MØTEINNKALLING. Foretaksmøte Steinkjer kommuneskoger - Ogndalsbruket KF. Side1. Møtedato: Rådhuset, Weidemannsalen.

Transkript

1 MØTEINNKALLING Foretaksmøte Steinkjer kommuneskoger - Ogndalsbruket KF Møtedato: Møtested: Rådhuset, Weidemannsalen Tidspunkt: 14:00 Eventuelt forfall må varsles snarest på tlf eller e-post: astrid.helene.sjoli@steinkjer.kommune.no Vararepresentanter møter etter særskilt innkalling Side1

2 Side2

3 Saksliste Utvalgssaksnr Innhold Unntatt off. PS 13/3 Steinkjer kommuneskoger-ogndalsbruket KF-Økonomiplan Årsbudsjett 2014 PS 13/4 Søknad om kjøp av skogsmark for oppdyrking til grasareal fra Ellisiv og Thorstein Hov Bjørn Arild Gram ordfører Side3

4 Side4

5 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Styret for Steinkjer Kommuneskoger Ogndalsbruket KF /13 Foretaksmøte Steinkjer kommuneskoger - Ogndalsbruket KF /3 STEINKJER KOMMUNESKOGER-OGNDALSBRUKET KF ØKONOMIPLAN / ÅRSBUDSJETT 2014 Skogsjefens forslag til innstilling: Arkivsaksnr: 2013/5957 Klassering: Saksbehandler: Pål Malmo - Økonomiplan og Årsbudsjett 2014 for Steinkjer kommuneskoger-ogndalsbruket KF godkjennes som et rammebudsjett, slik som innstilt fra Styret for Steinkjer kommuneskoger- Ogndalsbruket KF. - Styret delegeres fordelingsfullmakt for fastsettelse av foretakets Særbudsjett for ØKONOMIPLAN Regnskap 2012 Revidert Budsjett 2013 Budsjett/ Økonomi plan 2014 Økonomi plan 2015 Økonomi plan 2016 Økonomi plan 2017 DRIFTSBUDSJETT Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter Brutto driftsresultat Bruk av disposisjonsfond INVESTERINGSBUDSJETT Hyttefelter, grunninvesteringer Skogbruksplan -280 Gapahuk i Innfallsporten til Nasjonalparken -150 Inntekter salg av anleggsmidler (salg hyttetomter) Sum investeringsutgifter/inntekter Bruk(+)av avsetting (-) til investeringsfond Bruk av disposisjonsfond Side5

