SALMAR NORD AS - VEDTAK OM GODKJENNING AV NY MATFISKLOKALITET UNDER ETABLERING - VINDHAMMARNESET

Transkript

1 SALMAR NORD AS Sjøgata Finnsnes Deres ref: Vår ref: 2016/ Dato: Org.nr: SALMAR NORD AS - VEDTAK OM GODKJENNING AV NY MATFISKLOKALITET UNDER ETABLERING - VINDHAMMARNESET Mattilsynet viser til søknad fra SalMar Nord om etablering av ny lokalitet Vindhammarneset i Berg kommune for oppdrett av laks og ørret. Lokaliteten omsøkes for en maksimal tillatt biomasse (MTB) på 3600 tonn. Søknaden ble mottatt til behandling fra Troms fylkeskommune den 1. mars 2016 og etter ferdigstillelse kommunal behandling 27. april 2016, referanse 14/3257. Mattilsynet beklager lang saksbehandlingstid. Vedlagt søknaden er: Diverse kart og tegninger for utforming av anlegget Strømmålinger datert mai - juni 2012 og mars april 2016 (15 meters dyp) CTD undersøkelse januar 2014 MOM B-undersøkelse november 2013 Beredskapsplan for SalMar ASA, dok.id 1923, samt prosedyre «Dødfiskhåndtering» dok.id 1288 Dokument «Begrunnelse for søknad på akvakulturlokalitet Vindhammarneset» Det vises også til dialog per telefon og e-poster med Salmar Nord ved lokalitetsutvikler Lars F. Øvergaard. Mattilsynet, avdeling Troms og Svalbard har i e-post datert 4. juli og 15. august etterspurt ytterligere informasjon med hensyn til internkontroll/ik-akva, lokal beredskapsplan samt informasjon om generasjonsdrift i Mefjorden. SalMar Nord har i e-post av 5. juli, 21. juli og 26. august 2016 svart på henvendelsen. Nærmere omtale av søknadens innhold finnes i Mattilsynets vurdering av saken. Saken gjelder Vindhammarneset Mattilsynet har vurdert de innsendte opplysningene, og har med bakgrunn i dem fattet følgende vedtak: Vedtak om godkjenning Mattilsynet Region Nord Saksbehandler: Eva Jeanette Johansen Tlf: / E-post: postmottak@mattilsynet.no (Husk mottakers navn) Postadresse: Felles postmottak, Postboks Brumunddal Telefaks:

2 SalMar Nord AS gis godkjenning til etablering av ny lokalitet Vindhammarneset. Godkjenningen gis for produksjon av laks, ørret og regnbueørret med maksimalt tillatt biomasse på 3600 tonn. SalMar Nord AS gis godkjenning til utsett av flåte som omsøkt. Godkjenning er gitt på følgende vilkår: Det skal være en koordinert drift med samme generasjon fisk, herunder samtidig felles brakklegging av lokalitetene i generasjonsområdet Mefjorden. Minimum tidsperiode av samtidig felles brakklegging av lokaliteter i generasjonsområdet skal fremgå av virksomhetens risikovurdering/internkontroll og fremgå i årlig omsøkt driftsplan. Det skal til være tilstrekkelig dødfiskkapasitet/lagringskapasitet på lokaliteten. Lagringskapasiteten skal som et minimum være mellom 0,5 og 0,75% av den stående biomassen på lokaliteten. Denne godkjenningen er ikke gyldig før Troms Fylkeskommune har gitt sin tillatelse til etablering av omsøkt lokalitet. Dersom lokaliteten ikke tas i bruk innen to år etter Mattilsynets godkjenning, faller godkjenningen bort. Vedtaket er fattet med hjemmel i forskrift om utvidelse av akvakulturanlegg mv 5 Krav om godkjenning jf 7 og 10. Vi har observert: Det søkes om etablering av ny lokalitet Vindhammarneset i Mefjorden i Berg kommune, Troms. Det søkes om produksjon av laks, ørret og regnbueørret med en begrensning på 3600 tonn MTB. Det søkes også om etablering av fòrflåte. Av søknad fremgår det at det planlegges drift i form av utsett av smolt og fremfòring til slaktefisk i polarsirkelmerder med en omkrets på 120 eller 157 meter. Anleggsinstallasjonen er planlagt med 8 bur i en rekke og utgjør et arealbeslag i overflaten på 100x800 meter. Nærmere omtale av søknadens innhold finnes i Mattilsynets vurdering av saken. Mattilsynet vurderer dette slik: Etableringsforskriften 5 setter krav om at etablering av akvakulturanlegg skal være godkjent av Mattilsynet. Mattilsynet har utarbeidet retningslinje for saksbehandling av etableringssøknader (Utgave 6, sist endret ) (heretter kalt etableringsretningslinjen). 1. Vurdering av risiko for spredning av smitte - fiskehelse Det følger av forskriftens 7 første ledd at godkjenning kan gis dersom etableringen av akvakulturanlegget ikke innebærer en uakseptabel risiko for spredning av smitte. I følge annet ledd skal avstand vektlegges i vurdering av smittefaren. I etableringsretningslinjen står det følgende: «Det skal foretas en konkret vurdering av smittefaren for det omsøkte akvakulturanlegg og dets Side 2 av 12

