FYLKESRÅDMANNEN Næringsavdelingen 9503 ALTA

Transkript

1 FYLKESRÅDMANNEN Næringsavdelingen Grieg Seafood Finnmark AS Postboks ALTA Deres ref.: Saksbehandler: Ole Damm Kvilhaug Saksnr. 19/1577 Direkte innvalg: Løpenr /19 Dok.nr: 9 Arkivnr. TILLATELSE - GRIEG SEAFOOD FINNMARK AS - ORG.NR AKVAKULTUR AV MATFISK AV LAKS, ØRRET OG REGNBUEØRRET - LOKALITET NR VEDBOTN - NORDKAPP KOMMUNE. Viser til deres søknad datert den om tillatelse til etablering av lokalitet Vedbotn i Nordkapp kommune. VEDTAK Med hjemmel i lov av nr. 79 om akvakultur (akvakulturloven) og forskrift av nr om tillatelse til akvakultur for laks, ørret og regnbueørret (laksetildelingsforskriften), gir Rogaland fylkeskommune tillatelse til etablering av akvakulturlokalitet for matfisk av laks, ørret og regnbueørret i sjø på følgende lokalitet i Nordkapp kommune: Følgende er registrert i Fiskeridirektoratets akvakulturregister: Lokalitet: Lokalitetsnummer: Kommune: MTB: Vedbotn Nordkapp 3600 tonn Anlegget: Midtpunkt Ytterpunkt 1: Ytterpunkt 2: Ytterpunkt 3: Ytterpunkt 4: 70 45, , , , , , , , , ,767 Flåte: Ytterpunkt 5: Ytterpunkt 6: Ytterpunkt 7: Ytterpunkt 8: 70 44, , , , , , , ,272 Lokaliteten er klarert for følgende tillatelser: F-NK-19, F-NK-20, F-NK-22, F-NK-23, F-NK-24, og F-KD-1. (Grieg Seafood Finnmark AS) F-NK-43 (Finnmark fylkeskommune, undervisningstillatelse) Tillatelse etter akvakulturloven innebefatter tillatelser etter forurensningsloven, matloven, dyrevelferdsloven og havne- og farvannsloven. Det er en forutsetning at fastsatte vilkår i disse tillatelsene blir fulgt. POSTADRESSE BESØKSADRESSE TELEFON TELEFAKS BANKGIRO: Postboks 130 Sentrum 4001 Stavanger Arkitekt Echoffsgt.1 Stavanger E-POST: firmapost@rogfk.no INTERNETT:

2 BAKGRUNN OG SAKSGANG Saken har vært til behandling hos Nordkapp kommune, Mattilsynet, Fylkesmannen i Finnmark, Kystverket, Fiskeridirektoratet og Tromsø Museum Universitetsmuseet. Finnmark fylkeskommune fattet vedtak i saken den Fiskeridirektoratet opphevet i brev av dette vedtaket. Bakgrunnen for dette er at Fiskeridirektoratet kom til at det er mangler med begrunnelsen i Finnmark fylkeskommunes vedtak ved vurderingene etter laksetildelingsforskriften 30 bokstav a og b. Fiskeridirektoratets sin vurdering er at dette kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold, og at det ikke kan konstateres at vedtaket likevel er gyldig etter forvaltningslovens 41. Etter Fiskeridirektoratets vurdering er feilene samlet sett av vesentlig betydning for resultatet slik at feilene medfører at fylkeskommunens vedtak er ugyldig etter ulovfestet rett om ugyldighet ved forvaltningsvedtak. Av hensyn til habilitet og forvaltningens generelle troverdighet anmodet Fiskeridirektoratet om at saken ble sendt til Rogaland fylkeskommune for ny behandling. I brev datert den fremmet Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange DA på vegne av Grieg Seafood Finnmark AS, krav om omgjøring av Fiskeridirektoratet ditt vedtak. I brev datert den opprettholder Fiskeridirektoratet sitt vedtak datert den Rogaland fylkeskommune mottok sakens dokumenter fra Finnmark fylkeskommune i brev datert den Rogaland fylkeskommune kontaktet Fiskeridirektoratet og fikk klargjort at det ikke var nødvendig med ny høring, da dette allerede var gjennomført. Forvaltningsloven 17 stiller krav om at forvaltningsorganet skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak fattes. For å sikre at dette er godt nok ivaretatt, ble det gjennomført møteaktivitet i Finnmark, samt befaring på gjeldende lokalitet i uke 11 i I denne forbindelse var det for Rogaland fylkeskommune særlig viktig å få mer inngående kunnskap om de samiske interessene i denne saken. Representanter fra Rogaland fylkeskommune var i møte den med Nordkapp kommune. Det ble gjennomført befaring i det aktuelle området og på lokaliteten Vedbotn den Det ble videre avholdt møte i Karasjok den med Sametinget. Planprosess kommuneplan: Grieg Seafood Finnmark AS søkte den om tillatelse til etablering av ny lokalitet, Vedbotn, i Nordkapp kommune. Søknaden ble avvist av Finnmark fylkeskommune da den var i strid med gjeldende kommuneplan. I etterkant ble ny plan vedtatt og det omsøkte området avsatt til akvakultur. Ny søknad ble derfor tatt til behandling av Finnmark fylkeskommune. 2

