SAKSFRAMLEGG. Saksgang

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Styret for Steinkjer Kommuneskoger Ogndalsbruket KF Foretaksmøte Steinkjer kommuneskoger - Ogndalsbruket KF Arkivsaksnr: 2013/5957 Klassering: Saksbehandler: Pål Malmo STEINKJER KOMMUNESKOGER-OGNDALSBRUKET KF ØKONOMIPLAN / ÅRSBUDSJETT 2014 Skogsjefens forslag til innstilling: og Årsbudsjett 2014 for Steinkjer kommuneskoger- Ogndalsbruket KF godkjennes som et rammebudsjett, slik som innstilt fra Styret for Steinkjer kommuneskoger-ogndalsbruket KF. - Styret delegeres fordelingsfullmakt for fastsettelse av foretakets Særbudsjett for ØKONOMIPLAN Regnskap 2012 Revidert Budsjett 2013 Budsjett/ DRIFTSBUDSJETT Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter Brutto driftsresultat Bruk av disposisjonsfond

2 INVESTERINGSBUDSJETT Hyttefelter, grunninvesteringer Skogbruks -280 Gapahuk i Innfallsporten til Nasjonalparken -150 Inntekter salg av anleggsmidler (salg hyttetomter) Sum investeringsutgifter/inntekter Bruk(+)av avsetting (-) til investeringsfond Bruk av disposisjonsfond

3 Saksopplysninger: STEINKJER KOMMUNESKOGER OGNDALSBRUKET KF KOMMENTARER TIL ØKONOMIPLAN / ÅRSBUDSJETT INNLEDNING og Årsbudsjett for 2014 for Steinkjer kommuneskoger - Ogndalsbruket KF er utarbeidet som et samlet dokument. og årsbudsjett bygger på Flerbruksen vedtatt av Steinkjer kommunestyre i 1991, med tilleggsdokument vedtatt i 2007 samt gjeldende. Forventet prisstigning og lønnsvekst i 2014 og videre i perioden er lagt inn. Kommuneskogen er inne i en krevende, men bærekraftig driftsfase. Historisk lavt kvantum fra tømmerdrifter har gjort at de økonomiske rammene for løpende drift er svært trange, når en samtidig ønsker å opprettholde aktiviteten på skogkultur og friluftstiltak/forvaltningsoppgaver. HOVEDGREP De største endringene fra regnskap for 2012 og revidert budsjett for 2013 i økonomi-perioden ligger bl.a. i endret hogstkvantum. Det ble i 2012 og 2013 tatt ut henholdsvis m3 og 1800 m3 ekstra med skog. I 2014 budsjetteres det med 2000 m3 i året igjen. Utbetalingen av erstatningspenger fra Blåfjella- Skjækerfjella nasjonalpark og Skjækra landskapsvernområde kom inn i Fra 2013 er administrasjonen redusert fra 3 til 2 fast ansatte. I 2013 brukes kr til skogbruks og i 2014 vil vi bruke til ekstraordinær skogkulturaktivitet, videre i økonomi legges det opp til at det blir en nedtrapping på dette arbeidet når toppen av etterslepet er tatt. Disse to ekstraordinære postene tas fra disposisjonsfondet. LANGSIKTIG STRATEGI I økonomi for ble det lagt en langsiktig strategi som tilsa at erstatning for tapte framtidige skoginntekter fra nasjonalparken og landskapsvernområdet skulle komme langsiktige tiltak i form av forvaltning, investeringer og næringsutvikling i og opp mot nasjonalparken og landskapsvernområdet til gode, og erstatning for evt. "frivillig skogvern" skulle styrke skogkulturarbeidet. Når erstatningen for nasjonalparken og landskapsvernområdet ble oppgjort lenge før erstatningen for skogvernet ble det lagt til grunn i at deler av erstatningen av nasjonalparken og landskapsvernområdet skulle gå til en styrking av skogkulturarbeidet, men hvor likevel det opprinnelige resonnementet er den langsiktige strategien. en for bygger videre på disse forutsetningene. Engangserstatningen fra nasjonalparken og landskapsvernområdet bedret det økonomiske handlingsrommet for Steinkjer