 tillates også annen næring inkl. Utnyttelse og byggehøyder Prosent bebygd areal skal ikke overstige BYA = 60 %. Det tillates gesimshøyde inntil 7,5 m og mønehøyde inntil 10,5 m. For byggeområde 10 på Jernbanetomta tillates gesimshøyde inntil kote 174 m.o.h. og mønehøyde inntil kote 176 m.o.h. c) Lekeplasser Nærlekeplass for områdene 70b, 74 og 84 er lekeplass i Hyttegata. Nærlekeplass for områdene 89, 90 og 91er lekeplass på Skauløkka. Nærlekeplass for område 92 er lekeplassen på Verdens ende SENTRUMSFORMÅL (1130) Områdene ligger i de sentrale bygatene på Vestsida og Nymoen og skal inneha sentrumsfunksjoner som forretninger, service, bevertning, overnatting, boliger, kontorer m.m. Kontorer anses i denne sammenhengen også å kunne romme vanlige kontorer, legesentre, treningssentre og mindre laboratorier/verksteder. Nedenfor er arealbruken beskrevet for hvert byggeområde. a) Berja - byggeområde 26: 1 Arealbruk og grad av utnytting Området skal benyttes til bolig/forretning/kontor/hotell/bevertning. Nybygg for forretning (hovedsaklig storhandel) og kontor tillates med inntil m2 (T-BRA). Beregnet forretningsareal omfatter fellesareal og leietakers bruksareal bestående av salgsflate, lagerlokaler, spiserom/kantine og senterkontor. Post, bank, apotek, servering o.l. regnes som del av forretningsområdet. Kontorer som ikke er knyttet til handelsvirksomheten regnes ikke med i bruksarealet for forretninger. Det tillates ikke boliger i 1. etasje. Det tillates kjellerparkering under hele området. Det tillates ikke varelevering/renovasjonshenting med videre. Fra Knutepunktet, Kongens gate og Hermann Foss. Dette må skje fra hovedadkomst eller via felles vareleveringsområdet. Det kan tillates inntil 65 biloppstillingsplasser som overflateparkering for personbiler i området. I tillegg kan det tillates ansatte- og boligparkering i vareleveringsområdet. Overflateparkeringen skal deles opp med grøntanlegg. Det skal opparbeides utearealer med byromsfunksjon-/kvalitet, alternativt park, på størrelse minst 850 m2. 2 Utnyttelse og uteoppholdsareal Maksimal utnyttelse er BYA = 80 %. I tillegg tillates overflateparkering. Deler av uteoppholdsarealer kan legges på takterrasse. Areal av overdekket balkong kan telles med i uteoppholdsarealet. Opparbeidet uteoppholdsareal med byroms-/ gatetunskvalitet på bakkeplan kan inngå i MUA dersom arealet har tilfredsstillende støyforhold. Uteoppholdsareal til eksisterende bebyggelse som blir nedbygd/endret må erstattes. 3 Spesielle krav til utforming av bebyggelsen Terrasser som vender mot byrom/forplass ved Hermann Foss gate/kongens gate skal skjermes med støytett rekkverk med høyde 1,1 m. Bestemmelser til reguleringsplan 380R Sentrumsplan for Kongsberg Sidetall 13

24 Mot jernbanen i nordøst skal fasaden brytes og det skal være vinduer mot forretningsarealer. Kjøpesentret skal vende seg mot Knutepunktet, Hermann Fossgate og Kongens gate. 4 Høyder/inntrekning For bygget på hjørnet Knutepunktet/Herman Foss gate er fasadehøyden i inntil 40 m fra formålsgrensen mot Hermann Foss gate og Kongens gate maksimalt kote m.o.h. Mot Knutepunktet kan fasadehøyden være maksimalt 13,5 m (kote 176,6 m.o.h.). Bebyggelse inntrukket 3 meter fra fasadeliv mot Knutepunktet kan tillates inntil en maksimal gesimshøyde på kote m.o.h. Trappehus for bygget på hjørnet Knutepunktet/Hermann Foss gate tillates kan tillates inntil kote 181,0 m.o.h. Overhøyde heissjakt kan tillates inntil kote 182,5 m.o.h. På hovedbygget mot nord/øst: Maks kote for fasadehøyde mot Knutepunktet er 179,5 m.o.h. og mot jernbanen 171 m.o.h. Boligdelen trekkes tilbake med 3 meter mot jernbanen. Åpen svalgang med tak tillates bygd ut til fasadelivet av etasjen under. Mot jernbanen tillates en ekstra etasje med fasadelivet trukket tilbake med 6 m fra formålsgrense mot jernbanen og Knutepunktet. Tak over svalgang tillates med tak minst 3 m tilbaketrukket. Maks gesimshøyde for tilbaketrukket toppetasje er kote 182,0 m.o.h. Trappehus på hovedbygget kan tillates inntil kote 182,0 m.o.h.. Overhøyde heissjakt kan tillates inntil kote 182,0 m.o.h. Ingen bygningselementer skal overstige kote 182,5 m.o.h. Innen hvert bygg skal byggehøyden varieres. 5 Lekeplass Nærlekeplass etableres på taklandskapet i kombinasjon med torget i Hermann Foss gate. b) Utgått. c) Området vest for Skolegata byggeområde og Arealbruk Området kan benyttes til forretninger, bevertning, overnatting, bolig, forsamlingslokale, kontorer og barnehage. Det kan anlegges parkering under bakken. Gjennom byggeområdene fra Hermann Foss gate til Nymoens torg skal det etableres gangveg med minst 3 m bredde. Det kan etableres kjøreveg gjennom byggeområdene fra Skolegata til Kongens gate. 2 Utnyttelse og høyder Prosent bebygd areal skal ikke overstige BYA = 60 %. I byggeområde 37 kan ny bebyggelse ha gesimshøyde inntil 7 m og mønehøyde inntil 10 m. I byggeområde 36 kan ny bebyggelse ha gesimshøyde inntil 17,5 m og mønehøyde inntil 20 m. I byggeområde 45 og 46 kan ny bebyggelse ha gesimshøyde inntil 11,5 og mønehøyde inntil 14 m. 3 Uthus i Skolegata 15 Uthuset skal tas vare på, men kan flyttes noe dersom dette er nødvendig for å gi god utnyttelse av området. 4 Lekeplasser Det skal etableres nærlekeplass innenfor byggeområdene. d) Gyldenløve hotell m.m. byggeområde 38 1 Arealbruk Området kan benyttes til forretninger, hotell, bevertning og bolig. Det tillates parkeringskjeller. Bestemmelser til reguleringsplan 380R Side 14 Sentrumsplan for Kongsberg

25 Boliger skal plasseres mot Skolegata/Dronningens gate. 2 Utnyttelse og høyder Prosent bebygd areal skal ikke overstige BYA = 90 %. I Hermann Foss gate 1 (gnr 7877 bnr.1) og Christian Augusts gate 7 (gnr bnr.1 og gnr bnr.1) tillates gesimshøyde inntil 17,5 m og mønehøyde inntil 20,5 m med unntak av fasaden mot Dronningens gate. Mot Dronningens gate tillates gesimshøyde inntil 11,5 m og mønehøyde inntil 14,5 m og tilbaketrukket 3 m fra formålsgrense mot kjøreveg tillates gesimshøyde inntil 17,5 m og mønehøyde inntil 20,5 m. Trappehus kan likevel ha gesimshøyde inntil 17,5 m og mønehøyde inntil 20,5 m. 3 Spesielle krav til utforming Mot Dronningens gate skal det legges spesiell vekt på utforming og underdeling av fasaden for å motvirke høydevirkningen av fasaden. e) Skrågata m.m. - byggeområde 47 og 48 1 Arealbruk Området kan benyttes til forretninger, overnatting, bevertning, kontor og bolig. 2 Utnyttelse og høyder Prosent bebygd areal skal ikke overstige BYA = 60 %. Det tillates gesimshøyde inntil 11,5 m og mønehøyde inntil 14,5 m, med unntak av langs Skrågata der det tillates gesimshøyde inntil 5 m og mønehøyde inntil 8,5 m. f) Nordre del av Storgata byggeområde 39, 40 og 49 1 Arealbruk Området kan benyttes til forretninger, overnatting, bevertning, forsamlingslokale, kontor og bolig. Det kan bygges parkeringskjeller. 2 Utnyttelse og høyder Prosent bebygd areal skal ikke overstige BYA = 90 %. Mot Hermann Foss gate tillates gesimshøyde/mønehøyde inntil 17,5 m. Mot Storgata tillates gesimshøyde inntil 10 m og mønehøyde inntil 14,5 m. I de resterende arealene tillates gesimshøyde inntil 11,5 m og mønehøyde inntil 14,5 m. 3 Spesielle krav til utforming av bebyggelsen Byggene skal ha skråtak mot Storgata, og disse skråtakene skal være minst 6 m fra takskjegg til møne. g) Utgått. h) Stortorvet byggeområde 50 og 54 1 Arealbruk Områdene kan benyttes til forretning, kontorer, bevertning og bolig. Boligbebyggelsen skal utgjøre minst 25 % av bruksarealet. Parkeringsanlegg regnes ikke med ved beregning av boligandelen. Nedre nivåer kan benyttes til parkeringsanlegg. I nordre del av Karsches gate skal det være mulig å snu semitrailer (15, 5 m lang ST). Ytre sporingskurve skal ha diameter på minst 17,5 m og minste fri høyde skal være 4,6 m. I vareleveringen mellom Stasjonsbakken 1 og Karsches gate 3 skal bygg plasseres og utformes slik at det er minst 4,5 m fri høyde i 7 m bredde på strekningen inn til parkeringskjelleren. 2 Utnyttelse og høyder Prosent bebygd areal skal ikke overstige BYA = 90 %. Nedre og midtre nivå kan bygges ut med bebygd areal inntil BYA = 90 %. Øverste plan kan bygges ut med inntil 60 % BYA (bebygd areal i forhold til takflaten på planet under). Bestemmelser til reguleringsplan 380R Sentrumsplan for Kongsberg Sidetall 15

26 Mot Storgata tillates gesimshøyde på inntil 10 m og maksimal mønehøyde på 14,5 m. Mot øst / Gomrudveien tillates maksimal gesimshøyde for midtre plan til kote 168,5 m.o.h. For øvre plan tillates gesimshøyde på inntil 6,5 m og maksimal mønehøyde inntil 10 m i forhold til takflaten på midtre plan. Mot Bekkedokk tillates gesimshøyde opp til kote 171,5 m.o.h. Maksimal høyde på byggverk er kote 177 m.o.h. Maksimal høyde på byggverk for varelevering innerst i Karsches gate er kote 160,5 moh. Mot Karsches gate tillates gesimshøyde inntil kote 171 m.o.h. Mot Stasjonsbakken tillates gesimshøyde inntil kote 168 m.o.h. og for toppnivå som er tilbaketrukket minst 2,5 m tillates gesimshøyde inntil kote 168,5 m.o.h. Med unntak av langs med Storgata, tillates mindre takoppbygg for heis og tekniske komponenter tillates med inntil 2,0 meter over disse høydene. Slike volumer skal være tilbaketrukket fra fasadeliv og utført i materiale som harmonerer med byggets fasade. 3 Spesielle krav til utforming av bebyggelsen Deler av fasadene skal ha glass / vindusåpninger slik at lys slipper ut og at man utenfra kan se hva slags virksomhet det er i bygningene. Fasaden mot øst (Hermann Foss gate og E134) vil bli eksponert fra bl.a. E134 og skal utformes med tanke på den visuelle betydningen fasaden har som et signalbygg for Kongsberg by. Fasaden er en viktig del av byens fasade mot hovedvegen og det stilles derfor særlige krav til utformingen av denne fasaden. Byggene skal ha skråtak mot Storgata, og disse skråtakene skal være minst 6 m fra takskjegg til møne. 4 Lekeplass Nærlekeplass for område 50 er etablert på uteareal på taket. Nærlekeplass for område 54 er Fosseparken. i) Tråkka Christian Augusts gate byggeområde 52 1 Arealbruk Området kan benyttes til forretning, kontor, bevertning, bibliotek, galleri, overnatting og bolig. I arealet mellom eksisterende bygninger og byggegrensen kan det tillates mindre paviljonger eller tilbygg. Mellom Rektorboligen (Nymoens torg 2) og biblioteksbygget (Christian Augusts gate 1) skal avstanden mellom bygningene være minst like stor som i dag. 2 Utnyttelse. byggehøyder og utforming av bebyggelsen Gesimshøyde, takvinkel og takform for bygningene på Nymoens torg 2 4 (gnr.7855 bnr.3) settes lik bygningenes nåværende volum. Gesimshøyde for paviljonger og tilbygg kan være opp til kote 165 m.o.h. Prosent bebygd areal for denne eiendommen skal ikke overstige BYA = 60 %. I byggeområdet i Christian Augusts gate 1 (gnr.7855 bnr.1) tillates gesimshøyde inntil kote 172,5 m.o.h. Prosent bebygd areal skal ikke overstige BYA = 90 %. j) Christian Augusts gate Storgata, Grand byggeområde 53 1 Arealbruk Området skal benyttes til forretning, kontor, bevertning, bolig og hotell med tilhørende anlegg. 2 Utnyttelse og byggehøyder Prosent bebygd areal skal ikke overstige BYA = 95 %. Mot 17. mai gata kan det tillates gesimshøyde inntil kote 172,5 m.o.h. og mønehøyde inntil m.o.h. Mot Christian Augusts gate kan det tillates gesimshøyde for Christian Augusts gate 4 inntil kote 176 og Christian Augusts gate 2 inntil kote 180,5 m.o.h. Mot Tinius Olsens gate kan det tillates gesimshøyde inntil kote 168,5 m.o.h. For toppnivå tilba- Bestemmelser til reguleringsplan 380R Side 16 Sentrumsplan for Kongsberg

27 ketrukket med minst 5 m tillates gesims-/mønehøyde inntil kote 180,5 m.o.h. Mot Storgata tillates gesimshøyde inntil kote 169 m.o.h. og mønehøyde inntil kote 174 m.o.h. med unntak av Storgata 11 (gnr.7822 bnr.1) og Storgata 13 (gnr.7821 bnr. 1) som har gesimshøyde inntil kote 172,5 m.o.h. og mønehøyde inntil kote 176 m.o.h. Heishus og mindre takoppbygg kan tillates med gesims-/mønehøyde opp til kote 181 m.o.h. k) Storgata 1 og 3 m. fl. 1 Arealbruk Området omfatter eksisterende bygning i Storgata 1 og deler av Storgata 3 (gnr.7825 bnr.1) og en mindre del av gnr.7852 bnr.1. Området skal benyttes til forretninger, bevertning eller informasjons-/kulturforetak. 2 Utnyttelse og høyder Prosent bebygd for Storgata 3 og nedenforliggende byggetomt tillates bebygd areal inntil BYA = 100 %. Det tillates gesimshøyde inntil 7 m og mønehøyde inntil 11 m. Storgata 1 er verneverdig og kan ikke til-/påbygges. l) Møllebakken byggeområde 56 og 58 1 Arealbruk Området kan benyttes til forretninger, overnatting, bevertning, kontor, kulturforetak, undervisning og bolig. Det kan bygges parkeringskjeller. Kjelleren skal ha adkomst fra Møllebakken. 2 Utnyttelse og høyder Prosent bebygd areal skal ikke overstige BYA = 90 %. Mot Stasjonsbakken tillates gesimshøyde og mønehøyde inntil 14 m. Mot Møllebakken er høyeste gesimshøyde 11,5 m. Mot Storgata og fossen er høyeste gesimshøyde kote 171,5 m.o.h. (tilsvarer ca 13,5 m) og mønehøyde 174 m. o. h. (tilsvarer ca 16,5 m). Bebyggelsen i Storgata 4/Howlidgården (gnr.7793 bnr.1) er verneverdig og kan ikke bygges på. 3 Spesielle krav til utforming av bebyggelsen Det skal legges spesielt vekt på god utforming av fasaden mot fossen. 4 Lekeplasser Nærlekeplass for området er lekeplassen Fosseparken. m) Myntmestergården i byggeområde 65 1 Arealbruk Bygningen kan benyttes til bevertning, forretning, kontor, galleri og kulturforetak. Den kan få ny gangadkomst via trapp fra brua. 2 Utnyttelse og høyder Prosent bebygd areal er BYA = 100 %. Bygningen er verneverdig og kan ikke bygges på. n) Thornes vei byggeområde 66 1 Arealbruk Området kan benyttes til forretninger, overnatting, bevertning, kontor, kulturforetak og bolig. Det kan bygges parkeringskjeller med adkomst fra Thornes vei. 2 Utnyttelse og høyder Prosent bebygd areal skal ikke overstige BYA = 90 %. Mot Thornes vei og Myntgata tillates gesimshøyde inntil 7,5 m og mønehøyde inntil 10,5 m. På oversiden/mot sørvest skal den totale byggehøyden ikke overstige kote 167 m.o.h. Unntakene er gesims-/mønehøyde for de verneverdige bygningene som settes lik høydene på Bestemmelser til reguleringsplan 380R Sentrumsplan for Kongsberg Sidetall 17

28 eksisterende bebyggelse. 3 Lekeplass Nærlekeplass for området er parken nord for Kirketorget. o) Øst for Myntgata byggeområde 68, 70a og 78 1 Arealbruk Området kan benyttes til forretninger, overnatting, galleri, bevertning, kontor, kulturforetak, annen næring og bolig. Eksisterende underjordiske anlegg kan tas i bruk. Det kan legges parkering i kjeller. 2 Utnyttelse og høyder Prosent bebygd areal skal i byggeområde 68 og 78 ikke overstige BYA = 70 %. Prosent bebygd areal skal i byggeområde 70 ikke overstige BYA = 80 %. For byggeområde 68 gjelder følgende byggehøyder: Mot Myntgata tillates det gesimshøyde inntil 11,5 m og mønehøyde inntil 14,5 m. Høyden på fasaden lengst mot øst (nabobebyggelse/hyttegata) kan være inntil gesimshøyde kote 168 m.o.h. For byggeområde 70 gjelder følgende byggehøyder: Myntgata 7 (gnr bnr.1): Mot Myntgata tillates det gesimshøyde inntil 11,5 m og mønehøyde inntil 14,5 m. Lengst mot øst (nabobebyggelse/hyttegata) tillates gesimshøyde inntil kote 168 m.o.h. Myntgata 11 (gnr bnr.1): Mot Myntgata tillates det gesimshøyde inntil 11,5 m og mønehøyde inntil 14,5 m. Lengst mot øst (nabobebyggelse/hyttegata) tillates gesimshøyde inntil kote 173 m.o.h. Fasadehøyden mot nabo i øst skal likevel ikke overstige 7,5 m. For byggeområde 78 gjelder følgende byggehøyder: Det tillates gesimshøyde inntil 8 m og mønehøyde inntil 12 m. Mot Myntgata skal de sørligste 15 m av ny bebyggelse på gnr.7061 bnr.1 ha fasadehøyde som ikke avviker mer enn 1,0 m fra fasadehøyden på apotekbygningen, gnr.7060 bnr.1. Høyden på fasaden mot naboer lengst mot øst skal ikke overstige kote 174,5 m.o.h. 3 Lekeplass Nærlekeplass for område 68 er lekeplassen i Hyttegata. Nærlekeplass for området 70a og 78 er gårdsplassen på Fredheim. Bestemmelser til reguleringsplan 380R Side 18 Sentrumsplan for Kongsberg

29 p) Bergskolen m.m. - byggeområde 71 1 Arealbruk Området kan benyttes til forretninger, overnatting, bevertning, kontor, administrasjon, kulturforetak, undervisning og bolig. Det kan bygges parkeringskjeller med adkomst fra Møllebakken. 2 Utnyttelse, høyder og spesielle krav til utforming Prosent bebygd areal skal ikke overstige BYA = 70 %. Mot Kirkegata tillates gesimshøyde inntil kote 175 m.o.h. og mønehøyde inntil kote 180 m.o.h. Høyden på fasaden mot vest kan være inntil gesimshøyde kote 172 m.o.h. og tilbaketrukket med minst 5 m kote 175 m.o.h. Unntakene er gesims-/mønehøyde for de verneverdige bygningene som settes lik høydene på eksisterende bebyggelse. De verneverdige bygningene kan bare bygges til dersom dette er nødvendig for å bedre universell utforming. Dette skal i så fall gjøres så skånsomt som mulig og med visuelt lette konstruksjoner. 3 Lekeplass Nærlekeplass for området er Haspbergtjerndalen. q) Nytt kvartal i Hasbergdalen byggeområde 75 1 Arealbruk Området kan benyttes til forretninger, overnatting, bevertning, kontor og bolig. Det kan bygges parkeringskjeller. 2 Utnyttelse og høyder Prosent bebygd areal skal ikke overstige BYA = 100 % i nivå med gateplan og nivået over. Øverste nivåene kan bygges ut med inntil 60 % BYA (bebygd areal i forhold til takflaten på nivået under). Det tillates gesimshøyde opp til kote 173,5 m.o.h. og mønehøyde opp til kote 176,5 m.o.h. 3 Lekeplass Nærlekeplass for området er Haspbergtjerndalen. r) Vest for Nytorget byggeområde 76, 81 og 86 1 Arealbruk Området kan benyttes til forretninger, overnatting, bevertning, kontor, kulturforetak, undervisning og bolig. 2 Utnyttelse og høyder Prosent bebygd areal skal ikke overstige BYA = 70 %. Det tillates gesimshøyde inntil 7,5 m og mønehøyde inntil 10,5 m. Mot Nytorget tillates gesimshøyde inntil 11,5 og mønehøyde inntil 14,5 m. Unntakene er gesims-/mønehøyde for de verneverdige bygningene som settes lik høydene på eksisterende bebyggelse. 3 Lekeplass Nærlekeplass for områdene 76 og 81er Haspbergtjerndalen. Nærlekeplass for område 86 er Skauløkka. Bestemmelser til reguleringsplan 380R Sentrumsplan for Kongsberg Sidetall 19

30 s) Rundt Nytorget byggeområde 77, 82 og 87 1 Arealbruk Området kan benyttes til forretninger, overnatting, bevertning, kontor, kulturforetak, undervisning og bolig. Det kan bygges parkeringskjeller. 2 Utnyttelse og høyder Prosent bebygd areal skal ikke overstige BYA = 100 %. For byggeområde 77 skal prosent bebygd areal ikke overstige BYA = 80 %. Det tillates fasadehøyde inntil 11,5 m (kote +180,5). Tilbaketrukket toppetasje tillates med høyde på inntil 14,5m (kote +183,5) over ferdig planert terreng i en avstand fra formålsgrense mot Myntgata på minst 1,5 m. Toppetasjen kan ha en bredde på inntil 9,5 m. Unntakene er gesims-/mønehøyde for de verneverdige bygningene som settes lik høydene på eksisterende bebyggelse. 3 Lekeplass Nærlekeplass for område 77 og 82 er skolegården på Fredheim. Nærlekeplass for område 87 er Skauløkka. t) Meieriet og Sorenskrivergården byggeområde 83 1 Arealbruk Området kan benyttes til forretninger, overnatting, bevertning, kontor, kulturforetak, undervisning og bolig. Det kan bygges parkeringskjeller med adkomst fra Hyttegata eller Apotektergata. 2 Utnyttelse og høyder Prosent bebygd areal skal ikke overstige BYA = 90 %. Mot Myntgata tillates gesimshøyde inntil 11, 5 m og mønehøyde inntil 14,5 m. Mot Apotektergata, Hyttegata og Peckels gate tillates gesimshøyde inntil 7,5 m og mønehøyde inntil 10,5 m. Unntakene er gesims-/mønehøyde for de verneverdige bygningene som settes lik høydene på eksisterende bebyggelse. Lekeplass Nærlekeplass for området er Verdens Ende. u) Bussedalen byggeområde 80 1 Arealbruk Området kan benyttes til forretninger, overnatting, bevertning, kontor og bolig. 2 Utnyttelse og høyder Prosent bebygd areal skal ikke overstige BYA = 70 %. Det tillates gesimshøyde inntil 7,5 m og mønehøyde inntil kote 10,5 m. 3 Lekeplass Nærlekeplass for området er Skauløkka TJENESTEYTING, SKOLE OG BARNEHAGE (1160) a) Dyrmyr skole byggeområde 20 1 Arealbruk Området kan benyttes til barnehage og undervisning med tilhørende anlegg. 2 Utnyttelse, byggehøyder og spesielle hensyn til utforming Prosent bebygd areal skal ikke overstige BYA = 95 %. Byggehøyder skal ikke overstige byggehøyder på eksisterende bebyggelse. Den eldste bygningen («Husstellskolen») tillates ikke bygd på og eventuelle tilbygg skal ha et Bestemmelser til reguleringsplan 380R Side 20 Sentrumsplan for Kongsberg

31 «lett uttrykk» og tillates kun i ett plan. b) Fredheim byggeområde 73 1 Arealbruk Området kan benyttes til barnehage, undervisning og kultur med tilhørende anlegg. 2 Utnyttelse, byggehøyder og spesielle hensyn til utforming Det kan tillates nybygg med bebygd areal inntil BYA = 165 m2. Nybyggets fasadeliv skal plasseres minst 3 m fra fasadeliv på eksisterende bebyggelse. Byggehøyder skal ikke overstige byggehøyde på eksisterende bygninger. Bebyggelsen skal ha skråtak INSTITUSJON, KONSERTLOKALE (1163) a) Møllebygningen i Møllebakken 1 Arealbruk Bygningen kan benyttes til konsertlokale, ungdomsklubb m.m. og kultur. 2 Utnyttelse og byggehøyder Prosent bebygd areal er BYA = 100 %. Bygningen er verneverdig og kan ikke bygges på KIRKE OG RELIGIONSUTØVELSE (1164) a) Kongsberg kirke 1 Arealbruk Området skal benyttes til kirkebygning og plass for gravmonumenter. Det tillates ikke anleggelse av parkeringsplasser i området. 2 Utnyttelse, byggehøyder og spesielle hensyn til utforming Bygningen kan ikke bygges på eller til. Utnyttelse og byggehøyder følger dagens bygning. Ved endringer i eksteriøret skal det innhentes uttalelse fra vernemyndighetene før tiltak igangsettes. Dette gjelder også ved små endringer. b) Metodistkirken byggeområde 85 1 Arealbruk Området skal benyttes til kirkebygning med tilhørende anlegg. 2 Utnyttelse, byggehøyder og spesielle hensyn til utforming Kirkebygningen kan ikke bygges på eller til. Frittstående nybygg skal i volum og detaljering underordne seg kirkebygningen. c) Norkirken i Myntgata 19 byggeområde 92 1 Arealbruk Området skal benyttes til forsamlingslokale med tilhørende anlegg. 2 Utnyttelse, byggehøyder og spesielle hensyn til utforming Prosent bebygd areal skal ikke overstige BYA = 60 %. Høyden på til-/påbygg skal ikke overstige høyden på eksisterende bebyggelse ADMINISTRASJON (1166) a) Kongsberg Rådhus byggeområde 72 1 Arealbruk Området skal benyttes til kontorer og servicefunksjoner for offentlig virksomhet, 2 Utnyttelse,bygghøyde og spesielle hensyn til utforming Eksisterende bygning kan bygges til med tilbygg med bebygd areal inntil BYA = 220 m2. Byggehøyder til tilbygg skal ikke overstige byggehøyde på eksisterende bygning. Ved til-/påbygg eller ved endringer av fasaden skal det tas spesielt hensyn til tilpasning til uttrykk Bestemmelser til reguleringsplan 380R Sentrumsplan for Kongsberg Sidetall 21

32 og detaljering i eksisterende arkitektur NÆRINGSVIRKSOMHET (1300) a) Trekanten ved Skauløkka byggeområde Arealbruk Området kan benyttes til næringsvirksomhet: Kontor, tjenesteyting m.m., men ikke til detaljhandel. Byggegrensen er trukket langt vest langs med gangvegen. Bebyggelsen skal ligge på vestre side av byggegrensen. Den ubebygde delen av tomta skal opparbeides parkmessig. I skillet mot gangvegen skal det etableres et tydelig skille mellom gangveg og byggeområde. Innen for området kan det tillates inntil 10 biloppstillingsplasser på bakkenivå. 2 Utnyttelse, byggehøyder og spesielle krav til utforming av bebyggelsen Det tillates bebygd areal inntil BYA = 60 %. Gesimshøyde skal ikke overstige kote 171,5 m.o.h. og mønehøyde skal ikke overstige kote 174,5 m.o.h KONTOR (1310) a) Svinegropa byggeområde Arealbruk Området kan benyttes til kontorvirksomhet med tilhørende anlegg. 2 Utnyttelse, byggehøyder og spesielle krav til utforming Det tillates bebygd areal inntil BYA = 60 %. Gesimshøyde skal ikke overstige kote 174 m.o.h. og mønehøyde skal ikke overstige kote 177 m.o.h BEVERTNING (1330) a) Gamlekroa i Kølabånnparken - byggeområde 62 1 Arealbruk Området kan brukes til serveringsvirksomhet med tilhørende anlegg. 2 Utnyttelse og byggehøyder Det tillates gesimshøyde inntil kote 162 m.o.h. og mønehøyde inntil kote 165 m.o.h. Bebygd areal kan være opp til BYA = 1050 m2 (inkl terrasser m.m.), hvor av BYA = 650 m2 kan være bygninger. I tillegg kommer areal for biloppstillingsplasser IDRETTSTADION IDRETTS- OG SVØMMEHALL (1430) a) Idretts- og svømmehallen ved Lågen byggeområde 29 b) Arealbruk Området avgrenses av dagens bygning for idretts- og svømmehall og skal benyttes til disse formålene. I tillegg tillates det kafedrift og andre funksjoner som naturlig hører til bruken av hallene. Det tillates også toalett-/dusjanlegg som kan benyttes ved camping og sportsaktiviteter. Og det kan monteres konstruksjoner for vannhoppanlegg. c) Utnyttelse og høyder Ettersom byggeområdet er sammenfallende med bygningsarealet, er bebygd areal BYA = 100 %. Det tillates gesims-/mønehøyde inntil kote 168 m.o.h. For mindre tekniske takoppbygg som er tilbaketrukket fra fasadelivet med minst 10 m tillates gesims-/mønehøyde inntil kote 170 m.o.h. Konstruksjoner for vannhoppanlegg kan tillates opp til kote 175 m.o.h. Bestemmelser til reguleringsplan 380R Side 22 Sentrumsplan for Kongsberg

33 5.13. ENEGRIANLEGG (1510) a) Fordelingssentral, Bonnevies gate 11, Dampsaga 1 Arealbruk Området kan benyttes til omforming av spenning og andre funksjoner tilknyttet elforsyningsnettet. 2 Utnyttelse og byggehøyder Det tillates bebygd areal inntil BYA = 60 %. Byggehøydene er de samme som for dagens bygning. b) Kraftproduksjonsanlegg ved Nybrufossen 1 Arealbruk Området skal benyttes til vannkraftproduksjon med tilhørende rørgater. 2 Utnyttelse, byggehøyder og spesielle krav til utforming Bebygd areal kan være inntil BYA = 100 %. Med unntak av at inntaksbygningen oppe ved brua kan utvides til ut til formålsgrensen, skal bygninger og konstruksjoner ha samme volum og høyder som i dag. Turbinhallen er verneverdig og det skal tas spesielle hensyn til opprinnelig fasadeuttrykk og detaljering ved eventuelle endringer av fasaden. c) Trafo ved Gamlekroa byggeområde 62 1 Arealbruk Området kan benyttes til trafo. 2 Utnyttelse, byggehøyder og spesielle krav til utforming Ettersom byggeområdet er sammenfallende med bygningsarealet, er bebygd areal BYA = 100 %. Det tillates gesimshøyde inntil kote 163 m.o.h. og mønehøyde inntil kote 165 m.o.h. Ettersom bygningen ligger godt synlig ut mot kjørevegene, skal det legges vekt på at bygningen får et tiltalende og rolig uttrykk i detaljering og materialbruk FJERNVARMEANLEGG (1520) a) Fjernvarmeanlegg i Baneveien byggeområde 7 1 Arealbruk Området kan benyttes til fjernvarmeproduksjon med tilhørende anlegg inkl. kontorer for virksomheten. Det tillates ikke utvendig lagring. Biloppstillingsplasser skal plasseres inne på tomta og ikke langs etter vegen. De deler av tomta som ikke benyttes til anlegg skal gis en parkmessig opparbeidelse. Avkjørsel mot Withs gate skal kun benyttes til innkjøring. 2 Utnyttelse, byggehøyder og spesielle krav til utforming Bebygd areal kan være inntil BYA = 50 %. I tillegg kommer areal til biloppstilling. Det tillates gesimshøyde inntil kote 169,5 m.o.h. og mønehøyde inntil 171,5 m.o.h. Byggehøyden skal varieres. Enkeltstående pipe kan ha gesimshøyde inntil kote 183 m.o.h LEKEPLASS (1610) Hvordan lekeplassene skal opparbeides er beskrevet i planbestemmelsene punkt 4.6. Lekeplassene skal være offentlige arealer. a) Lekeplasser mellom Dyrmyrgata og Åslandgata og i Hyttegata 1 Arealbruk Områdene skal benyttes til nærlekeplass for de tilgrensende boligområdene. Bestemmelser til reguleringsplan 380R Sentrumsplan for Kongsberg Sidetall 23

34 b) Verden ende 1 Arealbruk Området skal benyttes til nærlekeplass/strøkslekeplass. Barnehage kan benytte området til uteareal for barnehagen, men tilstrekkelig del skal likevel være allment tilgjengelig også på dagtid. c) I Skauløkka 1 Arealbruk I byggeområde 94 er det avsatt 1,5 da til nærlekeplass. Hvor i området dette arealet endelig plassers fastsettes ved detaljregulering. Lekeplassen skal ha god tilgjengelighet direkte fra Kirkegårdsveien. Lekeplassen kan underbygges med garasjeanlegg GÅRDSPLASS (1620) a) Gårdsplassen på Fredheim - byggeområde 73 1 Arealbruk Gårdsplassen skal benyttes som møteplass for brukerne av bygningene rundt og som lekeareal for boligbebyggelsen i tilgrensende områder. Dersom bygningen benyttes som barnehage, kan lekearealet gjerdes inn, men skal da ha port som ikke er låst. Det tillates kun biloppstilling for bevegelseshemmede på gårdsplassen. b) Gårdsplass på Mynta - byggeområde 65 1 Arealbruk Gårdsplassen skal benyttes som møteplass for brukerne av bygningene rundt. Det tillates kun biloppstilling for bevegelseshemmede. c) Gårdsplassen ved Bergseminaret - byggeområde 67 1 Arealbruk Gårdsplassen kan benyttes som hageanlegg og møteplass. Det tillates ikke biloppstilling på gårdsplassen KOMBINERT BEBYGGELSE OG ANLEGGSFORMÅL (1800) a) Skoleområdet på Glabak byggeområde 17 1 Arealbruk Området kan benyttes til undervisningsformål med tilhørende anlegg, idrettshall og kulturaktiviteter. Inntil det er nødvendig å ta i bruk eiendommen til idrettshall/skoleanlegg, kan Åslandgata 13 (gnr.7986 bnr.1) benyttes til kontor og bolig. Større parkeringsplasser skal deles opp med vegetasjonsbelter eller legges i parkeringsanlegg- /kjeller. 2 Utnyttelse og byggehøyder Prosent bebygd areal skal ikke overstige BYA = 80 %. Gesims-/mønehøyde tillates inntil kote 170,5 m.o.h. For mindre bygningsdeler, heistårn e.l. tillates gesimshøyde inntil kote 173 m.o.h. Mot Åslandgata er høyeste tillatte gesimshøyde kote 167,5 m.o.h. 3 Spesielle krav til utforming av bebyggelsen. Ved bygging av kjellere må det tas hensyn til flomnivå for 200 års flom. b) Flåtaløkka og Brydeløkka Tinius Olsens skole byggeområde 51 1 Arealbruk Området kan benyttes til undervisning, bevertning, kulturforetak, forsamlingslokale og kontorer. I forlengelsen av 17. mai gata, mellom Tråkka/Nymoens torg og Lågen skal det være en visuell og funksjonell gangforbindelse. Det samme gjelder forbindelse mellom kinoplatået og ny gangbruk over Lågen. Dersom denne forbindelsen bygges inn, skal det gjøres med visuelt lette konstruksjoner og passasjen uansett være døgnåpen. Det tillates kun et mindre antall biloppstillingsplasser på bakkeplan. Øvrige parkeringsplasser Bestemmelser til reguleringsplan 380R Side 24 Sentrumsplan for Kongsberg

