MØTEINNKALLING. Styret for Steinkjer Kommuneskoger Ogndalsbruket KF

Transkript

1 MØTEINNKALLING Styret for Steinkjer Kommuneskoger Ogndalsbruket KF Møtedato: Møtested: Steinkjer rådhus, Kristoffer Uppdal Tidspunkt: 15:00-16:30 Eventuelt forfall må varsles snarest på tlf eller e-post: Vararepresentanter møter etter særskilt innkalling. -1-

2 Saksliste Innhold Unntatt off. PS 17/1 Møteprotokoll fra styremøte PS 17/2 Oppstart melding for revidering av forvaltningsplan for Blåfjella/Skjækerfjella nasjonalpark, Lierne nasjonalpark og Skjækra Landskapsvernområde. PS 17/3 Særbudsjett 2017 Anne Berit Lein Styreleder Pål Malmo Skogsjef Utvalgssaksnr -2-

3 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Styret for Steinkjer Kommuneskoger Ogndalsbruket KF /1 Arkivsaksnr: 2017/537 Klassering: Saksbehandler: Pål Malmo MØTEPROTOKOLL FRA STYREMØTE Trykte vedlegg: Møteprotokoll fra styremøte Skogsjefens forslag til vedtak: Møteprotokollen fra styremøte godkjennes. Pål Malmo skogsjef -3-

4 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Styret for Steinkjer Kommuneskoger Ogndalsbruket KF /2 Arkivsaksnr: 2017/564 Klassering: Saksbehandler: Pål Malmo OPPSTART MELDING FOR REVIDERING AV FORVALTNINGSPLAN FOR BLÅFJELLA/SKJÆKERFJELLA NASJONALPARK, LIERNE NASJONALPARK OG SKJÆKRA LANDSKAPSVERNOMRÅDE. Vedlegg: 1. Oppstartsmelding 2. Linke til forvaltningsplan Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark: fjella%20-%20skj%c3%a6kerfjella-1.pdf 3. Link til forvaltningsplan for Skjækra landskapsvernområde: ltningsplan%20skj%c3%a6kra%20lvo.pdf Skogsjefens forslag til vedtak: 1. Styret tar til etterretning orienteringen om prosessen for revidering av forvaltningsplanene i Blåfjella/Skjækerfjella nasjonalpark, Lierne nasjonalpark og Skjækra Landskapsvernområde. 2. Steinkjer kommuneskoger Ogndalsbruket KF ber om at følgende forhold vurderes ved revideringen: - harmonisere rammene for utvidelse av hytter rundt Skjækervatnet, fra % til maks m2 også for hyttene som ligger i nasjonalparken. - vurdere noen flere naust i landskapsvernområdet, med strenge krav til plassering, uttrykk og materialbruk. -4-

5 3. Steinkjer kommuneskoger Ogndalsbruket KF støtter at det arbeides videre med en besøksstrategi knyttet til innfallsporten fra Steinkjer. Dette bygger godt opp under det arbeidet og de strategiene som kommuneskogen over år har lagt til grunn for innfallsporten og fjellområda. Kommuneskogen ønsker å bidra tett på i dette arbeidet og vi ser fram til en videre god samhandling til beste for verneverdiene, innfallsporten, landskapsvernområdet og nasjonalparken. Pål Malmo skogsjef -5-

6 Saksopplysninger: Bakgrunnen for forvaltningsplanene og prosessene er i helhet å lese i vedlagte oppstarts melding (vedlegg 1). Legger ved linker til dagens forvaltningsplaner (vedlegg 2 og 3). Vi har mottatt oppstarts melding, skogsjef og styreleder har deltatt i den åpne møterunden for Steinkjer kommune. Steinkjer kommuneskoger er således godt orientert i forbindelse med prosessen. Målsetting: Forvaltningsplan skal være et praktisk hjelpemiddel i den daglige forvaltninga, og skal fungere som et oppslagsverk både for publikum og forvaltningen. Den overordna målsettingen med forvaltningsplanen er å ta vare på verneverdiene, både gjennom å beskytte dem mot uønskede inngrep, og gjennom å legge til rette for aktivitet som fremmer verneverdiene. Et annet formål med forvaltningsplanen er å gi rammer for enhetlig og forutsigbar forvaltning av området. Nye og reviderte forvaltningsplaner skal: Presisere og utdype verneforskriften, både verneformål og vernebestemmelsene, med vekt på hvilke naturverdier opprettelsen av verneområdet skal ivareta, jf. naturmangfoldloven 33. Definere mål og synliggjøre aktuelle tiltak bevaringsmål for naturtyper (jf. verneformål), samt definere nødvendig og/eller ønsket overvåking av enkelte naturtyper, for å dokumentere tilstanden. langsiktige og strategiske forvaltningsmål for overordna tema som forvaltningsmyndigheten ønsker å arbeide med for å styrke verneformålet, f.eks. besøksforvaltning. aktuelle tiltak skal stå oppført i forvaltningsplanen, og skal oppsummeres i tiltaksplan. Gi retningslinjer for dispensasjonspraksis og bruk av området, samt beskrive rutiner for saksbehandling etter verneforskriften. Ferdigstillingen av ny forvaltningsplan Saksvurderinger. Steinkjer kommuneskoger Ogndalsbruket KF behandlet i sak 2015/3745 evaluering av den praktiske bruken av forvaltningsplanene. Her ytret vi også ønsker for kommende revidering. Disse forholdene er sammenfallende med pkt. 1 og 2 nedenfor. Pkt.1 Bestemmelser knyttet til eksisterende hytter i nasjonalparken Rundt Skjækervatnet har vi siden 1950-tallet og ut til 1990 hatt jevnlig utbygging av hytter. Noen få av disse hyttene ligger inne i nasjonalparken. Dette er gjerne mindre hytter som ble bygd på et tidspunkt da det var mest vanlig med en jakt-/fiskehytte. Disse har etter -6-