kommuneskoger-ogndalsbruket KF. Skogsjefen vil fortsatt foreslå, jf over, å bruke deler av denne erstatningen til å ha høyt trykk på etterarbeidet i ungskogen. Vi flytter med dette skogproduksjonspotensiale fra de vernede områdene og over til skogområder med bedre produksjonsevne, kortere driftsavstand og bedre økonomi. I økonomien for er det lagt til grunn å bruke kr årlig av de avsatte midlene til skogkulturinnsats ut over det som tidligere låg i vedtatte økonomier. Vi ser at det er et meget stort behov før å øke denne innsatsen ytterliggere da det her er store arealer med behov for etterarbeid, skogsjefen foreslår å øke rammen her fra kr i 2013 til i Her er det mye ung produksjonsskog som absolutt bør stelles for å opprettholde volumproduksjon og kvaliteten slik at framtids skogen blir som ønsket. Utsettelse av dette vil kunne påvirke volumproduksjonen og kvaliteten på en måte som reduserer den fremtidige verdien på skogen. Her snakker vi om investeringer som forrenter seg godt over bankrenter fra 1. krone. I vil vi igjen ligge på kr ,- med trolig en nedgang til ,- i 2017 da vi etter hver har tatt toppen av etterarbeidet i ungskogfeltene. Erstatningspengene må husholderes over lang tid, og slik at de kan komme næringsutvikling og tilrettelegging i og opp mot nasjonalparken og landskapsvernområdet til nytte. De gir også en mulighet til å kunne ta en mer aktiv rolle i forhold til næringsutvikling etter egne initiativ eller sammen med andre.

4 Den langsiktige naturforvaltningen som alltid har vært den bærende filosofi i forvaltning av Steinkjer kommunes skoger og utmarksarealer kan nå videreføres gjennom en periode som var forventet å bli svært krevende. Kommuneskogen vektlegger å sikre en fortsatt langsiktig naturforvaltning. Utmarksarealene skal framstå med kvalitet og som fristende friluftsområder, som et bidrag til at Steinkjer skal være en attraktiv kommune å bo i. Det må husholderes med erstatningspengene over en svært lang periode, og slik vil de årlige driftsbudsjettene fortsatt bli trange, men handlingsrommet har økt. Administrasjonskostnadene ble redusert i 2013 i forbindelse med at tidligere skogsjef gikk av med pensjon 1.februar Den faste arbeidsstyrken ble da redusert fra 3 til 2 ansatte. Dette er et absolutt minimum med faste ansatte og det legges opp til at dette skal være tilstrekkelig i vinterhalvåret, men at vi i barmarksesongen må øke leien av ekstra mannskaper. Følgelig vil det være et behov for å styrke utgiftene til lønn i perioden. DRIFTSINNTEKTER TØMMERSALG Arealene med hogstmoden skog er på et historisk bunnivå. Dette skyldes feil i takster og påfølgende høyt avvirkningskvantum over flere 10-år fram til Deretter er avvirkningskvantumet fra gammelskogen redusert gradvis til dagens driftskvantum på m3 pr år. Dette nivået må trolig holdes i en periode til, inntil kvantumet igjen skal stige vesentlig. I 2012 ble det tatt ut 4000 m3 og i m3 inkl. tynningshogst, dette som et bidrag i en dugnad for å sikre virkestilgangen til skogindustrien i området. I løpet av 2013 får vi utarbeidet nye skogbrukser. Da vil vi få oppdaterte tall for den gjenværende gammelskogen og nye prognoser for når ungskogen kan føre til økte avvirkningskvantum. Foreløpige prognoser fra skogbruksarbeidet gir oss forhåpninger om at vi i den først 10 årsperioden sakte og sikkert kan øke uttaket av hogstmoden skog. Det antydes at uttaket vil komme opp mot m3 i