3 Om søknaden: Søknaden gjelder tillatelse til etablering av ny lokalitet for oppdrett av laks, ørret og regnbueørret på lokalitet Vedbotn i Nordkapp kommune. Det ble søkt om en MTB på 5670 tonn. Søknaden er begrunnet i at virksomheten planlegger overgang til generasjonsdrift og generasjonsskiller over større områder. Virksomheten ønsker å brakk-legge hele områder for å redusere lusepresset. Tilgangen på godkjente lokaliteter muliggjør ifølge søker ikke full utnyttelse av gjeldende tillatelser med planlagt driftsopplegg. Forskrift om konsekvensutredning for tiltak etter sektorlover: Av Finnmark fylkeskommune sitt vedtak datert den fremkommer det at de ikke fant saklig grunnlag for å pålegge konsekvensutredning i samsvar med forskrift om konsekvensutredning i denne saken. Av Fiskeridirektoratet sitt brev datert fremgår det at direktoratet ikke kan prøve Finnmark fylkeskommunes avgjørelse om at det ikke skal foretas konsekvensutredning. Kommunal behandling: Søknaden var utlagt til offentlig ettersyn i perioden Nordkapp kommune skriver i brev datert den at det ikke er kommet noen innspill i utlysningsperioden. Nordkapp kommune skriver videre i brev datert den at: 3 «Omsøkt klarering av ny lokalitet Vedbotn i Nordkapp kommune er i tråd med kommuneplanens arealdel». Rogaland fylkeskommune hadde møte med Nordkapp kommune den i sakens anledning. Etter dette møtet ble denne saken tatt opp på ny i Nordkapp kommunestyre. Nordkapp kommune skriver i brev til Rogaland fylkeskommune datert den bla. følgende: «Nordkapp kommunestyre har i møte 12. mars fattet følgende enstemmige vedtak i sak 15/19: Nordkapp kommune skal være en tilrettelegger for næringsutvikling og etablering av arbeidsplasser. De arealer som er avsatt til oppdrett i arealplanen for Nordkapp kommune, skal selvfølgelig benyttes til dette. Saken angående Vedbotn og tilbaketrekking av tillatelse gitt Grieg Seafood AS, er svært uheldig og det skaper uforutsigbare rammebetingelser. I tillegg skaper det usikkerhet for arbeidsplasser og videre vekst i vårt lokalsamfunn. Oppdrettsnæringen har tilført Nordkapp kommune mye positivt bl.a. i form av etablering av mange arbeidsplasser, som tiltrekker seg unge arbeidstakere i en etableringsfase. Kommunestyret i Nordkapp forventer at det snarest ryddes opp i de uklarheter som er oppstått omkring tillatelse for oppdrett i Vedbotn, slik at lokaliteten kan driftes videre og utvikles ihht. tidligere godkjente planer». Kopi av ovennevnte brev fra Nordkapp kommune vedlegges.

4 Sektormyndighetene sin behandling: Mattilsynet skriver i brev datert den bla. følgende: «På bakgrunn av ovenstående vurderinger kan Grieg Seafood Finnmark AS gis tillatelse til etablering av lokaliteten Vedbotn i Nordkapp kommune med en MTB på 5670 tonn. Det må settes som vilkår at første produksjonssyklus gjennomføres med en MTB på 3600 tonn for å dokumentere at lokaliteten er egnet for produksjon av laksefisk». Fiskeridirektoratet region Nord skiver i brev datert den bla. følgende: «Etter en helhetsvurdering har Fiskeridirektoratet region Nord kommet til at en etablering ikke vil ha vesentlig negativ påvirkning på gytefelt eller de tradisjonelle eller de samiske fiskeriene». Kystverket skriver i brev datert den bla. følgende: «Med hjemmel i havne- og farvannsloven 27 første ledd. Jf. forskrift 3. desember 2009 nr om tiltak som krever tillatelse av Kystverket 1 gis det tillatelse til etablering av lokaliteten Vedbotn i Nordkapp kommune i samsvar med søknad og vedlagte kart». Fylkesmannen i Finnmark skiver i brev datert den bla. følgende: «Virksomheten gis tillatelse til utslipp etter forurensningsloven, med en MTB 3600 tonn. Fylkesmannen presiserer at MTB er å anse som en absolutt produksjonsbegrensning, og at produksjonen må tilpasses miljøforholdene på lokaliteten». Kopi av tillatelser og uttalelser fra sektormyndighetene følger vedlagt. 4

