Ænes Inkubator AS - Mattilsynet godkjenner etablering av akvakulturanlegg på lokalitet Ænes i Kvinnherad kommune

Transkript

1 ÆNES INKUBATOR AS Grovabrotet NORHEIMSUND Deres ref: Vår ref: 2018/ Dato: 5. juli 2018 Org.nr: Ænes Inkubator AS - Mattilsynet godkjenner etablering av akvakulturanlegg på lokalitet Ænes i Kvinnherad kommune Ænes Inkubator AS søker om nyetablering av anlegg for en årlig produksjon av inntil tonn/20 millioner stk smolt/postsmolt i et nytt resirkuleringsanlegg på Ænes i Kvinnherad kommune. Anlegget er et samarbeid mellom to av de lokale aktørene i regionen, Eide Fjordbruk AS og Lingalaks AS. Søknaden ble videresendt fra Hordaland Fylkeskommune Vi har sett det nødvendig å fatte dette vedtaket: Vedtak om godkjenning Ænes Inkubator AS får godkjenning til å etablere akvakulturanlegg for laks, ørret og regnbueørret på lokalitet Ænes for en årlig produksjon av inntil 3000 tonn/20 millioner settefisk opp til 1 kg. Vedtaket er fattet med hjemmel i forskrift om utvidelse av akvakulturanlegg mv 5 Krav om godkjenning Godkjenningen kan først tre i kraft når koordinerende myndighet og aktuelle forvaltningsorganer har gitt endelig tillatelse. Informasjon fra søknaden: Ænes Inkubator AS har som formål å produsere postsmolt til virksomhetene sine matfiskanlegg i Hardangerregionen og Nordhordland, og utgjør en del av strategien til Lingalaks AS og Eide Fjordbruk AS om å redusere tiden fisken er eksponert i åpne merder i sjø. Anlegget vil ligge på samme lokalitet som tidligere Ænes Fiskeoppdrett AS, plassert på Ænes, på sørøstsiden av Sildafjorden i Kvinnherad kommune. Lokaliteten ligger åpent og relativt eksponert mot vest til nord. Anlegget planlegger en årlig produksjon av smolt og postsmolt som antallsmessig kan komme til å variere fra 6,0 til 20,0 millioner stk sjøklar settefisk, med en snittstørrelse mellom 150 og 500 gram, og individvekter varierende mellom 100 og 700 gram. Det gir en årlig biologisk produksjon på inntil 3075 tonn. Man beregner omtrent 10 % svinn/utsortering fra startfôring til fisken er levert fra anlegget. Dette tapet utgjør en samlet fiskemengde på rundt 75 tonn årlig for hele anlegget. Beskrivelse av anlegget: Mattilsynet Region Sør og Vest Saksbehandler: Synnøve Hodneland Tlf: / E-post: postmottak@mattilsynet.no (Husk mottakers navn) Postadresse: Felles postmottak, Postboks Brumunddal Telefaks:

2 Anlegget vil bestå av 4 adskilte avdelinger: Klekkeriet vil ha klekkeskap for inntil 1500 l øyerogn, med en kapasitet på ca. 5,8 mill. stk. rogn i hvert innlegg. Startfôringshallen har 10 stk kar med diameter på 6 m, med et totalvolum på 600 m³. Bygget som rommer klekkeri og startfôringshall vil også ha renseanlegg, kontor og andre nødvendige fasiliteter. Påvekst 1 (parr) består av to haller (1A og 1B) som hver har 6 kar med diameter på 11 m, totalt m³. Påvekst 2 (smolt) består av tre haller, (2A, 2B og 2C) som hver består av 4 kar med diameter på 16,5 m, totalt m³. Hall 2A og 2B utgjør en avdeling, og hall 2C utgjør en annen. Ved maksimalbelastning ved produksjon av 500 grams postmolt vil gjennomsnittstettheten i karene ikke overstige 63,5 kg/m³. Ved maksimalbelastning ved produksjon av 150 grams smolt vil gjennomsnittstettheten i karene ikke overstige 49,2 kg/m³. Siden en i et RAS-anlegg til enhver tid kan optimalisere vannkvaliteten, vil fiskens behov for et godt karinternt miljø bli ivaretatt selv med relativt høye fisketettheter. Omsøkte anleggskonfigurasjon er en planskisse, som også kan endres underveis i utbyggingsprosessen for å tilpasse den mengde fisk anlegget til enhver tid ønsker å produsere innenfor en gitt