Deres ref: Vår ref: Dato: Org.nr: Godkjenning av Sjøtroll Havbruk AS sin søknad om økning av lokaliteten Skorpo sin MTB

Transkript

1 Hordalandfylkeskommune 22 JAN2014 SJØTROLL HAVBRUK AS AVD HARDANGERFJORDEN Bekkjarvik 5397 BEKKJARVIK Deres ref: Vår ref: Dato: Org.nr: 2014/ Godkjenning av Sjøtroll Havbruk AS sin søknad om økning av lokaliteten Skorpo sin MTB Saken gjelder SKORPO NV, Lokalitetsnummer Hovedinntrykk Sjøtroll Havbruk AS søker om å få utvidet biomasse på lokaliteten Skorpo fra 3120 tonn til 5460 tonn. Vedtak om godkjenning Mattilsynet, DK Sunnhordland gir med dette en godkjennelse av Sjøtroll Havbruk AS sin søknad om en økning av lokaliteten Skorpo sin MTB på 2340 tonn. Økningen vil føre til at lokaliteten går fra en MTB på 3120 tonn til en MTB på 5460 tonn. Denne MTBen vil bli tatt fra lokaliteten Ånuglo. Følgende er at Ånuglo går fra en MTB på 2340 tonn til ikke å ha MTB igjen, og vil således opphøre. Det vil ikke bli en økning av MTB i området. Godkjennelsen er gitt med følgende vilkår: Det må drives en synkronisert drift med de anlegg som ligger innenfor en radius på 5 kilometer fra anlegget. Dette innebærer et felles utsett, en felles avlusning og en felles brakklegging. Det skal foretas oksygenmålinger i flere merder daglig. Disse målingene skal foretas i representative merder og i midten av merdene. Når fisken er slaktet skal det ovenfor Mattilsynet DK Sunnhordland dokumenteres helsemessig tilfredsstillende drift. Dette inkluderer en dødelighet på under 16 %, en oksygenmetning som i alle tilfeller er på minimum 60 % og god kontroll på lusesituasjonen gjennom hele utsettet Godkjennelsen er gitt med hjemmel i etableringsforskriften 5 jf 7. Vedtaket er fattet med hjemmel i forskrift om utvidelse av akvakulturanlegg mv 5 Krav om godkjenning Mattilsynet Saksbehandler: Håvard Steffenak Distriktskontoret Sunnhordland Tlf: / Jens Hystadvegen 6, 5417 Stord E-post: postmottak@mattilsynet.no (Husk mottakers navn) Postadresse: Felles postmottak, Postboks Brumunddal Telefaks:

2 Mattilsynet mottok den en søknad om utvidelse på lokaliteten Skorpo skrevet av Sjøtroll Havbruk AS. Søknaden ble oversendt Mattilsynet av Hordaland fylkeskommune. Lokaliteten har tidligere hatt en MTB på 3120 tonn. Sjøtroll Havbruk AS søker nå om en økning på 2340 tonn til 5460 tonn. Den ble det ettersendt informasjon med beredskapsplaner og risikovurderinger. Mattils net vurderer dette slik: Økningen av biomassen virker å være forsvarlig sett ut ifra smittemessige og dyrevelferdsmessige hensyn hvis de overnevnte vilkår blir fulgt. Mattilsynet ser ingen grunn til å ikke godkjenne søknaden. Viktige forhold som avstander til vassdrag med ville laksebestander, andre akvakulturanleg, lakseslakteriet og settefiskanlegg, samt god dyrevelferd, vanngjennomstrømning, miljøundersøkelser, internkontroll og naturmangfoldet blir vurdert i detalj senere i denne godkjenningen. Mattilsynet vil vurdere å trekke godkjenningen tilbake dersom virksomheten ikke overholder vesentlige forhold i vilkårene for godkjenningen eller ikke oppfyller vesentlige krav i regelverket. Mattilsynet skal til enhver tid holdes orientert om hvem som er ansvarlig for virksomheten. Særskilte observasjoner Avstand til elver med selvproduserende anadrom fisk Den nærmeste store lakseførende elva er Etne-elva som ligger ca 52 km unna. Det er 37 km til nærmeste nasjonale laksefjord (Etnefjorden/ØIsfjorden). I henhold til lakseregisteret ( er det ingen lakseførende elv med selvreproduserende bestand av anadrom fisk innenfor en radius på 5 km. Den nærmeste elva er Uskedalselva (ca 5,5 km unna) i Uskedalen. Bestanden av laksefisk i denne elven blir av Direktoratet for Naturforvaltning kategorisert som svært dårlig. I henhold til