RAPPORT MED VEDTAK - BLOM FISKEOPPDRETT AS - LOKALITET GARDSKRÅNESET - VEDTAK OM GODKJENNING

Transkript

1 BLOM FISKEOPPDRETT AS Ulvøyvegen RONG Deres ref: Vår ref: 2016/ Dato: Org.nr: RAPPORT MED VEDTAK - BLOM FISKEOPPDRETT AS - LOKALITET GARDSKRÅNESET - VEDTAK OM GODKJENNING Mattilsynet viser til søknad fra Blom Fiskeoppdrett AS. Søknaden ble oversendt fra Fylkeskommunen i Hordaland den Saken gjelder GARDSKRÅNESET, Lokalitetsnummer Hovedinntrykk Søknaden gjelder økning av maksimalt tillatte biomasse (MTB) på lokaliteten Gardskråneset i Øygarden kommune. Det produseres i dag regnbueørret i anlegget, og lokaliteten har en MTB på 2340 tonn. Det er søkt om en endring i konfigurasjon fra 7 stk. 120-metringer til 6 stk. 160-metringer, samt en utvidelse av MTB til 3210 tonn. Mattilsynet har i den sammenheng vurdert helsesituasjonen og lusehåndtering i det aktuelle anlegget for de tre siste produksjonssyklusene. Vi fatter etter vurdering følgende vedtak: Vedtak om godkjenning Mattilsynet godkjenner en utvidelse av akvakulturlokalitet Gardskråneset til en produksjon på 3120 tonn for oppdrett av matfisk av laks og regnbueørret. Vi godkjenner også endring av anleggskonfigurasjon som omsøkt. Vi gjør oppmerksom på at godkjenningen ikke er gyldig før eventuelt endelig godkjenning er gitt av Hordaland Fylkeskommune. Vedtaket er fattet med hjemmel i forskrift om utvidelse av akvakulturanlegg mv 5 Krav om godkjenning Vi har observert: Mattilsynet har mottatt søknad om utvidelse av tillatt biomasse ved lokaliteten Gardskråneset i Øygarden kommune. Lokaliteten ligger på vestsiden av Blomøyna i Hjeltefjorden. Mattilsynet Region Sør og Vest Saksbehandler: Synne Grønbech Tlf: / E-post: postmottak@mattilsynet.no (Husk mottakers navn) Postadresse: Felles postmottak, Postboks Brumunddal Telefaks:

2 Mattilsynet har fått tilsendt rapporter etter miljøovervåking, strømmåling, besøksrapporter fiskehelsetjenesten fra 2013 til 2016, dokumenter fra internkontrollsystemet med fareanalyse og beredskapsplaner, sjøkart mm. Ettersom søknaden gjelder en eksisterende lokalitet, har produksjonsdata blitt innhentet fra tall innrapportert til Mattilsynet i perioden Mattilsynet vurderer dette slik: Etablering av akvakulturanlegg og akvakulturområde for bløtdyr, utvidelse av produksjonsomfang og annen vesentlig endring av allerede godkjent akvakulturanlegg eller akvakulturområde for bløtdyr, skal være godkjent av Mattilsynet, jf Forskrift om etablering og utvidelse av akvakulturanlegg, zoobutikker mv, 5. For at godkjenning skal kunne gis må etableringen av akvakulturanlegget, eller akvakulturområdet for bløtdyr, ikke innebære uakseptabel risiko for spredning av smitte, herunder smitte inn til akvakulturanlegget eller akvakulturområdet for bløtdyr og dets omkringliggende miljø. I vurdering av smittefaren skal det legges særlig vekt på avstand til vassdrag, annen akvakulturrelatert virksomhet og til grupper av akvakulturanlegg. Det skal også legges vekt på hvilken art som skal produseres, driftsform og produksjonsomfang. For akvakulturanlegg i sjø og akvakulturområde for bløtdyr, unntatt havbeite, vurderes avstand til annen akvakulturrelatert virksomhet og vassdrag i hovedsak ut fra plassering av produksjonsenhetene. Det skal foreligge et internkontrollsystem som sannsynliggjør at krav til smittehygienisk og velferdsmessig forsvarlig drift, herunder beredskapsplan, risikobasert helsekontroll, opprettholdelse av god vannkvalitet og journalføring, kan etterleves. Akvakulturanlegget skal kunne ivareta artens krav til et godt levemiljø. Det skal være sikkerhet for tilstrekkelig tilførsel av vann av egnet kvalitet. Anlegget skal være slik lokalisert og konstruert at risikoen er lav for at akvakulturdyrene påføres skade eller unødig påkjenning. Ved vurdering av velferden skal opplysninger om anleggets utforming og utstyr samt dets plassering på lokaliteten vurderes opp mot produksjonsform og vanndata. Det kan stilles vilkår til godkjenningen. Lokaliteten Gardskråneset er en eksisterende lokalitet i Øygarden kommune. Lokaliteten har i dag en godkjenning på 2340 tonn MTB. Mattilsynet har vurdert tilstanden i anlegget de siste tre produksjonssykluser knyttet til dødelighet, sykdom og lakselus. Vi har også vurdert strøm- og oksygenforhold i anlegget, samt avstand til andre anlegg. 1. Strømmålinger Det har blitt foretatt 2 strømmålinger på lokaliteten, i 2010 og Strømmålinger er utført over en kort tidsperiode og viser således er «øyeblikksbilde», strømforhold vil endre seg gjennom årstider og værforhold. Strømmålingen i 2010 ble foretatt i regi av Resipientanalyse, og ble gjennomført i perioden 23. juni til 05.august Målinger viste en gjennomsnittlig strømhastighet på 5 og 15 meters dyp på 4,8 cm/s. Maksimalstrøm var for 5 meters dyp 32,6 cm/s, mens for 15 meters dyp 32,4 cm/s. For 50 meters dyp var gjennomsnittlig strømhastighet 3,5 cm/s, og for 100 meter (bunnstrøm) var den 2,7 cm/s. Neumans parameter (som går fra 0-1) sier noe om hvor ensrettet strømmen er. Ved verdier som nærmer seg null, vil strømmen være lite ensrettet. Neumans parameter var for 5 meters dybde: 0,296, 15 meter: 0,459, 50 meter: 0,108 og 100 meter: 0,335. Strømmålingen i 2016 ble foretatt i regi av Akvasafe AS og ble gjennomført i perioden 15 september til 28. oktober Side 2 av 7

3 Målingene ble gjennomført på 5 og 15 meters dyp, med to målere med plassering i midt og vestlig ytterkant av det eksisterende anlegget. Målinger for de to måler-punktene viste på 5 meters dyp en gjennomsnittlig strømhastighet på 7 og 12 cm/s, maksimal strøm var 36 og 42 cm/sek. Neumanns parameter var 0,42 og 0,81 For 15 meters dyp var gjennomsnittlig strømhastighet 6 og 8 cm/sek, maksimal strøm var 28 og 29 cm/sek. Neumanns parameter var 0,35 og 0,15. Null-målinger er målinger der strømhastigheten er under 1 cm/sek., og andelen bør være lav (mindre enn 10 %) for vannutskiftningsstrømmen (15 meters dybde). Andel null-målinger for 5 meters dyp var 2,26% og 1,13%, for 15 meters dyp var den 3,49% og 1,56%. Det er særlig vannutskiftingsstrømmen (15 meter) som er viktig for fiskens levemiljø. Dette er strøm som måles i det halve dypet av planlagt merddybde, altså der fisken i all hovedsak oppholder seg. Høye strømhastigheter kan stresse fisken og gi økt risiko for dødelighet for nyutsatt smolt. Målingene viser at middels sterk sterk, stabil ensrettet strøm med lite strømsvake perioder i de dyp der fisken oppholder seg. Mattilsynet kan ikke se indikasjoner på at lokaliteten ikke er egnet for utvidelse basert på strømforhold. Ifølge en modell fra Havforskningsrapporten 2011 (s. 28; merdmiljø; figur 2) har en 160- metrings merd (med diameter på om lag 61 meter) en bæreevne på omtrent 16 kg/m3 ved en gjennomsnittlig strømhastighet på 6 cm/sek. Ved gjennomsnittlig strømhastighet på 4 cm/sek er bæreevnen beregnet til omtrent 12,5 kg/m3 og ved 2 cm/sek er bæreevnen 7,5 kg/m3. Disse tallene er beregnet gitt normal sommertemperatur (15 gr C) og oksygennivå. Modellen utarbeidet i Havforskningsrapporten som det er referert til viser at en merds bæreevne øker med vannstrøm og synker med merdstørrelse. Vannstrømmen reduseres ved forhold ved noten, bl.a. maskestørrelse, begroing m.m. Dette kan være nyttig informasjon for planlegging av produksjonen med tanke på bæreevne/tetthet i sommermånedene når temperaturen er høy og tilgjengelig oksygen er lavere. Mattilsynet vurderer på bakgrunn av strømrapporter at det er tilfredsstillende strømforhold på i de dybder der fisken i all hovedsak oppholder seg (15 meter). 2. Bunnforhold Lokaliteten ligger i Hjeltefjorden mellom Blomøya og Askøyas nordlige spiss. Under lokaliteten variere dybden fra ca meter. Havbunnen skrår bratt nedover fra land til et resipientområde på rundt 300 meter. Rapporter fra miljøundersøkelser utført av Resipientanalyse AS var vedlagt søknaden. Miljøundersøkelse (MOM-B) utført i mai 2015 på lav biomasse (77 tonn) ga lokalitetstilstand 1= «meget god». Miljøundersøkelse utført i mai 2016 på høy biomasse (2241 tonn) ga lokalitetstilstand 2= «god». Mattilsynet vurderer at miljøundersøkelsene ikke tilsier negativ påvirkning på fiskehelsen eller velferd. 3. Oksygennivå Oksygennivået vil variere gjennom sesongen og tilgjengelig oksygen for fisken vil variere med sjøtemperaturen. Også fiskens oksygenforbruk vil variere gjennom sesongen og oksygenforbruket i merden vil øke med økende biomasse. Side 3 av 7