3 omliggende miljø, jfr etableringsforskriftens 7 annet ledd. I vurderingen av smittefaren skal det legges særlig vekt på avstand til vassdrag, annet akvakulturrelatert virksomhet og til grupper av akvakulturanlegg. [..] Det skal også legges vekt på hvilken art som oppdrettes, driftsform og produksjonsomfang.» Avstand til omkringliggende akvakulturanlegg og akvakulturrelatert virksomhet: I etableringsretningslinjen er avstandskravet mellom store oppdrettslokaliteter og annen akvakulturrelatert virksomhet minst 5 km. Som følge av at nærmeste matfisklokalitet, Indre Bringeneset, som også innehas og driftes av SalMar Nord, er godkjent for en biomasse på 6700 tonn MTB, vil videre vurdering gjøres med bakgrunn i dette avstandskravet. Lokalitetene Vindhammarneset og Indre Bringeneset vil ligge i en avstand på ca. 2 km. Tidligere lokalitet Kvalvika I er inndratt og slettet i akvakulturregisteret samtidig med utvidelse av lokaliteten Indre Bringeneset, det vises til vedtak fra Troms Fylkeskommune datert , ref. 13/ Av søknad fremgår det ikke planer for områdedrift/generasjonsområde. Mattilsynet har i e-post datert 15. august 2016 etterspurt disse opplysningene. SalMar Nord har i e-post datert 26. august 2016 svart at det er planer om utsett av smolt på Indre Bringeneset som skal splittes til Vindhammarneset våren Mattilsynet har i tidligere møter med SalMar Nord fått presentert oversikt generasjonsområder, og har fått informasjon om at Mefjord er definert som et generasjonsområde. Mattilsynet legger dette til grunn i videre vurdering. Det fremgår av etableringsretningslinjen at avstanden mellom anlegg som ligger innenfor definerte grupper av akvakulturanlegg med koordinert drift kan være forholdsvis kort. Slike modeller forutsetter oppdrettsfrie områder/ «branngater» omkring anleggene med koordinert drift. Mattilsynet vurderer med bakgrunn i dette at avstand på 2 km mellom lokaliteten Vindhammarneset og Indre Bringeneset oppfyller avstandskravet under forutsetning av at det er koordinert drift med utsett av samme generasjon fisk. Dette settes som vilkår i vedtak om godkjenning. Videre vurderer Mattilsynet at avstandskravet til omkringliggende akvakulturanlegg som oppfylt da det ikke er andre matfiskanlegg, settefiskanlegg, fiskeslakteri/tilvirkingsanlegg eller notvaskeri i Mefjorden. Nærmeste matfiskanlegg er i nabofjorden Øyfjorden med en avstand på ca. 25 km. Avstand til viktig transportrute for akvakulturdyr: I etableringsretningslinjen er avstandskravet til fareled for oppdrettslaks 1,5 km. Det følger av søknaden jf. fiskeridirektoratet kartverk, at lokaliteten ligger i en avstand på ca. 6 km fra nærmeste fareled som er til Senjahopen i Mefjorden. Mattilsynet vurderer at avstandskravet til fareled som oppfylt. Avstand til viktige lakseførende vassdrag: I etableringsretningslinjen er avstandskravet til vassdrag med oppgang av anadrom fisk 2,5 km. Side 3 av 12