5 ROGALAND FYLKESKOMMUNE SIN VURDERING Rogaland fylkeskommune har vurdert søknaden etter lov av 17. juni 2005 nr. 79, laksetildelingsforskriften, 30, generelle vilkår for klarering av lokalitet. Lokalitet for akvakultur kan klareres dersom: a) det er miljømessig forsvarlig; b) det er foretatt en avveining av arealinteresser, med særlig vekt på 1. søkers behov for areal til planlagt akvakultur, 2. alternativ bruk av området til annen akvakultur, 3. annen bruk av området, og 4. verneinteresser som ikke omfattes av bokstav d. c) det er gitt tillatelser som kreves etter 1. lov om matproduksjon og mattrygghet mv., 2. lov om vern mot forurensninger og om avfall, 3. lov om havner og farvann 4. lov om vassdrag og grunnvann d) det ikke er i strid med 1. Vedtatte arealplaner etter plan- og bygningsloven, 2. vedtatte vernetiltak etter kapittel V i lov av 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold, 3. vedtatte vernetiltak etter lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner. a) miljømessig forsvarlig Søknaden er vurdert med hensyn til biologisk mangfold, forurensning av det ytre miljø og økologiske effekter. Forvaltningsmyndighetene har et selvstendig ansvar for å legge prinsippene i 8-12 i lov av nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold til grunn som retningslinjer ved utøvelse av offentlig myndighet. Erfaringer fra driften av lokaliteten: Lokaliteten har vært i drift med fisk i anlegget siden september Totalt er det satt ut stk. smolt og biomassen på lokaliteten var ca tonn da Rogaland fylkeskommune var på befaring. Dette tilsvarer en omsetningsverdi på ca. 160 millioner kroner etter dagens laksepris. Det har så langt ikke vært slaktet fisk fra lokaliteten. Under befaringen på lokaliteten fikk vi opplyst at erfaringene fra driften så langt er gode. Det har ikke vært rømminger. Lusepresset har aldri vært høyere enn 0,3 lus pr. fisk. Gjennomsnittet ligger på 0,08. Dette er betydelig lavere enn grensene for lakselus i Finnmark, jf. forskrift om bekjempelse av lakselus i akvakulturanlegg. Det har ikke vært påvist sykdom på fisken. Det har ikke vært registrert klager fra naboer knyttet til støy. Virksomheten har planer om elektrifisering av lokaliteten. Dette vil redusere eventuell støy fra lokaliteten ytterligere. Det er ikke registrert at ville dyr (sel, oter, sjøfugl) er påvirket av driften av lokaliteten. Virksomheten har tiltak for å unngå dette. Det er ikke registrert at strandsonen i området er forurenset som følge av virksomheten. Rogaland fylkeskommune sin vurdering, etter at vi har vært på befaring på lokaliteten, er at driften så langt har vært miljømessig forsvarlig. 5

