VEDBOTN. VEDTAK OM GODKJENNING AV NY LOKALITET UNDER ETABLERING.

Transkript

1 GRIEG SEAFOOD FINNMARK AS AVD OPPDRETTSANLEGG Postboks ALTA Deres ref: Vår ref: 2016/ Dato: Org.nr: VEDBOTN. VEDTAK OM GODKJENNING AV NY LOKALITET UNDER ETABLERING. Mattilsynet viser til søknad fra Grieg Seafood Finnmark AS om etablering av lokaliteten Vedbotn i Nordkapp kommune for oppdrett av laks, ørret og regnbueørret. Lokaliteten omsøkes for en maksimal tillatt biomasse (MTB) på 5670 tonn. Søknaden ble mottatt til behandling fra Finnmark fylkeskommune Søknaden var vedlagt kartskisser, utdrag fra internkontrollen, beredskapsplaner og følgende rapporter: Akvaplan-niva AS rapport nr: , datert : «Grieg Seafood Finnmark, strømmålinger Reppvåg. 5m, 15m, spredning, bunn». Akvaplan-niva AS rapport nr: APN , datert : «Grieg Seafood Finnmark AS. Miljøundersøkelser type B, Repvåg april 2015». Akvaplan-niva AS rapport nr: , datert : «Grieg Seafood Finnmark. C-undersøkelse Reppvåg 2015». Akvaplan-niva AS rapport nr: , datert : «Naturmangfold ved mulig oppdrettslokalitet Vedbotn». Saken gjelder VEDBOTN Mattilsynet har vurdert de innsendte opplysningene og har med bakgrunn i dem fattet følgende vedtak: Vedtak om godkjenning Grieg Seafood Finnmark AS gis godkjenning til etablering av lokaliteten Vedbotn i Nordkapp kommune. Godkjenningen gis for produksjon av laks, ørret og regnbueørret med en maksimal tillatt biomasse på 5670 tonn. Godkjenningen er gitt med følgende vilkår: Det må dokumenteres gjennomført helse- og velferdsmessig tilfredsstillende drift ved en biomasse opp mot, men i underkant av 3600 tonn MTB i minst en produksjonssyklus før utvidelse til større enn 3600 tonn MTB iverksettes. Mattilsynet Region Nord Saksbehandler: Søren Sofus Lundtorp Olsen Tlf: / E-post: postmottak@mattilsynet.no (Husk mottakers navn) Postadresse: Felles postmottak, Postboks Brumunddal Telefaks:

2 Godkjenningen trer i kraft senest 2 år fra dagens dato, og tidligst når Finnmark fylkeskommune har gitt sin tillatelse til etablering av lokaliteten. Vedtaket er fattet med hjemmel i forskrift om utvidelse av akvakulturanlegg mv 5 Krav om godkjenning, jf. 7 og 10. Vi har observert: Det søkes om godkjenning av etablering av en ny lokalitet for oppdrett av laks, ørret og regnbueørret i Vedbotn i Nordkapp kommune. Det søkes om en maksimal tillatt biomasse (MTB) på 5670 tonn. Fiskehelse og smitte: Relevante avstander (sjøverts) til akvakultur og akvakulturrelatert virksomhet: Den omsøkte lokaliteten ligger på vestsiden av Porsangerfjorden, ca. 20 km fra fjordens munning. Det er 3 klarerte oppdrettstillatelser lenger inne i Porsangerfjorden. Alle 3 er tilknyttet lokaliteten Holmfjord Sjøbruk 10656, som eies av Havforskningsinstituttet. Tillatelsene er for settefisk og stamfisk av torsk og for kråkeboller til konsum. MTB for alle 3 tillatelser er 605 tonn. Ingen av tillatelsene har vært i bruk de siste 10 årene. Avstanden fra den omsøkte lokaliteten til Holmfjord Sjøbruk er ca. 45 km. Det er ingen andre godkjente akvakulturlokaliteter i Porsangerfjorden. Nærmeste oppdrettslokalitet utenfor Porsangerfjorden er Sarnes på Magerøysiden av Magerøysundet. Avstanden til denne lokaliteten er ca. 30 km. Sarnes har en MTB på 4000 tonn. Akvakulturrelatert virksomhet omfatter notvaskerier, fiskeslakterier og liknende. Nærmeste virksomheter er Cermaq Norway AS sitt lakseslakteri og Mørenot Hammerfest AS sitt notvaskeri, begge lokalisert i Rypefjord i Hammerfest kommune. Avstanden til begge bedrifter er over 100 km. Relevante avstander (sjøverts) til viktige lakseførende vassdrag og nasjonale laksefjorder: Den innerste halvdelen av Porsangerfjorden er en nasjonal laksefjord. Det er i henhold til lakseregisteret 8 lakseførende vassdrag med utløp i Porsangerfjorden. 3 av de lakseførende vassdragene er nasjonale laksevassdrag (Børselva, Stabburselva og Lakselva). De 3 nasjonale laksevassdragene har alle utløp innenfor den nasjonale laksefjorden. Det samme har de lakseførende vassdragene Brennelva og Ytre Billefjordelva. Alle disse 5 vassdragene har i henhold til lakseregisteret bestandstilstand God for laks. Felles for alle 5 er også at rømt oppdrettslaks er anført som en avgjørende påvirkningsfaktor, og at bestandstilstanden for sjørøye oppgis til Usikker. I Lakselva er bestandstilstanden for sjøørret vurdert til Svært god, mens bestandstilstanden for sjøørret i de øvrige 4 elver innenfor den nasjonale laksefjorden er Usikker. Korteste avstanden fra den omsøkte lokaliteten til den ytre avgrensning av den nasjonale laksefjorden er ca. 45 km. Nærmere den omsøkte lokaliteten ligger de lakseførende vassdragene Smørfjordelva, Strandelvvassdraget og Rekvikvassdraget. Smørfjordelva munner ut ca. 40 km fra den omsøkte lokaliteten (innover Porsangerfjorden) og har en laksebestand som i henhold til lakseregisteret er klassifisert som God. Smørfjordelva har i henhold til lakseregisteret ingen bestand av sjøørret og sjørøye. Strandelvvassdraget, som munner ut ca. 1,3 km fra den omsøkte lokaliteten, er et regulert vassdrag. Vassdragsregulering har i følge lakseregisteret avgjørende betydning for at laksebestanden har bestandstilstand Kritisk eller tapt og at både sjørøye- og sjøørretbestanden har bestandstilstand Sårbar. Side 2 av 9

3 Rekvikvassdraget ligger 30 km fra den omsøkte lokaliteten, på østsiden av munningen av Porsangerfjorden. Elven er i henhold til lakseregisteret lakseførende, men har ingen bestand av hverken laks eller sjøørret. Sjørøyebestanden gis bestandstilstand Usikker. Avstand til transportruter for brønnbåter/farled: Nærmeste farled er biledet inn til Repvåg fra hovedleden innover i Porsangerfjorden. Korteste avstanden fra den omsøkte lokaliteten til farleden inn til Repvåg er ca. 1 km. De større hovedledene innover i Porsangerfjorden ligger mer enn 7 km fra den omsøkte lokaliteten. Det er ingen akvakultur av laksefisk lenger inn i Porsangerfjorden, og det er ingen trafikk av oppdrettsfisk forbi den omsøkte lokaliteten. Smitterisiko med hensyn til lakselus: Det er mer enn 30 km fra den omsøkte lokalitet til nærmeste akvakulturlokalitet. Det er 6 lakseførende vassdrag, som har sitt utløp lenger inne i Porsangerfjorden. Avstanden fra lokaliteten, som ligger i en vik på vestsiden av Porsangerfjorden, til motsatt side av fjorden er 15 km. Erfaringer fra tidligere drift og helsekontroll: Det har tidligere vært 2 tillatelser til akvakultur av blåskjell i Vedbotn. Disse ble inndratt i henholdsvis 2007 og Det har vært flere tillatelser til akvakultur av torsk i nordenden av Strandbukta, 2 4 km nord for den omsøkte lokaliteten. Disse lokalitetene kom aldri i drift og de siste ble inndratt i juni Fiskevelferd: Strømmålinger: Det er gjort strømmålinger på lokaliteten i perioden Strømmåleren var plassert i midterste tredjedel av den tiltenkte ramme. Det ble foretatt strømmålinger på 5, 15, 45 og 80 meters dybde. På alle dyp er de dominerende strømretningene og den største vannutskiftingen mot nordnordøst (NNØ). På 45 og 80 meters dyp er det i tillegg en høy andel vannutskifting i sørsørvestlig retning (SSV). Strømparameterne på de forskjellige dybdene er i måleperiodene målt til: 5 m.: Gjennomsnitts hastighet: 4,2 cm/s. Maks. hastighet: 22 cm/s. Andel nullstrøm ( 1 cm/s): 7 %. Gj. daglig vannutskifting: m³/m² 15 m.: Gjennomsnitts hastighet: 3,5 cm/s. Maks. hastighet: 21 cm/s. Andel nullstrøm ( 1 cm/s): 8 %. Gj. daglig vannutskifting: m³/m² 45 m.: Gjennomsnitts hastighet: 3,6 cm/s. Maks. hastighet: 16 cm/s. Andel nullstrøm ( 1 cm/s): 10 %. Gj. daglig vannutskifting: m³/m² 80 m.: Gjennomsnitts hastighet: 8,9 cm/s. Maks. hastighet: 26 cm/s. Andel nullstrøm ( 1 cm/s): 3 %. Gj. daglig vannutskifting: m³/m² Det er ikke rapport lengde på perioder med nullstrøm. Søknaden var vedlagt grafer som viser strømhastigheten opp mot dato og klokkeslett på de forskjellige dyp. Anleggsutforming, geografi og bunntopografi: I henhold til oversendte tegninger skal det legges ut en ramme med 3 x 7 bur. Den midterste rekke i rammen er 70 meter bred og skal være uten merder. Anlegget er planlagt plassert over det dypere området i Vedbotn, sør i Strandbukta. Under anlegget skråner bunnen nordover mot dypere vann lenger ut i Strandbukta og videre utover i Porsangerfjorden. Under anlegget vil dybden variere fra 50 til 95 meter. Lengderetningen på anlegget blir østnordøst til vestsørvest (65-245º). Side 3 av 9