konsesjonsramme. Dette gjør at anlegget alltid vil kunne driftes innenfor forsvarlige rammer med hensyn på fiskevelferd og miljø. Vanninntak og vannbehandling: Anlegget har vassdragskonsesjon fra NVE for uttak av vann fra elva, og vanninntaket i Æneselva er på samme sted som det tidligere smoltanlegget. Søker har undersøkt råvannsvannkvaliteten i elva over en periode høst/vinter , og råvannet vinteren 2015 var ikke egnet for overlevelse av laks pga sjøsaltepisoder. Dette er forhold som vil bli håndtert ved hjelp av omfattende vannbehandling i det nye anlegget. Anlegget planlegges med maksimal kapasitet på 12 m³/min, og inneholder følgende elementer: Trommelfilter med 25 μm duk 2 stk partikkelfiltre Ozonanlegg med ozongenerator for behandling med 3 mg/l vann UV-bestrålingsanlegg med mer enn 300 mj/cm³/min CO2 utluftingsanlegg i 2,5 m³ buffertank Nitrogen (N2) vakuum-avgassingsanlegg Inntaksledning har kapasitet til å kunne levere 200 l/s. Det blir etablert rist med atkomst for renhold før pumpekum, og vannet føres videre til oppsamlings-/trykktank ovenfor vannbehandlingsanlegget. Etter behandling pumpes vannet til buffertanker, og vannet føres derfra med fall til produksjonsenhetene. Det vil også på sikt kunne bli etablert opplegg for bruk av sjøvann enten som tilskudd til produksjonen eller fullstendig i de store smolthallene. En forutsetter da at det benyttes beste tilgjengelige rensemetode (f. eks LiqTech ultrafiltrering med «silicon carbide ceramic membranes». Dette filteret har en lysåpning på 0,04 μm) samt UV-behandling av sjøvannet. I første omgang er ikke dette aktuelt, og det vil da eventuelt måtte etableres et eget vannbehandlingsanlegg tilsvarende det som beskrives for ferskvannsinntak. RAS-anleggets biofiltre tåler sjøvann, slik at det ikke medfører noen stor stans eller oppstartsprosedyrer for disse filtrene ved gradvis overgang til bruk av 15 brakkvann i smolthallene. Til dette benyttes det tilsetting av salt (NaCl). I resirkuleringsanlegget vil vannforsyningen bestå av 99 99,8 % resirkulert vann og mellom 0,2 1 % nytt vann (spedevann). Driftsvannet blir partikkelrenset gjennom et mekanisk filter, ammonium blir Side 2 av 8

3 avgiftet i et biofilter, vannet blir luftet for å fjerne karbondioksid og deretter tilsatt oksygen og til slutt UV-behandlet for å fjerne bakterier og virus før det returneres til tankene. På tidspunkt for søknaden er det ikke bestemt om det skal bygges et RAS I - eller RAS II anlegg. Søker er i en prosess der det vurderes hvilken teknologi som skal brukes i vannbehandlingsprosessene. Man har lagt opp til tre batcher pr år slik at man får tid til å gjennomføre vask og des av avdelingene når det er behov for det. Både nytt vann inn til anlegget og resirkulert vann skal grunnoksygeneres, i tillegg til oksygenering ved diffusorer til de enkelte karene. I resirkuleringsanlegget vil naturlig nok nesten alt oksygenet bli tilsatt eksternt. Det skal investeres i utstyr som sørger for oksygentilsetting i det rensete driftsvannet (høytrykksinnløsere) samt individuell oksygentilsetting til hvert av karene i påvekst 1- og 2- avdelingen. Til dette benyttes oksygeninnblander (lavtrykksinnløser) på vanninntaket til hvert enkelt kar. Det skal benyttes diffusorer for å sikre jevn og stabil oksygentilsetting. Her benyttes et system med datastyrte magnetventiler som gir automatisk tilførsel av oksygen. Magnetventilene åpner seg ved en nedre grense på 8 mg O2/l vann, og stenges ved en oksygenmetning på 10 mg O2/l vann. Hver avdeling har en til tre resirkuleringsenheter, til sammen 6 stk, hvor biofilteret renser vannet og sørger for nedbryting av