etableringsforskriften 7 andre ledd skal det "I vurderingen av smittefaren legges særlig vekt på avstand til vassdrag, annen akvakulturrelatert virksomhet og til grupper av akvakultur anlegg. Det skal også legges vekt på hvilken art som produseres, driftsform og produksjonsomfang". Mattilsynet har utarbeidet retningslinjer for etableringsforskriften. Her er det er beskrevet anbefalte minsteavstander til viktige laksevassdrag. For et anlegg på den størrelsen som det her er omsøkt er den minste anbefalte avstanden til et viktig laksevassdrag fem kilometer. Avstanden i det omsøkte tilfellet er over den anbefalte minsteavstanden. Lokaliteten ligger også lenger fra den nærmeste nasjonale laksefjorden enn de fem kilometer som hadde ført til at den ville falt inn under FOR nr. 961: "Forskrift om særskilte krav til akvakulturrelatert virksomhet i eller ved nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder". På denne bakgrunn vurderer Mattilsynet det dit hen at det er smittemessig trygt å tillate den omsøkte utvidelsen. Avstand til andre matfiskanlegg/slakteri/settefiskanlegg Side 2 av 8

3 Nærmeste lakseslakteri (19396 Sunde) ligger ca. 18,5 km unna. Det ligger et anlegg innenfor en radius av fem kilometer. Dette er Ystadneset (MTB 3120) som ligger 4 km unna. Det nærmeste settefiskanlegget er Onarheim som ligger ca 11 km unna. Lokaliteten Ånuglo ligger 2,5 km unna Onarøy, 4,6 km unna Ystadneset og 6 km unna Skorpo. Vi vurderer dette slikt I henhold til etableringsforskriften 7 andre ledd skal det "I vurderingen av smittefaren legges særlig vekt på avstand til vassdrag, annen akvakulturrelatert virksomhet og til grupper av akvakultur anlegg. Det skal også legges vekt på hvilken art som produseres, driftsform og produksjonsomfang". Mattilsynet har utarbeidet retningslinjer for etableringsforskriften. Her er det er beskrevet anbefalte minsteavstander til andre akvakulturrellaterte anlegg. Den minste anbefalte avstanden til store matfiskanlegg (anlegg med MTB over 3600 tonn) er fem kilometer. I følge Fiskeridirektoratet sin karttjeneste er det ett anlegg som ligger innenfor en avstand på fem kilometer fra Skorpo. Dette er lokaliteten Ystadneset. Da avstanden fra Skorpo til Ystadneset er under fem kilometer, blir det i utgangspunktet vanskelig å godkjenne den omsøkte økningen i MTB. Et så stort anlegg som Skorpo (MTB på 5460 tonn) vil medføre et sterkt smittepress for nærliggende anlegg. Skulle søknaden om utvidelse av MTB på lokaliteten Skorpo bli godkjent vil lokaliteten Anuglo opphøre. Dette vil være med å lette smittepresset i området. Med drift på Anuglo vil være en enda større tetthet og kortere avstander mellom anlegg i området. Sånn sett synes Mattilsynet at det er fornuftig å overføre MTB fra Ånuglo til Skorpo slik at Ånuglo opphører. Samtidig vil et så stor anlegg stille store krav til gode tiltak for å senke smitterisikoen. Et tiltak som bør gjøres er å synkronisere driften med det anlegget som ligger innenfor fem kilometer i radius fra Skorpo. Dette innebærer at de vil ha felles utsett, felles brakklegging og felles avlusning. Dette senker smittepresset mellom anleggene. Mattilsynet mener at denne synkroniseringen er nødvendig for å følge føre-var prinsippet på best mulig måte. Da lokalitetene ligger i samme sone vil de fra før av ha en felles brakkleggingsmåned. Mattilsynet mener at det er viktig at en så stor del av de to måneder et anlegg skal brakklegges mellom usett, blir gjort synkront med de andre anleggene. Det er ofte praksis at bedrifter innenfor en sone med samme brakklegginsperiode varierer med både vår- og høstutsett på de forskjellige anleggene. Når så store anlegg ligger så tett blir det ikke smittemessig forsvarlig å sette ut i forskjellige