MATTILSYNET AVSLÅR SØKNAD

Transkript

1 NERGÅRD SØRØYA AS Strandgata BREIVIKBOTN Deres ref: Vår ref: 2016/ Dato: Org.nr: MATTILSYNET AVSLÅR SØKNAD Mattilsynet region Nord mottok en søknad fra Nergård Sørøya AS om godkjenning for etablering av en lokalitet for fangstbasert akvakultur ved Breivikbotn i Hasvik kommune. Søknaden ble oversendt fra Finnmark fylkeskommune. Nergård Sørøya AS søker om godkjenning for hold og oppfôring av villfanget torsk. Det søkes om en maksimal tillatt biomasse (MTB) på tonn. Saken gjelder Breivikbotn Søknaden var vedlagt kartskisser og rapportene: Akvaplan-niva AS, rapportnr , datert : «Nergård Sørøya AS, Strømmåling Breivikbotn 10 m, 36 m og bunnstrøm 50 m.». Yngve Paulsen Konsult AS, prosjektnummer 1007, datert : «MOM-B, lokalitetsundersøkelse, Breivikbotn». På bakgrunn av nedenstående observasjoner og vurderinger avslår Mattilsynet region Nord Nergård Sørøya AS sin søknad om godkjenning. Vedtak om avslag på søknad om godkjenning/tillatelse Mattilsynet region Nord avslår Nergård Sørøya AS sin søknad om godkjenning for etablering av lokaliteten Breivikbotn i Hasvik kommune. Vedtaket er fattet med hjemmel i forskrift om utvidelse av akvakulturanlegg mv 5 Krav om godkjenning jf. forskrift om fangstbasert akvakultur 7. Vi har observert: Det søkes om etablering av en lokalitet for oppfôring av villfanget torsk i henhold til regelverket for fangstbasert akvakultur. Det søkes om en maksimal tillatt biomasse (MTB) på 2000 tonn. Planlagt årlig utfôring er 700 tonn i året. Relevante avstander til akvakultur og akvakulturrelatert virksomhet: Det er ingen lakseslakterier eller notvaskerier innenfor en avstand av 50 km fra lokaliteten. Mattilsynet Region Nord Saksbehandler: Søren Sofus Lundtorp Olsen Tlf: / E-post: postmottak@mattilsynet.no (Husk mottakers navn) Postadresse: Felles postmottak, Postboks Brumunddal Telefaks:

2 Det er ingen godkjente akvakulturlokaliteter i sjø innen en sjøverts avstand av over 40 km. Nærmeste akvakulturanlegg er settefiskanlegget til Nordnorsk Smolt i Hasvik. Dette anlegget ligger ca. 20 km fra den omsøkte lokaliteten. Avstander til fiskemottak: Fiskemottaket i Breivikbotn, Nergård Sørøya Breivikbotn F440, ligger ca. 1 kilometer fra den omsøkte lokaliteten. F440 mottar fisk hele året. I løpet av et år tas imot tonn fisk. Vel halvparten av dette er torsk. Mesteparten landes rund. F440 behandler ikke avløpsvannet. Avløpsvannet fra fiskebruket går ut gjennom en utslippsledning med utslippspunkt ca. 650 meter fra den omsøkte lokaliteten. Nest nærmeste fiskebruk ligger i Sørvær ca. 15 km fra lokaliteten. Gyteområder for torsk. I henhold til Kystverket sitt kartverk er ikke gytefelt for torsk kartlagt i Finnmark. Det lokale fiskerlaget anfører i sin høringsuttalelse til søknaden, at Breivikfjorden er et viktig gytefelt for skrei og kysttorsk. Anlegg, strøm mv. I henhold til oversendte tegninger blir anlegget å bestå av en ramme med 2 x 5 sirkelmerder med en omkrets på 90 meter. I tillegg kommer en mindre ramme med 8 kvadratiske trampolinemerder. Anleggets lengderetning vil være º (ØSØ VNV). Anlegget ligger over en et relativt flat bunnområde. Under anlegget varierer dybden fra ca. 45 til ca. 60 meter. Bunnen videre utover i fjorden er også ganske flat. Det er gjort strømmålinger på lokaliteten på (spredning) og 50 meters dyp (bunn) i perioden Alle målingene ble foretatt i samme posisjon i midterste tredjedel av den tiltenkte plassering av rammen. I følge Akvaplan Niva AS, som foretok målingene er posisjonen representativ for hele lokaliteten. På 10 meters dyp er det den vestsørvestlige (247º ± 45º) strømretning som dominerer. Ca. 58 % av vannutskiftingen skjedde i denne retningen i perioden. På de 2 andre måledyp er det den østnordøstlige strømretningen, som er den dominerende. Strømparameterne er på de forskjellige dybdene er i måleperioden målt til : 10 m. : Gjennomsnitts hastighet : 2,6 cm/s.. Maks. hastighet : 11,5 cm/s Andel nullstrøm ( 1 cm/s): 13 % Gj. daglig vannutskifting : m³/m² 36 m. : Gjennomsnitts hastighet : 1,5 cm/s.. Maks. hastighet : 9,6 cm/s Andel nullstrøm ( 1 cm/s): 32 % Gj. daglig vannutskifting : m³/m² 50 m. : Gjennomsnitts hastighet : 1,4 cm/s.. Maks. hastighet : 7 cm/s Andel nullstrøm ( 1 cm/s): 38 % Gj. daglig vannutskifting : m³/m² Utenom fiskemottaket til Nergård Sørøya AS i Breivikbotn er det ingen større landbasert industri i nærheten av den omsøkte lokaliteten. Det er ca. 330 fastboende i nærområdet (bygda Breivikbotn). Avstand til utslippsledningen for kloakk fra bygda er ikke opplyst i søknaden. Hasvik kommune har oversendt et kart med inntegnet utslippspunkt for kloakken fra bygda. Utslippspunktet er ca. 700 meter fra den omsøkte lokaliteten. Side 2 av 7

3 Det ble foretatt miljøundersøkelser type B på lokaliteten i april Lokaliteten ble klassifisert til tilstandsklasse 1 ikke påvirket av organisk belastning. Det er utarbeidet beredskapsplaner for økt dødelighet og nødslakting for lokaliteten. Beredskapsplanene var vedlagt søknaden. Nergård Sørøya AS har allerede en tillatelse fra Kystverket til å ha en lokalitet for restitusjon og mellomlagring av villfanget torsk i inntil 12 uker i området, der det søkes om en lokalitet for oppfôring av villfanget torsk i henhold til regelverket for fangstbasert akvakultur. Det opplyses i dokumentet, Tilleggsopplysninger til søknad om etablering av anlegg for fangstbasert akvakultur av levende fanget torsk i Breivikbotn Hasvik kommune, at det planlegges å taue merden med slaktefisk inn til fiskebruket i Breivikbotn for slakting. Mattilsynet vurderer dette slik: Etablering av akvakulturanlegg for levende lagring av villfanget torsk i mer enn 12 uker skal være godkjent av Mattilsynet i henhold til forskrift om utvidelse av akvakulturanlegg mv 5, jf. forskrift om fangstbasert akvakultur 7. Ved behandling av søknad om godkjenning av etablering av en lokalitet for fangstbasert akvakultur skal det foretas en konkret vurdering av smittefaren for det omsøkte anlegg (lokalitet) og dets omkringliggende miljø. Dette for å sikre, at etableringen ikke medfører en uakseptabel risiko for spredning av smitte. Ved vurdering av smittefaren skal det legges særlig vekt på avstand til akvakulturanlegg, akvakulturrelatert virksomhet, fiskemottak og til gyteområder. Det skal også legges vekt på hvilken art, som skal oppdrettes, driftsform og produksjonsomfang. Akvakulturanlegget skal kunne ivareta artens krav til et godt levemiljø. Det skal være sikkerhet for tilstrekkelig tilførsel av vann av egnet kvalitet. Anlegget skal være slik lokalisert og konstruert at risikoen er lav for at akvakulturdyrene påføres skade eller unødig påkjenning. Ved vurdering av velferden skal opplysninger om anleggets utforming og utstyr samt dets plassering på lokaliteten vurderes opp mot produksjonsform og vanndata. Til hjelp ved skjønnsutøvelsen har Mattilsynet utarbeidet en egen retningslinje for forskrift om utvidelse av akvakulturanlegg mv (etableringsretningslinjen). Retningslinjen har som formål å bidra til enhetlig praksis ved vurdering av lokalitetssøknader. Smittemessige vurderinger: Avstand til andre lokaliteter og akvakulturrelatert virksomhet: Det er ingen etablerte akvakulturlokaliteter innen en avstand på over 20 km. Nergård Sørøya AS har allerede en lokalitet for levendelagring av torsk i inntil 12 uker på lokaliteten. Det er et krav i forskrift om utøvelse av fisket i sjøen 93, at merder for restitusjon og mellomlagring av torsk i inntil 12 uker skal plasseres minst 2,5 km fra akvakulturanlegg. Hvis det gis tillatelse til etablering av et akvakulturanlegg for levende lagring av villfanget torsk i mer enn 12 uker må Nergård Sørøya AS derfor avvikle sitt anlegg for restitusjon og levendelagring i inntil 12 uker. Avstanden fra lokaliteten til akvakulturrelatert virksomhet (lakseslakteri, notvaskeri mv.) er over 50 km. Risikoen for spredning av smitte mellom lokaliteten og disse virksomhetene er derfor nært null. Andre akvakulturlokaliteter og godkjente akvakulturlokaliteter er derfor ikke til hinder for etableringen av lokaliteten Breivikbotn. En forutsetning for godkjenningen vil være at lokaliteten for levendelagring av torsk i inntil 12 uker i samme området avvikles. Side 3 av 7