ammonium til nitrat Man vil overvåke sentrale parametre som nivå av CO2, nitritt og ph for å sikre at vannkvaliteten ivaretar fisken krav til et godt karmiljø. For å opprettholde en stabil vannkvalitet, er vannets oppholdstid i hver karenhet under en time. Dette sikrer god partikkelfjerning og stabil vannkjemi i hele vannsøylen og karets radius. Sentrale elementer ved drift i et resirkuleringsanlegg er forholdet mellom fisketetthet i karene ved ulike temperaturer og varierende ph, og vannets omløpstid i karene før det er skiftet ut i forhold til fiskens toleranse for CO2, NH4+ og NO2-, samt karenes selvrensingsevne i forhold til å transportere fôrrester og fekalier ut av karene. I denne søknadsmessige sammenhengen bør det være tilstrekkelig å vise til at det i dag er mange ulike leverandører av resirkuleringsteknologi, og utviklingen er kommet dit hen at de anleggene som nå bygges med gjeldende resirkuleringsteknologi er meget driftssikre og fullt ut vil kunne ivareta fiskens krav til et godt internmiljø i karene. Søker har estimert det karinterne vannbehovet (m³/min) for hver enkelt gruppe fisk og for alle grupper samlet. Dette viser mengden nytt vann fisken trenger for å få et tilfredsstillende karmiljø, og er dimensjonerende for anleggets ulike tekniske innretninger som skal sikre fisken et godt karmiljø. En har lagt til grunn at mengden «nytt» eller resirkulert vann ikke skal være lavere enn 0,4 l/kg fisk/min når tettheten er opp mot 71 kg/m³. Ved bruk av resirkuleringsteknologi kan også høyere fisketettheter aksepteres så lenge man har god kontroll på fiskens velferdsmessige krav til vannkvalitet. Inntaksvann - ferskvann: Settefiskanlegget henter sitt vann fra Æneselva. Det er ikke bygget fiskesperre, og det er oppgang av anadrom fisk i Æneselva. Inntaksvannet blir derfor desinfisert med godkjent metode, se over. Anlegget har er ikke reservevannkilde. Inntaksvann - sjøvann: Det er planlagt å ta inn sjøvann i Sildafjorden fra eksisterende sjøvannsinntak fra det gamle anlegget på Ænes på ca 90 meters dyp, ca 360 meter fra anlegget. Sjøvannet skal i første omgang forsyne Side 3 av 8

4 anlegget med vann som brukes til kjøling/oppvarming, og det er per nå ikke avgjort om sjøvannet skal inngå i produksjonen eller om man nytter tilsetting av NaCl til ferskvann for å bufre vann til brakkvann for postsmolt. Ænes Inkubator registrerer det som skjer på andre anlegg, og har fokus på hvordan de skal unngå de samme problemene som er forbundet med bruk av sjøvann f.eks. Målet til søker er å bygge robuste og trygge RAS avdelinger. De vurderer sterkt å ikke bruke sjøvann i produksjon før næringen har alle svarene på hva som er utfordring her, men de ønsker likevel i å ta høyde for at sjøvann kan inngå i produksjonen i forbindelse med godkjenningen. Bruken av sjøvann er planlagt å komme opp i 250 l/s på det meste, men dette vil variere noe gjennom året. Sjøvannet som skal tas inn skal desinfiseres med godkjent metode og tilfredstille krav i regelverket. Rensing av avløpsvann - avløp i sjø: Normalt uttak av spedevann vil ligge mellom 6 og 60 l/s, Både sjøvann og ferskvann skal gå i samme avløp, og det rensede avløpet skal slippes ut i sjø i Sildafjorden på rundt 30 m dyp, ca 60 m fra land. Avløpsvannet fra anlegget vil være en blanding av ferskvann og sjøvann, men på grunn av planlagt høyt forbruk av sjøvann til kjøling, vil avløpsvannet ved Ænes som regel ha høy salinitet. Derfor vil avløpsvannet ikke få oppbrudd til overflaten, men ledes nedover vannmassene i sjøen. Slammet i avløpsvannet skal filtreres vekk via et mekanisk filter med en lysåpning på µm. Avløpsvannet