6 Påvirkning av gyteområder for kysttorsk Ifølge Havforskningsinstituttet er hele Strandbukta definert som et lokalt viktig gytefelt. Fiskeridirektoratet region Nord sin vurdering er at siden det er viktigere gytefelt lenger inne i Porsangerfjorden vil de ikke fraråde omsøkte tiltak. Fiskeridirektoratet region Nord skriver i brev datert den bla. følgende: «Etter en helhetsvurdering har Fiskeridirektoratet region Nord kommet til at en etablering ikke vil ha vesentlig negativ påvirkning på gytefelt eller de tradisjonelle eller de samiske fiskeriene». Rogaland fylkeskommune vurderer påvirkningen på gytefeltet som følge av omsøkte akvakulturanlegg som liten. Påvirkning av sjørøye i Strandelvvassdraget og i fjorden Mulig negativ virkning som en etablering av akvakulturvirksomhet på lokaliteten Vedbotn kunne få for villaks og sjørøye, ble spilt inn i planprosessen fra Fylkesmannen i Finnmark. Kommunen vurderte disse momentene samlet, der også ulemper og fordeler med denne og andre aktuelle plasseringer ble vektet, og kom til den konklusjonen at området Vedbotn var det området som var best egnet til akvakulturvirksomhet. Fylkesmannen i Finnmark la ikke ned innsigelse til kommuneplanen. Sett fra vårt ståsted synes det som om dette forholdet er grundig utredet og avklart i planprosessen. Rogaland fylkeskommune finner det derfor underlig, når Fylkesmannen i Finnmark i sin naturfaglige uttale da lokalitetssøknaden var på høring skriver følgende: «Fylkesmannen i Finnmark vet ikke hva som blir konsekvensene av å etablere omfattende oppdrett mindre enn 2 km fra vassdrag med naturlige bestander av laks, sjøørret og sjørøye. Strandelvvassdraget har en kritisk truet eller tapt bestand av laks og sårbare bestander av sjøørret og sjørøye. Kunnskapen om effektene oppdrett har på bestandene av laks, sjørøye og sjøørret forteller at bestandene sannsynligvis blir utryddet». Rogaland fylkeskommune vil i denne forbindelse vise til rapport nr fra AkvaplanNiva der det om Strandelvvassdraget står følgende: «Strandelvvassdraget er et av de største sjørøyevassdragene i Finnmark (Halvorsen, 2012). Strandelvvassdraget ovenfor Strandavatn ble delvis regulert for vannkraft i 1952, og er fortsatt regulert i dag. Den tilgjengelige delen for sjørøye består derfor av Strandvatnet og en 1,5 km lang elvestrekning ned til sjøen. Før regulering var det bra med sjøørret og laks i vassdraget, men reguleringen har ført til dårlig vannføring i elva, og ødelagte gyteforhold i delen ovenfor Strandvatn, som tidligere var egnet gyteområde for laks og ørret. Utsetting av yngel over flere år har ikke klart å opprettholde bestandene av laks og ørret. Strandelva ble kanalisert i 1980 og videre i 1990 for å legge bedre til rette for oppgang av anadrom laksefisk. Flere fiskeundersøkelser gjort i vassdraget mellom 1952 og 2000, viser at sjørøya har overtatt for laks og ørret, og vassdraget forvaltes nå som et rent sjørøyevassdrag (Moen, 2000).» 6

7 Strandelvvassdraget har altså ikke lenger naturlige bestander av laks og sjøørret. Vassdraget forvaltes nå som et rent sjørøyevassdrag. Rogaland fylkeskommune har vært i kontakt med leder av Nordkapp Jeger- og Fiskeforening, som har inngående kjennskap til dette området, og fått verifisert dette. Rogaland fylkeskommune kan ikke se at det foreligger kunnskap om at effektene oppdrett har på bestanden av sjørøye tilsier at bestanden sannsynligvis blir utryddet. I dette tilfellet så er det uansett regulering av vassdraget som har medført at bestandene av sjøørret og laks er borte. Som et avbøtende tiltak i forbindelse med etablering av lokaliteten Vedbotn er det innledet et samarbeid mellom Nordkapp jeger- og fiskeforening og Grieg Seafood Finnmark AS. Samarbeidet tar sikte på å få oversikt over potensiell påvirkning av sjørøyebestanden i Strandelvvassdraget. Nordkapp jeger- og fiskeforening skriver i sin årsberetning for 2017 bla. følgende: «Etter at foreningen uttrykte bekymring for bestands-utviklinga til Strandvannsrøya ved etablering av et lakseoppdrett i havbukta nær elveutløpet, er vi nå kommet i dialog med firmaet som eier anlegget (Grieg Seafood). Det planlegges et samarbeidsprosjekt med må å få oversikt over bestandsstørrelsen og å følge opp utviklingen i bestanden samt overvåke mulig konsekvenser av driften av lakseanlegget». Foreningen skriver videre: «Vi har fortsatt en stor utfordring mht. det ulovlige garn-fisket som vi vet foregår. Dette skjer hovedsakelig i oppgangsperiodene i brakkvannsonen i elva, i nærområdet i fjorden utenfor elveutløpet og noe på senhøsten i vannet. Vi håper at tilstedeværelsen til oppdrettsanlegget og samarbeidet her, vil legge en demper på det ulovlige garnfisket i sjøen. Vi oppfordrer også medlemmene til å melde fra om ulovlig garnfiske». Rogaland fylkeskommune sin vurdering er at etableringen av lokaliteten Vedbotn er miljømessig forsvarlig sett i forhold til bestanden av sjørøye i vassdraget og i fjorden. Vi forventer at det planlagte samarbeidprosjektet vil kunne gi god informasjon om bestandsstørrelsen av sjørøye og utviklingen til denne arten i vassdraget. Videre forventer vi at eventuelle konsekvenser av akvakulturvirksomheten vil bli avdekket. Ulovlig fiske etter sjørøye i vassdraget og i fjorden synes for øvrig å være en viktig påvirkningsfaktor på bestanden av sjørøye. Naturmangfoldloven 8. (kunnskapsgrunnlaget). Kravet til kunnskapsgrunnlag skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Myndighetene skal videre legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk og samspill med naturen, herunder samisk bruk, og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet. Vurderingene i forbindelse med søknaden er gjort ut fra tilgjengelig kunnskap, innsendte dokumentasjon og registreringer i området. Søknaden har vedlagt miljøundersøkelser, MOM-B og MOM-C. Det er også gjennomført strømmåling, og det er utarbeidet en rapport som sammenfatter tilgjengelig kunnskap om naturverdier fra ulike databaser. 7