perioder. Derfor må disse anleggene synkroniseres og sette ut fisken innenfor en vår- eller en høstperiode. Hva angår lus er det klart at anlegg med så mange verter som dette anlegget potensielt vil få utøver et stort smittepress på anleggene i nærheten. Da er det viktig at man prøver å synkronisere behandlingen så godt som mulig. På den måten unngår man ny smitte fra naboanleggene like etter en lusebehandling. Avstanden til det nærmeste lakseslakteriet er lengre enn den minste anbefalte avstanden i "Retningslinjer for etableringsforskriften", som er fem kilometer. Avstanden til nærmeste settefiskanlegg er lengre enn den minste anbefalte avstanden i "Retningslinjer for etableringsforskriften", som er fem kilometer. Med grunnlag i det overstående kan Mattilsynet, Distriktskontoret for Sunnhordaland gi - ut i fra et smittemessig vurdering - tillatelse til et anlegg med en MTB på 5460 tonn. Side 3 av 8

4 Internkontroll Internkontrollen oversendt fra Sjøtroll Havbruk AS inneholder generell beredskapsplan, en fiskevelferds- og fiskehelseplan, en risikovurdering og diverse prosedyrer. Etableringsforskriften 7 fjerde ledd beskriver at "det skal foreligge et internkontrollsystem som sannsynliggjør at krav til smittehygienisk og velferdsmessig forsvarlig drift, herunder beredskapsplan, risikobasert helsekontroll, opprettholdelse av god vannkvalitet og journalføring, kan etterleves". I følge Mattilsynets retningslinje er det fremholdt at anlegg må ha kapasitet til å slakte ut biomassen på lokaliteten i løpet av maksimalt 80 dager. Dette må sikres gjennom beredskapsplanen. Innsendte internkontroller fra Sjøtroll Havbruk AS er tilfredsstillende, og etterlevelsen av teorien i praksis vil bli fulgt opp på inspeksjoner og revisjoner. Risikoanalysen er også tilfredsstillende. Hvorvidt den fungerer i praksis vil også bli fulgt opp på fremtidige revisjoner. Innsendte beredskapsplaner viser at bedriften har god beredskap, både internt og eksternt, med god oversikt over tilgjengelige ressurser for lokaliteten. Det blir sannsynliggjort at lokaliteten kan slakte ut biomassen i løpet av maksimalt 80 dager. Vurdering i henhold til Naturmangfoldsloven Skorpo ligger i lusekoordineringssone 6 (Ytre Hardanger). Snittmengden av voksne holus for sonen har ligget over behandlingsgrensen ved tre tilfeller siden januar Sist var i uke 13 i For selve lokaliteten har den i løpet av de siste to årene vært over lusegrensen i to perioder; over en lengre periode ved nyttårsskiftet 2012/2013 samt en uke (uke 36) i Det brukes også leppefisk på lokaliteten. I de perioden hvor villsmolten vandrer ut i havet har lokaliteten hatt svært lave lusetall. Skorpo ligger i brakkleggingsområde 4. Dette området ble brakklagt i mars i Lokaliteten ligger innenfor området som er blitt definert som ''Hardangerfjorden", og er derfor berørt av Hardangerfjordinstruksen. Siden er det utført 100 resistenstester i sonen. Tre av disse viste resistens mot eller nedsatt følsomhet for et lakselusmiddel. Ingen av testene på Skorpo viste resistens, men det ble påvist nedsatt følsomhet på enkelte tester. I følge 7 i LOV nr 100 Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldsloven) skal: "Prinsippene i 8 til 12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet... Vurderingen etter første punktum skal fremgå av beslutningen". Et utdrag av 8 beskriver hvordan offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger". Videre står det i 9: "Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. Til slutt står det i 10: "En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for". Side 4 av 8