6 Saksopplysninger: STEINKJER KOMMUNESKOGER OGNDALSBRUKET KF KOMMENTARER TIL ØKONOMIPLAN / ÅRSBUDSJETT INNLEDNING Økonomiplan og Årsbudsjett for 2014 for Steinkjer kommuneskoger - Ogndalsbruket KF er utarbeidet som et samlet dokument. Økonomiplan og årsbudsjett bygger på Flerbruksplanen vedtatt av Steinkjer kommunestyre i 1991, med tilleggsdokument vedtatt i 2007 samt gjeldende Økonomiplan. Forventet prisstigning og lønnsvekst i 2014 og videre i Økonomiplanperioden er lagt inn. Kommuneskogen er inne i en krevende, men bærekraftig driftsfase. Historisk lavt kvantum fra tømmerdrifter har gjort at de økonomiske rammene for løpende drift er svært trange, når en samtidig ønsker å opprettholde aktiviteten på skogkultur og friluftstiltak/forvaltningsoppgaver. HOVEDGREP De største endringene fra regnskap for 2012 og revidert budsjett for 2013 i økonomiplan-perioden ligger bl.a. i endret hogstkvantum. Det ble i 2012 og 2013 tatt ut henholdsvis m3 og 1800 m3 ekstra med skog. I 2014 budsjetteres det med 2000 m3 i året igjen. Utbetalingen av erstatningspenger fra Blåfjella- Skjækerfjella nasjonalpark og Skjækra landskapsvernområde kom inn i Fra 2013 er administrasjonen redusert fra 3 til 2 fast ansatte. I 2013 brukes kr til skogbruksplan og i 2014 vil vi bruke til ekstraordinær skogkulturaktivitet, videre i økonomiplan legges det opp til at det blir en nedtrapping på dette arbeidet når toppen av etterslepet er tatt. Disse to ekstraordinære postene tas fra disposisjonsfondet. LANGSIKTIG STRATEGI I økonomiplan for ble det lagt en langsiktig strategi som tilsa at erstatning for tapte framtidige skoginntekter fra nasjonalparken og landskapsvernområdet skulle komme langsiktige tiltak i form av forvaltning, investeringer og næringsutvikling i og opp mot nasjonalparken og landskapsvernområdet til gode, og erstatning for evt. "frivillig skogvern" skulle styrke skogkulturarbeidet. Når erstatningen for nasjonalparken og landskapsvernområdet ble oppgjort lenge før erstatningen for skogvernet ble det lagt til grunn i at deler av erstatningen av nasjonalparken og landskapsvernområdet skulle gå til en styrking av skogkulturarbeidet, men hvor likevel det opprinnelige resonnementet er den langsiktige strategien. Økonomiplanen for bygger videre på disse forutsetningene. Engangserstatningen fra nasjonalparken og landskapsvernområdet bedret det økonomiske handlingsrommet for Steinkjer kommuneskoger-ogndalsbruket KF. Skogsjefen vil fortsatt foreslå, jf over, å bruke deler av denne erstatningen til å ha høyt trykk på etterarbeidet i ungskogen. Vi flytter med dette skogproduksjonspotensiale fra de vernede områdene og over til skogområder med bedre produksjonsevne, kortere driftsavstand og bedre økonomi. I økonomiplanen for er det lagt til grunn å bruke kr årlig av de avsatte midlene til skogkulturinnsats ut over det som tidligere låg i vedtatte økonomiplaner. Vi ser at det er et meget stort behov før å øke denne innsatsen ytterliggere da det her er store arealer med behov for etterarbeid, skogsjefen foreslår å øke rammen her fra kr i 2013 til i Her er det mye ung produksjonsskog som absolutt bør stelles for å opprettholde volumproduksjon og kvaliteten slik at framtids skogen blir som ønsket. Utsettelse av dette vil kunne påvirke volumproduksjonen og kvaliteten på en måte som reduserer den fremtidige verdien på skogen. Her snakker vi om investeringer som forrenter seg godt over bankrenter fra 1. krone. I vil vi igjen ligge på kr ,- med trolig en nedgang til ,- i 2017 da vi etter hver har tatt toppen av etterarbeidet i ungskogfeltene. Erstatningspengene må husholderes over lang tid, og slik at de kan komme næringsutvikling og tilrettelegging i og opp mot nasjonalparken og landskapsvernområdet til nytte. De gir også en mulighet til å kunne ta en mer aktiv rolle i forhold til næringsutvikling etter egne initiativ eller sammen med andre. Side6