året. Vi vil da måtte avvirke noe ung gammelskog og i denne fasen har vi stor volumproduksjon på treet, ved å drøye litt på uttaket i første del av perioden vil vi med sikkerhet kunne doble avvirkningen i løpet av en 10 års periode. ens siste del kan bli justert som følge av dette, en justering i positiv retning. Ferdig vil foreligge ved årsskiftet 2013/14 og vi vil i løpet av 2014 kunne uttrykke dette tydeligere. Tømmerprisen er redusert de siste årene og det forventes ingen reell prisstigning i økonomiperioden. Det budsjetteres med en gjennomsnittlig salgspris på 330 kr pr m3 første året. EKSTERNE OPPDRAG Inntjening fra eksterne oppdrag har vært og er en forutsetning for å kunne beholde det faste mannskapet og for å ha økonomi og kompetanse til å opprettholde aktiviteten på nødvendige gjøremål. For å få budsjettbalanse i 2014 er det nødvendig at i sum ca. 1 årsverk brukes på eksterne oppdrag. Det skal fortsatt utføres en del oppgaver for kommunen. Dette er formalisert i en samarbeidsavtale. Resten er eksterne oppdrag for andre. De viktigste er: Rovviltdokumentasjon og oppsynsoppgaver for Statens naturoppsyn, fellesprosjekt med vegetasjonsrydding langs veier, ettersøk og fallviltarbeid for det kommunale viltfondet, tømmersprøyting med mer for Skogeierforeningen m.fl., skogrydding for forsvaret, opplæringsjakt i samarbeid med HINT. Til sammen budsjetteres det med en inntjening fra eksterne oppgaver på ca kr i ANDRE DRIFTSINNTEKTER

5 Det forutsettes veiavgifter, hytteutleie, vedsalg, elgjakt, småviltjakt og fiske med indeksregulering av 2013-prisene. DRIFTSUTGIFTER ADMINISTRASJON / ANSATTE Fastlønnsbudsjettets spesifikasjon pr : Skogsjef, årslønn korrigert for feriepenger: kr (fra ) Utmarksansvarlig, årslønn korrigert for feriepenger: kr (fra ) Hovedoppgavene består i administrasjon av alle driftsoppgaver og forvaltning, økonomistyring, publikumskontakt, ivaretakelse av grunneierrettene og utmarksforvaltning. I tillegg kommer alle praktiske oppgaver med tilsyn og vedlikehold av bygninger, veger og anlegg, samt vedproduksjon, skogsdrifter og skogkulturarbeid. Med 2 faste ansatte og eksterne oppgaver tilsvarende ca. 1 årsverk er arbeidshverdagen for de faste ansatte svært krevende, vi er avhengige av gode krefter fra barmarksengasjerte ekstramannskaper for at alle arbeidsoppgavene i kommuneskogen inkl. de eksterne oppdragene skal kunne løses på en tilfredsstillende måte. Innleie av ekstern arbeidskraft i barmarksperioden er knyttet til en person som sysselsettes i et samarbeid med andre næringsaktører i Ogndal. Vi har i 2013 testet oss på den arbeidsmengden vi har lagt opp til og vi ser raskt at det er behov for å øke innleid arbeidskraft noe i årene fremover. Det legges opp til fortsatt å utføre de eksterne jobbene som vi har tilegnet oss gjennom flere år, for kommuneskogen er disse jobbene viktig trygging av økonomi, samt at vi får utviklet og solgt vår kompetanse hos andre aktører. Et annet viktig moment ved å øke bruken av innleie (jf personen som er nevnt over) er at flere kjenner til oppgavene og vi blir ikke så sårbare igjennom året (ferier, sykdom etc). Vi har også innledet et samarbeid med NAV og 5 personer har i 2013 deltatt i arbeid mht friluftslivstiltak og noe skogrydding. Dette videreføres i SKOGSDRIFT All tømmerdrift utføres maskinelt med innleid mannskap. Gjennomsnittlig driftspris er budsjettert med 150 kr pr m3. SKOGKULTUR Som