VEDTAK OM GODKJENNING OG VEDTAK OM DISPENSASJON

Transkript

1 SMART SALMON AS 6730 DAVIK Deres ref: Vår ref: 2016/ Dato: Org.nr: VEDTAK OM GODKJENNING OG VEDTAK OM DISPENSASJON Hovedinntrykk: Mattilsynet mottok søknaden fra Smart Salmon AS om godkjenning av produksjon av laks ved lokalitet Smørhamn i Bremanger kommune, oversendt fra Sogn og Fjordane fylkeskommune den I 2015 mottok Mattilsynet søknad fra Smart Salmon AS om godkjenning til produksjon av fisk ved nær 100% resirkuleringsgrad, og denne søknaden ga vi avslag på , se sak 2015/ Etter et møte med Smart Salmon AS (med representanter fra Aqua MAOF og Fishguard) , ble det enighet om at dere skulle sende en ny søknad med vesentlige endringer. Dere søker nå om samme teknologi, men med 95 % resirkuleringsgrad, hvor dere har tenkt en gradvis opptrapping mot 100 % resirkuleringsgrad. Vi vurderer her den nye søknaden. Per i dag er det flere aktører som produserer stor settefisk (postsmolt) i resirkuleringsanlegg (RAS). Erfaringer fra produksjon i Norge med laks gjør av vi vet at det er enkelte utfordringer knyttet til slik produksjon. Dere søker om å benytte teknologi som ennå ikke er dokumentert velferdsmessig forsvarlig ved produksjon av laks (Salmo salar) under norske produksjonsforhold. Den delen av søknaden som omhandler fiskevelferd må derfor behandlesom en dispensasjonssøknad fra akvakulturdriftsforskriften 20. Vi gjør oppmerksomme på at våre vedtak førstrer i kraft når Sogn og Fjordane fylkeskommune har gitt endeligodkjenning. Vi fatter derfor følgende vedtak: Vedtak om godkjenning Mattilsynet godkjenner at Smart Salmon AS kan produsere inntil 2,5 million laks (Salmo salar) fra rogn til postsmolt (inntil 1000 g) med 95 % resirkuleringsgrad på lokalitet Smørhamn i Bremanger kommune. Når anlegget skal trappe opp resirkuleringsgrad av brakkvann/saltvann fra 95% til nærmere 100%, vises det forøvrig til dispensasjonen. Mattilsynet Region Sør og Vest Saksbehandler: Charlotte Finstad Asserson Tlf: / E-post: postmottak@mattilsynet.no (Husk mottakers navn) Postadresse: Felles postmottak, Postboks Brumunddal Telefaks:

2 Vedtaket er fattet med hjemmel i forskrift om utvidelse av akvakulturanlegg mv 5 Krav om godkjenning jf. forskrift om utvidelse av akvakulturanlegg mv 7. Forhold som vurderes ved godkjenning. Vi har observert: Smart Salmon AS søker om produksjon av inntil 2,5 millioner laks fra rogn til postsmolt på lokalitet Smørholm i Bremanger kommune. Produksjonen skal foregå i lukket resirkuleringsanlegg, der teknologien er utviklet av Aqua MAOF. Anlegget er i drift i andre deler av verden, og Mattilsynet har mottatt noe dokumentasjon på driftsresultater ved produksjon av tilapia og ørret. Smitteforebyggende tiltak i anlegget: Smart Salmon AS skal ha flere livsstadier i anlegget. Disse holdes fysisk adskilt fra hverandre, med egen avdeling for klekkeri og egen avdeling for påvekst. Installasjoner og produksjonsenheter skal vaskes og desinfiseres jevnlig. I vedlegg 1 i søknaden, beskrevet av Gitte Christensen (Aqua MAOFs representant i Europa), tar man for seg informasjon angående RAS-systemet. Vaksinasjon av fisken (helsekontroll): Det vises til at det ikke er nødvendig med vaksinasjon av fisk (her er ikke art spesifisert) i Aqua MAOF-systemet, og det har blitt produsert uvaksinert fisk i flere år i andre land i denne anleggstypen. Biosikkerhet: Prosedyrer i forbindelse med eget personell og besøkende gir føringer om 5 dagers karantenetter kontakt med andre anlegg. Det er også rutiner for slusing av personell gjennom avdelingene, der personell kan forflytte seg fra avdelinger med liten fisk til stor fisk, og ikke omvendt. Det vil være fysisk adskilte smittehygieniske områder med separate vannforsyningssystemer. Biofilteret vil brakklegges dersom det oppstår smittsom sykdom i anlegget. I forhold til behandling med antibiotika er det beregnet at biofilteret vil tåle dette. Avstand til andre lokaliteter: Anlegget skal bygges i Bremanger kommune, og avløpet fra anlegget ligger vel 5 km fra akvakulturanlegget Gulestø med produksjon av inntil 5460 tonn laks/ørret. Inntak av vann: Ferskvannet som skal brukes i anlegget kommer fra det kommunale vannverket. Det er ikke planlagt inntak av sjøvann, da anlegget selv skal produsere saltvann. Internkontrollsystemet: Vi har mottatt internkontrollsystem, og detter tilpasset produksjonsformen. Innholdsfortegnelsen viser til blant annet organisasjonsstruktur, aktuelt lovverk, prosedyrer for produksjonsprosesser, renholdsplan, miljø og anleggsmessige forhold (herunder blant annet hygieneplan, analyseprogram), internrevisjon, avviksbehandling, skjemaer og stoffkartotek. Vi har også mottatt beredskapsplan for blant annet massedød og utbrudd av akutt sykdom, samt risikovurderinger med tilhørende risikomatrise. Observasjonen gjelder laks, Oppdrettslaks. Mattilsynet vurderer dette slik: Mottatt søknad er utfyllende og gir en forståelse av hvordan anlegget er tiltenkt. Teknologien er fremdeles ny i forhold til produksjon av laks under norske forhold, og vi behandler derfor Side 2 av 7