4 I strømmålingsrapporten fra 2010 finnes det en hydrografiprofil. Det fremgikk av denne en oksygenmetning på rundt 115% i overflaten, som synker jevnt mot 85 % metning på 55 meters dyp. Tallene indikerer en stabil oksygenmetning i vannsøylen i perioden det ble gjennomført strømmåling. 4. Avstand til andre lokaliteter Følgende lokaliteter i sjø innenfor en radius på 10 km: Storoksen: 3,8 km Ljøsøy N: 3,5 km Rorsundet N (slaktemerd): 6,5 km Savøy N: 6,7 km Knappen: 8,4 km Kjeppevikholmen: 9,2 km Syrtangen: 9,7 km Følgende landbaserte lokaliteter innenfor en radius på 10 km: Ljøsnes: 2,2 km Kvernhusvika: 8,7 km Eikevågen: 9,4 km Rylandsvåg: 9,5 km Følgende skjellanlegg innenfor en radius på 10 km: Ternholmen NØ: 2,9 km Rongøyna III: 4,3 km Mattilsynet anbefaler en minsteavstand på 5 km i sjø til fiskeslakterier inntaksledninger for landbaserte settefiskanlegg, yngel eller settefiskanlegg i sjø og store matfiskanlegg. I denne kategorien faller Ljøsnes. Den geografiske nærheten er vurdert ved tidligere etableringssøknader, og avstanden vurderes i dette tilfellet for å ikke være grunnlag for avslag. Lokalitet Storoksen er godkjent for en MTB på 3120 tonn mens lokalitet Ljøsøy N er godkjent for en MTB på 2340 tonn. Disse regnes for å være mellomstore anlegg, og faller inn under en anbefalt en minsteavstand på 2,5 km. Lokaliteten Gardskråneset ligger i et fastsatt smittehygienisk fellesområde (SFO) nr. 8., Sotra Vest og Hjeltefjorden. Vedtak om opprettelse av dette området ble gjort av Mattilsynet i 2013, i samarbeid med næringen. Gardskråneset har felles brakklegging på minst 1 måned med alle de andre lokalitetene i området, og får på den måten «nullstilt» området etter hvert utsett. Dette gjør at konsekvensene av et eventuelt sykdomstilfelle i området blir mindre, og at en unngår å holde på smitte til neste utsett. Siden lokaliteten er del av et slikt område, vil det derfor være akseptabelt at avstanden mellom Gardskråneset og Ljøsnes er under anbefalte 5,0 km (som er anbefaling som gjelder for lokaliteter som ikke har koordinert drift/brakklegging med omkringliggende lokaliteter). Ljøsnes er videre et landanlegg med produksjon av en annen art. 5. Avstand til nasjonale laksefjorder og nasjonale laksevassdrag Nærmeste nasjonale laksefjord er i Osterfjorden med en avstand på om lag 50 km. Vossovassdraget, et nasjonalt laksevassdrag, ligger omtrent 100 km fra Gardskråneset. Dette er i samsvar med krav Side 4 av 7