4 I følge søknaden er nærmeste lakseførende vassdrag Lysbotnvassdraget, som ligger i en avstand på over 30 km fra omsøkt lokalitet. Avstanden til Malangen er ca. 40 km. Malangen har en særstilling mht. vandringsvei for villaks til Målselv. Frittlevende stadier av lakselus kan føres opptil km før de fester seg på ny vert og har dermed et vesentlig større potensiale for smittespredning enn de fleste sykdomsfremkallende bakterier og virus. Å sikre et lavest mulig smittepress er avgjørende både med hensyn til laksesmolt og mer stedegen sjøørret. Sjøørret kan i følge opplysninger fra Miljødirektoratet vandre ca. 30 til 40 km i sjø. Sjøørret - og sjørøyesmolt er særlig ømfintlig for større påslag av lus siden de holder seg i kystnære strøk der lusepresset er høyere. Med bakgrunn i dette er det viktig å ha høy fokus på et best mulig smitteforebyggende lakselusarbeid selv om det er noe avstand til nærmeste lakseførede vassdrag og vandringsvei for villaks. For øvrig vises det til Fylkesmannen i Troms sin uttalelse i brev datert 14. juni 2016, ref. 2009/716. Mattilsynet vurderer at etableringen av den omsøkte lokaliteten ikke vil medføre så stor negativ påvirkning på de ville bestander av laksefisk i nærområder at det bør vektlegges. Vurdering av smitterisiko med hensyn til lakselus: Smittepresset av enkelte sykdommer og parasitter vil alltid kunne bli større i nærområder når det etableres en lokalitet eller biomassen økes. Lakselus er parasitten som gir de antatt største utfordringene for vill laksefisk i dagens oppdrettssituasjon på landsbasis. Akseptert forekomst av parasitter er regulert i egen forskrift med hjemmel i matloven. SalMar Nord har inngått en samarbeidsavtale for regional bekjempelse av lus for subregion Senja. Forutsetninger for samarbeid og forpliktelser fremgår av avtalen. Videre er det utarbeidet en «Samordnet plan for lusebekjempelse i subregion Senja». I denne beskrives bl.a. rutiner for samordnet behandling gjennom året hvor koordinert våravlusing er en viktig faktor med hensyn til å ivareta ville bestander av laksesmolt. I henhold til denne samordnede planen for lusebekjempelse er det definert en treukers periode for gjennomføring av koordinert avlusing, med en anbefaling om at de to første ukene av perioden prioriteres for behandling. Mattilsynet legger til grunn at samarbeidsavtalen og samordnet bekjempelsesplan lakselus etterleves. I Mefjorden på lokaliteten Indre Bringeneset var det i januar og februar 2016 overskridelser av lusegrense i 3 uker. Det ble foretatt følsomhetstest/gentest i forkant av planlagt behandling som viste nedsatt følsomhet for pyretroider og azametifos. Behandlingseffekt etter badebehandling med pyretroider ble vurdert som nedsatt, hhv. 71% og 78% på lokaliteten Indre Bringeneset og Kvalvika I. Etter gjennomføring av nødvendige tiltak har det ikke vært ytterligere overskridelser av lusegrensen på lokaliteter i Mefjorden iht. ukentlige innrapporterte lusetall. Det har i 2016 også vært påvist nedsatt effekt etter badebehandling og nedsatt følsomhet for flere virkestoffer ved SalMar Nords lokaliteter i Solbergfjorden. Side 4 av 12

5 Dette viser at det er svært viktig å ha et best mulig smitteforebyggende arbeid mht generell drift; bruk av generasjonsområder og koordinert brakklegging. Mattilsynet anser bruk av generasjonsområder og samtidig felles brakklegging som et grunnleggende smittehygienisk prinsipp mht. et minst mulig resistensdrivende og optimalt luseforebyggende arbeid. I tillegg må det være gode prosedyrer og rutiner i det løpende luseforebyggende arbeidet, bl.a. rutiner for telling, behandling, evaluering etter behandling med mer. Internt utarbeidet risikovurdering og prosedyrer for å behandle avvik er avgjørende for å forebygge fremtidige luseoverskridelser. Det skal også være en lokalt tilpasset beredskapsplan som kan håndtere en evt. situasjon som krever nødvendige tiltak, herunder forsert utslakting. Mattilsynet vurderer at etablering av den omsøkte lokaliteten ikke vil medføre så stor negativ påvirkning på de ville bestandene av laksefisk i nærområdet at det bør vektlegges. Det vil være virksomhetens planer, styring og aktive tiltak som er avgjørende for i hvilken grad risikoen holdes lav. Mattilsynet vurderer ellers rutinemessig i hvilken grad eventuelle smittsomme sykdommer og parasitter fra lokaliteten, kan representere en fare for det omgivende naturmiljøet og avveier ulike hensyn, jf. lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven). Formålet med naturmangfoldloven er bærekraftig bruk og vern av naturen. Naturen skal gi grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden. Bærekraftig bruk skal også ivaretas gjennom offentlige myndigheters vedtak I dette konkrete tilfellet er det noe avstand til nærmeste lakseførende vassdrag. Samtidig er det omsøkt en samlet sett stor biomasse i et begrenset område som stiller krav til en koordinert drift herunder samtidig felles brakklegging av lokaliteter. Mattilsynet vurderer at dersom lusenivået på lokaliteten er innenfor grenseverdiene i forskrift om lusebekjempelse vil etablering av den nye lokaliteten ikke medfører noen nevneverdig økt belastning av lakselus på villfisk i området. Mattilsynet legger til grunn at etablering av lokaliteten ikke innebærer en risiko av betydning med hensyn til naturens mangfold. Vurdering av drift og helsekontroll: I Mefjorden ligger også lokaliteten Indre Bringeneset som er godkjent for en biomasse på 6700 tonn MTB. Det vises til vedtak fra Troms Fylkeskommune datert , ref. 13/ Av søknad fremgår det ikke planer for områdedrift/generasjonsområde. Mattilsynet har etterspurt disse opplysningene og SalMar Nord har i e-post datert 26. august 2016 svart at det er planer om utsett av smolt på Indre Bringeneset som skal splittes til Vindhammarneset våren Mattilsynet har i tidligere møter med SalMar Nord fått presentert oversikt over generasjonsområder, og har fått informasjon om at Mefjord er definert som et generasjonsområde. Som tidligere beskrevet anser Mattilsynet bruk av generasjonsområder og samtidig felles brakklegging som et grunnleggende smittehygienisk prinsipp. Dette gjelder både mht. forebygge sykdom forårsaket av smittsomme agens som bakterier og virus samt et best mulig luseforebyggende arbeid. Side 5 av 12

