Grieg Seafood Finnmark, org.nr Akvakulturtillatelse for matfisk av laks, ørret og regnbueørret på lokalitet Vedbotn i Nordkapp kommune.

Transkript

1 Vår dato: Vår ref: Arkivkode: --- Gradering: Deres ref: Saksbehandler: Majliz Berget Telefon: Grieg Seafood Finnmark AS Postboks ALTA Grieg Seafood Finnmark, org.nr Akvakulturtillatelse for matfisk av laks, ørret og regnbueørret på lokalitet Vedbotn i Nordkapp kommune. Finnmark fylkeskommune viser til søknad mottatt fra Grieg Seafood Finnmark AS, org. nr datert om klarering av lokalitet Vedbotn i Nordkapp kommune. Vedtak Finnmark fylkeskommune gir med dette Grieg Seafood Finnmark AS tillatelse til etablering av ny akvakulturlokalitet for matfisk av laks, ørret og regnbueørret i sjø på følgende lokalitet i Nordkapp kommune: Lokalitet Lokalitetsnummer Kommune MTB Vedbotn Nordkapp 3600 tonn Tillatelsen gjelder for en anleggsplassering som vist i vedlagt kart, og som har følgende posisjoner i grader og desimalminutter (Kartdatum Euref89/WGS84) Anlegget Midtpunkt Ytterpunkt 1 Ytterpunkt 2 Ytterpunkt 3 Ytterpunkt 4 70 o 45, o 38, o 44, o 37, o 45, o 37, o 45, o 38, o 45, o 38,767 Flåte Ytterpunkt 5 Ytterpunkt 6 Ytterpunkt 7 Ytterpunkt 8 70 o 44, o 38, o 44, o 38, o 44, o 38, o 44, o 38,272 Lokaliteten er med dette klarert for følgende tillatelser: F-NK0019, F-NK0020, F-NK0022, F-NK0023 og F-NK0024. Når det gjelder øvrige lokaliteter som den enkelte tillatelse disponerer, viser vi til Akvakulturregisteret på Fiskeridirektoratets hjemmeside Postadresse Besøksadresse Telefon Org.nr Postboks 701 Henry Karlsens plass 1 Telefaks Bankkonto VADSØ postmottak@ffk.no 9800 VADSØ Næring- og nordområdeavdelinga

2 Lovhjemmel Vedtaket er fattet av Finnmark fylkeskommune med hjemmel i lov av nr. 79 om akvakultur (akvakulturloven) og forskrift av nr om tillatelse til akvakultur for laks, ørret og regnbueørret (laksetildelingsforskriften). Bakgrunn og saksgang Bakgrunn for søknad Søknad om ny lokalitet, Vedbotn, i Nordkapp kommune fra Grieg Seafood Finnmark AS (GSF) kom først inn i november 2015, men ble da avvist på grunn av at den var i strid med gjeldene arealplan i kommunen. Søker søkte dermed kommunen om dispensasjon. Dispensasjonssøknad ble lagt på høring og behandlet, men innen ny søknad forelå fra søker var kommunens arealplanen endret slik at dispensasjonssøknad ikke lenger var nødvendig. Søknaden gjelder klarering av ny lokalitet i Nordkapp kommune for akvakultur i flytende anlegg for laks, ørret og regnbueørret. Det søkes om MTB tonn for lokaliteten. GSF begrunner sin søknad med at de har behov for en ny lokalitet for å etablere en bedre og mer rasjonell drift. De jobber med overgang til generasjonsdrift og generasjonsskiller over større områder, og påpeker at de per i dag ikke har nok lokaliteter til å sikre seg full utnyttelse av konsesjonene med nytt driftsopplegg. Høring etter forskrift om konsekvensutredning for tiltak etter sektorlover Søknaden er vurdert etter forskrift om behov for konsekvensutredning etter sektorlover. Finnmark fylkeskommune har vurdert søknaden og dens tiltak dithen at det ikke var nødvendig å be om ytterligere utredninger. Ingen av sektormyndighetene har krevd konsekvensutredninger. Sametinget, som har ansvar for samiske kulturminner på land, krevde konsekvensutredninger for samiske kulturminner og naturgrunnlaget for samisk kultur med bakgrunn i planlagte landfester jf. brev av Disse landfestene ble senere omgjort til fortøyningspunkter i sjø av søkeren, og Finnmark fylkeskommune vurderte dermed at det ikke var nødvendig med en utredning slik Sametinget krevde. Sametinget opprettholdt sitt krav om konsekvensutredning i brev datert etter egen befaring i området hvor det ble gjort funn av flere samiske kulturminner. Kravet om konsekvensutredning var nå begrunnet med at «plasseringen av akvakulturanlegget vil kunne skjemme opplevelsen av et landskap med svært mange kulturminner, og på den måten bryte sammenhengen mellom de ulike kulturminnefeltene vi ser i dag». Sametinget fastholdt videre også krav om konsekvensutredning av sjøsamisk bruk av området. Finnmark fylkeskommune har vært i dialogmøte med Nordkapp kommune, Sametinget og Grieg Seafood vedrørende avklaring av hvorvidt funn av ytterligere samiske kulturminner påvirker Nordkapp kommunes planstatus for området. Nordkapp kommune viser på sin side til at kommuneplanen er ny og at området som omsøkes er vedtatt avsatt som et rent akvakulturområde. De viser videre til at Sametinget har vært delaktig i planprosessen, og det understrekes at hensynet til kulturminner var en del av kommuneplanprosessen. Det vises videre til at kommunen har vært kjent med at det er samiske kulturminner i området og at det var sannsynlig at det ville kunne dukke opp flere. I denne sammenhengen ble det avsatt hensynssoner for bevaring av kulturmiljø i blant annet i Repvåg og området Stranda-Reinelv hvor de omtalte kulturminnene befinner seg. Kommunen har også vurdert området med hensyn til sjøsamisk bruk jf. innspill i planprosessen. Nordkapp kommune fremhever videre at disponeringen av Vedbotn til akvakulturformål ikke har vært ansett å komme i konflikt med hensynssonene for bevaring av kulturmiljø. Kommunen har med bakgrunn i planprosessene og mottatte innspill gjort sine vurderinger og interesseavveiinger, og nylige funn

3 endrer således ikke planstatusen for området og kommunen ser heller ikke behov for ytterligere konsekvensutredning jf. kommuneplanen med retningslinjer og planbestemmelser. Nordkapp kommune fastslår at interesseavveiingen for området er gjort og at kommuneplanens arealdisponering ligger fast. Finnmark fylkeskommune understreker at Nordkapp kommune har en ny arealplan fra , og at det i den forbindelse er gjort nødvendige avklaringer med hensyn til kulturminner og annen bruk av området. Finnmark fylkeskommune viser videre til at dersom man ikke benytter muligheten til å fremme innsigelse mot en plan, eller at en plan vedtas med et gitt innhold, så kan en ikke i ettertid forvente at innsigelse om et forhold som er avgjort i gjeldende arealplan skal hensynstas. Det følger av at arealplanene er ment å være forutsigbare styringsverktøy for både næringsdrivende, innbyggere og myndigheter. Dette jf. plan- og bygningsloven 5-5. I henhold til forskrift om konsekvensutredning er det Finnmark fylkeskommune som er rette myndighet til å vurdere behovet for konsekvensutredninger i saker som gjelder akvakultur. Akvakulturanlegget som skal plasseres ca. 150 meter fra land utgjør et reversibelt inngrep, og i området for øvrig er det godt synlige inngrep i form av veier, bebyggelse og kraftlinjer. I dialogmøtet ble det også avdekket at Sametinget ikke har planer om å ta området i bruk ved å fremme eller skilte område for besøkende eller lignede. I henhold til fylkeskommunes vurderinger vil akvakulturanlegget i sjø ikke forringe interessene knyttet til kulturminner på land i form av «utilbørlig skjemming» jf. lov om kulturminner 3 første ledd. Finnmark fylkeskommune som akvakulturmyndighet og forvaltningsansvar for kulturminner på land har respekt for kulturminner, men finner ikke saklig grunnlag for å pålegge konsekvensutredning i samsvar med forskrift om konsekvensutredning i dette tilfellet. Offentlig ettersyn og kommunal behandling Søknaden var utlagt til offentlig ettersyn i perioden Det kom ikke inn innspill i løpet av denne perioden. Nordkapp kommune bekreftet i brev datert at søknaden om klarering av ny lokalitet Vedbotn er i tråd med kommuneplanens arealdel, utover dette hadde ikke kommunen noen merknader til søknaden. Sektormyndighetens behandling Mattilsynet region Nord, Fylkesmannens miljøvernavdeling i Finnmark og Kystverket Troms og Finnmark har alle gitt tillatelser etter sine respektive lovverk. Fylkesmannens miljøvernavdeling og Fiskeridirektoratet region Nord har avgitt natur og fiskerifaglige uttalelser. Begrunnelse for vedtaket Finnmark fylkeskommune har vurdert søknaden etter laksetildelingsforskriften 30 om generelle vilkår for klarering av lokalitet for akvakultur, som sier at lokalitet for akvakultur kan klareres dersom: a) det er miljømessig forsvarlig; b) det er foretatt en avveining av arealinteresser, med særlig vekt på 1. søkers behov for areal til planlagt akvakultur, 2. alternativ bruk av området til annen akvakultur, 3. annen bruk av området, og 4. verneinteresser som ikke omfattes av bokstav d, herunder vedtak om vern etter viltloven; c) det er gitt tillatelser som kreves etter 1. matloven, 2. forurensningsloven, 3. havne- og farvannsloven 4. vannressursloven,

4 5. dyrevelferdsloven; og d) det ikke er i strid med 1. vedtatte arealplaner etter plan- og bygningsloven, 2. vedtatte vernetiltak etter kapittel V i naturmangfoldloven, eller 3. vedtatte vernetiltak etter kulturminneloven. a) Miljømessig forsvarlighet Søknaden er vurdert med hensyn til biologisk mangfold, forurensing av det ytre miljø og økologiske effekter. Naturmangfoldloven Naturmangfoldloven bestemmer at prinsippene i lovens 8-12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøvelse av offentlig myndighet. Det foreligger miljøundersøkelser (viser til B- og C- undersøkelse), rapport om naturmangfoldet og strømmålinger for lokaliteten. Kravet til kunnskapsgrunnlag skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Vurderingene i forbindelse med søknaden er gjort ut fra tilgjengelig kunnskap, innsendte lokalitetsundersøkelser og registreringer i området. Vi finner at saken er tilstrekkelig opplyst, jf. 8 Kunnskapsgrunnlaget. Føre-var-prinsippet kommer ikke til anvendelse, jf. 9 Føre-var-prinsippet. Lokaliteten ligger i et gytefelt for torsk, men Fiskeridirektoratet gir i sin uttalelse av ingen fraråding på grunnlag av dette. Dette feltet anses som lokalt viktig, mens det er andre områder i Porsangerfjorden som vurderes til regionalt- og nasjonalt viktig. Vi kan ikke se at det er grunnlag for å avslå søknaden ut fra hensynet til det biologiske mangfoldet, økologiske effekter eller naturmiljøet for øvrig, jf. 10 Økosystemtilnærming og samlet belastning. Tiltakshaver skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter, jf. 11 Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver. Det er egne forskrifter som angir krav til teknisk standard og regulerer drift av akvakulturanlegg. Det er et ufravikelig krav at driften skal være teknisk, biologisk og miljømessig forsvarlig, jf. 12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Vannforskriften Vannforskriften gir rammer for vannforvaltningen. I henhold til vannforskriften skal tilstanden i alle vannforekomster beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes med sikte på at vannforekomstene skal ha minst god økologisk og god kjemisk tilstand. Vannforskriften 12 omhandler ny aktivitet eller nye inngrep. Lokaliteten Vedbotn ligger i vannforekomsten Strandbukta, som i henhold til vann-nett har udefinert økologisk tilstand. I følge utslippstillatelsen fra Fylkesmannen i Finnmark er dette en relativ liten kystvannforekomst, men vannutskiftingen er antatt å være god. Det forventes ikke at etablering av ny akvakulturlokalitet i Vedbotn medfører at miljøtilstanden i vannforekomsten blir dårligere enn god. Det er ikke kommet inn merknader til søknaden vedrørende miljømessig forsvarlighet.

5 b) avveiing av arealinteresser 1. Søker sitt behov for lokaliteten / arealet Søker har behov for klarering av ny lokalitet for å fult ut kunne utnytte konsesjonene med mer rasjonell og effektiv drift. 2. Alternativ bruk av området til annen akvakultur Finnmark fylkeskommune kan ikke se at tillatelsen kommer i konflikt med annen eksisterende eller planlagt akvakultur. 3. Annen bruk av området Søknaden er vurdert opp mot annen og alternativ bruk av området. Enhver lokalisering av akvakulturanlegg i sjø vil medføre restriksjoner når det gjelder fiske og ferdsel i nærheten av anlegget. Dette gjelder generelt og er ikke spesielt for denne lokaliteten. Fiskeridirektoratet region Nord har vurdert søknaden fra GSF. Det er ikke registrerte fiskeplasser for aktive eller passive redskaper i tiltaksområdet. Fiskeridirektoratet region Nord påpeker allikevel at dette ikke betyr at det ikke foregår et begrenset fiske i område, men at det kommersielle fisket foregår lenger ut i fjorden. Akvakulturanlegget vil komme i konflikt med en registrert låssettingsplass, men denne er lite brukt i dagens fiskeri ifølge Fiskeridirektoratet region Nord, og det er flere andre alternative låssettingsplasser for sei i nærheten av Vedbotn. Fiskeridirektoratet har etter en helhetsvurdering kommet til at en etablering ikke vil ha vesentlig negativ påvirkning på gytefelt eller de tradisjonelle eller de samiske fiskeriene. Sametinget viser til sjøsamisk bruk av området i sin uttalelse av , for øvrig er det ikke kommet inn høringsuttalelser vedrørende annen bruk av området. Nordkapp har nylig vedtatt ny arealplan og har behandlet samsvarende innspill fra sametinget i planprosessen. Nordkapp kommune har i sin plan foretatt en interesseavveiing gjennom planprosessen og avsatt området til akvakultur. Kommunen sin uttalelse skal tillegges stor vekt ved vurdering av søknaden. Den avsluttende søknadsbehandlingen skal likevel ivareta en helhetlig avveining mellom næringsinteressene og andre samfunnsinteresser. Finnmark fylkeskommune viser til at omsøkte området er et rent akvakulturområde og vurderer annen bruk av område som avklart jf. kommunens planprosess og vedtatte arealplan. 4. Verneinteresser som ikke omfattes av bokstav d: Vi er ikke kjent med at lokaliseringen kommer i konflikt med forslag til vernetiltak eller verneinteresser som ikke omfattes av bokstav d. c) tillatelser etter annet lovverk: Alle nødvendige tillatelser i henhold til forskriftens punkt c foreligger. Mattilsynet avdeling Nord har gitt tillatelse til etablering av akvakulturanlegg med en maksimal tillatt biomasse på 5670 tonn på lokaliteten etter matloven og dyrevelferdsloven. Tillatelse datert er vedlagt. Kystverket Troms og Finnmark har gitt tillatelse til etablering av akvakulturanlegg etter havne- og farvannsloven. Tillatelse datert er vedlagt. Fylkesmannen i Finnmark har behandlet søknaden etter forurensningsloven og gitt utslippstillatelse på den omsøkte lokaliteten med maksimalt tillatt biomasse på 3600 tonn. Utslippstillatelse datert er vedlagt.

