Vår tilpasning/forståelse. Tilknytningens betydning i barnevernsaker for domstolen. Vår tilpasning/forståelse 08/02/17.

Transkript

1 Tilknytningens betydning i barnevernsaker for domstolen Kristiansand Tingrett 3.februar 2017 Psykologspesialist Bente Nilsen Sped- og småbarnsteamet BUP Ringerike 1 Tilknytning: o En biologisk gitt følelsesmessig, informasjonsformidlende og meningsskapende relasjon mellom barnet og omsorgspersonen. o Organisert relasjonell tilpasningsprosess for å sikre overlevelse (beskyttelse), og selvbeskyttelse o Tilknytning er relasjonsspesifikk og endrende gjennom livsløpet (nye tilknytningsrelasjoner). (Crittenden, 2000, 2016, Landa & Duchinsky, 2013) Utviklingspsykologisk forståelse Nyere utviklingspsykologi har erkjent at det tidlige samspillets aller viktigste funksjon er reguleringsstøtte - Dvs. å regulere barnets fysiske tilstand, følelser og atferd (og å være sensitiv til deres egen naturlige regulering) Dette er en vesentlig funksjon til tilknytningsrelasjoner Når barnet traumatiseres og settes i intens affekt, og ikke får hjelp til regulere og anerkjenne affektene, vil dette gi seg utslag nettopp som svikt i evnen til affektregulering Som altså formes innenfor en tilknytningsrelasjon der barnet ikke erfarer trøst Nordanger, 2012 Barns tilpasning Barn vil alltid tilpasse seg de voksne hva som tillates og hvilke sammenhenger hendelser settes i. Barn vil knytte foreldres reaksjoner (åpne eller skjulte) til seg se seg selv som årsak til det. Dersom noe må skjules vil barn bidra til dette fordi det skaper trygghet innad i relasjonen. Generelt sett er det barn med vanlige omsorgserfaringer uten særlig stress, påkjenninger og risiko/farer som er vant til å informere om hvordan de har det eller hva som har skjedd med dem. Dette er ikke barn barnevernet (eller domstolene) kommer i kontakt med. 4 Vår tilpasning/forståelse Forstå barns evne til tilpasning som nødvendig og mestrende ut fra de rådende forhold. Barnets (tilknytnings)strategi er ikke syk eller farlig, men nødvendig løsning. Barn, særlig sped- og småbarn, kan ikke avdekke noe (= være synlig preget av skader) når de er nødt til å bidra til å holde det som er farlig for relasjonen skjult. Vår tilpasning/forståelse Det er foreldrene som kan få hjelp til å avdekke for å kunne forandre sin forståelse og atferd. Vi må utvikle kunnskap om hvordan skjulte traumer uttrykkes i relasjoner. Det er dette barnevernet kommer i kontakt med, men har lite kompetanse på

2 Tilknytning: Beskyttelse og tilhørighet Et individ har ikke tilknytning. Tilknytning eksisterer i relasjoner som strategier for å håndtere personlig kommunikasjon. Individer benytter tilknytningsstrategier for å regulere seg selv og påvirke sine relasjoner for å sikre.. Trøst Utforskning Overlevelse/selvbeskyttelse Type B balansert/ trygg Type A engstelig/ unnvikende Type C engstelig/ ambivalent 2

3 08/02/17 Type B Trygg og balansert: Har lært den predik6ve og kommunika6ve verdi av mellommenneskelige informasjon Sanne kognisjoner og sanne følelser à Balansert informasjonsprosessering der kognisjon og affekt gir mening og utveksles intui6vt. What you see is mostly what you get. (CriFenden, 2008) Type A Engstelig, unnvikende og forsvarende strategi: Har erfart at nega6ve følelser og behov for trøst er lite ønsket, lærer å underkommuniserer defe. Organiserer sin aperd ved å la være å kjenne på eller ufrykke nega6ve affek6ve signaler. Kan under personlig stress erstafe nega6ve følelsesufrykk med falsk posi6v affekt (FPA)à kognisjon gir mening og predikerer utkomme (ikke nega6v affekt). Avhengig av andres vurderinger og føyer seg efer andres ønsker. (CriFenden, 2008) Type C Engstelige og ambivalente: Erfaring med uforutsigbarhet it 6lgang på støfe, trøst og beskyfelse. Bruker overdrevne nega6ve følelsesufrykk for å sikre 6lgang på andre. Har fåf sin affek6ve aperd forsterket av mangelfull eller forvrengt kogni6v informasjon. Uforutsigbarhet og inkonsistens à (nega6v/ overdrevet) affekt fungerer prediktvt og sikrer 6lgjengelighet 6l 6lknytningspersonen/andre. Avhengig av og krevende it 6lgang på og oppmerksomhet fra andre. (CriFenden, 2008) Empiriske funn Trygg og balansert tilknytning (type B)henger sammen med beskyttende og stabile omgivelser med middels til høy sosioøkonomisk status. Høy sannsynlighet for optimalisert fungering hos barnet. Engstelig tilknytning (type A eller C) henger sammen med eksponering for fare (innen familien, i omgivelsene eller kulturen) og mangelfull trøst og beskyttelse. Større sannsynlighet for utviklingsrisiko hos barnet og omsorgssvikt. Er engstelig/utrygg.lknytning problemet som må løses? Risiko og fare er problemet! (Crittenden, 2008, Stacks, 2010) 3