6 Med bakgrunn i kort avstand mellom lokaliteten Vindhammarneset og Indre Bringeneset, og den samlet sett høye MTB i et begrenset område, vurderer Mattilsynet det som nødvendig at det gjennomføres en samtidig felles brakklegging av lokalitetene mellom hvert generasjons utsett av fisk. Dette for å i størst mulig grad kunne bryte en evt. smittesyklus for sykdomsfremkallende agens. På generelt grunnlag må denne samtidig felles brakkleggingsperioden bestemmes ut i fra kunnskap til overlevelsesevne til de ulike smittsomme agens. For eksempel antas levetiden til lakseluslarver å være døgngrader. For at lakselus med opprinnelse i definert brakkleggingsområde ikke skal kunne infisere nye individer i samme området, viser forsøk gjort av Havforskningsinstituttet at 180 døgngrader bør være minimumstid for en brakkleggingsperiode. Minimumstid for samtidig felles brakkleggingsperiode skal fremgå av virksomhetens risikovurdering og tilhørende prosedyrer. Mattilsynet forutsetter at tidsperioden settes etter en vurdering i samråd med fiskehelseansvarlig i SalMar Nord. Brakkleggingsperiode for den enkelte matfisklokalitet skal være minimum 2 måneder jf. 40 i akvakulturdriftsforskriften. Det fremgår av «Helseplan SalMar ASA» at SalMar Nord har intern fiskehelsekompetanse i form av ansatt fiskehelsesjef. I tillegg er det inngått avtale med fiskehelsetjenesten MarinHelse AS. Helsekontrollens innhold herunder minimum antall gjennomførte besøk for like typer anlegg fremgår av plan. Mattilsynet har ved tilsyn observert at helsekontroll gjennomføres i henhold til plan og forskriftskrav. Oppsummering: Oppsummert mener Mattilsynet at etablering av lokaliteten ikke innebærer uakseptable risiko for spredning av smitte. 2. Vurdering av egnethet - fiskevelferd Det fremgår av etableringsforskriften 7 femte ledd at den omsøkte akvakulturaktivitet skal kunne ivareta artens krav til et godt levemiljø. Det skal være sikkerhet for tilstrekkelig tilførsel av vann av egnet kvalitet. Ved vurdering av velferden skal opplysninger om anleggets utforming og utstyr samt dets plassering på lokaliteten vurderes opp mot produksjonsform og vanndata. Strømmålinger: Opplysning om strømbildet på lokaliteten er viktig for vurdering av fiskens levemiljø. Et godt levemiljø for fisken er en forutsetning for å sikre god fiskehelse og velferd. Vannutskiftingsstrøm er spesielt viktig for levemiljøet, da det er her fisken stort sett oppholder seg. Måling av spredningsstrøm og bunnstrøm er viktig med tanke på lokalitetens bæreevne. En eventuell opphopning av sedimenter under lokaliteten vil på sikt påvirke vannsøyla over bunnen og dermed fiskens levevilkår Strømmålinger ble foretatt i perioden 22. mai til 24. juni For 5 og 15 meter er måling gjennomført ved hjelp av rotorstrømmåler (SD 6000). For 66 og 101 meter dyp er målinger gjennomført med dopplermåler (Aquadropp Profiler). Resultat av strømmålinger utført ved 5 (2 målinger: nord og sør i anlegget), 15, 66 og 101 meter dyp: Gjennomsnittlig strømhastighet: 4,3 cm/sek, 3,9 cm/sek, 2,2 cm/sek, 3,2 cm/sek, 4,3 cm/sek Maks strømhastighet: 23,4 cm/sek, 17,4 cm/sek, 19 cm/sek, 14,1 cm/sek, 15,4 cm/sek Andel nullmålinger (< 1 cm/sek): 2%, 4,3%, 53,3 %, 8%, 4,9% Side 6 av 12