8 Virksomheten skal gjennomføre ny MOM-B undersøkelse når stående biomasse passerer 75% av tillatt MTB. Dette vil ventelig skje i april Erfaringene fra driften på lokaliteten, jf. ovennevnte, gir i tillegg kunnskap om hvordan lokaliteten har påvirket området. Vi finner at saken er tilstrekkelig opplyst. Naturmangfoldloven 9 (føre-var prinsippet) Rogaland fylkeskommune vurderer det dithen at det foreligger tilstrekkelig kunnskap for å vurdere virkninger på naturmiljøet. Etablering av en akvakulturlokalitet er i tillegg et reversibelt tiltak. Fylkesmannen i Finnmark skriver i sitt brev av følgende: 8 «Føre-var prinsippet tilsier at effektene av utslipp må overvåkes, jf. naturmangfoldloven (NML) 9. Effekter av overgjødsling er i stor grad antatt å være reversible, og risikoen kan ivaretas ved fastsetting av grenseverdier for miljøtilstand, samtidig som det stilles vilkår om overvåking. Dersom overvåkingen viser overtredelse av grenseverdiene vil tillatelsen kunne endres». Rogaland fylkeskommune finner at saken er tilstrekkelig opplyst. Naturmangfoldloven 10 (økosystemtilnærming og samlet belastning) Etablering av en ly lokalitet for oppdratt av laks vil medføre økt lokal belastning, men vi kan ikke se at det er grunnlag for å avslå søknaden ut fra hensynet til det biologiske mangfoldet, økologiske effekter eller naturmiljøet for øvrig. Fylkesmannen i Finnmark har gitt tillatelse til utslipp etter forurensningsloven. Fylkesmannen presiserer at produksjonen må tilpasses miljøforholdene på lokaliteten. For å minimere risiko for uakseptabel forurensning, har fylkesmannen gitt særlige vilkår i utslippstillatelsen. Naturmangfoldloven 11 (kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver) Tiltakshaver skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. Vi viser i denne forbindelse til samarbeidet som er innledet mellom Nordkapp jeger- og fiskeforening og Grieg Seafood Finnmark AS. Samarbeidet tar som nevnt sikte på å få oversikt over potensiell påvirkning av sjørøyebestanden i Strandelvvassdraget. Naturmangfoldloven 12 (miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder) Det er egne forskrifter som angir krav til teknisk standard og regulerer drift av akvakulturanlegg. Det er et ufravikelig krav at driften skal være teknisk, biologisk og miljømessig forsvarlig. Vannforskriften Vannforskriften gir rammer for vannforvaltningen. I henhold til Vannforskriften skal tilstanden i alle vannforekomster beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes med sikte på at vannforekomstene skal ha minst god økologisk og god kjemisk tilstand. Vannforskriften 12 omhandler ny aktivitet eller nye inngrep. Lokaliteten «Vedbotn» ligger i vannforekomsten «Strandbukta», som i henhold til vann-nett har udefinert økologisk tilstand. Ifølge utslippstillatelsen fra Fylkesmannen i Finnmark er dette en relativ liten kystvannforekomst, men vannutskiftingen er antatt å være god. Det forventes ikke at etableringen av ny akvakulturlokalitet medfører at miljøtilstanden blir dårligere.