6 d) tiltaket er ikke i strid med: 1. vedtatte arealplaner etter plan- og bygningsloven Lokaliteten er omsøkt i et område som er avsatt til akvakultur i gjeldende kommuneplan for Nordkapp kommune. 2. vedtatte vernetiltak etter naturmangfoldloven Tiltaket er ikke i strid med vedtatte vernetiltak etter naturmangfoldloven. 3. vedtatte vernetiltak etter kulturminneloven Det foreligger ingen informasjon om at tiltaket er i strid med vedtatte vernetiltak etter kulturminneloven jfr. vedlagte uttalelser fra kulturminnemyndighetene. UiT Tromsø universitetsmuseum er kulturminnemyndighet for kulturminner under vann har gitt uttalelse datert Ifølge UiT sin uttalelse finnes det ingen kjente kulturminner under vann i gjeldene tiltaksområde og tiltakene vurderes som begrenset i omfang. De vurderer sannsynligheten for konflikt med eventuelle kulturminner under vann som liten og hadde derfor ingen merknader til tiltaket. Sametinget har ansvar for samiske kulturminner på land og sendte et krav om gjennomføring av utredning om tiltakets konsekvenser for både samiske kulturminner og naturgrunnlaget for samisk kultur. Begrunnelsen for kravet var at det var planlagt landfester for anlegget, og området er rikt på samiske kulturminner. Etter at søknaden ble sendt på høring endret søker landfester til fester i sjøen, og Finnmark fylkeskommune fant ikke grunnlag for å kreve konsekvensutredning med bakgrunn i samiske kulturminner på land. men Sametinget opprettholdt allikevel sitt krav om å utrede konsekvensene. Finnmark fylkeskommune valgte å ikke kreve konsekvensutredning når fortøyningene planlegges i sjø fordi hensynet til kulturminner vil da tas av Universitet i Tromsø Universitetsmuseet. Finnmark fylkeskommune gjør oppmerksom på at også UiT er gjort kjent med at fortøyningsfestene ble endret fra land til sjø, men at dette ikke endret deres uttalelse da de har klarert hele området anlegget vil dekke. Det vises i denne sammenhengen til kulturminnelovens meldeplikt dersom det skulle avdekkes kulturminner i området. Generelle vilkår Anlegget skal etableres i samsvar med vedlagte tegning som viser anleggets godkjente plassering og i henhold til koordinater for anleggets ytterpunkter. Tillatelsen gis uten ansvar med hensyn til nabo-, eiendoms- eller andre privatrettslige forhold. Tillatelsen gis under forutsetning av at etablering, drift og eventuell avvikling blir gjennomført i samsvar med til enhver tid gjeldende lover, forskrifter og vilkår. Tillatelsen med vedlegg skal oppbevares tilgjengelig for alle ansatte på anlegget, og også slik at den kan forevises til alle som er bemyndiget kontrollrett. Som tillatelsesinnehaver har de plikt til å sette Dem inn i regelverket som gjelder for tillatelser etter akvakulturloven. Akvakulturloven med tilhørende forskrifter er tilgjengelig på

7 Klagerett Vedtaket kan påklages av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse innen 3 uker fra det tidspunktet underretningen om avgjørelsen er kommet fram til vedkommende part, se om dette i vedlagte orientering. Eventuell klage skal sendes til Finnmark fylkeskommune. En eventuell klage medfører ikke utsatt iverksettelse av vedtaket. Det er likevel adgang til å søke om at gjennomføringen utsettes til klagesaken er avgjort. I medhold av forvaltningsloven 27b er det satt som vilkår for å reise søksmål at anledning til å klage er uttømmende benyttet. Med hilsen Hilde C.J. Mietinen nærings- og nordområdesjef Majliz Berget Dette dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ikke underskrift. Vedlegg: 1. Kommunal behandling fra Nordkapp kommune, datert Tillatelse fra Mattilsynet, datert Utslippstillatelse fra Fylkesmannen i Finnmark, datert Tillatelse fra Kystverket, datert Sametingets uttalelse, datert Fiskerifaglig uttalelse fra Fiskeridirektoratet, datert Naturfaglig uttalelse fra Miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Finnmark, datert Kulturminneuttalelse fra Tromsø universitetsmuseum, datert Kopi til: Kystverket Troms og Finnmark, Postboks 1502, 6025 ÅLESUND Fylkesmannen i Finnmark, Statens hus, 9815 VADSØ Mattilsynet - Distriktskontoret Vest-Finnmark, Postboks 383, 2381 BRUMUNDDAL Grieg Seafood Finnmark AS, Odd Leknes, Postboks 1053, 9503 ALTA Fiskeridirektoratet region Finnmark, Ørtangen 12, 9800 VADSØ

8 Nordkapp kommune if V K047 Rådmannen 0 'á Cd C O 2 7* :ut d H!.. ' U. %;2QbQ,fi) Fl- - as F1nnmark fylkeskommune fi ;.»Q.:; MM i Pb 701 O*4. W" 9815 VADSØ " Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2015/1105- Vegard Juliussen Ll /2017 Tlf: Klarering av ny lokalitet Vedbotn, N ordkapp - kommunens uttalelse Omsøkt klarering av ny lokalitet Vedbotn i Nordkapp kommune er i tråd med kommuneplanens arealdel. Børge Grønlund Konstituert rådmann Kommuneplanlegger Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bank: Postboks 403 Tclcfaksz Org. nr.: E p0st: p0stm0ttak@nordkapp.kommunc.no

9 122#887:3efe4c7c-d8d da2-5ab778d7d37e:3 Finnrrzrzrk* "«nskommune SCntroltitirtiirjjçj mgjlonen ok 5i SO3I)qqVDoknr;~ ÅIULOÖEI S "5b9'U Jgqu-mmdmoz - - l Av Rre'\%;; Er GRIEG SEAFOOD FINNMARK AS AVD Deres 'eli Vår ref: 2016/ Postboks Dato: ALTA Org.nr: /\ Statens tilsyn for planter, fisk. dyr og næringsmidler VEDBOTN. VEDTAK OM GODKJENNING AV NY LOKALITET UNDER ETABLERING. Mattilsynet viser til søknad fra Grieg Seafood Finnmark AS om etablering av lokaliteten Vedbotn i Nordkapp kommune for oppdrett av laks, ørret og regnbueørret. Lokaliteten omsøkes for en maksimal tillatt biomasse (MTB) på 5670 tonn. Søknaden ble mottatt til behandling fra Finnmark fylkeskommune Søknaden var vedlagt kartskisser, utdrag fra internkontrollen, beredskapsplaner og følgende rapporter: Akvaplan-niva AS rapport nr: 7l71.01, datert : «Grieg Seafood Finnmark, strømmålinger Reppvåg. 5m, 15m, spredning. bunn». Akvaplan-niva AS rapport nr: APN , datert : «Grieg Seafood Finnmark AS. Miljøundersøkelser type B, Repvåg april 2015». Akvaplan-niva AS rapport nr: , datert : «Grieg Seafood Finnmark. C-undersøkelse Reppvåg 2015>>. Akvaplan-niva AS rapport nr: , datert : «Naturmangfold ved mulig oppdrettslokalitet Vedbotn». Saken gjelder - VEDBOTN Mattilsynet har vurdert de innsendte opplysningene og har med bakgrunn i dem fattet følgende vedtak: Vedtak om godkjenning Grieg Seafood Finnmark AS gis godkjenning til etablering av lokaliteten Vedbotn i Nordkapp kommune. Godkjenningen gis for produksjon av laks, ørret og regnbueørret med en maksimal tillatt biomasse på 5670 tonn. Godkjenningen er gitt med følgende vilkår: - Det må dokumenteres gjennomført helse- og velferdsmessig tilfredsstillende drift ved en biomasse opp mot, men i underkant av 3600 tonn MTB i minst en produksjonssyklus før utvidelse til større enn 3600 tonn MTB iverksettes. Mattilsynet Saksbehandler: Søren Sofus Lundtorp Olsen Region Nord Tlf: / E-post: postmottak@mattilsynet.no (Husk mottakers navn) Postadresse: Felles postmottak, Postboks Brumunddal Telefaks:

10 122#888 3efe4c7c4d8d6-469e-9da2-5ab778d7d37e'4 Deres ref: Vår ref: 2016/ Dato: Godkjenningen trer i kraft senest 2 år fra dagens dato, og tidligst når Finnmark fylkeskommune har gitt sin tillatelse til etablering av lokaliteten. Vedtaket er fattet med hjemmel i forskrift om utvidelse av akvakulturanlegg mv 5 Krav om godkjenning,jf. 7 og 10. Vi har observert: Det søkes om godkjenning av etablering av en ny lokalitet for oppdrett av laks, ørret og regnbueørret i Vedbotn i Nordkapp kommune. Det søkes om en maksimal tillatt biomasse (MTB) på 5670tonn. Fiskehelse og smitte: Relevante avstander (sjøverts) til akvakultur og akvaku/turre/atert virksomhet: Den omsøkte lokaliteten ligger på vestsiden av Porsangerfjorden, ca. 20 km fra fjordens munning. Det er 3 klarerte oppdrettstillatelser Ienger inne i Porsangerfjorden. Alle 3 er tilknyttet lokaliteten Holmfjord Sjøbruk , som eies av Havforskningsinstituttet. Tillatelsene er for settefisk og stamfisk av torsk og for kråkeboller til konsum. MTB for alle 3 tillatelser er 605 tonn. ingen av tillatelsene har vært i bruk de siste 10 årene. Avstanden fra den omsøkte lokaliteten til Holmfjord Sjøbruk er ca. 45 km. Det er ingen andre godkjente akvakulturlokaliteter i Porsangerfjorden. Nærmeste oppdrettslokalitet utenfor Porsangerfjorden er Sarnes på Magerøysiden av Magerøysundet. Avstanden til denne lokaliteten er ca. 30 km. Sarnes har en MTB på 4000 tonn. Akvakulturrelatert virksomhet omfatter notvaskerier, fiskeslakterier og liknende. Nærmeste virksomheter er Cermaq Norway AS sitt lakseslakteri og Mørenot Hammerfest AS sitt notvaskeri, begge lokalisert i Rypefjord i Hammerfest kommune. Avstanden til begge bedrifter er over 100 km. Relevante avstander (sjøverts) til viktige /akseførende vassdrag og nasjonale laksefjorder: Den innerste halvdelen av Porsangerfjorden er en nasjonal laksefjord. Det er i henhold til lakseregisteret 8 lakseførende vassdrag med utløp i Porsangerfjorden. 3 av de lakseførende vassdragene er nasjonale laksevassdrag (Børselva, Stabburselva og Lakselva). De 3 nasjonale laksevassdragene har alle utløp innenfor den nasjonale laksefjorden. Det samme har de lakseførende vassdragene Brennelva og Ytre Billefjordelva. Alle disse 5 vassdragene har i henhold til lakseregisteret bestandstilstand God for laks. Felles for alle 5 er også at rømt oppdrettslaks er anført som en avgjørende påvirkningsfaktor, og at bestandstilstanden for sjørøye oppgis til Usikker. I Lakselva er bestandstilstanden for sjøørret vurdert til Svært god, mens bestandstilstanden for sjøørret i de øvrige 4 elver innenfor den nasjonale laksefjorden er Usikker. Korteste avstanden fra den omsøkte lokaliteten til den ytre avgrensning av den nasjonale laksefjorden er ca. 45 km. Nærmere den omsøkte lokaliteten ligger de lakseførende vassdragene Smørfjordelva, Strandelvvassdraget og Rekvikvassdraget. Smørfjordelva munner ut ca. 40 km fra den omsøkte lokaliteten (innover Porsangerfjorden) og har en laksebestand som i henhold til lakseregisteret er klassifisert som God. Smørfjordelva har i henhold til lakseregisteret ingen bestand av sjøørret og sjørøye. Strandelvvassdraget, som munner ut ca. 1,3 km fra den omsøkte lokaliteten, er et regulert vassdrag. Vassdragsregulering har i følge lakseregisteret avgjørende betydning for at laksebestanden har bestandstilstand Kritisk eller tapt og at både sjørøye- og sjøørretbestanden har bestandstilstand Sårbar. Side 2 av 9