4 08/02/17 Engstelig og utrygg.lknytning er løsningen Det er individets strategi for å utløse besky<else og trøst fra.lknytningspersonen(e). Fare og utrygghet er vanlig Trygghet og trøst er uvanlig når ubehag/fare rammer eller preger livssituasjonen (innen relasjonen eller i en kontekst). eksisterer som en egenskap for å 6lpasse seg relasjoner og situasjoner fordi livet er farlig og foreldre ikke all6d kan fungere beskyfende eller trøstende. Foreldre som har det vanskelig eller fungerer inadekvat intenderer å beskytte sine barn. Intensjoner og effekt er ikke det samme! Hva kan vi lære av dette? Intensjon og effekt er ikke en side av samme sak Hvis vi snakker om effekten av foreldres atferd, og foreldrene tenker på intensjonen ved egen atferd så kan vi ikke kommunisere om det og få til en refleksjon. Uakseptabel atferd er som regel motivert av implisitt kunnskap (ubevisst ikkeverbal), men forklares med eksplisitt kunnskap (bevisst verbal). Men Implikasjoner for barnevern/ domstol Kunnskap om påkjenninger, fare eller vedvarende relasjonelt stress er viktig. Kanskje viktigere er kunnskap om individet ble forsøkt forstått, trøstet eller beskyttet. Fravær av fare er umulig, men tilgang på beskyttelse muliggjør senere selvbeskyttelse. Hva gjorde moren/faren din når dette skjedde med deg? Det er ikke den samme historien! 4

5 Hva handler det om? Psykiske lidelser Skjulte tap eller traumer hos de voksne Ø Åpne traumer selv som subjekt. Ø Skjulte traumer selv som objekt. Påkjenninger (flytting, økonomi, konflikter, vanskjøtsel, overgrep) Skremmende hendelser (innleggelser, vold, overgrep, selvmord) 25 Implikasjoner for barnevern/domstol Hjelpetiltak for endring krever innlevelse, evne til refleksjon/selvrefleksjon og bevissthet for eget ansvar for endring. Mange tiltak igangsettes uten en grundig vurdering av om det er mulig å gjennomføre for å lykkes raskt. Desto mindre et barn er og desto større risiko/ fare, kreves det raske vurderinger og beslutninger. Spedbarnsbarnevern burde ha et særskilt fokus slik som sped- ogsmåbarnasalderen har det i psykisk helsevern for barn og unge (BUP). 26 Implikasjoner for barnevern/domstol Kan barn flyttes og etablere nye tilknytninsgrelasjoner? Ja. MEN: Det betyr at barn opprettholder strategier som er uhensiktsmessige i sin nye omsorgsbase, fordi kontakt med de man flyttet fra nødvendiggjør selvbeskyttende strategier. OG: Når barn flyttes bør det være til noe som er stabilt, sikkert og anerkjennende for barnets erfaringer og løsningsforsøk. Barn (og voksne) henter svært mye av sitt sosiale repertoar fra implisitt kunnskap som vi forsøker å få eksplisitt tilgang på ( bevis ). Implikasjoner for barnevern/ domstol «Det nytter ikke å tilby behandling som taler til logikkhjernen når feilutviklingen ligger i overlevelseshjernen» (Bruce Perry). Det betyr at tilnærminger som innebærer å snakke om traumatiske hendelser ikke er mulig, før man har besvart dette; Er barnet i sikkerhet? Har barnet en tilknytningsrelasjon til minst én utviklingsstøttende voksen som virkelig bryr seg? Kan barnet sikres stabilisering slik at følelser reguleres? Nordanger, Små barn i risiko hva viser de? Mer tilbaketrekking (distanse skaper oversikt) Færre og mindre lesbare tegn (maske) Mindre genuin positiv affekt, eller påtvunget (falsk) positiv affekt for ikke å tiltrekke seg oppmerkosmhet Krever mer (urolig/ kaotiske) eller mindre (hemmete/ underkommuniserende) Mestring av relasjonelt stress Tidligere erfaringer påvirker sårbarhet for stress, og former barnets oppfattelse av hendelsen som stressende eller ikke. Foreldres mestring påvirker barnets håndtering. Temperament påvirker denne sårbarheten. Stresserfaringer innen relasjoner innvirker på utvikling av tilknytningsstrategier. Noen barn blir dobbelt utsatt: individuell sårbarhet (temperament, biologisk risiko) og relasjonelt stress (øker sannsynlighet for psykiske belastninger og påtvunget tilpasning). 30 5

