SALMO TERRA AS -Tillatelse til etablering av landbasert matfiskanlegg på land i Eikeilen i Øygarden kommune

Transkript

1 Salmo Terra as Ørnefjellet MATHOPEN Deres ref: Vår ref: 2018/ Dato: 28. juni 2018 Org.nr: SALMO TERRA AS -Tillatelse til etablering av landbasert matfiskanlegg på land i Eikeilen i Øygarden kommune Mattilsynet viser til søknad om etablering av ny lokalitet Eikeilen fra Salmo Terra for landbasert oppdrett av matfisk av laks og ørret. Søknaden ble oversendt av Hordaland Fylkeskommune for uttale, den Saken gjelder Ny lokalitet Eikeilen Vedtak om tillatelse Salmo Terra as gis med dette tillatelse til å produsere 8000 tonn matfisk av laks og aure årlig på land i Eikeilen i Øygarden kommune. Vilkår for tillatelsen : a) det foreligger en plan for hvordan utprøvingen skal gjennomføres, dokumenteres og evalueres. b) utprøvingen gjennomføres ved bruk av færrest mulig fisk. c) utprøvingen planlegges, gjennomføres, evalueres og dokumenteres i samarbeid med personell med relevant kompetanse innen fiskevelferd og andre aktuelle fagområder. d) uttestingen skal skje etter vitenskapelige prinsipper og skal kunne dokumentere de velferdsmessige konsekvensene av metoden ved den aktuelle bruken. e) det er meldt fra til Mattilsynet om hva som skal utprøves, og start og sluttdato for utprøvingen. Se link til skjema under. f) dokumentasjon om metodens, installasjonens eller utstyrets konsekvenser for fiskevelferd, skal sendes Mattilsynet i god tid før oppstart, se link for skjema: fiskevelferd_ved_utvikling_og_bruk_av_metoder_utstyr_og_teknologi Dette løyvet er ikke gyldig før Hordaland Fylkeskommune har gitt sitt løyve etter Akvakulturloven. Mattilsynet Region Sør og Vest Saksbehandler: Åse Ellen Bech Tlf: / E-post: postmottak@mattilsynet.no (Husk mottakers navn) Postadresse: Felles postmottak, Postboks Brumunddal Telefaks:

2 Vedtaket er fattet med hjemmel i forskrift om utvidelse av akvakulturanlegg mv 5 Krav om godkjenning Forskrift om utvidelse av akvakulturanlegg mv 10 Tilsyn og vedtak Vi har observert: Samlo Terra AS planlegger å etablere et landbasert matfiskanlegg for oppdrett av laks og aure ved Eikeilen i Øygarden kommune. Det er søkt om å etablere seks produksjonsenheter basert på kjent resirkuleringsteknologi (RAS-1) levert av Gråkjær AS, med en samla årlig produksjonsramme på tonn fisk. Første byggetrinn omfatter to produksjonsenheter, og hver av enhetene vil bli plassert i hvert sitt m² store bygning. Anlegget er planlagt med inntak av 110 gram stor smolt, som med jevn og optimal temperatur på 14o C trenger omtrent 260 dager på å vokse til slaktevekt på 4,0-4,5 kg. Inntak til anlegget vil bestå av smoltgrupper på stk. som blir satt ut i et kar og som blir fordelt på flere kar etter hvert. I et fullt utbygd anlegg vil det være 36 slike smoltgrupper. Første byggetrinn vil ha 12 grupper. Anlegget planlegger inntakspunkt for sjøvann på 70 meters dyp like vest for Husholmen. Sjøvannet vil bli renset og desinfisert med både UV- og ozonbehandling. Utslipp av renset vann fra anlegget er planlagt lagt ut på omtrent 16 m dyp i Husholmsundet nord for anlegget Mattilsynet vurderer dette slik: I etableringsforskriften 5 står det blant annet at [...Etablering av akvakulturanlegg og akvakulturområde for bløtdyr, utvidelse av produksjonsomfang og annen vesentlig endring av allerede godkjent akvakulturanlegg eller akvakulturområde for bløtdyr, skal være godkjent av Mattilsynet...]. I 7 er det listet opp en rekke krav til hva som skal vurderes i forbindelse med søknader om utvidelse av anlegg. Forhold som vurderes ved godkjenning er: Risiko for spredning av smitte både inn og ut av akvakulturanlegget. Smittefaren med vekt på avstand til vassdrag og annen akvakulturrelatert virksomhet. Avstand til andre akvakulturrelaterte virksomheter og vassdrag ut fra vanninntak og avløp. Internkontrollsystemet. Akvakulturanleggets ivaretakelse av et godt levemiljø. Det kan også stilles vilkår til godkjenningen. AVSTANDSKRAV: Side 2 av 7