7 Den langsiktige naturforvaltningen som alltid har vært den bærende filosofi i forvaltning av Steinkjer kommunes skoger og utmarksarealer kan nå videreføres gjennom en periode som var forventet å bli svært krevende. Kommuneskogen vektlegger å sikre en fortsatt langsiktig naturforvaltning. Utmarksarealene skal framstå med kvalitet og som fristende friluftsområder, som et bidrag til at Steinkjer skal være en attraktiv kommune å bo i. Det må husholderes med erstatningspengene over en svært lang periode, og slik vil de årlige driftsbudsjettene fortsatt bli trange, men handlingsrommet har økt. Administrasjonskostnadene ble redusert i 2013 i forbindelse med at tidligere skogsjef gikk av med pensjon 1.februar Den faste arbeidsstyrken ble da redusert fra 3 til 2 ansatte. Dette er et absolutt minimum med faste ansatte og det legges opp til at dette skal være tilstrekkelig i vinterhalvåret, men at vi i barmarksesongen må øke leien av ekstra mannskaper. Følgelig vil det være et behov for å styrke utgiftene til lønn i perioden. DRIFTSINNTEKTER TØMMERSALG Arealene med hogstmoden skog er på et historisk bunnivå. Dette skyldes feil i takster og påfølgende høyt avvirkningskvantum over flere 10-år fram til Deretter er avvirkningskvantumet fra gammelskogen redusert gradvis til dagens driftskvantum på m3 pr år. Dette nivået må trolig holdes i en periode til, inntil kvantumet igjen skal stige vesentlig. I 2012 ble det tatt ut 4000 m3 og i m3 inkl. tynningshogst, dette som et bidrag i en dugnad for å sikre virkestilgangen til skogindustrien i området. I løpet av 2013 får vi utarbeidet nye skogbruksplaner. Da vil vi få oppdaterte tall for den gjenværende gammelskogen og nye prognoser for når ungskogen kan føre til økte avvirkningskvantum. Foreløpige prognoser fra skogbruksplanarbeidet gir oss forhåpninger om at vi i den først 10 årsperioden sakte og sikkert kan øke uttaket av hogstmoden skog. Det antydes at uttaket vil komme opp mot m3 i året. Vi vil da måtte avvirke noe ung gammelskog og i denne fasen har vi stor volumproduksjon på treet, ved å drøye litt på uttaket i første del av perioden vil vi med sikkerhet kunne doble avvirkningen i løpet av en 10 års periode. Økonomiplanens siste del kan bli justert som følge av dette, en justering i positiv retning. Ferdig plan vil foreligge ved årsskiftet 2013/14 og vi vil i løpet av 2014 kunne uttrykke dette tydeligere. Tømmerprisen er redusert de siste årene og det forventes ingen reell prisstigning i økonomiplanperioden. Det budsjetteres med en gjennomsnittlig salgspris på 330 kr pr m3 første året. EKSTERNE OPPDRAG Inntjening fra eksterne oppdrag har vært og er en forutsetning for å kunne beholde det faste mannskapet og for å ha økonomi og kompetanse til å opprettholde aktiviteten på nødvendige gjøremål. For å få budsjettbalanse i 2014 er det nødvendig at i sum ca. 1 årsverk brukes på eksterne oppdrag. Det skal fortsatt utføres en del oppgaver for kommunen. Dette er formalisert i en samarbeidsavtale. Resten er eksterne oppdrag for andre. De viktigste er: Rovviltdokumentasjon og oppsynsoppgaver for Statens naturoppsyn, fellesprosjekt med vegetasjonsrydding langs veier, ettersøk og fallviltarbeid for det kommunale viltfondet, tømmersprøyting med mer for Skogeierforeningen m.fl., skogrydding for forsvaret, opplæringsjakt i samarbeid med HINT. Til sammen budsjetteres det med en inntjening fra eksterne oppgaver på ca kr i ANDRE DRIFTSINNTEKTER Det forutsettes veiavgifter, hytteutleie, vedsalg, elgjakt, småviltjakt og fiske med indeksregulering av 2013-prisene. Side7