4 Avstand til nasjonale laksefjorder og nasjonale laksevassdrag: Lokaliteten er lokalisert i Breivikfjorden på Sørøya. Det er ingen lakseførende vassdrag på Sørøya og ingen nasjonale laksefjorder i nærheten av lokaliteten. Nærmeste nasjonale laksefjord er Altafjorden mer enn 70 km. fra den omsøkte lokaliteten. Hensynet til viktige lakseførende vassdrag og nasjonale laksefjorder er derfor ikke til hinder for etablering av lokaliteten. Avstand til fiskemottak uten behandling av avløpsvannet: I Nærings- og fiskeridepartementets høringsbrev av vedrørende forslag til nye regler for fangstbasert akvakultur presiseres, at risikoen for smittespredning fra fiskemottak til anlegg for fangstbasert akvakultur er noe Mattilsynet må vurdere i søknadsrunden. Det er spesielt risikoen for spredning av virussykdommen VHS (viral hemoragisk septikemi), som må vurderes. VHS er listeført på liste 2 og Norge har i dag fristatus for sykdommen. En eventuell påvisning av VHS i et akvakulturanlegg med torsk vil derfor medføre, at Norge (eller deler av landet) kan miste sin fristatus for VHS, hvilket igjen vil kunne få negative konsekvenser for eksporten av laks og ørret. VHS-virus finnes både på marin fisk og laksefisk. Det er vanligvis forskjellige serotyper man finner på laksefisk og på marin fisk, men EU regelverket skjelner ikke mellom serotyper. En påvisning av en marin variant av VHS på torsk i fangstbasert akvakultur vil derfor kunne gi negative konsekvenser for eksporten av laks og ørret. Virus og fisken kjenner ingen grenser i havet. Selv om torsken i fangstbasert akvakultur er fanget innenfor 12 nautiske mil fra kysten (friområdet for VHS) kan den være infisert med VHS. Veterinærinstituttet (VI) foretok en faglig vurdering av VHS i oppdrett av villfanget torsk i forbindelse med utbrudd av VHS på regnbueørret i Storfjorden i 2007 (Veterinærinstituttets rapportserie, Rapport Faglig vurdering i forbindelse med bekjempelse av viral hemoragisk septikemi (VHS) i Storfjorden). Av rapporten fremgår det, at VHS-virus er påvist på villfanget torsk i Nordsjøen med en ganske høy prevalens (1,4 % av 405 samleprøver var positive for VHS ved en større undersøkelse i 1999). Prevalensen i Barentshavet er ikke kjent. Konklusjonen til VI er, at ethvert anlegg basert på villfanget torsk vil i utgangspunktet kunne ha friske bærere av VHS-virus og vil være utsatt for villfisksmitte. VHS-virus er satt i forbindelse med sykdom hos torsk, men utbrudd av sykdommen VHS er ikke påvist på torsk og det vurderes derfor at sannsynligheten for utbrudd av VHS på torsk i fangstbasert akvakultur vil være meget lav. I smitteforsøk har torsk ikke blitt smittet ved immersjon (passivt gjennom vannet) og det antas at inntak av fisk med VHS-virus er viktigste smittekilde. VHS-virus er ganske vanlig i sild og brisling fra Nordsjøen. Ved etablering av akvakulturanlegg for laksefisk er det krav om minsteavstand til slakterier for oppdrettsfisk på 5 km. I tillegg må lakseslakteriene behandle alt avløpsvann for å redusere utslippet av smittestoffer til sjøen. Årsaken til dette er frykt for smitte fra slaktet fisk til fisken i oppdrettsanlegg. Det finnes ingen anbefalte avstandskrav til fiskemottak ved etablering av akvakulturlokaliteter for fangstbasert akvakultur. I høringsbrevet skriver departementet at avstandskravene til andre oppdrettslokaliteter som stilles ved etablering av lakselokaliteter vil kunne legges til grunn ved etablering av lokaliteter for fangstbasert akvakultur. Om avstand til fiskebruk uten behandling av avløpsvannet skrives i departementets høringsbrev, at avstanden for eksempel vil kunne være så mye som 10 km, dersom det er praktisk mulig. For lokaliteten Breivikbotn er avstanden til endepunktet av utslippsledningen fra fiskemottaket Nergård Sørøya Breivikbotn (F440) ca. 650 meter. Avløpsvannet fra fiskemottaket vil utgjøre en mulighet for tilførsel av VHS-virus og andre smittestoffer til torsken i akvakulturanlegget. Betydningen vil være avhengig av produksjonen (mengde, fiskeslag og type) på fiskebruket og avstanden til oppdrettsanlegget. Fiskemottaket har de siste årene hatt en omsetning på over tonn fisk i året. Mer enn halvparten mottas rund og sløyes på bruket. Det er omsøkt en MTB på tonn på lokaliteten Breivikbotn. Produksjonen på fiskemottaket blir derfor Side 4 av 7