35 skal legges i parkeringsanlegg-/kjeller. 2 Utnyttelse og byggehøyder Prosent bebygd areal skal ikke overstige BYA = 70 %. Gesims-/mønehøyde for kinobygningen er kote 174,3 m.o.h. Tilbygg til kinobygningen skal ha minst 0,5 m høyere/lavere gesimshøyde enn kinobygget og kan ha gesims-/mønehøyde inntil kote 175 m.o.h. Øvrig gesimshøyde mot Tinius Olsens gate er inntil kote 170m.o.h. Mot Lågen er gesimshøyden inntil kote 174 m.o.h. For mindre bygningsdeler, heistårn e.l. tillates gesimshøyde inntil kote 177 m.o.h. 3 Spesielle krav til utforming Eksisterende kinobygning kan bare bygges til dersom dette gjøres for å oppgradere seneanleggene eller lignende og kun i en mindre utstrekning av fasaden og legges slik at det blir minst synlig fra gata. Ved bygging av kjellere må det tas hensyn til flomnivå for 200 års flom. c) Vandrehjemmet byggeområde 61 1 Arealbruk Området kan benyttes til overnatting, undervisning og barnehage med tilhørende anlegg. Kun biloppstilling for bevegelseshemmede og varelevering tillates i området. Øvrig biloppstilling skal skje i området regulert til parkering nord for ballplassen. 2 Utnyttelse og byggehøyder Prosent bebygd areal skal ikke overstige BYA = 50 %. Det tillates gesimshøyde inntil kote 166,5 m.o.h. og mønehøyde inntil kote 169,5 m.o.h. d) Nordvest for Kirketorget byggeområde 63 1 Arealbruk Område kan benyttes til bolig, kontor, kulturinstitusjoner, bevertning, forsamlingslokale og undervisning. 2 Utnyttelse, byggehøyder og spesielle krav til utforming Prosent bebygd areal skal ikke overstige BYA = 60 %. Mot Kirketorget tillates det gesimshøyde inntil 7 m og mønehøyde inntil 10 m. Bebyggelse som plassers ned i skråningen mot vest med grunnplanet under kote 168 m.o.h., kan ha gesimshøyde inntil kote 171 m.o.h. og mønehøyde inntil 174 m.o.h. 3 Lekeplass Nærlekeplass for området er parken nord for Kirketorget. e) Neufgården byggeområde 64 1 Arealbruk Området kan benyttes til bolig, kontor, kulturinstitusjoner og bevertning. 2 Utnyttelse, byggehøyder og spesielle krav til utforming Bygningene kan ikke bygges på eller til. Utnyttelse og byggehøyder følger dagens bygninger. Ved endringer i eksteriøret skal det innhentes uttalelse fra vernemyndighetene før tiltak igangsettes. Dette gjelder også ved små endringer. 3 Lekeplass Nærlekeplass for området er parken nord for Kirketorget. Bestemmelser til reguleringsplan 380R Sentrumsplan for Kongsberg Sidetall 25

36 f) Mynta byggeområde 65 1 Arealbruk Området kan benyttes til industri, kontor, handverk og kulturaktiviteter. Industrivirksomheten skal begrenses til produksjon som ikke medfører støy eller annen ulempe for omgivelsene. g) Utnyttelse, byggehøyder og spesielle krav til utforming Bygningene kan ikke bygges på. Byggehøydene følger dagens bygningsvolumer. Ved bygningen for dagens myntindustriproduksjon, kan det tillates mindre tilbygg eller paviljong med bruksareal på inntil BRA = 250 m2. Høyden skal ikke overstige høyden på eksisterende bebyggelse. Til de øvrige bygningene tillates kun svært små tilbygg (inntil 10 m2) og kun dersom disse er nødvendige for bruken av bygningene og er tilpasset bygningsmiljøet. Ved endringer i eksteriøret skal det innhentes uttalelse fra vernemyndighetene før tiltak igangsettes. Dette gjelder også ved små endringer. h) Bergseminaret byggeområde 67 1 Arealbruk Området kan benyttes til museum, bevertning, kulturaktiviteter og annen næring. Nyere bygning mot sør (Kirketorget 3 B) tillates brukt som bolig inntil bygningen tas i bruk til annet formål. Ut over 1 biloppstillingsplass for bevegelseshemmede og 1 for bolig, tillates det ikke anleggelse av parkeringsplasser i området. 2 Utnyttelse, byggehøyder og spesielle hensyn til utforming Bygningene kan ikke bygges på eller til. Utnyttelse og byggehøyder følger dagens bygninger. Ved endringer i eksteriøret skal det innhentes uttalelse fra vernemyndighetene før tiltak igangsettes. Dette gjelder også ved små endringer BOLIG/FORRETNING (1801) a) Bussedalen byggeområde 88 1 Arealbruk Området kan benyttes til boliger og forretninger. 2 Utnyttelse og høyder Prosent bebygd areal skal ikke overstige BYA = 70 %. Det tillates gesimshøyde inntil 7,5 m og mønehøyde inntil kote 10,5 m. 3 Lekeplass Nærlekeplass for området er lekeplass i Skauløkka BOLIG/FORRETNING/KONTOR (1802) a) Schwabes gate og Kongens gate byggeområde 15, 19, 25 og 32 1 Arealbruk I området er det tillatt å oppføre bolig, forretning og kontor med tilhørende anlegg. Det tillates ikke boliger i 1. etasje ut mot gatene. For hver eiendom skal boligbebyggelsen utgjøre minst 25 % av samlet bruksareal. Gjennom byggeområde 15 skal det være kjøreveg fra Schwabes gate til Dyrmyrgata. Det skal være gangforbindelse i minst 3 m bredde gjennom området, i tillegg til gang-/sykkelvegen langs med jernbanen. 2 Utnyttelse, byggehøyder og spesielle krav til utforming Prosent bebygd areal skal ikke overstige BYA = 80 %. Det kan tillates gesims-/mønehøyde inntil kote 183 m.o.h. Mot Kongens gate tillates gesims-/mønehøyde inntil kote 179,5 m.o.h. Mot Dyrmyrgata kan det tillates gesimshøyde inntil kote 172,5 m.o.h. og mønehøyde inntil kote 175 m.o.h. Bestemmelser til reguleringsplan 380R Side 26 Sentrumsplan for Kongsberg

37 Mot Dyrmyrgata skal bebyggelsen ha skråtak. 3 Uteoppholdsareal og lekeplasser Nærlekeplass for byggeområdet er parken ved Dyrmyr skole. b) Utgått. c) Møllebakken byggeområde 57 og 59 1 Arealbruk I området er det tillatt å oppføre kombinert bebyggelse med bolig, forretning, kontor, annen næring, bevertning, kulturforetak og undervisning. Boligbebyggelsen skal utgjøre minst 40 % av samlet bruksareal. 2 Utnyttelse og byggehøyder Prosent bebygd areal skal ikke overstige BYA = 90 %. Mot Stasjonsbakken tillates gesimshøyde og mønehøyde inntil 14,5 m. Mot Møllebakken/Mølletorget er høyeste gesimshøyde 11,5 m. Mot fossen er høyeste gesimshøyde 11,5 m og mønehøyde 14,5 m. 3 Uteoppholdsareal og lekeplasser Nærlekeplass for byggeområdet er Fosseparken BOLIG/KONTOR (1804) Med kontor forstås i denne sammenheng vanlige kontorer, legesentre, treningssentre og laboratorier og mindre verksteder tilknyttet kontorvirksomhetene. a) Hellebekk og Dampsaga byggeområde 2-6, 8-9 og Arealbruk Områdene kan brukes til bolig og kontor med tilhørende virksomhet. Det kan etableres lokalservicefunksjoner som detaljvarehandel og offentlig og privat tjenesteyting for beboere i områdene. Disse funksjonene skal fortrinnsvis plasseres i/nær krysset Withs gate Dyrmyrgata. Forholdet mellom bolig/næring skal være slik at alle områdene sett under ett, at antall m2 BRA for boliger er større enn næringsdelen. Det skal etableres minst en ny barnehage innenfor området. Det tillates parkering i kjeller. I byggeområde 8 skal det etableres et større parkeringsanlegg som skal kunne dekke behovet for randsoneparkering i området. Gjennom byggeområdene 6/9 og 5/8 skal det ved detaljregulering plasseres veger øst-vest gjennom området og ut til Dyrmyrgata. 2 Utnyttelse og byggehøyder Prosent bebygd areal skal ikke overstige BYA = 60 %. I byggeområde 13 tillates gesimshøyde inntil kote 167 m.o.h. og mønehøyde inntil kote 170 m.o.h. I byggeområde 11 tillates gesimshøyde inntil kote 171 m.o.h. og mønehøyde kote inntil 174,5 m.o.h. I byggeområdene 2-6, 8-9 og 12 tillates gesimshøyde inntil 11,5 m og mønehøyde inntil 14,5 m og for inntil 60 % av bebygd areal i de samme områdene tillates gesimshøyde inntil 14,5 m og mønehøyde inntil 17,5 m. Bestemmelser til reguleringsplan 380R Sentrumsplan for Kongsberg Sidetall 27

38 I arealene i tilknytning til krysset Withs gate Dyrmyrgata tillates byggehøyder som er 3,5 m høyere enn ellers i områdene. 3 Uteoppholdsareal og lekeplasser I byggeområde skal det opparbeides nærlekeplass i samsvar med kvalitets- og avstandskrav i planbestemmelsene punkt 4.3 innenfor hvert kvartal. 4 Spesielle krav til utforming av bebyggelse og anlegg Bebyggelsen skal gis et bymessig uttrykk med sammenkjedet bebyggelse langs gatene. Dette gjelder spesielt ny bebyggelse langs Dyrmyrgata. Ved etablering av kjellere må det tas hensyn til flomnivå for 200 års flom. b) Boecks gate byggeområde 60 1 Arealbruk Boliger og kontorer med tilhørende anlegg. 2 Utnyttelse og høyder Prosent bebygd areal skal ikke overstige BYA = 50 %. Gesimshøyden er inntil kote 170,8 m.o.h. og høyeste mønehøyde kote 173 m.o.h KONTOR/INDUSTRI (1830) a) Teknologiparken, Kapteinshaugen - byggeområde Arealbruk Området kan benyttes til kontor og industrivirksomhet. Det er tillatt å oppføre kontorbygg. 2 Utnyttelse, byggehøyder Eksisterende bygning tillates ikke bygget på/til. Prosent bebygd areal skal ikke overstige BYA = 60 %. Gesimshøyde og mønehøyde på nye bygninger skal tilpasses eksisterende bygning. 3 Spesielle krav til utforming og plassering Ny bebyggelse skal tilpasses eksisterende bygning og hageanlegget med hensyn til plassering, målestokk, størrelse, form og funksjon KONTOR/RELIGIONSUTØVELSE (1831) a) Kirkeområde i Hasbergdalen byggeområde 79 1 Arealbruk Området kan benyttes til kontorvirksomhet og religionsutøvelse, kirkebygg, menighetshus o.l. Det kan bygges parkeringskjeller. 2 Utnyttelse, byggehøyder og spesielle krav til utforming Prosent bebygd areal skal ikke overstige BYA = 90 %. Inntil 50 % av bebygd areal kan ha gesimshøyde opp til kote 173,5 m.o.h. og mønehøyde opp til kote 176,5 m.o.h. Resten av bebygd areal kan ha gesimshøyde opp til kote 170,5 m.o.h. og mønehøyde opp til kote 173,5 m.o.h. Enkelte bygningselementer som tårn e.l. kan ha gesims opp til kote 176,5 m.o.h. Ved bygging av kjellere må det tas hensyn til flomsikring for flomsone for 200-års flom. Bestemmelser til reguleringsplan 380R Side 28 Sentrumsplan for Kongsberg

39 5.23. KOMBINERTE HOVEDFORMÅL - ANGITT BEBYGGELSE OG ANLEGGSFORMÅL KOMIBI- NERT MED ANDRE ANGITTE HOVEDFORMÅL (1900) a) Jernbanestasjonsbygningen 1 Arealbruk Området kan benyttes til kombinert formål stasjonsbygg, kontor og forretning. 2 Utnyttelse og byggehøyder Bygningene kan ikke bygges på eller til. Utnyttelse og byggehøyder følger dagens bygninger. Ved endringer i eksteriøret skal det innhentes uttalelse fra vernemyndighetene før tiltak igangsettes. Dette gjelder også ved små endringer. b) Baneveien byggeområde 10 1 Arealbruk Området kan benyttes til kombinert formål bolig, annen banegrunn tekniske anlegg og næring. 2 Utnyttelse og byggehøyder Prosent bebygd areal skal ikke overstige BYA = 60 %. For byggeområde 10 på Jernbanetomta tillates gesimshøyde inntil kote 174 m.o.h. og mønehøyde inntil kote 176 m.o.h. 3 Lekeplasser Ved etablering av nye boenheter i områder skal det etableres gode lekepasser ved inngang. Disse skal være på minst 100 m2. c) Østhjørnet på Berja i byggeområde 26 1 Arealbruk Området kan benyttes til kombinert sentrumsformål og gang-/sykkelveg. For sentrumsformålet gjelder de samme bestemmelsene som for byggeområde 26. Og for gang- /sykkelvegen de samme bestemmelsene som for gang-/sykkelveger. d) Sildetomta Telenorbygget - øst for Gomsrudveien byggeområde 55a og 55b 1 Arealbruk Området kan benyttes til kontor, annen offentlig eller privat tjenesteyting, bolig, hotell med tilhørende anlegg, forretning, bevertning, parkeringshus for randsoneparkering, telekommunikasjonsanlegg og undervisning. Av forretninger kan tillates: Detaljvarer, plasskrevende varehandel og 1 dagligvareforretning. Arealfordeling til funksjoner avklares i detaljreguleringen. 2 Utnyttelse og byggehøyder Bruksareal i byggeområde 55a skal ikke overstige BRA= m2 inklusiv overflateparkering. I tillegg kommer utnyttelse i Gomsrudveien 11 (gnr.7839 bnr.2) som ikke skal overstige BYA = 90 %. Nedgravd parkeringskjeller helt eller delvis under bakkenivå regnes ikke med i bruksarealet. Utnyttelsen i byggområde 55 b skal ikke overstige BYA = 90 %. Byggehøyder i byggeområde 55b: Gesims-/mønehøyde i Tillischbakken 2 (gnr.8445 bnr.2), Tillischbakken 4 (gnr.8445 bnr.1) og Tillischbakken 6 (gnr.8556 bnr.1) kan være opp til kote 163 m.o.h. Byggehøyder i byggområde 55 a: Det tillates gesims-/mønehøyde inntil kote 170 m.o.h. Noe av fasaden mot vest/gomsrudveien skal ha samme gesimshøyde som midtre nivå på Stortorvets nyeste bygg: Gesimshøyde 168,5 m.o.h. For arealer som er tilbaketrukket 25 fra vestre formålsgrense (mot Gomsrudveien) fra eiendom mot tillates gesims-/mønehøyde inntil kote 174 m.o.h. Bebyggelsen skal trappes av mot sør: I et 25 m bredt belte nordover fra grensen mot Gomsrudveien 11 (gnr.7839 bnr.2) tillates gesims-/mønehøyde inntil kote 168,5 m.o.h. Gesims-/mønehøyde i Gomsrudveien 11 (gnr.7839 bnr.2) kan være opp til kote 169 m.o.h. I tillegg til kan det i en mindre del av byggeområde 55a bebygges med tårnbygg 10/13 etasjer. Bestemmelser til reguleringsplan 380R Sentrumsplan for Kongsberg Sidetall 29

40 Dette tilsvarer gesimshøyde på 193 m.o.h. (gesimshøyde på ca. 42 m) og 187,5 m.o.h. (gesimshøyde ca. 37,5 m). Denne høyden gjelder et signalbygg. Med signalbygg mener en her et bygg som er offentlig tilgjengelig og inneholder funksjoner som byens befolkning kan benytte. Bygget plassering skal være fremtredende og knyttes til torg/byrom/park og har en utforming som skiller seg positivt fra bybebyggelsen og identifiserer funksjonen i bygget. 3 Parkering / randsone / varelevering Det skal anlegges et større anlegg for randsone parkering i området. Parkeringsanlegget skal anlegges med god og rask gangatkomst og være åpen for allmenn bruk. Det skal legges til rette for forbindelse mellom parkeringskjeller på nordre del av området og parkeringskjeller på Telenor sin eiendom (gnr bnr.2). Det må avsettes nødvendig plass til på- og avlessing for eiendommens bruk, som bl.a. varelevering og renovasjonsløsninger. Disse må anlegges slik at det er unødvendig med rygging i områder hvor det ferdes gående og syklende, eller i områder med trafikk av privatbiler - trafikksikker varelvering. 4 Sikkerhet flom Det er ikke tillatt å føre opp bygninger i området uten at det er dokumentert at disse, eventuelt etter gjennomførte sikringstiltak, ikke vil være utsatt for betydelige vannskader eller setningsskader fra en 200-års flom, som i området er beregnet til kote 147,4 m.o.h. 5 Spesielle krav til utforming Fasaden mot vest og sør (mot Gomsrudveien) vil bli eksponert fra bl.a. Gomsrudveien og skal utformes med tanke på den visuelle betydningen fasaden har som en viktig del av byens «fasade» mot hovedvegen. Det stilles derfor særlige krav til utforming av denne fasaden. 6 Lekeplass Ved etablering av boliger skal det opparbeides nærlekeplass innenfor byggeområdene 55a og 55b. Se krav til lekeplass i punkt 4.3 i planbestemmelsene. e) Kvarten byggeområde 69 1 Arealbruk Området kan benyttes til museum kombinert med park. Innenfor området er det tillatt å oppføre bygninger for museumsformål, intern veg, snuplass og bussoppstilling for fire busser samt maksimalt 65 biloppstillingsplasser kan etableres i byggeområde 69/område regulert til kombinasjon park/museum. Ubebygde arealer skal bearbeides slik at de får et tiltalende utseende. Museets utearealer skal være offentlig tilgjengelig også utenom museets åpningstider. Nybygg skal ha inngang både fra Hyttegata og parken/kvarten. Inngangene skal være likeverdige, slik at adkomst fra Hyttegata er like attraktivt som adkomst fra parken/kvarten. Bergmannstua og uthuset til «sektretærboligen» (Hyttegata 3) kan flyttes permanent eller midlertidig. Gjennom området skal det etableres en døgnåpen gangforbindelse mellom turvegen langs Lågen og Hyttegata. 2 Utnyttelse og byggehøyder Eksisterende bygningsmasse og eksisterende parkering har en BYA på ca 3250 m 2. I tillegg er det tillatt å oppføre nybygg for museum på inntil 3700 m 2 BRA. Det skal ikke regnes tillegg i bruksarealet for tenkte plan. Maksimal gesimshøyde for nybygg = kote 165 m.o.h. Maksimal mønehøyde skal ikke overstige kote 165 m.o.h. Overflate gulv i nederste etasje skal ikke ligge lavere enn kote 148 m.o.h. Bestemmelser til reguleringsplan 380R Side 30 Sentrumsplan for Kongsberg

41 3 Utforming av veg og biloppstilling Støttemurer skal utformes som tørrsteinsmurer. Som dekke på parkeringsplassene kan det ikke benyttes asfalt: Armert gress, grus eller liknende samt beplantning skal brukes for å gi en tiltalende utforming og bryte opp harde flater. f) Skauløkka byggeområde 94 1 Arealbruk Området kan benyttes til kontor, bolig og parkeringshus for randsoneparkering. Hovedinnkjøring til anlegget skal være fra Bergmannsveien. 2 Utnyttelse og byggehøyder Prosent bebygd areal skal ikke overstige BYA = 100 %. Gesimshøyden skal ikke overstige kote 173 m.o.h. og mønehøyden ikke overstige 176 m.o.h. Det skal være to kjellernivå med parkeringsanlegg. g) Nedre område ved Teknologiparken byggeområde 102 og Arealbruk Området kan benyttes til hotell med tilhørende virksomhet og parkeringshus. Bebyggelsen kan trekkes noe tilbake fra formålsgrensen mot veg. 2 Utnyttelse, byggehøyder og spesielle krav til utforming Det tillates bebygd areal for hotell inntil BYA = 2700 m2. Gesimshøyde/mønehøyde på hotellbygg skal ikke overstige kote 164 m.o.h. Bygningsvolumene kan i detaljering, skala og oppdeling tilpasses eksisterende bebyggelse i teknologiparken. Parkeringshus kan ha bebygd areal inntil BYA = 2300 m2. Gesimshøyde/mønehøyde på parkeringshuset skal ikke overstige kote 156,5 m.o.h. Parkeringshuset til utformes slik at det går mest mulig i ett med elveskråningen på vestsiden av huset. 6. SAMFERDSEL OG TEKNISK INFRASTRUKTUR Ved opparbeidelse av trafikkområdene kan det foretas noe endring av grensene mellom de ulike trafikkformålene KJØREVEG (2011) Området skal benyttes til kjøreveg med kantsteinparkering. Veger skal opparbeides med bredder som vist på plankartet. Veger merket med Vp på plankartet skal være privat veg. Øvrige veger skal være offentlige veg, med unntak av adkomstveg fra Hyttegata til teknologiparken, som er privat veg. Veg mellom Åslandgata 12 og Åslandgata 10 er i tillegg til kjøreadkomst til Åslandgata 10, også gangadkomst til lekeareal. Felt for fotgjengerkryssinger skal ha universell utforming. All opparbeidelse av veger skal der det er mulig være i samsvar med Statens vegvesen håndbok 017 «Veg og gate utforming» og håndbok 018 «Vegbygging». Dette gjelder ikke private veger merket Vp på plankartet FORTAU (2012) Fortau opparbeides med bredde som vist på plankartet og med detaljering i samsvar med Statens vegvesen håndbok 017 «Veg og gate utforming» Felt for fotgjengerkryssinger skal ha universell utforming. Det kan plasseres master for skilt og gatelys på fortauet, men ikke slik at disse er til hinder for blinde og svaksynte TORG (2013) Møteplasser, byrom og torg er regulert til torg. Disse skal opparbeides med varige materialer og Bestemmelser til reguleringsplan 380R Sentrumsplan for Kongsberg Sidetall 31

42 med innslag av beplantning/plen e.l. slik at de er egnet til oppholds- og møteplasser. Det kan også monteres lekeinnretninger på torgene forutsatt at disse utformes med tanke på felles bruk med andre funksjoner som sitteplasser m.m. og at de ikke hindrer allmenn ferdsel. Kirketorget er byen festplass, mens Nytorget er handelstorget. Mølletorget i botn av Møllebakken og Kirketorget kan kjøres over når torgene ikke benyttes til spesielle arrangementer. På Mølletorget tillates det kun biloppstillingsplasser for bevegelseshemmede. På Kirketorget kan det ved Neufgården være 7 biloppstillingsplasser, hvorav minst 1 for bevegelseshemmede. Og i vestkanten av Kirketorget ved paviljongen kan det være 7 biloppstillingsplasser, hvorav minst to for bevegelseshemmede. Der det ligger til rette for det kan torgene underbygges av parkeringskjeller. På torget i krysset Storgata Hermann Foss gate skal eksisterende tre tas vare på. Dersom treet blir så skadet at det må tas ned, skal dette erstattes med nytt bytre. Der dette ikke hindrer allmenn ferdsel, kan det tillates uteservering o.l GATETUN (2014) Området som skal benyttes av både gående, syklende og biltrafikk er regulert til gatetun. Det mykeste trafikantene skal gis høyest prioritet ved detaljeringen av gatetunene. Følgende områder er regulert til gatetun: Vesle Tråkka i Dyrmyrgata, gatetun nord i Stiksrudgate, gatetun i Møllergata, plass ved inngangen til Tinius Olsens skole, og flerbrukskryss langs med byaksen. Kryssene skal utformes med spesiell tanke på trafikksikkerhet for gående og syklende samtidig som det er tilstrekkelig framkommelighet for bil og buss. Det kan anlegges to parkeringsplasser ved inngangen til Tinius Olsens skole, disse kan kun benyttes til HC-parkering GANG-/SYKKELVEG (2015) Nye gang- og sykkelvegene skal opparbeides med fast dekke og maksimal stigning på 1:20. Der dette ikke er gjennomførbart, kan mindre partier ha brattere stigning, maksimalt 1:15. Stolper og nyplantede trær plassers minst 0,5 m fra gang- og sykkelbanen. Gang- og sykkelvegene skal opparbeides med bredder som vist på plankartet. Der dette er mulig skal detaljering være i samsvar med Statens vegvesen håndbok 017 «Veg og gate utforming» Mellom Nybrua og Mynta er det vist gangveg med trappeforbindelse. Det kan også være aktuelt å anlegge heis. I Fosseparken kan gangvegenes plassering tilpasses andre funksjoner i parken. Der det er vist med pil for avkjørsel på plankartet tillates det kjøring til aktuell eiendom SYKKELVEG/-FELT (2017) Sykkelfelt skal merkes opp der det er vist på plankartet. Bestemmelser til reguleringsplan 380R Side 32 Sentrumsplan for Kongsberg

43 6.7. ANNEN VEGGRUNN TEKNISKE ANLEGG (2018) Annen veggrunn reguleres til offentlig veggrunn der arealet ligger i tilknytning til offentlig kjøreveg. Vedlikeholdssone / grøft skal tilsås med gress inntil 2 m fra skulderkant ANNEN VEGGRUNN GRØNTAREAL (2019) Arealet skal opparbeides med plen og tilplantes der det ikke kommer i konflikt med nødvendige frisiktsoner eller vanskeliggjør nødvendig vedlikehold. I grøntareal langs med gatene skal det plantes trerekker. Arealet kan også benyttes til lysmaster o.l TRASE FOR JERNBANE (2021) I området inngår jernbanespor og sviller. Områdene er offentlig jernbanegrunn HOLDEPLASS FOR JERNBANE (2025) Området kan benyttes til plattformer for jernbane. Det kan bygges letak, ventehaller, heiser og andre anlegg tilknyttet plattformdriften. Det skal legges spesiell vekt på detalj utforming av anleggene og bruk av holdbare materialer. Plattformer og anlegg skal ha universell utforming ANNEN BANEGRUNN TEKNISKE ANLEGG (2028) Området kan benyttes til oppstilling av tog, vedlikehold av bane og tog og lasting/lossing. Området skal gjerdes inn mot tilgrensende byggeområder. Området er offentlig jernbanegrunn ANNEN BANEGRUNN GRØNTAREAL (2029) I området inngår skråninger og sikringssoner mot jernbanen. Området skal tilsås og vedlikeholdes. Området skal gjerdes inn mot tilgrensende byggeområder. Området er offentlig jernbanegrunn KOLLEKTIVKNUTEPUNKT (2070) Arealet er kollektivterminal for busser i rute. Terminalen skal ha universell utforming. Området skal være offentlig trafikkområde KOLLEKTIVHOLDEPLASS (2073) Bussholdeplass skal opparbeides der det er vist på plankartet. Holdeplassen skal opparbeides etter i som beskrevet i «Håndbok 232: Tilrettelegging for kollektivtrafikk på veg» PARKERINGSPLASSER (2082) Innenfor areal avsatt til parkering tillates tilrettelegging for parkering. Områdene skal fremstå som velordnede og tiltalende. Det skal lages en samlet plan for bruken av parkeringsarealet. Parkeringsplasser på sørsiden av idretts-/svømmehallen i byggeområde 29, skal kun benyttes til HC-parkering PARKERINGSHUS/-ANLEGG (2083) a) Parkeringshus på Jernbanetomta byggeområde 21 1 Arealbruk I området er det tillatt å oppføre parkeringsanlegg med tilhørende virksomhet. Det er ikke tillatt med salgsvirksomhet i bygget. Parkeringsanlegg kan tas i bruk uten at 3. eller 4. nivå bygges, forutsatt at bygningen er konstruert for seinere påbygging. Det kan bygges parkeringskjeller under huset. 2 Utnyttelse og byggehøyder og spesielle krav til utforming Prosent bebygd areal er BYA = 100 %. Det tillates gesims-/mønehøyde inntil kote 172 m.o.h. Bestemmelser til reguleringsplan 380R Sentrumsplan for Kongsberg Sidetall 33

44 Anlegget skal framstå som en bygning med fasader og gesims. Rekkverk ved takparkering skal utformes slik at biler ikke synes fra gateplan. Dette innebærer at toppen av rekkverket vil utgjøre gesimshøyden ved fasadelivet. Ramper legges innenfor bygningskroppen. Bygningsvolum og fasader skal deles opp og bygghøyden varieres ANGITTE SAMFERDSELSANLEGG OG/ELLER TEKNISK INFRASTRUKTUR - KOMBI- NERT(2800) a) Parkering og banegrunn på Jernbanetomta Området kan benyttes til transportareal for drift og vedlikehold av bane og tog og lasting/lossing. Det deler av arealet som til en hver tid ikke benyttes til for jernbanedrift kan benyttes til parkeringsplass for personbiler/randsoneparkering SAMFERDSELSANLEGG OG/ELLER TEKNISK INFRASTRUKTUR KOMBINERT MED AND- RE HOVEDFORMÅL (2900) a) Lokstallen ved Withs gate 1 Arealbruk Området omfatter selve lokstallbygningen. Bygningen kan benyttes til lokomotivoppstilling, teknisk anlegg for bane, museum, forsamlingslokale og bevertning. Bygningen sammen med dreieskiven er fredet. 2 Utnyttelse, byggehøyde og spesiell krav Bygningen kan ikke bygges på eller til. Utnyttelse og byggehøyder følger dagens bygning. Alle bygningsmessige endringer som har betydning for fredingen må på forhånd avklares med vernemyndighetene. b) Rørgata og bygninger for vanninntak/overløp ved Nybrufossen 1 Arealbruk Området kan benyttes til torg oppå energianlegg (rørgate) Arealet brukes som rørgate for kraftverket i Nybrufossen. Murene reguleres til bevaring. Dekke over rørgata kan benyttes til torg. 2 Utnyttelse, byggehøyde og spesiell krav Bygninger og konstruksjoner kan ha opptil samme volum og høyder som i dag. Det skal etableres ramper med maks helning 1:20 for å gi arealet tilgjengelighet fra Storgata. Ved nybygg i Storgata 2, skal det tilrettelegges for god tilgjengelighet også fra Møllebakken. 7. GRØNNSTRUKTUR 7.1. NATUROMRÅDE (3020) a) Arealbruk Arealene ytterst mot Lågen skal bestå slik de er i dag. Det det finnes, skal naturlig vannkant/strandlinje bevares. Det kan gjennomføres uttynning av vegetasjonen der dette er nødvendig, men bare slik at elvebredden fortsatt fremstår som «grønn». Ved svømmehallen kan sonen krysses av konstruksjoner for vannhopp forutsatt av konstruksjonene ikke skader elvebredden. Større arealer med vegetasjon skal bestå. Det kan bare fjernes vegetasjon når dette er nødvendig fordi nedfall av grener fra eldre, større trær medfører fare. I så fall skal det plantes nye trær. Bestemmelser til reguleringsplan 380R Side 34 Sentrumsplan for Kongsberg

45 I skråningen mellom Kapteinshaugen (byggeområde 107) og teknologiparken kan det anlegges en gang-/sykkelforbindelse TURVEG (3031) a) Arealbruk Viktige gangforbindelser er merket på plankartet som turveg. Turvegene langs Lågen skal være opparbeidet som veger. Turvegene som er vist innimellom bebyggelse eller som er bratte skal opparbeides som stier. Det blir normalt ikke tilrettelagt for at turvegene skal brøytes. Der høydeforskjellene tillater det, skal turvegene utføres med maksimal helning 1:20. Bare der det er helt nødvendig kan det benyttes trappetrinn. Der turvegen går inntil private hager skal turvegen ha gjerde, hekke eller mur mot privat areal slik at det blir en tydelig avgrensning av stiene FRIOMRÅDE (3040) Arealbruk Friområdene skal brukes til lek og rekreasjon. Byggverk og anlegg kan kun tillates der det er nødvendig for bruk av området til friområde. Samlet plan for området skal godkjennes av kommunen i forkant av anleggsarbeider. Vegetasjonen i området skal bevares på en måte som styrker områdets rekreasjonskvalitet. I friområdet langs Lågen vest for Bævergrendsveien, tillates tiltak på eksisterende pumpestasjon og eksisterende lager for padleklubben. Tiltakene skal ikke redusere områdets kvalitet som friområde PARK (3050) Arealbruk Parkene skal benyttes til lek og rekreasjon og være allment tilgjengelige. Eksisterende trær skal tas vare på. Områdene skal være tilsådd med plen og være beplantet, men deler av arealet kan være steinsatt dersom dette øker rekreasjonsverdien. I Kølabånnparken kan det settes opp permanent utesene med tilhørende anlegg. Det skal legges spesiell vekt på kvaliteten på forming av senen, slik at den uttrykker Kongsbergs tradisjon med å være i forkant av utviklingen teknologisk, kunstnerisk og arkitektonisk. Parkene skal benyttes til lek og rekreasjon og være allment tilgjengelige. Eksisterende trær skal tas vare på og tillates bare fjernet dersom det oppstår fare på grunn av treråte. Områdene skal være tilsådd med plen og være beplantet, men deler av arealet kan være steinsatt dersom dette øker rekreasjonsverdien. I Kølabånnparken kan det settes opp permanent utesene med tilhørende anlegg. Det skal legges spesiell vekt på kvaliteten på forming av senen, slik at den uttrykker Kongsbergs tradisjon med å være i forkant av utviklingen teknologisk, kunstnerisk og arkitektonisk. I Kirkegårdsparken (parken øst for Kongsberg kirke) er det Den norske kirke som avgjør plassering av gravmonumenter. Innretninger skal gis et verdig uttrykk og det tillates ikke lekeinnretninger eller lignende. Endringer i parken skal baseres på barokke stilforbilder. Større løvtrær tas vare på og tillates bare fjernet dersom det oppstår fare på grunn av treråte. Bestemmelser til reguleringsplan 380R Sentrumsplan for Kongsberg Sidetall 35

46 7.5. ANNEN GRØNSTRUKTURFORMÅL KOMBINERT MED ANDRE ANGITTE HOVEDFORMÅL (3900) a) Løkkene på Flåtaløkka, Brydeløkka og i Hasbergtjerndalen 1 Arealbruk Områdene skal brukes som kombinert areal for ball-/idrettsplasser, lek og friområde. I skoletiden kan området benyttes som nødvendig utvendig idrettsareal for skolene. Områdene skal være allment tilgjengelig og ikke benyttes til organisert idrett. Byggverk og anlegg kan kun tillates der det er nødvendig for bruken av området. Samlet plan for området skal godkjennes av kommunen i forkant av anleggsarbeider. Vegetasjonen i området skal bevares på en måte som styrker områdets rekreasjonskvalitet. b) Parken på Kvarten 1 Arealbruk Området skal benyttes til park kombinert med museumsområde. Intern veg, snuplass og bussoppstilling for fire busser samt maksimalt 65 biloppstillingsplasser kan etableres i byggeområde 69/område regulert til kombinasjon park/museum. Parken skal opparbeides slik at museum og park blir et helhetlig publikumsanlegg. I enkelte pressperioder, (eks Marken) har museet behov for flere enn de permanente 65 parkeringsplassene på området. Deler av de flateste arealene i parken kan opparbeides på en slik måte at det er mulig å parkere der uten at dekket blir ødelagt. Dekket skal være grønt(levende) og fremstå som en del av parken. Det er ikke tillatt å hugge trær for å opparbeide dekket til å tåle parkering. Utover pressperiodene er det ikke tillatt å parkere på arealene avsatt til park. 2 Installasjoner i parken Det kan tillates å oppføre installasjoner i parken med bergverkshistorisk tilknytning. Samlet BYA - m 2 for disse installasjonene skal ikke overstige 175 m 2. Maksimal BYA - m 2 på enkeltinstallasjon skal ikke være større enn 100 m 2 Installasjonene skal være av en karakter som genererer aktivitet i parken og interesse for sølvverksdriften og som tilføyer parken kvaliteter. c) Kirkegårdsparken ved Kongsberg kirke og Seminarparken 1 Arealbruk Området om fatter kirkegårdsparken øst for Kongsberg kirke og øverste terrasse i parken vest for Bergseminaret og skal benyttes til park kombinert med kirkegård. I Kirkegårdsparken er det Den norske kirke som avgjør plassering av gravmonumenter. Innretninger skal gis et verdig uttrykk og det tillates ikke lekeinnretninger eller lignende. Endringer i parken skal baseres på barokke stilforbilder. Større løvtrær tas vare på og tillates bare fjernet dersom det oppstår fare på grunn av treråte. d) Områder for vannaktivitet ved fossen ved Nybrua 1 Arealbruk Områder på land i tilknytning til vannaktivitet i fossen reguleres til kombinert formål for naturområde og idrett. Bestemmelser til reguleringsplan 380R Side 36 Sentrumsplan for Kongsberg