7 Lengste varighet 0-målinger Minutter): 10, 180, 1320, 10, 10 Neumanns parameter: 0,492, 0,578, 0,512, 0,223, 0,371 Gjennomsnittlig vannutskiftning pr døgn (m³/m²/d): 3715, 3370, 1901, 2765, 3715 Nye strømmålinger for 15 meters dyp (dopplermåler), nord og sør i anlegget, ble foretatt i perioden 8. mars til 11. april : Gjennomsnittlig strømhastighet: 3,8 cm/sek, 4,1 cm/sek Maks strømhastighet: 21cm/sek, 18,8 cm/sek Andel nullmålinger (< 1 cm/sek): 6,5%, 5,2%, Lengste varighet 0-målinger (minutter): 80, 70 Neumanns parameter: 0,35, 0,09 Gjennomsnittlig vannutskiftning pr døgn (m³/m²/d): 3300, 3509 I henhold til strømrapport 2012 er det for 5 meter dyp en moderat til god gjennomsnittlig strømhastighet med en effektiv strømhastighet på 2,1 cm/sek. Maksimal strømhastighet på 5 meter er 23 cm/sek. Ved 15 meter dyp er signifikant maksimal strømhastighet 6,4 cm/sek nord i anlegget, og 6,8 cm/sek sør i anlegget. Dette beskrives i strømrapport som svak. På generelt grunnlag er det slik at høy strømhastighet kan medføre stress for fisken. Fiskens svømmekapasitet vil variere med bl.a. art, størrelse, temperatur og lysforhold. Dagens kunnskap indikerer økt risiko for dødelighet for nyutsatt smolt etter kort tids eksponering for strømhastighet fra ca. 1,7 fiskelengder per sekund. Forventet reduksjon av vannstrøm på grunn av not er ca. 20 %. En praktisk grense for strømhastighet (målt utenfor merd) ved lokaliteter som skal brukes til nyutsatt smolt bør derfor kunne settes til maksimalt 2 fiskelengder per sekund. Mattilsynet forutsetter at vurderinger med hensyn til utsett av smolt på strømsterk lokalitet fremgår av virksomhetens risikovurdering med tilhørende planer. For 2017 har SalMar Nord opplyst at smolt skal settes ut på lokaliteten Indre Bringenes med senere splitting til Vindhammarneset. Når det gjelder andel nullmålinger var denne høy ved 15 meter dyp under målinger foretatt i Nye målinger i 2016 for 15 meter dyp viser en lavere andel nullmålinger med en varighet på inntil 80 minutter. Mattilsynet vurderer dette å være innenfor akseptabelt nivå. Gjennomsnittlig vannutskiftning på lokaliteten er over 3000 m³/m²/d og vurderes å være god. I tillegg viser Neumanns parameter at det for 5, 15 og 66 meter er relativt ensrettet strømretning som også bidrar til en mer effektiv vannutskiftning. Mattilsynet vurderer at strømforholdene og vannutskiftingen på lokaliteten er god nok til å sikre fisken et godt levemiljø. Likevel er det de faktiske erfaringene når anlegget kommer i drift som er avgjørende for om og hvordan lokaliteten kan drives videre. Søker må sikre god nok dokumentasjon for vurderingen av driften slik at en har et godt grunnlag for å vurdere eventuelle behov for justeringer. Oksygen: Oksygenforholdene i merden er helt avgjørende for god fiskevelferd. Oksygenmetning vurderes som et viktig kriterium for god fiskehelse og fiskevelferd. Laksefisk er spesielt sårbar for lave Side 7 av 12

8 oksygennivåer. Måling av oksygennivå i utvalgte merder kan være et godt supplement til tetthetsog biomassetall, ettersom lave oksygenverdier indikerer at fisketetthet og/eller biomasse kan være for høy i den enkelte situasjonen. Problemer med oksygensvikt er erfaringsmessig størst ved høy vanntemperatur og ved høy produksjon (maksimal biomasse på lokaliteten). Det forventes at virksomheten overvåker oksygennivået og at det finnes beredskapstiltak ved uforsvarlige nivåer. Det er gjennomført CTD undersøkelse januar Av rapporten fremgår det at «vannsøylen var relativ homogen i midten av januar. Det ble ikke registrert oksygenkritiske forhold i noen deler av søylen» Mattilsynet har etterspurt og mottatt bl.a. prosedyre «Miljøregistreringer i sjø», dok.id Av prosedyren fremgår det at oksygen skal logges daglig på minimum to posisjoner per lokalitet. Ved bruk av luseskjørt skal det logges oksygen i minimum halvparten av alle merder. Det fremgår at ved oksygenverdier under 60 % skal tiltak gjennomføres. Mattilsynet vil følge dette opp ved tilsyn. Mattilsynet vurderer at fremlagte prosedyre imøtekommer forsvarlighetskravet, og forutsetter at dette etterleves ved drift. Omkringliggende geografi: Lokalitetens beliggenhet har betydning for miljøet for fisken i merdene. Lokaliteten Vindhammarneset vil ligge i indre del av Mefjorden mellom Svarthola og Pumpeneset. Anleggets lengdeakse ligger sørøst til nordvest retning ca. 300 meter fra land. Det fremgår av «ROS-analyse for Vindhammarneset i Mefjorden» datert 1. juni 2015 at strekningen Vindhammarneset til Breitinden og området Svarthola til Hestesletten i Mefjorden må ansees å være særdeles skredutsatt. Av denne grunn bør lokaliteten ligge i en avstand på minst 250 meter fra land. Dette fremgår også av kommunens vedtak datert 21. april 2016, ref. 16/ Innløpet til fjorden er fra nordvest. Hovedstrømretning ved 5 meters dyp er hovedsakelig i sørøstlig retning og dermed skrått gjennom anleggets lengdeakse. Dybde under anlegget er ca. 110 meter. Flåten er plassert vest for anlegget, omtrent midt på lengdeaksen. Valg av notposer, luseskjørt og andre installasjoner i anlegget kan påvirke vannstrømmen på merdnivå. Miljømålinger i produksjonen vil være avgjørende for å vurdere i hvilken grad disse forholdene gir problemstillinger som påvirker fisken. Bunnforhold og topografi: Opphoping av bunnsedimenter kan ha negativ innvirkning på vannkvaliteten i merden. Risiko for slik negativ innvirkning øker med redusert avstand mellom merd og sjøbunn. Anbefalt minsteavstand mellom notbunn og sjøbunn er i etableringsregningslinjen satt til 20 meter. Akvaplan niva gjennomførte MOM-B undersøkelse på omsøkt beliggenhet for lokaliteten med tilstandsklasse 1 som resultat. Det fremgår av rapport «Miljøundersøkelse Vindhammarneset» datert 3. desember 2013 at bunnen på lokaliteten består i hovedsak av mudderbunn med noe innslag av skjellsand og stein. Prøvedyp varierer fra 55 meter som er grunnest mot land til 122 meter. Lokaliteten ligger på en rygg mellom to dypområder, nord og sør for anlegget. Her finner man dyp ned mot 170 meter. Dypområdet i midtre del av fjorden er ca. 220 meter dyp. Det er en terskel ved Side 8 av 12