4 Det ble foretatt miljøundersøkelser type B på lokaliteten i april Lokaliteten ble klassifisert til tilstandsklasse 1 ikke påvirket av organisk belastning. Velferdsmessige erfaringer fra tidligere drift på lokaliteten: Det har ikke tidligere vært drevet fiskeoppdrett på lokaliteten. Beredskapsplan og internkontrollsystem: Internkontrollen til Grieg Seafood Finnmark AS er nettbasert og basert på samme mal for alle lokaliteter i selskapet. Mattilsynet har flere ganger revidert internkontrollen til Grieg Seafood Finnmark AS og vurdert, at Internkontrollen oppfyller minimumskravene til en internkontroll i henhold til forskrift om IK-akvakultur. Lokalitetspesifikke risikovurderinger ble oversendt i lag med søknaden. Kladd for beredskapsplaner for den omsøkte lokaliteten var vedlagt søknaden. Annet: Det er et krabbemottak i Repvåg ca. 1,5 km fra den omsøkte lokaliteten. I tillegg drives det på sommeren turistfiske med utgangspunkt i Repvåg. Nord i Strandbukta, ca. 2,5 km fra den omsøkte lokaliteten, ligger et vannkraftverk (ferskvann). Utenom disse aktivitetene er det ingen industri innen en radius på over 20 km. Det er noen få fastboende i Repvåg (færre enn 10) og spredt hyttebebyggelse rundt Strandbukta. Det er ingen større, faste bosetninger innen en radius på over 20 km. Mattilsynet vurderer dette slik: Etableringsforskriftens 5 setter krav om at etablering av akvakulturanlegg skal være godkjent av Mattilsynet. Mattilsynet har utarbeidet en retningslinje for saksbehandling av etableringssøknader (Utgave 6, sist endret )(heretter kalt etableringsretningslinjen). 1. Vurdering av risiko for spredning av smitte - fiskehelse Det følger av forskriftens 7 første ledd at godkjenning kan gis dersom etableringen av akvakulturanlegget ikke innebærer en uakseptabel risiko for spredning av smitte. I følge annet ledd skal avstand vektlegges i vurdering av smittefaren. I etableringsretningslinjen står det følgende: «Det skal foretas en konkret vurdering av smittefaren for det omsøkte akvakulturanlegg og dets omliggende miljø, jfr. etableringsforskriftens 7 annet ledd. I vurderingen av smittefaren skal det legges særlig vekt på avstand til vassdrag, annet akvakulturrelatert virksomhet og til grupper av akvakulturanlegg. Det skal også legges vekt på hvilken art som oppdrettes, driftsform og produksjonsomfang. Plasseringen av et akvakulturanlegg i forhold til andre virksomheter og omkringliggende miljø har avgjørende betydning for forebygging og bekjempelse av smittsom sykdom. Avstand til omkringliggende akvakulturanlegg og akvakulturrelatert virksomhet: I etableringsretningslinjen er anbefalt minsteavstand til akvakulturanlegg og akvakulturrelatert virksomhet 5 km i sjø. Lokaliteten ligger langt unna andre oppdrettslokaliteter og akvakulturrelatert virksomhet. Nærmeste oppdrettslokalitet ligger ca. 30 km unna, mens de nærmeste akvakulturrelaterte virksomheter ligger mer enn 100 km unna. Mattilsynet vurderer på bakgrunn av avstanden til akvakulturanlegg og akvakulturrelatert relatert virksomhet at disse ikke er til hinder for etablering av lokaliteten. Avstand til viktige transportruter for akvakulturdyr: Side 4 av 9