5 Som beskrevet i en tidligere vurderinger er det ingen lakseførende elv med selvreproduserende stammer av laks innenfor 5 kilometer. Avstanden til den nærmeste elven (Uskedalselven) er 5,5 km. Øya Skorpo ligger som en naturlig barriære mellom anlegget og Uskedalselven. Avstanden til Uskedalselven er større enn det som, ifølge Mattilsynets retningslinjer, ville føre tal at anlegget ikke kunne utvides. Dog ligger anlegget så nærme elven at det er spesielt viktig med gode rutiner for lusekontroll. Gjennom det siste utsettet virker det som om man har hatt kontroll på lusesituasjonen og Mattilsynet forventer at dette fortsetter også ved en eventuell økning i MTBen. Det at man fjerner lokaliteten Ånuglo gjør at man får færre anlegg, et mindre smittepress og sannsynligvis en bedre lusesituasjon i området. Men det er ikke driftet på Ånuglo de siste årene, så lusepresset vil bli større ved neste utsett enn ved det forrige. Med så mange verter som det kan komme til å bli på lokaliteten vil selv et lavt lusesnitt tilsi et høyt antall lus. Sjøtroll må derfor kunne dokumentere en meget god lusesituasjon gjennom utsettet for å få lov til å videreføre driften med en så stor MTB. Det har ikke vært tilfeller hvor man har påvist resistens på lokaliteten. Dette tilsier at man trolig vil kunne ha kontroll på lusesituasjonen også i nærmeste fremtid. Det er svært viktig at man har felles lusebehandlinger, felles brakklegginger og felles utsett i området. Dette vil sannsynligvis være med på å senke smittepresset i fjorden. Mattilsynet, DK Sunnhordland mener at denne endringen i anleggsstrukturen i Kvinnheradsfjorden ikke vil føre til en økt fare risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet. Forsvarlig drift Lokaliteten Skorpo har ikke fått påvist PD (Pancreas Disease) ved de to siste utsettene.ved forrige utsett ( ) var den akkumulerte tapsprosent på 7,21 %. Tapsprosenten i utsettet etter det (oktober mai 2011) var på 11 %. Lokaliteten Ånuglo hadde ved de to siste utsettene en dødelighet på henholdsvis 13 % (satt ut i 2005) og 38 % (satt ut i 2007). Den nasjonale dødeligheten var i følge Statistisk Sentralbyrå (SSB) på 14,55 % i I den samme statistikken fra SSB hadde laksen i Hordaland en gjennomsnittlig tapsprosent på 10,2 %, hvilket er det nest laveste i landet. Tapsprosenten her regnes av gjennomsnittlig beholdning i løpet av året. I følge Gullestadrapporten hadde Hordaland et produksjonstap i sjø på i snitt 21,3 % i perioden fra 1998 til Det årlig produksjonstapet varierer fra 13,4 % i 1999 og 2000 til 29,5 % i Ved det siste utsettet på Skorpo stod fisken atten måneder i sjøen. Den nasjonale og fylkesmessige tapsprosenten i SSB sin statistikk gjelder for et år og ikke for et helt utsett. I følge Sjøtroll står fisken deres i sjøen i gjennomsnittlig 18 måneder. Derfor blir det naturlig å gange prosenttallene med 1,5 for å få et gjennomsnittstapsprosent som gjelder for et helt utsett. Den nasjonale produksjonstapet presentert av Statistisk Sentralbyrå (SSB) vil da bli på på 21,8 % (14,55*1,5). I Hordaland vil produksjionstapet for et utsett bli på 15,3% (10,4 *1,5). Dødeligheten nasjonalt for 2011 stemmer således ganske godt med snittet mellom 1998 og I Hordaland er dødeligheten lavere i 2011 enn hva snittet var mellom 1998 og Det er ikke blitt påvist PD ved de siste utsettene på lokaliteten, og dødeligheten har hatt en positiv utvikling. Dette tyder på at lokaliteten er god og med stor sannsynlighet tåler en økt produksjon. Ved en økning av produksjonen til en størrelse det her blir søkt om er det spesielt viktig at man følger ekstra godt med og kan dokumentere god dyrevelferd. Mattilsynet ser ingen grunn til at en økning i MTB skal føre til en automatisk økning i tapsprosenten hvis man tar de rette forholdsreglene. Side 5 av 8