9 b) avveiing av arealinteresser 1. Søker sitt behov for lokaliteten/arealet Bakgrunnen for søknaden er behovet for bedre og mer rasjonell drift. Virksomheten planlegger overgang til generasjonsdrift og generasjonsskiller over større områder. Virksomheten ønsker å brakklegge hele områder for å redusere lusepresset. Tilgangen på godkjente lokaliteter muliggjør ifølge søker ikke full utnyttelse av gjeldende tillatelser med planlagt driftsopplegg. Rogaland fylkeskommune finner at behovet for lokaliteten er tilstede. 2. Alternativ bruk av området til annen akvakultur Rogaland fylkeskommune kan ikke se at tillatelsen kommer i konflikt med dette punkt. Det har tidligere vært tillatelser til akvakultur av skjell og torsk i området, men disse tillatelsene er trukket tilbake. 3. Annen bruk av området Staten har særlige forpliktelser overfor det samiske folk etter FN-konvensjonen av 1966 om sivile og politiske rettigheter og ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater. I ot. Prp. 61 ( ) på side 44 uttales følgende om betydningen av Norges folkerettslige forpliktelser i akvakulturforvaltningen: 9 «I utøvelsen av akvakultur vil lokalisering av slik virksomhet kunne konkurrere med andre brukerinteresser i kystsonen, herunder også samiske interesser. Ved lokalisering av akvakultur vil således samiske fiskerier kunne ha særlig vern mot søknader om lokalisering av akvakultur på tradisjonelle fiskeplasser, men dette er en form for arealbrukshensyn som fiskerimyndighetene må ta hensyn til i sin saksbehandling». Hensynet til samisk kultur og levemåte På stedene Repvåg og Stranda er det ifølge Nordkapp kommune henholdsvis 2 og 3 fastboende. Det er spredt bebyggelse i området og stedene bærer preg av fraflytting. På befaringen den kom det frem at det er syv ansatte tilknyttet lokaliteten, og at alle disse har sjøsamisk bakgrunn. Rogaland fylkeskommune vurderer det dithen at etableringen av akvakulturvirksomhet vil kunne være med på å styrke den sjøsamiske tilstedeværelsen i dette området. I denne forbindelse vil vi vise til Sametinget sin hjemmeside der det under temaet næring bla. står følgende: «Sametinget ønsker et variert næringsliv som er attraktiv for begge kjønn. Sametinget vil snu fraflyttingsstrømmen fra samiske områder. Det å skape et variert næringsliv og arbeidsplasser for unge vil være avgjørende for å lykkes med det». Rogaland fylkeskommune sin vurdering er at etableringen av gjeldende lokalitet ikke vil være til vesentlig hinder for samisk kultur og levemåte.

10 Fiskeri Fiskeridirektoratet har ikke registrert fiskeplasser for aktive eller passive redskaper i tiltaksområdet. Ifølge direktoratet utelukker ikke dette at det foregår fiske i området, men det kommersielle fisket foregår lenger ute i fjorden. Det er registrert flere låssettingsplasser i området, men disse er lite brukt. Fiskeridirektoratet region Nord skriver i høringsuttalelsen til søknaden datert den bla. følgende: «Etter en helhetsvurdering har Fiskeridirektoratet region Nord kommet til at en etablering ikke vil ha vesentlig negativ påvirkning på gytefelt eller de tradisjonelle eller de samiske fiskeriene». Fra sjøsamisk side blir det fremhevet at fiske er viktig som en del av næringsgrunnlaget for den stedlige sjøsamiske befolkningen. Som tidligere nevnt er den sjøsamiske befolkningen i Repvåg og Stranda svært begrenset. Rogaland fylkeskommune har likevel forståelse for at fiske kan være en viktig del av næringsgrunnlaget og ikke minst den sjøsamiske kulturen. Rogaland fylkeskommune legger til grunn at fiskeriaktiviteten i det aktuelle området har vært og er begrenset i omfang. Rogaland fylkeskommune sin vurdering er sammenfallende med Fiskeridirektoratet region Nord sin vurdering, nemlig at etablering av gjeldende lokalitet i liten grad vil påvirke de tradisjonelle og de samiske fiskeriene. Arealet som det kan fiskes på blir redusert som følge av etableringen, men det burde likevel være tilstrekkelige arealer i dette området til å utøve fiske, som en del av opprettholdelse av næringsgrunnlag og som kulturbærer. Vi tillater oss igjen å vise til Nordkapp jeger- og fiskeforening som i sin årsberetning for 2017 bla. skriver følgende: «Vi har fortsatt en stor utfordring mht. det ulovlige garn-fisket som vi vet foregår. Dette skjer hovedsakelig i oppgangsperiodene i brakkvannsonen i elva, i nærområdet i fjorden utenfor elveutløpet og noe på senhøsten i vannet. Vi håper at tilstedeværelsen til oppdrettsanlegget og samarbeidet her, vil legge en demper på det ulovlige garnfisket i sjøen. Vi oppfordrer også medlemmene til å melde fra om ulovlig garnfiske». Rogaland fylkeskommune synes det er uheldig at det foregår et utstrakt ulovlig fiske i området. Hvis dette stemmer vil det på lengre sikt kunne være med på å redusere næringsgrunnlaget og muligheten for en sjøsamisk tilstedeværelse i området. I denne sammenheng kan etableringen av akvakulturvirksomhet redusere arealet som det kan fiskes på, i tillegg til at tilstedeværelse av personell i området kan har en preventiv effekt på det ulovlige fisket. 10