5 mer 7 ganger så høy som maksimal tillatt biomasse på lokaliteten Breivikbotn. Planlagt utfôring er 700 tonn i året. Det vil være en risiko for introduksjon av VHS-virus og andre smittestoffer inn i anlegget via fôr, innsetting av levende fisk, kontakt med villfisk og via avløpsvannet fra fiskemottaket. Det må settes inn levende fisk for å drive med fangstbasert akvakultur. Denne risikoen er derfor akseptert. Fisken må fôres. De fleste merdene med villfanget torsk fôres med frossen sild eller lodde. Det vurderes, at inntak (spising) av fisk med VHS-virus er en viktig kilde for introduksjon av viruset. Planlagt utfôret mengde tilsvarer ca. en tredjedel av biomassen på lokaliteten. Lokaliteten kan pålegges å bruke et kommersielt fôr eller kun å fôre med lokalfanget fisk for å redusere risikoen for introduksjon av VHS-virus. Utfordringene i forhold til dette er, at de kommersielle fôrene som er tilgjengelige er tørrfôr laget for oppdrettstorsk, som er vant med å spise pellets. Disse fôrene er ikke «populære» hos villfisken (Kjell Midling, Nofima, personlig meddelelse). De kommersielle fôrene må tilpasses villfanget fisk, før disse er egnet til fôring av disse. Dette er et utviklingsarbeid, som vil ta noe tid. Pålegg om bruk av kommersielt fôr vurderes derfor som et ikke egnet virkemiddel pr. i dag. Det vil være en stor utfordring å sikre og kontrollere, at fisken som brukes som fôr er fanget lokalt. Et pålegg om kun å fôre med lokalfanget fisk vurderes derfor også som et lite egnet virkemiddel. Kontakt med villfisk vil ikke være til å unngå uansett hvor merdene for levendelagring av torsk plasseres. Kontakt med villfisk er derfor en risiko, som må aksepteres. Smitte fra avløpsvannet fra fiskemottaket er en risiko, som må ses i sammenheng med hvor mye fisk som landes på fiskemottaket, avstanden til utslippspunktet for avløpsvann og hvor mange mottakelige individer, som vil være i det omsøkte anlegget. Selv om smitte via vann ikke regnes som en viktig smittekilde for VHS er det også andre sykdommer å ta hensyn til. Derfor er det ved etablering av akvakulturanlegg for laksefisk en anbefalt minste avstand på 5 km til lakseslakterier, som behandler deres avløpsvann. På lakseslakterier slaktes i utgangspunktet kun frisk fisk. Villfisken som landes på fiskemottak må også anses som frisk. Likevel vil disse individene være bærere av mange forskjellige smittestoffer, som vil kunne skilles ut med avløpsvannet. Når avløpsvannet ikke behandles, som på fiskemottaket i Breivikbotn, vil en avstand fra utslippspunktet for avløpsvann til den omsøkte lokaliteten på ca. 650 meter være svært kort. Når produksjonen på mottaket samtidig har et omfang på over tonn og omsøkt MTB på lokaliteten er tonn blir avstanden for kort. Risikoen for overføring av smittestoffer som kan medføre sykdom fra avløpsvannet til fisken i akvakulturanlegget vurderes å være så høy, at etablering av et akvakulturanlegg for levende lagring av villfanget torsk i mer enn 12 uker på den omsøkte lokalitet ikke kan godkjennes. Gyteområder for torsk: Lokaliteten er i følge det lokale fiskerlaget omsøkt i et gyteområde for torsk. Gyteområdet er ikke kartfestet, da gyteområder for torsk ikke er kartlagt i Finnmark. Fiskeridirektoratet er ansvarlig for klarering av lokaliteten jf. 5 i forskriften. Mattilsynet vektlegger derfor ikke dette forholdet, da det hensyntas av andre høringsinstanser. Bunnforhold: Under den omsøkte lokaliteten er det ca. 45 til 60 meter dypt og ganske flat. Det er gjennomført strømmålinger på spredningsdyp (36 m.) og bunn (50 m.). Gjennomsnittsstrømmen og vannutskiftingen på disse dypene er ganske lave, og det er i tillegg en høy andel av nullstrøm på disse dyp. Forhold, som tilsier en høyere enn normal risiko for oppbygging av sediment under Side 5 av 7