8 DRIFTSUTGIFTER ADMINISTRASJON / ANSATTE Fastlønnsbudsjettets spesifikasjon pr : Skogsjef, årslønn korrigert for feriepenger: kr (fra ) Utmarksansvarlig, årslønn korrigert for feriepenger: kr (fra ) Hovedoppgavene består i administrasjon av alle driftsoppgaver og forvaltning, økonomistyring, publikumskontakt, ivaretakelse av grunneierrettene og utmarksforvaltning. I tillegg kommer alle praktiske oppgaver med tilsyn og vedlikehold av bygninger, veger og anlegg, samt vedproduksjon, skogsdrifter og skogkulturarbeid. Med 2 faste ansatte og eksterne oppgaver tilsvarende ca. 1 årsverk er arbeidshverdagen for de faste ansatte svært krevende, vi er avhengige av gode krefter fra barmarksengasjerte ekstramannskaper for at alle arbeidsoppgavene i kommuneskogen inkl. de eksterne oppdragene skal kunne løses på en tilfredsstillende måte. Innleie av ekstern arbeidskraft i barmarksperioden er knyttet til en person som sysselsettes i et samarbeid med andre næringsaktører i Ogndal. Vi har i 2013 testet oss på den arbeidsmengden vi har lagt opp til og vi ser raskt at det er behov for å øke innleid arbeidskraft noe i årene fremover. Det legges opp til fortsatt å utføre de eksterne jobbene som vi har tilegnet oss gjennom flere år, for kommuneskogen er disse jobbene viktig trygging av økonomi, samt at vi får utviklet og solgt vår kompetanse hos andre aktører. Et annet viktig moment ved å øke bruken av innleie (jf personen som er nevnt over) er at flere kjenner til oppgavene og vi blir ikke så sårbare igjennom året (ferier, sykdom etc). Vi har også innledet et samarbeid med NAV og 5 personer har i 2013 deltatt i arbeid mht friluftslivstiltak og noe skogrydding. Dette videreføres i SKOGSDRIFT All tømmerdrift utføres maskinelt med innleid mannskap. Gjennomsnittlig driftspris er budsjettert med 150 kr pr m3. SKOGKULTUR Som forutsetning for egen administrasjon av skogfond skal minst 25 % av tømmersalgsinntekten brukes til skogkultur. Dette føres både som en driftsinntekt og som en driftsutgift for å bli synlig i særbudsjettet. Skogkultur er egentlig en investering, men regnskapsmessig føres kostnadene over driftsbudsjettet Stramme rammebetingelser i flere år har ført til at Steinkjer kommuneskoger-ogndalsbruket KF, i likhet med det det meste av skogbruket for øvrig, har blitt hengende noe etter i forhold til behovet for å kunne være helt på høyden med skogkulturoppgavene. Gjennom å bruke noe av erstatningspengene til en ekstraordinær aktivitet på skogkulturarbeidene i kommende økonomiplanperiode har vi en unik mulighet til bli ajour med skogkulturoppgavene. Dette var tiltak en ønsket å kunne iverksette om saken om "frivillig vern" lot seg realisere. Prosessen med frivillig vern er i gang, men er sterkt forsinket. At det nå kom andre penger inn i systemet på et tidligere tidspunkt har gjort at vi nå er godt i gang med å komme etter mht behovene for skogkultur. Dette gjør at vi øker produksjonen på de beste markene med bedre driftsforhold. Vi kan da flytte produksjon og fremtidig hogstpotensiale til områder som er mere lønnsomme. Økt aktivitet på skogkultur på disse markene vil også føre til at tidspunktet for å kunne øke det årlige driftskvantumet vil kunne flyttes nærmere i tid. FRILUFTSFORMÅL / NÆRINGSUTVIKLING Føringsdokumentene fra eierne skisserer en rekke tiltak med tanke på å legge forholdene til rette for folks bruk av skog og mark. Tilrettelegging for friluftsliv, som forebyggende helsearbeid er fortsatt en grunnleggende strategi for bruken av overskuddet fra kommuneskogenes inntektsgivende virksomheter. Alle anlegg som er etablert med tanke på friluftslivet må ha tilsyn og vedlikehold. Dette gjelder hytter, naust, båter, flytebrygger, rasteplasser, stier, skilting, informasjonstavler og Side8

