Samlet saksframstilling

Transkript

1 Samlet saksframstilling Arkivsak: 13/ Arknr.: PLA L12 Saksbehandler: Ellen Flatøy BEHANDLING: SAKNR. DATO Plan og byggesaksutvalget 19/ DETALJREGULERING STASJONSVEIEN 21, KRÅKSTAD Forslag til vedtak: Med henvisning til plan og bygningslovens legges forslaget til detaljreguleringsplan for eiendommene gnr 6 bnr 42,59 og 60, datert med tilhørende bestemmelser, ut til offentlig ettersyn. Vedtaket medfører endring av regueringsplan for Kråkstad tettsted, nord, vedtatt , der det omtalte området i detaljereguleringsplanen nå er regulert til boligområde. Ingress/hovedbudskap: Kråkstad Misjonsmenighet fremmer detaljreguleringsplan for gnr/bnr 6/42, 6/ 42 og 6/60 - Stasjonsveien 21 med tilliggende veiarealer. Hensikten med planen er å tilrettelegge for at menigheten får bygget ut misjonslokalene som arbeidskirke med forsamlingslokaler og rom for møter, tilstelninger, kjøkken, kafédrift og lager, samt en boenhet. Eksisterende bygg med forhage skal bevares. Det skal tilrettelegges for parkeringsplasser i samsvar med menighetenes behov og adkomsten søkes omregulert til dagens bruk fra eiendommenes adkomster. Forslaget er inngående drøftet med bevaringsmyndigheter i Akershus Fylkeskommune. Saksopplysninger: Boligen i Stasjonsveien 21 er bygget som bolig og kontor for tannlegevirksomhet med boligdel i 1.etg og kontor samt venteværelse i 2.etg. Bygget ble tegnet av arkitekt Mons Løvfald i 1949, og oppført i mur som et av få funkishus i Kråkstadområdet og i Akershus. Misjonsmenigheten har hatt sin virksomhet i huset siden Menigheten har behov for utvidelse av lokalene og ønsker å legge til rette for et tilbygg på tomtas nordøstlige del regulert med bestemmelser for bevaring av kulturmiljø for eksisterende funkisbygg og forhage. Det tilrettelegges for parkeringsplasser på terreng i nord og i øst, som tilpasses forsamlingshusets bruk for fremtiden. Det nye tilbygget utløser behov for omregulering av felles adkomst for eiendommene 6/42, 6/48, 6/49, 6/59 og 6/60. Omreguleringen av adkomster søkes endret til dagens bruk. Planområdet omfattes også av eiendommene 6/59 og 6/60 som eies av Ski kommune. Disse opprettholdes som dagens regulering for bolig, men eiendom 6/60 er i tillegg foreslått regulert med hensynssone for bevaring av kulturmiljø. Beskrivelse av planområdet: Planområdet sentralt i Kråkstad, er tidligere landbruksområde og ligger i et tilnærmet flatt terreng. Området har utviklet seg i takt med jernbaneetableringen rundt I byggeområdet ligger det oppført byggmesterfunkisboliger med garasjer og med tilhørende frittstående hageanlegg. Dagens misjonshus med det tilhørende uthuset ligger tilbaketrukket fra krysset Løkenveien/Stasjonsveien (Sigtunkrysset). Tomta har et stort areal med gressplen, høytvokste trær og hagebusker.