3 I 4 i Forskrift om desinfeksjon av vann, akvakultur stilles det krav til at alt inntaksvann av sjøvann til produksjonsanlegg for laksefisk på land, skal desinfiseres. Veilederen til etableringsforskriften sier at ved matfiskanlegg på land anbefales avstand til slakterier å være over 5 km. Anbefalt minsteavstand på 2,5 km i sjø til: sjøanlegg med fisk opp til 3600 tonn MTB, utslippspunktet for landbasert anlegg. For sjøvannsbaserte matfiskanlegg på land skal plasseringen av avløpsledningen vurderes. Som hovedregel bør landbaserte matfiskanlegg ha utløp til sjø. Utslippspunktet bør ligge dypt, uten gjennomslag til overflaten. Utslippspunktet for avløpsvann bør oppfylle følgende minsteavstand: Anbefalt minsteavstand på 5 km i sjø til: stamfiskanlegg, yngel eller settefiskanlegg i sjø, sjøvannsinntak for landbaserte settefiskanlegg og store matfiskanlegg (større enn 3600 tonn MTB). Anbefalt minsteavstand på 2,5 km i sjø til: andre matfiskanlegg. Avstandene kan reduseres dersom søkeranlegget desinfiserer inntaks- og/eller avløpsvann. Avstanden sjøveien fra planlagt vanninntak ved Eikeilen til lakseslakteriet i Rorsundet mot sørøst er nærmere 3,5 km, og til nærmeste østerslokalitet i Ulvsundet mot sørøst er det ca 4 km. Avstanden til matfiskanlegget Knappen i nord er ca 5,5 km, og til Gardskråneset i øst er det 2,7 km i luftlinje, men ca 7 km sjøveien. Salmo Terra sitt inntaksvann vil bli partikkelfiltrert og desinfisert med både UV og ozon. Det vil være en dobbel sikring. På bakgrunn av det mener Mattilsynet at avstanden til slakteriet kan fravikes. Avstanden til andre matfiskanlegg i sjø og skjellanlegg er tilstrekkelig i forhold til veiledende krav. LOKALT SMITTEVERN -FISKEHELSE/FISKEVELFERD: I følge 7 i Etableringsforskrifta 1 ledd skal etableringen " Ikke innebære uakseptabel risiko for spredning av smitte, herunder smitte inn til akvakulturanlegget eller akvakulturområdet eller dets omkringliggende miljø ". SalmoTerra sitt anlegg vil ta inn smolt og det produseres matfisk som blir stående i anlegget fram til slakteferdig størrelse. Det er således ikke planlagt å produsere fisk for videre salg til sjøanlegg. Det vil heller ikke være mer enn fisk i hver adskilte anleggsenhet. Smittemessig er anlegget delt opp i separate enheter med adskilte renseanlegg og vannsystem hver av disse enhetene har en begrenset mengde fisk. Anlegget blir også bygget slik at det er smittesluser fra enhet til enhet for å hindre spredning gjennom personell. Det vil være installert godkjente desinfeksjonsanlegg på alt inntaksvann. Side 3 av 7