6 lokaliteten. Lokaliteten vil brakklegges i flere måneder årlig. I tillegg vil bunnforholdene bli overvåket ved MOM-B undersøkelser. Mattilsynet vektlegger derfor ikke de svake strømforholdene under merdnivå på lokaliteten ved sine vurderinger. Velferdsmessige vurderinger: God vannutskifting er viktig for å tilføre fiskene friskt, oksygenrikt vann og for å fjerne metabolske avfallsstoffer og smittestoffer fra fisken. Miljømessig optimale forhold for fiskene er en forutsetning for god velferd og en viktig del av forsvarsverket mot oppblomstring og spredning av smittsomme sykdommer. I følge de oversendte strømmålingene utført på lokaliteten er den gjennomsnittlige vannutskiftingsstrømmen på 10 meters dyp 2,6 cm/s. Som en tommelfingerregel bør vannutskiftingsstrømmen på en lokalitet være kraftigere enn 3,5 cm/s i gjennomsnitt i merder med laksefisk. Torsk, som er mindre aktive fisker enn laksefisk, klarer seg sannsynligvis med svakere strøm og dermed mindre tilførsel av oksygen. En strømhastighet på 2,6 cm/s vurderes likevel å være i underkanten av det velferdsmessig akseptable. Antallet nullmålinger (målinger under 1 cm/s) er på 13 %. Anbefalt maksimum er 10 % nullmålinger. Lav vannutskifting og en prosentvis høy andel av nullstrøm vil kunne medføre lave oksygennivåer inne i merdene og dårlig velferd for fisken i disse. Dette kan delvis kompenseres ved å ha lav tetthet i merdene, mindre merder og utforming og plassering av akvakulturanlegget. Det er søkt om utsett av en ramme med 2 x 5 merder med 90 meters omkrets og en MTB på tonn. Vannutskiftingen vurderes å være for dårlig og prosentandelen av nullstrøm for høy for den omsøkte produksjonen og det omsøkte akvakulturanlegget. Vurderinger etter naturmangfoldsloven: Prinsippene i naturmangfoldsloven 8-12 skal legges til grunn som retningslinjer når offentlig myndighet utøves. De aktuelle prinsippene omfatter; krav til kunnskapsgrunnlaget, føre-varprinsippet, økosystemtilnærming og samlet belastning, prinsippet om at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver og prinsippet om bruk av miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Mattilsynets forvaltningsområde i denne saken omfatter fiskehelse og fiskevelferd. Smittetrykket av enkelte sykdommer og parasitter vil alltid kunne bli større i nærområdet, når det blir mer oppdrettsfisk (økt biomasse) i et område. Spesielt parasitter vil kunne være en utfordring for andre fisk. Mest utsatt er fisk av samme eller nært beslektede arter, da disse ofte vil ha de samme parasitter og sykdommer. Torsk infiseres ikke med lakselus og laksefisk infiseres ikke med torskelus. Vill laksefisk vil derfor ikke eller i svært liten grad bli påvirket av etableringen av lokaliteten. Lokaliteten kan være omsøkt i et gyteområde for torsk, men dette blir vurdert ved klareringen av lokaliteten, som utføres av Fiskeridirektoratet. Annet: Det er et mindre kloakkutslipp ca. 700 meter fra den omsøkte lokaliteten. Kloakkutslippet er begrenset, da det kun bor ca 330 personer i bygda. Avstanden til utslippspunktet for kloakk sammenholdt med maksimalt antall personer tilknyttet kloakken gjør, at Mattilsynet ikke anser kloakkutslippet som en uakseptabel risiko i forhold til produksjonen av helsemessige trygge næringsmidler. Det er ingen større landbasert industri utenom fiskemottaket i nærheten av lokaliteten. Annen industri er derfor ikke til hinder for etableringen av lokaliteten. Konklusjon: Side 6 av 7

