STEINKJER KOMMUNESKOGER Ogndalsbruket KF

Transkript

1 STEINKJER KOMMUNESKOGER Ogndalsbruket KF ÅRSBERETNING INNLEDNING 2. KOMMENTARER TIL REGNSKAPET 3. UTVIKLING / MÅLOPPNÅELSE

2 1. INNLEDNING Organisering Navnet på foretaket er STEINKJER KOMMUNESKOGER - Ogndalsbruket KF. Organisasjonsform er Kommunalt foretak (KF). Forretningsadresse og kontorsted er Steinkjer Rådhus. Styrets sammensetning: Anne Berit Lein, leder Aud Gaundal, nestleder Ove Almlid Endre Skjervø Johnny Meier Styrebefaring mai 2013, her befares tynningsdrift utført vinteren 2013 inne i Heggnesvegen i Ogndal Faste ansatte: Pål Malmo (skogsjef) Johnny Meier (utmarksansvarlig) Øvrige medarbeidere: Tømmerhogst, vegvedlikehold og annet maskinarbeid leies inn på entreprenørbasis. En del skogkulturarbeid og diverse annet leies som tjenestekjøp

3 Likestilling: Foretaket har ikke kvinnelige ansatte. Av styrets 4 eiervalgte representanter er det to kvinner. Ansattes representant i styret er mann. 2. KOMMENTARER TIL REGNSKAPET Driftsbudsjettet var satt opp i balanse, og regnskapet er avsluttet med et resultat i driften på kr. 0. Renter av fondskapital er avsatt til disposisjonsfondet med kr ,17 Ny skogbruksplanen var tenkt finansiert av disposisjonsfond og var budsjettert i investeringsregnskapet for Revisjonen har påpekt at dette kjøpet ikke kan føres over investeringsregnskap og er derfor finansiert via driftsregnskapet. Planlegging av nytt hyttefelt ved Lustadvatnet var også budsjettert over investeringsregnskapet og skulle finansieres av investeringsfond. Revisjonen har imidlertid påpekt at det regnskapsmessig ikke er mulig å finansiere reguleringsplanarbeid ved bruk av investeringsfond. Planlegging av nytt hyttefelt ved Lustadvatnet er derfor finansiert via driftsregnskapet. Et godt driftsår gjorde at vi kunne finansiere hele skogbruksplanarbeidet og delplanlegging av nytt hyttefelt ved Lustadvatnet via driftsregnskap i Overskudd fra 2012 på kr ,02 er i samme periode tilført disposisjonsfondet. Lustadvatnet. Bildet er tatt fra rasteplass 1 km oppe i Skjækerleia

4 DRIFTSINNTEKTER TØMMERSALG Det ble i henhold til planer og budsjett avvirket og solgt 3616 m3 tømmer (inklusive tynningsvirke totalt 645 m3) til årets driftsregnskap. Gjennomsnitt salgspris ved ordinær skogsdrift ble 323 kr/m3. Sluttavvirkning i Tranamarka VEDSALG Det ble solgt 80 fv. ved (31 på rot/49 fra vedlager). I tillegg ble det produsert ca. 25 fv. til bruk i egne utleiehytter og på rasteplasser. DIVERSE Det ble felt 66 elg og 9 rådyr på hovedeiendommen. I tillegg kommer kommuneskogens andel på spredte eiendommer, som administreres i regi av grunneierlag. Det ble solgt 150 jaktkort for småvilt og 55 garnfiskekort. Fiske med stang og håndsnøre var gratis. Det bygsles bort 260 hyttetomter og 175 nausttomter.