6 Man kan aldri si med sikkerhet hvordan en økning i MTB vil påvirke dyrevelferden. Derfor kan en godkjennelse av økt MTB trekkes tilbake hvis man ikke kan sørge for at fisken lever under gode dyrevelferdsmessige forhold. Hvis bedriften kan dokumentere en god dyrevelferdsmessig drift på lokaliteten i det første utsettet med ny MTB vil det ikke være noen grunn til å trekke tilbake godkjennelsen. Mattilsynet, Distriktskontoret for Sunnhordland mener at den beste måten å måle dyrevelferd i et utsett på er gjennom tapsprosenten. Den gjennomsnittlige tapsprosenten i Hordaland viser hva som er normalen i sammenlikningsbare forhold. Lokaliteten Skorpo ligger godt under både tapsprosenten for både 2011 og snittet av årene Mattilsynet, Distriktskontoret for Sunnhordaland mener at de nyeste tallene bør være minimumskravet for oppnådd "akseptabel" tapsprosent. Derfor mener Mattilsynet at tapsprosenten på det første utsettet ikke bør overgå Hordalands gjennomsnittlige tapsprosent for 2011 (15,3 %). Hvis lokaliteten ikke går over denne tapsprosenten, og man ellers kan dokumentere god dyrevelferd ser Mattilsynet ingen grunn til at godkjennelsen skal trekkes tilbake. Et høyere snitt enn dette kan tyde på at lokaliteten ikke tåler det og man må da vurdere om man skal gå tilbake til den nåværende størrelsen, eller om en MTB mellom den nåværende og den omsøkte størrelsen vil være mer fornuftig. Det må også tas hensyn til eventuelle spesielle/unormale hendelser som kan ha skjedd i perioden. Mattilsynet, DK Sunnhordland ser på det som fornuftig at man overfører MTB fra Ånuglo til Skorpo, da dødeligheten ved de siste utsettene kan tyde på at Ånuglo er en dårligere lokalitet enn Skorpo. Ved økninger til en MTB på over 3600 tonn skal det i følge Mattilsynets retningslinjer til etableringsforskriften dokumenteres en "helsemessig tilfredsstillende drift opp mot, men i underkant av 3600 tonn MTB før utvidelse kan iverksettes". Sjøtroll Havbruk AS kan dokumentere en helsemessig tilfredsstillende drift med en MTB på 3120 tonn og tilfredstiller således dette kravet. Mttilsynet, DK Sunnhordland vurderer, av de overnevnte grunner, det som dyrevelferdsmessig forsvarlig å øke lokaliteten Skorpo sin MTB med det omsøkte. Vurdering av miljøundersøkelsen. Miljøundersøkelsen (MOM-B) viser at bunnen under anlegget i hovedsak består av silt og sand. Gravende dyreliv ble registrert på ni av ti målestasjoner. Det ble registrert lukt og gassbobling ved et prøvepunkt. Miljøundersøkelsen (MOM-B) gir lokaliteten middeltilstand 1. Den forrige undersøkelsen gav lokaliteten miljøtilstand 2. I følge etableringsforskriften 7 femte ledd skal "akvakulturanlegget kunne ivareta artens krav til et godt levemiljø. Det skal være sikkerhet for tilstrekkelig tilførsel av vann av egnet kvalitet. Anlegget skal være slik lokalisert og konstruert at risikoen er lav for at akvakulturdyrene påføres skade eller unødig påkjenning. Ved vurdering av velferden skal opplysninger om anleggets utforming og utstyr samt dets plassering på lokaliteten vurderes opp mot produksjonsform og vanndata". Lokaliteten har fått miljøtilstand 1. Dette tyder på at lokaliteten tåler den mengden avfall som blir produsert av anlegget. MOM-B-undersøkelsen viser at bunnforholdene er gode og trolig egnet til en lokalitet på de omsøkte 5460 tonn. Samtidig har det vært Miljøundersøkelser med litt dårligere resultat, noe som tyder på at området ikke er upåvirket av driften. Det er dog ingenting som tyder på Side 6 av 8