47 8. BRUK OG VERN AV SJØ OG VASSDRAG 8.1. NATUROMRÅDE I SJØ OG VANNDRAG (6610) a) Lågen 1 Arealbruk Området utgjør elvearealet Lågen. Fløtningsminnene kan rehabiliteres. Ut over dette tillates det ikke konstruksjoner eller inngrep i området. b) Reetablering av bekker og tjern 1 Arealbruk Bekken langs Gomsrudveien og bekken langs Bergmannsvein i Hasbergtjerndalen er tenkt reetablert. I perioder med tørt vær vil bekkene delvis tørke ut og vegetasjonen i bekkeområdet må tilpasses dette. Ved flomsituasjon vil bekkene være med å avhjelpe forleding av overflatevann ANGITT FORMÅL I SJØ OG VASSDRAG KOMBINERT MED ANDRE ANGITTE HOVED- FORMÅL (6900) a) Vannaktivitetsområde i fossen ved Nybrua 1 Arealbruk Området kan benyttes til kombinert naturområde og regatta (padleaktivitet). Det kan gjøres mindre justeringer av elvebotn og elvekanter for å tilrettelegge for vannaktiviteten HENSYNSONER 9.1. Sikringssoner- frisikt I frisiktsonen skal terrenget planeres og holdes fritt for sikthindrende vegetasjon og gjenstander (herunder parkering) slik at disse ikke rager mer enn 0,5 m over tilstøtende vegers nivå. Gjerder i ikke sikthindrende utførelse kan likevel tillates med høyde opp til 0,8 m over tilstøtende vegers nivå. Likeledes kan enkeltstående oppstammede trær som ikke hindrer sikten tillates Støysoner - gul sone (H221) og rød sone (H220) Innenfor planområdet for sentrumsplanen gjøres det unntak fra Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442). Dette gjelder likevel ikke eiendommene langs sørsiden av Møllergata og planområdet videre sørover. Unntaket er: I areal vist som støysoner på plankartet (nord for Møllergata) gjelder følgende krav for nye boenheter, pleieinstitusjoner, skoler og barnehager: - I boliger skal minst 50 % av oppholdsrom og et flertall av soverom i hver boenhet ha minst ett vindu/glassdør i fasade med støybelastning Lden=55 dba eller lavere. - I pleieinstitusjoner, skoler og barnehager skal alle oppholdsrom har minst ett vindu/glassdør i fasade med støybelastning Lden=55 dba eller lavere. Alle bygninger skal utstyres med balansert ventilasjon. Oppholdsrom som har støybelastning over Lden=65 dba ved vindu, skal ha tilstrekkelig beskyttelse (solbeskyttelse, kjøling, forsert ventilasjon e.l.) slik at innetemperaturen er behagelig ved alle temperatur- og solforhold uten at vinduene åpnes. Se også planbestemmelsene punkt 4.1 e) om krav til dokumentasjon og punkt 4.12 om generelle støykrav. Bestemmelser til reguleringsplan 380R Sentrumsplan for Kongsberg Sidetall 37

48 9.3. Område med flomfare a) Flomnivå Innenfor fareområdet vist på plankartet er det fare for oversvømmelse / flom ved kraftig nedbør og/eller snøsmelting i fjellet. Det er derfor ikke tillatt å oppføre bygninger eller konstruksjoner i området uten at disse er beregnet på slike belastninger. Sonen er beregnet ut i fra 200-årsflomhøyde. b) Krav til sikring av bygninger, anlegg og konstruksjoner Alle ny bebyggelse skal bygges for å tåle belastninger fra 200-års-flom. Anlegg og konstruksjoner som plasseres i flomsonen skal enten konstrueres og bygges for å tåle vannbelastningene eller de skal kunne fjernes ved varsling av flom. Se planbestemmelsene punkt 4.1 f) om krav til dokumentasjon. c) Tiltak for flomsikring Rundt idretts- og svømmehallen i byggeområde 29 og eksisterende skolebygg i byggeområde 51 kan det gjøres tiltak for flomsikring. Dette kan være voller, murer, fundamenter for mobile flomvegger eller andre tiltak som kan begrense skader ved flom. Tiltakene skal ha god estetisk kvalitet og visuelt inngå som en naturlig del av grøntområdet. Aktuelt område er vist på plankartet med bestemmelsesgrense Bevaring kulturmiljø a) Bevaring Kulturminner og kulturmiljøer skal bevares, herunder bygninger, eksisterende terreng, bebyggelsestrukturer, gater, stier, plasser og uteanlegg med hager, vegetasjon, murer, gjerder, porter, trapper, etc. b) Riving/fjerning Eksisterende kulturminner som er klassifisert med høy verneverdi (B) eller svært høy verneverdi (A) i bevaringsplan for byområdet, tillates ikke revet/fjernet. Eksisterende kulturminner som er klassifisert med verneverdi (C) i bevaringsplan for byområdet tillates kun revet/fjernet dersom de er i svært dårlig teknisk forfatning og det anses som urimelig å pålegge eieren istandsetting. Det må dokumenteres at kulturminnet kan erstattes med nybygg som tilfører området kvaliteter på linje med kulturminnet som søkes fjernet/revet. Et skadet kulturminne eller deler av det, kan nektes revet/fjernet dersom det, etter kommunens skjønn, ikke anses som urimelig å forvente at eieren setter i stand kulturminnet. c) Vedlikehold og endring Vedlikehold og istandsetting av kulturminner skal skje med tradisjonelle materialer og metoder i tråd med kulturminnets egenart og på en måte som ikke reduserer bygnings- og kulturhistoriske verdier. Opprinnelige / autentiske bygningsdeler og materialer, herunder vinduer, dører, listverk og andre detaljer, kledning, taktekking og lignende skal bevares og gjenbrukes i sin rette sammenheng såframt de ikke er vesentlig skadet. Dersom opprinnelige/autentiske bygningsdeler må skiftes ut på grunn av skader, skal de erstattes med eksakte kopier. For kulturminner klassifisert med svært høy verneverdi (A) eller med høy autentisitet tillates normalt ikke fasadeendring eller andre endringer som endrer kulturminnets verneverdi. Dette gjelder blant annet utskifting av panel, vinduer eller andre bygningsdetaljer. Ved endring skal kulturminnet beholde sin karakter eller tilbakeføres til opprinnelig eller annen tidligere tilstand. Tilbakeføring kan bare foretas på et sikkert dokumentert grunnlag og dersom tilbakeføring ikke medfører fjerning av eksisterende bygningselementer med høy bevaringsverdi. Ved søknad om fasadeendring kan kommunen kreve at fasader tilbakeføres til dokumentert tidligere utseende for den aktuelle bygningen eller til et fasadeuttykk i samsvar med kulturminnets alder, stiluttrykk eller områdets karakter. Ved tilbakeføring skal det benyttes historisk riktige de- Bestemmelser til reguleringsplan 380R Side 38 Sentrumsplan for Kongsberg

49 taljer og bygningsdeler. d) Nybygg og tilbygg: Nybygg og tilbygg skal plasseres i tråd med de historiske bebyggelsesstrukturene lokalt i området. Der den eldre bebyggelsen er sammenkjedet mot gata (for eksempel Hyttegata, Kirkegata og Bussedalen), skal hovedhusene mot gata sammenkjedes. Sekundærbygninger som garasjer, boder og lignende utformes som uthus og plasseres der uthusene tradisjonelt lå. Dette gjelder også bebyggelse som har andre funksjoner men som i størrelse, form og detaljering har uttrykk som uthus. Nybygg og tilbygg må innpasses i bygningsmiljøet med tanke på møneretning, utnyttelse, størrelse, høyde, ytre form, proporsjoner, material- og fargebruk. Tilbygg skal på samme måte underordne seg kulturminner. Takoppløft, nedskjæring i takflate, arker, takvinduer og balkonger tillates ikke på fasade mot gate/torg/park. Nybygg og tilbygg skal utformes med høy arkitektonisk kvalitet. De kan enten gis en nåtidig utforming slik at det klart går fram hva som er nytt og hva som er gammelt, eller de kan tilpasses omgivelsene med en fasade i samsvar med kulturminnets alder, stiluttrykk, eller områdets karakter Sone for båndlegging for regulering etter plan- og bygningsloven Før det kan gis tillatelse til tiltak i områder vist med sone for båndlegging for regulering etter plan- og bygningsloven på plankartet, skal det være vedtatt detaljplan for områdene. Unntak fra dette er mindre byggearbeider på eksisterende boligeiendom (garasjer, boder og mindre tilbygg) og mindre tiltak på bebygd eiendom som ikke vil vanskeliggjøre gjennomføringen av reguleringsplanen. Etablering av tennisbaner/ballbane i Haspbergtjerndalen på areal regulert til friområde/idrett/lek som erstatning av tennisbaner i Skauløkka, er unntatt krav om detaljregulering. Bestemmelser til reguleringsplan 380R Sentrumsplan for Kongsberg Sidetall 39

50 Planen blei vedtatt av kommunestyret på følgende vilkår: 1. Utbyggingsavtaler: Det skal inngås utbyggingsavtaler mellom aktuelle utbyggere og Kongsberg kommune før byggearbeidene igangsettes: - Dersom tiltaket forutsetter nyanleggelse eller oppgradering av kommunens gater, fortau, gangog sykkelveger eller ledningsnett, skal anleggelse, oppgradering, drift og eiendomsforhold avklares gjennom utbyggingsavtale. - Utbyggingsavtalene skal dersom det inngår nye boenheter i byggetiltak, omhandle opprusting av lekeplasser, parker og torg og drifts- og eiendomsforhold knyttet til dette. - Utbyggingsavtale for byggeområde 102 og 105 (teknologiparken) skal omhandle trafikktellinger fra Hyttegata og sørover til byggeområde 102 og 105 og tiltak for å begrense denne trafikken til maksimalt 380 biler pr. døgn i hver retning. 2. Leveranse av fjernvarme: Prisen på fjernvarme innenfor byggeområder med krav om tilkobling til fjernvarme skal være i tråd med prisbestemmelsene for fjernvarme jfr. energilovens Endelig utforming og justering av formål for kunnskaps- og kulturpark løses i detaljplan. En eventuell detaljplan med kunnskaps- og kulturpark på Sildetomta må løse støysituasjon, sikre brukervennlig fysisk tilknytning til bykjernen for folk, sikre det bynære volumvarepotensialet og sikre at sentrumsplatåene og byaksen har tilstrekkelig med aktivitetsskapende virksomheter. 4. Ekspressbusser skal ikke gå i bygatene. 5. Det legges til rette for og opparbeides godt merkede korttidsparkeringsplasstilbud for bobiler i byens innfartsområde (r) og sentralt i byen for eksempel I område 55 eller mellom område 57 og Det etableres en kommunal oversikt over hvor HC plasser er etablert. Bestemmelser til reguleringsplan 380R Side 40 Sentrumsplan for Kongsberg

51 Vedlegg 2 Infrastruktur i sentrumsplan. Transportsystem, parkeringsordning, torg og gatetun samt grøntstruktur inngår i sentrumsplan. Gatestrukturen er inndelt i et gatehierarki som vist i illustrasjonen: Kollektivtrafikk i sentrum Bybuss, regionale busser og tog utgjør kollektivtrafikksystemet. Tilbudet er koordinert i Kongsberg knutepunkt (ved stasjonen). Timesbuss og timestog er viktig regionalt tilbud. Bybussene benytter sentrumsgatene, mens timesbussen kjører på hovedgatenettet.

52 Parkering Randsoneparkering er hovedparkering for langtidsparkering. I slike anlegg er det ingen begrensning i tid. Prinsippelt er avgiftsbetaling og finansiering av anlegg gjennom betaling. Prioriterte randsoneanlegg er Skauløkka,ved Knutepunktet og Hellebekk i tillegg til eksisterende i Hasbergtjerndalen, Sildetomta og Stortorget. I bygatene avsettes areal for kantparkering. Kantparkering forbeholdes brukere av sentrum. Sirkulasjon sikres med tidsbegrensing og avgift. Fjernvarme Dalkia AS har konsesjon for å etabler fjernvarme i sentrum. Av bestemmelsenes 4.21 til sentrumsplan framgår at det er tilknytningsplikt for nybygg over 250m2. Det kan gis unntak dersom det i bygget er andre energiløsninger som er bedre miljømessig enn fjernvarme. Dalkia har ikke endelig besluttet om selskapet iverksetter sin konsesjon. Det kan derfor ikke forutsetets fjernvarme. Infrastrukturtiltak med finansiering som kan legges til grunn for løsningsforslag i KKP Randsoneparkeringsanlegg. Finansieres med brukerbetaling. Kommunen arbeider med etablering av P- selskap som kan etablerer parkeringsanlegg med låneopptak. Nødvendig tiltak i forbindelse med kantparkering finansieres av kommunen. Gateropprusting. Ved omlegging av stamvei E134, skal det gjøres etterbrukstiltak på forlatt veinett. Konkret i sentrum omfatter dette Bergmannsveien og Gomsrudveien. Disse gatene bygges om til hovedgater som vist i reguleringsplan. Forventet gjennomføring Utover dette kan Kongsberg kommunen ruste opp eksisterende, gater ved behov. Turveinett i sentrum. Kongsberg kommune finansierer turveier i grøntstrukturen langs Lågen. Forventet gjennomføring Opprusting av torg og plasser avsatt i sentrumsplan finansieres av kommunen. Ledningsnett VA og overvann. Behov for tiltak i ledningsnettet finansieres etter selvkostprinsipp over VA-budsjett og gjennomføres ved behov.

53

54

55

56

57

58

59 Buskerud fylkeskommune Kongsberg kommune FORPROSJEKT : KONGSBERGSKOLEN Kongsberg,

60 Innhold Forord... 2 Sammendrag... 2 Bakgrunn for prosjektet... 3 Organisering av prosjektet... 3 Prosjektets mandat... 4 Fundamentet for Kongsbergskolen... 4 Gjennomgående læreplaner i basisfagene og gjennomgående metoder for klasseledelse innenfor grunnopplæringen... 6 Innovasjon og entreprenørskap... 7 Realfag og teknologi... 9 Musisk samarbeid mellom Kongsberg kommune, kulturskolen og Kongsberg videregående skole, Musikk, dans og drama (MDD) Utvikling av Kunnskaps- og kulturpark (KKP) bibliotek i Kongsberg Forpliktende samarbeid næringsliv/ skole utvikling av Ullernmodellen Livslang læring samarbeidsmodeller Konkurranser som metode for talentutvikling Bedre gjennomstrømming i videregående skole videreutvikling av Ny giv Ungdomsgarantien prosjekt SKAP Noen anbefalinger Prosjektoppsummering og evaluering Befaringer Vedlegg Side 1 av 17

61 Forord Høsten 2010 så man et potensiale for økte synergieffekter i samarbeidet mellom Kongsberg kommune og Buskerud fylkeskommune ved Kongsberg videregående skole. Kongsberg kommunens arbeid med ny sentrumsplan satte fokus på kommunens kunnskapsog kulturfunksjoner. Samtidig hadde Kongsberg videregående skole et behov for en bygningsmessig utvikling. Dette dannet grunnlaget for en utredning av de felles temaene. Arbeidet ble organisert som et forprosjekt der leveransen var en utredningsrapport med ferdigstillelse juni I løpet av prosjektperioden ble det utarbeidet samarbeidsmodeller innen et innholdskonsept som fikk navnet Kongsbergskolen. Arbeidet danner grunnlaget for rapportens innhold. Prosjektdeltagere fra Buskerud fylkeskommune ved sentraladministrasjon, Kongsberg videregående skole og Fagskolen Tinius Olsen, Kongsberg kommune, Høgskolen i Buskerud og fra privat næringsliv har deltatt i arbeidet. Sammendrag Å ta helhetlig pedagogisk tenkning på alvor og leve den ut i et forpliktende faglig/pedagogisk samarbeid mellom skoleslagene, er den bærende ideen i Kongsbergskolen. Opplæringa blir kvalitetsmessig bedre når det er sammenheng i de grunnleggende fagpedagogiske metodene og de grunnleggende prinsippene for klasseledelse. Dette er kalt de røde trådene i Kongsbergskolen. I tillegg skal Kongsbergskolen ha prinsipper for sikkerhetsnett og for talentutvikling. Sikkerhetsnettet skal beskrive hvordan skolen på alle trinn avdekker elevers behov for ekstra hjelp og setter inn tiltak. Talentutviklingen skal vise hvordan skolen gir ekstra utfordringer til flinke elever. Prosjektgruppen beskriver mulige samarbeidsmodeller med basis i : Sammenhengende opplæring fra barnehage til høgskole/ universitetet Samarbeid med lokalt nærings- og kulturliv Opplæring og kompetanseutvikling i livslangt perspektiv Læringssyn basert på kunnskap om betingelser for mestring og elevenes ulike behov. Elever skal gjennom eget arbeid sørge for gode læringsresultater Kongsbergskolen er et element i Kunnskap og kulturpark Kongsberg (KKP) og rapporten inneholder forslag til samarbeidsmodeller som grunnlag i et innholdskonsept for Kongsbergskolen. Modellene som presenteres er på ulikt utviklingsnivå og flere krever videreutvikling og oppfølgende aktiviteter før realitetsbehandling. Det presenteres forslag til hvordan slik bearbeiding kan gjøres. Side 2 av 17

62 Bakgrunn for prosjektet Buskerud fylkeskommune og Kongsberg kommune vedtok høsten 2010 å utrede den fremtidige pedagogiske profilen for den videregående skolen på Kongsberg, vurdere bygningsmessige sambruksløsninger med kommunen, lokaliseringsvalg og økonomiske realiseringsløsninger. Arbeidet ble organisert som et forprosjekt og fikk navnet Utvikling av Kongsberg sentrum til en kunnskaps- og kulturpark. Samspillet mellom Kongsberg kommune og Kongsberg videregående skole. Bakgrunnen for etablering av prosjektet var et ønske om bedre synergieffekt gjennom samarbeid mellom Buskerud fylkeskommune og Kongsberg kommune. Kongsberg kommunens arbeid med kunnskaps- og kulturfunksjoner og Kongsberg videregående skoles behov for bygningsmessig utvikling falt sammen i tid, og dannet grunnlaget for utredning av disse felles temaene. Prosjektgruppen startet opp desember 2010 og skulle ferdigstille sin utredning juni Prosjektet ble innlemmet i et overordnet prosjekt, Kunnskap og kulturpark Kongsberg (KKP) fra januar Prosjektgruppen hadde i løpet av prosjektperioden fra januar til mars jobbet fram elementer til en modell med fokus på gode overganger mellom utdanningsnivåene og i et samspill med lokalt nærings- og kulturliv. Prosjektgruppen satte navn på denne modellen; Kongsbergskolen. Prosjektet fikk som følge av dette endret sitt mandat 1. april 2011 til Utarbeidelse av status og samarbeidsmodeller innenfor innholdskonseptet Kongsbergskolen i form av en utredning med ferdigstillelse juni Spørsmål om bygningsmessige sambruksløsninger og bygningsmessig utvikling ble overført som en del av KKP-prosjektet. Organisering av prosjektet Prosjektdeltagere ble i desember 2010 utpekt av Buskerud fylkeskommune ved sentraladministrasjon og Kongsberg videregående skole, Kongsberg kommune og fra privat næringsliv. Endret prosjektmandat fra april 2011 førte til at Fagskolen Tinius Olsen og Høgskolen Buskerud kom med i prosjektet. Prosjektet har hatt følgende sammensetning: Katja Furnes, Buskerud fylkeskommune, Kongsberg videregående skole, adm.leder, prosjektleder Kirsten Bøckman, Buskerud fylkeskommune, Kongsberg videregående skole, rektor Emma Wabakken, Buskerud fylkeskommune, Kongsberg videregående skole, ass. rektor John Tarjei Skree, Buskerud fylkeskommune, Bygg- og eiendom, bygg/e. sjef ( ) Gunnar Selenius, Buskerud fylkeskommune, Utdanningsavdelingen, rådgiver Geir Dyrnæs, Buskerud fylkeskommune, Utviklingsavdelingen, rådgiver Finn Simensen, Buskerud fylkeskommune, Fagskolen Tinius Olsen, rektor (fra ) Heidi Hesselberg Løken, Kongsberg kommune, kultursjef Geir Øystein Andersen, Kongsberg Kommunal eiendom, rådgiver (fra ) Bjørg Totland, Kongsberg kommunale eiendom, eiendomsdirektør ( ) Torfinn Kildal, næringslivsrepresentant Kai Mjøsund, Høgskolen i Buskerud, adm. direktør (fra ) Gro Årstad Nordli, Høgskolen i Buskerud, adm. sjef Kongsberg (fra ) Side 3 av 17

63 Fra har Linda Verde, ass. fylkesrådmann deltatt som observatør i prosjektgruppa. Prosjektgruppens to mandater er godkjent av rådmann i Kongsberg kommune og fylkesrådmann i Buskerud fylkeskommune. Prosjektleder har hatt kontakt med og rapportert til kommuneplanlegger i kommunen, Ingebjørg Trandum og fylkesutdanningssjef Jan-Helge Atterås i Buskerud fylkeskommune i prosjektperioden. Prosjektets mandat I det opprinnelige mandatet fra høst 2010, skulle prosjektgruppen levere en utredning som beskrev pedagogisk idégrunnlag og profil for Kongsberg videregående skole, vurdere og foreslå sambruksløsninger og konsekvensutrede lokaliseringsalternativene i Kongsberg kommunes sentrumsplan. I gjeldende mandat skal prosjektgruppen levere en rapport i juni 2011 som beskriver mulige samarbeidsmodeller med basis i : Sammenhengende opplæring fra barnehage til høgskole/ universitetet Samarbeid med lokalt nærings- og kulturliv Opplæring og kompetanseutvikling i livslangt perspektiv Læringssyn basert på kunnskap om betingelser for mestring og elevenes ulike behov. Elever skal gjennom eget arbeid sørge for gode læringsresultater Skifte av prosjektgruppens mandat har gitt en tidsutfordring i å levere et fullt gjennomarbeidet produkt innenfor konseptet Kongsbergskolen. Prosjektgruppen presenterer 10 mulige samarbeidsmodeller fundamentert i de overnevnte 4 punktene og alle krever videreutvikling og oppfølgende aktiviteter for å bli realiserbare. Fundamentet for Kongsbergskolen Som pedagoger er vi hele tiden opptatt av å gjøre en stadig bedre jobb for at flere elever skal gjennomføre videregående utdanning og få så gode resultater som mulig. Hvor langt videregående skole når med sine elever, avhenger av hvor god bagasje elevene har med seg fra ungdomsskolen. Hvor mye lærerne i ungdomsskolen får til med sine elever, avhenger av hva elevene har med seg fra barnetrinnet. Kunnskapsløftet påpeker dette og legger et godt grunnlag for helhetlig pedagogisk tenkning gjennom de sammenhengende læreplanene i det 13-årige løpet. Å ta helhetlig pedagogisk tenkning på alvor og leve den ut i et forpliktende faglig/pedagogisk samarbeid mellom skoleslagene, er den bærende ideen i Kongsbergskolen. Det er en tanke om at utdanningen av våre ungdommer kan bli kvalitetsmessig bedre om lærerne kjenner til hvordan det jobbes på underliggende klassetrinn og hva som forventes av elevene på høyere utdanningstrinn. Kvaliteten på opplæringa blir bedre dersom det er sammenheng i de Side 4 av 17

64 grunnleggende fagpedagogiske metodene og de grunnleggende prinsippene for klasseledelse. Dette har vi kalt de røde trådene i Kongsbergskolen. I tillegg til de røde trådene skal Kongsbergskolen også ha prinsipper for sikkerhetsnett og for talentutvikling. Sikkerhetsnettet skal beskrive hvordan skolen på alle trinn skal kunne avdekke elevers behov for ekstra hjelp og sette inn tiltak. Talentutviklingen skal vise hvordan skolen skal gi ekstra utfordringer til flinke elever. Kongsbergskolen har tre fokusområder: Teknologi Internasjonalisering Kultur Kongsbergskolen arbeider for gode overganger mellom barnehage, grunnopplæring og høyskole/universitet slik at formelle strukturer (forvaltningsnivåer, lovverk, finansiering etc) ikke skal være til hinder for gode opplæringsmodeller på individ- og/eller gruppenivå. Det betyr at samarbeidsaktørene er klare til å investere i utvikling av tilbud som utfordrer normal utdanningsprogresjon eller utdanningstilhørighet i den hensikt å hhv etablere sikkerhetsnett eller drive talentutvikling. Eksempel på tilbud som fungerer som sikkerhetsnett, kan være tilbud om et ekstra år på ungdomsskolen i kombinasjon med yrkesveiledning på Arbeidsinstituttet. Eksempler på talent-tilbud kan være ungdomsskoleelever som tar fag på videregående, eller videregående elever som tar fag på høgskolen. Kongsbergskolen ser opplæring og kompetanseutvikling i et livslangt perspektiv. Skolen har som mål å skape aktive og selvstendige innbyggere som gjør bevisste valg hele livet. Etterog videreutdanning er en måte å sørge for jobb- eller karriere utvikling på. Alternativt kan det motvirke ledighet ved jobbrelaterte helseproblemer eller svingninger i arbeidsmarkedet. Et utstrakt samspill med lokalt næringsliv og kulturliv gir et mangfold av opplæringsarenaer, og gjør opplæringa oppdatert og virkelighetsnær. Formaliserte partnerskap mellom skoler og bedrifter sørger for gjestelærere fra næringslivet, utplasseringsordninger for elever, prosjektoppgaver og hospiteringsordninger for lærere. Tilsvarende er aktuelle utdanningsprogram knyttet til byens festivaler med forpliktende avtaler som gir muligheter for både praktisk og teoretisk påfyll hos elever og lærere. Globalt ansvar utvikles gjennom læreplantolkninger som fokuserer på miljøkunnskap og internasjonal forståelse. Kongsbergskolen er miljøsertifisert og undervisningen demonstrerer god ressursutnytting og bærekraftig organisering. Gjennom valg av fagstoff knyttet opp mot de enkelte læreplanmål, fokuseres en helhetstenkning som utfordrer elever/studenter til å ta stilling til miljøspørsmål. Tilsvarende fokuserer undervisningen på hvordan vi i Kongsberg er del av et internasjonalt samfunn med tilhørende ansvar og muligheter for den enkelte og for næringslivet. Skolens læringssyn bygger på kunnskap om betingelser for mestring og erkjennelsen av elevers ulike behov. Tilpasset opplæring sikrer et likeverd mellom elevene i samsvar med Side 5 av 17

65 evner og forutsetninger. Dette innbefatter alle kategorier elever, også de evnerike. Gode læringsresultater oppnås gjennom elevens arbeid med egen læringsstrategi i møte med fagene. Gjennomgående læreplaner i basisfagene og gjennomgående metoder for klasseledelse innenfor grunnopplæringen Vi mener at bedre opplæringsresultater oppnås ved gjennomgående metodisk- og didaktisk tilnærming gjennom hele opplæringsløpet, og at pedagoger på alle nivåer blir skolert i tråd med dette. Det vil gi et bredt fagmiljø i byen noe som gir faglig tyngde og motivasjon hos pedagogene; en opplevelse av å være del av en bevegelse. Elevene vil oppleve sammenheng og gjenkjennelse i forhold til pedagogiske metoder som opplæringen bygger på, og pedagogene får god faglig oppfølging. Deling av lærere / spleising på stillinger og felles rekruttering skal gjøre at de beste lærerne søker seg til Kongsberg. For å gå dypere inn i hva jobbing med gjennomgående planer og metoder kan føre til, er det plukket ut tre temaer for nærmere undersøkelse: Språk/lese/skrive, tall- og mengdeforståelse/matematikk og klasseledelse. Språk/lese/skrive Det er viktig å sørge for fokus på utvikling av talespråk i barnehagen og oppmerksomhet rundt tegn som kan varsle dysleksi, viktig med bevisst forberedende lesetrening. Det bør videre innføres felles metodisk lese/skriveopplæring i barnetrinnet og tilsvarende ved innføring av første fremmedspråk (engelsk). På ungdomstrinnet: Samordnet innføring av andre fremmedspråk (tysk, fransk, spansk), metodisk og i forhold til valg av tilbud. En målsetting må være å få flest mulig elever til å fortsette med samme fremmedspråk over 5-6 år. Samarbeid ungdomsskolene i mellom og med videregående skole med fokus på funksjonell lesehastighet som viktig forutsetning for videregående utdanning. Aktuelle tiltak for å fremme generell leselyst og talentutvikling kan f.eks være Litterær ungdomsklubb for leselystne og Ungt forfatterforum, f.eks i samarbeid med bibliotek. Tall- og mengdeforståelse/matematikk Tar for seg tall, mengder og geometriske former i barnehagen. Opplæring i fire regnearter i barnetrinnet. Fokus på forebygging av matematikkskrekk, og gi en opplevelse av lek med tall og størrelser. Innføring av matematisk tenkning/språk i ungdomstrinnet. Viktig å bevare nysgjerrighet og lek. På videregående trinn må det iverksettes tiltak overfor elever som ikke behersker de mest elementære regneoperasjoner. Matematikklærere på ulike nivåer skoleres i barns utvikling av matematisk forståelse, og det bygges opp et samarbeid om kompetanse- og læringsressurser på tvers av skoleslagene. Det bør vurderes å aktivt bruke matematikk som verktøy for teknologitenkning/problemløsning. Aktuelle tiltak: konkurranser som motivasjonsfaktor, prosjekter på tvers av skoleslagene, matteklubb for de spesielt interesserte. Side 6 av 17

66 Klasseledelse Det er et mål å skape tydelige krav til atferd hos skolens ansatte, hos elever og hos foresatte gjennom klare forventninger på alle nivåer fra barnehage til og med videregående. Skape kultur for ro, orden og læringsarbeid. Skoleresultater er ikke bare skolens ansvar, men skolen leder prosessen som profesjonelle pedagoger. Foresatte og bedrifter bidrar ut fra egne forutsetninger og i samhandling med skolen. Prosjektgruppen har bestilt en faglig utredning av stiftelsen Imtec som skal illustrere hvordan en sammenheng og fast linje gjennom grunnopplæringen, de røde trådene, kan omsettes i praksis. Utredningen skal ta for seg temaene språk/lese/skrive, tall- og mengdeforståelse/matematikk og klasseledelse og leveres i første halvdel av oktober Innovasjon og entreprenørskap Det er ble i sluttfasen av prosjektet bestemt å nedsette en arbeidsgruppe med fokus på innovasjon og entreprenørskap. Høgskolen har påtatt seg å koordinere dette arbeidet og har kommet med innspill til tre områder som arbeidsgruppen bør jobbe med framover; innovasjon og aktørsamarbeid, ungdomsbedrift/studentbedrift og sosialt entreprenørskap slik det er presentert her. Prosjektgruppen anbefaler at arbeidsgruppen Innovasjon og entreprenørskap igangsettes. I dette arbeidet bør man ha fokus på samarbeid med næringsliv og talentutvikling. Innovasjon og aktørsamarbeid Hvordan legger man til rette for innovasjon? Mennesker bruker sin kunnskap og erfaring når ny teknologi, nye løsninger og nye organisasjonsformer skal utvikles og tas i bruk. Hva slags rolle kan ulike aktører spille? Både tenkning og praksis rundt innovasjonsprosesser har endret seg. Mens tunge forskningsbedrifter tidligere drev sine egne ofte mer lukkende forskningslaboratorier, orienterer man seg nå langt mer mot samspill og nettverk med friere flyt av ideer og kunnskap. Vi snakker om åpen innovasjon. Samarbeid mellom utdanning og arbeidsliv bidrar til å styrke entreprenørskap og innovasjonsevnen både nasjonalt og regionalt. Høyskolene har en viktig rolle ved å tilby studier som er tilpasset regionenes behov for arbeidskraft. Dette gjelder både ordinære utdanningstilbud og etter- og videreutdanningstilbud. De er også en viktig samarbeidspartner i forsknings- og utviklingsarbeid for både privat og offentlig virksomhet. Prosjektmålsetting og aktiviteter Det skal være en målsetting å øke samarbeidet mellom utdanning og arbeidsliv med sikte på å styrke entreprenørskap og innovasjonsevnen både lokalt, regionalt og nasjonalt. For å legge til rette for å nå et slikt mål skal det: Gjennomføres en kartlegging av ulike samarbeidsprosjekter mellom skole og arbeidsliv med verdiskaping som formål. Side 7 av 17

67 Deretter utarbeides forslag til nye arbeidsformer og arenaer mellom arbeidsliv og skole/høgskole der målet er økt verdiskaping gjennom innovasjon og entreprenørskap. Ungdomsbedrift/studentbedrift Ungdomsbedrift (UB)/studentbedrift (SB) gir elever og studenter erfaring med bedriftsetablering innenfor trygge rammer. En UB/SB registreres i Brønnøysundregisteret via Ungt Entreprenørskap som en egen juridisk enhet. Gjennom et skoleår skal aktørene etablere, drive og avvikle sin bedrift med lærer som veileder og en mentor fra lokalt næringsliv. Aktørene arbeider ut fra en reell idé og realiserer denne gjennom produksjon, markedsføring og salg. Overskuddet bedriften gir bestemmer elevene/studentene selv over. UB/SB kan bestå av to eller flere deltakere, men all erfaring tilsier at det beste er om bedriften består av en gruppe på fem til åtte deltakere. UB/SB gir gode muligheter for tverrfaglig læring og er godt forankret i kompetansemål i en rekke studiespesialiserende og yrkesfaglige utdanningsprogram. UB/SB som metode er basert på deltakeraktiv læring. Det er ingen kunnskap som sitter så godt hos aktørene som den de tilegner seg gjennom egen erfaring. Underveis i driften møter elevene/studentene ulike arbeidsoppgaver og utfordringer. Deltakerne må være aktive i å søke veiledning fra både lærer, mentor og andre i deres nettverk som kan bidra til at de lykkes med bedriften. Prosjektmålsetting og aktiviteter Det skal være en målsetting at skolene utvikler og tilbyr et opplegg for UB/SB. Opplegget skal utvikles i samarbeid med Ungs Entreprenørskap Buskerud. En av premissene skal være felles kompetanse- og ressursoppbygging og -utnytting blant deltakende organisasjoners fagstab. Sosialt Entreprenørskap (SE) Hva er SE? SE innebærer etablering av virksomheter som har som mål å løse sosiale eller samfunnsmessige behov, og som bruker metoder og verktøy fra forretningsverdenen for å nå disse målene. Skillet mellom SE og tradisjonelle ideelle eller frivillig organisasjoners virksomhet kan være hårfin. Typisk for sosialt entreprenørskap er: Sosialt formål: Hovedhensikten med virksomheten er å løse sosiale og samfunnsmessige utfordringer. Innovativt: Bruker nye metoder og løsninger og skaper nye virksomheter eller nye aktiviteter. Profesjonelt: Profesjonell organisasjon, det vil si ikke utelukkende basert på frivillig arbeidskraft. Opptatt av marked/salg og inntjeningsstrategier. Side 8 av 17