3 søknaden om resirkuleringsgrad over 95 % for brakkvann/saltvann som en dispensasjon fra akvakulturdriftsforskriften 20 om tekniske metoder og innretninger (se under). Vi gjør spesielt oppmerksom på at det stilles vilkår til dispensasjonen. Dere søker også om etablering av akvakulturvirksomhet. Denne søknaden behandles etter forskrift om etablering og utvidelse av akvakulturanlegg, zoobutikker mm 5. om godkjenning. Etableringsforskriften 7 sier noe om forhold som skal vurderes ved godkjenning. Her vurderes smitte, velferd og internkontrollsystemet. Forhold som dreier seg om fiskevelferd blir vurdert samlet i forbindelse med dispensasjonsvedtaket senere i rapporten, og tas derfor ikke med under vurderingene av godkjenningen etter etableringsforkriften. Velferden vilikevel være et gjeldende punkt for den videre produksjonen etter at dispensasjonsperioden er utløpt. Vurdering av smittemessige forhold i anlegget: Aqua MAOF-anlegg har vært i drift i andre land, og der har man ikke funnet det nødvendig å vaksinere fisken. Vi ser av risikovurderingene at dere likevel planlegger vaksinasjon av fisken på Smørhamn. I Norge er det krav om vaksinering, og vi minner om akvakulturdriftsforskriften 63, samt omsetnings- og sykdomsforskriften kapittel 13. Vi mener at systemets fokus på biosikkerhet og viktigheten av sluser inn til anlegg og produksjonslokaler bra for å hindre smitte inn i anlegget. Men vi vurderer det som ikke praktisk gjennomførbart å gi besøkende fiskehelsepersonell karantene på 5 dager. Både fiskehelsetjeneste og Mattilsyn må kunne inspisere fisk i produksjonshallene ved behov, og dere må finnen løsning som sikrer denne tilgangen på en smittemessig trygg måte. Smart Salmon AS skal produsere flere livsstadier i samme anlegg, og dette krever at de ulike livsstadiene og generasjonene er smittemessig atskilt. I planskisse er det planlagt fysisk atskillelse av de ulike livsstadiene, og detter et viktig smitteforebyggende tiltak. De fysisk adskilte smittehygieniske områdene har separate vannforsyningssystemer. Dette er med å redusere risikoen for spredning av en evt smitte mellom avdelingene. Vannforsyningssystemene kan i korte perioder kobles helt av biofilteret, og dette vil redusere risikoen for spredning av smitte dersom det skulle oppstå sykdom i enkeltenheter. Dersom det oppstår smittsom sykdom i anlegget, er det troverdige prosedyrer som ivaretar brakklegging for bekjempelse av sykdommen. Vurdering av smittemessige forhold inn i anlegget eller til naboanlegg: Dagens produksjon av postsmolt i RAS baserer seg i enkelte anlegg på inntak av sjøvann som filtreres og UV-behandles. Dersom UV-behandlingen ikke er tilstrekkelig, er det en viss risiko for introduksjon av patogener som kommer inn med sjøvannet. Dere vil benytte dere av en teknologi som eliminerer denne risikoen ved at dere produserer saltvannet selv. Dere vil ta inn ferskvann fra kommunalt vannverk, og sannsynligheten for introduksjon av patogener i ferskvannet svært liten. Dersom det skulle skje, vil det kunne bli oppdaget ved rutinemessig uttak og analyser av vannet. En tett dialog med vannverket vil også være et viktig smitteforebyggende tiltak. Avstanden fra nærmeste akvakulturvirksomhet, Gulestø er over minsteavstandskravet på 5 km. Utslippet fr anlegget, med 95 % resirkuleringsgrad vil også utgjøret relativt lite utslipp. Det vil ikke være vanninntak fra sjø, da saltvann skal produsereselv. Dette vil dermed ikke utgjøren Side 3 av 7