11 122#889 3efe4c7c«d8d da2-5ab778d7d37e:5 Deres ref: Vår ref: 2016/ Dato: Rekvikvassdraget ligger 30 km fra den omsøkte lokaliteten, på østsiden av munningen av Porsangerfjorden. Elven er i henhold til lakseregisteret lakseførende, men har ingen bestand av hverken laks eller sjøørret. Sjørøyebestanden gis bestandstilstand Usikker. Avstand til transportruter for brønnbåter/farled: Nærmeste farled er biledet inn til Repvåg fra hovedleden innover i Porsangerfjorden. Korteste avstanden fra den omsøkte lokaliteten til farleden inn til Repvåg er ca. 1 km. De større hovedledene innover i Porsangerfjorden ligger mer enn 7 km fra den omsøkte lokaliteten. Det er ingen akvakultur av laksefisk lenger inn i Porsangerfjorden, og det er ingen trafikk av oppdrettsfisk forbi den omsøkte lokaliteten. Smitterisiko med hensyn til lakselus: Det er mer enn 30 km fra den omsøkte lokalitet til nærmeste akvakulturlokalitet. Det er 6 lakseførende vassdrag, som har sitt utløp lenger inne i Porsangerfjorden. Avstanden fra lokaliteten, som Iigger i en vik på vestsiden av Porsangerfjorden, til motsatt side av fjorden er 15 km. Erfaringer fra tidligere drift og helsekontroll: Det har tidligere vært 2 tillatelser til akvakultur av blåskjell i Vedbotn. Disse ble inndratt i henholdsvis 2007 og Det har vært flere tillatelser til akvakultur av torsk i nordenden av Strandbukta, 2-4 km nord for den omsøkte lokaliteten. Disse lokalitetene kom aldri i drift og de siste ble inndratt i juni Fiskevelferd: Strømmålinger: Det er gjort strømmålinger på lokaliteten i perioden Strømmåleren var plassert i midterste tredjedel av den tiltenkte ramme. Det ble foretatt strømmålinger på 5, 15, 45 og 80 meters dybde. På alle dyp er de dominerende strømretningene og den største vannutskiftingen mot nordnordøst (NNØ). På 45 og 80 meters dyp er det i tillegg en høy andel vannutskifting i sørsørvestlig retning (SSV). Strømparameterne på de forskjellige dybdene er i måleperiodene målt til: 5 m.: Gjennomsnitts hastighet: 4,2 cmls. Maks. hastighet: 22 cmls. Andel nullstrøm (s 1 cm/s): 7 %. Gj. daglig vannutskifting: m3/m2 15m.: Gjennomsnitts hastighet: 3,5 cmls. Maks. hastighet: 21 cmls. Andel nullstrøm (s 1 cm/s): 8 %. Gj. daglig vannutskifting: m3/m2 45 m.: Gjennomsnitts hastighet: 3,6 cmls. Maks. hastighet: 16 cmls. Andel nullstrøm (s 1 cm/s): 10 %. Gj. daglig vannutskifting: m3/m2 80 m.: Gjennomsnitts hastighet: 8,9 cmls. Maks. hastighet: 26 cmls. Andel nullstrøm (s 1 cm/s): 3 %. Gj. daglig vannutskifting: m3/m2 Det er ikke rapport lengde på perioder med nullstrøm. Søknaden var vedlagt grafer som viser strømhastigheten opp mot dato og klokkeslett på de forskjellige dyp. An/eggsutforming, geografi og bunntopografi: I henhold til oversendte tegninger skal det legges ut en ramme med 3 X 7 bur. Den midterste rekke i rammen er 70 meter bred og skal være uten merder. Anlegget er planlagt plassert over det dypere området i Vedbotn, sør i Strandbukta. Under anlegget skråner bunnen nordover mot dypere vann Ienger uti Strandbukta og videre utover i Porsangerfjorden. Under anlegget vil dybden variere fra 50 til 95 meter. Lengderetningen på anlegget blir østnordøst til vestsørvest ( ). Side 3 av 9

12 122#890 3efe4c7C-d8d da2-5ab778d7d379 6 Deres ref: Vår ref: 2016/ _ Dato: Det ble foretatt miljøundersøkelser type B på lokaliteten i april Lokaliteten ble klassifisert til tilstandsklasse 1 - ikke påvirket av organisk belastning. Ve/ferdsmessige erfaringer fra tidligere drift på lokaliteten: Det har ikke tidligere vært drevet fiskeoppdrett på lokaliteten. Beredskapsplan og internkontrollsystem: lnternkontrollen til Grieg Seafood Finnmark AS er nettbasert og basert på samme mal for alle lokaliteter i selskapet. Mattilsynet har flere ganger revidert lnternkontrollen til Grieg Seafood Finnmark AS og vurdert, at lnternkontrollen oppfyller minimumskravene til en internkontroll i henhold til forskrift om IK-akvakultur. Lokalitetspesifikke risikovurderinger ble oversendt i lag med søknaden. Kladd for beredskapsplaner for den omsøkte lokaliteten var vedlagt søknaden. Annet Det er et krabbemottak i Repvåg ca. 1,5 km fra den omsøkte lokaliteten. I tillegg drives det på sommeren turistfiske med utgangspunkt i Repvåg. Nord i Strandbukta, ca. 2,5 km fra den omsøkte lokaliteten, ligger et vannkraftverk (ferskvann). Utenom disse aktivitetene er det ingen industri innen en radius på over 20 km. Det er noen få fastboende i Repvåg (færre enn 10) og spredt hyttebebyggelse rundt Strandbukta. Det er ingen større, faste bosetninger innen en radius på over 20 km. Mattilsynet vurderer dette slik: Etableringsforskriftens 5 setter krav om at etablering av akvakulturanlegg skal være godkjent av Mattilsynet. Mattilsynet har utarbeidet en retningslinje for saksbehandling av etableringssøknader (Utgave 6, sist endret )(heretter kalt etableringsretningslinjen)_ 1. Vurdering av risiko for spredning av smitte - fiskehelse Det følger av forskriftens 7 første ledd at godkjenning kan gis dersom etableringen av akvakulturanlegget ikke innebærer en uakseptabel risiko for spredning av smitte. I følge annet ledd skal avstand vektlegges i vurdering av smittefaren. l etableringsretningslinjen står det følgende: «Det skal foretas en konkret vurdering av smittefaren for det omsøkte akvakulturanlegg og dets omliggende miljø, jfr. etableringsforskriftens 7 annet ledd. I vurderingen av smittefaren skal det legges særlig vekt på avstand til vassdrag, annet akvakulturrelatert virksomhet og til grupper av akvakulturanlegg. Det skal også legges vekt på hvilken art som oppdrettes, driftsform og produksjonsomfang. Plasseringen av et akvakulturanlegg i forhold til andre virksomheter og omkringliggende miljø har avgjørende betydning for forebygging og bekjempelse av smittsom sykdom. Avstand til omkringliggende akvakulturanlegg og akvakulturrelatert virksomhet: I etableringsretningslinjen er anbefalt minsteavstand til akvakulturanlegg og akvakulturrelatert virksomhet 5 km i sjø. Lokaliteten ligger langt unna andre oppdrettslokaliteter og akvakulturrelatert virksomhet. Nærmeste oppdrettslokalitet ligger ca. 30 km unna, mens de nærmeste akvakulturrelaterte virksomheter ligger mer enn 100 km unna. Mattilsynet vurderer på bakgrunn av avstanden til akvakulturanlegg og akvakulturrelatert relatert virksomhet at disse ikke er til hinder for etablering av lokaliteten. Avstand til viktige transportruter for akvakulturdyr: Side 4 av 9

13 122#891:3efe4c7c-d8d6-469e-9da2-5ab778d7d37e 7 Deres ref: Vår ref: 2016/ Dato: I etableringsretningslinjen er anbefalt minsteavstand til farled for oppdrettslaks 1,5 km. Det er fra før ingen oppdrettslokaliteter for laksefisk i Porsangerfjorden og dermed ingen trafikk av brønnbåter forbi lokaliteten. De nærmeste brønnbåter, som ikke skal til lokaliteten, vil passere munningen av Porsangerfjorden mer enn 20 km unna. Mattilsynet vurderer på bakgrunn av dette, at farled/transportruter for oppdrettslaks ikke er til hinder for etablering av lokaliteten. Avstand til nasjonale laksefjorder og nasjonale laksevassdrag: I etableringsretningslinjen er anbefalte minsteavstand til viktige Iakseførende vassdrag 2,5 km for en oppdrettslokalitet med en MTB på inntil 2700 tonn. Ved godkjenning av matfiskanlegg større enn 2700 tonn MTB vil anbefalt minsteavstand være lengre enn 2,5 km. Lokaliteten er omsøkt med en MTB på 5670 tonn. Minsteavstanden til viktige Iakseførende vassdrag bør derfor være betydelig lengre enn 2,5 km. vassdraget Strandelvvassdraget ligger nærmest den omsøkte lokaliteten. Avstanden til vassdraget er under 2 km. vassdraget er regulert, og dette har medført at laksebestanden i elva har bestandstilstand Kritisk eller tapt. Etablering av den omsøkte lokaliteten vil derfor ikke ha vesentlig betydning for laksebestanden i Strandelvvassdraget. Strandelvvassdraget kan heller ikke betegnes som et viktig Iakseførende vassdrag. Det er 7 andre Iakseførende vassdrag som munner ut i Porsangerfjorden. Disse munner alle ut mer enn 25 km fra den omsøkte lokaliteten. Avstanden til alle disse vassdragene er derfor mange ganger den anbefalte minsteavstanden. De innerste delene av Porsangerfjorden er en nasjonal laksefjord. Nasjonale laksefjorder er etablert for å beskytte viktige laksebestander og viktige Iakseførende vassdrag. Den omsøkte lokaliteten ligger ca. 45 km fra den ytre avgrensning av laksefjorden. Den nasjonale laksefjorden innerst i Porsangerfjorden er derfor ikke til hinder for etableringen av den omsøkte lokaliteten. Samlet vurderer Mattilsynet, at avstandene til viktige Iakseførende vassdrag og den nasjonale laksefjorden er så store at etablering av den omsøkte lokaliteten ikke vil medføre så stor negativ påvirkning på de ville bestander av laksefisk i nærområdet at det bør vektlegges. Vurdering av smitterisiko med hensyn til Iakse/us og andre sykdommer: Smittepresset av enkelte sykdommer og parasitter vil alltid kunne bli større i nærområder når det etableres en ny lokalitet. Lakselus er parasitten/sykdommen som gir de antatt største utfordringene for vill laksefisk i dagens oppdrettssituasjon på landsbasis. Akseptert forekomst av parasitter er regulert i egen forskrift med hjemmel i matloven. Det er ingen erfaring med utfordringene knyttet til lakselus på lokaliteten eller i nærområdet. Oppdrettslokalitetene i Nordkapp kommune - som er de nærmeste med driftserfaringer - har historisk hatt lite utfordringer med lakselus. Virksomhetens planer, styring og aktive tiltak mot lakselus vil også være avgjørende for belastingen med lakselus på lokaliteten og dermed i området. Grieg Seafood Finnmark AS hadde i 2016 god kontroll med lakselussituasjonen i sine anlegg og hadde kun få overskridelser av lusegrensen (færre enn 2% av rapporteringene) og ingen langvarige perioder med overskridelse av lusegrensen. Med det som bakgrunn vurderer Mattilsynet at etablering av den omsøkte lokaliteten sannsynligvis ikke vil medføre så stor negativ påvirkning med lakselus på de ville bestandene av laksefisk i nærområdet at det bør vektlegges. Mattilsynet vurderer rutinemessig i hvilken grad eventuelle smittsomme sykdommer og parasitter fra lokaliteten, kan representere en fare for det omgivende naturmiljøet og avveier ulike hensyn, jf. lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven). Formålet med naturmangfoldloven er bærekraftig bruk og vern av naturen. Naturen skal gi grunnlag for menneskenes virksomhet, Side 5 av 9

14 122#892:3efe4c7c4d8d6-469e-9da2-5ab778d7d37e:8 Deres ref: Vår ref: 2016/ Dato: kultur, helseog trivsel, nå og i fremtiden. Bærekraftig bruk skal også ivaretas gjennom offentlige myndigheters vedtak. Mattilsynet vurderer, at dersom lusenivået på lokaliteten er innenfor grenseverdiene i forskrift om lakselusbekjempelse vil etablering av den nye lokaliteten ikke medføre noen uakseptabel økning i belastningen med lakselus på villfisk i området. Mattilsynet legger til grunn at etablering av lokaliteten ikke innebærer en risiko av betydning med hensyn til naturens mangfold. Smittemessig vurdering av drift og helsekontroll: Ved søknad om etablering eller utvidelse av matfiskanlegg større enn 3600 tonn MTB er det særlig aktuelt å stille særskilte krav til at det dokumenteres forsvarlig drift og dermed stille særskilte vilkår til godkjenningen. Med en slik stor mengde fisk samlet på ett sted vil det som hovedregel være nødvendig for Mattilsynet å kreve dokumentasjon på gjennomført helse- og velferdsmessig tilfredsstillende drift ved en biomasse opp mot, men i underkant av 3600 tonn MTB i minst en produksjonssyklus før utvidelse til større enn 3600 tonn MTB iverksettes. Det foreligger ingen erfaringer fra drift på lokaliteten. For å få erfaring fra drift på lokaliteten, før det åpnes for drift med en MTB på 5670 tonn, må det derfor settes som vilkår, at det dokumenteres i minst en produksjonssyklus med en MTB på 3600 tonn, at lokaliteten er smittemessig egnet for oppdrett av laks. Oppsummering: Oppsummert mener Mattilsynet at etablering av lokaliteten sannsynligvis ikke vil innebære en uakseptabel risiko for den lokale fiskehelsen og for spredning av smitte. For å sikre at driften blir helsemessig forsvarlig må den første produksjonssyklus gjennomføres med en MTB på 3600 tonn. 2. Vurdering av egnethet - fiskevelferd Det fremgår av etableringsforskriften 7 femte ledd at den omsøkte akvakulturaktivitet skal kunne ivareta artens krav til et godt levemiljø. Det skal være sikkerhet for tilstrekkelig tilførsel av vann av egnet kvalitet. Ved vurdering av velferden skal opplysninger om anleggets utforming og utstyr samt dets plassering på lokaliteten vurderes opp mot produksjonsform og vanndata. Strømmå/inger: Opplysning om strømbildet på lokaliteten er viktig for vurdering av fiskens levemiljø. Et godt levemiljø for fisken er en forutsetning for å sikre god fiskehelse og velferd. Vannutskiftingsstrøm er spesielt viktig for levemiljøet, da det er her fisken stort sett oppholder seg. Måling av spredningsstrøm og bunnstrøm er viktig med tanke på lokalitetens bæreevne. En eventuell opphopning av sedimenter under lokaliteten vil på sikt kunne påvirke vannsøyla over bunnen og dermed fiskens levevilkår. En stor biomasse forbruker mye oksygen og god vannutskifting vil være viktig på en lokalitet med en MTB på 5670 tonn. I følge de oversendte strømmålingene utført på lokaliteten ligger den gjennomsnittlige vannutskiftingsstrømmen på 5 og 15 meters dybde på henholdsvis 4,2 og 3,5 cm/s. Som en tommelfingerregel bør vannutskiftingsstrømmen på en lokalitet være kraftigere enn 3,5 cm/s i gjennomsnitt på de dyp fisken står. Vannutskiftingen på lokaliteten er derfor i utgangspunktet akkurat kraftig nok. Vannutskiftingen i merdene vil i tillegg til vannutskiftingsstrømmen være påvirket av anleggets utforming og merdenes plassering i forhold til de dominerende strømretningene. Anlegget er planlagt som en ramme med 3 x 7 bur, hvorav den midterste rekken skal være uten merder for å sikre god vanntilførsel til alle merder. På 5 og 15 meters dyp er den dominerende strømretningen i Side 6 av 9