4 Videre planlegger SalmoTerra å legge opp produksjonen på en slik måte at en unngår smitte i anlegget. Driftsvannet inn i anlegget blir renset slik som det står beskrevet i vedlegg til konsesjonssøknaden. Inspeksjonsrutiner i anlegget blir lagt opp sammen med veterinær og fulgt opp av Fishguard (intensjonsavtale i konsesjonssøknaden) dette for å sikre optimert sykdomskontroll og hygiene i anlegget. Rutine for vask og desinfeksjon av anlegget er vedlagt. KAPASITET - PRODUKSJONSPLAN : 20 i revidert akvakulturdriftsforskrift sier at det skal gis godkjenning til minst mulig biomasse. Matfiskproduksjon på land er en ny metode, dvs produksjon av fisk på land over 1 kg. Ettersom det ikke foreligger dokumentasjon på produksjon av matfisk på land, er det viktig at dere prøver dette ut og på den måten framskaffe dokumentasjon. Det må skje på en forsvarlig måte, og med minst mulig fisk. Alt utstyr og alle metoder som selges til og brukes i oppdrett skal være utprøvd og funnet egnet ut fra hensynet til fiskens velferd. I tillegg må de kunne brukes på en velferdsmessig forsvarlig måte. Leverandøren og utvikleren har det overordnete ansvaret for at uttestingen holder faglig standard. Det er for å sikre at eventuelle velferdsmessige konsekvenser blir avdekket underveis i utviklingen, at de rettes opp og at resultatene og konklusjonene fra uttestingen er pålitelige. Utprøvingen skal derfor planlegges, gjennomføres, evalueres og dokumenteres i samarbeid med fagpersoner som har relevant kompetanse innen fiskevelferd og andre aktuelle fagområder. Fagpersonene skal sikre forsvarlighet innenfor sitt fagfelt. Salmo Terra vil produsere og slakte fisk fra byggetrinn 1. De skal kunne legge fram produksjonsresultat i samarbeid med fagmiljø. Planen på sikt å etablere seks produksjonsenheter der en bruker kjent resirkuleringsteknologi (RAS-1). Samla årlig produksjonsramme i fullt utbygd anlegg vil være 8000 tonn fisk, med tilhørende bruk av tonn fôr. Første byggetrinn vil ha en produksjon på ca 2670 tonn årlig (2.900 tonn fôr), fordelt på to produksjonsenheter i hver sin m² store bygning. Enhetene vil ha et produksjonsvolum på m³ hver, som ved fullt utbygd anlegg vil utgjøre m³. Anlegget planlegger seks inntak av stk 110 gram stor smolt årlig i hver av enhetene, og med jevn og optimal temperatur på 14 oc, trenger fisken ca 260 dager på å vokse til slaktevekt på i gjennomsnitt 4,0-4,5 kg. Samla vil årlig produksjon i et fullt utbygd anlegg da bestå av 36 slike sykluser. Til hver gruppe er det regnet ca 240 tonn fôr til en biologisk produksjon på om lag 220 tonn fisk, noe som gir en fôrfaktor på ca 1,09. Maksimal tetthet av fisk i anlegget vil være 75 kg/m³, og i gjennomsnitt for anlegget varierer det mellom vel 40 og litt over 55 kg/m³. årlig utslipp. Pumpekapasiteten i anlegget må gi akseptabel vannforsyning til omsøkt produsert biomasse. Anlegget har bra med kar-kapasitet, men arealet må alltid være tilpasses biomassen. Side 4 av 7