5 Inntektene på utleiehyttene har økt med 22 % i 2013 sammenlignet med Det jobbes fortsatt aktivt for å øke utleien og utnytte ledig kapasitet. Utleien foregår på nett gjennom Inatur A/S, direkte fra Rådhuset og Innherred reiseliv. Lågvassbu Regnskapet er styrket med ca.kr 1,3 mill. i form av eksterne oppdrag og salg av tjenester/ kompetanse (Vilt/trafikk-prosjekt, Viltfondet, Forsvarsbygg, Statens naturoppsyn, HINT og Steinkjer kommune) samt statstilskudd. DRIFTSUTGIFTER TØMMERDRIFTER Gjennomsnittlig tømmerdriftspris på ordinær skogsdrift kr. 140 m3. SKOGKULTUR Det er i året investert ca.kr til skogkultur. Til dette er det mottatt kr i Statsbidrag. Vi har fulgt opp en offensiv satsning på skogkultur i 2013 og har ryddet ungskog på ca. 600 daa samt plantet ca. 100 daa med hogstflater. I tillegg til at dette er ressursoppbygging for fremtiden er dette et godt bidrag som klimatiltak. På kommuneskogens arealer tilplantes det så raskt som mulig etter avvirkning i tillegg til at det satses aktivt på ungskogpleie. På grunn av aldersfordelingen på skogen så avvirkes det for tiden bare ca. 10 % av tilveksten. Nettobindingen av CO2 på skogarealene er således betydelig. Vi fortsetter satsning på skogkultur også i 2014.

6 FRILUFTSLIV Det er brukt ca.kr til friluftslivstiltak over driftsregnskapet. Herav kr til lønn egne ansatte. Påskeaften på Midtpunktet 2013 VEDLIKEHOLD AV ANLEGG OG BYGNINGER Kostnadene til drift og vedlikehold av bygninger er redusert i takt med reduksjon av bygningsmasse. Kostnad til vedlikehold av skogsbilveier og brøyting av parkeringsplasser dekkes nå av veg- /parkeringsavgift og refusjon fra fellesanlegg. Infotavle ved Norges geografiske Midtpunkt

7 DIVERSE Konto 11200/Andre forbruksvarer og tjenester er en samlepost som dekker kostnader til skogkultur, næringsutvikling, utgifter eksterne oppdrag, vilt og fiske tiltak mm. Merforbruk på 10500/Annen lønn og trekkpliktige godtgjørelser skyldes stor aktivitet på eksterne oppdrag se driftsinntekter 16507/Salg tjenester, det var nødvendig å øke andelen innleid arbeidskraft for å dekke etterspørselen. Merforbruk Pensjonsavgift KLP skyldes tilleggsregning for korrigering av innbetaling for Konto 11952/Skogavgifter, her må merforbruket sammenlignes med samme merinntekt på konto 16202, disse tallene går ut og inn i regnskapet. Årsak til større avsetting til skogavgift kommer av at kommuneskogen av ordføreren ble oppfordret til å øke avvirkningen fra 2000 m3 til nærmere 4000 m3 i perioden, dette for å bidra med støtte til industrien som hadde stort behov for å kjøpe lokalprodusert tømmer. Det avsettes årlig 25% av brutto inntekten fra tømmersalg som tilbakeføres skogen igjennom skogkulturtiltakene. Konto 13700/Kjøp av tjenester fra private. Ny skogbruksplan og reguleringsplan for nytt hyttefelt kan ikke føres over investeringsbudsjettet slik det var budsjettert, disse kostnadene må derfor føres i driftsregnskapet for 2013 Mindre inntekt på Konto 17800/ Refusjon/salg tjenester egen kommune skyldes lavere aktivitet på fallvilt-arbeid i kommunen, her er snø og vinterforhold meget avgjørende. RENTER Renter føres først som driftsinntekt. Men renter av fondskapital tillegges driftsfondet. Skjækervatnet