15 122#893'3efe4c7c-d8d6-469e-9da2-5ab778d7d37e 9 Deres ref: Vår ref: 2016/ ~ Dato: nordnordøstlig retning (300). Retningen på anlegget er Hovedstrømmen vil derfor være vinklet ca. 35 på anlegget. Utformingen av anlegget med en rekke uten merder i midten vil øke tilførselen av friskt vann til alle merder og vil sannsynligvis sikre akseptabel vannutskifting, selv om gjennomsnittsstrømmen ikke er høy. Perioder med nullstrøm utover 1/2 time er ikke ønskelig, da nullstrøm medfører, at vannet i merden skiftes ut i et meget lavt tempo. Tilsvarende anses en andel nullstrøm på mer enn 10 % som ikke akseptabelt ut fra hensynet til fiskenes velferd. Andelen nullstrøm ligger på henholdsvis 7 og 8 % på 5 og 15 meters dyp. Dette er akseptable andeler av nullstrøm. Lengden på periodene med nullstrøm er ikke presisert i søknaden, men ut fra de vedlagte grafene ser det ikke ut til at lengre perioder med nullstrøm forekommer på de dyp fisken står. Dagens kunnskap indikerer, at det er økt risiko for dødelighet for nyutsatt smolt etter kort tids eksponering for strømhastigheter over ca. 1,7 ganger fiskelengden pr. sekund. Korrigert for den bremsende effekt av nota tilsvarer dette, at strømhastigheter større enn 2 ganger smoltlengden pr sekund på lokaliteten kan være skadelig. Regnes en nyutsatt smolt til å ha en lengde på 20 cm (ca. 80 gram) tilsvarer dette strømhastigheter fra ca. 40 cm/s. Registrerte maksimale strømhastigheter på 5 og 15 meters dyp er betydelig lavere enn dette (22 og 21 cm/s). Lokaliteten kan derfor både brukes til smolt og større fisk. Samlet vurderer Mattilsynet at strømforholdene og vannutskiftingen på lokaliteten er god nok til å sikre et godt levemiljø for laksefisk. Likevel er det de faktiske erfaringene når anlegget kommer i drift som er avgjørende for om og hvordan lokaliteten kan drives videre. Søker må sikre god dokumentasjon av driften slik at en har et godt grunnlag for å vurdere eventuelle behov for justeringer i fremtiden. Oksygen: Oksygenforholdene i merden er helt avgjørende for god fiskevelferd. Oksygenmetning vurderes som et viktig kriterium for god fiskehelse og fiskevelferd. Laksefisk er spesielt sårbar for lave oksygennivåer. Måling av oksygennivå i utvalgte merder kan være et godt supplement til tetthets- og biomassetall, ettersom lave oksygenverdier indikerer at fisketetthet og/eller biomasse kan være for høy i den enkelte situasjonen. Oksygenmengden i vannet synker med økende temperatur og nivået varierer med sesong. Laksens oksygenforbruk stiger med økende temperatur og ved fødeinntak. Problemer med lave oksygennivåer og oksygensvikt er derfor erfaringsmessig størst ved høye temperaturer og høye tettheter i merdene. Lengre perioder med svak strøm og/eller nullstrøm vil øke sannsynligheten for oksygensvikt. Det forventes at virksomheten overvåker oksygennivået og at det finnes beredskapstiltak ved uforsvarlige nivåer. Strømforholdene på lokaliteten sammenholdt med anleggets plassering og utforming tilsier, at tilgangen til frisk vann vil være god nok i alle merder på lokaliteten. Mattilsynet vurderer, at oksygentilgangen til fiskene i merdene blir god nok. Bunnforhold og topografi: Opphoping av bunnsedimenter kan ha negativ innvirkning på vannkvaliteten i merden. Risiko for slik negativ innvirkning øker med redusert avstand mellom merd og sjøbunn. Anbefalt minsteavstand mellom notbunn og sjøbunn er i etableringsretningslinjen satt til 20 meter. Lokaliteten er planlagt over Side 7 av 9

16 122#894 3efe4c7C-d8d6-469e-9da2 5a b778d7cl37e: 'I 0 Deres ref: Vår ref: 2016/ Dato: en skrånende bunn med en dybde på 50-95meter. Bunnen skråner mot større dyp i nordnordøstlig retning. Den dominerende strømretningen på bunnen går i samme retning. I tillegg er bunnstrømmen ganske kraftig. Sannsynligheten for opphoping av sedimenter under lokaliteten er derfor liten. Samlet vurderer Mattilsynet at bunnforholdene er egnet for et anlegg som omsøkt. Ve/ferdsmessige erfaringer fra drift på lokaliteten: Det foreligger ingen erfaringer fra drift på lokaliteten. For å få erfaring med lokalitetens velferdsmessige egnethet, før det åpnes for drift med en MTB på 5670 tonn, må det derfor settes som vilkår, at det dokumenteres i minst en produksjonssyklus med en MTB på 3600 tonn, at lokaliteten er velferdsmessig egnet for oppdrett av laks. Oppsummering fiskevelferd: Oppsummert mener Mattilsynet at de velferdsmessige forhold på lokaliteten sannsynligvis er gode nok for et anlegg som omsøkt. For å sikre at driften blir velferdsmessig forsvarlig må den første produksjonssyklus gjennomføres med en MTB på 3600 tonn. 3. Beredskapsplan og internkontrollsystem Etableringsforskriften 7 fjerde ledd sier at: «Det skal foreligge et internkontrollsystem som sannsynliggjør at kravet til smittehygienisk og velferdsmessig forsvarlig drift, herunder beredskapsplan, risikobasert helsekontroll, opprettholdelse av god vannkvalitet og journalføring, kan etterleves». Virksomhetens internkontroll er nettbasert og mesteparten er felles for alle lokaliteter. Denne internkontrollen er revidert flere ganger av Mattilsynet og har oppfylt kravene til en internkontroll jf. forskrift om IK-akvakultur. De delene av internkontrollen som omhandler lakselus ble oversendt sammen med søknaden. Kladd for beredskapsplaner tilpasset lokaliteten og lokalitetspesifikke risikovurderinger er også oversendt Mattilsynet. Tilsendt beredskapsplan og internkontrollsystem er etter Mattilsynet sin vurdering tilstrekkelige til å sannsynliggjøre at krav til beredskap og smittehygienisk og velferdsmessig forsvarlig drift kan etterleves. Det er likevel under driften at internkontrollen skal vise sin berettigelse. Erfaringene fra driften skal sikre nødvendig læring og fortløpende bidra til tilpasninger av internkontrollen. 4. Annet: Vurderinger trygg mat: Det er ingen større kloakkutslipp i nærheten av lokaliteten. Et krabbemottak, turistfiske, alminnelig fiske og et vannkraftverk er de eneste aktivitetene i nærområdet som i teorien vil kunne påvirke produksjonen. Ingen av disse aktivitetene vil medføre en økt risiko for produksjonen av trygg mat på lokaliteten. Det er derfor ikke en økt eller unormal risiko i forhold til produksjonen av helsemessige trygge næringsmidler. 5. Oppsummering På bakgrunn av ovenstående vurderinger kan Grieg Seafood Finnmark AS gis tillatelse til etablering av lokaliteten Vedbotn i Nordkapp kommune med en MTB på 5670 tonn. Det må settes som vilkår at første produksjonssyklus gjennomføres med en MTB på 3600tonn for å dokumentere at lokaliteten er egnet for produksjon av laksefisk. Mattilsynet vil vurdere å trekke godkjenningen tilbake dersom virksomheten ikke overholder vesentlige forhold i vilkårene for godkjenningen eller ikke oppfyller vesentlige krav i regelverket. Mattilsynet skal til enhver tid holdes orientert om hvem som er ansvarlig for virksomheten. Side 8 av 9

17 122#895:3efe4c7c-d8d da2-5ab778d7d37e:1 I Deres ref: Vår ref: 2016/ Dato: Se regelverk og rettigheter. Med hilsen Arnt Inge Berget avdelingssjef Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. Dokumenter som må ha signatur blir i tillegg sendt i papirversjon. Kopi til: Finnmark Fylkeskommune, Næringsavdelingen, Fylkeshuset, 9815 Vadsø Fylkesmannan i Finnmark, Miljøvernavdelingen, Statens Hus, 9815 Vadsø Kystverket _ Fiskeridirektoratet, Region Finnmark, Postboks 185, sentrum, 5804 Bergen Vedlegg: Regelverk og rettigheter Melding om rett til å klage over forvaltningsvedtak Side 9 av 9

18 122#897 3efe4c7c-d8d6-469e49da2-5ab778d7d37e.13 Deres ref: Vår ref: 2016/ Dato: Regelverk og rettigheter Hjemmel for tilsyn Mattilsynet har i henhold til matloven 23 og dyrevelferdsloven 30 hjemmel til å føre tilsyn og fatte vedtak for gjennomføring av bestemmelser gitt i medhold av lovene. Du har rett til å få veiledning om regelverket Dette betyr at du kan kreve å få vite hvilket regelverk som gjelder, hvor du finner regelverket og hvordan regelverket skal forstås. Mattilsynet kan ikke gi konkrete råd om hvordan du skal oppfylle regelverket. Plikten til å veilede følger av forvaltningsloven 11. Klagerett Det er klagerett på enkeltvedtak. Fristen for å klage er tre uker etter at dere har mottatt informasjon om vedtaket, jf. forvaltningsloven 28 og 29. Dere finner mer informasjon om klageretten i vedlegget Melding om rett til å klage over forvaltningsvedtak. Aktuelt regelverk: - FOR nr 823: Forskrift 17. jun nr. 823 om etablering og utvidelse av akvakulturanlegg, zoobutikker m.m (forskrift om utvidelse av akvakulturanlegg mv)

19 122#899:3efe4C7C«d8d6-469e-9da2-5a b778d7d37e' 15 Avsender Mattilsynet Avdeling Finnmark Felles postmottak, Postboks Brumunddal Melding om rett til å klage over forvaltningsvedtak (Forvaltningsloven 27) Mottaker (navn og adresse) Dato Klageinstans GRIEG SEAFOOD FINNMARK AS AVD Mattilsynet, hovedkontoret OPPDRETTSANLEGG Postboks ALTA Denne meldingen gir viktige opplysninger hvis De ønsker å klage over vedtak De har fått underretning om. Klagerett Hvem kan De klage til Fristen til å klage Rett til å kreve begrunnelse Klagens innhold Utsetting av vedtaket Rett til å se sakens dokumenter og til å kreve veiledning Kostnader ved klagesaken Klage til Sivilombudsmannen De har rett til å klage over vedtaket. Klagen skal først sendes til avsenderen av denne meldingen. Dersom dette organet ikke endrer vedtaket som følge av klagen, vil den bli sendt videre til klageinstansen for avgjørelse. Klagefristen er 3 uker fra den dag dette brevet ble mottatt. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristen løper ut. Dersom De klager så sent at det kan være uklart for oss om De har klaget i rett tid, bes De oppgi dato når denne meldingen ble mottatt. Dersom klagen blir sendt for sent, er det adgang til å se bort fra den. Om De har særlig grunn til det, kan De likevel søke om å få forlenget klagefristen. De bør da i tilfelle nevne grunnen til forsinkelsen. Dersom De ikke allerede har fått begrunnelse for vedtaket, kan De sette fram krav om å få det. Slikt krav må settes fram i løpet av klagefristen. Klagefristen blir i så fall avbrutt, og ny frist begynner å løpe fra det tidspunkt De mottar begrunnelsen. Klagen skal nevne det vedtak det klages over, og den eller de endringer som ønskes. De bør også nevne Deres begrunnelse for å klage og eventuelle andre opplysninger som kan ha betydning for vurderingen av klagen. Klagen må undertegnes. Selv om De har klagerett, kan vedtaket vanligvis gjennomføres straks. De har imidlertid adgang til å søke om å få utsatt iverksettingen av vedtaket inntil klagefristen er ute eller klagen er avgjort Med visse begrensninger har De rett til å se dokumentene i saken, jf fvl 18 og 19. De må i tilfelle vende Dem til det forvaltningsorgan som har sendt denne meldingen. Der kan De også få nærmere veiledning om adgangen til å klage, om fremgangsmåten ved klage og om reglene for saksbehandlingen ellers. De kan søke om å få dekket utgifter til nødvendig advokatbistand etter reglene om fritt rettsråd. Her gjelder imidlertid normalt visse inntekts- og formuesgrenser. Fylkesmannens kontor eller vedkommende advokat kan gi nærmere veiledning. Det er også særskilt adgang til å kreve dekning for vesentlige kostnader i forbindelse med klagesaken, for eksempel til advokatbistand. Dersom vedtaket er blitt endret til gunst for klageren, er det etter fvl 36 også adgang til å søke dekning for vesentlige kostnader i forbindelse med saken. Klageinstansen vil om nødvendig orientere Dem om retten til å kreve slik dekning for sakskostnader. Det er også mulig å klage til Stortingets ombudsmann for forvaltningen (Sivilombudsmannen). Mattilsynet Region Nord Saksbehandler: Søren Sofus Lundtorp Olsen Tlf: / E-post: postmottak@mattilsynet.no (Husk mottakers navn) Postadresse: Felles postmottak, Postboks Brumunddal Telefaks:

20 122#8B5:3efe4c7c-d8d da2-5ab778d7d37e: I Mattilsynet Postboks Brumunddal 47 Finnmark Fylkeskommune, Fylkeshuset 9815 Vadsø Næringsavdelingen VEDBOTN. VEDTAK OM GODKJENNING AV NY LOKALITET UNDER ETABLERING. Vedlagt følger dokumentfra Mattilsynet. Har du spørsmål kandu kontakte oss ved å send e-postil postmottak@mattilsynet.no eller ringe 22 4()O0 00.