forutsetning for egen administrasjon av skogfond skal minst 25 % av tømmersalgsinntekten brukes til skogkultur. Dette føres både som en driftsinntekt og som en driftsutgift for å bli synlig i særbudsjettet. Skogkultur er egentlig en investering, men regnskapsmessig føres kostnadene over driftsbudsjettet Stramme rammebetingelser i flere år har ført til at Steinkjer kommuneskoger-ogndalsbruket KF, i likhet med det det meste av skogbruket for øvrig, har blitt hengende noe etter i forhold til behovet for å kunne være helt på høyden med skogkulturoppgavene. Gjennom å bruke noe av erstatningspengene til en ekstraordinær aktivitet på skogkulturarbeidene i kommende økonomiperiode har vi en unik mulighet til bli ajour med skogkulturoppgavene. Dette var tiltak en ønsket å kunne iverksette om saken om "frivillig vern" lot seg realisere. Prosessen med frivillig vern er i gang, men er sterkt forsinket. At det nå kom andre penger inn i systemet på et tidligere tidspunkt har gjort at vi nå er godt i gang med å komme etter mht behovene for skogkultur. Dette gjør at vi øker produksjonen på de beste markene med bedre driftsforhold. Vi kan da flytte produksjon og fremtidig hogstpotensiale til områder som er mere lønnsomme. Økt aktivitet på skogkultur på disse markene vil også føre til at tidspunktet for å kunne øke det årlige driftskvantumet vil kunne flyttes nærmere i tid. FRILUFTSFORMÅL / NÆRINGSUTVIKLING Føringsdokumentene fra eierne skisserer en rekke tiltak med tanke på å legge forholdene til rette for folks bruk av skog og mark. Tilrettelegging for friluftsliv, som forebyggende helsearbeid er fortsatt

6 en grunnleggende strategi for bruken av overskuddet fra kommuneskogenes inntektsgivende virksomheter. Alle anlegg som er etablert med tanke på friluftslivet må ha tilsyn og vedlikehold. Dette gjelder hytter, naust, båter, flytebrygger, rasteplasser, stier, skilting, informasjonstavler og parkeringsplasser. Parkeringsplasser og noen veier må brøytes og det kjøres skispor til de mest brukte utfartsområdene. Erstatningspengene blir som beskrevet delvis foreslått brukt til å flytte skogproduksjonspotensiale fra de vernede områdene. I tillegg gir det rom for investeringer i verneområdene og i de omkringliggende områdene. Det er i løpet av de senere årene investert betydelige beløp for å legge til rette for friluftsliv og næringsutvikling i og omkring verneområdene. Eksempelvis innfallsporten til nasjonalparken, gjennom landskapsvernområdet og med Norges geografiske Midtpunkt som et turmål. Dette er infrastruktur som må holdes vedlike. Ideer for utbedringer og kvalitetshevinger både på infrastruktur, friluftslivstilbud, utleiehytter mm er lagt. En har nå mulighet både for godt vedlikehold og realisering av nye tiltak. Vi samarbeider her godt med nasjonalparkstyret, nasjonalparkforvalteren, SNO, Innherred reiseliv og Norges Midtpunkt SA. Det arbeides nå med bedre markedsføring av fjell- og utmarksopplevelser i området, bl.a. gjennom pakking og tilrettelegging av ferdiglagede turer, med og uten kjentmann, så som fisketur/isfisketur, jakt, guttetur/jentetur, Skjæker-trekanten, Skjækerfjella på langs m.v.. Dette markedsføres gjennom egen ny nettside, Norges Midtpunkt SA og Innherred reiseliv, samt ny facebook-side. Økt økonomisk handlefrihet gjør også at Steinkjer kommuneskoger-ogndalsbruket KF kan innta en mere aktiv rolle i forhold til næringsutvikling. Dette