9 parkeringsplasser. Parkeringsplasser og noen veier må brøytes og det kjøres skispor til de mest brukte utfartsområdene. Erstatningspengene blir som beskrevet delvis foreslått brukt til å flytte skogproduksjonspotensiale fra de vernede områdene. I tillegg gir det rom for investeringer i verneområdene og i de omkringliggende områdene. Det er i løpet av de senere årene investert betydelige beløp for å legge til rette for friluftsliv og næringsutvikling i og omkring verneområdene. Eksempelvis innfallsporten til nasjonalparken, gjennom landskapsvernområdet og med Norges geografiske Midtpunkt som et turmål. Dette er infrastruktur som må holdes vedlike. Ideer for utbedringer og kvalitetshevinger både på infrastruktur, friluftslivstilbud, utleiehytter mm er planlagt. En har nå mulighet både for godt vedlikehold og realisering av nye tiltak. Vi samarbeider her godt med nasjonalparkstyret, nasjonalparkforvalteren, SNO, Innherred reiseliv og Norges Midtpunkt SA. Det arbeides nå med bedre markedsføring av fjell- og utmarksopplevelser i området, bl.a. gjennom pakking og tilrettelegging av ferdiglagede turer, med og uten kjentmann, så som fisketur/isfisketur, jakt, guttetur/jentetur, Skjæker-trekanten, Skjækerfjella på langs m.v.. Dette markedsføres gjennom egen ny nettside, Norges Midtpunkt SA og Innherred reiseliv, samt ny facebook-side. For å ivareta større grupper som kommer og vil leie kanoer i Ogna planlegger vi å kjøpe inn flere kanoer i Økt økonomisk handlefrihet gjør også at Steinkjer kommuneskoger-ogndalsbruket KF kan innta en mere aktiv rolle i forhold til næringsutvikling. Dette med prosjekter i egen regi eller som en viktig partner sammen med andre. Når ny skogbruksplan foreligger i 2013 vurderes det utarbeidelse av et nytt styringsdokument, der nye prognoser for skogutviklingen skal sammenstilles med de øvrige satsingsområdene. BYGNINGER/ANLEGG Driftspostene omfatter tilsyn, drift, vedlikehold og forbruksmateriell til utleiehytter, lager og naust. I tillegg vedlikehold av anlegg, herunder skogsbilvegnettet. Dette er opprustet og alle veger er nå i henhold til offentlige krav, men en del gamle bruer må fornyes over tid. Det er viktig å ha budsjett til løpende vedlikehold for å ivareta investert kapital og for å holde vegstandard og andre anlegg på et forskriftsmessig nivå. Utleiehyttene vil i løpet av januar 2014 være oppgraderingen i henhold til en plan det er jobbet mot de siste to åra. I 2013 ble utleiehyttene og friluftslivsdelen av Steinkjer kommuneskoger Ogndalsbruket KF også sertifisert innenfor Norsk økoturismes krav. Brua over Skjækerelva, ved Skjækerosen, falt ned i vårflommen i Her planlegges det ny bru. Kostnadene med dette vil bæres av Nasjonalparkstyret og SNO, hovedsakelig på 2013, mens arbeidene utføres i 2014 av kommuneskogen. I bestillingsdialogen med Nasjonalparkstyret ligger også flere kvalitetshevende tiltak på Innfallsporten til Nasjonalparken. DISPOSISJONSFONDET Disposisjonsfondet vil ved årsskiftet 13/14 være på ca. 6 mill. kroner. I løpet av 2013 er skogbruksplan inkludert miljøregistrering gjennomført med en kostnad på kr og blir finansiert av disposisjonsfondet. I økonomiperioden finansieres i all hovedsak den ekstraordinære skogkulturaktiviteten over disposisjonsfondet med ca. kr første år, senere ca. kr pr. år i med en nedtrapping til ca. kr i INVESTERINGSFONDET Investeringsfondet vil ved årsskiftet 13/14 være på ca. 0,7 mill. kroner. Side9

10 OVERFØRINGER Eierne skal i etterkant av avlagt regnskap disponere et eventuelt overskudd. Etter at driftskvantumet er redusert til m3 pr år, samtidig med at aktiviteten forøvrig i all hovedsak opprettholdes er det lite rom til å forutsette et overskudd fra driften de nærmeste årene. INVESTERINGSBUDSJETT To hyttefelter ved Lustadvatnet er godkjent i kommuneplanens arealdel. Det er igangsatt planleggingsarbeid på et av feltene (Torengåsen) og vi forventer å ha en godkjent reguleringsplan i løpet av høsten Investeringene til planlegging og opparbeidelse av hyttefeltene er kostnader som føres over investeringsbudsjettet og finansieres av investeringsfondet. Etter hvert som hyttetomtene bygsles bort vil det bli avkrevd en inngangsbetaling for å dekke anleggskostnadene. Investeringskostnadene føres da tilbake til investeringsfondet. Det planlegges også å sette opp en gapahuk midtveis i leia inn til Norges geografiske Midtpunkt. Denne investeringen føres over Investeringsbudsjettet og finansieres av Investeringsfondet DIVERSE Forskrift om særbudsjett, særregnskap og årsberetning for kommunale og fylkeskommunale foretak bruker begrepet særbudsjett for foretak, mens årsbudsjett som begrep er forbeholdt kommunen/fylkeskommunen. Forskriften presiserer skillet mellom myndighet til å vedta årsbudsjettet (bevilgningskompetansen), som ligger til kommunestyret og fylkestinget, og adgangen kommunestyret og fylkestinget har til å delegere fastsettelsen av foretakets særbudsjett (fordelingsfullmakt). Behandling i Styret for Steinkjer Kommuneskoger Ogndalsbruket KF : Enstemmig vedtatt som skogsjefens forslag til innstilling. Innstilling Styret for Steinkjer Kommuneskoger Ogndalsbruket KF : - Økonomiplan og Årsbudsjett 2014 for Steinkjer kommuneskoger-ogndalsbruket KF godkjennes som et rammebudsjett, slik som innstilt fra Styret for Steinkjer kommuneskoger- Ogndalsbruket KF. - Styret delegeres fordelingsfullmakt for fastsettelse av foretakets Særbudsjett for ØKONOMIPLAN Regnskap 2012 Revidert Budsjett 2013 Budsjett/ Økonomi plan 2014 Økonomi plan 2015 Økonomi plan 2016 Økonomi plan 2017 DRIFTSBUDSJETT Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter Brutto driftsresultat Bruk av disposisjonsfond Side10