7 På bakgrunn av den korte avstanden fra den omsøkte lokaliteten til utslippspunktet for avløpsvannet fra Nergård Sørøya Breivikbotn (F440) og de lave strømhastigheter på 10 meters dyp avslås søknaden om etablering av den omsøkte lokaliteten for fangstbasert akvakultur ved Breivikbotn i Hasvik kommune Se regelverk og rettigheter. Med hilsen Arnt Inge Berget avdelingssjef Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. Dokumenter som må ha signatur blir i tillegg sendt i papirversjon. Kopi til: Fylkesmannen i Finnmark, miljøavd. Kystverket avd. Finnmark Fiskeridirektoratet, region Nord Finnmark Fylkeskommune Vedlegg: Regelverk og rettigheter Melding om rett til å klage over forvaltningsvedtak Side 7 av 7

8

9 Regelverk og rettigheter Hjemmel for tilsyn Mattilsynet har i henhold til matloven 23 og dyrevelferdsloven 30 hjemmel til å føre tilsyn og fatte vedtak for gjennomføring av bestemmelser gitt i medhold av lovene. Du har rett til å få veiledning om regelverket Dette betyr at du kan kreve å få vite hvilket regelverk som gjelder, hvor du finner regelverket og hvordan regelverket skal forstås. Mattilsynet kan ikke gi konkrete råd om hvordan du skal oppfylle regelverket. Plikten til å veilede følger av forvaltningsloven 11. Klagerett Det er klagerett på enkeltvedtak. Fristen for å klage er tre uker etter at dere har mottatt informasjon om vedtaket, jf. forvaltningsloven 28 og 29. Dere finner mer informasjon om klageretten i vedlegget Melding om rett til å klage over forvaltningsvedtak. Aktuelt regelverk: FOR nr 823: Forskrift 17. jun nr. 823 om etablering og utvidelse av akvakulturanlegg, zoobutikker m.m (forskrift om utvidelse av akvakulturanlegg mv ) FOR nr 1831: Forskrift 15. des nr om fangstbasert akvakultur (forskrift om fangstbasert akvakultur )