4 smitterisiko. Ferskvannet skal tas fra kommunalt vassverk. I forbindelse med eventuell smitte herfra, er det viktig å holde en tett dialog med vassverket, slik at man i størst mulig grad forhindrer eventuell kontaminering av vannet inn. Vurdering av internkontrollsystemet: For at internkontrollsystemet skal være til nytte, er det viktig at alle ansatter godt kjent med internkontrollsystemet. Det også viktig at aller med på videreutvikling og revisjoner av dette, jf. forskrift om I K-akvakultur 5. Internkontrollsystemet skal gjenspeile den daglige driften. Vi vurdererisikovurderingene beskrevet i søknaden til å være tilpasset produksjonsformen. Risikovurderingene bygger på funn av fiskevelferds- og fiskehelsemessig betydning fra forsøk med postsmolt i RAS, og de vil utgjøret nyttig verktøy for å holde seg ekstra observante på potensielle problemområder i produksjonen. Avvikssystemet skal bestå av rutiner for å avdekke og rette opp avvik, jf. forskrift om I K-akvakultur 5f), og utgjør en del av internkontrollsystemet. Avvikssystemet vil være et nyttig verktøy for videreutvikling av prosedyrer og revisjon av risikovurderingene. Dette vil Mattilsynet følge opp ved fremtidige revisjoner. Beredskapsplanen mangler varslingsrutine i forbindelse med varsling til øvrige myndigheter. Vi minner her om akvakulturdriftsforskriften 13 femte ledd om varsling til Mattilsynet. Vi vil følge dette opp ved fremtidige tilsyn og revisjoner. Vurdering av naturmangfoldsloven: Vi har vurdert søknaden i forhold tilov av 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold i forhold til mulig effekter på det biologiske mangfoldet, forurensning av det ytre miljøet og økologiske effekter (Naturmangfoldsloven). De miljømessige forholdene er vurdert ut i fra tilgjengelig kunnskap og registreringer i området. Området vil i mindre grad påvirkes av utslipp, ettersom resirkuleringsgraden er så høy. Hvor stor påvirkningen fra anlegget vil bli, vil fremtidige miljøundersøkelser drift gi bedre svar på. Etter vår kunnskap kan vi ikke se at godkjenning av søknaden vil påvirke det biologiske mangfoldet, ha økologiske effekter eller innebære vesentlig skade på naturmiljøet. Mattilsynet legger til grunn av Smart Salmon AS opptrer aktsomt og på en slik måte at virksomheten unngår mulig skade på naturmiljøet i samsvar med før-var-prinsippet og aktsomhetsplikten, jf. Naturmangfoldsloven 6 og 9. Vedtak om dispensasjon fra forskrift Smart Salmon AS gis dispensasjon til utprøving av nytt utstyr til produksjon av inntil 2,5 millioner laks (Salmo salar) fra rogn til postsmolt (inntil 1000 g) på lokalitet Smørhamn i Bremanger kommune. Gjennom utprøvingen skal det dokumenteres at utstyret ivaretar dyrevelferd ved produksjon når resirkuleringsgraden av brakkvann/saltvann er over 95 %. Det stilles vilkår til dispensasjonen: 1) Produksjonen størrelse skal gradvis trappes opp når resirkuleringsgraden av brakkvann/ saltvann er over 95%. Gradvis opptrapping skal skje ved at kun ett biofilter kan benyttes i første produksjonssyklus når resirkuleringsgraden av brakkvann/saltvann er over 95%. Dette er ikke til hinder for at resterende produksjon kan foregå med resirkuleringsgrad laver enn 95 %. Mattilsynet tar forbehold om at vi kan gjøre om vedtaket ved endrede forhold eller nye opplysninger. Side 4 av 7