21 FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI Miljøvernavdelingen Birasgáhttenossodat Finnmark fylkeskommune Henry Karlsens plass Vadsø &olso3:o~fi "3 * l jr Deres ref Deres dato Vàr ref Vår dato Sak 2016/ Ark Saksbehandler/direkte telefon: Eirik Frøiland Tillatelse etter forurensningsloven - lokaliteten Vedbotn i Nordkapp kommune Vi viser til søknad fra Grieg Seafood Finnmark AS, om ny lokalitet for oppdrett av laks i Vedbotn ved Repvåg i Nordkapp kommune. Vedtak Grieg Seafood Finnmark AS får tillatelse, i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr. 6 (forurensningsloven) 11 og 16, til utslipp fra oppdrettslokaliteten Vedbotn i Nordkapp kommune. Maksimal tillatt biomasse på lokaliteten er 3600 tonn. Finnmark fylkeskommune kartfester lokaliteten. Tillatelsens ramme Tillatelsen gjelder fra dagens dato. Vilkårene i vedlagte utslippstillatelse skal til enhver tid være oppfylt. Redegjørelse for saken Grieg Seafood Finnmark AS søker om ny lokalitet for oppdrett av laks i Vedbotn. Omsøkt MTB er 5670 tonn, og årlig fôrforbruk er i søknaden estimert til 4100 tonn. Lokaliteten ligger i et område som er avsatt til akvakultur. Søknaden er vurdert av Nordkapp kommune, som opplyser at etableringen er i tråd med kommuneplanens arealdel i brev av 4. april. Kommunen informerer i brev av 27. april 2017 om at det er gjennomført offentlig høring, uten at det har kommet innspill. Kunnskapsgrunnlaget for vedtaket Bunntopografi Anlegget er tenkt plassert mellom Strandneset og Vestervarden. Dybden under anlegget vil variere fra 50 til 95 meter. Bunnen under anlegget skråner fra hver side av Vedbotn ned mot en renne hvor dybden øker i nordøstlig retning, til ca. 120 meter. Dybden øker videre østover, ut i Porsangerfjorden. Det er et litt grunnere parti mellom Hamnesgrunnen og Nakken, men ingen markert terskel som vil begrense vannutskiftningen. Postadresse: Telefon: Telefaks: E-post: Internett: Statens hus fmfipostmottak@fylkesmannen.no VADSØ

22 Side 2 av 4 Sedimentundersøke/ser og bunnfauna Søknaden inneholder en B-undersøkelse fra april Rapporten viser steinbunn på 9 av 10 stasjoner, men det er funnet sedimenter bestående av silt, noe sand og litt skjellsand. På 7 av 10 stasjoner var grabbprøvene gode nok til at det kunne måles Eh/pH. Disse målingene viste normale verdier for friske sedimenter. Det ble registrert både bløtbunnsfauna i form av gravende børstemark, og hardbunnsarter som rur og albueskjell. Det er utført C-undersøkelse samtidig med B-undersøkelsen. De hydrografiske målingene viser ingen oksygenkritiske forhold. De geokjemiske målingene viser at sedimentene på stasjonen ved anlegget består av sand, mens det på stasjonene lenger ut i Strandbukta finnes leire med et lag av silt øverst. Normalisert TOC liggeri klassene god og svært god. Analyser av sink og kobber viser bakgrunnsnivåer. På stasjon 1 er bunnfaunen vurdert etter NS 9410:2007, og tilstanden settes til klasse 1. Samlet vurdering av bunnfaunaindeksene indikerer god tilstand på overgangs- og fjernsonestasjonen. To av bunnfaunaindeksene viser imidlertid moderat tilstand på stasjon 3. Her er forurensningsindikatoren Capitella capitata blant de mest tallrike artene, og rapporten konkluderer med at bunnfaunaen i dette området kan være i en stimuleringsfase. Strømforho/d og vannutskiftning Det er utført strømmålinger ved lokaliteten i august-september Hovedretningene på vannutskiftningen er nordøst og sørvest på spredningsdyp (45 m) og nordøst ved bunn (80 m). Den gjennomsnittlige hastigheten er middels sterk til sterk (3,6 cm/sek) på spredningsdyp, og svært sterk ved bunn (8,9 cm/sek). Retningen på strømmen er lite stabil på spredningsdyp, tidevann. Ved bunn er retningen middels stabil til stabil. og retningen skifter delvis i takt med Naturmangfo/d For avgjørelse av søknad om utslippstillatelse, vil de naturverdier som kan påvirkes av forurensning i form av støy, lys og utslipp til vann være relevante. Søker har fått utarbeidet en rapport om naturmangfold, basert på tilgjengelig kunnskap i offentlige databaser. Av de funnene som er gjort, er gyteområder for marin fisk mest relevant i ved vurdering av utslippene. Strandbukta er gyteområde for torsk, og det er også gyteområder for rognkjeks i nærheten. Vedbotn er registrert som leveområde for oter. Tamsøya og Lille Tamsøya er viktige hekkeområder for sjøfugl, men avstanden fra lokaliteten er 6-8 km. Strandbukta er antakelig et viktig beiteområde for sjørøye og sjøørret deler av året. Den mest sannsynlige påvirkningen fra anlegget på anadrom fisk er økte påslag av lus, men dette reguleres ikke av forurensningsloven. Fylkesmannens vurderinger Strømmålingene indikerer at Vedbotn har relativt god vannutskiftning, og at lokaliteten har gode forhold for spredning av organisk materiale fra anlegget. Dette støttes av bunntypene som er registrert i B-undersøkelsen, og innslag av hardbunnsarter som livnærer seg gjennom filtrering. Samtidig påpekes det i MOM-C rapporten at stasjon 3, lengst unna lokaliteten, har relativt høyt innslag av arten C. capitata. Dette er et uvanlig funn på en upåvirket lokalitet, og noe som vanligvis er forbundet med akkumulering av organisk materiale. Muslingarten Thyasira sarsi er nummer to på listen over arter med høyest individtall, og dette er også en art som

23 Side 3 av 4 gjerne finnes i sedimenter med forhøyet organisk innhold og H28. To av fem bunndyrindekser havner i moderat tilstand, og den samlede vurderingen viser en neqr som kun marginalt overstiger grensen mellom moderat og god tilstand. TOC-nivåene i sedimentet er kun lett forhøyet, men dersom indikatorene på artslisten skyldes forråtnelse av naturlige tilførsler som tang og tare, kan det ved høy omsetning utvikles H28 uten stor økning i TOC. Beskrivelsen av prøvene fra stasjonen viser rester av sukkertare, men lukten beskrives som frisk. Fylkesmannen mener lokaliteten kan ha gode naturgitte forutsetninger for nedbrytning og omsetning av avfallsstoffer fra fiskeoppdrett, men at det er usikkerhetsmomenter når det gjelder de litt dypere områdene med leirebunn nordøst for anleggssonen. Konsulentrapporten konkluderer med at bunnfaunaen her kan være i en stimuleringsfase. Ved å starte med en såpass høy MTB som 5670 tonn, mener vi det er risiko for overbelastning i overgangssonen. Mattilsynet har fattet vedtak i saken som innebærer en MTB på 3600 tonn i første produksjonssyklus, med en evaluering av driftsmessige erfaringer før virksomheten eventuelt kan øke til 5670 tonn. Fylkesmannen mener dette er en fornuftig tilnærming også i forhold til forurensningseffekter for denne lokaliteten, og vi vil be om en oppfølgende miljøundersøkelse etter første produksjonssyklus, som grunnlag for å vurdere om lokaliteten tåler ytterligere belastning, uten at det går utover kravet til miljøtilstand. Lokaliteten ligger i et gytefelt for torsk. Dette har vær registrert tidligere, men først i 2016 ble dette verifisert gjennom vitenskapelige undersøkelser av Havforskningsinstituttet. Effekten av lokalitetsetableringen på gytefeltet i Strandbukta er vurdert av Fiskeridirektoratet i uttalelse av 24. mai 2017, hvor det konkluderes med at klassifiseringen av gytefeltet ikke gir grunnlag for en fraråding. Det vises til at gytefeltet blir klassifisert som lokalt viktig, mens det er andre gytefelt i Porsangerfjorden som vurderes som regionalt- og nasjonalt viktige. Fylkesmannen legger dette til grunn i en helhetsvurdering av forurensningsmessige ulemper av tiltaket, opp mot fordeler og ulemper for øvrig. Vurdering av kunnskapsgrunnlaget Søknaden er vedlagt dokumentasjon om miljøforholdene på lokaliteten, og det er utarbeidet en rapport som sammenfatter tilgjengelig kunnskap om naturverdier fra ulike databaser. Føre-var-prinsippet Føre-var-prinsippet tilsier at effektene av utslipp må overvåkes, jf. naturmangfoldloven (NML) 9. Effekter av overgjødsling er i stor grad antatt å være reversible, og risikoen kan ivaretas ved fastsette grenseverdier for miljøtilstand, samtidig som det stilles vilkår om overvåkning. Dersom overvåkningen viser overtredelse av grenseverdiene vil tillatelsen kunne endres. Samlet belastning jf. NML 10 Lokaliteten Vedbotn ligger i vannforekomsten Strandbukta. Dette er en relativt liten kystvannforekomst, men vannutskiftningen er antatt å være god. Det er ingen andre store utslipp i vannforekomsten. Kostnader ved mlljøforringelse Virksomheten må bære kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet, jf. forurensningsloven 2 og NML 11. Dette innebærer kostnader ved miljøovervåkning, men også tiltak ved økt forurensningsfare, og eventuelt erstatningsansvar, jf. forurensningslovens 56. Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder All forurensning fra bedriften, herunder utslipp til luft og vann, samt støy og avfall, er isolert sett uønsket. Selv om utslippene holdes innenfor fastsatte utslippsgrenser, plikter bedriften å

24 Side 4 av 4 redusere sine utslipp, herunder støy, så langt dette er mulig uten urimelige kostnader. Dette følger av forurensningsloven 2 og NML 12. Konklusjon Virksomheten gis tillatelse til utslipp etter forurensningsloven, med MTB 3600 tonn. Fylkesmannen presiserer at MTB er å anse som en absolutt produksjonsbegrensning, og at produksjonen må tilpasses miljøforholdene på lokaliteten. For å minimere risiko for uakseptabel forurensning, skal virksomheten gjennomføre miljøovervåkning som spesifisert i vilkår 6 i vedlagte tillatelse. Resultatene vil også danne grunnlag for å vurdere utvidelse etter første produksjonssyklus. Erstatningsansvar Utslippstillatelsen fritar ikke for erstatningsansvar for forurensningsskade etter forurensningsloven 10 og kap. 8. Klageadgang mv. Vedtaket kan påklages til Miljødirektoratet i henhold til forvaltningsloven kapittel VI av sakens parter, eller andre med rettslig klageinteresse, innen 3 uker fra det tidspunktet underretning om dette vedtaket er kommet fram til vedkommende part. Klagen bør begrunnes og skal angi det vedtak som det klages over, og den eller de endringer som ønskes. Klagen skal sendes til Fylkesmannen i Finnmark. En eventuell klage fører ikke til at iverksettelsen av vedtaket utsettes. Dersom vedtaket blir påklaget, kan Fylkesmannen eller Miljødirektoratet bestemme at vedtaket ikke skal iverksettes før klagefristen er ute eller klagen er endelig avgjort, jamfør forvaltningsloven 42. Avgjørelsen av spørsmålet om iverksettelse kan ikke påklages jamfør forvaltningslovens 2 bokstav b, jamfør 28. Vi ber om at vår referanse oppgis ved henvendelse til oss. Med hilsen Magnus Jakola-Fjeld Eirik Frøiland seksjonsleder senioringeniør Dette dokumentet er godkjent elektronisk og derfor uten underskrift. Kopi til: Kystverket Postboks Ålesund Grieg Seafood Finnmark AS Postboks ALTA Fiskeridirektoratet Postboks 185 Sentrum 5804 Bergen Mattilsynet Postboks Brumunddal Nordkapp kommune Postboks Honningsvåg Vedlegg 1 Utslippstillatelse - lokaliteten Vedbotn