5 satt i Forskrift om beskyttelse av laksebestander som stiller krav til at anlegg ikke skal etableres nærmere enn 30 km fra nasjonale laksevassdrag. 6. Naturmangfoldloven - vurdering av forholdet til ville populasjoner Mattilsynet skal vurdere om tiltaket er bærekraftig, og det er lovens 5 prinsipper som skal legges til grunn for vurderingen ( 8-12). Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Mattilsynet skal også vurdere om det foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet. Økt biomasse vil føre til økt smittepress mot viltlevende laksefisk. I særlig grad gjelder dette lakselus. Villakssmolten som vandrer ut kan påvirkes av økt biomasse, da anlegget ligger langs utvandringsruten, og anlegget vil også kunne bidra til at smittepresset i fjorden øker. Når det gjelder sjøørreten er risikoen for negativ påvirkning større, jf "Risikovurdering norsk fiskeoppdrett 2014" utarbeidet av Havforskningsinstituttet, s 18 " I motsetning til laks hvor smolten vandrer til oppvekstområder i havet og først returnerer til kysten når de er kjønnsmodne, oppholder sjøørret og sjørøye seg i fjordene og på kysten gjennom en lengre periode. De er derfor normalt utsatt for luseinfeksjon i mye lengre perioder enn laksesmolten. Sjøørret smoltifiserer gjerne ved cm kroppslengde og vandrer ut i fjordene på beitevandring seint på våren og om sommeren." Det er derfor av vesentlig betydning at området har god kontroll på lakselus gjennom hele året. Med økt biomasse vil det totale smittepresset også øke, ettersom regelverket opererer med en grenseverdi som tar utgangspunkt i gjennomsnittlig nivå pr fisk for når tiltak mot lakselus må være gjennomført. Størrelsen på anlegget er dermed avgjørende for hvor mye lakseluslarver som produseres. Økt smittepress vil kunne gjøre det vanskeligere for området å beholde god kontroll med hensyn til lakselus. Mattilsynet har særlig vurdert lokalitetens plassering i forhold til lakseelver med anadrom fisk; Storelva, Daleelva, Oselva, Ekso, Modalselva, Frøysetelva og. Eikefetelvi. Nærmeste lakseelv er Storelva med avstand fra lokaliteten Gardskråneset på omtrent 45 km. Det vurderes at plasseringen av anlegget i forholdet til lakseelvene og en økning av biomasse med 780 tonn ikke vil medføre en uforsvarlig risiko lusesmitte som skal tilsi grunnlag for avslag. Per dags dato kan det se ut som lokaliteten har bæreevne for 2340 tonn MTB, men dette vil framtidige miljøundersøkelser kunne gi et bedre svar på. Det er ikke kjent at området innhold er nasjonale eller regionale viktige miljøverdier som sannsynligvis vil komme i konflikt med en utvidelse av lokaliteten. Mattilsynet finner ikke grunnlag for å avslå søknaden ut fra hensynet til det biologiske mangfoldet, økologisk effekt eller naturmiljøet ellers. Vi finner heller ikke grunnlag for å avslå søknaden ut fra føre-var prinsippet, se naturmangfoldloven Produksjon i perioden Lakselus: V13: 9 overskridelser av lusegrensen. 2 stk. (6 uker rapportert med behandling) fôrbehandlinger, 4 stk. (5 uker rapportert med behandling) badebehandlinger. V15: 4 overskridelser av lusegrensen. 4 stk. mekaniske behandlinger Side 5 av 7