med prosjekter i egen regi eller som en viktig partner sammen med andre. Når ny skogbruks foreligger i 2013 vurderes det utarbeidelse av et nytt styringsdokument, der nye prognoser for skogutviklingen skal sammenstilles med de øvrige satsingsområdene. BYGNINGER/ANLEGG Driftspostene omfatter tilsyn, drift, vedlikehold og forbruksmateriell til utleiehytter, lager og naust. I tillegg vedlikehold av anlegg, herunder skogsbilvegnettet. Dette er opprustet og alle veger er nå i henhold til offentlige krav, men en del gamle bruer må fornyes over tid. Det er viktig å ha budsjett til løpende vedlikehold for å ivareta investert kapital og for å holde vegstandard og andre anlegg på et forskriftsmessig nivå. Utleiehyttene vil i løpet av januar 2014 være oppgraderingen i henhold til en det er jobbet mot de siste to åra. I 2013 ble utleiehyttene og friluftslivsdelen av Steinkjer kommuneskoger Ogndalsbruket KF også sertifisert innenfor Norsk økoturismes krav. Brua over Skjækerelva, ved Skjækerosen, falt ned i vårflommen i Her legges det ny bru. Kostnadene med dette vil bæres av Nasjonalparkstyret og SNO, hovedsakelig på 2013, mens arbeidene utføres i 2014 av kommuneskogen. I bestillingsdialogen med Nasjonalparkstyret ligger også flere kvalitetshevende tiltak på Innfallsporten til Nasjonalparken. DISPOSISJONSFONDET Disposisjonsfondet vil ved årsskiftet 13/14 være på ca. 6 mill. kroner. I løpet av 2013 er skogbruks inkludert miljøregistrering gjennomført med en kostnad på kr og blir finansiert av disposisjonsfondet. I økonomiperioden finansieres i all hovedsak den ekstraordinære skogkulturaktiviteten over disposisjonsfondet med ca. kr første år, senere ca. kr pr. år i med en nedtrapping til ca. kr i INVESTERINGSFONDET Investeringsfondet vil ved årsskiftet 13/14 være på ca. 0,7 mill. kroner.

7 OVERFØRINGER Eierne skal i etterkant av avlagt regnskap disponere et eventuelt overskudd. Etter at driftskvantumet er redusert til m3 pr år, samtidig med at aktiviteten forøvrig i all hovedsak opprettholdes er det lite rom til å forutsette et overskudd fra driften de nærmeste årene. INVESTERINGSBUDSJETT To hyttefelter ved Lustadvatnet er godkjent i kommuneens arealdel. Det er igangsatt leggingsarbeid på et av feltene (Torengåsen) og vi forventer å ha en godkjent regulerings i løpet av høsten Investeringene til legging og opparbeidelse av hyttefeltene er kostnader som føres over investeringsbudsjettet og finansieres av investeringsfondet. Etter hvert som hyttetomtene bygsles bort vil det bli avkrevd en inngangsbetaling for å dekke anleggskostnadene. Investeringskostnadene føres da tilbake til investeringsfondet. For å ivareta større grupper som kommer og vil leie kanoer i Ogna legger vi å kjøpe inn flere kanoer i Det legges også å sette opp en gapahuk midtveis i leia inn til Norges geografiske Midtpunkt. Disse investeringene føres over Investeringsbudsjettet og finansieres av Investeringsfondet DIVERSE Forskrift om særbudsjett, særregnskap og årsberetning for kommunale og fylkeskommunale foretak bruker begrepet særbudsjett for foretak, mens årsbudsjett som begrep er forbeholdt kommunen/fylkeskommunen. Forskriften presiserer skillet mellom myndighet til å vedta årsbudsjettet (bevilgningskompetansen), som ligger til kommunestyret og fylkestinget, og adgangen kommunestyret og fylkestinget har til å delegere fastsettelsen av foretakets særbudsjett (fordelingsfullmakt).