25 FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI Miljøvernavdelingen Birasgáhttenossodat Vedlegg 1. Utslippstillatelse av 14. juni 2017 til Grieg Seafood Finnmark AS Vedbotn Grieg Seafood Finnmark AS får tillatelse til utslipp fra akvakulturlokalitet ved Vedbotn i Nordkapp kommune. Tillatelsen er gitt med hjemmel i forurensningslovens 11 og 16. Tillatelsen gjelder fra dagens dato på de vilkår som følger under. Tillatelsen er gitt på grunnlag av opplysninger i søknaden, og andre innkomne brev i saken. Data om virksomheten Virksomhet Grieg Seafood Finnmark AS Org. nummer (bedrift) Adresse Markedsgata 3, 9510 Alta Lokalitet Vedbotn Kommune Nordkapp NACE-kode og bransje Produksjon av matfisk, bløtdyr, krepsdyr og pigghuder i hav- og kystbasert akvakultur Risikoklasse 3 Tillatelse gitt: Magnus Jakola Fjeld seksjonsleder Eirik Frøiland senioringeniør Dette dokumentet er godkjent elektronisk og derfor uten underskrift. Postadresse: Telefon: Telefaks: E-post: Internett: Statens hus postmottak@frnfi.no mark 9815 VADSØ

26 Side 2 av 4 1. Tillatelsens ramme Denne tillatelsen gjelder oppdrett av laks og regnbueørret i sjø ved oppdrettslokaliteten Vedbotn i Nordkapp kommune. Tillatt produksjonsstørrelse ved anlegget er 3600 tonn MTB. 2. Generelle vilkår 2.1 Ansvarsforhold Grieg Seafood Finnmark AS er ansvarlig for at vilkårene i tillatelsen blir overholdt. 2.2 Plikt til å redusere forurensning så langt som mulig All forurensning fra bedriften, herunder utslipp til luft og vann, samt støy og avfall, er isolert sett uønsket. Selv om utslippene holdes innenfor fastsatte utslippsgrenser, plikter bedriften å redusere sine utslipp, herunder støy, så langt dette er mulig uten urimelige kostnader. 2.3 Tiltak ved økt forurensningsfare Hvis det viser seg at de planlagte miljøbeskyttende tiltak ikke virker som forutsatt, skal den ansvarlige så tidlig som mulig søke nye løsninger som ivaretar miljøet. Den ansvarlige kan umiddelbart bli pålagt å sette i gang forbedrende tiltak. 2.4 Opplysningsplikt m.m. Bedriften plikter å la representanter for Fylkesmannen føre tilsyn til enhver tid, jf. forurensningsloven 49 og Tvangsmulkt og straffeansvar Fylkesmannen kan fastsette tvangsmulkt til staten for å sikre at lovens bestemmelser og vilkårene i denne tillatelsen overholdes, jf. forurensningsloven 73. Overtredelse av vilkårene i tillatelsen er straffbart i henhold til forurensningslovens kap Erstatningsansvar Tillatelsen utelukker ikke erstatningsansvar for eventuelle skader, ulemper eller tap forårsaket av eventuell forurensning, jf. forurensningsloven Utslipp til sjø - grenser for akseptabel miljøtilstand Utslippene skal ikke endre miljøtilstanden i resipienten på uakseptabel måte, og den ansvarlige skal dokumentere miljøtilstanden i resipienten. Dette kravet følger også av akvakulturdriftsforskriften 35 og 36, hvor fiskeridirektoratet er myndighet. Minimumskravet til miljøovervåking ved denne lokaliteten fremgår av vilkår 6.2. o Miljøtilstanden skal være 3 eller bedre på sjøbunnen under og nær ved akvakulturanlegget. Miljøtilstanden skal undersøkes og dokumenteres slik Norsk Standard, NS 9410 beskriver for B-undersøkelser. o Strandsonen skal ikke bli synlig påvirket av utslippet eller annen forurensning fra akvakulturvirksomheten. o Miljøtilstanden i overgangssonen skal samlet sett være moderat eller bedre, slik NS 9410 (2016) beskriver under punkt FOR : Forskrift om drift av akvakulturanlegg (akvakulturdriftsforskriften).

27 Side 3 av Fôring og produksjon Ved fôring av fisken skal tap og spill unngås. Dersom våtfôr benyttes, skal fôret tilsettes tilstrekkelig bindemiddel for å hindre umiddelbar oppløsning. Dødfiskopptak skal skje så ofte at forråtnelse og oppløsning av død fisk unngås. 3.3 Medisiner, kjemikalier ol Medisiner, insekticider, kjemikalier og lignende skal lagres forsvarlig og avlåst slik at de ikke er tilgjengelige for uvedkommende. Lagerlokalet skal utformes slik at spill ved uhell eller lignende ikke slippes ut og kan samles opp, for eksempel ved hjelp av oppsamlingstanker/kanter med tilstrekkelig volum. Anvendelse og utslipp av medisiner, insekticider, desinfeksjonsmidler og lignende skal skje i samsvar med gjeldende regelverk/ retningslinjer fra myndighetene. 4. Utslipp til luft Fôrlagring, fôrtilberedning, spyling og tørking av nøter samt andre aktiviteter ved anlegget skal foregå på en slik måte at det ikke fører til luktulemper av betydning for naboer eller andre. 5. Støy Virksomhetens bidrag til utendørs støy ved omkringliggende boliger, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, utdanningsinstitusjoner, barnehager og rekreasjonsområder skal ikke overskride grenseverdier i tabell 1 under, målt eller beregnet som frittfeltsverdi (døgnmiddel) ved den mest støyutsatte fasade. Tabell 1: Maksimalt tillatt støynivå Lden Lden Lnight Lmax,fast (hverdager) (søn- og (kl ) (kl ) helligdager) 55dB 45 db 45 db 60 db Følgende midlingstider for ekvivalentnivå skal legges til grunn ved beregning av Lden og Lmgm: Lday (07-19): 12 timer Levening(19'23)I 4 timer Lmghl (23-07): 8 timer Støygrensene gjelder all støy fra bedriftens ordinære virksomhet, inkludert intern transport på bedriftsområdet og lossing/lasting av råvarer og produkter. Støy fra bygg- og anleggsvirksomhet og fra ordinær persontransport av virksomhetens ansatte er likevel ikke omfattet av grensene. Støyemisjon fra nytt produksjonsutstyr (vifter), transport m.m. skal være minst mulig. 6. Kontroll og forebyggende tiltak 6.1 Internkontroll Virksomheten plikter å ha internkontrollsystem for ytre miljø i henhold til internkontrollforskriften? Det skal blant annet inneholde skriftlige rutiner om avfallshåndtering, miljøovervåking, beredskap ved uhell m.m. Se 2 Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter.

28 Side 4 av Miljøundersøkelser B-undersøke/se Virksomheten plikter å gjennomføre B-undersøkelser ved lokaliteten med frekvens i henhold til NS Samtidig med B-undersøkelsene skal det gjennomføres en enkel strandsonebefaring, hvor all miljøpåvirkning som kan tilskrives driften på lokaliteten dokumenteres med tekst og bilder. Forhold som skal omtales er for eksempel fett og oljefilm, algevekst, forsøpling m.m. Rapportering av B-undersøkelser skal skje i samsvar med kravene fra Fiskeridirektoratet: - rapportering av B-undersøkelser skal skje elektronisk gjennom Altinn. - virksomheten skal legge ved rapporten i PDF-format. - frist for rapportering er senest 1 måned etter feltundersøkelse. C-undersøke/se Virksomheten skal gjennomføre C-undersøkelser på lokaliteten. Første undersøkelse skal gjennomføres etter første produksjonssyklus, og prøvetaking skal skje før eventuell brakklegging. Undersøkelsene skal utføres i henhold til NS-9410 (2016), som også angir frekvens for oppfølgende undersøkelser. Som en del av - eller i tillegg til- stasjonene som kreves ved C-undersøkelse, skal det tas oppfølgende prøver på stasjonen Re3, som inngikk i forundersøkelsen (APN-rapport ). Rapportering skal skje elektronisk via Altinn, senest 6 måneder etter feltundersøkelse. 6.3 Akutte utslipp Akutte utslipp skal varsles til nødtelefon 110, Fylkesmannen og nærmeste kystradio, i henhold til forskrift om varsling av akutt forurensning eller fare for akutt forurensning. Den ansvarlige skal gjennomføre tiltak for å redusere risikoen for akutte utslipp. 7. Avfall Virksomheten plikter å sette seg inn i relevant regelverk som gjelder håndtering av avfall. Alt avfall skal bringes til mottaker som er godkjent av forurensningsmyndighetene_ Tilgjengelige gjenvinnings- og returordninger skal benyttes (f.eks. plast, elektriske og elektroniske produkter og farlig avfall). Les mer på og Alle typer avfall (dødfisk, slakteavfall, fett, slam, plast, fôrsekker, papir, kjemikalierester osv.) skal samles opp etter hvert og håndteres slik at det ikke oppstått forurensningsmessige ulemper. Dumping i sjø/ vassdrag, nedgraving eller brenning er ikke tillatt. 8. Eierskifte, driftsstans og konkurs Dersom virksomheten har vært nedlagt eller ute av drift i mer enn 2 år, må det gis melding til Fylkesmannen som avgjør om ny søknad er nødvendig. Ved nedleggelse eller stans av virksomheten plikter ansvarshavende å sørge for rydding og istandsetting av de berørte områdene, jf. forurensningsloven 20 og avfallsforskriften Endring av tillatelsen Denne tillatelsen kan endres, oppheves eller få nye vilkår, jf. forurensningsloven 18.

29 Troms og Finnmark GRIEG SEAFOOD FINNMARK AS Postboks ALTA Deres ref.: Vår ref.: 2015/ Arkiv nr.: Saksbehandler: Jannicke Røren Dato: Vedtak etter 27.1 jf. tiltaksforskriften - Akvakulturtillatelse - Lokalitet xxxxx Vedbotn - Nordkapp kommune - Finnmark fylke 1. Bakgrunn Vi viser til Deres søknad datert vedrørende ovennevnte. Søknader om akvakulturanlegg skal behandles av flere statlige myndigheter etter forskjellige regelverk; fylkesmannen, Mattilsynet, fylkeskommunen og Kystverket. Saksbehandlingen er samordnet ved at fylkeskommunen sender ut ett samlet vedtak etter at de andre sektormyndighetene har behandlet saken etter eget regelverk. Med hjemmel i havne- og farvannsloven 27 første ledd, jf. forskrift 3. desember 2009 nr om tiltak som krever tillatelse av Kystverket 1 gis det tillatelse til etablering av lokaliteten Vedbotn i Nordkapp kommune i samsvar med søknad og vedlagte kart. Dette vedtaket fra Kystverket etter havne- og farvannsloven blir nå sendt Finnmark fylkeskommune som grunnlag for et samlet vedtak. Den samordnede behandlingen får betydning for klagefristen, se nærmere om dette nedenfor under punkt 6 Klage m.v. 2. Beskrivelse av saken Grieg Seafood AS har søkt om tillatelse til etablering av lokalitet for akvakulturanlegg i Nordkapp kommune. Lokalitetens plassering fremkommer av vedlagte kart med tegning og posisjoner over anlegget inklusive fortøyning angitt i WGS 84/EUREF 89. Region Kystverket Troms og Finnmark Sentral postadresse: Kystverket Postboks ÅLESUND Telefon: Internett: E-post: post@kystverket.no For besøksadresse se Bankgiro: Org.nr.: NO Brev, sakskorrespondanse og e-post bes adressert til Kystverket, ikke til avdeling eller enkeltperson

30 Illustrasjon av lokalitet Vedbotn (kartutklipp fra kystinfo) Lokalitetens beliggenhet er: Lokalitet Geografiske koordinat med desimalminutter (WGS 84 Euref 89) Vedbotn (N Ø ) (N Ø ) (N Ø ) (N Ø ) Flåte (N Ø ) (N Ø ) (N Ø ) (N Ø ) Lokaliteten skal benyttes til produksjon av kommersiell matfisk, laks, ørret og regnbueørret og har en omsøkt størrelse på tonn maksimalt tillatt biomasse. Nordkapp kommune opplyser om at søknaden har vært til offentlig ettersyn i perioden fra til Det kom ingen merknader til søknaden. Nordkapp kommune har behandlet saken og er positiv til søknaden og opplyser at tiltaket er i tråd med gjeldende arealplan. 3. Aktuelle bestemmelser Tiltaket faller inn under havne- og farvannsloven 27 første ledd, som lyder: Bygging, graving, utfylling og andre tiltak som kan påvirke sikkerheten eller fremkommeligheten i kommunens sjøområde, krever tillatelse av kommunen hvor tiltaket skal settes i verk. Som tiltak regnes bl.a. fortøyningsinstallasjoner, kaier, Side 2

31 brygger, broer, luftspenn, utdypning, dumping, akvakulturanlegg, opplag av fartøy, lyskilder, kabler og rør. ( ). Tiltaket faller også inn under forskrift 3. desember 2009 nr om tiltak som krever tillatelse fra Kystverket 1 bokstav a, som lyder: Følgende tiltak kan ikke iverksettes uten tillatelse fra Kystverket, uten hensyn til hvor tiltaket skal iverksettes: a) akvakulturanlegg b) (.) Søknaden skal derfor avgjøres av Kystverket selv om tiltaket det søkes om skal plasseres innenfor Nordkapp kommunes sjøområde. Alle tiltak som kan påvirke sikkerheten eller fremkommeligheten i farvannet krever tillatelse etter 27. Vurderingen av tiltakets virkninger for sikkerhet og fremkommelighet må gjøres konkret ut fra tiltakets art, størrelse, plassering og forholdene ellers på stedet. Det er tilstrekkelig at det er en rimelig mulighet for at tiltaket kan virke forstyrrende på ferdselen. Med sikkerheten i farvannet menes sikkerheten både for personer, herunder liv og helse, fartøy og eiendom, og ferdselen. Det skal herunder legges vesentlig vekt på virkninger for sjøtransporten og annen ferdsel på sjøen, men også virkninger for annen aktivitet i farvannet, jf. lovens 1. God fremkommelighet innebærer at det skal tilrettelegges for uhindret og trygg ferdsel. Det er ikke fremkommeligheten for enhver som loven skal ivareta, men fremkommelighet i alminnelighet, dvs. den alminnelige ferdsel for flere enn en enkelt eller noen få personer. Den konkrete ferdselens karakter og intensitet i området må derfor vurderes. I vurderingen av om tillatelse skal gis, skal det legges vekt på havne- og farvannslovens formål som fremgår av 1: Loven skal legge til rette for god fremkommelighet, trygg ferdsel og forsvarlig bruk og forvaltning av farvannet i samsvar med allmenne hensyn og hensynet til fiskeriene og andre næringer. Loven skal videre legge til rette for effektiv og sikker havnevirksomhet som ledd i sjøtransport og kombinerte transporter samt for effektiv og konkurransedyktig sjøtransport av personer og gods innenfor nasjonale og internasjonale transportnettverk. Med hjemmel i havne- og farvannsloven 29 kan det stilles vilkår til en tillatelse. I 29 heter det blant annet: Ved fastsettelsen av vilkår i enkeltvedtak etter dette kapitlet skal det legges vekt på hensynet til god fremkommelighet og trygg ferdsel i farvannet, hensynet til andre næringer, samt hensynet til liv og helse, miljø og materielle verdier. ( ). Tillatelse til tiltak etter havne- og farvannsloven 27 kan for øvrig ikke gis i strid med vedtatte arealplaner etter plan- og bygningsloven uten at vedkommende plan- og bygningsmyndighet har gitt dispensasjon, jf. havne- og farvannsloven 32 annet ledd. Det fremgår videre av lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 7 at prinsippene i 8 til 12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. I tillegg skal forvaltningsmålene i naturmangfoldloven 4 og 5 være en del av vurderingen. Med naturmangfold menes biologisk, landskapsmessig og geologisk Side 3