5 Denne dispensasjonen fritar ikke virksomheten fra å etterleve krav gitt med hjemmel i andre lover eller forskrifter. Vi gjør oppmerksom på at brudd på vilkår vil kunne føre til tilbaketrekking av godkjenningen. Vedtaket er fattet med hjemmel i akvakulturdriftsforskriften 68 Dispensasjon jf. akvakulturdriftsforskriften 20 Metoder og tekniske innretninger, annet ledd Dispensasjonen gjelder fra til Dispensasjon fr akvakulturdriftsforskriften 20 Metoder og tekniske innretninger Vi har observert: Det skal produseres opp til 2,5 millioner postsmolt av atlantisk laks (Salmo salar) i resirkuleringsanlegg med 95 % resirkuleringsgrad. Resirkuleringsgraden vil gradvis opptrappes mot nær 100 %. Teknologien som benyttes er tilpasset produksjon med 100 % resirkulering av brakkvann/ saltvann. Man vil starte med 95 % resirkulering for å se til at teknologien fungerer som forutsatt før man gradvis vil øke resirkuleringsgraden. Postsmoltproduksjon i storskala med opp til 95 % resirkulering av sjøvann er gjennomført i forsøk, og man har kommet frem til beste-praksis anbefalinger ved slik produksjon. Produksjon av postsmolt med 100 % resirkuleringsgrad av brakkvann/saltvann er å anse som ny teknologi. Beskrivelse av anlegget (u.off. jf. forvaltningsloven 13 første ledd pkt. 2): Anlegget er et resirkuleringsanlegg med rundt 95 % resirkuleringsgrad. Det er planlagt produksjon av stor smolt/postsmolt med en vekt opp til 1000 g. Inntaksvannet vil være ferskvann fra det kommunale vannverket. Etter smoltifisering vil smolten settes på egenprodusert saltvann som holder mellom ppt. Det skal jevnlig måles vannparametere samt innhold av elektrolytter i produsert saltvann. Det planlegges en gradvis opptrapping av resirkuleringsgraden til nær 100 % resirkulering. Anleggetar inn vann fra det kommunale vannverket og blandes med resirkulert vann. Videre vil vannet luftes/strippes for CO2 og kjøles og videre gå gjennom et biofilter. Vannet pumpes så gjennom et patentert system (Oxygen dissolving system/ods) for vannbehandling med blant annet oksygen, ozon og proteinskimming. Dette renses hver 6. dag, og består av 6 ulike systemer (ett på rens hver dag). Vannet fra ODS går videre til produksjonskarene med fisk. Oksygenmetning i vannet og minimumsnivåer for oksygen er sattil å være minimum 60%. Dette vil ivaretas gjennom det patenterte ODS-systemet og ved lufting av vannet. Hvert kar har minst en ODS. Anlegget har også alarmsystem og nødoksygen. Fra produksjonskarene går vannet gjennom en «distribusjons-kanal» for sedimentering av avfall som havner i en sedimentasjonstank. Vannet går videre til biofilteret igjen og sirkelen er sluttet. Sedimentasjonstanken renses hver 6. dag. Ved rensingjennomgår også vannet en vannbehandling med denitrifikasjon over membran og karbonfilter. Håndtering av fisk vil skje i minst mulig grad. Det vil ikke være pumping av fisk, for fisken skal flyttes ved hjelp av skruer og renner. Mattilsynet vurderer dette slik: Akvakulturdriftsforskriften 20 sier at nye metoder og nytt utstyr skal være tilstrekkelig utprøvd og dokumentert velferdsmessig forsvarlig før det tas i bruk. Dersom slik dokumentasjon ikke foreligger, kan det søkes om dispensasjon til uttesting for å dokumentere velferden, jf. akvakulturdriftsforskrif Side 5 av 7