7 gjeldende forvaltningsplan svært begrensede muligheter for utbygging, denne gir kun tillatelse til en økning på 30 % av allerede bebygd areal og maks 10 m2. I de øvrige områdene rundt Skjækervatnet som ligger i landskapsvernområde (LVO) er det tillatt med en bygningsmasse på tilsammen 80 m2, etter kommuneskogens vurdering burde hyttene i Nasjonalparken som også ligger i samme område gitt mulighet til å utvide opp mot dette. Dette gjelder få hytter og for disse å ha muligheten til å utvide bruksarealet opp mot det som er standard for området burde være mulig (det trenger nødvendigvis ikke å være 80 m2, men kanskje m2). Vi mener bruken av en prosentsats er et dårlig redskap for å avgjøre størrelse på tilbygg, mye bedre med faste mål. Pkt.2 Mulighet for naust i landskapsvernområdet I de samme områdene som tidligere nevnt har vi mange hytter med tilhørende like mange båter pluss noen til. De gamle hyttene har gjerne naust ved hytta, senere er det bygget fellesanlegg som har dekket en del av behovet fra nyere hyttebygging. Båteierne må ta vare på sine båter og alternativene til naust er å henge de opp i trær om vinteren, og dette er etter vår vurdering ikke vakkert. Kvite plastbåter, og etter hvert aluminiumsbåter som blinker i trærne er vanlig å se. Vi har stor forståelse for at dette må gjøres for at båtene ikke skal bli ødelagt i løpet av vinteren. Vi kunne absolutt ha tenkt oss å få fjernet disse ved å åpne for noe naustbygging i Skjækra landskapsvernområde (LVO). Steinkjer kommuneskoger har god erfaring med planlegging av naust/naustområder. Når tiltakene styres på en slik måte at inngrep og synligheten har fokus er det meget gode muligheter for å gjennomføre begrenset naustbygging ved noen vatn i LVO. Kommuneskogen ber om at det gjennomføres en vurdering av dette. Vi mener at gjennom godt plasserte lave naust, gjerne fellesnaust, og med strenge krav til uttrykk og materialbruk vil dette vært positivt for landskapsvernområdet. 3. Besøksstrategi/besøksforvaltning Steinkjer kommuneskoger Ogndalsbruket KF viser til dialogmøtet i Steinkjer 18. januar 2017, og vil være tydelig på at vi er godt fornøyd med signalet om at det skal arbeides videre med en besøksstrategi knyttet til innfallsporten fra Steinkjer. Dette bygger godt opp under det at Steinkjer kommuneskoger Ogndalsbruket over mange år har lagt godt til rette for en solid innfallsport til fjellområda, og hvor en forutsetning for alle tiltak er og har vært at alt skal utføres solid og med høg kvalitet. Kommuneskogen ønsker å bidra tett på i arbeidet med besøksstrategi/besøksforvaltning, både med personell og evt også med økonomi, og vi ser fram til en videre god samhandling til beste for verneverdiene, innfallsporten, landskapsvernområdet og nasjonalparken. -7-

8 -8-

9 Oppstartsmelding Revidering av forvaltningsplanene for Blåfjella / Skjækerfjella nasjonalpark Lierne nasjonalpark Skjækra landskapsvernområde November2016 Behandlet i nasjonalparkstyret NP-sak 31/2016 i møtet

10 1. Bakgrunn Blåfjella-Skjækerfjella/Låarte-Skæhkere nasjonalpark, Lierne/Lijre najsonalpark, Skjækra/Skæhkerenjohke landskapsvernområde og Berglia og Klumplifjellet/Ohtjenjuananjohke naturreservat ble opprettet ved Kgl.res Til sammen utgjør dette et av de største verneområdene i Norge, sammen med tilgrensende verneområdene på svensk side utgjør dette et at Nord-Europas største villmarksområder. Før vernevedtaket i 2004 ble det i perioden gjennomført et omfattende forarbeid som har vært forankret i nasjonale politiske vedtak og føringer. De eldste dokumentene er fra 1986 (NOU 1986:13 Ny landsplan for nasjonalparker) som på begynnelsen av 1990-tallet ble etterfulgt av St.meld.nr. 62 ( ) Ny landsplan for nasjonalparker og andre større verneområder i Norge og tilhørende Innst.S.nr. 124 ( ). Denne ble behandlet og vedtatt i Stortinget og Regjeringen blir bedt om å utarbeide forslag til vern i de områdene som i dag hører til Blåfjella- Skjækerfjella/Låarte-Skæhkere nasjonalpark. Parallelt med avslutningsfasen i verneplanarbeidet ble et interim nasjonalparkråd for Blåfjella/Skjækerfjella og egne råd for Lierne og Skjækra opprettet. Direktoratet for naturforvaltning (DN) ga Nasjonalparkrådet (interim) oppdrag å starte opp arbeidet med forvaltningsplan for nasjonalparkene slik at denne kunne være på plass så snart som mulig etter et vernevedtak. Figur 1. Kart over Blåfjella/Skjækerfjella NP, Lierne NP og Skjækra LVO 2-10-