blir ikke renset ytterligere, siden utslippet skal gå ut i en stor og dyp fjord, med høy resipientkapasitet. Siden bunnstrømmen i hovedsak går i nordøstlig retning, vil nåværende plassering av inntaksvannet et stykke vest i forhold til avløpet være en god plassering. Bunnen i området ved planlagt avløp skråner jevnt og moderat bratt ned fra land, med en helningsgrad på om lag 50 %, til vel 650 m dyp ca. 1,3 km nordvest for land. Det er over 400 m dypt flere 10-talls km innover og utover fjorden fra lokaliteten, og det er ingen terskler i området eller videre utover i fjorden. Strømmen på lokaliteten går i hovedsak langs land i hovedretningen til fjorden i området. Undersøkelser utført i 2017 viste relativt gode strøm- og utskiftningsforhold utenfor avløpet. Det vil også bli installert slamfiltrering i påvekstavdelingene, og når slammet har oppnådd 20% tørrstoffinnhold, vil det bli transportert til godkjent mottak. Produksjonsplan - smittemessige enheter: Søknaden inneholder tre ulike produksjonsplaner som kan betraktes som veiledende og som eksempler på hvordan man vil sikre at de ulike gruppene med fisk holdes adskilt i sine respektive avdelinger fra rogninnlegg og fram til levert fisk. "Påvekst 1" består av to fysisk adskilte haller for produksjon av parr. På samme måte består "påvekst 2" av tre fysisk adskilte haller for produksjon av smolt. De ulike fiskegruppene holdes adskilt ved flytting mellom avdelingene, og inndeling i smittemessige adskilte underavdelinger gir anlegget økt fleksibilitet. Ved en produksjon av postsmolt planlegges det tre innlegg pr år, der fiskegruppene totalt sett skal gjennom tre ulike avdelinger i anlegget før levering, og hver av de tre gruppene oppholder seg i likt antall uker i hver avdeling. Ved en produksjon av smolt planlegges det tilsvarende opplegg med fire innlegg pr år. Hver gruppe oppholder seg i hver sin avdeling på anlegget uten at gruppene overlapper hverandre. På den måten oppnår man et effektivt smittemessig skille. Klekkeriet, startfôringshallen, parr- og smolthallene rengjøres og desinfiseres før nytt rogninnlegg og før nye grupper flyttes mellom avdelingene. Prosedyrer og rutiner for brakklegging av biofiltre vil også være på plass før det settes fisk i anlegget. Side 4 av 8

5 Det planlegges å benytte resirkulering av ferskvann som holder 8 ºC i klekkeriet og ºC i startforingshallen. Det planlegges å benytte resirkulering av ferskvann i påvekst 1 avdelingen som holder en temperatur på 15 ºC, og det planlegges å benytte resirkulering av ferskvann (og brakkvann) i påvekst 2 avdelingen som holder en vekslende temperatur mellom 11 ºC og 15 ºC. Beredskapsplan og internkontrollsystem: Vedlagt søknaden ligger en oversikt over tiltakets internkontrollsystem som er inndelt i ni ulike deler, etter tema. Innsendt materiale kan beskrives som en grovskisse. Internkontrollsystemet vil videreutvikles parallelt med valg av teknologi og vil være komplett før det kommer fisk i anlegget. Systemet tar blant annet for seg virksomhetens overordnede målsettinger, oversikt over beredskapsplaner for ulike hendelser (sykdom, massedød, rømming, brann osv). I tillegg er det en del som tar for seg kvalitet og systemoppfølging, som avvikshåndtering, revisjoner og risikoanalyser. Videre er det beskrevet rutiner for sporbarhet, leverandørkontroll og planlegging. Kapittel 7 inneholder produksjons- og arbeidsbeskrivelser, og kapittel 8 tar for seg forhold rundt fiskehelse, fiskevelferd, smitte og hygiene. Siste kapittel tar for seg teknisk utstyr på lokaliteten. Avstand til andre lokaliteter i sjø: Oppdrettslokalitetssituasjonen innenfor en avstand på 10 km fra planlagt settefiskanlegg er 16. februar 2018 som følger: 1,9 km til nærmeste matfisklokalitet for laks, lokalitet Trommo på 3120 tonn MTB tilhørende Marine Harvest Norway AS (lok. nr 11920). 