11 INVESTERINGSBUDSJETT Hyttefelter, grunninvesteringer Skogbruksplan -280 Gapahuk i Innfallsporten til Nasjonalparken -150 Inntekter salg av anleggsmidler (salg hyttetomter) Sum investeringsutgifter/inntekter Bruk(+)av avsetting (-) til investeringsfond Bruk av disposisjonsfond Side11

12 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Styret for Steinkjer Kommuneskoger Ogndalsbruket KF /14 Foretaksmøte Steinkjer kommuneskoger - Ogndalsbruket KF /4 Arkivsaksnr: 2013/5959 Klassering: Saksbehandler: Pål Malmo SØKNAD OM KJØP AV SKOGSMARK FOR OPPDYRKING TIL GRASAREAL FRA ELLISIV OG THORSTEIN HOV Trykte vedlegg: - Søknad fra Ellisiv og Torstein Hov - Kart over omsøkt areal - Verditakst Skogsjefens forslag til innstilling: Steinkjer kommuneskoger-ogndalsbruket KF ønsker å imøtekomme søknaden om salg av 150 daa skogsmark fra Giskåsmark skog gnr.160/bnr 3 og 4 til Ellisiv og Torstein Hov. Arealet selges under forutsetning av godkjenning av arealet for nydyrking etter nydyrkingsforskriften. Pris for arealet settes til kr ,- pr daa (uten skog). Selgeren vil forbeholde seg retten til gjenkjøp til samme pris så fremt arealet ikke er oppdyrket innen 5 år og at ekstrakostnader med dette tilfaller kjøper. Side12

13 Saksopplysninger: - Søknad om kjøp av areal for oppdyrking på Nordmoen i Giskåsmarka gnr.160/bnr 3 og 4 er mottatt Det søkes om kjøp av 150 daa skogsmark til oppdyrking for grasproduksjon. - Familien Hov overtok gården og har siden rustet opp gårdsbruket så mye at de kan håndtere en melke produksjon på 340 tonn ( tonn) i løpet av I dag leier de arealer for å ha nok gras, delvis uten langsiktige avtaler. - Det er på eiendommen hos Hov ikke egnet for oppdyrking av egen utmark, det å eie dyrket mark selv gjør driften av gårdsbruket meget mere forutsigbart. - Det er ønske om å bygge opp en produksjon og et gårdsbruk familien kan leve av på lang sikt. Saksvurderinger: Foretaksmøtet har enstemmig vedtatt Steinkjer kommuneskogers reviderte Flerbruksplan av 2007 der det i Delmål 4 (side 20) står: En skal opprettholde det produktive skogarealet. Det skal som hovedregel ikke selges skog (Unntak er salg av tilleggsjord til oppdyrking for å styrke næringsgrunnlaget på jordbruk). Produktive områder skal som hovedregel ikke omdisponeres til andre formål. Området er befart av skogsjefen og saken er drøftet med kommunens landbruksavdeling. - Marken det søkes om er bestående av 60 år gammel furuskog, i skogbrukssammenheng er denne skogtypen sjelden og vi kan betegne den som unik for Steinkjer og omegn. Området med furuskog utgjør et sammenhengende areal på ca. 500 daa. Hele området ble tynnet i 2007 og er således ferdig pleiet for et lengre omløp. Her er en middels god furu mark (på fagspråket F14) og med den fristilling som er gjort vil det kunne produsere volum raskt de neste 30 åra. Stående volum ville da ha økt fra i dag 1630 m3 til 3750 m3. - Vegetasjonstypen her er preget av lyng, særlig blåbærlyng som er en viktig matressurs for hjortedyr og således er dette aktuelle området en god vinterbiotop for elg og rådyr. Reduksjon av beitearealet vil i den store sammenhengen være minimal på grunn av at det fortsatt er betydelige arealer av samme type igjen. - Jaktutførelsen vil kunne påvirkes noe ved oppdyrkingen, men ved at vi tar hensyn til trekkveier ved arronderingen vil det resterende arealet fortsatt være et meget attraktivt jaktområde. - Selv etter et salg på 150 daa vil de resterende arealene kunne ivareta den unike skogtypen med bakgrunn i at det her er snakk om meget store totalarealer. - Det omsøkte arealet ligger arronderingsmessig meget gunstig til i forhold til gårdsbruket og det allerede dyrkede arealet på gården. - Arealet som er dyrket og som ligger like vest for omsøkte areal har følgende karakterisering fra Skog og landskap: "Arealet har jevn og slett overflate med svak helling mot sør, ned mot 1 % i fall de nedre partiene. Jordarten er siltig sand, med lite moldinnhold. Arealet er godt egna til gras- og fórdyrking. Det antas at arealet er selvdrenerende. - Ut fra kartverket er det ikke registrert kulturminner i området. Side13