2 2 Sammenfatning av merknader ved varsel om oppstart og kommentar: Planforslaget har vært varslet i tiden og fikk følgende innkomne merknader: Akershus fylkeskommune, brev dat Fylkesmannen i Akershus, brev dat Statens vegvesen, brev dat Ski kommune Kultur og fritid, brev dat Ole Kirste i e-post dat Lars Bieltvedt i e-post dat Fortidsminneforeningen, brev dat Akershus fylkeskommune, brev dat Fylkeskommunen legger stor vekt på funkisbyggets sjeldne karakter med spesielle arkitektoniske detaljer som skiller seg markant ut i Kråkstads bygningsmiljø. Både form og materialer blir ilagt stor vekt og bygget er beskrevet med eksteriør av høy autensitetsverdi. Fylkeskommunen har vurdert hovedbygget som så sjeldent at det ved forslag om nybygg, bør dette stilles fritt fra hovedbygget. I tillegg bør det nye bygget underordnes den opprinnelige bygningen, i form og uttrykk. De oppfordrer til at hovedhus og uthus i sin helhet ivaretas med detaljering og arkitektonisk særpreg. Fylkesrådmannen har videre vurdert at det er behov for ytterligere opplysninger om byggets historie slik at arkitektoniske kvaliteter kan legge føringer for utbygging. Hageanlegg og vegetasjon langs veien bør bevares. Fylkeskommunen råder forslagstiller til å ivareta kulturminneinteressene og varsler om innsigelse ved politisk behandling under offentlig ettersyn dersom dette ikke ivaretas. Nyere tids kulturminner: I Kommuneplanens bestemmelser 10, framkommer at det skal legges vekt på å ta vare på kulturminner, og alle godt bevarte bygninger skal gis en særlig vurdering i kulturminnesammenheng. Ny bebyggelse skal ikke utformes slik at de blir for dominerende eller skjemmende i forhold til kulturmiljøer. Med sikte på bevaring og/eller gjenoppretting av funkisbyggets karakter vil kommunen gå inn for at det eksisterende husets takform, fasader, vinduer, og dører, materialbruk og farger opprettholdes eller tilbakeføres og det er derfor viktig å få dette nedfelt i bestemmelser. Rådmannen foreslår at dette legges inn i revidert 3.2 b) Arealbruk: «Innenfor område BA er det tillatt å oppføre nytt tilbygg plassert som eget bygningsvolum og garasje til eksisterende misjonshus. Dette skal underordne seg eksisterende bygning. Et mellombygg kan knytte de to hovedbygningsvolumene sammen. Eksisterende bygg med forhage skal bevares slik det fremstår i dag, i form og utrykk. Eksisterende boligbygning i område BA er verneverdig, og tillates ikke revet. Den eksisterende bygningsform, takform, fasader, vinduer, og dører, materialbruk, bygningsdeler og bygningsdetaljer skal istandsettes eller tilbakeføres til dokumentert, opprinnelig utrykk. Før søknad om tiltak som berører eksisterende bygning eller hageanlegg tas til behandling, skal det foreligge uttalelse fra antikvarisk myndighet. Bevaringsområde er vist med hensynssone se 1.2» i alternativ til reguleringsbestemmelser ( 5.2 i opprinnelig forslag). På bakgrunn av Fylkeskommunens innsigelsesvarsel, anbefales det at behovet for tilbygg og garasje utformes godt arkitektonisk og nennsomt plassert i forhold til byggelinjer og landskapsvirkning. Det nye tilbygget bør ha en lesbar tilpasning til funkishuset, slik at de to volumene hver for seg utgjør et helhetlig anlegg. Utforming av nye tiltak bør «spille sammen» med eksisterende anlegg med hensyn til volum og fasadenes vertikale og horisontale form og rytme. Rådmannen legger vekt på at området som helhet bør ivaretas i utrykk som småhuskarakter. Nybyggets form og høyde bør derfor underlegge seg områdets karakter.