5 I etableringsretningslinjen er anbefalt minsteavstand til farled for oppdrettslaks 1,5 km. Det er fra før ingen oppdrettslokaliteter for laksefisk i Porsangerfjorden og dermed ingen trafikk av brønnbåter forbi lokaliteten. De nærmeste brønnbåter, som ikke skal til lokaliteten, vil passere munningen av Porsangerfjorden mer enn 20 km unna. Mattilsynet vurderer på bakgrunn av dette, at farled/transportruter for oppdrettslaks ikke er til hinder for etablering av lokaliteten. Avstand til nasjonale laksefjorder og nasjonale laksevassdrag: I etableringsretningslinjen er anbefalte minsteavstand til viktige lakseførende vassdrag 2,5 km for en oppdrettslokalitet med en MTB på inntil 2700 tonn. Ved godkjenning av matfiskanlegg større enn 2700 tonn MTB vil anbefalt minsteavstand være lengre enn 2,5 km. Lokaliteten er omsøkt med en MTB på 5670 tonn. Minsteavstanden til viktige lakseførende vassdrag bør derfor være betydelig lengre enn 2,5 km. Vassdraget Strandelvvassdraget ligger nærmest den omsøkte lokaliteten. Avstanden til vassdraget er under 2 km. Vassdraget er regulert, og dette har medført at laksebestanden i elva har bestandstilstand Kritisk eller tapt. Etablering av den omsøkte lokaliteten vil derfor ikke ha vesentlig betydning for laksebestanden i Strandelvvassdraget. Strandelvvassdraget kan heller ikke betegnes som et viktig lakseførende vassdrag. Det er 7 andre lakseførende vassdrag som munner ut i Porsangerfjorden. Disse munner alle ut mer enn 25 km fra den omsøkte lokaliteten. Avstanden til alle disse vassdragene er derfor mange ganger den anbefalte minsteavstanden. De innerste delene av Porsangerfjorden er en nasjonal laksefjord. Nasjonale laksefjorder er etablert for å beskytte viktige laksebestander og viktige lakseførende vassdrag. Den omsøkte lokaliteten ligger ca. 45 km fra den ytre avgrensning av laksefjorden. Den nasjonale laksefjorden innerst i Porsangerfjorden er derfor ikke til hinder for etableringen av den omsøkte lokaliteten. Samlet vurderer Mattilsynet, at avstandene til viktige lakseførende vassdrag og den nasjonale laksefjorden er så store at etablering av den omsøkte lokaliteten ikke vil medføre så stor negativ påvirkning på de ville bestander av laksefisk i nærområdet at det bør vektlegges. Vurdering av smitterisiko med hensyn til lakselus og andre sykdommer: Smittepresset av enkelte sykdommer og parasitter vil alltid kunne bli større i nærområder når det etableres en ny lokalitet. Lakselus er parasitten/sykdommen som gir de antatt største utfordringene for vill laksefisk i dagens oppdrettssituasjon på landsbasis. Akseptert forekomst av parasitter er regulert i egen forskrift med hjemmel i matloven. Det er ingen erfaring med utfordringene knyttet til lakselus på lokaliteten eller i nærområdet. Oppdrettslokalitetene i Nordkapp kommune som er de nærmeste med driftserfaringer har historisk hatt lite utfordringer med lakselus. Virksomhetens planer, styring og aktive tiltak mot lakselus vil også være avgjørende for belastingen med lakselus på lokaliteten og dermed i området. Grieg Seafood Finnmark AS hadde i 2016 god kontroll med lakselussituasjonen i sine anlegg og hadde kun få overskridelser av lusegrensen (færre enn 2% av rapporteringene) og ingen langvarige perioder med overskridelse av lusegrensen. Med det som bakgrunn vurderer Mattilsynet at etablering av den omsøkte lokaliteten sannsynligvis ikke vil medføre så stor negativ påvirkning med lakselus på de ville bestandene av laksefisk i nærområdet at det bør vektlegges. Mattilsynet vurderer rutinemessig i hvilken grad eventuelle smittsomme sykdommer og parasitter fra lokaliteten, kan representere en fare for det omgivende naturmiljøet og avveier ulike hensyn, jf. lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven). Formålet med naturmangfoldloven er bærekraftig bruk og vern av naturen. Naturen skal gi grunnlag for menneskenes virksomhet, Side 5 av 9