14 - Arealet som selges vil bli avvirket og solgt uten skog. Det er gjort en verditakst som grunnlag for pris pr. daa., se vedlegg. Pris pr.daa blir på bakgrunn av dette kr ,- (uten skog). Søker har bygd ut fjøset, investert i melkerobot og utvidet melkeproduksjonen. Arealgrunnlaget i dag baserer seg på en del leid jord. For å få større forutsigbarhet i produksjonen er det viktig å øke eget jordbruksareal. Omsøkte areal ligger svært god til rette. Det er kort veg bort til fjøset og arealet er på grunn av topografi og arrondering svært lettbrukt. Skogsjefen er ut fra alle forhold i denne saken innstilt på at Steinkjer kommuneskoger Ogndalsbruket KF gjør unntak mht salg av skog, da det opplagt vil styrke næringsgrunnlaget/jordbruksdriften på gårdsbruket, og ikke minst også ut fra at det arronderingsmessig sett ligger meget godt til rette. Steinkjer kommune har som mål å ta hele kommunen i bruk, og en satsing på økt matproduksjon, opprette/bevare arbeidsplasser og skape ny aktivitet, vurderes å være svært ønskelig. Steinkjer kommuneskoger-ogndalsbruket KF ønsker gjennom denne saken å bidra til dette.. En egen søknad om nydyrking etter nydyrkingsforskriften skal behandles av kommunen. Steinkjer kommuneskoger Ogndalsbruket KF er innstilt på at arealet på 150 da selges til Ellisiv og Thorstein Hov under forutsetning om godkjenning etter nydyrkingsforskriften. Behandling i Styret for Steinkjer Kommuneskoger Ogndalsbruket KF : Enstemmig vedtatt som skogsjefens forslag til innstilling. Innstilling Styret for Steinkjer Kommuneskoger Ogndalsbruket KF : Steinkjer kommuneskoger-ogndalsbruket KF ønsker å imøtekomme søknaden om salg av 150 daa skogsmark fra Giskåsmark skog gnr.160/bnr 3 og 4 til Ellisiv og Torstein Hov. Arealet selges under forutsetning av godkjenning av arealet for nydyrking etter nydyrkingsforskriften. Pris for arealet settes til kr ,- pr daa (uten skog). Selgeren vil forbeholde seg retten til gjenkjøp til samme pris så fremt arealet ikke er oppdyrket innen 5 år og at ekstrakostnader med dette tilfaller kjøper. Side14