68 Hvorfor SE? Involvering: Målgruppene, som er ofte er marginaliserte, involveres i høy grad. Non-profit: Eventuelt overskudd reinvesteres for å fremme formålet. Det er to sterke drivkrefter bak den økte interessen for innovasjon i regi av sosiale entreprenører. Det ene er at land har mindre ressurser til å bruke på velferd enn før. Store budsjettunderskudd og effektene av finanskrisen har effektivt redusert regjeringenes handlefrihet i mange land. Derfor leter man aktivt etter nye måter å løse velferdsoppgaver i samfunnet. Den andre grunnen er at offentlige byråkratier er svake på innovasjon. Byråkratier trives best med å gjøre ting innenfor kjente og forutsigbare rammer uten store forandringer. Det er greit hvis problemene blir løst, men ikke særlig greit hvis for eksempel fattigdommen er like stor som før eller frafallet fra videregående skole er like høyt. I slike situasjoner kreves det mer radikal innovasjon og den fungerer best hvis det skjer i regi av organisasjoner som får lov til å tenke nytt og kan teste ut helt nye måter å involvere brukerne. Prosjektmålsetting og aktiviteter Målgruppen skal være elever og studenter som skal gis kunnskaper om SE, samt kjennskap til verktøy for å løse mulige sosiale eller samfunnsmessige utfordringer. For å nå dit må SE forankres hos deltakende organisasjoner. Relevante aktører må gis nødvendig kompetanse for å bringe kunnskapen frem til målgruppen. Aktivitetsgrupper vil derfor bli forankringsaktiviteter, kunnskapsaktiviteter mot lærere og forelesere, samt elev- og studentrettede aktiviteter. Aktiviteter mot elever og studenter kan eksempelvis skje ved at SE integreres i fag, eller via events som Innovation Camp og IdéGrandPrix med fokus mot SE. Realfag og teknologi Det er ble i sluttfasen av prosjektet foreslått å nedsette en arbeidsgruppe med fokus på realfag og teknologi på alle utdanningsnivåer. Prosjektgruppen anbefaler at arbeidsgruppen Realfag og Teknologi igangsettes. I dette arbeidet bør man ha fokus på samarbeid med næringsliv og talentutvikling. DevotekBank1 DevotekBank1 tilbyr i dag teknologisekken til barnehager, grunnskoler og videregående skoler i Kongsbergregionen. Dette er en modell som fungerer og som bør videreutvikles. I 2010 benyttet 6000 barn og unge denne teknologiarenaen i skole og fritid. DevotekBank1 er et læringssenter for teknikk, energi, 3D-design og animasjon, hvor teknologi står sentralt. Elevene lærer teknikker, og bruker instrumenter eller programvare for å løse utfordringer. Det blir lagt vekt på praktisk tilnærming og mestring i arbeidsprosessen. Slik får elevene en opplevelse av hvordan teknologi bidrar i utvikling av samfunnet. DevotekBank1 er knutepunktet for kontrakter om samarbeid med grunnskolen, her bygges også opp en kunnskapsbank med personell fra næringslivet. Kongsberg videregående skole tilbys også å benytte seg av senteret som èn dør inn ref. kontrakter, avtaler med næringsliv mv. DevotekBank1 driftes av Kongsberg kommune, kulturtjeneste - men har også et rådgivende styre bestående av medlemmer fra næringsliv, kommune, fylkeskommune mv. Side 9 av 17

69 Hovedområdene og undervisningsoppleggene er i tråd med kompetansemålene i læreplanen - kunnskapsløftet. Musisk samarbeid mellom Kongsberg kommune, kulturskolen og Kongsberg videregående skole, Musikk, dans og drama (MDD) Kulturhusløft Kongsberg presenterte i forstudiet konkrete forslag til videre utvikling av samarbeidsløsninger mellom Kongsberg kulturskole og Kongsberg videregående skole når det gjelder kompetansemiljø og sambruk av lokaler på flere områder. Kortsiktige løsninger/utredninger samt langsiktige grep er igangsatt mellom kulturskole og videregående skole via en formalisert arbeidsgruppe bestående av Kongsberg kommune v/kulturtjenesten og Buskerud fylkeskommune ved Kongsberg videregående skole. Kongsberg kommune ved formannskapet har vedtatt å legge til grunn for en Kunnskap- og kulturpark i Kongsberg. Med bakgrunn i dette vedtaket har Kongsberg kommune etablert et samarbeid med Buskerud fylkeskommune, Kongsberg videregående skole, Høgskolen i Buskerud samt næringslivet, for å utvikle konseptet. MDD og kulturskolen skal utvikles til tydelige og attraktive «verktøy» og «flaggskip» for Kongsbergsamfunnet, for å kunne tiltrekke seg innflyttere, kreativ arbeidskraft samt tilby spennende og kvalitative arenaer for barn og unge. Hovedgrep : samarbeid om utvikling av «Kulturtorg» rundt Kirketorget i et 5-års perspektiv felles behov for å rekruttere/beholde kompetanse samlet og helhetlig felles behov musikkbinger systematikk/tilgjengelighet felles behov samlokalisering på lengre sikt profilering/kvalitet/merkevarebygging/rekruttere elever til MDD Kongsberg systematikk ref innkjøp/sambruk utstyr felles behov musikkteknolologi (film, lyd, lys, opptak mv) samarbeid om produksjoner til Sølvtråden og Den blå timen koordinere ungdom til betalte oppdrag (ref forespørsler) felles behov for bruk av EnergiMølla til lavterskel og arrangementer felles behov for bruk av devotekbank1 ref design, arkitektur, animasjon felles behov for lavterskel musikkarena i bibliotek (kulturrådssøknad) felles behov for systematisk samarbeid med Glogerfestspill, Jazzfestival, Kongsberg Krim. Felles behov for prosjektsamarbeid/eu prosjekter mv Hovedutvalget for utdanning i Buskerud fylkeskommune vedtok den 22. juni 2011 (HUU 44/11) at Buskerud fylkeskommune skal leie lokaler av Kongsberg Kommunale Eiendom for å dekke behovet for undervisning i utøvende musikkfag og klasseromsundervisning i musikkteorifag for elevene ved Kongsberg videregående skole. Dette innebærer at Kongsberg kommune, Kulturskolen, og videregående opplæring i musikkundervisningen vil dele lokaler når bygningene er ferdigstilt for dette formålet. Tidsperspektivet for leiekontrakten er 5 år. Side 10 av 17

70 Prosjektgruppen mener det bør etableres et prosjektstyre med overordna perspektiv på kulturbegrepet og samarbeidsområder (inklusive musikk). Utvikling av Kunnskaps- og kulturpark (KKP) bibliotek i Kongsberg Biblioteket er en del av en kunnskap- og kultursatsing i Kongsberg. Det er viktig å se hvordan bibliotek og bibliotekfunksjonene kan utvikles til beste for byens befolkning, studenter, elever, utdanningssøkende, næringslivet, regionen og samarbeidspartene. Det er igangsatt et formalisert samarbeid som har hatt innledende møter om bibliotekprosjektet. Det er utarbeidet en prosjektbeskrivelse som bakgrunn for søknad til Nasjonalbiblioteket om prosjektmidler. Prosjektet har planlagt oppstart i august 2011 og forventes avsluttet i Prosjektgruppen har følgende samarbeidspartnere: Høgskolen i Buskerud, Buskerud fylkeskommune ved Kongsberg videregående skole, Buskerud fylkesbibliotek, Norsk Bergverksmuseum og Kongsberg kommune, hvor kulturtjenesten er hovedansvarlig og prosjektførende. I prosjektet vil man utvikle bærekraftige bibliotekfunksjoner, som både vil ivareta de nasjonale føringene, men også søke i spenningsfeltet mellom de ulike nasjonale føringene for å se på samspillsmuligheter og synergier i dette prosjektet. Målsetting med prosjektet vil være å utvikle dynamiske og innovative bibliotekfunksjoner som vil fremme kunnskap, læring og kultur. Prosjektet vil være bibliotekenes forberedelse mot en eventuell realisering av Kunnskaps- og kulturpark Kongsberg. Vi vil se på nye løsninger for samarbeid mellom ulike bibliotek, hvor bibliotekenes forskjellige målsettinger, behov og brukergrupper ivaretas. Forpliktende samarbeid næringsliv/ skole utvikling av Ullernmodellen Prosjektgruppen har innledet et samarbeid med NCE Systems Engineering og med Kongsberg Næringsforening med målsetting om å få til en avtale mot Kongsberg videregående skole etter modell fra samarbeidsavtalen mellom Oslo Cancer Cluster (OCC) og Ullern videregående skole. Oslo Cancer Cluster og Ullern videregående skole har etablert en skolefaglig samarbeidsavtale med 4 elementer: Styrke elevenes opplæringstilbud, utplassering i bedrift, kompetanseutvikling av lærere og stipendordning for avgangselever. Programmet Norwegian Centres of Expertise (NCE) er etablert for å forsterke innovasjonsaktiviteten i de mest vekstkraftige og internasjonalt orienterte næringsklyngene i Norge. Oslo Cancer Cluster og Systems Engineering inngår i NCE programmet. Systems Engineering har satt i gang en rekke tiltak, blant annet har Høgskolen i Buskerud etablert Nordens første Mastergradsstudium i Systems Engineering (MSSE) som et resultat. Side 11 av 17

71 I prosessen mot en samarbeidsavtale mellom den videregående skolen og NCE Systems Engineering er det viktig å avklare partenes behov og avgrense innsatsen mot det som er mulig å få til innenfor en forpliktende ramme. En samarbeidsavtale kan starte med noen punkter og senere utvides. Det er behov for å få større kjennskap til innholdet og prosessen bak samarbeidsavtalen mellom Oslo Cancer Cluster og Ullern videregående skole før vi kan gå videre. Arbeidsgruppen har hatt to møter og anbefaler at arbeidet med å få på plass et formalisert samarbeid mellom skole og næringsliv intensiveres. Det bør tas kontakt med OCC og Ullern videregående skole for å se nærmere på løsninger de har valgt. Det foreslås at prosjektet formaliseres med framdriftsplan og økonomi med tanke på avtaleinngåelse innen utgangen av Livslang læring samarbeidsmodeller Begrepet livslang læring viser til behovet for læring hele livet. Dette gjelder både for det enkelte mennesket og den enkelte virksomhet, offentlig som privat, tjeneste og produksjon. I konseptet Kongsbergskolen vil det være naturlig å se på mulighetene som ligger der for å styrke denne samfunnsmessige utfordringen. Hver og en driver de enkelte aktørene med opplæring. Kongsberg kommune har ansvaret for grunnopplæring fra barnehage til ungdomstrinnet, fylkeskommunen videregående opplæring og fagskoleutdanning, staten høgskoleutdanning, og K-Tech sin del av den videregående opplæring. I tillegg driver alle disse sine kurs utover den rent formelle, strukturerte utdanningen. Kursvirksomhet Kongsberg kommune og grunnskolen driver sin kursvirksomhet innenfor området grunnleggende opplæring, men ikke bare for aldersgruppen som naturlig faller innenfor barnehagetilbudet og grunnopplæringen, men også for voksne. Dette gjelder alle som ikke har fullført grunnskolen, og ikke minst alle utlendingene som kommer til kommunen, og som trenger norskopplæring og kunnskap om det nye samfunnet de er blitt en del av. Kongsberg videregående skole jobber primært med aldersgruppen år, og innenfor læreplanene for videregående opplæring. Men i tillegg har skolen et OPUS som har ansvar for voksne som ønsker og har krav på videregående opplæring. De har også opplæring på bestilling fra eksterne virksomheter, og kan i en viss grad gå ut i markedet og tilby kurs. En ikke liten del av virksomheten i OPUS Kongsberg består i karriereveiledning, både i forhold til utdanning og til arbeid. Fagskolen Tinius Olsen er den utdanningsinstitusjonen det er mest naturlig for de med fag- og svennebrev (og/eller lang praksis) å søke når det er behov for videreutdanning. I tillegg til dette, holder fagskolen en del kurs for eksterne virksomheter på bestilling. Ved tydelige behov kan skolen i enkelte tilfeller tilby kurs uten bestilling. Side 12 av 17

72 Høgskolen i Buskerud, avdeling Kongsberg, tilbyr høyskoleutdanning til de som har studiekompetanse, helt opp til masterutdanning. I tillegg tilbyr de en rekke kurs, både på bestilling og som tilbud gjennom omfattende annonsering og markedsføring. Høgskolen har plassert ansvaret for kursadministrasjon på avdelingsnivå. K-tech selger kurs, hovedsakelig på bestilling og til bedrifter i Næringsparken. De er i en særstilling når det gjelder å være tett på næringslivet og har den største omsetningen når det gjelder kursvirksomhet. En dør inn Buskerud fylkeskommune har lagt opp til å utvikle en regional delplan for læring hele livet. Fylkestinget bevilget penger til et forprosjekt, som i sin rapport la fram strategier og tiltak en burde satse på. Tanken var å få til en kultur for læring, der stat, fylkeskommune, kommune, næringsliv og alle utdanningsinstitusjonene samarbeider for å legge til rette for en slik utvikling. Det ble anbefalt 5 delprosjekter som hadde til hensikt å mobilisere de nevnte partene til felles innsats. 1. (Årlig) arena (ulike møte og samarbeidsformer) 2. En dør inn (samordning av informasjon) 3. Basiskompetanse (knyttet til muligheter i arbeidsmarkedet) 4. Fleksibel opplæring (tilpasset den enkeltes behov) 5. Strategisk samarbeid læring-næring (arbeidsgivers behov for kompetanse) Partene i Kongsbergskolen i tillegg til Kongsberg Næringsforening (KNF), har den kompetansen som er nødvendig for å ivareta alle de behov som måtte fremlegges under paraplyen Livslang læring. Ved å videreutvikle og effektivisere eksisterende strukturer for opplæring og samarbeid mellom disse aktørene, vil Kongsbergskolen kunne tilby en omfattende kompetanse når det gjelder veiledning og opplæring. Det må være mulig, i samarbeidets ånd, å etablere en organisasjon for dette formålet. I dag er det mange aktører som en må forholde seg til når en etterspør veiledning og planlegger nye opplæringsbehov. Å lage en organisasjon, å ha en dør inn, vil gjøre det enklere for de som har et slikt behov, samtidig som samarbeidet vil gi synergier og økt kvalitet på veiledning og opplæring. Vi tenker oss at en dør inn, vil kunne ivareta alle delprosjektene som ble anbefalt av nevnte forprosjekt, og slik vil dette også være en konkret oppfølging av vedtak gjort i fylkestinget. Å samle alle delprosjektene i et prosjekt, vil være ressurssparende når det gjelder personal, og gi større muligheter for helhetstenkning og planlegging. Side 13 av 17

73 Konkurranser som metode for talentutvikling Med talent mener vi medfødte begavelser enten de er kunstneriske, intellektuelle eller sportslige. Prosjektgruppen har tro på konkurranse som metode for utvikling av talenter. Konkurransene skal bidra til å skape en kultur der det er tøft å være god. Faglige ferdigheter, innsats og samarbeid skal verdsettes og belønnes på en positiv måte. Det er ønskelig at konkurransene stimulerer til problemløsning, kreativitet eller entrepenørskap. Slike konkurranser kan bidra til å skape interesse for forskning eller etablering av egen virksomhet. Bedre gjennomstrømming i videregående skole videreutvikling av Ny giv Ny GIV er et tre-årig prosjekt som har som mål å etablere et varig samarbeid mellom stat, fylkeskommuner og kommuner for å bedre elevenes forutsetninger for å fullføre og bestå videregående opplæring. Hovedtemaene for samarbeidet er: Felles mål for å bedre gjennomføring av videregående opplæring og et felles data og statistikkgrunnlag for å vurdere måloppnåelsen. Et systematisk samarbeid mellom kommuner og fylkeskommuner om oppfølging av elever med svake faglige prestasjoner og forutsetninger for å gjennomføre videregående opplæring. Bedre samarbeid mellom fylkeskommunene og NAV om ungdom som over tid har vært ute av utdanning og arbeidsliv. Styrking av oppfølgingstjenesten i fylkeskommunene. Nasjonale og lokale tiltak Det skal iverksettes nasjonale og lokale tiltak for å sikre at elevene når formell kompetanse i videregående opplæring. Andre tiltak I tillegg foregår det aktivitet innenfor Ny GIV som er lagt i den ordinære styringslinjen i Kunnskapsdepartementet. Eksempler på slike tiltak er samfunnskontrakt for læreplasser, etterutdanning i fag- og yrkesopplæring og arbeidslivsfag. Overgangsprosjektet Det er etablert et samarbeid mellom grunnskole og videregående skoler om de svakest presterende elevene i 10. klasse. Buskerud fylkeskommune og Kongsberg kommune har definert kontaktpersoner for å følge prosjektet. Årshjul for prosjektet følger vedlagt med angivelse av hvilke aktiviteter, når de finner sted og hvem som er ansvarlig. Side 14 av 17

74 Oppfølgingsprosjektet Målsettingen om styrking av samarbeidet mellom skoler, Oppfølgingstjenesten, fagopplæring og NAV om oppfølgingstjenestens målgruppe. Det er ikke utarbeidet noen handlingsplan for dette prosjektet på regionsnivå. Ungdomsgarantien prosjekt SKAP Både ungdomsskolen og videregående skole erfarer at en del elever tjener på å ha deler av opplæringen lagt til arbeidslivet. For noen elever er teoritimene på skolen tunge og lite motiverende. For andre er det sosiale miljøet blant jevnaldrende en utfordring. Slike elever kan oppleve mestring, bekreftelse og tilhørighet på en annen måte i et virkelig arbeidsmiljø enn det de opplever i skolen. Opplæring i arbeidslivet kan derfor virke faglig motiverende og bidra til økt selvfølelse. Også NAV opplever at arbeidstrening kan ha positive effekter på unge arbeidssøkende så vel som eldre arbeidstakere som av ulike grunner sår uten jobb. I vår iver etter å skaffe elever eller arbeidssøkende arbeidsutplassering, kontakter hhv ungdomsskolen, videregående skole, Arbeidsinstituttet og NAV arbeidsgivere i regionen. Vi ringer og snakker varmt for våre egne kandidater, men for arbeidsgiverne kan dette bli uoversiktlig og slitsomt. SKAP står for servicekontor for arbeidsutplassering. Ideen er at de som har behov for arbeidsutplassering går sammen om å bemanne et koordinerende ledd som kan stå for all kontakt mot næringslivet. Servicekontoret opparbeider seg kunnskap om hva de enkelte bedriftene kan tilby av arbeidstrening og hva slags kompetanse elevene/de arbeidssøkende bør ha for å kunne jobbe der. Et slikt koordinerende ledd vil lette oversikten og administrasjonen for bedriftene, og det vil gjøre formidlingen mer ryddig og forhindre konkurranse om utplasseringsplassene. Ambisjonen er at SKAP skal bidra til å øke gjennomføringsgraden i videregående skole (del av Ny giv) og slik sett tilby en garanti for at ungdom enten skal være i arbeid eller i skole eller i en kombinasjon av de to. NAV Kongsberg og Kongsberg videregående skole har jobbet mye med dette gjennom skoleåret Det er avholdt flere møter med bedrifter i regionen, og ideen er tatt godt imot. Det er søkt om prosjektmidler i NAV-systemet, men hittil har vi ikke lykkes i å få finansiering til prosjektet. NAV Kongsberg og Kongsberg videregående skole er innstilt på å fortsette samarbeidet om SKAP og starte prosjektet i liten målestokk ut fra egne midler. Noen anbefalinger I løpet av prosjektperioden har gruppen jobbet fram samarbeidsmodeller med basis i røde tråder, sikkerhetsnett og talentutvikling. På grunn av tidsbegrensningen i prosjektet er det nødvendig at modellene jobbes videre med. Vi vil spesielt peke på Innovasjon og entreprenørskap og Realfag og teknologi som to temaer som det ikke ble tid til å bearbeide. Generelt vil vi anbefale at det settes av tid til å jobbe videre med innholdet fra modellene og at fagmiljøene involveres sterkt i dette arbeidet. Enkelte områder er lette å påbegynne og kan gi noen effekter raskt. Dette er positivt for den videre prosessen. Det er et viktig å være åpen Side 15 av 17

75 for de muligheter som viser seg underveis. Erfaringer fra arbeidet i prosjektet tilsier at nye ideer og løsninger kommer fram når man ble kjent og snakker sammen. Prosjektoppsummering og evaluering Prosjektgruppen har i løpet av prosjektperioden desember 2010 til juni 2011 hatt 10 møter. Prosjektleder har informert og rapportert til kommuneplanlegger i Kongsberg kommune og fylkesutdanningssjef i Buskerud fylkeskommune i løpet av prosjektperioden. Prosjektet er tilført prosjektmidler fra Buskerud fylkeskommune og Kongsberg kommune. Eget prosjektregnskap vil bli utarbeidet. Det har vært stort engasjement fra prosjektdeltagerne til å søke samarbeid og finne løsninger. Til tross for endrede rammer og tidspress i prosjektperioden har det vært en positivitet til arbeidet og til å bli kjent med hverandre på tvers av tilhørighet. Dette tegner godt for et videre samarbeid mellom aktørene. Befaringer Prosjektgruppen har i løpet av prosjektperioden gjennomført 2 studieturer. 1) Oslo : Studietur til Oslo Cancer Cluster/ Ullern videregående skole sammen med representanter fra Kongsberg kommune, Buskerud fylkeskommune og Høgskolen i Buskerud 2) Kristiansand : Tangen videregående skole og Kilden kulturhus Vedlegg 1. Prosjekt KKP Bibliotek Konkurranser i skoler og barnehager Kongsberg kommune statusoversikt 3. Oslo Cancer Cluster/ Ullern videregående skole, skolefaglig samarbeid 4. Handlingsplan Ny Giv Vedleggene fremkommer som egne dokumenter. Side 16 av 17

76 Vedlegg 5 Innholdskonsept KKP status pr Med innholdskonsept for KKP menes i kunnskapsmessig profil kunnskap- og kultursatsingen på Kongsberg. Det legges til grunn at innhold både omfatter faglig prioritering (fagområder) og arbeidsformer og prosesser. - Fagområder og bransjer (fokusområder) hvor Kongsberg har unike nasjonal og/eller internasjonale posisjoner (gjerne på tvers av privat, offentlig, FoU, undervisning). Systems engineering er et eksempel. - Arbeidsformer hvor Kongsberg har spesielle tradisjoner, fungerende løsninger eller forutsetninger for å være sterke eller ledende. Dette kan for eksempel være knytte til måter å drive opplæring på for eksempel On the job training / Kongsbergskolen mv. Så langt er det også gjort en vurdering mht. om satsninger kan sies å være eller ha et potensial for å være unike for Kongsberg, være områder Kongsberg er sterke på eller områder hvor det er nødvendig å få på plass kompetanse. Den unike kompetanse på Kongsberg synes å være knytte til fagmiljøet innen systems engineering (herunder NCE programmet) er et nærliggende eksempel. Det samme gjelder konseptet Kongbergskolen 1. Det er også en prosess i gang for å formulere en visjon for KKP basert på det potensial som Kongsberg har som kunnskaps- og kulturby. Samtidig kan innholdskonsepter presiseres gjennom å skille mellom: - Kjennetegn ved fysiske løsninger som gir KKP en profil og konkurransefortrinn. Eksempel er løsninger er kjennetegnet med nye former for sambruk av funksjoner, attraktiv lokalisering m.v. - Organisering (institusjonalisering) av arbeidet med læring, undervisning, FoU, næringsutvikling mv, for eksempel knyttet til framtidig organisering av KKP eller de oppgaver som dagens aktører innenfor kunnskaps- og kulturfeltet utfører. Nedenfor er det oppsummert et utgangspunkt for videre videreutvikling og drøfting om hva som bør være Kongsbergs innholdskonsept. 1 En mulig beskrivelse: Kongsbergskolen tilbyr sammenhengende opplæring fra barnehage til universitet. Kongsbergskolen arbeider for sømløse overganger mellom barnehage, grunnopplæring og høyskole/universitet slik at formelle strukturer ikke skal være til hinder for gode opplæringsmodeller på individ- og/eller gruppenivå. Kongsbergskolen ser opplæring og kompetanseutvikling i et livslangt perspektiv. Skolen har som mål å skape aktive og selvstendige innbyggere som gjør bevisste valg hele livet. 1

77 Satsningsområder Det unike - Systems engineering, herunder bruk innenfor nye anvendelsesområder som nye (fornybare) energi- og transportsystemer, helse m.m. - Optometri - Festivaler (integrerte/sømløse arrangement) som Jazz, Gloger m.fl.). - Teknologiutvikling innen fornybar energi (geotermisk energi, elektrifisering etc) - Gjennomgående satsninger i Kongsbergskolen innenfor nøkkeområdene: Teknologi, Internasjonalisering og Kultur. Sterke sider - Industriell økonomi, evne til industrialisering og kommersialisering i samspillet med krevende kunder. - Kommersialisering og industrialisering - Musikk dans drama (videregående utdanning og høgskole/universitetsnettverk ) - Entreprenørskap - Idrett (bredde/lek og anlegg) - Ungdom Bør på plass - Jobbskaping/veiledning - Markedsføring/profilering av sterke sider. Arbeidsformer Det unike - Sømløse overganger mellom barnehage, grunnopplæring og høyskole/fagskole/universitet (Kongsbergskolen). Rød tråd er sikkerhetsnett og talentutvikling basert på et utstrakt samarbeid med lokalt nærings- og kulturliv. - Næringsliv som utdanningsarena i samarbeid med skolene On the job training og kompetanseutvikling i et livslangt perspektiv. - Et uformelt miljø hvor det er lett å få ideer og etablerer samarbeid og nye prosjekter (innovasjonsparty). - Kunnskapsklynger med ulike aktører hvor læring skjer i samarbeidet mellom ulike aktører. - Faglige satsninger (koordinert) på tvers av aktører/aktørgrupper ( Den sømløse kommunen ). - Læringssyn basert på betingelser for mestring og elevenes/studentenes/ medarbeidernes ulike behov. Elevene skal gjennom eget arbeid sørge for gode læringsresultater. Sterke sider - NCE satsningen (nettverk) - Internasjonale nettverk og arbeidsformer, herunder Internasjonal skole 2

78 - De ulike hjelpere (KI, NCE, KNFH, Kongstanken, DRIV m.fl. som samarbeider tett og sømløst for utvikling av Kongsberg som kompetanseby). - Fokus på at det gis jobbtilbud etter utdanning i en av byens bedrifter eller i egenutviklet bedrift. - Regional forankring og satsninger tilpasset regionens næringsprofil. - Utveksling av kompetanse, praksisplasser, felles møteplasser. - Et bibliotek (foregangs- eller modellbibliotek) som har et framtidsrettet innholdskonsept og som er integrert del av KKP Bør på plass - Sikre større andel som gjennomfører videregående skole - Samhandling og koordinering for å realisere potensialet som ligger i de sterke sidene. Bedre kommunikasjon. - Sterke sider og satsninger (for eksempel geotermisk energi) i næringslivet bør i større grad avspeiles i utdanningstilbudene på ulike nivå. 3

79 Vedlegg 6 a Oversendelse av Konkretisering til konkurransegrunnlaget KKP i sentrum. Høgskolen i Buskerud. Oppfølgingsprosjekter: Konkretisering til konkurransegrunnlaget Det legges opp til at det utarbeides innspill (notat el.) fra oppfølgingsprosjektene i K-skolen samt fra biblioteksprosjektet (HHL), Exploria (IV), Sibu (IT), KI S(IT) og grunnskolen (IT) Innspillene skal være rettet mot å kunne inngå som en del av konkurransegrunnlaget sammen med oversikt over hver enkelt aktørs behov/rammer (jfr. oversikt utarbeidet av KKE v/gøa). Frist 30.sept. Innspillene skal i utgangspunkt konkretisere så langt som mulig (tilpasset det enkelte tema og den enkelte aktør) følgende: - Målsetting (er) som skal realiseres gjennom fysisk hovedløsning sett fra den enkelte aktør/delprosjekt Bedre lokalisering av høyskolen nærmere gode off. kommunikasjon løsninger. Studenter som er fysisk integrert i bysamfunnet med nærhet til off. servicetjenester, handel, sosiale møteplasser, kulturtilbud, idrettstilbud og andre opplevelser (student velferd). Bedre lokalisering sentralt slik at avstand til samarbeidspartnere som KVS, Fagskole, næringsliv, kommune, Exploria og teknologiparken oppnås (gåavstand vinterstid). At sambruk og synergier utnyttes slik at det gir økonomiske fordeler for alle og at nye arenaer/verksteder kan realiseres. Bidra til å realisere Exploria. Miljømessige forbedringer ifht redusert privatbilbruk og energieffektive bygg. At bygg utnyttes i større del av døgnet/uken. Bedre og oppdaterte undervisningsfasiliteter. Tilgang til sentrumsnære parkeringsplasser. Mulighet for utvidelser (20 30 %) i et 10 års perspektiv. - Hva som skal skje (aktiviteter) og i regi av hvem. Undervise ca 1000 bachelor- og 100 masterstudenter pr år (2014 tall). Undervisning, laboratorie aktiviteter,synsklinikk, forskning, læring i bibliotek, konferanser, studentvelferd (kantine, trening, boliger, sos.rådgivning (HiBu og SiBu)). Etter- og viderutdanningsakviviteter ønskes at skal økes fra dagens nivå. - Kobling til kunnskapsgrunnlag (hvorfor er dette viktig, referanse til forskning mv) Trender i høyere utdanning går i retning av å åpne akademia for samfunnet. Gjøre kunnskap mer tilgjengelig. Økt fokus på livslang læring. Samarbeid med aktører for å skape by- og regionutvikling (Trippel Helix), økt fokus på å rekruttere til realfag og økt fokus på å øke attraktivitet for å rekruttere studenter og unge til å velge Kongsberg. Hvorfor velge Kongsberg og ikke hvilken som helst annen by tilby noe de andre ikke har.

80 Høgskolen i Buskerud Vi driver vår primær aktivitet mandag til fredag Det vil være kvm tilgjengelig for andre aktører (kultur, kommune, foreninger, møter, konferanser) på kveld og helgetid. Faglig samarbeid ref Kongsbergskolen kan bidra til å løfte videregående opplæring, fagskoleutdanning og elevers/studenters forutsetning for å starte på høyere utdanning. Skape et sambibliotek (ref Drammens Biblioteket og prosjekt KKP Biblioteket) EU sier at fokus på høyere utdanning er den viktigste pilaren for økt verdiskapning i Europa. Andelen av befolkningen med fullført høyere utdanning (minimum bachelor) skal økes fra dagens ca 26 % til 40 % for å tilfredsstille behovet i Kampen om disse som skal ta denne utdanningen kommer til å bli hardere i fremtiden. Hvorfor velge Kongsberg. Se artikkel (vedlegg 3). Se også reiserapport fra Danmarksturen KKP (ikke vedlagt) og vedlegg 2. Mail fra direktør Høgskolen i Hedemark. - Viktige kriterier for fysisk hovedløsning (f. eks legge til rette for tverrfaglighet, være synlig, fysisk nærhet knutepunkt, symbolisere ) Beliggenhet ifht knutepunkt, samarbeidsaktører (se pkt 1), kunnskapsinstitusjonen synlig i bybildet, symbol på fremtiden og teknologibyen. Være sentralt plassert for alle aldersgrupper slik at livslang læringsarena er best mulig tilgjengelighet (bil, off.kom). - Sambruk: Behov og ønsker om sambruk (funksjoner og aktører som bør legge opp til sambruk) Fleksible bygg og rom (endres i størrelse og bruk på en enkel måte) moderne læringsformer (verksteder, noen klasserom, store auditorier, mange fleksible studentarbeidsplasser ved bibliotek/læringssenter og flerlab funksjoner (cluster systems engeneering) Fagskolen (lab og FoU, ansatte, studenter, felles arealer) Exploria (lab og FoU, ansatte, studenter, feles arealer), Teknologiparken (testlabber og FoU og skape et unikt samarbeid skole arbeidsliv (ref Oslo Cancer Cluster)) Konferansearena ( i samarbeid med alle og øvrig næringsliv/arbeidsliv) Kantinedrift med samlokaliserte partnere. Bibliotek (felles læringssenter for studenter og befolkningen (ref. Drammen og ref KKP biblioteket)). KVS (verksted/lab (studenter og ansatte??)) Storsal, uteområder (park, idrett, kafeer etc) kan realiseres ved at HiBu og andre skaper grunnlag for å realisere løsninger sammen. Studentvelferd (viser til innspill fra SiBu) og løses ellers ved å være lokalisert i byen der tjenestene for studenter er (service, off. kontorer, idrett, foreninger, helse, kultur). - Dimensjonering: Anslag hvis mulig på arealer, volum, antall brukere, elevtall etc SE tidligere innmeldt datagrunnlag. - Krav til infrastruktur (adkomst, parkering, parker og torg, byfunksjoner etc) Lett adkomst og nærhet til alt! Side 2 av 16

81 Høgskolen i Buskerud Vedlegg 1: Styresak HiBu 16. juni Enstemmig vedtak Møtedato: Dokumentdato: Saksbehandler: Kai Mjøsund, Kristin Ørmen Johnsen, Gunnar Horgen Saksnummer: 2010/179 SAK 41 /2011 Behov for ny infrastruktur for å bedre undervisning, forskning, studentaktiviteter og samhandling ved studiested Kongsberg Forslag til vedtak: 1. Styret ønsker en utvikling av Høgskolen i Buskerud, studiested Kongsberg, i Kongsberg sentrum. Styret vil senest i desember 2011 få en sak som foreslår det konkrete lokaliseringsstedet, realiseringsmulighetene og skisse til fremdrift for prosjektet. 2. Styret ønsker å forsterke høyskolens og studiestedets samhandling med lokale og regionale aktører som næringsliv, kommune og fylkeskommunens skoler. Styret ber administrasjonen om å fortsette samarbeidet med kommunen og andre aktører for å realisere en Kunnskaps- og kulturpark i sentrum. 3. Som et ledd i arbeidet med lokalisering av fremtidig campus godkjenner styret den fremlagte intensjonsavtalen mellom Kongsberg Kommune, Fylkeskommunen og høyskolen. 4. Kriteriene som er beskrevet i saksfremlegget skal fortsatt være førende for valg av løsning i sentrum. Det skal spesielt utredes behovet for parkerings fasiliteter og studentboliger. 5. Ansatte og studenter trekkes inn i utredningen av Kunnskapspark i sentrum. Samarbeidet med kommunen og fylkeskommunen blir sentral i dette arbeidet. 6. Fremtidig husleie- og driftskostnader skal ikke øke fra dagens nivå (fremskrevet til realiseringstidspunktet). Flyttekostnader kommer i tillegg. 7. Statsbygg orienteres om vedtakene og det inngås forhandlinger om å forlenge leieavtaleavtalen på Raumyr til eventuelt ny lokalisering i sentrum realiseres. Kunnskapsdepartementet holdes fortløpende orientert om saken. Konklusjon Høyskolens strategiplan legger vekt på høyskolens regionale utviklingsrolle og styrking av de tre studiestedene. Høyskolen skal videreutvikle flercampusmodellen ved en tydeliggjøring av faglig spisset profil og merkevare blant annet gjennom partnerskap med regionale aktører. Strategiplanen stadfester at høyskolen skal styrke sin regionale aktivitet gjennom utvikling av et Science Center innen teknologi på Kongsberg. Administrasjonen har siden september 2010 arbeidet målrettet med å skape grunnlag for en realisering av en Kunnskaps- og kulturpark i Kongsberg sentrum. Side 3 av 16