9 utløpet av fjorden på ca. 150 meter. Det fremgår av rapporten at denne terskelen vurderes av mindre betydning for vannutskiftning ved lokaliteten. Mattilsynet vurderer at strømforhold og bunntopografi i området sannsynliggjør at lokaliteten vil være egent for oppdrettsvirksomhet. Fremtidige miljøundersøkelser vil kartlegge lokalitetens bære- og restitusjonsevne, dette skal dokumenteres gjennom virksomhetens internkontroll. Sjøtemperatur Temperaturen i en merd er bestemt av oppdrettsanleggets beliggenhet, sammen med vær, strøm og sesong. Av strømrapport fremkommer det at temperaturen i mars til april 2016 varierte fra 2,8 C til 5,2 C. Mattilsynet vurderer at dette er normale temperaturer for området på det aktuelle tidspunktet, og dermed sannsynlig at lokaliteten har akseptable temperaturforhold for oppdrett av fisk. 3. Beredskapsplan og internkontrollsystem Etableringsforskriften 7 fjerde ledd sier at: «Det skal foreligge et internkontrollsystem som sannsynliggjør at kravet til smittehygienisk og velferdsmessig forsvarlig drift, herunder beredskapsplan, risikobasert helsekontroll, opprettholdelse av god vannkvalitet og journalføring, kan etterleves». Vedlagt søknaden følger deler av virksomhetens beredskapsplan; «Beredskapsplan matfisk» dok.id for SalMar ASA. Det fremgår av denne beredskapsplanen at «alle matfiskavdelinger/-lokaliteter skal ha egen beredskapsplan som bygger på denne malen». Mattilsynet har i kommunikasjon med SalMar etterspurt lokal tilpasset beredskapsplan og risikovurdering, det vises bl.a. til e-post fra Mattilsynet datert 4. og 7. juli I e-post datert 15. juli 2016 svarer SalMar at det ikke foreligger ferdig utarbeidet lokal beredskapsplan for de lokaliteter som ennå ikke er godkjent. SalMar har oversendt kopi av beredskapsplan og risikovurdering med tilhørende smittehygieniske prosedyrer for lokalitetene Kvalvika I og Indre Bringeneset i Mefjorden. Mattilsynet har i e-post av 15. august etterspurt detaljer med hensyn til bl.a. kapasitetsberegning for transport/brønnbåt, slakteri, masseavliving og dødfiskkapasitet. SalMar ved lokalitetsutvikler har i e-post av 26. august 2016 opplyst at kapasitetsberegninger for lokaliteten Vindhammarneset er tilsvarende som for Kvalvika. Det opplyses at dødfiskkapasitet på fòrflåte er 10 kubikk. I henhold til etableringsretningslinjen er det en veiledende norm at lagringskapasiteten bør være mellom 0,5 og 0,75% av den stående biomassen på lokaliteten. Ved en MTB på 3600 tonn vil dette tilsi en minimums kapasitet på 18 tonn. Mattilsynet vurderer dødfiskkapasiteten ikke å være i henhold til norm, og setter derfor som et vilkår i vedtak om godkjenning at SalMar Nord skal sikre tilstrekkelig dødfiskkapasitet på lokaliteten. Samlet biomasse i Mefjorden er betydelig ved maksimal kapasitet. Mattilsynet vurderer det som viktig at det i en beredskapssituasjon er tilstrekkelig dødfiskkapasitet. På generelt grunnlag bør en beredskapsplan som en hovedregel ta høyde for at anlegget kan slaktes ut i løpet av kortere tid enn 80 virkedager ved maksimal tillatt biomasse, og at dette kan gjøres på en realistisk og forsvarlig måte. Side 9 av 12