11 Forvaltningsplanene for disse verneområdene ble ferdig og godkjent av DN (Direktoratet for naturforvalting) henholdsvis: Blåfjella/Skjækerfjella nasjonalpark, den 12. mars Lierne nasjonalpark, den 27. oktober 2008, kvalitetssikret av DN 24. april Skjækra landskapsvernområde, den 28. mai I forvaltningsplanen for Blåfjella/Skjækerfjella nasjonalpark s. 12 står det; «Forvaltning av verneområder skal skje i et langsiktig perspektiv, og man ønsker å se for seg en tidshorisont på 200 år. Denne forvaltningsplanen rulleres første gang etter at forsøksperioden med lokal forvaltning er over, dvs i 2008, deretter minimum hvert 8. år.» Likelydende formuleringer står i forvaltningsplanene for Lierne nasjonalpark og Skjækra landskapsvernområde. Den opprinnelige planen var at forvaltningsplanene skulle revideres når forsøksordningen med lokale forvaltning var over i 2008, men den fortsatte fram til 2010, og ble først avløst av brevet fra miljøvernministeren høsten Det første styret i 2011 ønsket ikke å sette i gang revidering, da de kommunale representantene bare hadde et års funksjonstid før ny valgperiode og de samiske representantene var på valg midt i perioden da de skulle følge sametingsvalget. Styret fra 2012 startet med gjennomgang av forvaltningsplanene og avdekket da at det var 60 forskjellige tiltak til sammen i de tre planene. Man ble enig om at den første hele valgperioden fra skulle brukes til å gjennomføre de kortsiktige tiltakene og skaffe seg erfaring fra praksis med planene og den nye forvaltningsordningen før en gikk til revidering av planene. I 2015 foretok styret en omfattende evaluering av forvaltningspraksisen fra 2011 på oppdrag fra det Rådgivende utvalget. Denne evaluering ønsket de at det nye styret, fra 2016, skulle legge til grunn for en revidering med oppstart våren Om forvaltningsplanen Nye og reviderte forvaltningsplaner skal: Presisere og utdype verneforskriften, både verneformål og vernebestemmelsene, med vekt på hvilke naturverdier opprettelsen av verneområdet skal ivareta, jf. naturmangfoldloven 33. Definere mål og synliggjøre aktuelle tiltak Bevaringsmål for naturtyper (jf. verneformål), samt definere nødvendig og/eller ønsket overvåking av enkelte naturtyper, for å dokumentere tilstanden. Langsiktige og strategiske forvaltningsmål for overordna tema som forvaltningsmyndigheten ønsker å arbeide med for å styrke verneformålet, f.eks. besøksforvaltning. Aktuelle tiltak skal stå oppført i forvaltningsplanen, og skal oppsummeres i tiltaksplan. Gi retningslinjer for dispensasjonspraksis og bruk av området, samt beskrive rutiner for saksbehandling etter verneforskriften. Arbeidet med forvaltningsplanen åpner ikke for en ny vurdering av verneforskriften eller grensedragningen. Endelig revidert forvaltningsplan skal godkjennes av Miljødirektoratet

12 3. Organisering av arbeidet Overordnede målsettingen med prosessen Sikre god dialog og god flyt av informasjon til alle involverte parter. Målgrupper Verneområdeforvaltningen, som håndbok i behandling av de vanligste sakene. Rettighetshaverne grunneiere, fjellstyrer, reindrift og flere. Brukerne av området turistforeninger, virksomheter, hytteeiere, lokalbefolkning, forskere og andre. Øvrig forvaltning som har myndighet og/eller aktivitet i verneområdene kommunene, fylkeskommunene, fylkesmennene inkl. reindriftsforvaltning, Statens naturoppsyn, Miljødirektoratet og flere. Prosjektorganisering Arbeidet med planen vil organiseres som et prosjekt. Prosjekteier - er nasjonalparkstyret. Styringsgruppe er nasjonalparkstyret. Prosjektgruppe er nasjonalparkstyrets arbeidsutvalg. Prosjektleder - for nasjonalparker og landskapsvernområder skal nasjonalparkforvalteren være prosjektleder, som skal gjennomføre det praktiske skrivearbeidet, samt organisering og gjennomføring av møter. Referansegrupper - faglig rådgivende utvalg, samt administrativt kontaktutvalg. Samiske interesser - arbeidet med forvaltningsplanen skal skje innenfor rammen av konsultasjonsavtalen, jfr. ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater artikkel Faser i forvaltningsplanarbeidet Fase I - prosjektplan Forvaltningsmyndigheten skal utarbeide en prosjektplan som skal bidra til å sikre fremdrift i arbeidet med forvaltningsplanen. Fase II melding om oppstart Utarbeide en melding om oppstart med utgangspunkt i prosjektplanen. Som oppfølging av oppstartsmeldingen vil det være aktuelt å arrangere møter med berørte kommuner, regionale instanser, grunneiere/rettighetshavere og brukergrupper. Fase III - prosess Jevnlig dialog mellom Miljødirektoratet og forvaltningsmyndigheten underveis i forvaltningsplanarbeidet. Planutkastet skal kunngjøres for offentlig ettersyn og høring. Etter høring skal forvaltningsmyndigheten vurdere alle innspill og eventuelt justere forvaltningsplanen. Foreslåtte endringer skal diskuteres med etablert arbeidsgruppe/rådgivende utvalg, og i områder med samiske interesser skal det gjennomføre konsultasjoner med Sametinget med målsetting om å oppnå enighet. Fase IV godkjenning En oppsummering av alle høringsuttalelser skal følge forvaltningsplanen når denne sendes over til Miljødirektoratet for godkjenning. Endringer skal synliggjøres i forvaltningsplanen eller i brev som følger forvaltningsplanen. Det bør fremgå hvordan forvaltningsmyndigheten har vurdert innspill som har kommet inn i høringsprosessen