82 Høgskolen i Buskerud Med bakgrunn i at dagens leieavtale med Statsbygg utløper 1. juni 2012, vurderer høyskolens styre om dagens lokalisering vil være strategisk riktig i et fremtidig perspektiv. Kommunen har ingen planer om en utvikling av dagens campusområde, Raumyr, til formål som støtter opp under høyskolens virksomhet. Kongsbergs næringsliv har heller ingen planer om å lokalisere virksomheter ved studiested Raumyr. Kommunen har i Sentrumsplan fokus på at byens utviklingsretning er sørover med ny innfartsvei fra sør. Kongsberg kommune, Buskerud Fylkeskommune og næringslivet ønsker å forsterke samhandlingen med høyskolen og høyskolen ønsker å bli en mer integrert del av byen og arbeidslivet. Kongsberg kommune, næringslivet og høyskolen mener at en etablering av en kunnskaps- og kulturpark i sentrum vil øke attraktiviteten for alle parter og bidra til økt rekruttering av arbeidskraft og studenter, samt at etableringen oppleves som et av de viktigste utviklingsgrep i kommunens vekststrategi. En samlokalisering med andre aktører og flytting til sentrum er ikke et svar på alle fremtidige utfordringer høyskolen vil stå overfor. Dersom høyskolen i Kongsberg hadde hatt et betydelig større antall studenter og ansatte, og hvis andre aktører hadde vurdert Raumyr som et attraktivt område å etablere seg mener administrasjonen at det hadde vært naturlig å satse på utvikling av studiestedet på Raumyr. Små studiesteder oppleves å ha mindre tiltrekningskraft, noe som skaper utfordringer med å opprettholde robuste fagmiljøer, utdanningsprogrammer og små studiesteder gir rekrutteringsmessige utfordringer av ansatte og studenter. Gjennom bedre samarbeid med andre utdanningsinstitusjoner og næringsliv kan man sannsynligvis kompensere noe for dette. (Stjernø- utvalget, NOU 2008:3 Sett under ett, kap 11) Studenttilfredshetsundersøkelsen for 2010 bekrefter at det er behov for betydelige ombygninger og forbedringer i eksisterende bygningsmasse på Raumyr. Foreløpige økonomiske vurderinger tilsier at det sannsynligvis ikke vil bli lavere leie- og driftskostnader ved ombygging og reduksjon av areal på Raumyr satt opp mot alternativet å være en aktør i en kunnskapspark. HiBu vil sannsynligvis få økte driftskostnader med alternativ Raumyr i ombygningsfasen i form av økte innkjøp-/leie-/flyttekostnader av inventar, undervisningsutstyr, laboratorieutstyr og sannsynligvis energi og renholdskostnader. Statsbygg tilbyr HiBu delvis leiefritak (husleiekostnader der det bygges om) i ombyggings- perioden slik at det er sannsynlig at en stor del av kostnadene til midlertidige lokaler (husleiekostnader) kan finansieres av dette. Det er usikkert hvor mye tilleggskostnader midlertidig leie vil påføre HiBu, men kostnader til inventar, undervisningsutstyr, laboratorier og andre driftskostnader vil måtte bæres av leietaker. Høyskolens ansatte og studenter vil påføres store personalmessige ulemper i prosjektets gjennomføringsperiode (anslått av Statsbygg til å være 2-4 år). Det blir sannsynligvis behov for å flytte studenter og ansatte 2-3 ganger i perioden, noe som vil redusere undervisnings- og forskningskvaliteten. Det vil også være en personlig belastning for den enkelte student og ansatt. Ledelsen ved høyskolen mener det er viktig og riktig at HiBu blir med i et samarbeid med andre aktører for å forsøke å realisere en kunnskaps- og kulturpark i Kongsberg. Ledelsen er opptatt av økt rekruttering til studieprogrammene på Kongsberg, og mener at dette kan oppnås ved at den høye kvalitet i utdanning og forskning øker ytterligere og ved tettere kontakt mellom samfunnsaktørene i Kongsberg. Side 4 av 16

83 Høgskolen i Buskerud Med utgangspunkt i styrets tidligere vedtak i saken, innspill fra ansatte og studenter samt kommunens saksfremlegg til formannskapet anbefales det å gå videre i prosessen med å realisere en kunnskaps- og kulturpark i Kongsberg sentrum. Høyskolen mener at følgende forutsetninger bør inngå i det videre arbeidet med en relokalisering av HiBu og i arbeidet med å etablere en kunnskaps- og kulturpark i Kongsberg sentrum: at det oppnås vesentlige synergier gjennom sambruk av arealer og møteplasser for næringsliv/kultur/høyskole. at sambruk og samlokalisering med et eventuelt Science-/vitencenter er meget viktig (for eksempel prosjektet med arbeidstittel Norsk Geosenter). Dette kan realiseres i en Kunnskapspark. at kunnskapsinstitusjonen og studentene gis bedre mulighet for å være en integrert del av lokalsamfunnet. at det legges vekt på å styrke den totale studentvelferden. at det oppnås energimessige løsninger som bidrar til miljømessige forbedringer. at det er gode adkomstmuligheter til studiestedet og god tilgang til sentrumsnære parkeringsmuligheter. at det oppnås betydelig bedre funksjonalitet for undervisning, laboratorievirksomhet, forskning og studiemuligheter for studentene. at høyskolens totale husleie- og driftskostnader ikke øker. at det i området som velges til campus er muligheter for fremtidig økning av høyskolens virksomhet med % (heltidsstudenter). Saksopplysninger Høyskolens strategiske plan ( ) Høyskolen i Buskerud (HiBu) har jobbet aktivt med oppfølging av egen strategiplan gjennom samarbeid med aktørene for å utvikle, profilere og posisjonere studiestedene for fremtiden. Strategiplanen legger vekt på høyskolens regionale utviklingsrolle og styrking av de tre studiestedene. Høyskolen skal videreutvikle flercampusmodellen ved en tydeliggjøring av faglig spisset profil og merkevare gjennom partnerskap med regionale aktører. Dette fordrer utvikling av studiestedene; campus Kongsberg, Papirbredden i Drammen og campus Ringerike. Det er ulike utfordringer knyttet til de tre studiestedene. Studieporteføljen er forskjellig og bruk av laboratorier, vitenskaplig utstyr og øvingslokaler varierer. Videreutvikling av studiestedene må tilpasses studiestedenes profil og de særegne utfordringer og behov regionen har. Strategiplanen stadfester at høyskolen skal styrke sin regionale aktivitet gjennom vitensenter innen helse og innovasjon (Drammen), NCE og Science Center innen teknologi (Kongsberg) og næringsog kunnskapspark koblet mot Campus Ringerike. Styrets arbeid med saken Styret har tidligere behandlet og omtalt studiestedsutviklingen på Kongsberg med følgende vedtak (sak 05/10 Utvikling av høyskolens studiesteder), og vedtaket er styrende for det videre arbeidet med saken: 1. Høgskolen vil være nasjonalt ledende innenfor våre prioriterte områder jfr. strategisk plan, med fokus på kvalitet i undervisning og forskning. Dette skal være førende for vår rolle som regional utviklingsaktør. Side 5 av 16

84 Høgskolen i Buskerud 2. I forbindelse med at leieavtalen med Statsbygg på Raumyr går ut, ber styret administrasjonen gå videre med å vurdere alternative lokaliseringer av høyskolens campus. Eventuell alternativ lokalisering må baseres på et initiativ fra Kongsberg Kommune og deres arbeid med sentrumsplan. Jfr rådmannens orientering om prosessen vedrørende sentrumsplan i høyskolens styremøte 18. desember 09. Synergier mellom høyskole, kultur- og industriaktiviteter er en forutsetning for en eventuell relokalisering. Styret ber også om å bli forelagt sak om hvilke tilpassninger og økonomiske konsekvenser av disse, som må gjøres for at nåværende campus blir hensiktsmessig i et fremtidig perspektiv. Styret besluttet i sak 50/10 at administrasjonen skulle fortsette arbeidet etter disse vedtak: 1. Styret ser det som positivt at høyskolen er vurdert som en aktør i kommunens sentrumsplan og utvikling av Kongsberg. 2. Styret vil vurdere de alternative lokaliseringsforslagene i dialog med kommune og andre aktører. Styret ber administrasjonen i samarbeid med disse aktørene konsekvensutrede sentrumsalternativene og fremme ett anbefalt alternativ. 3. Styret presiserer at forutsetningene som er presentert i dette saksfremlegget (side 2) legges til grunn i det videre arbeidet. 4. Det må i prosessen fremlegges et alternativ basert på dagens lokalisering på Raumyr. 5. Økonomiske konsekvenser for begge alternativene skal fremlegges. 6. Styret holdes løpende orientert og ber om status i saken i styremøte 22. november Som del av arbeidet med ny strategiplan (HiBu 2015) nedsatte rektor campusutvalg for studiestedene. De har levert rapporter om hvordan de ser for seg utviklingen av studiesteder og tilbudsstruktur samt anbefalinger angående andre regionalutviklende tiltak og samarbeid med andre samfunnsaktører. Medlemmene i Campusutvalget for Kongsberg var fra industrien, Kongsberg Næringsforening og Handelskammer, NHO Buskerud, Kongsberg Kommune, studenter og ansatte ved HiBu. Campusutvalget for Kongsberg (rapport fra prosjekt Campus Kongsberg september 2009) er overbevist om at Kongsberg er riktig sted for høyere teknisk utdanning. Samarbeid og kobling med industribedriftene, teknologimiljøet og NCE Systems Engineering på Kongsberg gir en unik mulighet. Utvalget understreker at optometriutdanningens unikhet i Norden og dens kobling mot optikerbransjen og næringslivet innen optometri på Kongsberg tilsier at dette fagmiljøet videreutvikles på Kongsberg. Utvalget mener det er viktig at Kongsberg blir en større og mer dynamisk by. Utvalget forslår at høyskolen, i samarbeid med andre aktører, ser på muligheten for en sentrumslokalisering og en høyskole tettere koblet på industri og lokalsamfunn. Styret er blitt presentert for tre ulike alternativer for lokalisering og aktuelle aktører i sentrum. I februar ble det gjennomført presentasjon av alternativ Vestsiden og alternativ Sildetomta. I april ble høyskolestyret orientert om etableringen av prosjekt Kunnskaps- og kulturpark (KKP) og oppstart av en mulighetsanalyse for området Tinius Olsen / kinoen med arbeidstittelen Kongsbergskolen. Kongsberg kommune og arbeid med Kunnskaps- og kulturpark Side 6 av 16

85 Høgskolen i Buskerud Kongsberg kommune (KK) har siden 2009 arbeidet med utvikling av den fremtidige sentrumsplanen for Kongsberg. Kongsberg har vekstambisjoner (økning fra til innbyggere). Prosjekt Kunnskaps- og kulturpark i sentrum av Kongsberg (KKP) er en del av kommunens sentrumsplanutvikling. Kommunestyret har ved vedtak 23. mars 2011 vedtatt bestemmelser for reguleringsplan og strategisk utvikling av sentrum hvor tre alternativer for lokalisering av Kunnskaps- og kulturpark er ferdig behandlet. To av alternativene er utredet, mens det tredje alternativet med arbeidstittel "Kongsbergskolen" nå utredes. Alle tre alternativene er klargjort for Kunnskaps- og kulturpark. Kongsberg Kommune har ved skriv av 29. april 2011 kunngjort Sentrumsplan, områdeplan 380R. Viser til I perioden oktober 2010 til mars 2011 har HiBu og Kongsberg Kommune jobbet i en felles arbeidsgruppe for å se på realisering av en KKP på Vestsiden eller Nymoen. Arbeidsgruppen ble i mars 2011 utvidet til å bli et formalisert prosjekt i Kongsberg Kommune med den formelle arbeidstittelen Kunnskaps- og kulturpark i sentrum. Prosjektet består av en rekke delprosjekter og arbeidsgrupper. Prosjektstyret besluttet på første møte å iverksette en mulighetsstudie for Kongsbergskolen og se på mulighetene for å finne samlokaliseringsmuligheter og synergi/sammenheng for hele utdanningsløpet fra barnehage til universitet. Prosjektet er nå organisert med fire delprosjekter underlagt prosjektstyret, vedlegg 2. Beslutningstidspunkter for fysiske hovedløsninger og partnervalg/selskapsdannelse er planlagt til november/desember og beslutning av realiseringsavtale i desember Deltagere i prosjekt Kunnskaps- og kulturpark i Kongsberg er foruten høyskolen, Kongsberg kommune, Buskerud fylkeskommune, Kongsberg Næringsforening, NCE System Engineering, Studentsamskipnaden i Buskerud, NHO Buskerud, LO og Selskapet for Industrivekst SF (SIVA). Buskerud Fylkeskommune og videregående skole på Kongsberg Buskerud Fylkeskommune (BFK) har lagt til grunn at utviklingen av Kongsberg videregående skole (KVS) og arbeidet for å samle deler av KVS skal ses i sammenheng med igangsatte prosesser knyttet til sentrumsplanen i Kongsberg. Hovedutvalget for utdanning i BKF forutsetter at fylkeskommunen aktivt samarbeider med aktuelle offentlige og private aktører for å finne gode alternative løsninger for fremtidige skolebygg for KVS. I denne prosessen anbefaler hovedutvalget at fylkeskommunen vurderer å avvikle deler av dagens bygnings/eiendomsmasse og bruke frigjorte ressurser på å samle virksomheten. Samtidig vil pågående avklaring av KVS egne behov/ønsker gi et mer konkret grunnlag for vurdering av sambruk. Det er utviklet Intensjonsavtale om realisering av Kunnskaps- og kulturpark Kongsberg mellom BFK, KK og HiBu (vedlagt). Hensikten er å legge grunnlaget for realisering av KKP i Kongsberg sentrum gjennom at partenes intensjoner og gjensidige forventninger klargjøres. Målet er at partene innen desember 2011 tar stilling til et omforent og integrert konsept for KKP som omfatter: - Innholdskonsept - Behov og økonomiske forutsetninger - Fysiske hovedgrep - Modell for gjennomføring Statsbygg og Raumyr Statsbygg presenterte sin utredning av en mulighetsstudie for campus Raumyr på styrets møte Mulighetsstudien ble utdelt i møtet. Side 7 av 16

86 Høgskolen i Buskerud Statsbygg foreslår i hovedtrekk at bygget bygges noe om slik at funksjonaliteten for høyskolen og studentene blir bedre. De foreslår også at uteområdene forbedres og at høyskolens del av bygningen åpnes noe mer mot omgivelsene. Etter det administrasjonen forstår vil Statsbygg kunne tilby høyskolen et areal på ca kvm (fra dagens kvm) til samme totale husleiepris som i dag. Ved at HiBu nytter en mindre grad av det totale arealet kan ca 2000 kvm leies ut til andre leietakere og finansiere deler av en ombygning. Etter det administrasjonen forstår er Statsbyggs tilbud dermed at HiBus leieprisen pr kvadratmeter, etter ombygning, øker med ca 18 %. Dette kan dermed også finansiere deler av ombygningen. HiBu vil sannsynligvis få økte driftskostnader ved alternativ Raumyr i ombygningsfasen i form av økte innkjøp-/leie-/flyttekostnader av inventar, undervisningsutstyr, laboratorieutstyr og sannsynligvis energi og renholdskostnader. Statsbygg tilbyr HiBu delvis leiefritak (husleiekostnader der det bygges om) i ombyggingsperioden slik at det er sannsynlig at en stor del av kostnadene til midlertidige lokaler (husleiekostnader) kan finansieres av dette. Det er usikkert hvor mye tilleggskostnader midlertidig leie vil påføre HiBu av driftskostnader, men kostnader til inventar, undervisningsutstyr, laboratorier og andre driftskostnader vil måtte bæres av leietaker. Høyskolen må selv forestå planlegging, administrasjon og gjennomføring av dette og vil dermed være HiBus ansvar og risiko. Det er skissert at ombygningstiden kan være inntil 2 år, mens det totale prosjektet vil vare minst 4 år. Det vil være en utfordring å drive normal aktivitet i denne perioden og ansatte og studenter må være forberedt på midlertidige løsninger (på Raumyr eller andre steder). Den enkelte må sannsynligvis flytte kontor/undervisningsrom/laboratorium 2-3 ganger i denne perioden. Dette vil skape store ulemper for høyskolen ansatte, studenter og samarbeidspartnere. Det er sannsynlig at kvaliteten innen undervisning og forskning (laboratorievirksomhet) vil bli redusert i perioden med ombygging. Det er ikke konkretisert nye energi- eller miljømessige tiltak. Statsbygg utreder muligheter for sine bygninger, men planene er under bearbeiding og ikke endelig besluttet. Det vil sannsynligvis være begrensede muligheter i prosjektperioden for andre aktører til å foresterke studiestedets samarbeid med eksterne aktører. Etter at prosjektperioden er avsluttet vil det være bedre muligheter ved at høyskolen frigjør areal. Ansatte ved studiested Kongsberg: De ansatte er opptatt av at undervisnings- og forskningslokalene er gode og tilpasset den undervisningsform som nyttes, og at det er muligheter til å justere dette i tråd med fremtidige behov. Ansatte er også opptatt av at studentene opplever studiestedet og byen som et attraktivt sted å studere. Det er viktig at høyskolens fremtidige attraktivitet og posisjonering blir et vurderingsgrunnlag i valg at lokalisering. En del ansatte mener at Raumyr ved en ombygging og tilpassing av eksisterende bygningsmasse er et bedre alternativ enn å relokalisere studiestedet. Argumenter som støtter dette er gode parkeringsforhold og gratis parkering for studenter, dernest at bygningsmassen er mulig å bygge om. Man er også usikker på om det i en periode med ventetid på nytt bygg i sentrum vil bli prioritert å gjøre de endringer som allerede i dag hemmer undervisningsaktiviteten i lokalene på Raumyr. En del ansatte ser derimot store muligheter ved en relokalisering, argumenter for dette er nye og moderne lokaler som er tilpasset høyskolens behov, gir muligheter til å bli et mer attraktivt studiested for fremtidige studenter, gir stor mulighet for samlokalisering med viktige samarbeidspartnere. Eventuelle ulemper for studentene vil kunne være tilgang på gratis parkering. Mange, både ansatte og studenter, ønsker et studiested hvor det foregår aktivitet utover klokken 1500, og nærhet til andre service tilbud. Side 8 av 16

87 Høgskolen i Buskerud Mange ansatte er opptatt av at en eventuell flytting av høyskolen til en kunnskapspark i sentrum vil styrke Kongsberg som kunnskapsby. Dette vil kunne øke attraktiviteten for både byen og for høyskolen. Det å få flere studenter til å velge Kongsberg er viktig, det er stor konkurranse om studentene mellom universiteter og høyskoler. Mange påpeker også at Kongsberg bør bli en mer urban by, hvor fremtidens generasjoner både kan utnytte de gode friluftsmulighetene men hvor det også er et livlig sentrumsliv. Administrasjonen har gjennomført flere personalmøter med ansatte på Kongsberg i I møtet 6. juni gis det generelt en støtte til å arbeide for realisering av KKP i sentrum. Det påpekes også at det i perioden frem til realisering må gjøres normale/nødvendige oppgraderinger og forbedringer slik at kvaliteten på utstyr og størrelse på undervisningsrom er tilfredsstillende. Det påpekes også at samarbeid rundt innovasjon og entreprenørskap må videreutvikles frem mot realisering av det nye konseptet. Noen ansatte var bekymret over at negativ fokusering på Raumyr kan gi svikt i rekrutteringen til studiestedet. Det er derfor nødvendig at kvaliteten i undervisningen må opprettholdes samtidig som de nye fremtidsrettede løsningene realiseres. Studentrepresentantene ved HiBu Representanter for studentrådet og studentparlamentet er klare på at de ønsker at høyskolen flytter til sentrum og studentene opplever seg som lite integrert i samfunnet. Det er økende misnøye angående dagens studiested, både hva gjelder følelse av isolasjon og dårlige arbeidsforhold. Studenttilfredshetsundersøkelsen for 2010 bekrefter igjen at det er behov for betydelige ombygninger og forbedringer i eksisterende bygningsmasse på Raumyr. Laagendalsposten hadde 28/ et portrettintervju med studentrådsleder Kongsberg, hvor han beskriver at mange studenter mener en sentrumslokalisering er positivt. Begrunnelser som nevnes er at studentene i dag er en egen klikk for seg selv. Studenter ønsker å sees på som en ressurs og som en del av byens befolkning. Dagens bygningsmasse blir beskrevet som ikke spesielt godt egnet med forelesningssaler som er for små, stor mangel på grupperom og alt for mye areal som går bort til ingenting. Høyskolen kunne spart penger på mer hensiktsmessige lokaler. Mange studenter føler ifølge studentrådslederen at de er unødvendig isolert fra resten av byen grunnet avstanden, selv om den ikke er lang. Nå er det mange som pendler til skolen, og de som leier hybel ønsker å bo så nær skolen som mulig. Dermed blir det få studenter i bybildet. Dette forsterkes i vinterhalvåret. Dette fører også til at mange kjører til skolen og skaper stort behov for parkeringsplasser. Studenter er også opptatt av parkeringsplasser, og regner med at det vil bli avsatt plasser, eller rabatterte parkeringsplasser, for de som pendler fra Notodden, Drammen og andre steder. Parkeringsmuligheter er dermed viktig. På en annen side vil sannsynligvis flere kunne gå til skolen og parkeringsbehovet dermed bli redusert ved en sentrums- lokalisering. Flere vil bo sentrumsnært og de vil gjøre at det blir mer liv i byen. Studentsamskipnaden i Buskerud (SiBu) støtter arbeidet med sentrumsplan og har deltatt i arbeidet med store funksjoner. SiBus strategi for studentboliger er sentrumslokalisering. Dette begrunnes med at det er dette det er størst etterspørsel etter fra studenter og det er større mulighet for å leie ut til næringsliv og andre i perioder hvor studentene ikke har behov (for eksempel sommerferien). Ledelsen ved høyskolen: Side 9 av 16

88 Høgskolen i Buskerud Ledergruppen mener det er viktig og riktig at høyskolen blir med i et samarbeid med andre aktører for å forsøke å realisere en kunnskaps- og kulturpark i Kongsberg. Ledergruppen ser spesielle utfordringer ved små studiesteder. Studiesteder med mindre enn 1000 studenter har spesielle utfordringer med til å tiltrekke seg aktivitet og samarbeidsaktører og opplever utfordringer med å opprettholde sterke fagmiljø over tid. Rekruttering av ansatte og studenter oppleves som utfordrende (Stjernø- utvalget, NOU 2008:3 Sett under ett, kap 11). Det er flere studiesteder i Norge som ligger utenfor sentrum, men mange av disse har betydelig større aktivitet og studentmasse, opp mot 3000 studenter og ansatte. Eksempler er Høgskolen i Vestfold på Bakkenteigen, Høgskolen i Lillehammer og studiested Halden ved Høgskolen i Østfold. Ledergruppen er opptatt av økt rekruttering til studieprogrammene på Kongsberg, og mener at dette kan oppnås ved at høy kvalitet i utdanning og forskning er i fokus og ved tettere kontakt mellom samfunnsaktørene i Kongsberg. I fremtiden blir det en kamp om de kloke hodene i Norge. Det er derfor nødvendig å skape en kultur for samhandling med eksterne aktører, en kultur for tverrfaglighet og en kultur for livslang læring på Kongsberg. Ledergruppen mener at en campus der flere aktører er samlokalisert best vil kunne realisere ovennevnte utfordringer. Fremtidige ansatte vil trekkes mot institusjoner som vektlegger forskning. Mer enn 50 % av faglige ansatte ved høyskolen har i dag førstekompetanse og deltar aktivt i forskningsprosjekter. Tilrettelegging for forskning og utvikling av robuste forskingsmiljøer er helt nødvendig for høyskolen. Forsknings- og utviklingsarbeid: Strategiplan for forskning og utvikling (FoU) sier at høyskolen skal medvirke til å oppfylle samfunnets mål og krav relatert til FoU, slik de kommer til uttrykk i Lov om universiteter og høyskoler. Dette er bl.a. tilby høyere utdanning av høy internasjonal kvalitet basert på det fremste innen forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap utføre forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid på høyt internasjonalt nivå bidra til å spre og formidle resultater fra FoU bidra til innovasjon og verdiskapning basert på resultater fra FoU bidra til at norsk høyere utdanning og forskning følger den internasjonale forskningsfronten og utviklingen av høyere utdanningstilbud Høyskolen legger samtidig til grunn for sin strategi de statlige styringssignaler som ble innført med Stortingsmeldingen "Klima for forskning" og som senere er blitt sentral politikk for sektoren om å utvikle mer profilerte og robuste fagmiljøer ved økt samarbeid, arbeidsdeling & konsentrasjon (SAK). Her stilles det opp ni forskningspolitiske mål som skal bidra til å utvikle Norge som kunnskaps- og kulturnasjon Høyskolens forskningsprofil gjenspeiler at HiBu skal bidra til kunnskapsutvikling innenfor de fagområder hvor vi utdanner kandidater til arbeids- og næringsliv. Forskning og utvikling ved HiBu har sin hovedtyngde innen anvendt-, praksisnær og profesjonsrettet forskning. Vår FoU-virksomhet utføres i samspill med utdanningsvirksomheten på alle nivåer og ivaretar de forskningskravene som stilles. De prioriterte satsningsområdene innen FoU er en videreutvikling av høyskolens arbeid med å definere profilerte satsningsområder. De er basert på høyskolens fortrinn, særegne kompetanse og samarbeidsmuligheter med lokalt næringsliv, våre partnere i Oslofjordalliansen og andre miljøer både nasjonalt og internasjonalt. Høyskolens satsningsområder for FoU er vedlagt. Side 10 av 16

89 Høgskolen i Buskerud Forskningsarbeid og prosjekter stimuleres ved at folk møtes, gjerne på tvers av strukturer og nivåer. Det å ha en infrastruktur som fremmer kommunikasjon mellom fagansatte og andre aktører kan bidra til å fremme et forskningsmiljø. En sentral og synlig lokalisering i Kongsberg sentrum, med nærhet til tilgrensende funksjoner, samarbeidspartnere og med nærhet til offentlig kommunikasjon/knutepunkt, kan fremme en slik utvikling og forsterke høyskolen som forskningsinstitusjon. Gjennom utvikling av Kongsbergskolen og samarbeid med næringslivet, mener vi at kvaliteten på utdanning, innovasjon og forskning kan økes. Fremtidige husleiekostnader Høyskolen har satt som premiss for arbeidet videre at dagens husleienivå og driftskostnadsnivå (justert frem mot eventuelt flyttetidspunkt) er de midlene høyskolen kan bidra med i prosjektet. Realisering av sambruksløsninger med andre skoler (fagskole, videregående skole), kulturaktiviteter (bibliotek/læringssenter, kultursal, øvingsrom) og næringsliv (vitensenter, innovasjon- og entreprenørskapsmiljøer, servering, konferanse) kan bidra til økonomiske effektivitetsløsninger samt redusert arealbruk som kan forsvare en noe høyere husleie pr. kvaderatmeter. Dagens løsninger på Raumyr et lite effektive (høy kvm areal pr student, og dermed høye driftskostnader). Løsningene hemmer HiBus måloppnåelse og produksjon, vesentlige forbedringer og nye helhetlige løsninger er påkrevet. Kunnskapsdepartementet HiBu har orientert Kunnskapsdepartementet (KD) løpende siden mai 2010, og oversendte et skriv i saken forut for det årlige etatsstyringsmøte som ble gjennomført 6. mai Hensikten var å få signaler på om HiBu kan fortsette sin strategiske utvikling av studiested Kongsberg langs de linjer som styret har trukket opp i KD gav i etatstyringsmøte HiBu tilbakemelding om at de kunne fortsette sin campusstrategi og at utviklingen synes å være en riktig utvikling i forhold til høyskolens profil og vedtatte strategi. Saksdokumenter: 1. Intensjonsavtale om realisering av Kunnskaps- og kulturpark Kongsberg (KKP). Vedlegg Prosjektorganisering KKP. Vedlegg Reiserapport: KKP Kongsberg sentrum. Vedlegg Sak 50/10 Utvikling av fremtidens kunnskapspark i Kongsberg. 6. Sak 35/11 Oppsummering av arbeidet med Kunnskaps- og kulturpark Kongsberg. 7. Skjermpresentasjon for Kunnskaps og kulturpark i Kongsberg. Vedlagt elektronisk til styrets medlemmer. 8. Kriterier for vurdering av lokaliseringsalternativer og måloppnåelse. Vedlegg Høyskolens satsningsområder innen forskning og FoU. Vedlegg 5. Rektors sign.: Dato: 9/ Side 11 av 16

90 Høgskolen i Buskerud Vedlegg styresak HiBu: Kriterier for vurdering av lokaliseringsalternativer og måloppnåelse Nedenfor følger to tabeller som danner et supplement til andre vurderinger og beslutningsunderlag for valg av løsning for fremtidig studiested i Kongsberg, Raumyr eller sentrum. Dette er ikke en objektiv vurdering, men en sannsynlighetsvurdering. Hensikten med dette oppsettet er å gjøre en sortering på hvilke alternativ som har størst realiserbarhet (tabell 1) og skaper minst ulempe for høyskolen ifht kostnader og arbeidsmiljø frem til realisering (tabell 2). Det gis poengsum fra 1-5, som indikerer hvorvidt styrets vedtatte kriterie / forutsetning er realiserbar, gradert fra indikerer høy måloppnåelse på det enkelte kriterie/forutsetning. Hvis alternativene er tilnærmet likeverdige gis begge alternativene 3. Kriteriene er ikke vektet ifht til hverandre. - Hvilket stedsalternativ bidrar til høyest måloppnåelse? A B C D E F G H I J Kriterier/forutsetning vesentlige synergier gjennom sambruk av arealer og møteplasser for næringsliv/kultur/høyskole sambruk og samlokalisering med et eventuelt science-/vitensenter at kunnskapsinstitusjonen og studentene gis bedre mulighet for å være en integrert del av lokalsamfunnet styrking av den totale studentvelferden at det oppnås energimessige løsninger som bidrar til miljømessige forbedringer. at det er gode adkomst muligheter til studiestedet og god tilgang til sentrumsnære parkeringsmuligheter at det oppnås betydelig bedre funksjonalitet for undervisning, laboratorievirksomhet, forskning og studiemuligheter for studentene. at høyskolens totale husleie- og driftskostnader ikke øker at det i området som velges til campus er muligheter for fremtidig økning av høyskolens virksomhet med % (heltidsstudenter). at konkurranseforholdet for HiBu Raumyr, ref Statsbygg forslag 2 Liten sannsynlighet ref erfaring og KK og næringsliv 1 Lite aktuelt 2 Mindre mulighet 2 Noe bedring 3 Muligens noe bedre 3 Mindre bra kollektivløsning Bra parkering 3 Med ombygging bør dette bli bedre 3 krav 5 Utbyggingsmuligheter er gode Sentrum, ref KKP og Kommentar Kongsbergskolen 5 En av de vesentlige styrkene 5 En av de vesentlige styrkene 5 En av de vesentlige styrkene 5 Byen blir velferdsaktør 4 Store muligheter ved nybygg 4 Gode kollektiv muligheter, mindre behov parkering 4 Bedre i nye lokaler 3 krav 3 Bør være realiserbart HiBu og SiBu kan ikke ha dette ansvaret alene vertskommune og sentrum SB ikke presentert noe som indikerer vesentlig satsning Stort pluss for kollektivmuligheter og redusert bilbruk i sentrum Parkering sentrum må løses Vesentlig større sannsynlighet for sambruk i sentrum SB tilbyr samme utg.nivå for 2000 kvm mindre rom 2 4 Ref: studentrepresentantenes Side 12 av 16

91 Høgskolen i Buskerud K styrkes at utviklingstrender for Campus utvikling i Norge og Europa vektlegges Noe styrking ved ombygging Vesentlig styrking ved sambruk, studentvelferd innspill i saken over år 2 5 Ref: referat fra studietur og generelle trender I tabellen under gis også poengsum fra 1-5, som indikerer at hvorvidt alternativene påfører organisasjonen økonomiske eller personal-/studentmessige ulemper i perioden frem til ny løsning er klar til bruk. Meget lav grad av ulempe gis 5 poeng mens stor grad av ulempe gis 1 poeng. Hvis alternativene er tilnærmet likeverdige gis begge alternativene 3. Kriteriene er ikke vektet ifht til hverandre. - Hvilket stedsalternativ skaper minst ulempe, økonomisk eller menneskelig i perioden frem til ny løsning er klar til bruk? Tabell 2: Kriterier valgt av administrasjonen ifht økonomi, daglig drift i perioden frem til nytt bygg/ombygning og arbeidsforhold (HMS) i perioden frem til realisering: L M N Leie: Tilleggskostnader i perioden frem til nytt bygg/ombygging er ferdigstilt Drift: Inventar, und. utstyr, labutstyr og andre leietakerkostnader ved midlertidige løsninger frem til permanent løsning Kostnader inventar og utstyr i ny løsning 4 5 Sannsynligvis behov for mer areal i 2-3 år byggeperiode Raumyr, delvis leiefritak 2 5 Vesentlig forskjell grunnet mye midlertidige løsninger ved alternativ Raumyr 3 3 Likestilte kostnader O Kostnader ved fysisk flytting 5 1 Kostnader ved fysisk flytte inventar og utstyr til sentrum P Q R Ulempe for studenter i ombyggingsperiode (2-3 år?) 1 4 Mye midlertidighet, intern flytting og støy i 2-4 år Raumyr 1 4 Som over Ulempe for ansatte i ombyggingsperiode (2-3 år?) Ulempe for samarbeidspartnere 1 4 Som over og redusert utleie (2-3 år?) Summering Ca 45/90 Ca73/90 Sentrum har høyest måloppnåelse Vedlegg 2: Kopi av mail fra Direktør Høgskolen i Hedemark i saken KKP i sentrum. Hei Kai Med henvisning til denne saken: Politikerne burde tatt seg en tur på besøk til Elverum for å besiktige Terningen Arena og vårt cluster av ulike virksomheter der (vi har selvsagt først lært av dere ved HiBU med papirbredden ). Side 13 av 16

92 Høgskolen i Buskerud Terningen Arena er en fysisk flytting av all høgskolevirksomhet på Elverum (fra østsiden av Glomma til vestsiden) og har blitt en ubetinget suksess med topp rating fra studenter, ansatte, de samarbeidende bedriftene, lokalsamfunnet og regionen (Jens Stoltenberg besøkte oss på Terningen Arena før sommeren og beskrev det som et nasjonalt fyrtårn, Gahr Støre besøkte oss denne uken på Terningen Arena og sa han var mektig imponert over det vi hadde fått til med hele konseptet vårt der). For første gang legger Hamar regionen en rekke samlinger til Elverum (både samfunnsliv og næringsliv) det vil si til Terningen Arena. Nå, i ettertid, ser alle parter at uten flyttingen av høgskolen og etableringen av Terningen Arena, ville all høgskoleutdanning i Elverum levd i fare. Lykke til med prosjektet deres på Kongsberg. Med vennlig hilsen Pål E Dietrichs Høgskoledirektør Høgskolen i Hedmark Vedlegg 3: Modernisering av høyere utdanning i Europa: Foto: EC audiovisual service 1. Modernisering av høyere utdanning i Europa Sist oppdatert: // God høyere utdanning er grunnleggende for vekst og utvikling. Europa har 4000 universiteter og høgskoler med 19 millioner studenter og 1,5 millioner ansatte. Neste uke vil Europakommisjonen lansere en ny strategi for modernisering av høyere utdanning, som er høyst aktuell for norsk høyere utdanning. Side 14 av 16

93 Høgskolen i Buskerud Utdanning står i fokus i EUs Europa strategi for å skape en bærekraftig økonomisk vekst. Noen av hovedpunktene i Kommisjonens nye strategi vil være bedre kvalitet, adgang for flere og høyere gjennomføringsgrad. Et viktig spørsmål er hvordan høyere utdanning kan bidra til vekst og sysselsetting i Europa. I dag er det gjennomsnittlig bare vel 31 prosent av de unge i aldersgruppen år som har fullført høyere utdanning. Det er EUs uttrykte mål å øke denne andelen til minst 40 prosent innen 2020, noe som tilsvarer en økning på 2,6 millioner uteksaminerte. Den europeiske økonomien har behov for stadig flere med høyere utdanning. Ifølge EUs utviklings- og informasjonssenter for yrkesopplæring (Cedefop), vil 35 prosent av alle jobber i 2020 kreve høyere utdanning, mens det nå kun er 26 prosent med slik kompetanse. Flerdimensjonalt rangeringssystem Kommisjonen ønsker ikke bare å forbedre kvaliteten ved europeiske utdanningsinstitusjoner, men skal også lansere et nytt rangeringssystem kalt U-Multirank. Dette systemet skal være flerdimensjonalt og blant annet fokusere på universitetenes læringskvalitet, internasjonalisering og innovasjon, mens tidligere systemer har hatt en tendens til å legge mest vekt på universitetenes forskning. - Med U-Multirank kan kvaliteten på universiteter vurderes på et bredere spekter av kriterier og studentene får et bedre informasjonsgrunnlag for å velge studier og studiested. Det vil også være viktig og nyttig for norske studenter som vil studere utenlands, sier spesialråd for utdanning Ingveig Koht Astad. U-Multirank er et verktøy for å kartlegge hva universiteter og høyskoler er gode og dårlige på, basert på hva brukeren selv definerer som viktig. Dermed kan U-Multirank lage en universitetsrangering skreddersydd den individuelle students ønsker, og systemet er mer brukervennlig enn eksitsterende rangeringer. Økt tilbud til Erasmus-studenter Erasmus-programmet gir hvert år økonomisk støtte til rundt studenter slik at de kan studere eller jobbe i utlandet. I sitt forslag til EUs nye langtidsbudsjett for , har Kommisjonen foreslått en kraftig økning i midler til utdanning, blant annet ved å øke antall stipender til Erasmusstudenter. I tillegg ønsker Kommisjonen å introdusere en ny Erasmus for Masters strategi for å sikre lån til studenter som tar hele sin mastergrad i utlandet. Side 15 av 16