6 kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden. Bærekraftig bruk skal også ivaretas gjennom offentlige myndigheters vedtak. Mattilsynet vurderer, at dersom lusenivået på lokaliteten er innenfor grenseverdiene i forskrift om lakselusbekjempelse vil etablering av den nye lokaliteten ikke medføre noen uakseptabel økning i belastningen med lakselus på villfisk i området. Mattilsynet legger til grunn at etablering av lokaliteten ikke innebærer en risiko av betydning med hensyn til naturens mangfold. Smittemessig vurdering av drift og helsekontroll: Ved søknad om etablering eller utvidelse av matfiskanlegg større enn 3600 tonn MTB er det særlig aktuelt å stille særskilte krav til at det dokumenteres forsvarlig drift og dermed stille særskilte vilkår til godkjenningen. Med en slik stor mengde fisk samlet på ett sted vil det som hovedregel være nødvendig for Mattilsynet å kreve dokumentasjon på gjennomført helse- og velferdsmessig tilfredsstillende drift ved en biomasse opp mot, men i underkant av 3600 tonn MTB i minst en produksjonssyklus før utvidelse til større enn 3600 tonn MTB iverksettes. Det foreligger ingen erfaringer fra drift på lokaliteten. For å få erfaring fra drift på lokaliteten, før det åpnes for drift med en MTB på 5670 tonn, må det derfor settes som vilkår, at det dokumenteres i minst en produksjonssyklus med en MTB på 3600 tonn, at lokaliteten er smittemessig egnet for oppdrett av laks. Oppsummering: Oppsummert mener Mattilsynet at etablering av lokaliteten sannsynligvis ikke vil innebære en uakseptabel risiko for den lokale fiskehelsen og for spredning av smitte. For å sikre at driften blir helsemessig forsvarlig må den første produksjonssyklus gjennomføres med en MTB på 3600 tonn. 2. Vurdering av egnethet - fiskevelferd Det fremgår av etableringsforskriften 7 femte ledd at den omsøkte akvakulturaktivitet skal kunne ivareta artens krav til et godt levemiljø. Det skal være sikkerhet for tilstrekkelig tilførsel av vann av egnet kvalitet. Ved vurdering av velferden skal opplysninger om anleggets utforming og utstyr samt dets plassering på lokaliteten vurderes opp mot produksjonsform og vanndata. Strømmålinger: Opplysning om strømbildet på lokaliteten er viktig for vurdering av fiskens levemiljø. Et godt levemiljø for fisken er en forutsetning for å sikre god fiskehelse og velferd. Vannutskiftingsstrøm er spesielt viktig for levemiljøet, da det er her fisken stort sett oppholder seg. Måling av spredningsstrøm og bunnstrøm er viktig med tanke på lokalitetens bæreevne. En eventuell opphopning av sedimenter under lokaliteten vil på sikt kunne påvirke vannsøyla over bunnen og dermed fiskens levevilkår. En stor biomasse forbruker mye oksygen og god vannutskifting vil være viktig på en lokalitet med en MTB på 5670 tonn. I følge de oversendte strømmålingene utført på lokaliteten ligger den gjennomsnittlige vannutskiftingsstrømmen på 5 og 15 meters dybde på henholdsvis 4,2 og 3,5 cm/s. Som en tommelfingerregel bør vannutskiftingsstrømmen på en lokalitet være kraftigere enn 3,5 cm/s i gjennomsnitt på de dyp fisken står. Vannutskiftingen på lokaliteten er derfor i utgangspunktet akkurat kraftig nok. Vannutskiftingen i merdene vil i tillegg til vannutskiftingsstrømmen være påvirket av anleggets utforming og merdenes plassering i forhold til de dominerende strømretningene. Anlegget er planlagt som en ramme med 3 x 7 bur, hvorav den midterste rekken skal være uten merder for å sikre god vanntilførsel til alle merder. På 5 og 15 meters dyp er den dominerende strømretningen i Side 6 av 9