13 5. Gjennomføring av Fase II - oppstartsmelding Annonsering i Namdalsavisa, Snåsningen, Trønderavisa og INNHERRED. Åpne møterunder i alle kommunene, den enkelte kommune ansvarlig for gjennomføring av møtet - Verdal 2017 uke 2 Aktuell dato: onsdag 11. januar - Steinkjer 2017 uke 3 Aktuell dato: onsdag 18. januar - Snåsa 2017 uke 4 Aktuell dato: onsdag 25. januar - Grong 2017 uke 5 Aktuell dato: onsdag 1. februar - Lierne 2017 uke 6 Aktuell dato: onsdag 8.februar Målgruppe - Styrets representanter i den enkelte kommune + aktuelt kommunalt utvalg - Grunneierrepresentanter i den enkelte kommune + bondelag / bonde og småbrukerlag - Rettighetshavere; - fjellstyrer, beiterettigheter, seterrettigheter - Reindriftsutøvere i den enkelte kommune - Andre: - Turistforeningen, Jeger og Fisk, Naturvernforbundet, Reiselivsorg.- og aktører Agenda (blanding av folkevalgtopplæring og forvaltningsplanarbeid) - Presentasjon av Lierne nasjonalparksenter + ny strategiplan og autorisasjon (20 min) - Presentasjon av SNO s rolle (20 min) - Presentasjon av Nasjonalparkforvaltningen (20 min) - Pause - Presentasjon Revidering av aktuelle forvaltningsplaner + prosess på tilbakemeldinger (60 min) 6. Framdriftsplan Aktivitet Ansvarlig Måned År Godkjent prosjektplan Np- styre Juni 2016 Oppstartsmelding sendes ut til alle berørte parter Np- styre November 2016 Oppstartsmøter med grunneierne, kommunen og andre brukerinteresser NP-forvalter Des. - Februar Høringsfrist oppstartsmelding NP-forvalter Mars 2017 Planarbeid, befaringer og kartlegging/dokumentering NP-forvalter November Mars Ferdig planutkast Np- styre Juni 2017 Faglig gjennomgang av planutkast Miljødirektoratet Juni August Tilpasninger etter faglig gjennomgang NP-forvalter September 2017 Planutkast (for høring) Np- styre September 2017 Presentasjon av planutkast for grunneierne, kommunen og andre NP-forvalter September 2017 brukerinteresser. November Konsultasjon med Sametinget NP-forvalter September 2017 Desember Høringsfrist NP-forvalter Januar 2018 Merknadsbehandling. Oppsummering av høringsinnspill. Np- styre Februar 2018 Oversendelse av forslag til forvaltningsplan og oppsummering av NP-forvalter Mars 2018 høringsuttalelsene til Miljødirektoratet Godkjenning forvaltningsplan Miljødirektoratet April - Juni 2018 Ferdigstilling og publisering av forvaltningsplan NP-forvalter Juni

14 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Styret for Steinkjer Kommuneskoger Ogndalsbruket KF /3 Arkivsaksnr: 2017/538 Klassering: Saksbehandler: Pål Malmo SÆRBUDSJETT 2017 Trykte vedlegg: - Forslag særbudsjett Foretaksmøtet godkjente budsjettrammer - Arbeidsplan utdeles på møtet - Funksjonsbudsjett Investeringsbudsjett 2017 fordelt på prosjekt Skogsjefens forslag til vedtak: - Styret for Steinkjer kommuneskoger-ogndalsbruket KF fastsetter foretakets Særbudsjett og investeringsbudsjett slik det er foreslått fra skogsjefen. - Forslag til Funksjonsbudsjett og Arbeidsplan tas til etterretning. Pål Malmo skogsjef -14-

15 Saksopplysninger: Saksvurderinger: -15-

16 Særbudsjett Steinkjer kommuneskoger Ogndalsbruket KF 2017 Konto Konto (T) Driftsregnskap 2015 Særbudsjett Fast lønn Lønn engasjementer Annen lønn og trekkpliktige godtgjørelser Godtgj. folkevalgte Pensjonsavgift KLP Gruppelivsforsikring Arbeidsgavg.lønn Arbeidsg.avg. pensjon Kontormatriell (forbruksvarer) Matvarer til bevertning Andre forbruksvarer og tjenester Til styrets disposisjon Kartgrenseoppgang Velferdstiltak ansatte Telefon Betalingsformidling (inkl øreavr) Annonse, reklame, informasjon Møte/kurs utgifter eksterne Møte/kurs utgifter interne Reiseutg. oppgavepliktige Telefongodtgjørelse Ikke oppgavepliktige reiseutgifter Drift/vedlikehold egne transportmidler Strøm/elektrisk kraft Forsikringer av bygg, anlegg, maskiner Leie av lokaler og grunn Avgifter, gebyrer, lisenser Skogavgifter Inventar og utstyr (kjøp og leie) Inventar og utstyr skogstuer Verneutstyr Redskaper og verktøy Vedlikehold skogsbilveger Snøbrøyting Matriell friluftstiltak Vedl. Lager. Matriell Vedl. Skogstuer. Matriell Konsulent-tjenester Tjenester fra kommuner Tjenester fra interkommunale selskap Kjøp av tjenester fra private Kjøp av skogsdrift Kjøp av veddrift Utbet til andre Tap på fordringer A Sum driftsutgifter Annet salg av varer/tjenester (avgfritt)

17 Skogavgifter Leieinntekter fast eiendom Tomteleie Utleie skogstuer Annet avgiftspliktig salg, varer/tjenester Salg av ved Salg av tømmer Elgjakt Småviltjakt Fiske Veg/parkeringsavgift Salg av tjenester(m.avg.) Salg 15% Tilskudd/refusjoner fra staten Sykelønn Fra kommuner (refusjoner) Refusjon fra andre (avg.fritt) Ref skogsbilveger Ref. innfordringsutg Salg tjenester egen kommune Overføring fra andre(private) B Sum driftsinntekter Avsetning til disposisjonsfond Avsetning renter til disoosisjonsfond Ovf til invregnskapet Årets regnskapsmessige overskud Avskrivninger D Sum finansutgifter Renteinntekter Utbytte og eieruttak Bruk av tidl.års overskudd Brukav disposisjonsfond Motpost avskrivninger E Sum finansinntekter Driftsregnskap