10 Destruksjon/masseavliving må kunne gjennomføres på en langt kortere tid. Dette skal fremgå av lokal beredskapsplan. Mattilsynet er inneforstått med at det kan være endringer og justeringer i lokal beredskapsplan. Likevel skal grunnleggende forhold som kapasitetsberegninger, metode for masseavlving, inngåtte avtaler med eksterne aktører med mer, være nedfelt i en beredskapsplan før oppstart også for omsøkte lokaliteter. SalMar Nord har informert om at lokal beredskapsplan skal utarbeides. Mattilsynet skal varsles ved vesentlige endringer i beredskapsplan. Lakselus: Våren 2014 sendte Mattilsynet et brev til alle oppdrettsvirksomhetene i Norge hvor plikten til internkontroll vedrørende lakselusproblemene ble understreket. Samtidig ble det varslet økt oppfølging av dette fra Mattilsynets side. I brevet heter det blant annet at virksomhetene må forvente at:«..mattilsynet skriftlig etterspør prosedyrer og rutiner som sikrer at luseregelverket følges. Det innebærer at selskapene må være beredt til å redegjøre for og dokumentere hvordan de kontrollerer og sikrer at lusegrensene ikke overskrides og resistens bekjempes, og hvilke tiltak som settes inn om avvik på dette punktet likevel skulle skje. Oppdrettsselskapene må også kunne redegjøre for hvordan de har sikret at rutinene og prosedyrene er kjent og blir fulgt i egen virksomhet, for eksempel ved å oversende kopi av konkrete avviksmeldinger og redegjøre for oppfølging av slike.» Virksomhetene skal kunne redegjøre for og dokumentere hvordan de kontrollerer og sikrer at lusegrensene overholdes og resistens bekjempes, og hvilke tiltak som settes inn om avvik på dette punktet likevel skulle skje (fra RUM retningslinjen). For å oppfylle kravene til internkontroll må virksomheten ha: 1) Kartlagt farer for brudd på luseregelverket (bokstav e før komma). Åpenbare farer er bl.a. mye lus. Som ledd i farekartleggingen skal risikoen for overtredelse av luseregelverket (herunder absolutte lusegrenser) vurderes. Risikoen vurderes ut fra sannsynlighet for og konsekvens av overtredelse. 2) Lagt planer for å redusere risikoforholdene for at farer skal inntre (farer som bl.a. for mye lus), jf. bokstav e etter komma. 3) Iverksatt egne rutiner for å forebygge at luseregelverket brytes. 4) Iverksatt egne kontrollrutiner for å avdekke om luseregelverket brytes. 5) Iverksatt rutiner for å rette opp eventuelle brudd på luseregelverket (herunder overtredelse av lusegrensen). SalMar Nord har en gjeldende bekjempelsesplan for lakselus. Mattilsynet har per nå ikke mottatt bekjempelsesplan for lakselus SalMar Nord har i møte den 1. desember 2016 informert om at denne er under revidering. Salmar Nord har i e-post sendt kopi av risikovurdering for lokaliteter i Mefjorden hvor "Høyt lusenivå" fremgår i farekartlegging. Mattilsynet vil ved tilsyn følge opp virksomhetens etterlevelse av gjeldende bekjempelsesplan for lakselus og tilhørende prosedyrer. Oppsummering beredskapsplan og internkontrollsystem: Mattilsynet vurderer at en lokalt tilpasset beredskapsplan og risikovurdering er viktig mht drift og i en beredskapssituasjon. SalMar Nord har informert om at lokal tilpasset beredskapsplan Side 10 av 12

11 skal være utarbeidet innen oppstart av drift. Mattilsynet skal varsles ved vesentlige endringer i beredskapsplanen. Mattilsynet vurderer også at tilstrekkelig dødfiskkapasitet sett i forhold til stående biomasse på lokaliteten er viktig i en beredskapssituasjon, og setter dette som vilkår i godkjenningen. Det er likevel under drift at internkontrollen skal vise sin berettigelse og erfaringer fra driften skal sikre nødvendig føring og fortløpende bidra til tilpasninger av internkontrollen. Mattilsynet vil følge dette opp ved tilsyn. 4. Oppsummering Mattilsynet har etter en samlet vurdering av søknaden med vedlagte dokumenter kommet frem til at lokaliteten sett fra Mattilsynets forvaltningsansvar kan innvilges. Med bakgrunn i kort avstand mellom lokalitetene i Mefjorden settes det vilkår om koordinert drift herunder en samtidig felles brakklegging av lokaliteten før utsett av ny generasjon fisk. I tillegg settes det vilkår om tilstrekkelig dødfiskkapasitet. Lokal tilpasset beredskapsplan og risikovurdering med tilhørende prosedyrer skal være ferdig utarbeidet ved oppstart av drift. Etterlevelse av gitte vilkår vil følges opp ved tilsyn. Mattilsynet vil vurdere å trekke godkjenningen tilbake dersom virksomheten ikke overholder vesentlige forhold i vilkårene for godkjenningen eller ikke oppfyller vesentlige krav i regelverket. Mattilsynet skal til enhver tid holdes orientert om hvem som er ansvarlig for virksomheten. Se regelverk og rettigheter. Med hilsen Arnt Inge Berget avdelingssjef Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. Dokumenter som må ha signatur blir i tillegg sendt i papirversjon. Kopi til: FYLKESMANNEN I TROMS, Postboks 6105, 9291 TROMSØ KYSTVERKET TROMS OG FINNMARK DISTRIKTSKONTOR, Postboks 1502, 6025 ÅLESUND Fiskeridirektoratet, region Nord NÆRINGSETATEN, Postboks 6600 Langnes, 9296 TROMSØ Side 11 av 12