3 3 Vedrørende forhage og vegetasjon mot veien, foreslås det bevaring av kulturmiljø for deler av gnr/bnr 6/42 og hele 6/60. Eiendom 6/60 eies av Ski kommune. Kommunen som grunneier har ved uttalt seg om eiendommen og ønsker ikke formålsendring av eiendommen. Rådmannen anser at en hensynssone ikke vil forringe verdien av tomta vesentlig og anbefaler at deler av 6/60 blir ivaretatt med hensynssone som Planforslagets alternativ viser i reguleringskart. Kommentar vedr. samferdsel og parkering er lagt samlet under Statens vegvesen. Fylkesmannen i Akershus, brev dat Fylkesmannen henviser til «forventningsbrev til kommunene av 4.mars 2013 samt til «Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging» av Kommunen vektlegger at krav til planleggingen som er beskrevet i Plan og bygningsloven skal være vurdert. Temaene som er mest aktuelle her er kvaliteter i landskapet og vern av kulturmiljøer, universell utforming, hensynet til barn og unge, estetisk utforming av omgivelsene, krav til energi, støy, samferdsel/ parkeringshåndtering. Vern av kulturmiljøer er beskrevet i kommentar til Fylkeskommunens innspill. Kommentar til samferdsel og parkeringskrav er lagt under kommentar til Statens Vegvesen. Forslagstiller har kommentert resterende punkter tilfredstillende i planbeskrivelsen. Statens vegvesen, brev dat og mail av den 15.nov 2013: Statens Vegvesen forutsetter at formålsgrensen mot Løkenveien og Kråkstadveien opprettholdes som i gjeldende reguleringsplan. De peker på at muligheten for opparbeidelse av rundkjøring i Sigtunkrysset og avkjørselen til Stasjonsveien bør opprettholdes og krever ikke opprettholdelse av stenging av de aktuelle avkjørslene som er vist i dagens plan: «Når E18 er bygd uten kryss ved Kråkstad, vil det bli en reduksjon i trafikkmengden forbi Kråkstad. Sett i forhold til framtidig utbygging i Ski sentrumsområder/øst vil Løkenveien allikevel ha en viktig lokalvegfunksjon med tilknytning til Kråkstad og «gammel» E18 mot Elvestad. Dersom det blir bygd rundkjøring i Sigtunkrysset en gang i framtiden, er det også en fordel at det ikke ligger en avkjørsel tett opp til rundkjøringen. Vegvesenets konklusjon er at de ikke vil kreve at avkjørselen stenges i tilknytning til de foreliggende planene, men de anbefaler at muligheten for å legge avkjørselen til Stasjonsveien, allikevel opprettholdes i ny reguleringsplan.» Rådmannen ser behovet for å legge avkjørslene fra hovedveiene direkte til egen grunn, og anbefaler derfor at det reguleres ny avkjørsel til eiendom gnr/bnr 6/48 fra Løkenveien, samt ny avkjørsel til eiendom gnr/bnr 6/42 og 6/49 via kommunens eiendommer 6/60 og 6/59 fra Stasjonsveien. Regulerte adkomster kan legges om til eksisterende adkomster uten at dette vil føre til konsekvenser. Rådmannen anbefaler dette som vist i reguleringskartalternativ. Ole Kirste i e-post dat Ønsker å få redegjort: - Hvor mange boenheter som skal lages. - Hvor mange parkeringsplasser som skal anlegges. - Hvilke endringer skal skje i inn/utkjøring, og evt gangveier. - Hvor stort caféareal som skal etableres og hvilke fasiliteter denne skal ha. Hvor mange gjester caféen skal romme i forhold til branntekniske begrensninger. - Hvilke åpningstider lokalene som ikke skal brukes til beboelse skal ha. Naboen har fått informasjon i e-post dat om planprosessen videre og vil bli informert ved offentlig ettersyn. Rådmannen har ingen kommentar til forslagstillers behandling av denne henvendelsen.