4,2 km til lokalitet Åkre, matfisk laks på 3120 tonn tilhørende Marine Harvest Norway AS. 4,3 km til lokalitet Nye Hessvik, matfisk laks på 2145 tonn MTB tilhørende Bremnes Seashore AS. 5,6 km til lokalitet Tveitnesvik, stamfiskanlegg for laksefisk med en MTB på 1560 tonn tilhørende Sjøtroll Havbruk AS 6,0 km til lokalitet Apalvikneset, matfisk laks på 2925 tonn MTB tilhørende Bremnes Seashore AS og Fremskridt Laks AS. 7,8 km til lokalitet Høysteinen, matfisk laks på 3120 tonn MTB tilhørende Marine Harvest Norway AS. 8,3 km til lokalitet Djupevika, matfisk laks på 3900 tonn MTB tonn tilhørende Sjøtroll Havbruk AS. Avstanden mellom det planlagte utslippet og nærmeste matfiskanlegg for laksefisk er bare 1,9 km mot sør. Det antas imidlertid i liten grad å være noen sannsynlighet for påvirkningen av dette utslippet på Marine Harvest Norway AS sin matfiskanlegg på lokaliteten Trommo da strømmålingene viste at hovedstrømmen rundt utslippsdypet går i retning nordøst, samt at modelleringen av utslippet viser at utslippsvannet synker nedover fra utslippspunktet til et innlagringsdyp på mellom 31 og 54 m dyp samt at utslippet er fortynnet mellom 100 og 220 ganger en km fra utslippet. Mattilsynet vurderer dette slik: Utvidelse av akvakulturanlegg er regulert gjennom forskrift om etablering og utvidelse av akvakulturanlegg, zoobutikker mm (etableringsforskriften), 5: "Etablering av akvakulturanlegg og akvakulturområde for bløtdyr, utvidelse av produksjonsomfang og annen vesentlig endring av allerede godkjent akvakulturanlegg eller akvakulturområde for bløtdyr, skal være godkjent av Mattilsynet. Akvakulturanlegg som produserer og omsetter akvariedyr, omfattes av krav om godkjenning." Mattilsynet har vurdert søknaden etter etableringsforskriften 7. Forhold som vurderes ved godkjenning er: Side 5 av 8

6 Risiko for spredning av smitte både inn og ut av akvakulturanlegget. Smittefaren med vekt på avstand til vassdrag og annen akvakulturrelatert virksomhet. Avstand til andre akvakulturrelaterte virksomheter og vassdrag ut fra vanninntak og avløp. Internkontrollsystemet. Akvakulturanleggets ivaretakelse av et godt levemiljø. Det kan også stilles vilkår til godkjenningen. Etablering av lokalitet Ænes for en produksjon på inntil 20 millioner settefisk er søknadspliktig etter etableringsforskriften. Vurdering av smitterisiko Inntak av vann: Risikoen for introduksjon av smitte inn i anlegget er blant annet knyttet til inntak av vann, og i særlig grad sjøvann. Avstanden til andre anlegg i sjø er under de anbefalte 5 km, og naboanleggene i sjø ligger i hovedsak nordvest og sørvest for lokaliteten på Ænes. Det er oppgang av anadrom fisk i ferskvannskilden, noe som også kan være forbundet med smitterisiko. Alt inntaksvann, både sjøvann og ferskvann, skal desinfiseres med beste tilgjengelige godkjente rensemetode. Resirkuleringsanlegget består av 99-99,8% resirkulert vann og mellom 0,2-1% nytt vann. I dette tilfellet vil sjøvannsinntaket i hovedsak forsyne anlegget med kjølevann, men man ønsker å ha mulighet til å la sjøvann inngå i driftsvannet (brakkvann) i enkelte avdelinger. Anlegget er basert på RAS-teknologi med høy grad av resirkulering. Vi vurderer derfor at tilførsel av nytt, desinfisert sjøvann vil være begrenset sammenlignet med vannbehovet til tradisjonelle gjennomstrømningsanlegg. Desinfeksjon av både ferskvann og sjøvann i kombinasjon med høy grad av gjenbruk