8 3. UTVIKLING / MÅLOPPNÅELSE Mål og strategier for kommuneskogen følger fortsatt Flerbruksplanen fra Denne ble oppdatert og videreført ved et tilleggsdokument, etter en strategirevisjon, med et enstemmig vedtak i Steinkjer kommunestyret i mai Kommuneskogen har målsetting om å være en aktør på utvikling av naturbasert næringsliv. Det satses spesielt på å bidra til å utnytte at Ogndal er vedtatt som Steinkjers innfallsport til Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark, og at den tilrettelagte innfartsåren går gjennom Skjækra landskapsvernområde og like forbi Norges geografiske Midtpunkt. Det arbeides aktivt for å utnytte dette potensialet sammen med andre aktører, særlig gjennom nettverksselskapet Norges Midtpunkt SA. Steinkjer kommuneskoger-ogndalsbruket KF ble i 2013 en godkjent Økoturisme-bedrift. Økoturisme er et alternativ til kommersiell masseturisme og vektlegger turistens økologiske, sosiale og kulturelle ansvar. Dette vil si at vi i Steinkjer kommuneskoger - Ogndalsbruket KF skal tilby naturbaserte opplevelser, bidra aktivt til natur- og kulturvern, ta hensyn til lokal kultur, gi noe tilbake til lokalsamfunnet, formidle miljøbevissthet og følge miljøprinsipper i driften av vår virksomhet. Sertifiseringen berører den delen av virksomheten som går på reiseliv, det vil si utleie av hytter, båter, kanoer og turisme. Det ble i 2013 tatt i bruk ny hjemmeside. Siden er lett å koble mot Steinkjer kommune, men har samtidig en utforming som gjør den annerledes. Denne vil bli utviklet mere i Det er gjort et betydelig arbeid for å fremme våre produkter innenfor reiseliv ved hjelp av Innherred reiseliv, Norges midtpunkt SA og egen innsatts. Vi har spesielt sett god utvikling på utleie av våre hytter.

9 Lågvatnet Det er i perioden gjort en god del forbedrende tiltak på innfallsporten til Blåfjella- Skjækerfjella nasjonalpark i et godt samarbeid med parkstyrelsen og Statens natur oppsyn. Det er mange som nytter innfallsporten fra Steinkjer og fra 1. januar til 15. november 2013 ble det registrert hele turgåere som passerte ferdselstelleren i Litjfjordhalla. Det er også gjort et viktig arbeid i forbindelse med å rydde opp i gamle beiteavtaler på Gaulstad, de gamle avtalene har vært forskjellige i forhold til det enkelte bruk. Det er utarbeidet en ny beiteavtale for gårdsbrukene på Gaulstad som skal sikre bedre utviklingsmuligheter og forutsigbarhet for de som vil satse på beitedyr. Store utmarksarealer, mye ungskog og mange anlegg setter store krav til oppfølging og tilsyn. Lite gammelskog og stadig nye miljøkrav gjør at driftskvantumet er redusert en periode, til ca 2000 m3 i året, før en igjen kan øke dette til et høyere nivå i framtida. I 2013 ble driftskvantumet økt til ca.3700 m3 hvor ca. 650 m3 var tynningsvirke. Dette ble gjort for å imøtekomme mangel på lokalt råstoff for papirindustrien på Skogn. Steinkjer kommuneskoger ble på foretaksmøtet i desember 2012 utfordret av ordføreren om å være med på å gjøre et løft for økt skogavvirkning i regionen. Deler av skog industrien i Norge var inn i en kriseperiode og det trengtes mere lokalt skogsvirke. Avvirkningskvantumet for 2013 ble derfor økt i f.h.t budsjett både ved sluttavvirkning og ekstraordinært tynningstiltak. Fra 2014 vil ny skogbruksplan for Steinkjer kommuneskoger vise hva som er forsvarlig avvirkningsnivå.

10 Administrasjonskostnader er redusert til et meget lavt nivå. Hovedoppgavene består nå av daglig ledelse, økonomistyring og eiendoms-/utmarksforvaltning. Den daglige administrasjonen av de praktiske oppgavene har vært delegert til Utmarksansvarlig. Utleie av kanoer bilde tatt i Ogna Føringsdokumentene fra eierne skisserer en rekke tiltak med tanke på å legge forholdene til rette for folks bruk av skog og mark. Tilrettelegging for friluftsliv, som forebyggende helsearbeid er fortsatt en grunnleggende strategi for bruken av overskudd fra kommuneskogenes inntektsgivende virksomheter. Alle anlegg som er etablert med tanke på friluftslivet må ha tilsyn og vedlikehold. Dette gjelder hytter, naust, båter, flytebrygger, rasteplasser, stier, skilting, informasjonstavler og parkeringsplasser. Skogsbilvegnettet har en god standard, men det er viktig å sikre et jevnt og rutinemessig vedlikehold. Aktiviteten på skogsektoren styres av en skogbruksplan, den er i 2013 revidert og de nye tallene vil være klare vinteren Det er igangsatt en prosess for frivillig vern av en del skogarealer. Dette for å overføre verdier fra arealer som ikke kan utnyttes skogbruksmessig. Eventuelle erstatningsbeløp ønskes brukt på de beste skogsmarkene, slik at ungskogpleieaktiviteten på disse arealene kan holdes på et høyt nivå. Det foretas fortløpende bestandsregistreringer av viltstammene og fiskeressursene. Disse følges opp med forvaltnings- og kultiveringstiltak.