10

11 Avsender Mattilsynet Avdeling Finnmark Felles postmottak, Postboks Brumunddal Melding om rett til å klage over forvaltningsvedtak (Forvaltningsloven 27) Mottaker (navn og adresse) Dato Klageinstans NERGÅRD SØRØYA AS Strandgata BREIVIKBOTN Mattilsynet, hovedkontoret Denne meldingen gir viktige opplysninger hvis De ønsker å klage over vedtak De har fått underretning om. Klagerett Hvem kan De klage til Fristen til å klage Rett til å kreve begrunnelse Klagens innhold Utsetting av vedtaket Rett til å se sakens dokumenter og til å kreve veiledning Kostnader ved klagesaken Klage til Sivilombudsmannen De har rett til å klage over vedtaket. Klagen skal først sendes til avsenderen av denne meldingen. Dersom dette organet ikke endrer vedtaket som følge av klagen, vil den bli sendt videre til klageinstansen for avgjørelse. Klagefristen er 3 uker fra den dag dette brevet ble mottatt. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristen løper ut. Dersom De klager så sent at det kan være uklart for oss om De har klaget i rett tid, bes De oppgi dato når denne meldingen ble mottatt. Dersom klagen blir sendt for sent, er det adgang til å se bort fra den. Om De har særlig grunn til det, kan De likevel søke om å få forlenget klagefristen. De bør da i tilfelle nevne grunnen til forsinkelsen. Dersom De ikke allerede har fått begrunnelse for vedtaket, kan De sette fram krav om å få det. Slikt krav må settes fram i løpet av klagefristen. Klagefristen blir i så fall avbrutt, og ny frist begynner å løpe fra det tidspunkt De mottar begrunnelsen. Klagen skal nevne det vedtak det klages over, og den eller de endringer som ønskes. De bør også nevne Deres begrunnelse for å klage og eventuelle andre opplysninger som kan ha betydning for vurderingen av klagen. Klagen må undertegnes. Selv om De har klagerett, kan vedtaket vanligvis gjennomføres straks. De har imidlertid adgang til å søke om å få utsatt iverksettingen av vedtaket inntil klagefristen er ute eller klagen er avgjort Med visse begrensninger har De rett til å se dokumentene i saken, jf fvl 18 og 19. De må i tilfelle vende Dem til det forvaltningsorgan som har sendt denne meldingen. Der kan De også få nærmere veiledning om adgangen til å klage, om fremgangsmåten ved klage og om reglene for saksbehandlingen ellers. De kan søke om å få dekket utgifter til nødvendig advokatbistand etter reglene om fritt rettsråd. Her gjelder imidlertid normalt visse inntekts- og formuesgrenser. Fylkesmannens kontor eller vedkommende advokat kan gi nærmere veiledning. Det er også særskilt adgang til å kreve dekning for vesentlige kostnader i forbindelse med klagesaken, for eksempel til advokatbistand. Dersom vedtaket er blitt endret til gunst for klageren, er det etter fvl 36 også adgang til å søke dekning for vesentlige kostnader i forbindelse med saken. Klageinstansen vil om nødvendig orientere Dem om retten til å kreve slik dekning for sakskostnader. Det er også mulig å klage til Stortingets ombudsmann for forvaltningen (Sivilombudsmannen). Mattilsynet Region Nord Saksbehandler: Søren Sofus Lundtorp Olsen Tlf: / E-post: postmottak@mattilsynet.no (Husk mottakers navn) Postadresse: Felles postmottak, Postboks Brumunddal Telefaks:

12