94 Høgskolen i Buskerud - Mer penger til Erasmus-programmet er godt nytt også for Norge blant annet fordi enda flere norske studenter vil få stipend og godkjenning for å ta et studieopphold i Europa, sier Astad. Brøtekst i Garamond Side 16 av 16

95 Vedlegg 6 a Grovt anslag basert på Hibus forslag til endringer campus Raumyr: Kontorer ansatte HiBu og SiBu 150 kontorer a 10 kvm kvm resepsjon Møterom, kopi, lager, vestibyle Auditorier - felles 1 * 60 plasser * 100 plasser * 150 plasser * 200 plasser Klasserom - felles 7 * 70 kvm * 50 kvm * 100 kvm Klinikk og lab avd Optometri Dagens klinikk * 2? F fløy 3 etg lab A fløy 2 etg lab Lab avd Teknologi C fløy 2 etg D 1 + E 1 + F Nye? Felles datarom 3 dobble rom Læringsenter, bibliotek, stu.arb.pl med kontorer bib/it Kjøkken Kantine Kjøkken + bespisningsareal som også kan være sttudentarbeidsplasser Fellesarealer som ganger, tekniske rom, toaletter, trapper, heiser ++ 20% Ytterligere brutto/nettofaktor 30%

96 Vedlegg 6c Konkretisering til konkurransegrunnlag fysiske hovedgrep KKP Buskerud fylkeskommune Innledning Konkretisering av konkurransegrunnlaget for Buskerud fylkeskommunes sin del er preget av hvordan mer omfattende ombygging/utbygging av videregående skole/teknisk fagskole i Kongsberg er definert i den vedtatte investeringsstrategien. Behovet for slikt prosjekt er der omtalt, men uten forslag til løsning. Prosjektet ligger utenfor økonomiplanperioden (der er større utbygging/ombygging av Drammen vgs og deretter Hønefoss og Ringerike vgs prioritert. De siste med antydet ferdigstilling 2014 og 2018). Dette gjør at fylkeskommunen må ha et langsiktig perspektiv på et framtidig større ombyggingsprosjekt for Kongsberg vgs. Konkretiseringen av behov og ønsker blir tilsvarende begrenset. Dette fører også til at andre parters løsninger på kort/mellomlang sikt, ikke bør være avhengig av snarlig realisering av et slikt større ombygging av videregående skole. Fylkeskommunen har satt i gang et internt arbeid for å konkretisere egne behov og ønsker for skolene i Kongsberg på en bedre måte enn i dag. Det betyr at ønsker og behov definert her, kan bli justert eller supplert, jf også noen ikke utfylte tall i dette vedlegget.. Mer avgrensede tiltak ved Kongsberg vgs er imidlertid oppført i gjeldende økonomiplan, mer presist rehabilitering av "Flåtaløkkabygget".Til dette prosjektene er det avsatt 41 mill kr. Framdriften er inntil videre satt på vent i lys av utviklingen i KKP. Hovedutvalget for utdanning har presisert at tiltaket nevnt, ses i sammenheng med igangsatte prosesser knyttet til sentrumsplanen i Kongsberg. Dette gir rom for større endringer og omdisponeringer enn forutsatt i beskrivelsen av tiltaket. Hovedutvalget har vedtatt "Kriterier for utforming av skolebygg i Buskerud fylkeskommune". Denne vedlegges. Målsettinger som skal realiseres for hver enkelt Målsettingene til de fylkeskommunale skolene er knyttet til læringsmiljø, gjennomføringsgrad, ivaretakelse av elevens og næringslivets behov og annet knyttet til innholdet i skolen. De fysiske målsettingene er nedfelt i Kriterier for utforming av skolebygg. Finansielle ressurser 41 mill kr er avsatt til avgrenset, men nødvendige rehabilitering ved Kongsberg vgs. For beregninger av FDV kan stndardiserte normtall legges til grunn. Generelt er det slik at hvis fylkeskommunen beslutter utbygging, dekker fylkeskommunen investeringskostnader for egne bygg. I sambruksbygg betales husleie basert på fylkeskommunens bruksandel. Som erfaringstall opererer fylkeskommunen nå med brutto kvm.pris for nybygg på kr. 1

97 Nåværende og framtidige behov Situasjon i dag. Skoleavd. Bruttoareal Tomteareal Type Tinius Olsen kvm 13,3 daa Eiertomt Flåtaløkka kvm 14,2 daa Eiertomt Maren Handler kvm 6,8 daa Eiertomt Kongsgårdsmoen kvm 10,0 daa Festetomt Saggrenda kvm 20,2 daa Festetomt Maurits Hansen kvm 15,8 daa Eiertomt Med unntak av Kongsgårdsmoen og Saggrenda er dette arealer i Kongsberg sentrum. Buskerud fylkeskommune leier følgende lokaler skoleåret 2011/12: Midlertidig lokaler for Musikk/Dans/Drama i Åslandsgate Fra 2012 lokaler til MDD i Bergseminaret og Kirkegaten 4 og 6. Kongsberg vgs. Kongsberg Idretts- og svømmehall kl på hverdager. Kongsberg vgs Lokaler til danseundervisning for musikklinja. Kongsberg vgs 620 kvm i Stollveien. Arbeidsinstituttet Fagskolen Tinius Olsen disponerer 2100 kvm i avdeling Tinius Olsen pluss ca 900 kvm felles med den videregående skolen.. Framtidig behov styres av elevutvikling og søkemønster blant elevene. For fagskolen vurderes å utvide fagtilbudet med et helsefagtilbud, men dette er ikke finansiert. I dag har fagskolen 350 elevplasser. Dagens situasjon er: Kapasitet Faktisk elevtall Ledige elevpl. Kongsberg vgs Fagskolen TOS Sum I følge prognoser fra SSB (midlere vekst), forventes elevtallet å øke med ca 100 frem til Kongsberg kommune har i sin kommuneplan beskrevet en forventning om ca 2 % vekst hvert år i perioden Skolen har et sterkt behov for å konsentrer aktiviteten sin på færre studiesteder. Finansielle ressurser Det vises til omtale i innledningen. Aktuell tidshorisont Det vises til omtale i innledningen. Samarbeidsflater Fagskolen poengterer behov for samarbeid med bedrifter, Høgskolen i Buskerud, videregående skole. Dette eksisterer i dag, men kan utvikles videre. Samlokalisering kan gi 2

98 store synergieffekter når det gjelder fellestjenester og felles laboratorier, klasserom og verksteder. Videregående skole poengterer behov for samarbeid med bedrifter og organisasjoner i regionen (med arbeidsplasser relevante for utdanningsprogrammene), Høgskolen i Buskerud (begrenset samarbeid i dag), Kulturskolen til Kongsberg kommune rundt musikktilbudet, biblioteket til Kongsberg kommune. Behov og ønsker om sambruk For begge skoler er det ønskelig med samlokalisering med bibliotek, kulturskole, kino, konsertlokale. Generelt kan samlokalisering gi mulighet for felles resepsjon/sentralbord og mulighet for å leie tjenester innen overnatting og kantine. Kopling til kunnskapsgrunnlag Viktig for regionen å ha en sterk fagskole. Fagskolen er den eneste formelle utdanningsveien videre for de som har fag- og svennebrev. For den videregående skolen legger opplæringsloven den 13.-årige grunnutdanningen til grunn for læreplanene i Kunnskapsløftet. Kongsbergskolen har som målsetning å skape den helheten og sammenhengen som de gjennomgående læreplaner etterstreber. Helheten og sammenhengen i Kongsbergskolen skal bidra til å heve skoleresultatene i grunnutdanningen i regionen. Videre skal den bidra til å skaffe høyt kvalifisert arbeidskraft til Kongsbergskoen ved å gjøre jobbene i utdanningssektoren attraktive. Viktige kriterier for fysisk løsning For nybygg er fylkeskommunens arealnorm m² pr elev, avhengig av studietilbud. For ombygde lokaler er arealnormen m² pr elev, avhengig av studietilbud. Siden Kongsberg vgs er en kombinert skole med omtrent like mye allmennfag og yrkesfag, kan midlere verdier brukes. For begge skoler, men særlig for videregående, er det viktig med nærhet til kollektivknutepunkt. Arealer, volum, elever Av elevmassen vil flere elever fortsatt ha tilholdssted utenfor sentrum, og skal ikke regnes med i arealbehovet. Antall må vi komme tilbake til. Arealnormen inkluderer alle undervisningslokaler, ansattlokaler og tilhørende områder, med unntak av lokaler for kroppsøving og kaldtlager. Areal for funksjoner som samlokaliseres med andre, skal være inkludert i arealtallene over. Den videregående skolen må ha nok uteområder som sikrer effektiv og sikker logistikk, spesielt til verkstedene. Verksteder må i hovedsak være plassert på bakkenivå, og mange av dem vil kreve dobbel takhøyde. Omfanget av dette er ikke klarlagt. Fylkeskommunen er interessert i å samarbeide med private eller andre offentlige etater om sambruk av verksteder/yrkesfaglig opplæring. Fagskolen kan planlegges med det areal det har i dag. Vi forutsetter sambruk med videregående skole i minst samme omfang som i dag. Eventuell fremtidig økning i undervisningsantall må forsøkes løst i samarbeid med lokaler for annen undervisning. 3

99 Fylkeskommunen ønsker samarbeid om lokaliteter for idrettsfag og kroppsøving. Dette arealet kommer i tillegg til areal nevnt over. Fylkeskommunens behov for auditorium/storsaler etc kan forsøkes løst i samarbeid med kino/felles storsal. Arealet til dette skal inkluderes i arealet nevnt øverst. Fylkeskommunen ønsker samarbeid om lokaliteter til undervisning i musikk, dans og drama, se foran. Areal som brukes til fylkeskommunens andel av dette, skal inkluderes i tallene nevnt over. Hvis hensiktsmessig plassering i forhold til den videregående skolen, kan fylkeskommunen også samarbeide om lokaler til bibliotek/kunnskapssenter/teknolab. Arealnormen tilsier bedre arealutnyttelse i framtidas skole enn i dag.. Krav til infrastruktur/tilgjengelighet Som nevnt foran er det for videregående skole svært viktig med nærhet til kollektivknutepunkt. Av fagskolens elever vil mange ønske å bruke bil til skolen. Det tilsier behov for parkeringsareal. Begge skoler vil ha ansatte som bruker bil til jobb. Det vises imidlertid til mål om redusert biltrafikk i Buskerudbysamarbeidet der både Kongsberg kommune og Buskerud fylkeskommune deltar. Buskerud fylkeskommune Oktober

100 Vedlegg 6c Konkurranseprogram ny grunnskole i sentrum Målsetting (er) som skal realiseres gjennom fysisk hovedløsning sett fra den enkelte aktør/delprosjekt Kongsberg kommune har behov for å styrke ungdomsskolekapasitet i byområdet i nær framtid. Hva som skal skje (aktiviteter) og i regi av hvem. Kommunal ungdomsskole. Kobling til kunnskapsgrunnlag (hvorfor er dette viktig, referanse til forskning mv) og viktige kriterier for fysisk hovedløsning Opplæringsloven er en lov som gjelder hele det 13-årige skoleløpet fra barnetrinn til videregående skole. Det er ennå et stykke å gå før vi har fått utnyttet opplæringslovens muligheter til et helhetlig skoleløp mellom grunnskole og videregående skole. Det gjelder såvel fagplaner og mulighetene for tilpasset opplæring for den enkelte elev. En ungdomsskole innen Kunnskap- og kulturparken kunne bli en spydspiss for et helhetlig 13-årig skoleløp som alle ungdomsskolene i kommunen kunne få nytte godt av. Sambruk: Behov og ønsker om sambruk (funksjoner og aktører som bør legge opp til sambruk) Nærhet til spesielt Kongsberg videregående skole kan føre med seg mange gode synergieffekter. Av fysiske element kan nevnes en ungdomsskoles behov for større fellesarealer som aula, men det er særlig sambruk av spesialrom som virkelig kunne gi store økonomiske gevinster. Her tenkes rom som mediatek, musikk, drama, spesialrom innen fysikk, kjemi og biologi, formingsrom innen tre, metall, keramikk og tekstil. Sambruk av idrettsarealer som idrettshall, svømmehall og utendørsanlegg ville selvfølgelig være høyst aktuelt. Videre har vi arealer som kantine, grupperom mm som kunne være felles. I tillegg til de rent fysiske sambruksmulighetene har vi også muligheter for et personalsamarbeid der lærere med spisskompetanse kunne brukes av alle skoler, det være seg ungdomsskoler, videregående skole, fagskole eller høyskole. Pr. dato er det særlig vanskelig å rekruttere lærere med kompetanse i valgfag som tysk, spansk og fransk til ungdomsskolene i Kongsberg. Et samarbeide med videregående skole om lærere i disse fagene ville være høyst aktuelt. Det kunne også tenkes et samarbeid rundt administrasjon av en videregående skole og en ungdomsskole. Det være seg merkantile funksjoner, ulike rådgivingsfunksjoner, skolehelsetjeneste, overordnet ledelse m.m Dimensjonering: Anslag hvis mulig på arealer, volum, antall brukere, elevtall etc Dersom en ny ungdomsskole etableres må en ny ungdomsskole ta høyde for en et elevtall på drøye firehundre eller en fem-parallellers skole. Dette vil dekke behovet i de nærmeste årene. Arealbehov for de enkelte element i en ungdomsskole for 400 elever: Klasserom, grupperom, spesialrom, arbeidsplasser for lærere, administrasjon, uteareal (normtall i vedlegg). Sambruk, makeskifter, arealeffektivisering kan være virkemidler for å løse utfordringen. Krav til infrastruktur (adkomst, parkering, parker og torg, byfunksjoner etc) Utearealer for elevene. Noen få av elevene har behov for busskyss. Parkering for ansatte med spesielle behov.

101 Tislegård utbygd Tislegård etter om- og utbyggingen, fra 4 til 5 paralleller Teoretisk kapasitet klasser a 27 elever Kapasitet klasser a 25 elever Opplysninger om skolens rom til bruk i arbeidet med skolestruktur i Kongsberg Rombetegnelse Areal Merknader Klasserom 1 63,3 Paviljong A, nytt kl rom 2 59,3 Paviljong A 3 59,3 Paviljong A 4 58,5 Paviljong A 5 63,4 Paviljong A, nytt kl rom 6 58,3 Paviljon B 7 59,3 Paviljon B 8 59,3 Paviljon B 9 58,3 Paviljon B 10 59,3 Paviljon B, nytt kl rom 11 58,3 Paviljong C 12 59,3 Paviljong C, tidl klasserom 13 58,0 Paviljong C, tilbygg, ,1 Paviljong D, Ny ,1 Paviljong D, Ny 2012 SUM klasserom 900,1 Grupperom 1 11,0 Paviljong A 2 11,7 Paviljong A, nytt grupperom 3 11,9 Paviljong A, nytt grupperom 4 14,4 Paviljong A, nytt grupperom 5 14,1 Paviljong A, nytt grupperom 6 11,2 Paviljon B, nytt grupperom 7 11,5 Paviljon B, nytt grupperom 8 11,0 Paviljon B 9 11,0 Paviljong C 10 20,5 Paviljong C, nytt grupperom 11 20,4 Paviljong C, nytt grupperom 12 17,5 Paviljong C, tilbygg, ,6 Paviljong C, tilbygg, ,1 Paviljong C, nytt grupperom 15 13,9 Paviljong C, nytt grupperom 16 14,0 Paviljong C, nytt grupperom 17 19,4 Paviljong D, Ny ,1 Paviljong D, Ny ,0 Paviljong D, Ny ,0 Grupperomsareal hems, fløy A 2 30,0 Grupperomsareal hems, fløy A 3 30,0 Grupperomsareal hems, fløy A SUM Grupperom 385,3 Spesialrom Mat&Helse(Heimk.skap) Mat&Helse(Heimk.skap) forb Mat&Helse(Heimk.skap) 85,9 7,8 95,7 Side 1

102 Tislegård utbygd Kunst&Håndverk, tekstil 82,3 Kunst&Håndverk, sløyd 66,7 Kunst&Håndverk, foto 19,1 Kunst&Håndverk, keramikk 44,8 Naturfag 58,0 Naturfag, forberedelse 41,2 Naturfag 66,9 Kroppsøving 540,0 Garderober og dusjanlegg 209,5 Til kroppsøving Bibiliotek 77,9 Mediatek/ korridor 72,6 Paviljong A Mediatek/ korridor 71,6 Paviljon B Mediatek/ korridor 71,6 Paviljong C Mediatek 16,3 Paviljong C, tilbygg Musikk 90,6 Musikk, øv/ scene 20,9 Musikk, øv 5,2 Musikk, øv 5,2 Datarom 4,9 Paviljong A Datarom 4,9 Paviljon B Datarom 4,9 Paviljong C Elevkantine 50,0 SUM Spesialrom 1814,5 Personalrom/møterom Fellesrom personale 113,0 Arbeidsrom/kontor personale 26,1 Arbeidsrom/kontor personale 25,0 Arbeidsrom/kontor personale 20,6 Arbeidsrom/kontor personale 20,6 Arbeidsrom/kontor personale 21,8 Arbeidsrom/kontor personale 28,2 Arbeidsrom/kontor personale 33,4 Møterom 24,7 Møterom 22,0 Møterom 12,4 Møterom 12,0 (som en del av gangareal) Forkontor adm 22,1 Kontor rektor 19,3 Kontor 13,5 kontor 13,5 kontor 19,3 SUM Personalrom/ møterom 447,5 Rom for «eksterne hjelpere» Kontor Helsesøster 13,2 Rom renholdere 0,0 Vaktmesterrom/ lager 40,6 Sammen m/ renholdere? Vaktmesterverksted 25,0 SUM rom for eksterne hjelpere 78,8 Nettoareal etter utbyggingen. I tillegg kommer areal til SUM ALLE 3626,2 korridorer, lager, bøttekott, garderober og WC, tekniske rom Skolens BTA 4844,0 Bruttoareal etter utbyggingen Side 2

103 Tislegård utbygd Ut fra tidligere erfa-hefter kunne denne ligge mellom 1,4 og 1,6. Her er den lav bl.a fordi skolen er en paviljong skole med Netto/ bruttofaktor 1,34 lite korridorer. Tislegård er en arealeffektiv skole. Areal på en ny skole dersom netto/ brutto faktor settes til 1,5 Areal ny skole 5439 og det bygges en gymsal med tilsvarende størrelse. Uteanlegg Areal lek asfaltert/fast dekke 1783 Areal lek/plen/skog/annet Utvidelse av ute/ lekeområde er planlag v/ regulering av privat dekke 9185 eiendom i syd Areal idrettsanlegg/ aktivitetsanlegg 834 Grusbane Parkering ansatte 909 Parkering besøkende 434 HC parkering + av-/ påstigningsareal Eiendommens areal totalt Andre merknader: Side 3

104 Vedlegg 6d. Sambruksløsning KVS (musiske og estetiske fag), kulturskolen og kulturliv. Foreløpig rom- og funksjonsprogram september 2011 som innspill til KKP-prosessen Oversikten bygger på utredningen Kulturhusløft Kongsberg, 2010 og er utviklet videre og konkretisert i dialog mellom kommunen og KVS i samarbeidsgruppa for midlertidige løsninger og langsiktige løsninger i KKP. Partene ser viktige faglige muligheter i at også de estetiske fagene innen design, kunst og håndverk trekkes inn i samarbeidet (post 2.10). Skjemaet er satt opp ut fra situasjon og planer i 2011 og må sjølsagt justeres i den videre prosessen både med hensyn til endret aktivitet og de valg som blir gjort i forhold til lokalisering og bygningsmessige grep. Lokaler som synes mest aktuelle for omfattende sambruk mellom kulturskolen og KVS er markert med raster. NB! Er nettoarealer eks. korridorer, tekniske rom, konstruksjoner m.m. a) Større undervisnings-, øvings- og aktivitetsrom Lokale Kapasitet / funksjoner Plassering / tilknytning / brukerkrav Bruk Areal m² Merknader Sosial arena ungdom, eldre, Sentralt i løsningen også brukt som Elevmøteplass KVS og kulturskolen 130 kulturskole osv. elevmøteplass på dagtid. Småkonserter, foredrag, seniordans, inkl. kjøkken 30 kvm + lagerplass Inntil 2.7. Frivillighet 2.1* Kultur/ aktivitetskafé / Sosial arena 2.2 Øving / aktivitet 1 Akustisk musikk 2.3 Instrumental / øving / aktivitet 2,3 og Aktivitet / klasserom 5 og Garderobe / dusj 2.5. Oppbevaring B Skap elever 2.6. Dramarom / blackbox Korps, lydsterk akustisk musikk og kor Øving større grupper 3 stk a 60 m2 Ulik akustisk tilpassning Lytting, teori, musikkteknologi 2 rom a 70 m2 Takhøyde min. 5,0 m netto Støyreduksjon min. 65 dba / 60 dba mot korridor Godt lydskille mot 2.2 til db / 60 mot korridor. Takhøyde min. 4,0 m netto Et av rommene med dansegulv Må ligge nær 2.2. Støydred. min. 65 dba / 60 dba mot korridor. Takhøyde min. 4,0 m netto Senioraktivitet Øving lydsterk akustisk musikk, kor og skal fungere som mini konsertsal Sambruk kulturskole, frivillighet, korgrupper, lytting og musikklære ( 1 av rommene) Øving, lytting, musikklære og møter / frivillighet For danseaktiviteter Kulturskolen, KVS på dagtid. Mulighet for garderobe for 2.6. ved små forestillinger der. Viktig for ballett, annen dans, kampsport m.m. og som artistgarderobe 60 For elever ved KVS, ett skap pr Sentralt i forhold til arbeids-/ undervisningsrom I ulike størrelser for ulike behov 50 elev, ca. 90 skap Kan vøre en del av korridorløsning Til teater-/dramaundervisning, Støyred. min. 65 dba / 60 dba mot korridor. Kulturskolen, KVS, dramagrupper, nysirkus, 100 øving og miniforestillinger Takhøyde min. 6,0 m netto. Dansegulv teater-øving, seniorteater. Storklasse, dans/ Lagerplass. Gjerne nær 2.2. drama, ergonomi / bevegelse 2.7. Lager /arkiv Ulike brukere Korttidslager utstyr Flere små lager knytta til de store Fordeles på flere små rom inntil med jevn bruk aktivitetsrommene SUM: 890 * Denne vil få litt ulik funksjon avhengig av valg av sambrukskonsept og totalløsning

105 b) Kulturverksteder musiske og estetiske fag og mindre aktivitetsrom Lokale Kapasitet / funksjoner Plassering / tilknytning/brukerkrav Bruk Areal m² Merknader 2.8. Kunst/ tekstilverksted Vann og avløp. Delbart med foldevegg I håndverksdel Kulturskolen (2 d/ uke), seniorer og frivillige 60 ekstra avsug for løsemidler 2.9. Tre/ metallverksted Tre og metallarbeider I håndverksdel. godt støyisolert 65dB Sambruk Design / estetiske fag 2 klasserom/ teorirom, verksteder keramikk, tegning, vev I samme områd og i sambruk med 2.8. og 2.9. KVS primærbruker, men sambruk med ekstern bruk på etterm. og kveld 300 Detaljeres seinere. Arealramme 2.11 Kostymelager Mulighet for systue I tilknytning til Sambruksløsning, felles kostymelager Lager Utstyr, arbeider, materialer Mellom de ulike verkstedene Flere rom / celler for de ulike brukere KVS, 100 verksteder kulturskole og andre 2.13 Grupperom 1-12 av ulik størrelse m 2 Instrumentalundervisning + en arbeidsplass for lærere i hvert rom Kulturskolen / MDD Vindu, lys, Støyreduksjon 70 db / 65 dba mot korridor Kulturskole Av disse 4-5 rom MDD 100% som kombinerte øvingsrom og arbeidsplasser for lærere 240 Bygges med minst en lagvegg skråstilt (7 garder) pga. akustikk Øvingsceller 5 stk a 12 m 2 (13-18) musikk verksteder / bandrom (13-16) Øvings / oppvarmingsrom enkeltelever og smågrupper Med ministudio. Topp lydisolert. 3x X 40 Støyreduksjon 70 db / 65 dba mot korridor Inntil lydstudio Støyred. 75 dba / 70 mot korridor 2.16 Lydstudio Utstyrt studio for demoopptak m.m. Støydred. min. 65 dba / 60 dba mot korridor. Inntil største musikkverksted 3.13 og multurmediaverksted Multimedia verksted stk aktivitets / møterom Kulturskole / MDD 100% 60 Ungdom / band, kulturskole, MDD, seniorer 115 Se veiledere Norsk Musikkråd og musikkutstyrsordningen Ulike brukere 15 Redigering, film, animasjon, musikk Støyred. 65 db / 60 mot korridor Kulturskole, ungdom, eldre 25 Spill, møter, div. Sosiale aktiviteter Nær 2.1. Ungdom. seniorer, frivillige, 50 SUM: 1055

106 c) Kontorer og personalrom Lokale Kapasitet / funksjoner Plassering / tilknytning Bruk Areal m² Pri: 2.17 Kulturskole / KVS 2.22 Kopirom m lager 2.23 Instrument og notearkiv Kontorer + landskap Forutsetter at noen har arbeidsplasser i Kontorområde med flere landskap og godt med stille rom / lytterom, møterom og minikjøkken, gadreober / dusj ansatte Kulturskole og MDD: -Sambruk arb.plasser lærere - Noen adskilte kontorer M/ plass til div utstyr Kulturskole / MDD Sambruk 30 1 Kulturskolen / MDD Arealbehov oppsummert og avrundet : a) Større undervisning og øvingsrom 900 b) Kulturverksteder, mindre spesialrom 1050 c) Kontorer og personalrom 350 SUM 2300 Kulturhusplan DA RH

107 Vedlegg 6e (ang. storsal og kino) 1.Forord 1.1. Mandat og bakgrunn Kongsberg har et mangfoldig og aktivt kulturliv med mange initiativrike og kreative aktører. En rekke aktører har over tid etterlyst et moderne kulturhus med stor scene, stor sal og andre fasiliteter som kan fylle funksjonen som storstue og kulturelt kraftsenter for Kongsberg. Ønsket om et stort moderne kulturhus har sin bakgrunn i lokale aktørers behov, og i ønsket om å trekke flere konserter og teateroppsettinger til Kongsberg. Dagens kulturhusfasiliteter tilfredsstiller eksempelvis ikke kravene til å ta i mot Riksteaterets oppsetninger. Kulturhusdebatten har preget kulturlivet i Kongsberg i flere tiår, med forskjellige initiativer utredninger og forslag til løsninger. Ingen av initiativene har til nå samlet nødvendig støtte til å bli realisert. Et sterkt, optimistisk og blomstrende kulturliv spiller en sentral rolle i Kongsbergsamfunnets anstrengelser for å være et attraktivt sted å leve og arbeide. I erkjennelsen av at det er behov for å samle trådene og kulturkreftene bak en samlende konklusjon i kulturhusdebatten tok rådmannen initiativ til at det ved rullering av Kulturanleggsplan og parallell utarbeidelse av Sentrumsplan for Kongsberg skulle iverksettes et arbeid med Kulturhusløft for Kongsberg. Rådmannens initiativ ble forankret i utvalg for kultur og oppvekst og formannskapet gjennom saker og orienteringer, og senere også gjennom kommunestyrets vedtak vedrørende sentrumsplanen og kulturanleggsplanen. Til å bistå i arbeidet med Kulturhusløftet hentet rådmannen inn den anerkjente kulturhuskonsulenten Rune Håndlykken fra firmaet Kulturhusplan DA. Rådmannen satte følgende hovedramme for arbeidet med kulturhusløftet: I dialog og samhandling med alle deler av lokalsamfunnet utarbeide en bred forstudie som utfordrer administrativ og politisk ledelse i Kongsberg kommune til kreative grep i kulturhussaken Gjennomføring av arbeidet Plan og oppdragsavtale for prosjekt kulturhusløft ble fastsatt med følgende mål å gjennomføre en: Kreativ, utfordrende og samlende prosess som fører fram til en forhåndsutredning (FU), et dokument som gir grunnlag for politiske vedtak og avklaring for videre arbeid. Arbeidet har blitt leda av ei administrativ prosjektgruppe på 5 personer: Kultursjef Heidi Hesselberg Løken, prosjektleder sentrumplanen Ingebjørg Trandum, seksjonsleder utvikling og anlegg Bjørn-Tore Ødegården, selsjonsleder ungdom Kari-Ann Hellingsrud og prosjektlederen. Prosjektleder gjennomførte 25 intervjuer med sentrale brukere og aktuelle samarbeidsparter høsten Dette gav viktig informasjon og forankring og et sammendrag av disse er tilgjengelig. To referansegrupper 1) Utvalg for kultur og oppvekst og 2) Ca. 30 representanter for brukere, kulturliv, aktuelle samarbeidsparter, rådene for eldre og funksjonshemma og næringslivet, har deltatt i dialogen om kulturhusløftet. Det ble gjennomført befaringer til Kolbotn, Sandvika, Asker og Drammen for å se på ulike grep og løsninger for bygg og drift av kulturarenaer i sentrum. Laagendalsposten har fulgt hele prosessen tett og med god dialog. Prosjektleder har deltatt i arbeidsseminarer om sentrumsplanarbeidet og for utvikling av Vestsida også blitt invitert til å orientere om kulturhusløftet både i kommunestyret og i formannskapet i komitémøte våren Framdrifta i arbeidet har blitt justert underveis for å få et godt samspill med prosessene omkring de øvrige delene av sentrumsplanarbeidet. Dette gjelder spesielt behovet for dialog med bl.a. høgskolen og videregående skole om framtidig lokalisering og mulig sambruk. Takk til alle som har brukt sin tid, engasjement og kreativitet i dette arbeidet som vi håper å tror skal være et viktig grunnlag for kultur- og byutvikling i Kongsberg framover! Kongsberg juni 2010 Rune Håndlykken prosjektleder

108 Vedlegg 6e (ang. storsal og kino) 3. Sammendrag, konklusjoner og tilråding 3.1. Kulturløftet en vesentlig del av sentrumsutviklingen Moderne kulturarenaer og gode møteplasser er grunnleggende infrastruktur i et moderne bysamfunn. Intervjuer med folk både i kulturliv, skole/ høyskolemiljø og næringsliv er entydige i at gode kultur- og arrangementstilbud i et mer utviklet og aktivt sentrum er helt vesentlig for byens attraktivitet. Dette er avgjørende når byen Kongsberg må vokse for å balansere den sterke veksten i teknologiparken. Flere må velge å bo i byen og det Fra prosjektleders intervjuer med nøkkelpersoner: Byen må bli mer attraktiv for å fylle konkurransegapet (næringslivet) Nødvendig med transformasjon og byutvikling Ideell familieby, men vi trenger de unge og single når menneskene er avgjørende for teknologibyen Kongsberg. Få fram visjoner og prosjekter som vekker begeistring. Nytt kulturhus er en viktig og vesentlig del av sentrumsutviklingen! De samme utfordringene er formulert som målsettinger i kommuneplanen for : Kongsberg skal fremstå som attraktiv ved å være nyskapende og fremtidsrettet, preget av kunnskap, teknologi, kultur og opplevelser. Det synes også være bred enighet om at: de offentlige kulturarenaene i sentrum med unntak av Musikkhuset Energimølla og biblioteket har stort behov for fornyelse. samarbeid og sambruk mellom kommune, videregående skole, høyskole og hotell og samspill med næringslivet vil være vesentlig for realisering. Kulturhusløftet og sentrumsplanarbeidet har kommet midt i en situasjon der både høyskolen, videregående skole og den internasjonale skolen vurderer struktur, og lokalisering på nytt. Ut fra dette har dialogen og debatten endret seg fra hvilken tomt til hvilke samarbeidsløsninger som vil kunne gi de beste og mest gjennomførbare grepene Behov og hovedfunksjoner I samspill med kulturlivet og de aktuelle avdelingene er behov gjennomgått og vurdert. Det er bred enighet om følgende funksjoner og prinsipper for sambruk Behov for nybygg uansett samarbeidsløsninger: 1. Kulturverksteder / kulturskole / MDD vg. skole Gode og moderne øve- og aktivitetslokaler for sambruk mellom videregående skole, kulturskole, kulturliv og f. eks. seniorkultur. Kulturskolen som regionens musiske kompetansesenter kan utvikle seg videre innen undervisning, produksjon og formidling i et fruktbart samspill de andre brukerne. Arealbehov ca m2 2. Teater/ konsert / konferansesaler a) Fleksibel hovedscene med ca 200 m2 scene. 600 plasser i amfi / 1200 på flatt gulv. God akustisk kvalitet. Sambruk konferanser, banketter m.m. Viktig for styrking av festivalbyen og for økt lokal / regional egneproduksjon. Krever ca m2 inkl. støtteareler Lillesal / blackbox (også akustisk sal) ca. 150 m2. Fellesarealer i tillegg. 3. Flerkino med tre saler 3 nye digitale kinosaler ( ) er nødvendig skal Kongsberg et tidsmessig kinotilbud. Sannsynlig at besøk / inntekter vil øke med 80% med en slik satsing på det viktigste daglige kultur / underholdningstilbudet for alle. Interesse for sambruk av saler som auditorier på dagtid. Arealbehov saler ca. 750 m2 eks. fellesarealer. Både videregående skole og høyskolen er interesserte i samarbeid om et moderne bibliotek, men begge er avhengig av nærhet til skolen. Dette kan gjøre nytt bibliotek til en viktig del av samarbeidsløsningen. 4. Framtidsbibliotek / kulturtorg / utstilling / devotekbank1 Opplevelser, gratis tilgang på digitale og trykte medier, kulturaktiviteter Musikk, film, billedkunst, spill, studiesenter. En moderne Idea Store og møte- og formildingssted. Frivilligsentralen integreres. Ca m2. I tillegg teknologilab /devotekbank1 med ca. 500 m2.