7 nordnordøstlig retning (30º). Retningen på anlegget er 65 º-245 º. Hovedstrømmen vil derfor være vinklet ca. 35 º på anlegget. Utformingen av anlegget med en rekke uten merder i midten vil øke tilførselen av friskt vann til alle merder og vil sannsynligvis sikre akseptabel vannutskifting, selv om gjennomsnittsstrømmen ikke er høy. Perioder med nullstrøm utover ½ time er ikke ønskelig, da nullstrøm medfører, at vannet i merden skiftes ut i et meget lavt tempo. Tilsvarende anses en andel nullstrøm på mer enn 10 % som ikke akseptabelt ut fra hensynet til fiskenes velferd. Andelen nullstrøm ligger på henholdsvis 7 og 8 % på 5 og 15 meters dyp. Dette er akseptable andeler av nullstrøm. Lengden på periodene med nullstrøm er ikke presisert i søknaden, men ut fra de vedlagte grafene ser det ikke ut til at lengre perioder med nullstrøm forekommer på de dyp fisken står. Dagens kunnskap indikerer, at det er økt risiko for dødelighet for nyutsatt smolt etter kort tids eksponering for strømhastigheter over ca. 1,7 ganger fiskelengden pr. sekund. Korrigert for den bremsende effekt av nota tilsvarer dette, at strømhastigheter større enn 2 ganger smoltlengden pr sekund på lokaliteten kan være skadelig. Regnes en nyutsatt smolt til å ha en lengde på 20 cm (ca. 80 gram) tilsvarer dette strømhastigheter fra ca. 40 cm/s. Registrerte maksimale strømhastigheter på 5 og 15 meters dyp er betydelig lavere enn dette (22 og 21 cm/s). Lokaliteten kan derfor både brukes til smolt og større fisk. Samlet vurderer Mattilsynet at strømforholdene og vannutskiftingen på lokaliteten er god nok til å sikre et godt levemiljø for laksefisk. Likevel er det de faktiske erfaringene når anlegget kommer i drift som er avgjørende for om og hvordan lokaliteten kan drives videre. Søker må sikre god dokumentasjon av driften slik at en har et godt grunnlag for å vurdere eventuelle behov for justeringer i fremtiden. Oksygen: Oksygenforholdene i merden er helt avgjørende for god fiskevelferd. Oksygenmetning vurderes som et viktig kriterium for god fiskehelse og fiskevelferd. Laksefisk er spesielt sårbar for lave oksygennivåer. Måling av oksygennivå i utvalgte merder kan være et godt supplement til tetthets- og biomassetall, ettersom lave oksygenverdier indikerer at fisketetthet og/eller biomasse kan være for høy i den enkelte situasjonen. Oksygenmengden i vannet synker med økende temperatur og nivået varierer med sesong. Laksens oksygenforbruk stiger med økende temperatur og ved fødeinntak. Problemer med lave oksygennivåer og oksygensvikt er derfor erfaringsmessig størst ved høye temperaturer og høye tettheter i merdene. Lengre perioder med svak strøm og/eller nullstrøm vil øke sannsynligheten for oksygensvikt. Det forventes at virksomheten overvåker oksygennivået og at det finnes beredskapstiltak ved uforsvarlige nivåer. Strømforholdene på lokaliteten sammenholdt med anleggets plassering og utforming tilsier, at tilgangen til frisk vann vil være god nok i alle merder på lokaliteten. Mattilsynet vurderer, at oksygentilgangen til fiskene i merdene blir god nok. Bunnforhold og topografi: Opphoping av bunnsedimenter kan ha negativ innvirkning på vannkvaliteten i merden. Risiko for slik negativ innvirkning øker med redusert avstand mellom merd og sjøbunn. Anbefalt minsteavstand mellom notbunn og sjøbunn er i etableringsretningslinjen satt til 20 meter. Lokaliteten er planlagt over Side 7 av 9