18 MØTEBOK Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Styret for Steinkjer Kommuneskoger Ogndalsbruket KF /18 Foretaksmøte Steinkjer kommuneskoger - Ogndalsbruket KF /4 Arkivsaksnr: 2016/6579 Klassering: Saksbehandler: Pål Malmo STEINKJER KOMMUNESKOGER-OGNDALSBRUKET KF ØKONOMIPLAN / ÅRSBUDSJETT 2017 Skogsjefens forslag til innstilling: - Økonomiplan og Årsbudsjett 2017 for Steinkjer kommuneskoger-ogndalsbruket KF godkjennes som et rammebudsjett, slik som innstilt fra Styret for Steinkjer kommuneskoger- Ogndalsbruket KF. - Styret delegeres fordelingsfullmakt for fastsettelse av foretakets Særbudsjett for Behandling i Styret for Steinkjer Kommuneskoger Ogndalsbruket KF : Skogsjefens forslag til innstilling enstemmig vedtatt. Innstilling i Styret for Steinkjer Kommuneskoger Ogndalsbruket KF : - Økonomiplan og Årsbudsjett 2017 for Steinkjer kommuneskoger-ogndalsbruket KF godkjennes som et rammebudsjett, slik som innstilt fra Styret for Steinkjer kommuneskoger- Ogndalsbruket KF. - Styret delegeres fordelingsfullmakt for fastsettelse av foretakets Særbudsjett for Behandling i Foretaksmøte Steinkjer kommuneskoger - Ogndalsbruket KF : Johannes Moen (MDG) foreslo følgende tillegg: Overgang til økologisk skogsdrift skal vurderes. Votering: Styrets forslag ble enstemmig vedtatt. Moens tilleggsforslag fikk 2 stemmer (2MDG) og falt. -18-

19 Vedtak i Foretaksmøte Steinkjer kommuneskoger - Ogndalsbruket KF : - Økonomiplan og Årsbudsjett 2017 for Steinkjer kommuneskoger-ogndalsbruket KF godkjennes som et rammebudsjett, slik som innstilt fra Styret for Steinkjer kommuneskoger- Ogndalsbruket KF. - Styret delegeres fordelingsfullmakt for fastsettelse av foretakets Særbudsjett for

20 Økonomiplan Regnskap 2015 Budsjett/Øk.plan/ regulert 2016 Økonomiplan 2017 Økonomiplan 2018 Økonomiplan 2019 Økonomiplan 2020 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger 0 0 Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Overføringer uten krav til motytelse Sum driftsinntekter DRIFTSUTGIFTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i foretakets tjenesteproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter foretakets tjensteproduksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter 0 0 Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansposter Renteinntekter og utbytte Mottatte avdrag på lån Sum eksterne finansinntekter Renteutgifter og låneomkostninger 0 0 Avdrag på lån 0 0 Utlån 0 0 Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Interne finansieringstransaksjoner Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond 0 0 Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Avsatt til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond 0 0 Sum avsetninger INVESTERINGSBUDSJETT 2015 (regnskap) Investeringer Investeringer i anleggsmidler: 30 Kjøp av aksjer: Årets finansieringsbehov Finansieres slik: Inntekter salg av anleggsmidler Sum ekstern finansiering Bruk av avsetninger Sum finansiering Saksopplysninger: -20-

21 STEINKJER KOMMUNESKOGER OGNDALSBRUKET KF KOMMENTARER TIL ØKONOMIPLAN / ÅRSBUDSJETT INNLEDNING Økonomiplan og Årsbudsjett for 2017 for Steinkjer kommuneskoger - Ogndalsbruket KF er utarbeidet som et samlet dokument. Økonomiplan og årsbudsjett bygger på Flerbruksplanen vedtatt av Steinkjer kommunestyre i 1991, med tilleggsdokument vedtatt i 2007 samt gjeldende Økonomiplan. Forventet prisstigning og lønnsvekst i 2017 og videre i økonomiplanperioden er lagt inn. Kommuneskogen er inne i en krevende, men bærekraftig driftsfase. Historisk lavt kvantum fra tømmerdrifter har gjort at de økonomiske rammene for løpende drift er trange når en samtidig ønsker å opprettholde aktiviteten på skogkultur og friluftstiltak/forvaltningsoppgaver. HOVEDGREP Det foreslås ingen store endringer fra regnskapet for 2015 og budsjettet for 2016 inn i økonomiplan-perioden. Fra og med 2016 ble det budsjettert med økt bruk av nødvendig ekstern arbeidskraft, denne vil variere avhengig av ekstern oppdragsmengde. Administrasjonen består av 2 fast ansatte og det vil fortsatt bli leid inn en person tilsvarende 70% stilling fram til og med 2017 med plan om ansettelse av en ny fast stilling i 2018 (100%). Vi fortsetter offensiven i stell av ungskogen og bruker kr ,- til ekstraordinær skogkulturaktivitet (rydding/tynning) i Vi har snart tatt inn det meste av etterslepet på dette området og i økonomiplanperioden legges det derfor opp til at aktiviteten på stell av ungskog trappes noe ned og etter hvert til et nivå tilsvarende det årlige arealet vi har drevet tømmerhogst på de siste 15 åra. Denne ekstraordinære innsatsen finansieres via renter av disposisjonsfondet og disposisjonsfondet. LANGSIKTIG STRATEGI I økonomiplan for ble det lagt en langsiktig strategi som tilsa at erstatning for tapte framtidige skoginntekter fra nasjonalparken og landskapsvernområdet skulle komme langsiktige tiltak i form av forvaltning, investeringer og næringsutvikling i og opp mot nasjonalparken og landskapsvernområdet til gode, og erstatning for "frivillig skogvern" skulle styrke skogkulturarbeidet. Når erstatningen for nasjonalparken og landskapsvernområdet ble oppgjort lenge før erstatningen for skogvernet ble det lagt til grunn at deler av erstatningen av nasjonalparken og landskapsvernområdet skulle gå til en styrking av skogkulturarbeidet, men hvor likevel det opprinnelige resonnementet er den langsiktige strategien. Økonomiplanen for bygger videre på disse forutsetningene. Engangserstatningen fra nasjonalparken / landskapsvernområdet og fra frivillig vern av skog har bedret det økonomiske handlingsrommet for Steinkjer kommuneskoger-ogndalsbruket KF. Skogsjefen vil fortsatt foreslå, jf. over, å bruke deler av denne erstatningen til å ha høyt trykk på stell av kulturskogen /ungskogen. Vi flytter med dette skogproduksjonspotensiale fra de vernede områdene og over til skogområder med bedre produksjonsevne, kortere driftsavstand og bedre økonomi. I økonomiplanen 2013 ble er det lagt til grunn å bruke kr årlig av de avsatte midlene til skogkulturinnsats ut over det som tidligere låg i vedtatte økonomiplaner. Siden har skogsjefen øket denne innsatsen ytterliggere i 2015 og 2016 til , med en plan om å trappe ned imot kr ,- i Ny skogbruksplan viser at det er mye ung produksjonsskog som absolutt bør stelles for å kunne opprettholde volumproduksjon og kvalitet. Utsettelse vil redusere den fremtidige verdien på skogen og potensialet blir således ikke utnyttet. Her snakker vi om investeringer som forrenter seg godt over bankrenter fra 1. krone. Nå som også klimaendringene oftere bringer sterke stormer inn i landet blir det enda viktigere enn før å rydde ungskogen i ung alder slik at den får tid/plass til å utvikle et kraftig rotsystem, dette gjør skogen robust. Den langsiktige naturforvaltningen som alltid har vært den bærende filosofi i forvaltning av Steinkjer kommunes skoger og utmarksarealer kan nå videreføres gjennom en periode som var forventet å bli svært krevende. Kommuneskogen vektlegger å sikre en fortsatt langsiktig naturforvaltning. Utmarksarealene skal framstå med kvalitet og som fristende friluftsområder, som et bidrag til at Steinkjer skal være en attraktiv kommune å bo i. -21-