6 08/02/17 Hva betyr det? Hva kan være viktig? Dersom erfaringer og påkjenninger holdes skjult for barnet enten av omsorgspersoner eller av andre grunner forblir uoppdaget så er tilpasningsprosessen i seg selv en påkjenning og bearbeidelse vanskelig. Voksne kan forvrenge virkeligheten enten med hensikt eller fordi de mangler informasjon om den. Barnet kan løse dette dilemma ved å bidra til å holde det skjult og late som om alt er bra. Pågående stress og påkjenninger vil kunne forstrekke barnets tåleevne, og barnet produserer symptomer senere som lett kan forstås uavhengig av historien barnet blir vanskelig og må håndteres men årsakssammenhengen er uklar. Avdekke risikofaktorer og gjøre disse til samtaletema. Alle barn blir stresset og påvirket av å være i eller ha erfaringer med hendelser som stresser foreldrene (selv om foreldrene benekter hendelsen eller stresset). Hvordan uttrykkes dette stresset? Utforske foreldres empati og refleksjonsevne. Klarer de å se situasjonen fra barnets perspektiv, eller holder de fast ved at barnet ikke utsettes for det som faktisk foregår? Hva kan være viktig? Lytte til barnets stillhet og overflate av ro, for under pulserer det. «Vanlige» barn vil reagere med synlig uro eller frykt, vi må lete etter hvordan «våre» barn holder uro og frykt skjult for oss. Foreldre (og vi) kan lete etter andre grunner til vansker enn hos seg selv (den andre forelder, andre personer eller institusjoner) for å unngå å ta ansvar. 33 Referanser All we need to know in order to survive is what happens in the future. All we know about what happens in the future is what has happened in the past. Pat Crittenden Crittenden, P. M. (2016). Raising parent: Attachment, Representation and Treatment. Routledge/Willan. Crittenden, P.M. & Dallos, R. (2009)All in the Family: Integrating Attachment and Family Systems Theories, Clinical Child Psychology and Psychiatry,14, * Crittenden, P.M. & Landini, A. (2011) Assessing Adult Attachment: A Dynamic-Maturational Approach to Discourse Analysis, Norton. FarnVield, S., Hautamäki, A., Nørbech, P., & Sahhar, N. (2010). Dynamic-Maturational Model methods for assessing attachment. Clinical Child Psychology and Psychiatry,15, * Hautamäki, A. Hautamäki, L., Neuvonen, L. & Maliniemi-Piispanen, S. (2010) Transmisjon of attachment across three generations: Continuity and reversa, Clinical Child Psychol Psychiatry 15: * 6

7 Landa, S. & Duschinsky, R. (2013) Crittenden s Dynamic Maturational Model of Attachment and Adaptation, Review of General Psychology, 17, 3, * Nilsen, B. (2014) Treatment of Family Interaction and Attachment Relations: Clinical Interventions Based on the Dynamic-Maturational Model (DMM), In Hautamäki, A. (Ed.) The Dynamic-Maturational Model of Attachment and Adaptation Theory and Practice. University of Helsinki, SSKH, Skrifter, 37.* Stacks, A.M. (2010) Self-protective strategies are adaptive and increasingly complex: A beginner s look at the DMM and ABCD models of attachment, Clinical Child Psychology and Psychiatry,15, * Wilkinson, S.R. (2010) Another day older and deeper in therapy: Can the Dynamic-Maturational Model offer a way out? Clinical Child Psychology and Psychiatry,15, * 7