6 68. Det skal foreligge særlige grunner for å få en dispensasjon. Ny teknologi som vil være med å utvikle næringen i retning av en mer bærekraftig produksjon av fisk, vil være et særlig tilfelle. Vi har mottatt produksjonsdata fra Aqua MAOF, med driftsresultater fra blant annet produksjon av tilapia og ørret ved resirkuleringsgrad på nær 100 %. Vi har vurdert dokumentasjonen som lite dekkende i forhold til utfordringer man har funnet innen fiskehelse/fiskevelferd. Dette betyr at dere må dokumentere metoden som velferdsmessig forsvarlig, før dere kan benytte dere av teknologien i fullskala ved produksjon av laks med mer enn 95 % resirkuleringsgrad. For at uttestingen skal foregå under kontrollerte rammer, har vi satt vilkår til dispensasjonen. Vilkår 1: produksjonen skal ha en gradvis opptrapping når dere skal benytte dere av en høyere resirkuleringsgrad enn 95 % med brakkvann/saltvann, der første produksjonssyklus har et begrenset antall produksjonsenheter i drift. Av hensyn til drift av biofilteret, har vi satt dette som en begrensende faktor i opptrappingen. Vi ser det som en forutsetning at den planlagte skissen (vedlagt søknaden) gjennomføres, der det er tiltenkt 8 enheter per biofilter. Ved å drifte ved en annen resirkuleringsgrad parallelt, vil man også ha en referansegruppe. Vi ser dette som en fordel for videre vurdering av velferden under produksjon med ny teknologi. Vi viser også til søknaden der planlagt tetthet ikke skal overstige 80 kg/m3, og av hensyn til fiskevelferden ser vi det som en forutsetning at dette følges. Vilkår 1 er ikke til hinder for at det kan foregå produksjon av fisk med lavere resirukleringsgrad enn 95%, jf. godkjenning etter etableringsforskriften 5, se over. Vi ser dette som et nødvendig vilkår for å sikre at teknologien er egnet ut ifra et velferdsmessig perspektiv. Dersom noe skulle oppstå underveis, vil antallet fisk i produksjon være begrenset og færre fisk vil potensielt kunne lide. Ved en kontrollert opptrapping fra 95 % resirkuleringsgrad, er det også mulig å reversere resirkuleringsraden igjen dersom det viser seg å gi velferdsmessige problemer med mer enn 95 % resirkulering av brakkvann/saltvann. Vurderingerundt ny teknologi/anlegget knyttet opp til fiskehelse og fiskevelferd: Vi er kjent med at produksjon av postsmolt av laks med RAS-teknologi ikke er helt uproblematisk. Det er blant annet observert bakteriell oppblomstring med Tenacibaculum. Andre utfordringer har vært relatert til skinnhelse i forbindelse med for høye temperaturer og for høy saltholdighet. Teknologien som benyttes i dag er langt mer «primitiv» enn teknologien dere vil benytte dere av. Det er viktig at teknologien prøves ut i mindre skala og dokumenteres velferdsmessig forsvarlig under forholdene som er tiltenkt benyttet av Smart Salmon AS. På denne måten unngår man at en større mengde fiskan lide dersom uforutsette, suboptimale forhold oppstår under produksjonen. Vedlagt søknaden var det et utdrag av produksjonsdata fra produksjon av tilapia, samt generelle data (dødelighet, fôring og tilvekst) fra et tilsvarende Aqua M AOF anlegg med ørret. Vedlagte produksjonsdata gir et positivt utgangspunkt, men er ikke beskrivende nok for å vurdere teknologien som tilstrekkelig dokumentert velferdsmessig forsvarlig. For å sikre at teknologien ivaretar fiskevelferden, også etter norsk standard, gir vi en tidsavgrenset dispensasjon til utprøving for å dokumentere dette. Mattilsynet skal til enhver tid holdes orientert om hvem som er ansvarlig for virksomheten. Se vedlegg til tilsynsrapport. Side 6 av 7

7 Med hilsen Arne Oftedal avdelingssjef Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. Dokumenter som må ha signatur blir i tillegg sendt i papirversjon. Vedlegg: Vedlegg til tilsynsrapport Melding om rettil å klage over forvaltningsvedtak Side 7 av 7