5 AVLØP / INNTAK AV VANN - KVALITET PÅ PRODUKSJONSVANN: Akvakulturdriftsforskriften 22 sier at vannmengden, vannkvalitet, vanngjennomstrømningen og strømhastigheten skal være slik at fisken har gode levekår, basert på fiskens art, alder, utviklingstrinn, vekt og fysiologiske og atferdsmessige behov. Vannkvaliteten og vekselvirkningene mellom ulike vannparametere skal overvåkes basert på risikoen for dårlig fiskevelferd. Oksygenmetning, temperatur og andre vannparametere som kan ha vesentlig betydning for fiskens velferd, skal måles systematisk. Dette innebærer at i et landanlegg skal fisken til enhver tid sikres den vannmengde og vannkvalitet som sørger for et godt internmiljø i karene. Andre relevante måleparametre for laksefisk er metaller i råvannet (aluminium og jern), karbondioksid, oksygendropp fra innløp til avløp og total ammonium nitrogen. Resirkuleringsanlegg må ha kontinuerlig kontroll med ph, CO², total ammonium nitrogen (TAN), nitritt-n (NO2-N) og total gassmetning. Gråkjær systemet ivaretar alle de nevnte vannparametrene og gir alarm ved endringer i forhold til det akseptable. Det er også nivåfølere på høy og lav vammstand. Dette er beskrevet i egen prosedyre vedlagt søknaden. Planlagt vanninntak er plassert på ca 70 m dyp nordvest for anlegget ut mot åpne havet vest for Husholmen (posisjon N 60 31,781' / Ø 04 50,884' (WGS 84)). Spedevannet vil bli partikkelfiltrert og desinfisert med både UV og ozon. Utslipp av renset vann fra anlegget er planlagt i sundet nord for anlegget, med utslipp på ca16 m dyp (posisjon N 60 31,817' / Ø 04 51,368') Utslippet skal være så dypt at det ikke kan komme opp til overflaten. Rådgivende Biologer har gitt følgende vurdering av strøm og bunnforhold rundt inntaksvannledning og avløpsledning: Tilstanden for bunndyr, sediment og hydrografi er undersøkt i to lokale resipienter, samt på terskelen mellom de, i området for mulig plassering av avløp fra planlagt landbasert oppdrett ved Eikeilen i Øygarden. Begge de to resipientene er terskel- basseng, med omtrent samme størrelse, dybde og terskeldybde, men Nautøyosen ligger litt mer skjermet mot direkte påvirkning fra havet i vest. Analyse av kornfordeling og kjemisk innhold viste at Nautøyosen i sør har mer sedimenterende tilstand og inneholder mer organisk materiale og miljøgifter enn dypområdet nord for Husholmsundet. Tilstanden for bunndyr var likevel "moderat" (tilstandsklasse III) i begge basseng, og noe nærmere "dårlig" tilstand i dypområdet nord for Husholmsundet. På terskelen mellom de to bassengene var det lite sedimenterende tilstand, noe også strømmålinger har vist, der bunnstrømmen periodevis er sterk nok til å gi reduksjon av sedimentert materiale (Brekke 2017). Tilstanden for bunndyr her var derfor "god", på grensen til "meget god". Den gjennomsnittlige strømfarten sett i sammen med dyp var svært sterk for spredningsstrømmen på 5 m dyp med 4,9 cm/s. Strømmen på 5 m dyp kan nok her kanskje like gjerne regnes som Side 5 av 7