4 Lars Bieltvedt i e-post dat Nabo protesterer mot foreslått omregulering grunnet funkisvillaens arkitektoniske og historiske verdi, samt protest mot formålsendring fra dagens formål, bolig. Dette begrunnes i ønsket om å bevare området for boligbruk og med tanke på bygningsmessig uttrykk. 4 Bygningsmessig uttrykk og historisk verdi: Rådmannens vurdering vedrørende eksisterende bygnings uttrykk og historiske verdi er beskrevet i kommentar til innspill fra Akershus Fylkeskommune. Formålsendring: Gjeldende reguleringsplan i området er i dag reguleringsplan for Kråkstad tettsted nord, vedtatt i Disse bestemmelsene inneholder allerede regler om byggeområde for allmennyttig formål (her: forsamlingslokale) i reguleringsbestemmelsene 9. I tiltak «tillates ikke oppført boliger i området. Bygningsrådet kan gjøre unntak for boliger som etter rådets skjønn er nødvendig for anleggets drift.» Villaen har opprinnelig vært kombinert bolig og tannlegekontor siden oppføring av bygget i Fra 1993 har bygget fungert som kombinert forsamlingslokale og bolig og rådmannen ser fordeler ved at bygget reguleres til faktisk bruk. Det eksisterende bygget fikk bruksendring fra bolig til forsamlingshus i 93 under forutsetning av at bygget tilbakeføres til bolig ved opphør av menighetens bruk som forsamlingshus. Da det nå settes egne bestemmelser om bevaring av funkisbygget, ser rådmannen ikke motstrid i hensikten bak dette kravet fra Begrepet «allmennyttig formål» er erstattet av «kombinert bygg og anlegg» med underformål «forsamlingslokale - bolig». Formålet åpner dermed opp for forsamlingslokale i tråd med menighetens behov samtidig som formålet bolig er opprettholdt i plan og bestemmelser. Fortidsminneforeningen, brev dat Nåværende bygning er et sjeldent og fint, intakt stykke funksjonalistisk arkitektur, og den ble fremhevet som et viktig kulturminne i Kråkstad ved Fortidsminneforeningens befaring av området i april Behovet for økt areal bør fortrinnsvis søkes løst ved å bygge et nytt volum på eiendommen, nennsomt plassert i forhold til byggelinjer og landskapsvirkning og med en lesbar tilpasning til moderhuset, slik at de to volumene utgjør et helhetlig anlegg. Se kommentar under uttalelsen i tilknytning til Fylkeskommunen. Vurdering: Villaens eksteriør fremstår som godt bevart og lite endret siden det ble oppført på Kråkstad og arkitekturen må ivaretas ved omregulering. Det ble gitt dispensasjon for bruksendring fra bolig til forsamlingshus i 1993 da menigheten overtok huset. Kulturavdelingen peker på at villaen bør markeres med hensynssone for bevaring av kulturmiljø, med bestemmelser som ivaretar bygningens eksteriør mot veien. Foreslår endrete bestemmelser for å ivareta den eksisterende bygningens fasader i utvidet 3.2 b, kommentert under Akershus Fylkeskommunes innspill. Fjernvirkning og innpasning til bygningslandskapet: Misjonshuset og det tilhørende uthuset ligger tilbaketrukket fra veiene mot sør og vest, og har et stort uteareal med gressplen, høyvokste trær og andre hagebusker. Planområdet med omgivelser som ligger sentralt i Kråkstad er tidligere landbruksområde. Området har utviklet seg med boligbebyggelse og sentrale funksjoner siden jernbanen ble ført gjennom bygda, og jernbanestasjonen med veger til og fra ble etablert. Planområdet har tilnærmet flatt terreng. I byggeområdet ligger det oppført byggmesterfunkis med tilhørende frittstående hageanlegg.