22 Erstatningspengene må husholderes over lang tid, og slik at de kan komme næringsutvikling og tilrettelegging i og opp mot nasjonalparken og landskapsvernområdet til nytte. De årlige driftsbudsjettene vil fortsatt bli trange, men erstatningspengene har økt handlingsrommet noe. Den faste arbeidsstyrken er på 2 ansatte. Dette er et absolutt minimum med faste ansatte og det legges opp til at dette skal være tilstrekkelig i vinterhalvåret, men at vi i barmarksesongen øker leien av ekstra mannskaper. Følgelig vil det være et behov for å styrke utgiftene til lønn i perioden. NY SKOGBRUKSPLAN Fra 2014 har vi en ny skogbruksplan å arbeide ut ifra. Det er nå oppdaterte tall for den gjenværende gammelskogen og nye prognoser for når ungskogen kan føre til økte avvirkningskvantum. Prognosene gir oss forhåpninger om at vi i den første 10 årsperioden kan øke uttaket av hogstmoden skog. Det antydes at vi kan doble dagens avvirkningsnivå og avvirke 4000 m3 i slutten på 10 årsperioden. I 2. tiårsperiode vil det fortsette med en svak økning, men det store hoppet kommer først i 3. tiårsperiode og da vil avvirkningen stige til min m3 i året. I årene fremover må vi avvirke noe ung gammelskog, i denne fasen har vi stor volumproduksjon, ved å drøye litt på uttaket i første del av perioden vil vi kunne doble avvirkningen i løpet av en 10 års periode. Vi starter alt i 2017 med å øke avvirkningen til 2500 m3 og til 3000 m3 i 2018, i slutten av tiårsperioden økes volumet til totalt 4000 m3. Det vil sannsynligvis ikke være rom for å øke ytterligere før ut i 2. tiårsperiode. Norsk PEFC Skogstandard har vedtatte krav som vi må holde oss innenfor ved drift av skog. Disse er revidert i 2016 og det er innført (helt nødvendige) krav til minste alder for hogst/sluttavvirkning av skog. Kommuneskogen har alltid vært oppmerksom på ikke å hogge for ung skog jf. betraktninger ovenfor (uthevet skrift). Vi vil ha fokus på dette fremover i forbindelse med planlagt økning i uttak av tømmer og om nødvendig justere. DRIFTSINNTEKTER TØMMERSALG Hogstkvantumet har de siste 15 år ligget på et lavt nivå, ca m3 i året. Ny skogbruksplan tilrår å øke uttaket til 3000 m3 i 2018 og til 4000 m3 i slutten av årsperiode (ca.2024). Tømmerprisen er blitt redusert betydelig over tid, men oppleves nå som nogen lunde stabile, det forventes ingen reell prisstigning i økonomiplan-perioden. Det budsjetteres med en gjennomsnittlig salgspris på 330 kr pr m3 første året. EKSTERNE OPPDRAG Inntjening fra eksterne oppdrag har vært og er en forutsetning for å kunne beholde det faste mannskapet og for å ha økonomi og kompetanse til å opprettholde aktiviteten på nødvendige gjøremål. For å få budsjettbalanse i 2017 er det nødvendig at i sum ca. 1 årsverk brukes på eksterne oppdrag. Det skal fortsatt utføres en del oppgaver for kommunen. Dette er formalisert i en samarbeidsavtale. Resten er eksterne oppdrag for andre. De viktigste er: Rovviltdokumentasjon og oppsynsoppgaver for Statens naturoppsyn, fellesprosjekt med vegetasjonsrydding langs veier, fjerning av fremmede arter, ettersøk og fallviltarbeid for det kommunale viltfondet, div. oppdrag for Allskog, skogrydding for forsvaret, opplæringsjakt i samarbeid med NORD Universitet. Til sammen budsjetteres det med en inntjening fra eksterne oppgaver på ca kr i