8

9 VEDLEG G TI L TI LSYN SRAPP ORT Hjemmel for tilsyn Mattilsynet har i henhold til matloven 23 / dyrevelferdsloven 30 / dyrehelsepersonelloven / forskrift om omsetning av reseptfrie legemidler 18 hjemmel til å føre tilsyn og fatte vedtak for gjennomføring av bestemmelser gitt i medhold av loven / forskriften Klagerett Det er klagerett på enkeltvedtak. Fristen for å klage er tre uker etter at dere har mottatt informasjon om vedtaket, jf. forvaltningsloven 28 og 29. Dere finner mer informasjon om klageretten i vedlegget Melding om rettil å klage over forvaltningsvedtak. Aktuelt regelverk: FOR nr 823: Forskrift 17. jun nr. 823 om etablering og utvidelse av akvakulturanlegg, zoobutikker m.m (forskrift om utvidelse av akvakulturanlegg mv ) Lov 19. des nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv (matloven ) FOR nr 822: Forskrift 17. jun nr. 822 om drift av akvakulturanlegg (akvakulturdriftsforskriften ) Lov 19. jun nr. 97 om dyrevelferd (dyrevelferdsloven )

10

11 Avsender Mattilsynet Avdeling Hardanger og Sunnhordaland Felles postmottak, Postboks Brumunddal Melding om rettil å klage over forvaltningsvedtak (Forvaltningsloven 27) Mottaker (navn og adresse) Dato Klageinstans SMART SALMON AS 6730 DAVIK Mattilsynet, hovedkontoret Denne meldingen gir viktige opplysninger hvis De ønsker å klage over vedtak De har fått underretning om. Klagerett De har rettil å klage over vedtaket. Hvem kan De klage tilklagen skal først sendes til avsenderen av denne meldingen. Dersom dette organet ikke endrer vedtaket som følge av klagen, vil den bli sendt videre til klageinstansen for avgjørelse. Fristen til å klage Rett til å kreve begrunnelse Klagens innhold Klagefristen er 3 uker fra den dag dette brevet ble mottatt. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristen løper ut. Dersom De klager så sent at det kan være uklart for oss om De har klaget i rettid, bes De oppgi dato når denne meldingen ble mottatt. Dersom klagen blir sendt for sent, er det adgang til å se bort fra den. Om De har særligrunn til det, kan De likevel søke om å få forlenget klagefristen. De bør da i tilfelle nevne grunnen til forsinkelsen. Dersom De ikke allerede har fått begrunnelse for vedtaket, kan De sette fram krav om å få det. Slikt krav må settes fram i løpet av klagefristen. Klagefristen blir i så fall avbrutt, og ny frist begynner å løpe fra det tidspunkt De mottar begrunnelsen. Klagen skal nevne det vedtak det klages over, og den eller de endringer som ønskes. De bør også nevne Deres begrunnelse for å klage og eventuelle andre opplysninger som kan ha betydning for vurderingen av klagen. Klagen må undertegnes. Utsetting av vedtaket Selv om De har klagerett, kan vedtaket vanligvis gjennomførestraks. De har imidlertid adgang til å søke om å få utsatt iverksettingen av vedtaket inntil klagefristen er ute eller klagen er avgjort Rett til å se sakens dokumenter og til å kreve veiledning Kostnader ved klagesaken Klage til Sivilombudsmannen Med visse begrensninger har De rettil å se dokumentene i saken, j fvl 18 og 19. De må i tilfelle vende Dem til det forvaltningsorgan som har sendt denne meldingen. Der kan De også få nærmere veiledning om adgangen til å klage, om fremgangsmåten ved klage og om reglene for saksbehandlingen ellers. De kan søke om å få dekket utgifter til nødvendig advokatbistand ettereglene om fritt rettsråd. Her gjelder imidlertid normalt visse inntekts- og formuesgrenser. Fylkesmannens kontor eller vedkommende advokat kan gi nærmere veiledning. Det er også særskilt adgang til å kreve dekning for vesentlige kostnader i forbindelse med klagesaken, for eksempel til advokatbistand. Dersom vedtaket er blitt endretil gunst for klageren, det etter fvl 36 også adgang til å søke dekning for vesentlige kostnader i forbindelse med saken. Klageinstansen vil om nødvendig orientere Dem om retten til å kreve slik dekning for sakskostnader. Det er også mulig å klage til Stortingets ombudsmann for forvaltningen (Sivilombudsmannen). Mattilsynet Region Sør og Vest Saksbehandler: Charlotte Finstad Asserson Tlf: / E-post: postmottak@mattilsynet.no (Husk mottakers navn) Postadresse: Felles postmottak, Postboks Brumunddal Telefaks:

12