109 Vedlegg 6e (ang. storsal og kino) 3.3. Lokalisering og sambruksmodeller

110 Vedlegg 6e (ang. storsal og kino) Sum netto arealbehov 4 hovedfunksjoner utgjør ca m 2 og tilsvarer ca. Kolben kultursenter i Oppegård kommune. Optimal innsparing av areal gjennom samlokalisering er beregnet til ca m 2. Dette fordi en sparer vestibyle, publikumsarealer og sambruk kulturverksteder med støttearealer scene. Om kommunen oppnår sambruk 50 / 50% med andre blir kommunens arealandel ca m 2 av investering og drift. Årskostnaden for investering i bygg og forvaltning, drift og vedlikehold av bygg kan da reduseres med inntil 63% sammmenlignet med separate bygg i egen regi! Slik kan det umulige bli mulig? Biblioteket og deretter kinoen har størst andel spontane besøk der plasseringen i byen i forhold til byens daglige puls er svært viktig. For biblioteket kan 200 meter feil plassering bety % redusert besøk. Undersøkelser både i inn og utland viser at biblioteket bør ligge sentralt i handelssenteret. Samtidig krever begge de aktuelle samarbeidspartene nærhet til sine anlegg. Kulturverkstedene vil også fungere best som sambruksarena og ha høyest utnyttelsesgrad om de er knytta til kulturtorget i samspill med bibliotek, frivilligsentral, senioraktivitet m.m. Kultursaler som primært blir brukt til planlagte aktiviteter er mindre kritisk når det gjelder lokalisering. Hovedscenen er den areanaen som enkelst kan trekkes ut f. eks. for løsning i samarbeid med hotell. Men en slik løsning krever fleksibilitet fra samarbeidsparten når det gjelder ekstra støttearealer ved behov. Løsning av alle de fire hovedfunksjonene med en realistisk grad av samlokalisering bør ha som mål å kunne realisere alle funksjonene innenfor en netto kommunal utbygging på 3500 m2. Med netto / bruttofaktor areal på 30% og en gjennomsnittlig kostnad på kr / m2 eks. mva. betyr dette investeringer på ca. 160 mill. Gjennom samspill med næringsliv, salg av eks. bygninger, stastilskudd m.m. bør det være en målsetting å kunne realisere dette for en netto investering for kommunen i området mill. Om en ikke gjennomfører dette i løpet av få år, vil kommunen alternativt få betydelige utbedringskostnader for dagens kinobygg som likevel vil være et problematisk både kino og kombinasjonsbygg. Kommunen må også ut fra erfaring fra andre steder øke I det videre utredningsarbeidet må dette avklares nærmere på bakgrunn av det faktiske samarbeidsgrep prosessen ender opp med Strakstiltak for kinoen 3.6. Anbefaling for videre arbeid Disse ideelle faglige vurderingene ligger til grunn for den forhandlende planprosessen som pågår med de ulike mulige samarbeidspartene. Her skal det også tas hensyn til det sterke ønsket om økt aktivitet på Vestsida. Men kulturbyggfaglig vil en løsning der funksjonene samles nær Lågen med en deling mellom Vg. skole, sambibliotek og kino i området Stasjonsbakken/ Møllebakken/ Energimølla og nytt hotell på Sildetomta være en glimrende løsning. Her vil en også kunne få et godt samspill og videre utvikling av Mølla som en del av helheten Grovt om kostnader og konsekvenser

111 Vedlegg 6f 1 Innspill innhold behov bibliotektjenester i Kongsberg kunnskap- og kulturpark NOTAT TIL: Koordineringsgruppa - KKP Fra: Prosjektgruppa KKP-biblioteket Inspill HiBu - bibliotek Kongsberg vgs-bibliotek Kongsberg bibliotek kommentarer A. Målsetting (er) som skal realiseres både ifht bibliotek, men også som vil være sentrale i KKP B. Nåværende og framtidig behov for egen organisasjon 1. Tilby tjenester av høy kvalitet. 2. Integrert del av høgskolens virksomhet innen undervisning, forskning, formidling og fagutvikling. 3. Tverrfaglig kompetanseutvikling mellom personale som har samme mål for virksomheten. Sammen om læring. 1. Biblioteket skal videreutvikle eksisterende behov innen forskjellige type læringsaktiviteter 2. Arealer /rom for: undervisning/veiledning/fremfør ing Lesesal/stille leseplasser/gruppearbeidsplasse r/fleksible arbeidsplasser/uformelle sittegrupper, læringsplasser. Litteratursøk via PC er 3. Tidsskrift-/aviskrok med kaffemulighet 4. Printer-/Kopirom 5. Forskerceller, kontorer for 1. Knutepunktfunksjon og er den sentrale møteplass og læringsplass for elevene. 2. Integrert del i lærernes pedagogiske hverdag. 1. Biblioteket videreutvikler eksisterende behov 2. Lokaler må være utforma m tanke på framtidige behov innafor teknologi, vekst i elevtall, og dekke ulike behov knytta til pedagogisk plattform, undervisning/selvstudier o.l 3. Tilstrekkelig med arbeidsplasser til elever og lærere, grupperom osv. Vi har en enerådende /sterk stilling som arbeidsplass for enkeltelever og grupper av elever, og det er økende. 1. Arena for demokrati og offentlig debatt 2. Samarbeidsarena i lokalsamfunn. 3. Åpen tilgang til ulke former for digitale ressurser. 4. Spontan kulturarena for barn og unge 5. Legge til rette for å skape nye digitale uttrykk. 1. Videreutvikle eksisterende behov. 2. Kompetansesenter 3. Mediasentral for skole/barnehage 4. Studio for lys/lyd/bilde 5. Digitalt spillrom 6. DevotekBank1 7. Auditorium m/scene/sal 8. Lokalhistorisk område (avd for Bergverksmuseet) 9. Innbygger-servicesenter Har fellestrekk: Knutepunkt Kan være fellestrekk: Livslang læring Har fellestrekk: Videreutvikle eksisterende behov Kvgs bibl: Sammenslåing av tre separate skolebibliotek til et fysisk bibliotek i ett bygg/under et tak

112 Vedlegg 6f 2 C. Sambruk av funksjoner D. Referanse til forskning og utvikling ifh bibliotektjenestene master- og Phd-studenter 6. Kontorarbeidsplasser for bibliotekpersonalet 7. Informasjons- og utlånsskranke 8. Arbeidsplasser for undervisningspersonale, tenkt som kontorer som kan tas i bruk ved behov når studenter er i startfase av prosjekter, ved veiledning osv. For underviser gir det nærhet til studenten Nærhet til andre kunnskapsaktører (KVS-bibliotek, Exploria) 1. Sambruk vil knytte seg først og fremst til andre innenfor utdanning (grunnskole/ høgre utdanning), altså Kongsbergskolen / HiBu. 2. Vg skoles elever/lærere vil generelt kunne ha nytte av nærhet til folkebibliotekets tilbud, forutsatt at folkebiblioteket tilbyr oppdaterte vitenkilder, og at folkebiblioteket er aktivt når det gjelder å tilby relevante tiltak som forfatterbesøk, tilrettelegge for læring osv. i samarbeid med skolen. 1. Auditorier 2. Studieceller- grupperomarbeidsplasser 3. Avis/tidsskrift 4. Lånepc 5. Exploria 6. printer-/kopirom 7. Kafé 8. Toaletter 9. Garderobe 10. Kontorområde 11. Pauserom Tilgjengelighet Nærmere spesifisering fra HiBu og vgs Pkt. 2 vgs: hva menes her?? Hva er sambrukseffekten? Spørsmål: Hvordan kan man se utvikling av bibliotektjenestene bl.a. ifht: 1. St.meld.nr. 7 ( )

113 Vedlegg 6f 3 Statusrapport for Kvalitetsreform en i høyere utdanning 2. St.meld.nr. 14 ( ) Internasjonalis ering av utdanning 3. St.meld.nr. 44 ( ) Utdanningslinja undersøkelse av frafall til vgs (vil dette ha noen framtidig betydning ) 4. Annet forskning ifht videre Utdanning,ikke -brukere av bibliotekene, annen forskning både ifht fag/forskning-,vgs-, og folkebibliotek 5. Regional og lokale planer E. 1. Umiddelbar nærhet til HiBus Skolebiblioteket skal ligge sentralt i 1. Sentral beliggenhet i Felles:

114 Vedlegg 6f 4 Viktige kriterier for fysisk delløsning (f. eks legge til rette for tverrfaglighet, være synlig, fysisk nærhet til knutepunkt, symbolisere ) studenter og faglige ansatte. Nærhet til brukeren. Våre brukere er studentene, undervisere, forskere og de andre tilsatte, for eksempel administrative. 2. Beliggenhet. For å være nær brukeren, må biblioteket være sentralt plassert i bygget. Det må ligge der brukerne våre ferdes, være åpent og lett tilgjengelig. skolebygget et hjerte i skolen. Mulighet til å holde åpent/stengt uavhengig av samarbeidspartner bybildet 2. Sentral beliggenhet i KKP, slik at biblioteket oppleves å være der folk er 3. Inngang gateplan 4. Mulighet til å holde åpent uavhengig av samarbeidspartner Sentral beliggenhet i bybilde og KKP 3. Mulighet til å holde åpent/stengt uavhengig av samarbeidspartner. 4. Egen inngang hovedsakelig for studenter og ansatte. Anslag hvis mulig på arealer, volum, antall brukere, elevtall etc 5. Soner tilpasset aktivitet og støynivå 1500 m besøk i bøker 3. Ca 1150 studenter og ansatte pr i dag 4. Antall studenter forventes å øke 1500 kvm elever, Teknisk fagskole undervisere bøker besøk /år * Dersom lærebokutlån og IKT avdelingens utlån av pc er/servi ce kontor osv legges inn i dette øker behovet totalt til ca kvm m2 + fellesfunksjoner Besøk i Medier Totalt 5000 m2 (bibliotekareal) Nb: se * og ** fra kvgs

115 Vedlegg 6f 5 Krav til infrastruktur /tilgjengelighet(adko mst, parkering, etc) **Skal OPUS inn, kan det bli ytterligere kvm. Samtlige er /kan tenkes å bli /er naturlige å lokalisere i tilknytning til biblioteket. Ingen signaler foreligger pr. dato naturlig nok. Det nevnes for å illustrere hvor løst anslaget må bli.) Universell utforming Universell utforming. Universell utforming Univsersell utforming (infrastruktur, støyproblematikk Generelle kommentarer: Når det gjelder areal mener prosjektgruppen netto areal og som vil være bibliotekspesifikke.

116 Vedlegg 6g MODERNE ADMINISTRASJONSBYGG Fysiske hovedgrep og underlag til parallelloppdrag. Levering fra KKE. Målsetting Finansielle ressurser/mulighet for å kunne gå videre i avtale om å være bruker/leietaker innenfor rammen av KKP Aktuell tidshorisont for realisering og aktuelle faser MODERNE ADMINISTRASJONSBYGG med flere kommunale funksjoner Kongsberg kommune skal realisere nytt, samordnet areal- og driftseffektivt, universelt utformet, formålsbygg for funksjoner, gjerne i sambruk med andre aktører (hvis KKP). Investeringsmidler 151 millioner kroner i vedtatt handlingsprogram Dagens husleiekostnader div funksjoner m2, inkludert energi, eksklusiv kapitalkostnad: Nøkkeltall 570 kr pr m2 eks mva, inkl vaktmester og renhold. Kommunal tomt 7013/2, byggeområder 71 i Sentrumsplanen, med potensiale for 1. byggetrinn m2 parkering, m2 lokaler administrasjon/formålsfunksjoner, m2 bolig. Potensialevurderingen inkluderer én privat eiendom 7013/1. Kommunal tomt 7013/5, byggeområde 75 i Sentrumsplanen, mulig for byggetrinn 2. Bygging/realisering lokaler for disse funksjonene i et 1. byggetrinn, vil frigjøre Fredheim-bygget (7631/1), Kirketorget 4 (7004/2), og Kirketorget 6b (7008/4). Kongsberg kommune har beregnet byggestart og ferdigsstillelse henholdsvis 2013 og Dette prosjektet må komme i første fase, hvis ikke må KK realisere egne sambruksløsninger, eller ta store investeringen innen byggutvikling/oppgradering, universell utforming. Det vil også være fare for store, kostnadskrevende tiltak relatert til stort etterslep vedlikehold. Byggetrinn to, samme størrelsesorden, er aktuelt Samarbeidsflater/potensia le for samarbeid (nåværende og framtidige) med hver enkelt av de andre aktørene. Kongsberg kommunes administrative funksjoner bør i størst mulig grad samlokaliseres. KVS Musikk Dans Drama med kulturskole + andre aktuelle linjer språk/internasjonalisering med Kongsberg norsksenter KIS aktuell samlokalisering med ungdomsskole Kulturskole/MDD aktuell samlokalisering kulturhusfunksjoner Kino samlokaliseres med aktører som ved bruk kan bidra til å finansiere realisering av formålet innenfor KKP Storsal samlokaliseres med aktører som ved bruk kan bidra til å finansiere realisering av formålet innenfor KKP Gym/idrettsal plasseres slik at KIS/KK/KVS kan benytte uten transport Kongsberg kommunes administrative funksjoner bør ligge på Vestsida, i sambruk med tilstrekkelig nok mange av de andre aktørene, til at «Vestsidaprosjektet» tar ut sambrukspotensiale minimum 30 %. Behov og ønsker om sambruk (funksjoner/arealer, samt hvilke aktører som det er interessant å vurdere sambruk med). Ønsker størst mulig sambruk med andre funksjoner, av alle type fellesfunksjoner. Vil ha som ambisjon arealeffektivisering fra dagens 7500 m2 til 3500 m2 innenfor et større sambruksprosjekt (KKP). Dersom bare sambruk for funksjonene innen Kongsberg kommunen vil målet være fra 7500 m2 til 5000 m2.

117 Kobling til kunnskapsgrunnlag Viktige kriterier for fysiske løsninger sett fra eget ståsted Kongsberg norsksenter kan være en faktor i Kongsbergskolen. Dette bør vurderes ved samlokalisering/sambruk. Areal- og driftseffektivt, universelt utformede formålsbygg. Fleksible byggløsninger med stor grad av sambruk alle fellesfunksjoner, samt arealaeffektivisering og energieffektivitet. Anslag hvis mulige arealer, volum, antall brukere, elevtall Mulige kommunale formålsfunksjoner i nytt sambruks/administrasjonsbygg, 1. byggetrinn: Kongsberg Norsksenter, arealbruk i dag 1750 m2 Klasserom, administrasjon, arbeidsrom lærere Krav til infrastruktur/tilgjengeligh et KKE KF/GØA Barnevern, arealbruk i dag 363 m2 Kontorer, møterom, administrasjon Helse- og omsorg, beregnet arealbruk 540 m2 Div arealer til spiserom, arbeidsplasser, rapport, garderobe Dag- og aktivitetssentra, dagens arealbruk 495 m2 Lågen arbeidstjeneste, Raumyr og Fredheim PPT-OT, dagens arealbruk 592 m2 Kontorer, møterom, administrasjon Div administrastive funksjoner, dagens arelbruk 1295 m2 Kongsberg kommunale eiendom KF, Kongsbergregionen, Flyktningetjnesten, rådgivere barnehage mm. Kontorer, møterom, administrasjon, lager Skattekontor, dagens arealbruk 200 m2 Kontorer, møterom Hjelpemiddel-sentralen, dagens arealbruk ca 1040 m2 Kontor 40 m2, lager 1000 m2 Kulturskole i sambruk med KVS' MDD, dagens arealbruk 1771 m2 Øvingslokaler, klasserom, kontorer, administrasjon, potensielt lavterskel kultur Den norske kirke, dagens arealbruk 500 m2 Kontorer, møterom, administrasjon Mulige kommunale formålsfunksjoner i nytt sambruks/administrasjonsbygg, 2. byggetrinn ( ): NAV Familiesenter Habilitering/rehabilitering inkl HO-administrasjon Nærhet til rådhuset/kommunale funksjoner, på Vestsida.

118 Page 1 of 1 Vedlegg 6h Innspill fra KIS vedr. KKP Kongsberg Mål: Større skolebygg som vil gjør det mulig for skolen å utvide elevtallet. Skolen er så godt som full med ventelister i de fleste klasser. Vi kan per i dag derfor ikke fullt imøtekomme ønskene fra bedriftene som etablerte skolen og fra det stadig voksende antallet internasjonale familier (både de med norsk og utenlandsk bakgrunn) som er bosatt og/eller jobber i området. Moderne skolebygg: Nye skolebygg vil gjør det lettere for skolen å imøtekomme kravene til universell utforming og andre krav i lovverket (bl.a. elevenes fysiske og psykososiale miljø), og også bedre legge til rette for moderne pedagogiske metoder. Skolen ønsker å være en del av det helhetlige utdanningstilbudet i Kongsberg som strekker seg fra barnehagenivå og helt opp til høyskolenivå. Dette passer sammen med (IBO) filosofien vår som har som mål å forberede elevene for liv, læring og arbeid i en verden som globaliseres i et stadig større tempo. Hva som skal skje / Sambruk: Skolen ønsker i første omgang å doble elevtallet på ungdomstrinnet (fra 72 til 144 elever), men med mulighet til å doble elevtallet på barnetrinnet ved en senere anledning (fra 108 til 216 elever). Vi ønsker også plass til barnehagen (Kongsberg International Preschool) på samme tomt, også her med mulighet for en dobling av dagens nivå (fra 18 til 36 barn). Skolen er interessert i å se på løsninger hvor lokaler/tomt deles med andre aktører (offentlige grunn- eller vidergåendeskole, HiBU, Exploria, bibliotek osv), men dette er ikke noe behov. KIS har undertegnet en samarbeidsavtale med Exploria. Viktige kriterier for fysisk hovedløsning/krav til infrastruktur: Skolen må ligge i nærheten av offentlig transportforbindelser (både tog og buss) ettersom mange elever er avhengige av disse for å komme seg til og fra skolen. Ettersom skolen tar inn elever fra hele byen skal den helst ligge sentralt. Nærhet til fasiliteter for fysiske aktiviteter (spes. gymsal) er også et viktig moment ettersom skolen per i dag ikke eier slike fasiliteter. Skolen har behov for parkering for både ansatte (per i dag ca. 25 plasser, men en dobling av elevtallet vil også kreve en dobling av antall ansatte) og besøkende. Det kreves en trygg løsning for hensetting og henting av barn. Dimensjonering: For en dobling av ungdomstrinnet og barnehagen alene ser vi et totalt minimumsbehov for bygningsareal på ca m 2. Med potensiale for en dobling av elevtallet på barnetrinnet økes minimumsbehovet til ca m 2. Utearealet i dag er på ca. 3000m 2. Om ikke ønskelig, er dette så vidt tilstrekkelig for en sentrumsnær skole. En dobling av elevtallet på barnetrinnet vil øke behovet for større uteareal. Løsninger med f.eks. ballbinger kan være med på å redusere totalbehovet for størrelsen på utearealet. Det understrekes at alle de overnevnte tall er basert på et minimumsbehov og om det ikke foreligger fysiske og/eller økonomiske hindringer kan det være aktuelt med større areal. Dyrmyrgata 39 & 41, 3611 Kongsberg, Norway Tel: Fax:

119 Vedlegg 6i Notat Parallelloppdrag fysisk hovedgrep for Kunnskaps- og kulturpark i Kongsberg innspill fra Studentsamskipnaden i Buskerud 1. Bakgrunn Studentsamskipnaden i Buskerud (Sibu) er en samarbeidspartner i arbeidet for å realisere Kunnskapsog kulturpark i Kongsberg (KKP). Sibus mål og strategier bør derfor inngå som en del av grunnlaget for å komme fram til et totalt konsept for KKP. Sibu ser det som positivt at samarbeidspartene i KKP prosjektet søker enighet om et fysisk hovedgrep for KKP. En slik enighet vi også gi Sibu et bedre grunnlag for å kunne videreutvikle et konkurransedyktig velferdstilbud for studentene i Kongsberg. Realisering av et optimalt fysisk hovedgrep vil samtidig styrke Sibus mulighet til bidra til å realisere framtidsrettede sambruksløsninger og kan gi en tidligere realisering av Sibus prosjekter. 2. Hensikt Hensikten med dette notatet er å konkretisere forhold som gjelder status, mål og føringer for Sibus satsning i Kongsberg og som er relevant for arbeidet med fysisk hovedgrep for KKP. Notatet er ment å inngå som en del av konkurransegrunnlaget for parallelloppdrag høsten 2011 om fysisk hovedgrep for KKP. 3. Status Sibu har i dag en dekningsgrad for studentboliger på ca. 12 % på Kongsberg. Dersom man kun ser på andelen studentboliger som finansiert med statlig tilskudd er andelen 5,2 %. Studentboligene i Kongsberg er lokalisert til Papillon i sentrum med 78 hybelenheter(he) og Frogs vei ved Raumyr med 52 he. Det er kun boligene i Frogs vei som har fått statlige tilskudd. Sibu driver studenthus i sentrum og 2 barnehager. Sibu eier eiendommen Bekkedokk beliggende i sentrum like ved kollektivknutepunktet. Eiendommen har et totalt areal på ca m2 og har et totalt potensial på m2 fordelt på 6 plan. 4. Mål Sibu ønsker at følgende målsettinger legges til grunn for arbeidet med fysisk hovedgrep for KKP: Antall studentboliger i Kongsberg økes med ca. 150 hybelenheter innen Økningen skjer gjennom etablering av ca. 200 nye he i sentrum. Det kan legges til grunn at brutto areal pr. he er på 30m2. Nye boliger erstatter dagenes boliger i Frogs vei som ønskes solgt. Etablering av boliger i sentrum er ønskelig uavhengig av framtidig 1

120 Vedlegg 6i lokalisering av HiBu. Evt. endring av denne strategien vil være avhengig av en større utbygging av Raumyr. Sibu ønsker primært at lokalisering av nye studentboliger i sentrum ikke skjer på steder som er bedre egnet for formålet enn Bekkedokk. Spesielt vil dette være ønskelig dersom en alternativ lokalisering også gir mer optimale løsninger for KKP og/eller sentrumsutvikling mer generelt. Ved etablering av HiBu i sentrum og som en del av KKP kan Sibu gi et bedre og mer rasjonelt cafetilbud gjennom muligheten for å drive en sambrukscafe i KKP. Sibu er innstilt på å samarbeide med for eksempel Kongsberg kommune om et oppgradet sambruksanlegg for idrett/trening som også kan gi et forbedret helse/treningstilbud til studentene. Sibu ønsker å utvikle tilbud og eiendomsmasse med en klar miljøprofil. 5. Ressurser For å kunne realisere målene ovenfor vil Sibu kunne bruke og/eller omdisponere de ressurser som i dag er knyttet til eiendommen i Frogs vei. Salg av eiendommen vil imidlertid først kunne skje etter en omregulering av eiendommen som åpner for en mer optimal bruk. Det legges til grunn at nye studentboliger finansieres gjennom statlige investeringstilskudd som i dag utgjøre ca. 33 % av totale investeringskostnader. Statlig tilskudd forutsetter at de totale investeringskostnadene pr. he ikke overstiger ,- (inkl. mva). Denne rammen kan økes til ,- dersom Kongsberg defineres som pressområde. Byggekostnadene i Kongsberg ligger imidlertid på sammen nivå som i byer definert som pressområder. Å få aksept for en økning av investeringsrammene vil derfor være viktig for å videreutvikling studentmiljøet i Kongsberg. Det kan legges til grunn at realisering av 200 nye he i sentrum vil kreve en investering på ca. 150 mill. kr. Tidspunkt for realisering av nye boliger vil primært avhenge av tidspunkt for salg av eiendommen i Frogs vei samt tidspunkt for når statlige tilskudd innvilges. 2

121 Vedlegg 6j Notat 28. september 2011 Målgruppe Hovedmålgruppen er barn og ungdom i alderen år. Kunnskapsmarkedet, barn og unge skoleelever og studenter Møteplass mellom industri og publikum fag-/forskningsmiljø, bransjebesøk Opplevelsesmarkedet, nasjonalt og internasjonalt, regionalt på Østlandet Hvorfor Exploria Exploria skal styrke interessen blant ungdom til å velge realfagsutdanning og yrkeskarriere innen teknologi, industri, naturvitenskap og geologi. Dette skal gjøres gjennom undervisningsopplegg og ved lærende og motiverende utstillinger. Exploria skal vise frem koblingen mellom norske mineralske ressurser og teknologiindustrien i Norge, og den nasjonale verdiskaping av de geologiske ressurser. Exploria skal være visningsarena for norsk teknologiindustri og møtested mellom næringsliv, akademia og et bredt publikum. Størrelse Totalareal Exploria m 2 Utstillingsareal m 2 Fellesareal med andre m 2 Totalkostnad 240 millioner (180 millioner + 60 millioner i reserve) Besøkstall: eller flere. Exploria kan bære følgende husleiekostnad: - Basert på utstillingsareal m 2 og fellesareal som belastes Exploria m 2 - År 1 kan det bæres en husleiekostnad på per m 2 - År 5 kan det bæres en husleiekostnad på per m 2 Undervisning/laboratorier Auditorie, undervisningsrom, laboratorier/simulator er arealer for undervisningsopplegg og pedagogiske læringsprogrammer i læreplanen for grunnskolen og videregående skole. Form, størrelse og antall på dette blir ikke klart før prosjektering av bygget på grunnlag av utarbeidet undervisningsopplegg. Sambruk av disse arealene med grunnskole, videregående skole, høgskole og andre er et viktig prinsipp både i forhold til gjenbruk på innhold og deling av investerings- og driftskostnader. Dette kan også vurderes koblet opp mot bibliotekfunksjoner. Utstillinger Følgende hovedtema i utstillingene: Olje/Gass/Subsea Energi/Fornybar energi Romfart/Satelitter/Space/Aviation Teknologi/Maritime/Bil Mineralressurser Geoattraksjoner og geohazards Simulatorsenter/planetarium Bedriftspresentasjoner

122 Lokalisering Lokalisering skal være sentralt i sentrum av Kongsberg. 28. juni gjorde interimsstyret følgende vedtak: Exploria skal ha en synlig og lett tilgjengelig sentrumslokalisering som gir muligheter for signalbygg. Lokalisering skal være slik at det oppnås synergier og god publikumseksponering i forhold til Explorias prioriterte målgrupper. Exploria skal være en sentral del av og ha en samlende rolle i Kongsberg Kunnskaps- og Kulturpark. Styret ønsker en så rask som mulig fremdrift vedr. valg av lokalisering. Av alternativene som er oppe mht. lokalisering av kunnskaps- og kulturfunksjoner i Kongsberg sentrum er alle aktuelle. Dette gjelder både Tinius området, Bergverksmuseet, Hasbergtjerndalen, Vestsida, Felleskjøpstomta. Knytningen mot HiBu er viktig for innhold og en dynamisk utvikling av innholdet i Exploria. Avstanden mellom de ulike alternativene er kort, alt ligger innenfor om lag 5 minutters gangtid. Høgskole Universitet Videregående skole Bibliotek FoU Laboratorium Entreprenørskap Næringsliv Barn og ungdom Kultur Kino Marked Publikum Kunnskaps- og Kulturpark i Kongsberg Exploria er et nasjonalt møtested mellom viten, akademia, ungdom, næringsliv, publikum og kultur. Aktuelle sambruksfunksjoner Høgskolen i Buskerud, Kongsberg Videregående skole, Kongsberg kommune, Norsk Bergverksmuseum, Bibliotek, Kino, kafè og restaurant, butikk, hotell (konferanser), bedrifter (kundemøter/seminar/konferanser). Dette vil være arealer som lager, kontor, foajè, auditorier, undervisningsrom, laboratorier, simulatoranlegg, digitale rom for utstilling/film. Listen er ikke uttømmende og vil være avhengig av lokalisering og hvem man samlokaliserer med. God og vesentlig økt overnattingskapasitet i sentrum er viktig for å kunne utnytte kapasiteten i anlegget til undervisning, laboratorier, seminarer, konferanser, møter og events. En del av publikum vil komme til Kongsberg med bil, særlig i høysesonger med familieferie og helger. Exploria vil ikke selv bygge parkeringsanlegg men henvise besøkende til parkeringsanlegg i sentrum.

FORSLAG TIL Bestemmelser til reguleringsplan 452R Søndre Myntgata, alternativ A, B og C

FORSLAG TIL Bestemmelser til reguleringsplan 452R Søndre Myntgata, alternativ A, B og C FORSLAG TIL Bestemmelser til reguleringsplan 452R Søndre Myntgata, alternativ A, B og C Kongsberg kommune Bestemmelsene er sist revidert 24.11.14 1. PLANTYPE OG PLANENS FORMÅL Reguleringsplanen er en detaljplan

Detaljer

DETALJREGULERINGSPLAN FOR LEILIGHETER I KRØDEREN

DETALJREGULERINGSPLAN FOR LEILIGHETER I KRØDEREN REGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR LEILIGHETER I KRØDEREN Dato for bestemmelsene: Forslag 28.9.2015 1. GENERELT 1.1 Området reguleres for følgende formål Bebyggelse og anlegg (PBL 12-5

Detaljer

Stertebakke, område KS-C18 i Gamlegrendåsen Nord Kongsberg kommune

Stertebakke, område KS-C18 i Gamlegrendåsen Nord Kongsberg kommune Bestemmelser til reguleringsplan 437R Stertebakke, område KS-C18 i Gamlegrendåsen Nord Kongsberg kommune Kongsberg kommune 437R Bestemmelsene er vedtatt av kommunestyret 20.08.2014 1 PLANENS FORMÅL Detaljreguleringsplanen

Detaljer

Bestemmelser for områdereguleringsplan 380 Sentrumsplan

Bestemmelser for områdereguleringsplan 380 Sentrumsplan Bestemmelser for områdereguleringsplan 380 Sentrumsplan Kongsberg kommune 380R Opprinnelig planvedtak 380R-1 380R-2 Endring Hellebekk vedtatt 23.03.11 21.08.13 1. PLANENS FORMÅL Reguleringsplanen er en

Detaljer

Reguleringsbestemmelser for Toksåsen Froland kommune Plan nr. NNN

Reguleringsbestemmelser for Toksåsen Froland kommune Plan nr. NNN Reguleringsbestemmelser for Toksåsen Froland kommune Plan nr. NNN 1 Generelt 1.1.1 Disse bestemmelser gjelder for det regulerte området som er vist med reguleringsgrensen på plankartet. 2 Reguleringsformål

Detaljer

Bestemmelser til reguleringsplan 420R Kunnskaps- og kulturtorg på Vestsida

Bestemmelser til reguleringsplan 420R Kunnskaps- og kulturtorg på Vestsida Bestemmelser til reguleringsplan 420R Kongsberg kommune Bestemmelsene er vedtatt 19.06.13 1. PLANENS FORMÅL Reguleringsplanen skal legge til rette for nybygg av kunnskaps- og kulturtorg med tilhørende

Detaljer

FORSLAG TIL Bestemmelser til reguleringsplan Wingejordet 7-13, bolig

FORSLAG TIL Bestemmelser til reguleringsplan Wingejordet 7-13, bolig FORSLAG TIL Bestemmelser til reguleringsplan Wingejordet 7-13, bolig xxxr Forslag til bestemmelser er sist revidert 11.06.2013 1 PLANTYPE, PLANENS FORMÅL OG AVGRENSNING Reguleringsplanen er en detaljregulering

Detaljer

Disse bestemmelsene gjelder for regulert område vist med reguleringsgrense på plankart datert 25.9.2015.

Disse bestemmelsene gjelder for regulert område vist med reguleringsgrense på plankart datert 25.9.2015. FORSLAG TIL REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN (DETALJPLAN) FOR KVARTALET STORGATA, RÅDHUSGATA, MUSEUMSGATA, PETER GRØNS GATE GNR 173, BNR 115, 116, 117, 119, 120, 122, 123, 126, 127, 128, 129,

Detaljer

FORSLAG TIL Bestemmelser til Detaljregulering 466R - Skolegatakvartalet i Kongsberg kommune

FORSLAG TIL Bestemmelser til Detaljregulering 466R - Skolegatakvartalet i Kongsberg kommune FORSLAG TIL Bestemmelser til Detaljregulering 466R - Skolegatakvartalet i Kongsberg kommune 466R Forslag til bestemmelser er sist revidert 24.11.2015 1 PLANTYPE, PLANENS FORMÅL OG AVGRENSNING Reguleringsplanen

Detaljer

Forslag til bestemmelser til reguleringsplan 443R Trollveien boliger Bestemmelsene er vedtatt: Bestemmelsene er vedtatt: 08.04.15 Kongsberg kommune

Forslag til bestemmelser til reguleringsplan 443R Trollveien boliger Bestemmelsene er vedtatt: Bestemmelsene er vedtatt: 08.04.15 Kongsberg kommune Forslag til bestemmelser til reguleringsplan 443R Bestemmelsene er vedtatt: Bestemmelsene er vedtatt: 08.04.15 Kongsberg kommune 1 PLANENS FORMÅL Reguleringsplanen skal legge til rette for etablering av

Detaljer

FORSLAG TIL Bestemmelser til reguleringsplan 425R Skauløkka

FORSLAG TIL Bestemmelser til reguleringsplan 425R Skauløkka FORSLAG TIL Bestemmelser til reguleringsplan 425R Skauløkka Kongsberg kommune 425RDatert Sist revidert 11.11.13 16.12.13 1 PLANENS FORMÅL Reguleringsplanen er en detaljreguleringsplan og skal legge til

Detaljer

REGULERINGSENDRING FOR OMRÅDE MELLOM CARL HAUGENS VEG OG GUDBRANDSDALSVEGEN PÅ FÅBERG REGULERINGSBESTEMMELSER

REGULERINGSENDRING FOR OMRÅDE MELLOM CARL HAUGENS VEG OG GUDBRANDSDALSVEGEN PÅ FÅBERG REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSENDRING FOR OMRÅDE MELLOM CARL HAUGENS VEG OG GUDBRANDSDALSVEGEN PÅ FÅBERG Dato: 01/12-2010 Sist revidert: 18/05-2011 Vedtatt av kommunestyret: REGULERINGSBESTEMMELSER Planendring: Planen erstatter

Detaljer

Bestemmelser til detaljreguleringsplan 382R DYRMYRSKAUEN

Bestemmelser til detaljreguleringsplan 382R DYRMYRSKAUEN Bestemmelser til detaljreguleringsplan 382R DYRMYRSKAUEN Kongsberg kommune 382R Opprinnelig plan 382R-1 Mindre endring avkjørsel, endring kun planbestemmelser 382R-2 Mindre endring byggehøyder 382R-3 Mindre

Detaljer

BESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL DETALJREGULERING FOR KNIPLIA PANORAMA

BESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL DETALJREGULERING FOR KNIPLIA PANORAMA BESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL DETALJREGULERING FOR KNIPLIA PANORAMA Planident: 201502 Planen er datert: 13.04.2015 Bestemmelsene er datert: 27.05.2015 1 GENERELT Disse bestemmelsene gjelder for området

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR BARNEHAGE PÅ COCHEPLASSEN

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR BARNEHAGE PÅ COCHEPLASSEN REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR BARNEHAGE PÅ COCHEPLASSEN Revidert 03.01.2011 i henhold til vedtak sak 299/10, Teknisk komité den 06.12.2010. Reg.best. revidert: 11.08.2010, 18,11.2010,

Detaljer

BESTEMMELSER 0605_328 Detaljregulering for Mosselia

BESTEMMELSER 0605_328 Detaljregulering for Mosselia RINGERIKE KOMMUNE MILJØ- OG AREALFORVALTNING, AREAL- OG BYPLANKONTORET BESTEMMELSER 0605_328 Detaljregulering for Mosselia Utarbeidet av Sivilingeniør Bjørn Leifsen As Bearbeidet av Ringerike kommune,

Detaljer

Planbestemmelser for detaljregulering av Finsland barnehage, bedehus og boligfelt i Songdalen kommune

Planbestemmelser for detaljregulering av Finsland barnehage, bedehus og boligfelt i Songdalen kommune Planbestemmelser for detaljregulering av Finsland barnehage, bedehus og boligfelt i Songdalen kommune Plan nr. 2011-10 Datert: 08.07.11. Sist revidert: 19.10.11. 1. Bebyggelse og anlegg (pbl. 12-5, pkt.

Detaljer

Bestemmelser til reguleringsplan 425R Skauløkka

Bestemmelser til reguleringsplan 425R Skauløkka Bestemmelser til reguleringsplan 425R Skauløkka Kongsberg kommune 425R Vedtatt 18.06.14 1 PLANENS FORMÅL Reguleringsplanen er en detaljreguleringsplan og skal legge til rette for at området kan nyttes

Detaljer

ULLENSAKER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR: Områderegulering for Holmsletta, gnr og bnr 116/24 m.fl. Vedtatt av Ullensaker kommunestyre den

ULLENSAKER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR: Områderegulering for Holmsletta, gnr og bnr 116/24 m.fl. Vedtatt av Ullensaker kommunestyre den ULLENSAKER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR: Områderegulering for Holmsletta, gnr og bnr 116/24 m.fl. Vedtatt av Ullensaker kommunestyre den Ordfører Områdeplan er datert 28.09.2011 Reguleringsbestemmelsene

Detaljer

OMRÅDEREGULERING FOR ANDEBU SENTRUM. Andebu kommune. Reguleringsbestemmelser

OMRÅDEREGULERING FOR ANDEBU SENTRUM. Andebu kommune. Reguleringsbestemmelser OMRÅDEREGULERING FOR ANDEBU SENTRUM Andebu kommune Reguleringsbestemmelser Planid: 20150003 Revidert dato: 19.05.2015 REGULERINGSFORMÅL Avgrensning av området er vist på plankartet med reguleringsgrense.