av vann blir vurdert til å være tilstrekkelig kompenserende tiltak for den korte avstanden til naboanlegg, og til at det er oppgang av anadrom fisk i ferskvannskilden. Inntaksvannet hentes på 90 m dyp, og avløpet ledes ut i fjorden på 30 m dyp, et godt stykke fra inntaket. Avløpsvannet skal renses før det slippes ut, og det har en høy salinitet pga innblanding av kjølevannet (sjøvann). Avløpsvannet får derfor ikke oppbrudd til overflaten, men vil i stedet bli ledet nedover i dypet og bort fra sjiktet der inntaksvannet hentes fra. Siden bunnstrømmen i hovedsak går i nordøstlig retning, vurderer vi at plassering av sjøvannsinntaket et stykke vest i forhold til avløpet vil være en god plassering. Vi vurderer derfor at sannsynligheten for at inntaksvannet vil påvirkes av avløpsvannet til å være svært lav. Intern smitte: Anlegget vil bygges som et RAS anlegg med fire adskilte avdelinger. Avdelingene har separate biofiltre, og avdelingene vil også være smittemessig atskilt. Gode rutiner er en forutsetning for at smitte unngås mellom de ulike avdelingene. I følge produksjonsplanen skal hver avdeling driftes etter "alt inn-alt ut" prinsippet, der de ulike gruppene av fisk ikke møter hverandre i tid på samme avdeling. Rutiner for brakklegging av biofiltre vil utarbeides når man har valgt produksjonsteknologi (RAS I eller RAS II). Mattilsynet vurderer at planene som forsvarlig ut fra hensynet til smittehygiene. Vurdering av fiskevelferd Vannkvalitet Akvakulturanlegg skal kunne ivareta god fiskevelferd. God vannkvalitet i RAS-anlegg avhenger av at det er balanse mellom biomasse og nivå av metabolske avfallsstoffer. Overvåking av vannkvalitetsparametrene er helt vesentlig, og virksomheten må ha en plan for nødvendige tiltak som settes inn dersom grenseverdiene overskrides. Mattilsynet har fått tilsendt en beskrivelse av Side 6 av 8

7 kritiske vannkvalitetsparametere og hvilke grenseverdier virksomheten har satt for disse. Kritiske vannkvalitetsparametre måles kontinuerlig/daglig. Vi har også fått tilsendt produksjonsplan, øvre grenseverdier for tetthet osv som virker realistiske og gjennomførbare. Mattilsynet vurderer at Ænes Inkubator har et godt utgangspunkt for overvåkning av vannkvalitet i anlegget og for å kunne ivareta god fiskevelferd. Drift, design, partikkelfjerning, membranfiltrering og ulike vannbehandlingsmetoder har betydning for å forebygge fare for sedimentering, H2S-hendelser, samt inntak og oppvekst av uønskede virus og bakterier. Internkontrollsystemet skal videreutvikles når man har valgt type teknologi (RAS I eller RAS II), slik at dette er på plass før produksjon av fisk kan starte. Ænes Inkubator er dialog med andre aktører i næringen som jobber for å finne «Best Practice» for å produsere robust og frisk fisk med lav risiko i RAS anlegg, og dette mener Mattilsynet er en god tilnærming til problemstillingen. Vannressurs Etablering av anlegget vil medføre bruk av ferskvann, og tilgangen på vann vurderes som god. Råvannskvaliteten er kartlagt og kjent. Råvannet vil bli gjenstand for en omfattende vannbehandling, slik at driftsvannet vil tilfredsstille krav til et godt levemiljø for fisken. Internkontroll og beredskap Vedlagt søknaden ligger en oversikt over internkontrollsystem, som ikke er ferdigstilt på tidspunkt for søknaden. Søker har imidlertid produsert settefisk i mange tiår, og Mattilsynet har gjennom lang tilsynshistorikk vurdert virksomhetens internkontrollsystem og etterlevelsen av det til å være god. Ænes Inkubator vil ha et komplett internkontrollsystem med alle prosedyrer, rutiner og beredskapsplaner på plass etter hvert, før oppstart