6 Tall i parantes: enkelte medikamentelle behandlinger har blitt rapportert i etterfølgende uker, og antall behandlinger har dermed blitt redusert ift de rapporterte ukene. Virksomheten har kontroll på lakselus i anlegget, og det behandles i hovedsak til rett tid når det er behov for det. Dødelighet/sykdom: - Beregnet dødelighet utsett V11 var omtrent 16,12%. Det har ikke vært registrert meldepliktig sykdom. - Rapportert dødelighet utsett V13: 36,34%. Ved gjennomgang av biomasserapport med tanke på dødelighet utpekte høsten 2013 seg, spesielt september og oktober måned. Mattilsynet har registrert melding om masseopptak av pinner i denne perioden. Videre har det blitt gitt informasjon om at smolten ikke var tilstrekkelig smoltifisert ved dette utsettet som har medført dødelighet. Videre fremgikk det i helserapporter at det har vært noe forøkt dødelighet i forbindelse med avlusning sommeren Det har ikke vært registrert meldepliktig sykdom. - Rapportert dødelighet utsett V15: 6,23%. Det er registrert forøket dødelighet i april, juni og juli måned i I april og juni ble det rapportert om mekanisk avlusning, som kan være årsak til den forøkede dødelighet i disse månedene. Det har ikke vært registrert meldepliktig sykdom. Gjennomsnittlig dødelighet for de tre siste utsett: 19,56%. Det registreres at virksomheten har hatt relativt lav dødelighet ved sist produksjonssyklus (V15). 8. Internkontroll Vedlagt søknaden var oversikt over prosedyrer for ulike «trinn» i driften, f.eks mottak av smolt, fôring, dødfiskhåndtering, medisinering, lusebehandling, avviksbehandling m.m. Virksomheten kan vise til at det er gjennomført risikovurdering av ulike farer innenfor disse kategoriene. Beredskapsplaner for akutt dødelighet/massedød, for alger, maneter og akutt forurensning og for rømming fremgikk. Mattilsynet har ikke utført en omfattende gjennomgang av virksomhetens IK-system ved vurdering av denne søknaden. Vi vurderer imidlertid at oversikten over prosedyrer, risikovurdering og beredskapsplaner sannsynliggjør at virksomheten har planer og rutiner for at akvakulturregelverket skal følges, det er planer for håndtering av lus samt at smittehygiene og fiskehelse og -velferd ivaretas. 9. Oppsummering Mattilsynet har vurdert strømforhold, resultater etter miljøundersøkelser, avstand til andre lokaliteter og nasjonale laksevassdrag og laksefjorder, samt lakseelver. Vi finner ikke grunnlag til å avslå søknaden på disse punktene. Gjennomgang av produksjonen fra viste at det har blitt registrert en del overskridelser av lusegrensen på V13, men antall overskridelser har blitt redusert ved V15. Det ble registrert relativt høy dødelighet for V11, svært høy dødelighet V13 og relativt lav dødelighet for V15. Den høye dødelighet for V13 er beskrevet å ha årsak i masseuttak av pinner. Den siste produksjonssyklusen, V15, har vist en betydelig nedgang i dødelighet sammenlignet med de to forutgående utsett. Dette kan tyde på at virksomheten har gjennomført tiltak for å bedre helse- og velferdssituasjonen for fisken. Side 6 av 7

7 Mattilsynet godkjenner en utvidelse til 3120 tonn MTB på lokaliteten. Mattilsynet vil vurdere å trekke godkjenningen tilbake dersom virksomheten ikke overholder vesentlige forhold i vilkårene for godkjenningen eller ikke oppfyller vesentlige krav i regelverket. Mattilsynet skal til enhver tid holdes orientert om hvem som er ansvarlig for virksomheten. Se regelverk og rettigheter. Med hilsen Jarl Inge Alne seksjonssjef Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. Dokumenter som må ha signatur blir i tillegg sendt i papirversjon. Kopi til: HORDALAND FYLKESKOMMUNE REGIONALAVDELINGA, Postboks 7900, 5020 BERGEN Fylkesmannen i Hordaland - Landbruksavdelinga, PB. 7315, 5020 Bergen FISKERIDIREKTORATET REGION VEST, Postboks 185 Sentrum, 5804 BERGEN Vedlegg: Regelverk og rettigheter Melding om rett til å klage over forvaltningsvedtak Side 7 av 7