32 mangfold, som ikke i det alt vesentlige er et resultat av menneskers påvirkning. Beslutninger som ikke endrer bruken eller medfører inngrep, og som dermed ikke berører naturmangfold, vil som hovedregel falle utenfor virkeområdet til 7. Det følger av naturmangfoldloven 8 at offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet så langt som det er rimelig skal bygge på vitenskapelig kunnskap og erfaringsbasert kunnskap om arter, naturtyper og effekten av påvirkninger. 4. Vurdering av saken Ved vurdering om det skal gis tillatelse til omsøkte tiltak må en veie de ulike hensyn i saken opp mot formålet med de aktuelle bestemmelsene i havne- og farvannsloven. Tilsvarende gjelder dersom det skal stilles vilkår i forbindelse med en eventuell tillatelse. Hensyn til søker er tillagt forholdsvis stor vekt. Det er ikke kommet inn merknader til søknaden som gjelder rent ferdselsmessige hensyn som vedtaket bygger på. Kystverket viser for øvrig til vilkårene i tillatelsen. Anlegget er merder i to rekker med en 70 meter bred korridor mellom rekkene. Søknaden illustrerer syv merder (90 x 90 meter) per rekke. Anleggets plassering på sjøkart nr. 103/105 (Kartutklipp fra kystinfo) Lokaliteten er plassert i et område utenfor hoved- og biledsystemet. Anlegget kommer ikke i konflikt med hvit sektor fra lykt på Hamnneset. Nautisk vurdering ved Kystverket Troms og Finnmark presiseres at anlegget må holdes godt utenfor hvit lyktesektor, men det foreligger ingen innvending på anleggets plassering som illustrert i søknad. Nærmeste sjøkabel ligger ca. 850 meter fra anlegget. Lokaliteten kommer i konflikt med en låssettingsplass i område, jf. kartutklipp under. Kystverket vurderer at det likevel kan gis tillatelse, da det er flere alternative låssettingsplasser i umiddelbar nærhet og det er ikke gitt innspill vedrørende dette. Side 4

33 Anleggets plassering og låssettingsplass (kartutklipp kystinfo) Kystverket vurderer plasseringen av anlegget å være egnet til formålet og at anlegget med de vilkår som settes i tillatelsen, ikke vil være til hinder for den generelle sjøtrafikken i området. For at anlegget skal være til minst mulig hinder for sikkerhet og framkommelighet skal det ikke benyttes opphalere med bøyer/blåser til anleggets ankerpunkt jf. vilkår nr. 4 og alt tauverk skal være nedsenket. Det gjøres oppmerksom på at etter siste endring av forskrift for merking av akvakulturanlegg er synkronmerking en skal regel jf. vilkår nr. 5. Kystverket Troms og Finnmark vil å minne om at det skal sendes i melding til Efs/ Statens Kartverk Sjø jf. vilkår nr. 3. Kystverket har vurdert saken etter prinsippene i 8-12 i lov av 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold, og funnet at tiltaket ikke er i strid med naturmangfoldsloven formål, 1. I området som tillatelsen gjelder er det så langt Kystverket er kjent med ingen utvalgte naturtyper, prioriterte arter eller områdevern. Teknisk drift, utslipp og dyrevelferd som i praksis er de deler av akvakulturvirksomheten som påvirker miljø og naturmangfold reguleres ikke av havne- og farvannsloven, men av annet lovverk og vurderes ikke av Kystverket. Risikoen for skade på naturmangfoldet ved etablering av de rene fysiske installasjonene (rammefortøyningen) som Kystverket gir tillatelse til, vurderes som svært liten og kunnskapsgrunnlaget vurderes derfor som meget godt i forhold til sakens karakter og risiko for skade jf. 8 og 9. Likeså vurderes den samlede belastningen å være ubetydelig jf. 10. Det fins ikke kjente skader på naturmangfoldet som følge av fortøyningsanordninger for oppdrettsanlegg jf. 11 og tiltaket er vurdert å gi de beste samfunnsmessige resultater jf. 12. Kystverket anser saken som godt opplyst jf. forvaltningsloven 17og at parter og andre har hatt anledning å uttale seg jf. forvaltningsloven 16. Side 5

34 5. Vedtak I samsvar med søknad og vedlagte kart gis det med hjemmel i havne- og farvannsloven 27 første ledd, jf. forskrift 3. desember 2009 nr om tiltak som krever tillatelse av Kystverket 1 tillatelse til etablering av lokaliteten xxxxx Vedbotn i Nordkapp kommune. Vilkår Med hjemmel i havne- og farvannsloven 29 gis tillatelsen på følgende vilkår: 1. Tiltaket skal utføres som beskrevet i tillatelsen og vist i vedlagte tegning og kartutsnitt. Det må ikke foretas endringer uten at dette på forhånd er godkjent av Kystverket. Begrunnelse: Endringer kan medføre annen virkning i farvannet enn det som er vurdert i forbindelse med tillatelsen. 2. Eventuelt erstatningsansvar som følge av tiltaket påhviler tiltakshaveren. Begrunnelse: Det er tiltakshaveren som får fordelen av tillatelsen. Skulle tiltaket føre til skade, er det naturlig at tiltakshaveren bærer utgiftene. 3. Tiltakshaver skal sende inn melding til Kartverket vedlagt kart der tiltaket er nøyaktig inntegnet med posisjoner oppgitt i WGS 84/Euref 89. Opplysningene sendes på epost til efs@kartverket.no eventuelt per post til Kartverket Sjødivisjon, Postboks 60, 4001 Stavanger. Dette skal gjøres umiddelbart etter at tiltaket er ferdigstilt. Tiltaket kan ikke tas i bruk før slik melding er sendt. Kopi av meldingen skal samtidig sendes Kystverket Troms og Finnmark. Begrunnelse: Ferdsels- og sikkerhetsmessige hensyn for de sjøfarende, for ajourhold og oppdatering av sjøkartene og kunngjøring i Etterretninger for sjøfarende. 4. Anlegget må forankres og fortøyes forsvarlig slik at det ikke driver av og blir til fare for den alminnelige ferdsel. Eventuelle fortøynings- og opphalerblåser skal plasseres innenfor anleggets ytterpunkter. Forankringstauene skal være forsvarlig nedsenket. Til fortøyninger utenfor anleggets ytterpunkter skal det benyttes synketau. Alternativt kan det påmonteres lodd slik at tauverk ikke under noen omstendigheter flyter opp til overflaten. Begrunnelse: Ferdsels- og sikkerhetsmessige hensyn. 5. Merking av anlegget skal skje i samsvar med forskrift 19. desember 2012 om farvannsskilt og navigasjonsinnretninger. Vedlegg 2 til denne forskriften om merking av akvakulturanlegg er vedlagt. Begrunnelse: Ferdsels- og sikkerhetsmessige hensyn. 6. Tiltakshaver skal sørge for at alle elementer som løsner fra akvakulturanlegget, herunder forankringstau som flyter opp, omgående blir festet forsvarlig på riktig plass eller fjernet. Dersom det ikke lar seg gjøre å feste eller fjerne løse og/eller drivende elementer omgående, skal tiltakshaver omgående melde fra til NAVCO telefonvakt tlf: (vakt hele døgnet). Side 6

35 Begrunnelse: Ferdsels- og sikkerhetsmessige hensyn. 7. Ved helt eller delvis opphør av produksjonen skal tiltakshaver foreta opprydding av innretninger og utstyr på lokaliteten og tilstøtende sjøområder. Installasjoner kan kun oppbevares på lokaliteten i den grad det skjer som ledd i driften. Ved permanent opphør av drift på en lokalitet skal det sørges for fullstendig opprydding, herunder fjerning av installasjoner over og under vann. Fullstendig opprydding skal være fullført senest innen 6 måneder etter opphør. Melding om dette skal sendes Kystverket Troms og Finnmark. Begrunnelse: Ferdsels- og sikkerhetsmessige hensyn. 8. Ved utlegging av anker skal eksisterende installasjoner som for eksempel kabler, rør eller ledninger sikres mot skade, for eksempel ved bruk av ROV eller dykkere i utleggingen. Eiere av aktuelle installasjoner skal ha mulighet til å delta ved utlegging av anlegget. Begrunnelse: Unngå skade på eksisterende installasjoner. Det gjøres for øvrig oppmerksom på at havne- og farvannsloven 26 stiller nærmere krav til tiltaket som tiltakshaver selv har ansvaret for å oppfylle. Bestemmelsen lyder: 26. Alminnelige krav til tiltak Tiltak som krever tillatelse etter dette kapittelet, skal planlegges, gjennomføres, drives og vedlikeholdes slik at hensynet til god fremkommelighet og trygg ferdsel i farvannet samt hensynet til liv og helse, miljø og materielle verdier, blir ivaretatt på en forsvarlig måte. Departementet kan i forskrift fastsette nærmere krav til planlegging, gjennomføring, drift og vedlikehold av tiltak. Departementet kan i forskrift gi regler om minste tillatte avstand i høyde, bredde eller dybde for tiltak som kan innskrenke farledene. I henhold havne- og farvannsloven 31 faller tillatelsen bort hvis arbeidet med tiltaket ikke er satt i gang senest tre år etter at tillatelsen ble gitt. Det samme gjelder hvis arbeidet med tiltaket blir innstilt i mer enn to år. Kystverket kan forlenge fristen én gang med inntil tre år. 6. Klage mv. Dette er et enkeltvedtak som kan påklages av søker og andre med rettslig klageinteresse innen 3 tre - uker etter at samlet vedtak fra Finnmark fylkeskommune er kommet frem. Søker eller andre med rettslig klageinteresse står imidlertid fritt til å klage på Kystverkets vedtak før fylkeskommunen har sendt ut det samlede vedtaket. Klageadgangen må være benyttet før søksmål om gyldigheten av vedtaket eller krav om erstatning som følge av vedtaket reises, jf. forvaltningsloven 27b. Søksmål kan likevel reises når det er gått seks måneder fra klage første gang ble framsatt, og det ikke skyldes forsømmelse fra klagerens side at klageinstansens avgjørelse ikke foreligger. Det understrekes at det ved avgjørelsen kun er tatt hensyn til reglene i havne- og farvannsloven og ikke annet lov- og regelverk. For eksempel må tiltakshaver selv avklare Side 7

36 forholdet til bestemmelsene i plan- og bygningsloven med kommunen, og forholdet til kulturminnelovgivningen med vedkommende fylkeskommune/sjøfartsmuseum. Havne- og farvannsloven regulerer ikke nabo- eller eiendomsforhold, og disse forholdene er ikke vurdert i saken. Søkeren er selv ansvarlig for å innhente nødvendig samtykke fra grunneiere og andre rettighetshavere. Kystverket har ikke ansvar for å følge opp dette. Privatrettslige tvister mellom partene avgjøres enten gjennom avtale eller på andre måter, for eksempel av domstolene. Med hilsen Jan Morten Hansen regiondirektør Jannicke Røren rådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent Vedlegg: 1 Kartskisse og koordinater 2 Orientering om klageadgang 3 Forskrift om farvannsskilt 4 Veiledning til EFS eksempel på EFS melding Side 8

37 FLÅTE VEDBOTN Nummererte elementer i kartet 1 N 70 44,959 Ø 25 38,220 2 N 70 44,969 Ø 25 38,255 3 N 70 44,963 Ø 25 38,272 4 N 70 44,952 Ø 25 38,237 Målestokk 1 : 1200 Fortøyningsramme rundt flåte på 8 m dyp.