av det nye anlegget. Vurdering av naturmangfold Søknaden er vurdert etter lov av 19. juni 2009 nr 100 om forvaltning av naturens mangfold i forhold til mulige effekter på det biologiske mangfoldet, forurensning av det ytre miljøet og økologiske effekter. På grunn av sterk grad av resirkulering, slippes det ut små mengder renset avløpsvann på 30 m dyp. Avløpsvannet har en høy salinitet pga innblanding av kjølevannet (sjøvann). Avløpsvannet får derfor ikke oppbrudd til overflaten, men vil i stedet bli ledet nedover i dypet og bort fra sjiktet der inntaksvannet hentes fra. Siden bunnstrømmen i hovedsak går i nordøstlig retning, vurderer vi at plassering av sjøvannsinntaket et stykke vest i forhold til avløpet vil være en god plassering. Vi vurderer derfor at avløpsvannet i liten grad vil påvirke vill laksefisk lokalt. Vi kan ikke se at en godkjenning av søknaden ut fra vår kunnskap vil påvirke det biologiske mangfoldet, ha økologiske effekter eller påvirke naturmiljøet forøvrig på en slik måte at det vil innebære en vesentlig skade på naturmiljøet. Mattilsynet legger til grunn at Ænes Inkubator AS i forbindelse med settefiskproduksjonen på lokalitet Ænes opptrer aktsomt og på en slik måte at virksomheten unngår mulig skade på naturmiljøet i samsvar med føre-var-prinsippet og aktsomhetsplikten, jf naturmangfoldsloven 6 og 9. Mattilsynet vil vurdere å trekke godkjenningen tilbake dersom virksomheten ikke overholder vesentlige forhold i vilkårene for godkjenningen eller ikke oppfyller vesentlige krav i regelverket. Mattilsynet skal til enhver tid holdes orientert om hvem som er ansvarlig for virksomheten. Se regelverk og rettigheter. Side 7 av 8

8 Med hilsen Chi Thuy Le seksjonssjef Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. Dokumenter som må ha signatur blir i tillegg sendt i papirversjon. Kopi til: Fylkesmannen i Hordaland - Landbruksavdelinga, PB. 7315, 5020 Bergen KYSTVERKET VEST REGIONKONTORET, Postboks 1502, 6025 ÅLESUND FISKERIKONTORET BERGEN, Postboks 185 Sentrum, 5804 BERGEN HORDALAND FYLKESKOMMUNE REGIONALAVDELINGA, Postboks 7900, 5020 BERGEN Vedlegg: Regelverk og rettigheter Melding om rett til å klage over forvaltningsvedtak Side 8 av 8

9 Regelverk og rettigheter Mattilsynet kan føre tilsyn og fatte nødvendige vedtak Mattilsynet har hjemmel til å føre tilsyn og fatte nødvendige vedtak i matloven 23 / dyrevelferdsloven 30 / dyrehelsepersonelloven / forskrift om omsetning av reseptfrie legemidler 18. Du har rett til å få veiledning om regelverket og saksbehandlingen Du har rett til å få veiledning om regelverket og saksbehandlingen. Dette betyr at du kan kreve å få vite hvilket regelverk som gjelder, hvor du finner regelverket og hvordan dette regelverket skal forstås. Du har også rett til å få vite hvordan saken din behandles og hvilke rettigheter du har i den sammenheng. Men vi kan ikke gi konkrete råd om hvordan du skal oppfylle regelverket. Plikten til å veilede følger av forvaltningsloven 11. Du har rett til å se saksdokumentene Du har også rett til å få innsyn i saksdokumentene. Innsynsretten følger av forvaltningsloven Du har rett til å klage Du kan klage på enkeltvedtak. Du må begrunne klagen, skrive under og sende den til oss innen tre uker etter at du har mottatt brevet om vedtaket. Reglene om klage står i forvaltningsloven Du finner mer informasjon om klageretten i vedlegget; Melding om rett til å klage over forvaltningsvedtak. Du må betale gebyr hvis Mattilsynet må gjennomføre nytt tilsyn i saken Vi krever at du betaler et gebyr på 2300 kroner hvis vi må gjennomføre nytt tilsyn i saken. Krav om gebyr er hjemlet i forskrift 22. desember 2008 nr om offentlig kontroll med etterlevelse av regelverk om fôrvarer, næringsmidler og helse og velferd hos dyr (kontrollforskriften) 1, kontrollforordningen artikkel 28, og forskrift 28. januar 2004 nr. 221 om avgifter og gebyr i matforvaltningen 15a. Vi har vurdert saken etter dette regelverket FOR nr 823: Forskrift 17. jun nr. 823 om etablering og utvidelse av akvakulturanlegg, zoobutikker m.m (forskrift om utvidelse av akvakulturanlegg mv )