Detaljer

KIWI SEMSMOEN, Semsmoveien, Røren: gnr. 73, bnr. 112, 163, 178, 275, 298, 313

KIWI SEMSMOEN, Semsmoveien, Røren: gnr. 73, bnr. 112, 163, 178, 275, 298, 313 Forslag til Bestemmelser til reguleringsplan for: KIWI SEMSMOEN, Semsmoveien, Røren: gnr. 73, bnr. 112, 163, 178, 275, 298, 313 Plankode: xxxx Sonekode: xxxxx Sist revidert 20.11.2014 Reguleringsplan vedtatt:

Detaljer

1 FELLESBESTEMMELSER

1 FELLESBESTEMMELSER REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR KALDNES FELT K OG N. PLAN NR. 65 221 1 FELLESBESTEMMELSER 1.1 Hensikten med planen Hensikten med planen er å legge til rette og gi rammer for en utbygging

Detaljer

1 AVGRENSNING Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankartet merket PLAN arkitekter AS og datert 28.06.2013.

1 AVGRENSNING Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankartet merket PLAN arkitekter AS og datert 28.06.2013. Byplankontoret Planident: r20130040 Arkivsak:12/45873 Detaljregulering av Gamle Oslovei 1, 3, 5, 5B og Breidablikveien 136 Offentlig ettersyn Reguleringsbestemmelser Dato for siste revisjon av bestemmelsene

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER Detaljregulering for Sentrum Park, arealplan-id 2012009

REGULERINGSBESTEMMELSER Detaljregulering for Sentrum Park, arealplan-id 2012009 ELVERUM KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER Detaljregulering for Sentrum Park, arealplan-id 2012009 Plankart : 03.06.2013, rev. 22.01.2014, rev.07.05.2014 Bestemmelser: 03.06.2013, rev. 22.01.2014, rev. 07.05.2014

Detaljer

FORSLAG TIL Bestemmelser til reguleringsplan 401R Frydenbergåsen, boliger

FORSLAG TIL Bestemmelser til reguleringsplan 401R Frydenbergåsen, boliger FORSLAG TIL Bestemmelser til reguleringsplan 401R, boliger Kongsberg kommune Bestemmelsene er sist revidert 03.05.12 1. PLANENS FORMÅL Reguleringsplanen skal legge til rette for etablering av boligbebyggelse

Detaljer

FORSLAG TIL DETALJ REGULERING FOR ØYVIND LAMBES VEI 20-22. Dato for kommunestyrets egengodkjenning:

FORSLAG TIL DETALJ REGULERING FOR ØYVIND LAMBES VEI 20-22. Dato for kommunestyrets egengodkjenning: Alstahaug kommune FORSLAG TIL DETALJ REGULERING FOR ØYVIND LAMBES VEI 20-22 Nasjonal planid: 20120040 Dato for kommunestyrets egengodkjenning: Revisjon: sign sign REGULERINGSBESTEMMELSER: Planområdet er

Detaljer

Fv.51 Hesla bru - Sislevegen, fortau og gs-veg

Fv.51 Hesla bru - Sislevegen, fortau og gs-veg Re g u l e r i n g s p l a n Fv.51 Hesla bru - Sislevegen, fortau og gs-veg HP01 km 0,084-0,323 Gol kommune TEKNISKE DATA Fra profil: 0-320 Fartsgrense: 50 km/t Trafikkgrunnlag (ÅDT): 2300 Kartdatum: Euref89

Detaljer

1.1 Virkeområde Bestemmelsene gjelder for regulert område markert med plangrense i plankart i målestokk 1:1000, datert 20.06.2013.

1.1 Virkeområde Bestemmelsene gjelder for regulert område markert med plangrense i plankart i målestokk 1:1000, datert 20.06.2013. VEDLEGG 04 1X Reguleringsbestemmelser til REGULERINGPLAN FOR PANSVEG 20 Datert Børve og Borchsenius as, 20.06.2013. 1 Generelt 1.1 Virkeområde Bestemmelsene gjelder for regulert område markert med plangrense

Detaljer

Bestemmelser til reguleringsplan 449R

Bestemmelser til reguleringsplan 449R Bestemmelser til reguleringsplan 449R i Kongsberg kommune 449R Planen er vedtatt 03.12.2014 1 PLANTYPE, PLANENS FORMÅL OG AVGRENSNING Reguleringsplanen er en detaljregulering etter plan- og bygningsloven

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR REGULERINGSPLAN NR. 320-01 NEDRE FEGRI

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR REGULERINGSPLAN NR. 320-01 NEDRE FEGRI RINGERIKE KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR REGULERINGSPLAN NR. 320-01 NEDRE FEGRI Oppstart i HMA 25.08.04 1.gangs behandling i planutvalget 27.06.05, sak 94/05 Offentlig høring 02.07.05 11.08.05 2.gangs

Detaljer

PORSGRUNN KOMMUNE. Arkivsak : 12/03235 Arkivkode : PlanID 0770 Sakstittel : Reguleringsplan for Pans veg 20

PORSGRUNN KOMMUNE. Arkivsak : 12/03235 Arkivkode : PlanID 0770 Sakstittel : Reguleringsplan for Pans veg 20 Arkivsak : 12/03235 Arkivkode : PlanID 0770 Sakstittel : Reguleringsplan for Pans veg 20 REGULERINGSPLAN FOR PANS VEG 20 REGULERINGSBESTEMMELSER Datert Børve og Borchsenius as 20.06.13. Godkjent av Porsgrunn

Detaljer

PLANBESTEMMELSER. for "B512 VESTEN" Detaljregulering.

PLANBESTEMMELSER. for B512 VESTEN Detaljregulering. Plan nr: 01061111 PLANBESTEMMELSER for "B512 VESTEN" Detaljregulering. Bestemmelsene er datert: 05.01.2015 Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 03.08.2015 Dato for Kommunestyrets vedtak: 03.09.2015

Detaljer

FORSLAG TIL REGULERINGSBESTEMMELSER OMRÅDEREGULERING FOR DEL AV SANDNES ØVRE

FORSLAG TIL REGULERINGSBESTEMMELSER OMRÅDEREGULERING FOR DEL AV SANDNES ØVRE FORSLAG TIL REGULERINGSBESTEMMELSER OMRÅDEREGULERING FOR DEL AV SANDNES ØVRE Dato for siste revisjon av plankart: 14.05.14 Dato for kommunestyrets vedtak om egengodkjenning 1 AVGRENSNING Det regulerte

Detaljer

Detaljreguleringsplan for Cappelensgate 6 og Liegata 9

Detaljreguleringsplan for Cappelensgate 6 og Liegata 9 SKIEN KOMMUNE Detaljreguleringsplan for Cappelensgate 6 og Liegata 9 REGULERINGSBESTEMMELSER Dato for siste revisjon av plankartet : 03.02.2011 Dato for revisjon av bestemmelsene : 03.02.2011 Dato for

Detaljer

FORSLAG TIL Bestemmelser til reguleringsplan xxx Arnebekktunet

FORSLAG TIL Bestemmelser til reguleringsplan xxx Arnebekktunet FORSLAG TIL Bestemmelser til reguleringsplan xxx Arnebekktunet Forslag til bestemmelser er sist revidert 19.05.15. 1 PLANTYPE, PLANENS FORMÅL OG AVGRENSNING Reguleringsplanen er en detaljregulering etter

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR HARESTUA SENTRUM PLAN NUMMER 0533 LUNNER KOMMUNE

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR HARESTUA SENTRUM PLAN NUMMER 0533 LUNNER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR HARESTUA SENTRUM PLAN NUMMER 0533 LUNNER KOMMUNE Dato: 24.05.2011 Sist revidert: dd.mm.åååå Vedtatt av kommunestyret: dd.mm.åååå, sak nr. yy/zz. Roa Ordfører 1 Planens formål

Detaljer

Reguleringsbestemmelser E134 Damåsen-Saggrenda, parsell Øvre Eiker kommune 15.01.2012 1 PLANTYPE, PLANENS FORMÅL OG AVGRENSNING Reguleringsplanen er en detaljregulering etter Plan- og bygningsloven 12-3.

Detaljer

PLANNR 2011-2 BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR LØRENSKOG SENTRUM VEST - PRIVAT

PLANNR 2011-2 BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR LØRENSKOG SENTRUM VEST - PRIVAT PLANNR 2011-2 BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR LØRENSKOG SENTRUM VEST - PRIVAT 1 Avgrensning Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankart datert 28.11.2011. 2 Formål Området

Detaljer

FORSLAG TIL Bestemmelser til reguleringsplan 469R Nye Lundeløkka, Raumyr Kongsberg kommune

FORSLAG TIL Bestemmelser til reguleringsplan 469R Nye Lundeløkka, Raumyr Kongsberg kommune FORSLAG TIL Bestemmelser til reguleringsplan 469R Nye Lundeløkka, Raumyr Kongsberg kommune 469R Forslag til bestemmelser er sist revidert 4.9.2015 1 PLANTYPE, PLANENS FORMÅL OG AVGRENSNING Reguleringsplanen

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR SOLSTAD VEST

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR SOLSTAD VEST REGULERINGSBESTEMMELSER FOR SOLSTAD VEST Dato 21.01.15 Planid: Solstad Vest, gbnr. 4044/535, 4046/123 og 4044/691 Plantype: Detaljert reguleringsplan Revisjoner Dato Saksnr. Merk. Ikraft dato Saksnr Godkjent

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERING FOR LUKSEFJELLVEGEN 242 (GBNR 56/166 M. FL.)

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERING FOR LUKSEFJELLVEGEN 242 (GBNR 56/166 M. FL.) REGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERING FOR LUKSEFJELLVEGEN 242 (GBNR 56/166 M. FL.) Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 27.05. 2010. Bestemmelsene gjelder for det regulerte området som er markert

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER

REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSBESTEMMELSER TIL LOSJEVEGEN 3 OMFATTER 92/24, 92/56, 92/27, 1742/1, 92/45 PLANID 2014007 Planen er vedtatt i Kommunestyret 16.6.15 som sak 46/15 Innenfor reguleringsgrensene er området regulert

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR FROL OPPVEKSTSENTER

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR FROL OPPVEKSTSENTER REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR FROL OPPVEKSTSENTER Kommunens arkivsaksnummer: Planforslag er datert: 27.06.2014 Dato for siste revisjon av plankartet: 27.06.2014 Dato for siste revisjon

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER (PBL. 12-7) Reguleringsplan nummer: Sak nummer: 2010/293 Dato sist revidert: 29.10.13

REGULERINGSBESTEMMELSER (PBL. 12-7) Reguleringsplan nummer: Sak nummer: 2010/293 Dato sist revidert: 29.10.13 Grimstad Kommune Bygg- og eiendomstjenesten Reguleringsplan Landviktun REGULERINGSBESTEMMELSER (PBL. 12-7) Reguleringsplan nummer: Sak nummer: 2010/293 Dato sist revidert: 29.10.13 Formålet med planen

Detaljer

Dato: 20.03.2015 Sist revidert: 24.09.2015

Dato: 20.03.2015 Sist revidert: 24.09.2015 LILLEHAMMER KOMMUNE PLAN NR DETALJREGULERINGSPLAN FOR PLASSEN 5, B9 og B10 SKOGEN SØR, GNR 92 / BNR 57 Dato: 20.03.2015 Sist revidert: 24.09.2015 Plankart er datert: 19.03.2015 Plankart sist revidert:

Detaljer

Reguleringsplan For Voldstadsletta

Reguleringsplan For Voldstadsletta Planbestemmelser Reguleringsplan For Voldstadsletta Referanse: 06/1451-28 Arkivkode: PLAN 06/1451 Sakstittel: Reguleringsplan for Voldstadsletta 1 Generelt Regulert område er vist på plankart med foreløpig

Detaljer

Reguleringsbestemmelser

Reguleringsbestemmelser Reguleringsbestemmelser Detaljregulering for Vatnestrøm, Iveland kommune Arealplan-ID 20130319 Dato: 12.08.13 Revidert: 05.08.14 FORMÅL Planområdet er inndelt i følgende formål jfr Pbl 12: Bebyggelse og

Detaljer

Plankode: Sonekode:. xx.xx Sist revidert DD.MM.2012 Reguleringsplan vedtatt: xx.xx.12

Plankode: Sonekode:. xx.xx Sist revidert DD.MM.2012 Reguleringsplan vedtatt: xx.xx.12 SANDE KOMMUNE Bestemmelser til detaljreguleringsplan for: HANEKLEIVA NÆRINGSOMRÅDE Plankode: Sonekode:. xx.xx Sist revidert DD.MM.2012 Reguleringsplan vedtatt: xx.xx.12 I medhold av 12-12 i Plan- og bygningsloven

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR HAUGERENGA -DETALJREGULERING REGULERINGSBESTEMMELSER

REGULERINGSPLAN FOR HAUGERENGA -DETALJREGULERING REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN FOR HAUGERENGA -DETALJREGULERING REGULERINGSBESTEMMELSER Dato: 17/11-2010 Sist revidert: 20/05-2011 Vedtatt av kommunestyret: 19/06-2011 Definisjoner: - PBL Plan og bygningsloven - BYA

Detaljer

OMRÅDEREGULERING - RANDABERG SENTRUM REGULERINGSBESTEMMELSER

OMRÅDEREGULERING - RANDABERG SENTRUM REGULERINGSBESTEMMELSER Randaberg kommune Saksnr. Arkivkode Sted Dato 08/127-20 L12 Randaberg 11.07.2011 OMRÅDEREGULERING - RANDABERG SENTRUM Vedtatt i Kommunestyret xx.xx.xxxx, sak xx/xx REGULERINGSBESTEMMELSER Utarbeidet i

Detaljer

REGULERINGPLAN FOR PANSVEG 20

REGULERINGPLAN FOR PANSVEG 20 Reguleringsbestemmelser til REGULERINGPLAN FOR PANSVEG 20 Dato: 1 Generelt 1.1 Avgrensing av planområdet Planområdet er vist med reguleringsgrense på plankart i målestokk 1:1000. 1.2 Arealformål: Bebyggelse

Detaljer

2011102 GAND VIDEREGÅENDE SKOLE OG PILABAKKEN 1-17.

2011102 GAND VIDEREGÅENDE SKOLE OG PILABAKKEN 1-17. Plan. REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN 2011102 GAND VIDEREGÅENDE SKOLE OG PILABAKKEN 1-17. I medhold av 12-7 og 12-12 i plan- og bygningsloven av 27.6.2008 nr. 71 har Plan. Sandnes

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR DEL AV ANDEBU SENTRUM, SENTRUMSJORDET. Andebu kommune. Reguleringsbestemmelser

REGULERINGSPLAN FOR DEL AV ANDEBU SENTRUM, SENTRUMSJORDET. Andebu kommune. Reguleringsbestemmelser REGULERINGSPLAN FOR DEL AV ANDEBU SENTRUM, SENTRUMSJORDET Andebu kommune Reguleringsbestemmelser Planid: 20150002 Revidert dato: 22.05.2015 REGULERINGSFORMÅL Avgrensning av området er vist på plankartet

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR STAMPESLETTA MED TILLIGGENDE OMRÅDER ALTERNATIV 1 LILLEHAMMER KOMMUNE

REGULERINGSPLAN FOR STAMPESLETTA MED TILLIGGENDE OMRÅDER ALTERNATIV 1 LILLEHAMMER KOMMUNE REGULERINGSPLAN FOR STAMPESLETTA MED TILLIGGENDE OMRÅDER ALTERNATIV 1 LILLEHAMMER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER Dato reguleringsplan: 10.2.2011 Sist revidert: 23.3.11 Dato reguleringsbestemmelser: Sist

Detaljer

1 AVGRENSNING Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankart merket Kjærem & Bøgeberg AS, datert 14.2.2011, senest endret 17.12.2012.

1 AVGRENSNING Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankart merket Kjærem & Bøgeberg AS, datert 14.2.2011, senest endret 17.12.2012. Byplankontoret Planident: r20090018 Arkivsak: 11/46102 Detaljregulering av Bratsbergvegen 23 og Sluppenvegen 2 Reguleringsbestemmelser Dato for siste revisjon av bestemmelsene : 30.6.2014 Dato for godkjenning

Detaljer

Plan-nr. 20120034: Detaljregulering av Skansen Kjøpesenter, fase 2, gnr/bnr 38/51 m.fl.

Plan-nr. 20120034: Detaljregulering av Skansen Kjøpesenter, fase 2, gnr/bnr 38/51 m.fl. Plan-nr. 20120034: Detaljregulering av Skansen Kjøpesenter, fase 2, gnr/bnr 38/51 m.fl. REGULERINGSBESTEMMELSER Kommunens arkivsaksnummer: 12/1218 Planforslag er datert: 12.11.2012 Dato for siste revisjon

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR OMRÅDEREGULERING BJONEROA, Datert: 2013-11-12

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR OMRÅDEREGULERING BJONEROA, Datert: 2013-11-12 REGULERINGSBESTEMMELSER FOR OMRÅDEREGULERING BJONEROA, Datert: 2013-11-12 1 FORMÅL Formålet med reguleringsplanen er å legge til rette for videre utvikling av Bjoneroa. 2 GENERELT Området er regulert til

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR DETALJREGULERINGSPLAN ÅRNES NÆRINGSPARK Gnr/bnr. 167/57, 293, 339, 348 og 351. Plannummer: 023611023 Saksnummer:

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR DETALJREGULERINGSPLAN ÅRNES NÆRINGSPARK Gnr/bnr. 167/57, 293, 339, 348 og 351. Plannummer: 023611023 Saksnummer: REGULERINGSBESTEMMELSER FOR DETALJREGULERINGSPLAN ÅRNES NÆRINGSPARK Gnr/bnr. 167/57, 293, 339, 348 og 351 Plannummer: 023611023 Saksnummer: Dato sist revidert: 22.06.2015 1 AVGRENSNING Det regulerte området

Detaljer

2 FORMÅL MED REGULERINGSPLANEN Området reguleres til følgende formål:

2 FORMÅL MED REGULERINGSPLANEN Området reguleres til følgende formål: Reguleringsbestemmelser Områderegulering for del av Sandnes Nasjonal planid: 182020130046 Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 15.08.14 Dato for kommunestyrets egengodkjenning: 18.09.14 1 AVGRENSING

Detaljer

Reguleringsplan for Liåker

Reguleringsplan for Liåker Planbestemmelser Reguleringsplan for Liåker Vedtatt av kommunestyret 29.4.2010, sak 16/10 Referanse: 06/2621-157 Arkivkode: PLAN 0533-2010-0001 Sakstittel: Reguleringsplan for Liåker 1 Generelt 1.1 Disse

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL MINDRE ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR VESTRE EINAREN 2, EGENGODKJENT 26.11.09

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL MINDRE ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR VESTRE EINAREN 2, EGENGODKJENT 26.11.09 REGULERINGSBESTEMMELSER TIL MINDRE ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR VESTRE EINAREN 2, EGENGODKJENT 26.11.09 Endret i henhold til HOTS-vedtak den 15.06.10. Dato for siste revisjon av plankartet : 27-05-10

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR HAMREMSÅSEN - SPARBU. REGULERINGSBESTEMMELSER.

REGULERINGSPLAN FOR HAMREMSÅSEN - SPARBU. REGULERINGSBESTEMMELSER. Dato: 12.08.2010 Saksnr/Løpenr: 2010/572-20291/2010 Klassering: L12 REGULERINGSPLAN FOR HAMREMSÅSEN - SPARBU. REGULERINGSBESTEMMELSER. Planen er datert 17.12.09. Saksbehandling: 1.gang i Formannskapet

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER. Detaljreguleringsplan for del av Saltnes syd, felt OB1 (plan-id ) Råde kommune

REGULERINGSBESTEMMELSER. Detaljreguleringsplan for del av Saltnes syd, felt OB1 (plan-id ) Råde kommune REGULERINGSBESTEMMELSER Detaljreguleringsplan for del av Saltnes syd, felt OB1 (plan-id 0135201203) Råde kommune Planbestemmelser datert : 20121107 Dato for siste rev. av bestemmelsene : 20121202 (Rev.

Detaljer

Vedlegg 2 : P lanbestemmelser

Vedlegg 2 : P lanbestemmelser Vedlegg 2 : P lanbestemmelser Detaljert reguleringsplan for Schulerudhagen gnr/bnr 24/1, 24/9 og 24/98 Hurum kommune Forslag 18.2.2015 Revisjon A: 29.5.2015 Revisjon B: 22.9.2015 Revisjon C: 10.11.2015

Detaljer

DETALJREGULERING FOR JÆREN HOTELL Planen er basert på et privat reguleringsforslag utarbeidet av Trodahl Arkitekter

DETALJREGULERING FOR JÆREN HOTELL Planen er basert på et privat reguleringsforslag utarbeidet av Trodahl Arkitekter Time Bestemmelser til: DETALJREGULERING FOR JÆREN HOTELL Planen er basert på et privat reguleringsforslag utarbeidet av Trodahl Arkitekter Vedtatt av Time kommunestyre den 06.09.2011 i sak 043/11 Stadfestet

Detaljer

Signatur: Ordfører. 1 AVGRENSNING Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankartet merket AMB arkitekter AS, datert 29.2.

Signatur: Ordfører. 1 AVGRENSNING Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankartet merket AMB arkitekter AS, datert 29.2. Planident: 2013/016 Arkivsak: MINDRE VESENTLIG ENDRING AV DETALJREGULERING FOR AMFI VERDAL Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 29.2.2016 Saksbehandling i kommunen: - Kunngjøring av oppstart 7.12.2013

Detaljer

PLANBESTEMMELSER 1. GENERELT

PLANBESTEMMELSER 1. GENERELT PLANBESTEMMELSER FOR DETALJREGULERING FOR SVARTLIA, GNR. 40 BNR.76. AREALPLAN - ID: 2014004 Siste behandling i PNM komiteen dato: Vedtatt av Bodø bystyre i møte dato: Under K. Sak nummer: formannskapssekretær

Detaljer

Planbestemmelser Plan 5033 - Oasen næringspark, Norheim

Planbestemmelser Plan 5033 - Oasen næringspark, Norheim Planbestemmelser Plan 5033 - Oasen næringspark, Norheim Arkivsak: 10/2209 Arkivkode: PLAN 5033 Sakstittel: REGULERINGSPLAN FOR OASEN NÆRINGSPARK, NORHEIM - Godkjent i Karmøy kommunestyre 22.11.11 sak 77/11

Detaljer

BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR ET OMRÅDE PÅ HJELLUM, SYD FOR BREGNEVEGEN. PLANIDENT 069600. Datert: 31.10.2011 Sist revidert: 16.01.

BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR ET OMRÅDE PÅ HJELLUM, SYD FOR BREGNEVEGEN. PLANIDENT 069600. Datert: 31.10.2011 Sist revidert: 16.01. HAMAR KOMMUNE BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR ET OMRÅDE PÅ HJELLUM, SYD FOR BREGNEVEGEN. PLANIDENT 069600. Arkivopplysinger: Saksbeh.: Per Johansen Arkivsaknr.: 08/997 Opplysninger om bestemmelsene:

Detaljer

Gran kommune. Reguleringsplan for Søndre Morstadgutua m.m. Reguleringsbestemmelser

Gran kommune. Reguleringsplan for Søndre Morstadgutua m.m. Reguleringsbestemmelser Gran kommune Reguleringsplan for Søndre Morstadgutua m.m. Reguleringsbestemmelser Godkjent av Gran kommunestyre i møte 9. september 2010 (sak 83/10) 1 Avgrensning Det regulerte området er vist på plankart

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER

REGULERINGSBESTEMMELSER DETALJREGULERINGSPLAN FOR VINGÅRD GNR. 48 BNR. 66 MFL. Eigersund kommune PLANID Datert: 29.04.13 Sist revidert: etter vedtak i PTU den 14.05.2013 sak 110/13 Kommunestyrets vedtak: dato/saksnr. REGULERINGSBESTEMMELSER

Detaljer

Detaljregulering for Lagård bolig fortetting av eiendom 45/19 m.fl. (Plan nr: 1101 19660002_01) detaljregulering

Detaljregulering for Lagård bolig fortetting av eiendom 45/19 m.fl. (Plan nr: 1101 19660002_01) detaljregulering Eigersund kommune REGULERINGSBESTEMMELSER for Detaljregulering for Lagård bolig fortetting av eiendom 45/19 m.fl. (Plan nr: 1101 19660002_01) detaljregulering Bestemmelsene er datert: 31.7.2014 Dato for

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER 0605_349 Detaljregulering for Loeskollen Boligprosjekt. 2.gangs behandling

REGULERINGSBESTEMMELSER 0605_349 Detaljregulering for Loeskollen Boligprosjekt. 2.gangs behandling RINGERIKE KOMMUNE MILJØ- OG AREALFORVALTNING, AREAL- OG BYPLANKONTORET REGULERINGSBESTEMMELSER 0605_349 Detaljregulering for Loeskollen Boligprosjekt 2.gangs behandling 1.gangs behandling i planutvalget

Detaljer

Detaljregulering Rauli felt C, gnr. 203 bnr. 529

Detaljregulering Rauli felt C, gnr. 203 bnr. 529 Reguleringsbestemmelser for Detaljregulering Rauli felt C, gnr. 203 bnr. 529 Reguleringsbestemmelser oppdatert 4.11.2010, 26.06.2012 Plankart datert 10.4.2010, sist revidert 4.11.2010, xx.xx.2012 1.0 GENERELT

Detaljer

DETALJPLAN FOR LANGMO GNR. 38 OG BNR. 5 m.fl REGULERINGSBESTEMMELSER

DETALJPLAN FOR LANGMO GNR. 38 OG BNR. 5 m.fl REGULERINGSBESTEMMELSER DETALJPLAN FOR LANGMO GNR. 38 OG BNR. 5 m.fl REGULERINGSBESTEMMELSER Dato for 1. gangs behandling i formannskapet : 21.08.2014 Dato for siste revisjon av bestemmelsene : 26.09.2014 Dato for godkjenning

Detaljer

FORSLAG TIL Bestemmelser til reguleringsplan 450R Funkeliaveien i Kongsberg kommune

FORSLAG TIL Bestemmelser til reguleringsplan 450R Funkeliaveien i Kongsberg kommune FORSLAG TIL Bestemmelser til reguleringsplan 450R Funkeliaveien i Kongsberg kommune 450R Forslag til bestemmelser er sist revidert 9.7.2014 PLANTYPE, PLANENS FORMÅL OG AVGRENSNING Reguleringsplanen er

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR KVARTALET MELLOM OLE TJØTTAS VEG, MEIERIGATA OG PARKVEGEN PLAN 281

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR KVARTALET MELLOM OLE TJØTTAS VEG, MEIERIGATA OG PARKVEGEN PLAN 281 REGULERINGSBESTEMMELSER FOR KVARTALET MELLOM OLE TJØTTAS VEG, MEIERIGATA OG PARKVEGEN PLAN 281 1 FORMÅL Hensikten med reguleringsplanen er å sikre bymessig utbygging av et kvartal i Meierigata. Planen

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER DETALJREGULERING FOR KROKEN

REGULERINGSBESTEMMELSER DETALJREGULERING FOR KROKEN REGULERINGSBESTEMMELSER DETALJREGULERING FOR KROKEN Dato for siste revisjon av planbestemmelsene: 20.08.14 Dato for siste revisjon av planen: 18.07.14 Dato for kommunestyrets vedtak om egengodkjenning:

Detaljer

Reguleringsplan Setermoen sentrum Bardu kommune

Reguleringsplan Setermoen sentrum Bardu kommune REGULERINGSBESTEMMELSER TIL Reguleringsplan Setermoen sentrum Bardu kommune Dato for siste revisjon: 20.10.05 Dato for kommunestyrevedtak: 1 GENERELT Det regulerte området er vist på planen med reguleringsgrense.

Detaljer

Reguleringsbestemmelser til detaljregulering for Floa Galoppen Bure Fredrikstad kommune (Nasjonal plan-id: 01061042)

Reguleringsbestemmelser til detaljregulering for Floa Galoppen Bure Fredrikstad kommune (Nasjonal plan-id: 01061042) Reguleringsbestemmelser til detaljregulering for Floa Galoppen Bure Fredrikstad kommune (Nasjonal plan-id: 01061042) Dato for siste rev. av bestemmelsene: 09.04.2013 Dato for kommunestyrets godkjenning:

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER DETALJPLAN NR. 379 SØNDRE KIRKEMOEN. Endringsliste: Nr Endring Dato Sign.

REGULERINGSBESTEMMELSER DETALJPLAN NR. 379 SØNDRE KIRKEMOEN. Endringsliste: Nr Endring Dato Sign. RINGERIKE KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER DETALJPLAN NR. 379 SØNDRE KIRKEMOEN. Utarbeidet av, 13.4.2015 Sist revidert 20.05.15 1.gangs behandling i planutvalget Offentlig høring 2.gangs behandling i planutvalget

Detaljer

Detaljreguleringsplan for Voldstadsletta

Detaljreguleringsplan for Voldstadsletta Planbestemmelser Detaljreguleringsplan for Voldstadsletta Referanse: 12/414-13 Arkivkode: PLAN 0533-2011-0001 Kommunestyret 19.05.2011, K-sak 33/11 Mindre endring 07.12.2011, DS FSKAP 39/11 Mindre endring

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER 0605_328 Detaljplan for Mosselia

REGULERINGSBESTEMMELSER 0605_328 Detaljplan for Mosselia RINGERIKE KOMMUNE MILJØ- OG AREALFORVALTNING, AREAL- OG BYPLANKONTORET REGULERINGSBESTEMMELSER 0605_328 Detaljplan for Mosselia Forslag til reguleringsbestemmelser pr 26.11.12 1.gangs behandling i planutvalget

Detaljer

EVJE OG HORNNES KOMMUNE

EVJE OG HORNNES KOMMUNE EVJE OG HORNNES KOMMUNE DETALJREGULERING HORNÅSEN TRINN 3, PLANID 201302. FORSLAG TIL REGULERINGSBESTEMMELSER Dato 19.02.2014 Sist revidert: 24.03.2014, etter 1. gangsbehandling. Vedtatt av kommunestyret..

Detaljer

SANDEFJORD KOMMUNE Teknisk etat Saksbehandler: Ivar Holt

SANDEFJORD KOMMUNE Teknisk etat Saksbehandler: Ivar Holt SANDEFJORD KOMMUNE Seksjon: Teknisk etat Saksbehandler: Ivar Holt Arkivsak: 10/3600 Arkivkode: Bygnings- og arealplanseksj. 611 L12 Planid: 20100010 1 av 5 REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR

Detaljer

Planen opphever deler av plan nr.: Kommunedelplan for sentrum 14.06.1995

Planen opphever deler av plan nr.: Kommunedelplan for sentrum 14.06.1995 HAMAR KOMMUNE BESTEMMELSER TIL Detaljregulering for Kvartal 54 Vangsvegen, Grønnegata, Enggata og Østregate Arkivopplysninger: Saksbeh.: Geir Cock Arkivsaknr.: Opplysninger om bestemmelsene: Datert: 30.06.09

Detaljer

Vedtatt av Stjørdal kommunestyre i møte den,..., sak...

Vedtatt av Stjørdal kommunestyre i møte den,..., sak... 1 REGULERINGSBESTEMMELSER FOR 4-047 DETALJPLAN FOR HEGRENESET Dato: 13.03.14 Vedtatt av Stjørdal kommunestyre i møte den,..., sak... 1 AVGRENSNING Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGPLAN FOR ET OMRÅDE VED LØVENSKIOLDSGATE. Reguleringsplanen sist datert. 15.09.2008

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGPLAN FOR ET OMRÅDE VED LØVENSKIOLDSGATE. Reguleringsplanen sist datert. 15.09.2008 REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGPLAN FOR ET OMRÅDE VED LØVENSKIOLDSGATE Reguleringsplanen sist datert. 15.09.2008 Området reguleres for følgende formål:. AREALBRUK. 1. GENERELT 1.1 Reguleringsformål

Detaljer

RINGERIKE KOMMUNE Miljø- og arealforvaltning, Areal- og byplankontoret

RINGERIKE KOMMUNE Miljø- og arealforvaltning, Areal- og byplankontoret RINGERIKE KOMMUNE Miljø- og arealforvaltning, Areal- og byplankontoret REGULERINGSBESTEMMELSER for reguleringsplan nr. 0605_355 Fegrihøgda Tyristrand 1. gangs behandling 1.gangs behandling i hovedkomiteen

Detaljer

Endring av reguleringsplan for Ranemsletta Område A og E

Endring av reguleringsplan for Ranemsletta Område A og E REGULERINGSBESTEMMELSER Endring av reguleringsplan for Ranemsletta Område A og E Dokumenter: Datert: Sist revidert: Plankart 21.2.2011 I hht k.styrevedtak 20.6.11 Bestemmelser 21.2.2011 I hht k.styrevedtak

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER

REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN FOR REINBAKKAN BOLIGOMRÅDE Planen er datert: 04.10.2010 Bestemmelsene er datert: 04.10.2010 Sist revidert i hht til kommunestyrets vedtak: 30.05.2011 Vedtatt av

Detaljer

Bestemmelser til detaljreguleringsplan 400R Skalstadlund boliger med endringer

Bestemmelser til detaljreguleringsplan 400R Skalstadlund boliger med endringer Bestemmelser til detaljreguleringsplan 400R med endringer Kongsberg kommune 400R Bestemmelsene er vedtatt av kommunestyret 400R-1 Mindre endring vedtatt av utvalg for miljø og utvikling 10.04.2013 26.05.2014

Detaljer

Bestemmelser til detaljregulering for bolig og næring på del av gnr. 57, bnr. 122, og bolig på gnr. 57, bnr. 60 og 78, Malmheim.

Bestemmelser til detaljregulering for bolig og næring på del av gnr. 57, bnr. 122, og bolig på gnr. 57, bnr. 60 og 78, Malmheim. Ordføreren i Sandnes Bestemmelser til detaljregulering for bolig og næring på del av gnr. 57, bnr. 122, og bolig på gnr. 57, bnr. 60 og 78, Malmheim. Plan nr.: 2012 141 Plan 2012141 Godkjent av Sandnes

Detaljer

Vedtatt av Levanger kommunestyre i møte den,..., sak...

Vedtatt av Levanger kommunestyre i møte den,..., sak... 1 REGULERINGSBESTEMMELSER DETALJREGULERING LEVANGER SØR Reguleringsplankart datert : 11.05.1012 Reguleringsbestemmelser datert : 11.05.2012 Vedtatt av Levanger kommunestyre i møte den,..., sak... 1 AVGRENSNING

Detaljer

BERGEN KOMMUNE Reguleringsbestemmelser for: Ny-Paradis/Paradis, felt KB4 jf plan- og bygningslovens (pbl) 12.5

BERGEN KOMMUNE Reguleringsbestemmelser for: Ny-Paradis/Paradis, felt KB4 jf plan- og bygningslovens (pbl) 12.5 BERGEN KOMMUNE Reguleringsbestemmelser for: Ny-Paradis/Paradis, felt KB4 jf plan- og bygningslovens (pbl) 12.5 Fana, Gnr. 13, Bnr. 54, 68 m.fl., Ny- Paradis/Paradis, felt KB4, Detaljplan. Nasjonal arealplanid:

Detaljer

1 AVGRENSNING Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankart merket Trondheim kommune, datert 18.11.2011, senest endret 05.06.2013.

1 AVGRENSNING Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankart merket Trondheim kommune, datert 18.11.2011, senest endret 05.06.2013. Byplankontoret Planident: r20110002 Arkivsak: 11/51863 Detaljregulering av Sjøvegen-området Reguleringsbestemmelser Sluttbehandling Dato for siste revisjon av bestemmelsene : 05.06.2013 Dato for godkjenning

Detaljer

Reguleringsplan for Gran helsesenter Reguleringsbestemmelser

Reguleringsplan for Gran helsesenter Reguleringsbestemmelser Reguleringsplan for Gran helsesenter Reguleringsbestemmelser Gran kommune, 10.10.2011. Sist revidert 13.01.2012 Vedtatt i Gran kommunestyre den 16.02.2012 Generelle opplysninger Formål Formålet med planen

Detaljer