11 Sjøsamiske kulturminner på land Rogaland fylkeskommune var som nevnt på befaring i det aktuelle området den Vi var også i det aktuelle området om kvelden den Vi har således gjort våre observasjoner både i dagslys og i mørke. Lokaliteten kan ikke ses fra Repvåg. Fra store deler av bebyggelsen i Strandbotn er heller ikke lokaliteten synlig. Den ble det holdt et dialogmøte mellom Finnmark fylkeskommune, Nordkapp kommune, Sametinget og Grieg Seafood Finnmark AS i sakens anledning. Et av forholdene som ble belyst i dette møtet var mulige avbøtende tiltak ved lokaliseringen. Grieg Seafood Finnmark AS inviterte Sametinget til å komme med konkrete innspill mht. avbøtende tiltak ved en etablering i Vedbotn. Dette skulle Sametinget gi tilbakemelding på. Referat fra dette møte følger vedlagt. I vårt møte med Sametinget fikk vi bekreftet at Sametinget ikke har gitt tilbakemelding til Grieg Seafood Finnmark vedrørende eventuelle avbøtende tiltak. Sametinget har heller ikke vært på befaring i området etter at lokaliteten ble etablert. Rogaland fylkeskommune sin vurdering er at etablering av gjeldende lokalitet i sjø ikke vil være til vesentlig sjenanse for opplevelsen av kulturminnene i området. Lokaliteten har ikke landfester. Lokaliteten kan imidlertid ses fra land både i lys og mørke fra deler av nærområdet, og er således et introdusert «fremmedelement». Vår vurdering er likevel at dette er innenfor hva som er akseptabelt, selv for de kulturminnene som det her er snakk om. Etter en helhetsvurdering har Rogaland fylkeskommune kommet til at etablering av omsøkte lokalitet er samfunnsmessig akseptabelt. Vi kan ikke se at de sjøsamiske interessene blir særlig skadelidende som følge av dette tiltaket. 4. Verneinteresser som ikke omfattes av bokstav d: Vi er ikke kjent med at lokaliseringen kommer i konflikt med forslag til vernetiltak eller verneinteresser som ikke omfattes av bokstav d. I 14 i naturmangfoldloven står det bla: «Ved vedtak i medhold av denne loven som berører samiske interesser direkte, skal det innenfor rammen som gjelder for den enkelte bestemmelse legges tilbørlig vekt på hensynet til naturgrunnlaget for samisk kultur». Rogaland fylkeskommunen mener at etablering av omsøkte lokalitet ikke vil være i strid med denne bestemmelsen. c) tillatelser etter annet lovverk: Alle nødvendige tillatelser i henhold til forskriftens punkt c foreligger. 11