7 at dette påvirker dyrevelferden til fisken. Med en økning som nå er det svært viktig at man følger opp med fremtidige undersøkelser slik at man kan være sikre på at dyrevelferden opprettholdes. Mattilsynet mener på dette grunnlaget at det er forsvarlig med den økningen som det blir søkt om. Vurdering av strømforhold/oksygentilgang Den omsøkte lokaliteten Skorpo ligger litt nordvest for øya Skorpo i Kvinnheradsfjorden i Kvinnherad kommune. Anlegget skråner ut i fra land. Dybden under anlegget går fra ca 50 til ca 200 meter før det skråner videre ned til ca 500 meter Det er gjort strømmålinger på lokaliteten på 5 meter 10 meter og 15 meters dyp. Strømmålingene er foretatt i perioden 15/10/ /11/2012 Strømmåleren var plassert på N og Ø Dybde 5 m 10 m 15 m Gj.snittshastighet 2,0 cm/s 9,0 cm/s 8,0 cm/s Maks hastighet 44,0 cm/s 29,0 cm/s 27,0 cm/s Andel nullstrøm 0,85 % 1,41 % 1,26 % Den dominerende strømretningen er mot sørvest. Dette betyr at strømmen går på langs av anlegget. Anlegget skal bestå av 12 merder hvor det blir tre parede merder og seks som ligger på en rekke. I følge etableringsforskriften 7 femte ledd skal "akvakulturanlegget kunne ivareta artens krav til et godt levemiljø. Det skal være sikkerhet for tilstrekkelig tilførsel av vann av egnet kvalitet. Anlegget skal være slik lokalisert og konstruert at risikoen er lav for at akvakulturdyrene påføres skade eller unødig påkjenning. Ved vurdering av velferden skal opplysninger om anleggets utforming og utstyr samt dets plassering på lokaliteten vurderes opp mot produksjonsform og vanndata". God vannutskifting er viktig for å tilføre fiskene friskt, oksygenrikt vann og for å fjerne metabolske avfallsstoffer og smittestoffer fra fisken. Miljømessig optimale forhold for fiskene er viktig for fiskenes velferd og en viktig del av forsvarsverket mot oppblomstring og spredning av smittsomme sykdommer. Innen moderne lakseoppdrett i sjø er oksygentilgangen på lokaliteten tidvis en begrensende faktor. Dette gjelder særlig i perioder med høye sjøtemperaturer og stor biomasse i anlegget. Ved høy biomassen på lokaliteten vil oksygenet i vannet brukes opp raskere. Det må derfor forutsettes at det finnes utstyr for måling av oksygen på lokaliteten og at dette blir brukt i kritiske perioder med høy sjøvannstemperatur og stor biomasse i anlegget. I følge Havforskningsinstituttet "bør oksygenmetningen av hensyn til fiskens velferd holdes så nær 100 % som mulig og bør i alle tilfeller være minimum 60 % for voksen laks. Oksygenkonsentrasjonen bør som regel være over 5 mg/l. Ved lavere temperaturer kan muligens grensen sette lavere." Strømmålingen som er innsendt viser at det er høy vanngjennomstrømning på lokaliteten, noe som er ensbetydende med stor vannutskiftning og påfølgende god oksygentilførsel. Det at vannstrømmen i hovedsak går på langs av anlegget fører til at flere merder havner "i le" av andre merder. Det er et positivt tiltak at de merdene som "ligger bakerst" i forhold til strømmen blir satt opp på en rekke i stedet for å være paret. Da forhindrer man at flere merder i enda større grad havner "i le" av de andre. Uansett er det dyrevelferdsmessig risiko ved å ha så mye fisk i et anlegg hvor strømmen går på langs av anlegget. Dette stiller store krav til gode tiltak for å sikre dyrevelferden. Sjøtroll Havbruk må sette ut oksygenmålere i alle relevante merder og målerne skal settes ut på en relevant plass i Side 7 av 8

8 Deres ref: Vår ref: 2014/ Dato merden. Det må også jobbes godt med prosedyrer for hva som skal gjøres ved lavt oksygennivå. Hvis dette blir gjort mener Mattilsynet at det er dyrevelferdsmessig forsvarlig å godkjenne den omsøkte økningen. Se vedlegg til tilsynsrapport. Med hilsen Arne Ofte aal distriktssjef Håvard Steffenak førsteinspektør Kopi til: FISKERIDIREKTORATET REGION VEST, Postboks 185 Sentrum, 5804 BERGEN Kvinnherad Kommune, Rosendalsvegen 10, 5470 Rosendal Fylkesmannen, Miljø og klimaavdelingen, Pb, 5020 Bergen Hordaland Fylkeskommune, Pb 7900, 5020 Bergen Vedlegg: Vedlegg til tilsynsrapport Side 8 av 8