10

11 Avsender Mattilsynet Avdeling Sunnhordland og Haugalandet Felles postmottak, Postboks Brumunddal Melding om rett til å klage over forvaltningsvedtak (Forvaltningsloven 27) Mottaker (navn og adresse) Dato Klageinstans ÆNES INKUBATOR AS Grovabrotet NORHEIMSUND 5. juli 2018 Mattilsynet, hovedkontoret Denne meldingen gir viktige opplysninger hvis du ønsker å klage over vedtak du har fått underretning om. Klagerett Hvem kan du klage til Klagefrist Rett til å kreve begrunnelse Klagens innhold Utsetting av vedtaket Rett til dokumentinnsyn og veiledning Kostnader ved klagesaken Klage til Sivilombudsmannen Du har rett til å klage over vedtaket. Klagen sender du til oss, dvs. avsenderen av dette vedtaket. Hvis vi ikke tar klagen til følge, sender vi den til klageinstansen for endelig avgjøreslse. Klagefristen er tre uker fra den dag du mottar dette brevet. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt før fristen løper ut. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid, ber vi deg oppgi den datoen du mottok dette brevet. Dersom du klager for sent, kan vi se bort fra klagen. Du kan søke om å få forlenget klagefristen. Vi ber deg da nevne grunnen til at du ønsker det. Dersom du mener vi ikke har begrunnet vedtaket, kan du kreve å få begrunnelse. Slikt krav må i så fall sendes oss før klagefristen utløper. Klagefristen blir da avbrutt, og ny frist på tre uker begynner å løpe fra det tidspunktet du mottar begrunnelsen. I klagen må du nevne: hvilket vedtak du klager over årsaken til at du klager den eller de endringene du ønsker eventuelt andre opplysninger som kan ha betydning for vår vurdering av klagen Du må undertegne klagen. Vedtaket er ment å skulle gjennomføres innen den fastsatte fristen. Dette gjelder selv om du klager på vedtaket. Du kan søke om å få utsatt iverksettingen inntil klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Du har som hovedregel rett til å se dokumentene i saken etter forvaltningsloven 18 og 19. Du må i så fall kontakte oss. Da kan du også få nærmere veiledning om klageretten, om fremgangsmåten ved klage og om reglene for saksbehandlingen ellers. Du kan søke om å få dekket utgifter til nødvendig advokathjelp etter reglene om fritt rettsråd. Vanligvis gjelder visse inntekts- og formuegrenser. Fylkesmannen eller advokaten din kan gi nærmere veiledning. Uavhengig av denne ordningen, kan du etter forvaltningsloven 36 kreve dekning for vesentlige kostnader som følge av klagen dersom Mattilsynet omgjør vedtaket. Dette vil for eksempel kunne omfatte utgifter til advokathjelp. Ved en omgjøring av vedtaket som følge av klagen, vil vi orientere deg om denne rettigheten. Hvis klagen ikke har ført frem og du mener at Mattilsynet har utsatt deg for urett, kan du klage til Stortingets ombudsmann for forvaltningen (Sivilombudsmannen). Sivilombudsmannen kan ikke selv endre vedtaken, men kan gi sin vurdering av hvordan vi har behandlet saken og om vi har begått feil eller forsømmelser. Mattilsynet Region Sør og Vest Saksbehandler: Synnøve Hodneland Tlf: / E-post: postmottak@mattilsynet.no (Husk mottakers navn) Postadresse: Felles postmottak, Postboks Brumunddal Telefaks:

12