6 vannutskiftingsstrøm, og vil i så fall bli klassifisert som "sterk", eller eventuelt "middels sterk" dersom en regner det som overflatestrøm. Bunnstrømmen vil være mest avgjørende for det eventuelle utslippet i området, og denne ble målt til 1,7 cm/s i gjennomsnitt i måleperioden, som kan regnes som "svak" strøm. Det ble imidlertid målt lite strøm mot slutten av måleperioden, og dersom en kun ser på den første måneden av perioden var den gjennomsnittlige strømfarten 2,0 cm/s, tilsvarende "middels sterk" strøm. Bunnstrømmen synes Rådgivende Biologer AS å variere mye mellom lange perioder med relativt mye strøm og lange perioder med tilnærmet strømstille. Strømmen på lokaliteten ser ut til å være påverket av både tidevann og vind, med tidevann som den viktigste strømskapingsfaktoren mesteparten av tiden, men med vind som i perioder kan overstyre ellerforsterke tidevanns effekten. Målingene ble utført i en periode med moderat til svak vind, og det er sannsynlig at en kan ha sterkere strøm i perioder med mer vind. Strømmen på lokaliteten gikk i hovedsak langs land i hovedretninga til Husholmsundet. Ved dominerende tidevannstrøm gikk strømmen fram og tilbake i sundet, men den nordgånde strømmen var jevnt over sterkere enn den sørgående på begge måledyp. Effekten av vind så i hovedsak ut til å være at sørlige vinder øke farten på den nordgående strømmen, mens nordlige vinder ga mindre økning i strømfart, eller så i visse sammenheng ut til å redusere farten på den ellers nordgående tidevannstrømmen. Et vanninntak på ca 70 meter dyp vest for Husholmen vil trulig i liten grad bli påvirket av et utslipp i Husholmsundet. Eventuelle partikler fra utslippet som blir innblandet i øvre del av vannsøylen vil trulig bli ført nordover gjennom Husholmsundet og videre i retning Osundet. Dersom det skulle være partikler som blir innblandet i dypere vannlag, er det trulig at disse i stor grad vil sedimentere i terskel- bassenget nord for Husholmsundet, og ikke påvirke dypvannet vest for Husholmen. BEREDSKAPSLAN / IK-AKVA: Utkast til beredskapsplan er lagt ved søknaden. Den er et godt utgangspunkt for videre utvikling når anlegget er kommet i drift. Det er gjort risikoanalyse av aktuelle fiskehelse og av aktuelle velferdsparametre. Disse ligger vedlagt søknaden fra Salmo Terra. Risikoanalysene er også et godt utgangssted for IK systemet til virksomheten. Det er laget en avtale med Hordafor i tilfelle massedød og behov for tømming av anlegget. NATURMANGFOLDSLOVEN: Søknaden er vurdert etter lov av 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold i forhold til mulige effekter på det biologiske mangfoldet, forurensing av det ytre miljø og økologiske effekter. De miljømessige forhold er vurdert ut fra tilgjengelig kunnskap og registreringer i området. Hvor stor bæreevne lokaliteten har vil framtidige miljøundersøkinger under og etter produksjon gi et bedre svar på. Vi finner ikke grunnlag for å avslå søknaden ut fra hensynet til det biologiske mangfoldet, økologiske effekter eller naturmiljøet for øvrig. Vi finner heller ikke grunnlag for å avslå søknaden ut fra føre- Side 6 av 7

7 var prinsippet jfr. naturmangfoldsloven 9. Vurdering av fiskefelt og rødlistearter faller utenfor Mattilsynets forvaltningsområde. Mattilsynet vil vurdere å trekke godkjenningen tilbake dersom virksomheten ikke overholder vesentlige forhold i vilkårene for godkjenningen eller ikke oppfyller vesentlige krav i regelverket. Mattilsynet skal til enhver tid holdes orientert om hvem som er ansvarlig for virksomheten. Med hilsen Trine Hellan seksjonssjef Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. Dokumenter som må ha signatur blir i tillegg sendt i papirversjon. Kopi til: HORDALAND FYLKESKOMMUNE REGIONALAVDELINGA, Postboks 7900, 5020 BERGEN Fylkesmannen i Hordaland - Landbruksavdelinga, PB. 7315, 5020 Bergen FISKERIDIREKTORATET REGION VEST, Postboks 185 Sentrum, 5804 BERGEN Vedlegg: Melding om rett til å klage over forvaltningsvedtak Side 7 av 7

8

9 Du har rett til å få veiledning om regelverket og saksbehandlingen. Dette betyr at du kan kreve å få vite hvilket regelverk som gjelder, hvor du finner regelverket og hvordan dette regelverket skal forstås. Du har også rett til å få vite hvordan saken din behandles og hvilke rettigheter du har i den sammenheng. Men vi kan ikke gi konkrete råd om hvordan du skal oppfylle regelverket. Plikten til å veilede følger av forvaltningsloven 11. Du har rett til å se saksdokumentene Du har også rett til å få innsyn i saksdokumentene. Innsynsretten følger av forvaltningsloven Klagerett Du kan klage på enkeltvedtak. Du må begrunne klagen, skrive under og sende den til oss innen tre uker etter at du har mottatt brevet om vedtaket. Reglene om klage står i forvaltningsloven Du finner mer informasjon om klageretten i vedlegget; Melding om rett til å klage over forvaltningsvedtak. Vi har vurdert saken etter dette regelverket Lov 19. des nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv (matloven ) Lov 19. jun nr. 97 om dyrevelferd (dyrevelferdsloven ) FOR nr 822: Forskrift 17. jun nr. 822 om drift av akvakulturanlegg (akvakulturdriftsforskriften ) FOR nr 823: Forskrift 17. jun nr. 823 om etablering og utvidelse av akvakulturanlegg, zoobutikker m.m (forskrift om utvidelse av akvakulturanlegg mv )