38 VEDBOTN N Nummererte elementer i kartet 1 N 70 45,064 Ø 25 37,669 6 N 70 44,849 Ø 25 37, N 70 45,310 Ø 25 38,992 Strømmålepunkt N 70 45,136 Ø 25 38,380 2 N 70 45,223 Ø 25 38,579 7 N 70 45,018 Ø 25 37, N 70 45,178 Ø 25 39,187 Midtpunkt flåte N 70 44,961 Ø 25 38,248 3 N 70 45,104 Ø 25 38,767 8 N 70 45,132 Ø 25 37,536 4 N 70 44,945 Ø 25 37,860 9 N 70 45,434 Ø 25 38,314 5 N 70 44,755 Ø 25 38, N 70 45,373 Ø 25 38,767 Målestokk 1 : 6000

39

40 ORIENTERING OM KLAGEADGANG KLAGEORGAN Avgjørelsen kan påklages til Kystverkets hovedkontor, jf. forvaltningsloven 28. KLAGEADRESSAT Klagen skal sendes til Kystverket Troms og Finnmark, Postboks 1502, 6025 Ålesund. KLAGEFRIST Klagefristen er 3 uker fra den dag dette brevet kom frem, jf. forvaltningsloven 29. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Dersom De klager for sent, kan Kystverket Troms og Finnmark se bort fra klagen. De kan søke om å få forlenget fristen, men da må De oppgi årsak til at De ønsker dette, jf. forvaltningsloven 31. KLAGENS INNHOLD De må presisere følgende, jf. forvaltningsloven 32: - hvilke vedtak De klager over - den eller de endringer som De ønsker - eventuelle andre opplysninger som kan ha betydning for vurderingen av klagen I tillegg bør De nevne de grunner klagen støtter seg til. Klagen må undertegnes. UTSETTING AV GJENNOMFØRING AV VEDTAKET Selv om De har klagerett, kan vedtaket vanligvis gjennomføres straks. De kan imidlertid søke om å få utsatt gjennomføringen av vedtaket til klagefristen er ute eller til klagen er avgjort (søke om oppsettende virkning av klagen), jf. forvaltningsloven 42. Slik søknad sendes til Kystverket Troms og Finnmark og begrunnes. Kystverket Troms og Finnmarks avgjørelse om oppsettende virkning kan ikke påklages, men De kan selv bringe spørsmålet om oppsettende virkning direkte inn for Kystverkets hovedkontor til ny vurdering. RETT TIL Å SE SAKSDOKUMENTENE OG TIL Å KREVE VEILEDNING Med visse begrensninger har De rett til å se dokumentene i saken, jf. forvaltningsloven 18 og 19. De må i tilfelle ta kontakt med Kystverket Troms og Finnmark. De vil da få nærmere veiledning om adgangen til å klage, om fremgangsmåten og reglene om saksbehandlingen. KOSTNADER VED KLAGESAKEN De kan kreve dekning for vesentlige kostnader i forbindelse med klagesaken, jf. forvaltningsloven 36. Forutsetningen er da vanligvis at det organet som traff det opprinnelige vedtaket har gjort en feil slik at vedtaket blir endret. De kan også søke om å få dekket utgifter til nødvendig advokathjelp etter reglene om fritt rettsråd. Vanligvis gjelder visse inntekts- og formuesgrenser. Klageinstansen eller Deres advokat kan gi nærmere opplysninger om dette. KLAGE TIL SIVILOMBUDSMANNEN Hvis De mener De har vært utsatt for urett fra den offentlige forvaltnings side, kan De klage til Stortingets ombudsmann for forvaltningen (Sivilombudsmannen). Sivilombudsmannen kan ikke selv endre vedtaket, men kan gi sin vurdering av hvordan den offentlige forvaltning har behandlet saken, og om det er gjort eventuelle feil eller forsømmelser.

41

42

43

44

45 Veiledning og vilkår om melding til Etterretninger for sjøfarende (Efs) og krav til dokumentasjon av sluttresultat 1. Veiledning Rettelser og endringer i norske sjøkart skal meldes til Etterretninger for sjøfarende (Efs). Kunngjøringer i Efs publiseres hver 14. dag, og gir opplysninger om sikkerhetskritiske oppdateringer og rettelser til offisielle norske sjøkart, i tillegg til andre midlertidige (T) og foreløpige (P) meddelelser vedrørende seilas i norske farvann. I forbindelse med tiltaket skal det sendes P-melding før etableringen av tiltaket iverksettes. Det skal også sendes melding (permanent endring) til Efs når tiltaket er ferdigstilt Vilkår for melding til Efs 1. Tiltakshaver skal melde fra om tiltaket, herunder oppstartstidspunkt og forventet ferdigstillelse, til Etterretninger for sjøfarende (Efs). I tillegg plikter tiltakshaver å holde Kystverket orientert om arbeidet slik at vi kan vurdere om det er behov for ytterligere kunngjøringer eller andre tiltak. 2. Umiddelbart etter at tiltaket er ferdigstilt, skal tiltakshaver sende inn melding vedlagt kart (målestokk 1:1000) der tiltaket er nøyaktig inntegnet med posisjoner oppgitt i WGS84 til Etterretninger for sjøfarende (Efs). Tiltaket kan ikke tas i bruk før slik melding er kunngjort i Efs. 3. Sammen med utkast til melding som gjelder permanente endringer, skal tiltakshaver legge ved hensiktsmessig dokumentasjon på sluttresultatet. Ta kontakt med saksbehandler for veiledning om dette. 4. Utkast til melding skal sendes til post@kystverket.no for gjennomsyn i god tid før publiseringsfristen, før tiltakshaver sender meldingen til Efs. Merk e-posten med Kystverkets referansenummer i saken. Meldingen skal skrives på norsk og engelsk. Se vedlegg for eksempler. Meldingen må leveres til EFS i god tid og aller senest innen kl dagen før siste frist for å komme med i neste utgivelse av Efs (se her for frister; ). Det er tiltakshavers ansvar å sjekke fristene. Meldingen skal sendes til Efs@kartverket.no med kopi til post@kystverket.no (med henvisning til Kystverkets referansenummer). Tiltakshaver må sjekke at meldingen blir kunngjort i EFS som tiltenkt her; Begrunnelse for ovennevnte vilkår: Ferdsels og sikkerhetsmessige hensyn for de sjøfarende, for ajourhold og oppdatering av sjøkartene og kunngjøring i Etterretninger for sjøfarende (Efs).

46

47

48 Finnmárkku fylkkagielda - Finnmark fylkeskommune Postboks VADSØ ÁŠŠEMEANNUDEADDJI /SAKSBEHANDLER MIN ČUJ./VÅR REF. DIN ČUJ./DERES REF. BEAIVI/DATO Elina Hakala, / elina.hakala@samediggi.no Almmut go válddát oktavuođa/oppgis ved henvendelse - Uttalelse til søknad om akvakultur ved lokalitet Vedbotn, Nordkapp kommune. Krav om konsekvensutredning. Vi viser til deres brev datert vedrørende Grieg Seafood AS sin søknad om tildeling av lokalitet for akvakultur ved Vedbotn i Nordkapp kommune. Sametinget er uenig i Fylkeskommunens vurdering om at tiltaket ikke behøves å konsekvensutredes. I det følgende begrunner vi vårt krav om at det skal gjennomføres utredning om tiltakets konsekvenser for både samiske kulturminner og naturgrunnlaget for samiske kultur. Samiske kulturminner Sametinget er kjent med at området ved Repvåg og Stranda/Stranddalen er rike på samiske kulturminner. Dette er kulturminner med en lang tidsdybde og variasjon. I de siste årene har Sametinget og Nordkapp museet gjort systematiske kulturminneregistreringer i området. Til sammen er det i løpet av 2015 registrert 23 gammetufter, 5 nausttufter, 5-6 ulike hustufter, 11 urgraver, 3 gjemmer, 3 čilla/skyteskjul samt noen andre enkeltminner i området. Det er mange kulturminner registret på Strandhalsen og Strandneset, på vestsiden av Vedbotn, herunder graver i steinur. Ved selve Repvåg finnes også flere samiske urgraver og en labyrint i stein, et samisk kulturminne som er svært sjeldent i Norge. Det finnes bare ca. 9 av dem og Repvåg er en av disse stedene. I forbindelse med kommuneplanarbeidet ba Sametinget om at området fra Reinelv til og med Repvåg legges som hensynssone i kommuneplan med hensyn til bevaringen av det sjøsamiske kulturmiljøet. Kulturminnene utgjør en vesentlig verdi i landskapet og området fremstår som et intakt og sammenhengende sjøsamisk kulturlandskap med stor tidsdybde. Kulturminneloven 3 første ledd fastslår at ingen må sette i gang tiltak som er egnet til å skade, ødelegge, grave ut, flytte, forandre, tildekke, skjule eller på annen måte utilbørlig skjemme automatisk fredet kulturminne eller fremkalle fare for at dette kan skje. Sametinget anser samiske urgraver som svært verdifulle. Slike graver ligger ofte i strandsonen og noen ganger svært nær flomålet. Vi mener derfor at det er behov for å undersøke om akvakulturanlegget vil kunne utilbørlig skjemme samiske kulturminner i området. Vi registrerer at det er planlagt landfester på østsiden av Vedbotn, fra Garnkeila og innover bukta. Sametinget anser potensialet for uoppdaga automatisk fredete samiske kulturminner i dette området som stort. Det er ikke gjennomført systematiske registreringer av kulturminner her, og det er en fare for at tiltaket vil komme i konflikt med slike. Vi krever derfor at det

49 gjennomføres undersøkelser etter kulturminnelovens 9 før saken behandles etter akvakulturloven. Vi vil sende eget brev om befaringsvarsel i saken til Grieg Seafood AS. Andre samiske interesser Når det gjelder forholdet til utøvelse av samiske utmarksnæringer, her under tradisjonell kystfiske, jf. FOR , Vedlegg III, bokstav g, forutsetter Sametinget at tiltaket, alene eller samlet med andre tiltak i området, ikke går ut over muligheten til å utøve samisk tradisjonell næring i området, jf. Art. 27 i den internasjonale konvensjonen om sivile og politiske rettigheter. Dette kan innbefatte at tiltaket hindrer muligheten til å utøve fjordfiske eller laksefiske, benytte tradisjonelle fiskeplasser eller merder, eller at tiltaket medfører at fisken forhindres i å nå gyteplasser eller lakseelver i området som blir berørt av tiltaket. Akvakulturområde i Vedbotn ble til gjennom en dispensasjonsbehandling. Dispensasjonssaken ble ikke sendt til Sametinget på høring og vi ble heller ikke orientert om vedtaket. Vi anser dermed behandling av dispensasjonen som mangelfull. Derimot ble området fremmet som en videreføring av en eksisterende A-område i kommuneplanen. Av den grunn kunne ikke Sametinget fremme innsigelse mot arealformålet i kommuneplanbehandlingen. I søknaden fremkommer det at søkeren ikke er kjent med andre brukere av området i Vedbotn. Stranda/Strandalen området er et levende sjøsamisk kulturmiljø. Sametinget har fått opplyst at sjøområdene nært Stranda, fortsatt aktivt benyttes til matauke for sjøsamiske familier som har sine røtter der. Sametinget anser denne bruken å være av betydning for videreføring og utvikling av sjøsamisk kultur i Nordkapp kommune. I Fiskeridirektoratets karttjenester er i tillegg nesten hele Vedbotn satt av som låssettingsplass. Konklusjon Sametinget krever at konsekvensene av tiltaket for samiske kulturminner og sjøsamisk bruk utredes før konsesjonsbehandling. Vi ber om at det hentes inn kunnskap om tradisjonell bruk området og at Finnmark fylkeskommune vektlegger uttalelser som gir inntrykk av tradisjonell bruk av området til fiskeriformål i den videre prosessen. Dersom det ikke kreves en konsekvensutredning ber vi om at dette begrunnes i sluttbehandlingen av tiltaket, jf. Forskrift om konsekvensutredning, 3. Dearvvuođaiguin/Med hilsen Sunniva Skålnes ossodatdirektevra/avdelingsdirektør Elina Hakala ráđđeaddi/rådgiver Dát reive lea elektrovnnalaččat dohkkehuvvon ja sáddejuvvo vuolláičállaga haga./ Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. 2

50 Fra: Postmottak - FFK Sendt: 24. mai :59 Til: Postmottak - FFK Emne: Grieg Seafood AS fiskerifaglig uttalelse vedrørende lokalitetsklarering av akvakulturlokalitet Vedbotn Nordkapp kommune Vedlegg: Grieg Seafood AS.PDF Fra: noreply@altinn.no [mailto:noreply@altinn.no] Sendt: onsdag 24. mai :24 Til: Postmottak - FFK <postmottak@ffk.no> Emne: Ny melding tilgjengelig i Altinn.no En ny melding til Finnmark fylkeskommune (org.nr ) fra Fiskeridirektoratet er tilgjengelig på med tittelen «Grieg Seafood AS fiskerifaglig uttalelse vedrørende lokalitetsklarering av akvakulturlokalitet Vedbotn Nordkapp kommune». Husk at du må ha rollen «Post/arkiv» i Altinn for å lese meldingen. Du finner mer informasjon om post fra det offentlige via Altinn på

51 rp: ':~I q «- Jt!t!1 FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI Miljøvernavdelingen Birasgáhttenossodat Finnmark fylkeskommune 20/rofio V l,la Henry Karlsens plass 1 /5 (få L/ Vadsø Deres ref Deres dato Vår ref Vår dato Sak 2016/ Ark Saksbehandler/direkte telefon: Harald Muladal Naturfaglig uttalelse til etablering av oppdrettslokalitet i Vedbotn - Nordkapp kommune Vi viser til Finnmark Fylkeskommunes oversendelse av søknad om etablering av akvakulturanlegg i Vedbotn i Nordkapp kommune. Fylkesmannen i Finnmark viser til sin uttalelse datert 1. februar 2016 der vi gikk i mot søknad om dispensasjon fra gjeldende arealplan for å etablere oppdrettsanlegg i Vedbotn. Vi viser også til vår uttalelse til kommuneplanens arealdel for Nordkapp datert 3. mars Fylkeskommunen presenterer ikke opplysninger som gjør det aktuelt å endre uttalelsene vi gav 1. februar 2016 og 3. mars Fylkesmannen i Finnmark vet ikke hva som blir konsekvensene av å etablere omfattende oppdrett mindre enn 2 km fra vassdrag med naturlige bestander av laks, sjøørret og sjørøye. Strandelwassdraget har en kritisk truet eller tapt bestand av laks og sårbare bestander av sjøørret og sjørøye. Kunnskapen om effektene oppdrett har på bestander av laks, sjørøye og sjøørret forteller at bestandene sannsynligvis blir utryddet. Vi ber om at vår referanse oppgis ved henvendelse til oss. Med hilsen Christer Michaelsen Harald Muladal seksjonsleder fiskeforvalter Dette dokumentet er godkjent elektronisk og derfor uten underskrift. Postadresse: Telefon: Telefaks: E-post: Internett: Statens hus fmfipostmottak@fylkesmannen.no VADSØ