8 en skrånende bunn med en dybde på meter. Bunnen skråner mot større dyp i nordnordøstlig retning. Den dominerende strømretningen på bunnen går i samme retning. I tillegg er bunnstrømmen ganske kraftig. Sannsynligheten for opphoping av sedimenter under lokaliteten er derfor liten. Samlet vurderer Mattilsynet at bunnforholdene er egnet for et anlegg som omsøkt. Velferdsmessige erfaringer fra drift på lokaliteten: Det foreligger ingen erfaringer fra drift på lokaliteten. For å få erfaring med lokalitetens velferdsmessige egnethet, før det åpnes for drift med en MTB på 5670 tonn, må det derfor settes som vilkår, at det dokumenteres i minst en produksjonssyklus med en MTB på 3600 tonn, at lokaliteten er velferdsmessig egnet for oppdrett av laks. Oppsummering fiskevelferd: Oppsummert mener Mattilsynet at de velferdsmessige forhold på lokaliteten sannsynligvis er gode nok for et anlegg som omsøkt. For å sikre at driften blir velferdsmessig forsvarlig må den første produksjonssyklus gjennomføres med en MTB på 3600 tonn. 3. Beredskapsplan og internkontrollsystem Etableringsforskriften 7 fjerde ledd sier at: «Det skal foreligge et internkontrollsystem som sannsynliggjør at kravet til smittehygienisk og velferdsmessig forsvarlig drift, herunder beredskapsplan, risikobasert helsekontroll, opprettholdelse av god vannkvalitet og journalføring, kan etterleves». Virksomhetens internkontroll er nettbasert og mesteparten er felles for alle lokaliteter. Denne internkontrollen er revidert flere ganger av Mattilsynet og har oppfylt kravene til en internkontroll jf. forskrift om IK-akvakultur. De delene av internkontrollen som omhandler lakselus ble oversendt sammen med søknaden. Kladd for beredskapsplaner tilpasset lokaliteten og lokalitetspesifikke risikovurderinger er også oversendt Mattilsynet. Tilsendt beredskapsplan og internkontrollsystem er etter Mattilsynet sin vurdering tilstrekkelige til å sannsynliggjøre at krav til beredskap og smittehygienisk og velferdsmessig forsvarlig drift kan etterleves. Det er likevel under driften at internkontrollen skal vise sin berettigelse. Erfaringene fra driften skal sikre nødvendig læring og fortløpende bidra til tilpasninger av internkontrollen. 4. Annet: Vurderinger trygg mat: Det er ingen større kloakkutslipp i nærheten av lokaliteten. Et krabbemottak, turistfiske, alminnelig fiske og et vannkraftverk er de eneste aktivitetene i nærområdet som i teorien vil kunne påvirke produksjonen. Ingen av disse aktivitetene vil medføre en økt risiko for produksjonen av trygg mat på lokaliteten. Det er derfor ikke en økt eller unormal risiko i forhold til produksjonen av helsemessige trygge næringsmidler. 5. Oppsummering På bakgrunn av ovenstående vurderinger kan Grieg Seafood Finnmark AS gis tillatelse til etablering av lokaliteten Vedbotn i Nordkapp kommune med en MTB på 5670 tonn. Det må settes som vilkår at første produksjonssyklus gjennomføres med en MTB på 3600 tonn for å dokumentere at lokaliteten er egnet for produksjon av laksefisk. Mattilsynet vil vurdere å trekke godkjenningen tilbake dersom virksomheten ikke overholder vesentlige forhold i vilkårene for godkjenningen eller ikke oppfyller vesentlige krav i regelverket. Mattilsynet skal til enhver tid holdes orientert om hvem som er ansvarlig for virksomheten. Side 8 av 9

9 Se regelverk og rettigheter. Med hilsen Arnt Inge Berget avdelingssjef Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. Dokumenter som må ha signatur blir i tillegg sendt i papirversjon. Kopi til: Finnmark Fylkeskommune, Næringsavdelingen, Fylkeshuset, 9815 Vadsø Fylkesmannan i Finnmark, Miljøvernavdelingen, Statens Hus, 9815 Vadsø Kystverket. Fiskeridirektoratet, Region Finnmark, Postboks 185, sentrum, 5804 Bergen Vedlegg: Regelverk og rettigheter Melding om rett til å klage over forvaltningsvedtak Side 9 av 9