12 Vedlegg: Regelverk og rettigheter Melding om rett til å klage over forvaltningsvedtak Side 12 av 12

13 Regelverk og rettigheter Hjemmel for tilsyn Mattilsynet har i henhold til matloven 23 og dyrevelferdsloven 30 hjemmel til å føre tilsyn og fatte vedtak for gjennomføring av bestemmelser gitt i medhold av loven / forskriften Du har rett til å få veiledning om regelverket Dette betyr at du kan kreve å få vite hvilket regelverk som gjelder, hvor du finner regelverket og hvordan regelverket skal forstås. Mattilsynet kan ikke gi konkrete råd om hvordan du skal oppfylle regelverket. Plikten til å veilede følger av forvaltningsloven 11. Klagerett Det er klagerett på enkeltvedtak. Fristen for å klage er tre uker etter at dere har mottatt informasjon om vedtaket, jf. forvaltningsloven 28 og 29. Dere finner mer informasjon om klageretten i vedlegget Melding om rett til å klage over forvaltningsvedtak. Aktuelt regelverk: FOR nr 823: Forskrift 17. jun nr. 823 om etablering og utvidelse av akvakulturanlegg, zoobutikker m.m (forskrift om utvidelse av akvakulturanlegg mv ) Lov 19. des nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv (matloven ) Lov 19. jun nr. 97 om dyrevelferd (dyrevelferdsloven )

14

15 Avsender Mattilsynet Avdeling Troms og Svalbard Felles postmottak, Postboks Brumunddal Melding om rett til å klage over forvaltningsvedtak (Forvaltningsloven 27) Mottaker (navn og adresse) Dato Klageinstans SALMAR NORD AS Sjøgata Finnsnes Mattilsynet, hovedkontoret Denne meldingen gir viktige opplysninger hvis De ønsker å klage over vedtak De har fått underretning om. Klagerett Hvem kan De klage til Fristen til å klage Rett til å kreve begrunnelse Klagens innhold Utsetting av vedtaket Rett til å se sakens dokumenter og til å kreve veiledning Kostnader ved klagesaken Klage til Sivilombudsmannen De har rett til å klage over vedtaket. Klagen skal først sendes til avsenderen av denne meldingen. Dersom dette organet ikke endrer vedtaket som følge av klagen, vil den bli sendt videre til klageinstansen for avgjørelse. Klagefristen er 3 uker fra den dag dette brevet ble mottatt. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristen løper ut. Dersom De klager så sent at det kan være uklart for oss om De har klaget i rett tid, bes De oppgi dato når denne meldingen ble mottatt. Dersom klagen blir sendt for sent, er det adgang til å se bort fra den. Om De har særlig grunn til det, kan De likevel søke om å få forlenget klagefristen. De bør da i tilfelle nevne grunnen til forsinkelsen. Dersom De ikke allerede har fått begrunnelse for vedtaket, kan De sette fram krav om å få det. Slikt krav må settes fram i løpet av klagefristen. Klagefristen blir i så fall avbrutt, og ny frist begynner å løpe fra det tidspunkt De mottar begrunnelsen. Klagen skal nevne det vedtak det klages over, og den eller de endringer som ønskes. De bør også nevne Deres begrunnelse for å klage og eventuelle andre opplysninger som kan ha betydning for vurderingen av klagen. Klagen må undertegnes. Selv om De har klagerett, kan vedtaket vanligvis gjennomføres straks. De har imidlertid adgang til å søke om å få utsatt iverksettingen av vedtaket inntil klagefristen er ute eller klagen er avgjort Med visse begrensninger har De rett til å se dokumentene i saken, jf fvl 18 og 19. De må i tilfelle vende Dem til det forvaltningsorgan som har sendt denne meldingen. Der kan De også få nærmere veiledning om adgangen til å klage, om fremgangsmåten ved klage og om reglene for saksbehandlingen ellers. De kan søke om å få dekket utgifter til nødvendig advokatbistand etter reglene om fritt rettsråd. Her gjelder imidlertid normalt visse inntekts- og formuesgrenser. Fylkesmannens kontor eller vedkommende advokat kan gi nærmere veiledning. Det er også særskilt adgang til å kreve dekning for vesentlige kostnader i forbindelse med klagesaken, for eksempel til advokatbistand. Dersom vedtaket er blitt endret til gunst for klageren, er det etter fvl 36 også adgang til å søke dekning for vesentlige kostnader i forbindelse med saken. Klageinstansen vil om nødvendig orientere Dem om retten til å kreve slik dekning for sakskostnader. Det er også mulig å klage til Stortingets ombudsmann for forvaltningen (Sivilombudsmannen). Mattilsynet Region Nord Saksbehandler: Eva Jeanette Johansen Tlf: / E-post: postmottak@mattilsynet.no (Husk mottakers navn) Postadresse: Felles postmottak, Postboks Brumunddal Telefaks:

16