10

11 Avsender Mattilsynet Avdeling Bergen og omland Felles postmottak, Postboks Brumunddal Melding om rett til å klage over forvaltningsvedtak (Forvaltningsloven 27) Mottaker (navn og adresse) Dato Klageinstans Salmo Terra as Ørnefjellet MATHOPEN 28. juni 2018 Mattilsynet, hovedkontoret Denne meldingen gir viktige opplysninger hvis du ønsker å klage over vedtak du har fått underretning om. Klagerett Hvem kan du klage til Klagefrist Rett til å kreve begrunnelse Klagens innhold Utsetting av vedtaket Rett til dokumentinnsyn og veiledning Kostnader ved klagesaken Klage til Sivilombudsmannen Du har rett til å klage over vedtaket. Klagen sender du til oss, dvs. avsenderen av dette vedtaket. Hvis vi ikke tar klagen til følge, sender vi den til klageinstansen for endelig avgjøreslse. Klagefristen er tre uker fra den dag du mottar dette brevet. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt før fristen løper ut. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid, ber vi deg oppgi den datoen du mottok dette brevet. Dersom du klager for sent, kan vi se bort fra klagen. Du kan søke om å få forlenget klagefristen. Vi ber deg da nevne grunnen til at du ønsker det. Dersom du mener vi ikke har begrunnet vedtaket, kan du kreve å få begrunnelse. Slikt krav må i så fall sendes oss før klagefristen utløper. Klagefristen blir da avbrutt, og ny frist på tre uker begynner å løpe fra det tidspunktet du mottar begrunnelsen. I klagen må du nevne: hvilket vedtak du klager over årsaken til at du klager den eller de endringene du ønsker eventuelt andre opplysninger som kan ha betydning for vår vurdering av klagen Du må undertegne klagen. Vedtaket er ment å skulle gjennomføres innen den fastsatte fristen. Dette gjelder selv om du klager på vedtaket. Du kan søke om å få utsatt iverksettingen inntil klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Du har som hovedregel rett til å se dokumentene i saken etter forvaltningsloven 18 og 19. Du må i så fall kontakte oss. Da kan du også få nærmere veiledning om klageretten, om fremgangsmåten ved klage og om reglene for saksbehandlingen ellers. Du kan søke om å få dekket utgifter til nødvendig advokathjelp etter reglene om fritt rettsråd. Vanligvis gjelder visse inntekts- og formuegrenser. Fylkesmannen eller advokaten din kan gi nærmere veiledning. Uavhengig av denne ordningen, kan du etter forvaltningsloven 36 kreve dekning for vesentlige kostnader som følge av klagen dersom Mattilsynet omgjør vedtaket. Dette vil for eksempel kunne omfatte utgifter til advokathjelp. Ved en omgjøring av vedtaket som følge av klagen, vil vi orientere deg om denne rettigheten. Hvis klagen ikke har ført frem og du mener at Mattilsynet har utsatt deg for urett, kan du klage til Stortingets ombudsmann for forvaltningen (Sivilombudsmannen). Sivilombudsmannen kan ikke selv endre vedtaken, men kan gi sin vurdering av hvordan vi har behandlet saken og om vi har begått feil eller forsømmelser. Mattilsynet Region Sør og Vest Saksbehandler: Åse Ellen Bech Tlf: / E-post: postmottak@mattilsynet.no (Husk mottakers navn) Postadresse: Felles postmottak, Postboks Brumunddal Telefaks:

12