5 5 I Kommuneplanens bestemmelser 10 framkommer det at verneverdige bygninger skal ivaretas ved planlegging og nybygging. Det skal legges vekt på å ta vare på verneverdige bygninger og kulturminner og alle godt bevarte bygninger skal gis en særlig vurdering i kulturminnesammenheng. Ny bebyggelse skal ikke utformes slik at de blir for dominerende eller skjemmende i forhold til bevaringsverdige bygninger eller kulturmiljøer. Kommunen kan kreve at det tas hensyn til disse verdier. Med sikte på bevaring og/eller gjenoppretting av funkisbyggets karakter vil kommunen kreve at husets takform, fasader, vinduer, dører og materialbruk opprettholdes eller tilbakeføres. Eventuell ny bebyggelse innenfor planområdet bør primært plasseres som et eget bygningsvolum i tillegg til eksisterende bebyggelse, samt tilpasses og underordnes den opprinnelige bygningen. Utforming av nye tiltak skal spille sammen med eksisterende anlegg med hensyn til volum og fasadenes vertikale og horisontale form og rytme. Eksisterende materialbruk skal videreføres. Verneinteresser: I området befinner det seg nyere tids kulturminner. Forslaget viser vern i formålslinje for bygg, kulturminner m.m. som skal bevares samt «sone med hensyn til bevaring av kulturmiljø» i bestemmelser og i reguleringskart under 1.2 Hensynssoner III Hensynssone C-område H570_1. Fylkeskommunens anbefaling om at hager og vegetasjon langs veien skal bevares, er innlemmet i bestemmelser under denne hensynssonen. Ved behandling av byggesøknader skal hensyn til kulturmiljø vektlegges før det avgjøres om tiltaket kan gjennomføres, samt lokalisering og utforming av det. Kommunen legger særlig vekt på at det tas tydelig hensyn til de stedlige verdiene i nyere tids kulturminner og kulturlandskap ved nybygg eller ombygg og før søknad om tiltak som berører eksisterende bygning og hageanlegg tas til behandling, skal det foreligge uttalelse fra antikvarisk myndighet. Eksisterende boligbygning i område BA er verneverdig, og tillates ikke revet. Rådmannen anbefaler at dette innlemmes i 3.2 b. Rådmannen støtter forslaget om at hovedbygning i sin helhet ivaretas, med detaljering og arkitektonisk særpreg. Endring av byggegrense: Byggegrensen er foreslått endret til den nordøstlige delen av gnr/bnr 6/42. Dette området omfatter eksisterende funkisbolig og uthuset i nord. Forslagstiller har vært i dialog med kommunen om endring av byggegrensen og rådmannen vurderer at hensikten med byggegrensen i forslaget ivaretar formålet om bevaring av eksisterende funkisbygg og forhagen. Boligform, byggehøyder og grad av utnytting: På bakgrunn av Fylkeskommunens og naboers kommentarer om at nybygg bør underordnes den opprinnelige bygningen, i form og uttrykk, anbefaler Rådmannen tillegg til bestemmelser for høyder og endring i bestemmelser om utnyttelse i 3.2. d): «Gesimshøyde skal ikke overstige 110,0 m.o.h.» Forslaget er ellers i tråd med kommuneplanens bestemmelser om høyder og eksisterende reguleringsbestemmelser 4 c. Vedrørende utnyttelsesgrad bør det differansieres mellom bygningers totale utnyttelse og parkeringsområdets totale utnyttelse. Det foreslås derfor oppdeling av % BYA for bygg og parkering som i alternativ til 3.2 d) Byggehøyder og utnyttelsesgrad: «I område BA skal bygningers mønehøyde være (kotehøyde i meter over havet m.o.h): BA - forsamlingslokale: 113,0 m.o.h BA - garasje/ uthus: 108,0 m.o.h. Gesimshøyde skal ikke overstige 110,0 m.o.h. Maks BYA for området BA innenfor regulert byggegrense på eiendommen gnr 6 bnr 42 er 20 % BYA for bygninger og 25 % BYA for parkeringsområdet.» I prinsippet er dette tilnærmet lik utregningsprosent i BYA som forslagstiller foreslår og oppdelingen sikrer en begrensning av bebygd areal og volum for nybygg på tomten i et småhusområde.