23 ANDRE DRIFTSINNTEKTER Det forutsettes veiavgifter, hytteutleie, vedsalg, elgjakt, småviltjakt og fiske med indeksregulering av prisene. Festeinntekter for tomtefestede hytter ble indeksregulert DRIFTSUTGIFTER ADMINISTRASJON / ANSATTE Fastlønnsbudsjettets spesifikasjon pr : Skogsjef, årslønn: kr (fra ) Utmarksansvarlig, årslønn: kr (fra ) Hovedoppgavene består i administrasjon av alle driftsoppgaver og forvaltning, økonomistyring, publikumskontakt, ivaretakelse av grunneierrettene og utmarksforvaltning. I tillegg kommer alle praktiske oppgaver med tilsyn og vedlikehold av bygninger, veger og anlegg, samt vedproduksjon, skogsdrifter og skogkulturarbeid. Med 2 faste ansatte og eksterne oppgaver tilsvarende ca. 1 årsverk er arbeidshverdagen for de faste ansatte svært krevende, vi er avhengige av gode krefter fra barmarksengasjerte ekstramannskaper for at alle arbeidsoppgavene i kommuneskogen inkl. de eksterne oppdragene skal kunne løses på en tilfredsstillende måte. En ekstra person leies inn omtrent hele året. Det legges opp til fortsatt å utføre de eksterne jobbene som vi har tilegnet oss gjennom flere år, for kommuneskogen er disse jobbene viktig trygging av økonomi, samt at vi får utviklet og solgt vår kompetanse hos andre aktører. Et annet viktig moment ved å øke bruken av innleie (jf personen som er nevnt over) er at flere kjenner til oppgavene og vi blir ikke så sårbare igjennom året (ferier, sykdom etc). SKOGSDRIFT All tømmerdrift utføres maskinelt med innleid mannskap. Gjennomsnittlig driftspris er budsjettert med 140 kr pr m3. SKOGKULTUR Som forutsetning for egen administrasjon av skogfond skal minst 25 % av tømmersalgsinntekten brukes til skogkultur. Dette føres både som en driftsinntekt og som en driftsutgift for å bli synlig i særbudsjettet. Skogkultur er egentlig en investering, men regnskapsmessig føres kostnadene over driftsbudsjettet Stramme rammebetingelser i flere år har ført til at Steinkjer kommuneskoger-ogndalsbruket KF, i likhet med det det meste av skogbruket for øvrig, har blitt hengende noe etter i forhold til behovet for å kunne være helt på høyden med skogkulturoppgavene. Ved å bruke noe av erstatningspengene til en ekstraordinær aktivitet på skogkulturarbeidene i kommende økonomiplanperiode er vi på meget god vei til å bli ajour med etterslepet. FRILUFTSFORMÅL / NÆRINGSUTVIKLING Føringsdokumentene fra eierne skisserer en rekke tiltak med tanke på å legge forholdene til rette for folks bruk av skog og mark. Tilrettelegging for friluftsliv, som forebyggende helsearbeid er fortsatt en grunnleggende strategi for bruken av overskuddet fra kommuneskogenes inntektsgivende virksomheter. Alle anlegg som er etablert med tanke på friluftslivet må ha tilsyn og vedlikehold. Dette gjelder hytter, naust, båter, flytebrygger, rasteplasser, stier, skilting, informasjonstavler og parkeringsplasser. Parkeringsplasser og noen veier må brøytes og det kjøres skispor til de mest brukte utfartsområdene. Det er i løpet av de senere årene investert betydelige beløp for å legge til rette for friluftsliv og næringsutvikling i og omkring verneområdene. Eksempelvis innfallsporten til nasjonalparken, gjennom landskapsvernområdet og med Norges geografiske Midtpunkt som et turmål. Dette er infrastruktur som må holdes vedlike. Ideer for utbedringer og kvalitetshevinger både på infrastruktur, friluftslivstilbud, utleiehytter mm er planlagt i perioden. Vi samarbeider her godt med nasjonalparkstyret, nasjonalparkforvalteren, SNO, Innherred reiseliv og Norges Midtpunkt SA. -23-