11 Det selges tjenester til kommunens avdeling for samfunnsutvikling. Dette samarbeidet er formulert i en skriftlig avtale, som også innbefatter kontorfellesskap. Hovedoppgavene i denne avtalen er fiskeforvaltning, tiltak i verneområder, vilt-/trafikktiltak og ivaretagelse av skadet eller drept vilt. Tilsyn med eiendommene og oppsyn i forhold til hyttebygging, jakt, fiske, motorferdsel og miljøkriminalitet utføres av de faste ansatte. Dette integreres for det meste i andre daglige gjøremål. Noe naturoppsyn og registreringsarbeid utføres i tillegg på oppdrag for Statens naturoppsyn. Kommuneskogens ansatte har også funksjon som rovviltkontakter på oppdrag fra Statens naturoppsyn. Andre eksterne oppdrag for offentlige og private utføres også for å sikre inntjening og sysselsetting. Jervespor på Lågvassfjellet Det er arbeidet i barmarksesongen (spesielt skogkultur og friluftslivstilrettelegging) som bestemmer arbeidskraftbehovet. På grunn av kostnadsforskjell i forhold til maskindrifter er manuell tømmerhogst uaktuelt i de fleste tilfellene. Dette opprinnelige vinterarbeidet søkes erstattet i størst mulig grad med eksterne oppdrag. Til sammen på de 2 heltidsansatte ble det i 2013 solgt ca. 1 årsverk. Netto tilbake til alle gjøremål internt for kommuneskogen var det følgelig bare ca.1 årsverk. Antall ansatte er på et minimum i forhold til løpende interne oppgaver og avtalt tjenestesalg. Fra 2013 var kommuneskogen redusert med en fast stilling, dette ble kompensert noe ved at vi leier inn arbeidskraft i barmarksesongen. Investeringsbehovet framover vil fortsatt være størst i forbindelse med å stelle ungskogen. Fondskapitalen ble i 2012 økt med en erstatningsutbetaling på grunn av tap av framtidige skoginntekter i Blåfjell-Skjækerfjella Nasjonalpark og Skjækra Landskapsvernområde. Det ble i økonomiplan for lagt en strategi på at midlene skulle komme langsiktige tiltak i form av forvaltning, investeringer og næringsutvikling opp mot nasjonalpark og landskapsvernområdet til gode og at erstatning fra evt. frivillig vern av skog skulle styrke skogkulturarbeidet. Når erstatningspengene fra nasjonalpark og landskapsvern- område forelå langt tidligere enn en evt. erstatning for skogvern ga foretaksmøtet i desember 2012 sin tilslutning til at vi allerede da satte i gang en styrking av skogkulturarbeidet i årene fremover med hjelp av disse midlene. Det opprinnelige resonnementet er likevel den langsiktige strategien. Fondskapital gjør at en kan holde et forsvarlig aktivitetsnivå de

12 nærmeste årene, selv i en periode med lav tømmeravvirkning. Tømmerprisen går opp og ned, men den langsiktige trenden er negativ. Øvrige inntekter er stabile, mens kostnadene stiger. Festeavgiftene for hyttetomter ble justert i 2013 (indeksregulert). På lang sikt er det en vesentlig oppgang av driftskvantumet fra kulturskogen en venter på. STEINKJER, 19. mars 2014 Anne Berit Lein Aud Gaundal Endre Skjervø Ove Almlid Johnny Meier Styret Pål Malmo skogsjef