6 6 Parkering: Det er satt krav om 0,3 p-plasser pr. sitteplass for forsamlingshus, i bestemmelsene til Kommuneplanen. Dersom det dokumenteres mindre parkeringsbehov enn normen tilsier, kan kommunen akseptere at det ikke opparbeides flere plasser enn virksomheten har behov for. Ski kommune ønsker ikke å opprettholde flateparkering der kollektive transportmidler kan foretrekkes. Grunnen til dette er å understøtte målet om økt bruk av kollektive reisemidler. Kråkstad stasjon ligger innenfor 400 meter fra misjonshuset og rådmannen støtter derfor forslaget til reg.bestemmelse med maks 0,2 p-plass pr sitteplass for forsamlingshus. Utomhusplanen skal imidlertid vise full parkeringsdekning. Grønnstruktur: Rådmannen anser at hensynene til grønnstruktur er tilstrekkelig ivaretatt i planen med bestemmelser. Barn og unges interesser: Kommuneplanen ivaretar de hensyn som er tilstrekkelige for formålet bolig. Forsamlingshus stiller ingen krav til spesiell opparbeidelse av lekeplass og dersom dette kommer i konflikt med andre hensyn, bør dette vike for andre hensyn i bestemmelsene. Rådmannen ser at det kan være konflikt mellom bevaring av forhagen og hensyn til barn og unges interesser og kommunen har ikke stilt spesielle krav om opparbeidelse av lekeplass. Av hensyn til funkishuset med forhagen anbefales det at 3.2 k) Lekeområde, begrenses til å inneholde gressplen for ball-lek. Universell utforming: Rådmannen anser at hensynene til universell utforming er tilstrekkelig ivaretatt i planen med bestemmelser. Støy: Byggeområdet ligger innenfor gul støysone i kommunens støysonekart. Bygg og uteområder som blir utsatt for uakseptabel vegtrafikkstøy, skal i nødvendig utstrekning støyskjermes. Reguleringsbestemmelser bør inneholde utforming av støyskjermingstiltak og byggesaksavdelingen kan ved rammesøknad for tiltaket kreve dokumentasjon av at tiltakene vil fungere tilfredsstillende. Ny bebyggelse må ikke utsettes for støybelastning utover Miljøverndepartementets anbefalte retningslinjer. Retningslinjer T-1521 for behandling av støy i arealplaner skal legges til grunn. I samsvar med Kommuneplanens bestemmelser 17.14, skal støyutredning foreligge samtidig med forslag til reguleringsplan, samt i oppdatert form ved søknad om tiltak etter PBL 20-1 og -2. Støy har ikke vært vurdert i planforslaget. Vannforsyning og avløpsforhold: Slik området er skissert i planen er det lagt opp til tilkobling til offentlig overvannsnett. Det er ikke spesielt god kapasitet i området. Normalt skal overvann hånderes til terreng på egen tomt, men forslagstiller viser til at eksisterende bygning har tilkobling til offentlig rørsystem. Dette bør nedfelles i reguleringsbestemmelsene. I henhold til Plan og bygningsloven, skal det redegjøres for behandling av alt overvann, både takvann, overflatevann og drensvann, ved søknad om rammetillatelse. Rådmannen foreslår at det legges til egen paragraf 3.2 l) «Overvann skal tilkobles offentlig overvannsnett». Grunnforhold: De lokale grunnforholdene er ikke kartlagt men det er registrert marine avsetninger i Kråkstad og det er få fjellblotninger i området. I NGUs løsmassedatabase er det registrert tykk havavsetning, noe som kan indikere vanskelige grunnforhold. NVE legger vekt på at det skal utredes i reguleringsplansammenheng om eller under hvilke vilkår eiendommen lar seg bebygge. I byggesak vil dette bli fulgt opp, jfr. pbl Ved å ta inn en bestemmelse ihht de nevnte forhold ovenfor, ivaretas plikten til å gjøre oppmerksom på eventuelle farer eller ulemper som avklares før det kan gis rammetillatelse. NVE mener:

7 7 «Det er viktig å fremheve at utredning av reell fare og dokumentasjon av tilstrekkelig sikkerhet skal skje senest på reguleringsplannivå (jf. NVE 2/2011). Retningslinjene beskriver blant annet hvordan skred bør utredes på reguleringsplannivå. Retningslinjene finnes på under Flom og skred- Arealplanlegging. En Geoteknisk utredning på reguleringsplannivå skal utrede reell fare og nødvendige risikoreduserende tiltak. Eventuelle risikoreduserende tiltak må beskrives, virkningen av dem dokumenteres og innarbeides i reguleringsplanen». Det er forslagstillers ansvar å innhente tilstrekkelig informasjon ved innsending av planforslag. En slik rapport har ikke vært gjort i dette tilfellet og rådmannen anbefaler at bestemmelsene stiller krav om slik utredning før innsending av byggesøknad. Post og renovasjon: Rådmannen anser at hensynene til post og renovasjon er tilstrekkelig ivaretatt i planen med bestemmelser. Vurdering av områdets egnethet til formålet forsamlingshus: Rådmannen påpeker funkisbyggets verdi for området som historisk lokalitet, sett i sammenheng med beliggenhet i eksisterende kulturell akse av lignende forsamlingshus og fremtidig tilgjengelighet til tomta. Bygget har fungert som misjonshus og arbeidslokale siden Tomta ligger slik sett godt til rette for en formålsendring til beskrevne formål, og det er satt krav til opprettholdelse av funkisbygningens historiske verdi. Rådmannen anbefaler formålsendring til kombinert bygg og anlegg med underformål forsamlingslokale - bolig. Rekkefølgekrav: Det skal vurderes krav til skjerming fra støy i hht MDs retningslinjer T Eiendomsforhold/ Juridiske forhold: Innenfor planområdet er det følgende grunneiere: G.nr. B.nr. Feste- Eier Merknader nummer 6 42 Kråkstad Misjonsmenighet Hovedeiendom 6 60 Ski kommune nabo 6 59 Ski kommune nabo 6 48 nabo 6 49 nabo Det foreligger tinglyst kjørerett over 6/59 og 6/60. Økonomiske konsekvenser: Ingen økonomiske konsekvenser for Ski kommune. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Planendringen anses å være positiv mht konsekvenser for bærekraftig utvikling. Dette henspiller både til at den kulturelt eldre bebyggelsen i Ski, både har vesentlig verdi som kulturmiljø og historisk identitet, men også i forhold til et samfunnsmessig behov der transformasjon og fortetting gjennom nybygging innenfor eksisterende tettsted, er positivt for et attraktivt tettsted.

8 Konklusjon: Planforslag anbefales vedtatt med foreslåtte endringer i bestemmelser og kart. 8 Ski, Audun Fiskvik rådmann Kjell Sæther kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Planbeskrivelse dat b) Illustrasjonsplan dat c) Reguleringsbestemmelser for eiendommene gnr 6 bnr 42, 59, 60 Stasjonsveien 21 med tilliggende veiarealer, dat d) Alt. Reguleringsbestemmelser for eiendommene gnr 6 bnr 42, 59, 60 Stasjonsveien 21 med tilliggende veiarealer, dat e) Reguleringsplankart dat f) Alt. Reguleringsplankart dat Merknader ved offentlig ettersyn: g) Akershus fylkeskommune, dat Vedlegg som ligger i saksmappen: Fylkesmannen i Akershus, brev dat Statens vegvesen, brev dat Ski kommune Kultur og fritid, brev dat Ole Kirste i e-post dat Lars Bieltvedt i e-post dat Fortidsminneforeningen, brev dat ROS-analyse dat Plan og byggesaksutvalgets behandling : Votering: Enstemmig vedtatt Vedtak: Med henvisning til plan og bygningslovens legges forslaget til detaljreguleringsplan for eiendommene gnr 6 bnr 42,59 og 60, datert med tilhørende bestemmelser sist endret , ut til offentlig ettersyn. Vedtaket medfører endring av reguleringsplan for Kråkstad tettsted, nord, vedtatt , der det omtalte området i detaljreguleringsplanen nå er regulert til boligområde.