15 Side15

16 Ellisiv og Thorstein Hov Skillegrind Søndre Reipvegen Steinkjer Steinkjer kommuneskoger V/ Skogsjef Pål Malmo ønske om kjøp av utmarksarealer for oppdyrking til grasareal. Vi vil med dette sende en henvendelse til Steinkjer kommuneskoger om å få kjøpe pr. i dag skogkledd utmark for oppdyrkning til grasarealer. Vi er en ung familie som har kjøpt og driver Skillegrind Søndre. Vi overtok gården 1. januar 2012, og har siden da bygd opp besetningen vår betydelig. Vi har kjøpt mer melkekvote, og har i inneværende år satt opp nytt tilbygg med melkerobot for å være bedre rustet for fremtiden. Fra 2014 er planen å øke melkeproduksjonen med ytterligere 100 tonn, for å ha en samlet produksjon på 340 tonn melk. Vi har vært nødt til å gjøre store løft på maskinparken, blant annet rundballpresse og slangesprederutstyr for utkjøring av frau. En god del av arealene er pr. i dag leid. Hos Kjetil Ravndal har vi leid deler av «Flatåsen». Der har vi ti årskontrakt med en rekke klausuler. «Bakka» gården til Dagny og Einar Aasheim har vi ikke fått kontrakt på i det hele tatt. Dette er jord vi pr. i dag ikke får kjøpt. Dette er en belastning både for sikkerhet i egen drift og økonomi, men også for videre satsning. Vi ønsker å kjøpe 150 daa fra Steinkjer kommuneskoger for oppdyrkning til gressareal. For oss er det viktig å sikre fremtiden vår, dette gjør vi best med å sikre fôrgrunnlaget og dermed produksjonen. Vi har vist at vi har kunnskap og ikke minst arbeidslyst, vi har overbevist bank og innovasjon at vi har egenskaper og evne til gjennomføring. Nå ønsker vi å sikre de investeringer vi har gjort med å disponere nok jord, både for å kunne produsere mer, men også for å opprettholdeproduksjonen som er beregnet for 2014, dersom vi mister leiejorda som vi har pr i dag. vedlegg: kart over jorda som ønskes kjøpt Med Hilsen Ellisiv og Thorstein Hov Side16

17 - Skogbrukskart '1! Livslapstrær Velte-/Snuplass Snuplaaa Vette./Snuplass Driftsvei Velteplass Flerbukshensyn Annet I Døde trzer Edelløv o Flerbruksholt Jorpelsotop Kulturrninne Myrskog Rovluglrea Stiel og Entuftsanlegg 011 Surnpskog Turletk Dnftsområder 15 Net Ja R Ikke Valgt Miljøregistrering i skog ø urøn Bestand Gtennornhogel Bestandsgrense Myr NorgeBilder Målestokk = 1: 5000, ,00 200,00 'Meters ki remt GEOVEK ST SKOG.' Side17

18 Sivilagronom JON RANNEM Besoksadr: Haninegt. 36, Steinkjer Postadr: Harnnegt 36, 7714 Steinkjer Tlf: E-post: no VERDITAKST SKOGTEIG I STEINKJER KOMMUNESKOGER, BELIGGENHET SkogparseIlen ligger ved Skillegrind og grenser til eksisterende dyrkamark til eiendommen gnr.151, bnr.2 og 15 i Steinkjer kommune. Det aktuelle arealet har god tilgjengelighet og er et lettdrevet skogområde. AREALER Det aktuelle arealet er i henhold til opplysninger fra eieren et samlet areal på ca.150 da som er fordelt som følger: 20 da med bonitet F14. Alder 55 år og en stående kubikkmasse på 10 kbm/da 130 da med bonitet F14. Alder 65 år og en stående kubikkmasse på 11 kbm/da VERDIBEREGNING Det legges til grunn at påstående skog avvirkes før et eventuelt salg. Ved fastsettelse av verdien på areatet legges til grunn selve grunnverdien for utnyttelse av skogproduksjon samt jaktrett. Ut fra tidligere beregninger ved erstatning av skogsmark settes denne til kr pr da. Side18

19 1 tillegg kommer venteverditapet av påstående skog, dvs, det økonomiske tap eier vil ha ved at skogen avvirkes før skogen er utvokst og hogstmoden. Her legges til grunn at skogen vil være hogstmoden ved en alder på 90 år. Videre legges til grunn at skogen i gjennomsnitt vil ha en årlig tilvekst på 0,35 kbm frem til den er 90 år. Dette betyr at det da ville ha stått mellom kbm pr da ved sluttavvirkning. Endelig er lagt til grunn at rotnetto ved en slik sluttavvirkning ville ha vært kr pr da. Tapt venteverdi: Teig 1 (20 da): 20 da x 0,35 kbm/da x 35 år x 175 kr/kbm x 0,1813 = Kr Teig 2 (130 da): 130 da x 0,35 kbm/da x 25 år x 175 kr/kbm x 0,2953 Sum venteverdi = Kr Kr Sum grunnverdi 150 da a kr Venteverditap kr " Kr Dette vil gi en verdi pr da på kr KONKLUSJON Ut fra en samlet vurdering settes arealets verdi til kr pr da. j Steinkjer J Rannem Side19