8

9 Regelverk og rettigheter Hjemmel for tilsyn Mattilsynet har i henhold til matloven 23 og dyrevelferdsloven 30 hjemmel til å føre tilsyn og fatte vedtak for gjennomføring av bestemmelser gitt i medhold av lovene. Du har rett til å få veiledning om regelverket Dette betyr at du kan kreve å få vite hvilket regelverk som gjelder, hvor du finner regelverket og hvordan regelverket skal forstås. Mattilsynet kan ikke gi konkrete råd om hvordan du skal oppfylle regelverket. Plikten til å veilede følger av forvaltningsloven 11. Klagerett Det er klagerett på enkeltvedtak. Fristen for å klage er tre uker etter at dere har mottatt informasjon om vedtaket, jf. forvaltningsloven 28 og 29. Dere finner mer informasjon om klageretten i vedlegget Melding om rett til å klage over forvaltningsvedtak. Aktuelt regelverk: FOR nr 823: Forskrift 17. jun nr. 823 om etablering og utvidelse av akvakulturanlegg, zoobutikker m.m (forskrift om utvidelse av akvakulturanlegg mv ) Lov 19. des nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv (matloven ) FOR nr 822: Forskrift 17. jun nr. 822 om drift av akvakulturanlegg (akvakulturdriftsforskriften ) Lov 19. jun nr. 97 om dyrevelferd (dyrevelferdsloven ) FOR nr 1315: Forskrift 20. nov nr om sone for å hindre smitte og bekjempe pankreassjukdom hos akvakulturdyr (forskrift om bekjempelse av pankreassjukdom mv )

10

11 Avsender Mattilsynet Avdeling Haugalandet Felles postmottak, Postboks Brumunddal Melding om rett til å klage over forvaltningsvedtak (Forvaltningsloven 27) Mottaker (navn og adresse) Dato Klageinstans BLOM FISKEOPPDRETT AS Ulvøyvegen RONG Mattilsynet, hovedkontoret Denne meldingen gir viktige opplysninger hvis De ønsker å klage over vedtak De har fått underretning om. Klagerett Hvem kan De klage til Fristen til å klage Rett til å kreve begrunnelse Klagens innhold Utsetting av vedtaket Rett til å se sakens dokumenter og til å kreve veiledning Kostnader ved klagesaken Klage til Sivilombudsmannen De har rett til å klage over vedtaket. Klagen skal først sendes til avsenderen av denne meldingen. Dersom dette organet ikke endrer vedtaket som følge av klagen, vil den bli sendt videre til klageinstansen for avgjørelse. Klagefristen er 3 uker fra den dag dette brevet ble mottatt. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristen løper ut. Dersom De klager så sent at det kan være uklart for oss om De har klaget i rett tid, bes De oppgi dato når denne meldingen ble mottatt. Dersom klagen blir sendt for sent, er det adgang til å se bort fra den. Om De har særlig grunn til det, kan De likevel søke om å få forlenget klagefristen. De bør da i tilfelle nevne grunnen til forsinkelsen. Dersom De ikke allerede har fått begrunnelse for vedtaket, kan De sette fram krav om å få det. Slikt krav må settes fram i løpet av klagefristen. Klagefristen blir i så fall avbrutt, og ny frist begynner å løpe fra det tidspunkt De mottar begrunnelsen. Klagen skal nevne det vedtak det klages over, og den eller de endringer som ønskes. De bør også nevne Deres begrunnelse for å klage og eventuelle andre opplysninger som kan ha betydning for vurderingen av klagen. Klagen må undertegnes. Selv om De har klagerett, kan vedtaket vanligvis gjennomføres straks. De har imidlertid adgang til å søke om å få utsatt iverksettingen av vedtaket inntil klagefristen er ute eller klagen er avgjort Med visse begrensninger har De rett til å se dokumentene i saken, jf fvl 18 og 19. De må i tilfelle vende Dem til det forvaltningsorgan som har sendt denne meldingen. Der kan De også få nærmere veiledning om adgangen til å klage, om fremgangsmåten ved klage og om reglene for saksbehandlingen ellers. De kan søke om å få dekket utgifter til nødvendig advokatbistand etter reglene om fritt rettsråd. Her gjelder imidlertid normalt visse inntekts- og formuesgrenser. Fylkesmannens kontor eller vedkommende advokat kan gi nærmere veiledning. Det er også særskilt adgang til å kreve dekning for vesentlige kostnader i forbindelse med klagesaken, for eksempel til advokatbistand. Dersom vedtaket er blitt endret til gunst for klageren, er det etter fvl 36 også adgang til å søke dekning for vesentlige kostnader i forbindelse med saken. Klageinstansen vil om nødvendig orientere Dem om retten til å kreve slik dekning for sakskostnader. Det er også mulig å klage til Stortingets ombudsmann for forvaltningen (Sivilombudsmannen). Mattilsynet Region Sør og Vest Saksbehandler: Synne Grønbech Tlf: / E-post: postmottak@mattilsynet.no (Husk mottakers navn) Postadresse: Felles postmottak, Postboks Brumunddal Telefaks:

12