24 Det arbeides med bedre markedsføring av fjell- og utmarksopplevelser i området, bl.a. gjennom pakking og tilrettelegging av ferdiglagede turer, med og uten kjentmann, så som fisketur/isfisketur, jakt, guttetur/jentetur, Skjæker-trekanten, Skjækerfjella på langs m.v.. Dette markedsføres gjennom egen nettside, Norges Midtpunkt SA og Innherred reiseliv, samt facebook-sider. Som nevnt er Steinkjer kommuneskogers målsetning å tilrettelegge utmarksarealer på en slik måte at de blir attraktive og tilgjengelig, og at det øker lysten til å bruke dem. Dette handler om å få flest mulig ut på tur, og å bidra til gode opplevelser, identitet, stolthet og begeistring. Denne målsettingen deler vi med Parkvesenet i kommunen, de gjør akkurat det samme tett inntil bykjernen med meget godt resultat. Kommuneskogens forvaltningsområder går også tett inntil bykjernen og vi overlapper hverandre på en del arealer som gjør at det vil være naturlig å samarbeide om en del tiltak. Denne type samarbeid vil kunne påvirke planer på en slik måte at flere tiltak blir gjennomført til innbyggernes beste og vil være en vinn vinn situasjon for oss alle. Økt økonomisk handlefrihet gjør også at Steinkjer kommuneskoger-ogndalsbruket KF kan innta en mere aktiv rolle i forhold til næringsutvikling. Dette med prosjekter i egen regi eller som en viktig partner sammen med andre. Det er igangsatt utarbeidelse av et nytt styringsdokument, der nye prognoser for skogutviklingen skal sammenstilles med de øvrige satsingsområdene. BYGNINGER/ANLEGG Driftspostene omfatter tilsyn, drift, vedlikehold og forbruksmateriell til utleiehytter, lager og naust. I tillegg vedlikehold av anlegg, herunder skogsbilvegnettet. Skogsbilvegnettet er opprustet og alle veger er nå i henhold til offentlige krav, men en del gamle bruer må fornyes over tid. Det er viktig å ha budsjett til løpende vedlikehold for å ivareta investert kapital og for å holde vegstandard og andre anlegg på et forskriftsmessig nivå. Utleiehyttene ble i 2014 ferdig oppgradert innvendig, utvendige utbedringer står for tur. Utleiehyttene og friluftslivsdelen av Steinkjer kommuneskoger Ogndalsbruket KF er sertifisert innenfor Norsk økoturismes krav. Det planlegges i perioden flere friluftslivstiltak med tilrettelagte møte-/samlingsplasser utført i vår stil, bl.a ved Andorvatnet med tilhørende opprydding /samling av båter under et tak. I bestillingsdialogen for 2017 med Nasjonalparkstyret ligger også flere kvalitetshevende tiltak i Innfallsporten til Nasjonalparken. DISPOSISJONSFONDET Disposisjonsfondet vil ved årsskiftet 16/17 være på ca. 11,3 mill. kroner. I økonomiperioden finansieres i all hovedsak den ekstraordinære skogkulturaktiviteten med renter av disposisjonsfondet, samt over disposisjonsfondet og utgjør årlig kr INVESTERINGSFONDET Investeringsfondet vil ved årsskiftet 16/17 være på ca. 0,6 mill. kroner. Investeringsfondet er styrket med kr i 2016 ved salg av festetomter i Torengåsen hyttefelt. OVERFØRINGER -24-

25 Eierne skal i etterkant av avlagt regnskap disponere et eventuelt overskudd. Etter at driftskvantumet er redusert til m3 pr år, samtidig med at aktiviteten forøvrig i all hovedsak opprettholdes er det lite rom til å forutsette et overskudd fra driften de nærmeste årene. INVESTERINGSBUDSJETT Det er nødvendig med en god del investeringer i bygninger og i nødvendig teknisk utstyr for drift. I 2016 ble stornaustet ved Lustadvatnet satt i stand og i 2017 planlegger vi oppstart på fornying/standardheving på bygninger i Støa. Det var planlagt opprusting av demninger i 2016, her ble det behov for godkjenning av byggesøknader og disse tiltakene er dermed utsatt til Det er her mye arbeid som skal utføres og noe vil muligens bli ferdigstilt først i Utover 2017 er det så langt planlagt nye møte-/raste-/samlingsplasser, herunder opprusting av gamle, samt utbedringer utvendig på hytter. Planlagte investeringer i 2017: -Demninger i begge utløpene av Årengettjønna, må bygges opp/restaureres. -Demning i utløpet på Skjellivatnet må bygges opp/restaureres. -Demning i Vintertjønna må bygges opp/restaureres. -Det er nødvendig å bygge ny bro (over Lustadelva) på leia inn til Daltjønna hyttefelt, her er fra før ei gammel hengebro som har gått ut på dato. -Anlegg/bygninger i Støa restaureres -Traktor veg/vintertrase i starten av innfallsporten til Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark ferdigstilles. -Skogsbilveg i Reipa legges utenfor gårdstun. -Ny tømmerhenger Investeringsbehovet for disse tiltakene beløper seg på tilsammen kr , det vil bli tilbakeført et statstilskudd på ca ,- til Disposisjonsfondet i forbindelse med veiprosjektet i Reipa. Investeringen fordeler seg med bruk av ,- av Investeringsfondet og kr av Disposisjonsfondet. DIVERSE Forskrift om særbudsjett, særregnskap og årsberetning for kommunale og fylkeskommunale foretak bruker begrepet særbudsjett for foretak, mens årsbudsjett som begrep er forbeholdt kommunen/fylkeskommunen. Forskriften presiserer skillet mellom myndighet til å vedta årsbudsjettet (bevilgningskompetansen), som ligger til kommunestyret og fylkestinget, og adgangen kommunestyret og fylkestinget har til å delegere fastsettelsen av foretakets særbudsjett (fordelingsfullmakt). -25-

26 STEINKJER KOMMUNESKOGER OGNDALSBRUKET KF FUNKSJONSBUDSJETT 2017 HERAV FUNKSJON UTGIFT LØNN INNTEKT 3200 KOMMUNAL NÆRINGSVIRKSOMHET SKOGKULTUR NÆRINGSUTVIKLING VILT / FISK SKOGSDRIFT GAULSTAD UTMARKSLAG EKSTERNE OPPDRAG VEDDRIFT SKOGSBILVEIER FRILUFTSFORMÅL UTLEIEHYTTER Fordelt lønn inkl. sosiale kostnader 2185 Sum Driftsutgift / Driftsinntekt

27 Investeringsbusjett for Steinkjer kommuneskoger-ogndalsbru Disposisjonsfondet Investeringsfo Vedtatt investeringsbudsjett Restaurering av demninger: Årenget Skjellivt Vintertjønna Ny bru: Daltjønna Restaurering av bygg: Støa Ferdigstilling vei Lissfjordhalla Skogsbilvei Reipa Tømmerhenger Totalt

28 uket KF 2017 fordelt på prosjekt. ondet Totalt