12 d) tiltaket skal ikke være i strid med: 1. vedtatte arealplaner etter plan- og bygningsloven Lokaliteten er i et område som er avsatt til akvakultur i gjeldende kommuneplan for Nordkapp kommune. 2. vedtatte vernetiltak etter kapittel V i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold. Tiltaket er ikke i strid med vedtatte vernetiltak etter naturmangfoldloven. 3. vedtatte vernetiltak etter lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner Det foreligger ingen informasjon om at tiltaket er i strid med vedtatte vernetiltak etter kulturminneloven, jf. vedlagte uttalelser fra kulturminnemyndighetene. Det kan imidlertid ikke utelukkes at det finnes kulturminner i området som ikke er registrert, og det henvises derfor til kulturminnelovens meldeplikt. UiT Tromsø universitetsmuseum er kulturminnemyndighet for kulturminner under vann. I uttale datert den fremgår det at det ikke er kjente kulturminner under vann i gjeldende tiltaksområde og omsøkte tiltak vurderes som begrenset i omfang. De vurderer sannsynligheten for konflikt med eventuelle kulturminner under vann som liten. UiT Tromsø universitetsmuseum hadde ingen merknader til omsøkt tiltak. Sametinget har ansvar for samiske kulturminner på land og sendte den krav om utredning av tiltakets konsekvenser for både samiske kulturminner og naturgrunnlaget for samisk kultur. Begrunnelsen for kravet var at det var planlagt landfester, og disse kunne komme i konflikt med samiske kulturminner på land. Etter at søknaden var sendt på høring endret søker fortøyningsopplegget slik at det ikke lenger ble landfester. Finnmark fylkeskommune fant dermed ikke grunnlag for å kreve konsekvensutredning med bakgrunn i samiske kulturminner på land. Sametinget valgte likevel å opprettholde kravet om konsekvensutredning, noe som ikke ble imøtekommet av Finnmark fylkeskommune. I Fiskeridirektoratet sitt brev datert den fremgår det at Fiskeridirektoratet ikke kan prøve Finnmark fylkeskommunes avgjørelse om at det ikke skal foretas konsekvensutredning. Oppsummering Rogaland fylkeskommune har vurdert søknaden, og funnet at den ikke kommer i strid med ovennevnte regelverk. Rogaland fylkeskommune vil i tillegg vise til akvakulturlovens 1. der det står: «Loven skal fremme akvakulturnæringens lønnsomhet og konkurransekraft innenfor rammene av en bærekraftig utvikling, og bidra til verdiskapning på kysten». Etablering av omsøkte lokalitet oppfyller etter vårt syn formålet i akvakulturloven. 12

13 GENERELLE VILKÅR Tillatelsen er gitt under forutsetning av at etablering, drift og eventuell avvikling blir gjennomført i samsvar med gjeldende lover, forskrifter og vilkår. Tillatelse etter akvakulturloven innebærer at det er gitt tillatelser etter matloven, forurensningsloven og havne- og farvannsloven. Tillatelsen er gitt uten ansvar i forhold til nabo, eiendoms- eller andre privatrettslige forhold. Tillatelsen fritar ikke fra plikt til å innhente nødvendige tillatelser etter andre lover, eller plikt til å rette seg etter regler og påbud som er gitt med hjemmel i slike lover. Tillatelsen kan trekkes tilbake dersom forholdene skulle tilsi dette. PLIKTER Som innehaver av tillatelse har en plikt til å settes seg inn i det regelverket som gjelder for tillatelser etter akvakulturloven. Loven med tilhørende forskrifter er tilgjengelige på De plikter å gi representanter fra Fiskeridirektoratet, Fylkesmannen og Mattilsynet tilgang til granskning av opplysninger om anlegget. Kopi av denne tillatelsen skal oppbevares tilgjengelig for alle ansatte på anlegget, og også slik at tillatelsen kan vises til alle som har kontrollrett. KLAGERETT Vedtaket kan påklages av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse innen 3 uker fra det tidspunkt underretningen om avgjørelsen er kommet frem til vedkommende part. Eventuell klage skal sendes til Rogaland fylkeskommune. I medhold av forvaltningsloven 27b er det satt som vilkår for å gå til søksmål at en har nyttet retten til å klage. Med hilsen Elisabeth Faret næringssjef Dette dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ingen signatur. Ole Damm Kvilhaug seniorrådgiver Bruk vårt saksnr når du skal svare på brevet Vedlegg: Brev fra Nordkapp kommune datert den Brev fra Nordkapp kommune datert den Tillatelse fra Mattilsynet datert den Utslippstillatelse fra Fylkesmannen i Finnmark datert den Tillatelse fra Kystverket datert den Uttale fra Sametinget datert den Uttale fra Fiskeridirektoratet datert den Uttale fra Fylkesmannen i Finnmark datert den Uttale fra Tromsø Museum Universitetsmuseet datert den Referat fra møte den Brev fra Nordkapp kommune datert den

14 Kopi: Nordkapp kommune Finnmark fylkeskommune Kystverket Mattilsynet Fylkesmannen i Troms og Finnmark Fiskeridirektoratet Tromsø Museum - Universitetsmuseet Sametinget Heidi Persen Ingunn Utsi 14