10

11 Regelverk og rettigheter Hjemmel for tilsyn Mattilsynet har i henhold til matloven 23 og dyrevelferdsloven 30 hjemmel til å føre tilsyn og fatte vedtak for gjennomføring av bestemmelser gitt i medhold av lovene. Du har rett til å få veiledning om regelverket Dette betyr at du kan kreve å få vite hvilket regelverk som gjelder, hvor du finner regelverket og hvordan regelverket skal forstås. Mattilsynet kan ikke gi konkrete råd om hvordan du skal oppfylle regelverket. Plikten til å veilede følger av forvaltningsloven 11. Klagerett Det er klagerett på enkeltvedtak. Fristen for å klage er tre uker etter at dere har mottatt informasjon om vedtaket, jf. forvaltningsloven 28 og 29. Dere finner mer informasjon om klageretten i vedlegget Melding om rett til å klage over forvaltningsvedtak. Aktuelt regelverk: FOR nr 823: Forskrift 17. jun nr. 823 om etablering og utvidelse av akvakulturanlegg, zoobutikker m.m (forskrift om utvidelse av akvakulturanlegg mv )

12

13 Avsender Mattilsynet Avdeling Finnmark Felles postmottak, Postboks Brumunddal Melding om rett til å klage over forvaltningsvedtak (Forvaltningsloven 27) Mottaker (navn og adresse) Dato Klageinstans GRIEG SEAFOOD FINNMARK AS AVD OPPDRETTSANLEGG Postboks ALTA Mattilsynet, hovedkontoret Denne meldingen gir viktige opplysninger hvis De ønsker å klage over vedtak De har fått underretning om. Klagerett Hvem kan De klage til Fristen til å klage Rett til å kreve begrunnelse Klagens innhold Utsetting av vedtaket Rett til å se sakens dokumenter og til å kreve veiledning Kostnader ved klagesaken Klage til Sivilombudsmannen De har rett til å klage over vedtaket. Klagen skal først sendes til avsenderen av denne meldingen. Dersom dette organet ikke endrer vedtaket som følge av klagen, vil den bli sendt videre til klageinstansen for avgjørelse. Klagefristen er 3 uker fra den dag dette brevet ble mottatt. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristen løper ut. Dersom De klager så sent at det kan være uklart for oss om De har klaget i rett tid, bes De oppgi dato når denne meldingen ble mottatt. Dersom klagen blir sendt for sent, er det adgang til å se bort fra den. Om De har særlig grunn til det, kan De likevel søke om å få forlenget klagefristen. De bør da i tilfelle nevne grunnen til forsinkelsen. Dersom De ikke allerede har fått begrunnelse for vedtaket, kan De sette fram krav om å få det. Slikt krav må settes fram i løpet av klagefristen. Klagefristen blir i så fall avbrutt, og ny frist begynner å løpe fra det tidspunkt De mottar begrunnelsen. Klagen skal nevne det vedtak det klages over, og den eller de endringer som ønskes. De bør også nevne Deres begrunnelse for å klage og eventuelle andre opplysninger som kan ha betydning for vurderingen av klagen. Klagen må undertegnes. Selv om De har klagerett, kan vedtaket vanligvis gjennomføres straks. De har imidlertid adgang til å søke om å få utsatt iverksettingen av vedtaket inntil klagefristen er ute eller klagen er avgjort Med visse begrensninger har De rett til å se dokumentene i saken, jf fvl 18 og 19. De må i tilfelle vende Dem til det forvaltningsorgan som har sendt denne meldingen. Der kan De også få nærmere veiledning om adgangen til å klage, om fremgangsmåten ved klage og om reglene for saksbehandlingen ellers. De kan søke om å få dekket utgifter til nødvendig advokatbistand etter reglene om fritt rettsråd. Her gjelder imidlertid normalt visse inntekts- og formuesgrenser. Fylkesmannens kontor eller vedkommende advokat kan gi nærmere veiledning. Det er også særskilt adgang til å kreve dekning for vesentlige kostnader i forbindelse med klagesaken, for eksempel til advokatbistand. Dersom vedtaket er blitt endret til gunst for klageren, er det etter fvl 36 også adgang til å søke dekning for vesentlige kostnader i forbindelse med saken. Klageinstansen vil om nødvendig orientere Dem om retten til å kreve slik dekning for sakskostnader. Det er også mulig å klage til Stortingets ombudsmann for forvaltningen (Sivilombudsmannen). Mattilsynet Region Nord Saksbehandler: Søren Sofus Lundtorp Olsen Tlf: / E-post: postmottak@mattilsynet.no (Husk mottakers navn) Postadresse: Felles postmottak, Postboks Brumunddal Telefaks:

14