SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Næringskonsulent Arkiv: U00 Arkivsaksnr.: 11/

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Næringskonsulent Arkiv: U00 Arkivsaksnr.: 11/"

Line Bråthen
7 år siden
Visninger:

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Næringskonsulent Arkiv: U00 Arkivsaksnr.: 11/ AVTALE OM ERVERV AV TAFTØY NÆRINGSPARK Ferdigbehandles i: Kommunestyret Saksdokumenter: Forslag til avtale om erverv av Taftøy Næringspark Forenklet avtaletekst Kommunestyrevedtak med finansiering K-19/15 Reguleringsplan Taftøy Næringspark av 2004 Oversikt over utvalgte aktiviteter i prosjektet Saksopplysninger: Kommunestyret vedtok i K-19/15 å erverve arealet Taftøy Næringspark sammen med Aure kommune til en samlet pris av Kr ,- + omkostninger fordelt med 50 % på hver av kommunene tilsvarende Kr ,- som er vedtatt finansiert i budsjettet for Areal Taftøy Næringspark ihht vedlagt reguleringskart - oppmålt på kart 613 da herav 238 da i Hemne og 375 da i Aure kommune - sjølinje ca 1,3 km - kommunene erverver 50 % og deler inntekter og kostnader etter samme nøkkel Steinmasser Ca 15 mill m3 tilsvarer i overkant av 40 mill tonn Med fradrag for skrotstein, avtrapping, jordlag og utfylling i sjø, tilsvarer overskuddsmassen som kan omsettes ca 20 mill tonn. Dersom det etableres masseuttak på kommersielle vilkår, har steinen en verdi på inntil Kr 50 mill. Dersom den nyttes til ballast, kan verdien for kommunene bli 0. Verdifordeling/vurdering fra advokat Sier at grunneierne vil sannsynligvis vil få medhold hvis det omsettes fjell mot betaling og de går til sak for å en andel verdien. Massetak med fullt uttak > Grovplanert tomt på ca 400 da (mot 239 da etter dagens reguleringsplan) og utfylling til utskiping av masse. > Eksempel: ved grunneieravgift for all overskuddsmasse kan kommunene få 33 mill og grunneierne 17 mill (forutsatt 20 mill tonn masse og Kr 2/50 pr tonn)

2 Forhandlingsforløp - første samtale med grunneierne , - forhandlingsmøter , , avtaleutkast fra adv Olsen med 10 mill til kommunene før fordeling og deretter 25 % til grunneierne utsendt til rådmennene første gang og godkjent av styringsgruppen oversendelsesbrev med avtale sendt rådmennen for godkjenning og sendt til Moi nye fjellprøver som Aure kommunestyre ba om i K-18/15, ble tatt og de siste analyserapportene for steinkvalitet forelå og friksjonsprøvene oversendt forhandlingsmøte med grunneierne kom ikke til enighet - nytt grunnlag for avtale; behandlet og godkjent i styringsgruppemøte nytt avtaleutkast; behandlet i styringsgruppemøte , møtet avbrudt av pressekonferanse før gjennomgangen av avtalen var ferdig. Tillegget ble oppfattet som komplisert og det ble bedt om å lage en forenkling for å tydeliggjøre bestemmelsene. - forenklet sammendrag oversendt til rådmenn og ordførere Salg av masser omfattes ikke av Lov om offentlige anskaffelser. Avtaleinnhold Kap 6 supplerer tidligere avtaletekst og det er ikke foretatt endringer i de øvrige punktene i det som tidligere har fulgt saken. 6.1 Verdi oppstår ved salg av stein og fordelingsgrunnlaget kan ikke være høyere enn grunneieravgiften for masser som er omsatt. Dersom det ikke mottas godtgjørelse for stein er det ingen verdi å fordele. Masser som kommunene eller andre anvender på sjø og land i næringsparken, inngår ikke i fordelingsgrunnlaget. Dersom det er verdi å fordele skal kommunene først ha et grunnbidrag, så fordeles resterende med 60 % til kommunene og 40 % til grunneierne. Kommunene skal ikke forskuttere; eventuell verdi må være realisert og godtgjort. Grunneierne får informasjon om omsetning og avtaler med unntak av forretningskritisk informasjon og andre opplysninger som er unntatt offentlighet. Avtalen dekker flg situasjoner Kommersielt uttak Hele eller deler av massen på området tas ut med eller uten grunneieravgift. Fordelingsnøkkelen ovenfor benyttes når det gir en verdi Delsalg av areal med stein Når steinen honoreres i tillegg til arealet kan det oppstå verdi som fordeles Delvis opparbeiding med rabatt for steinuttak Som hovedmodellen, men Kr til kommunene før fordeling Maks Kr til kommunene ved flere entrepriser.

3 6.3 Verdiene i området overføres til et selskap med kommunen(e) som medeier(e) Punktene ovenfor gjelder på samme måte Etableringer Identifisering av muligheter innenfor havbruksnæringen har vist at det er flere spor som er interessante; Innenfor eksisterende produksjoner, nye råvarer, biprodukter og utstyr. Kostnader i prosjektet I henhold til notat av om Taftøy Næringspark hadde kommunene brukt Kr fordelt med 50 % på hver til planlegging og erverv av 3 hytter på området. Fremføring av vann beløp seg til Kr Til sammen har kommunene brukt Kr Trekkrør for strøm er dekket av NEAS og Hemne Kraftlag, ca Kr I forprosjektet har det påløpt kostnader tilsvarende Kr ,62 til forhandlinger, analyser av fjellkvalitet, tilbudsgrunnlag til Biomar (fôrfabrikk) og inkl merverdiavgift. Dvs kommunene har brukt ca 6,5 mill kroner før erverv. Vurdering: Avtaletillegget er komplekst og innholdet er forenklet i vedlegget med mindre juridiske formuleringer. Noen nyanser forsvinner, men den forenklede teksten er lest av kommuneadvokaten som bekrefter at den gir et godt bilde av kap 6. Kommunene søker en frivillig avtale med grunneierne og det er vanlig at betingelsene ved frivillig avståelse ikke er dårligere enn ved ekspropriasjon. For å avgjøre om det er noe å fordele på avtaletidspunktet, er spørsmålet om det finnes en påregnelig verdi. Det er usikkert da formålet med erverv er å legge til rette industriareal og kommunene kan velge blant flere alternativer som ikke gir inntekt. Kommunene tar risikoen og arbeidet og får vesentlig større del av eventuell verdi av massen (grunneieravgift ved salg av masse). Kommunene velger fritt på hvilken måte de vil opparbeide området og fjerne overskuddsmasse. Og krav om fordeling oppstår først når kommunene mottar godtgjørelse for massene. Forøvrig har grunneiernes advokat uenig i at grunneieravgift er brukt som øvre avgrensning på fordelingsgrunnlaget. Når saksbehandler allikevel har krevd at den benyttes er det fordi; - grunneieravgift er et relativt entydig begrep iflg bransjen - om grunneierne hadde solgt massen direkte til mineralbedrift, er grunneieravgiften den verdi de ville ha fått - dersom det selges råtomt til en høyere pris enn selvkost og det oppstår uenighet om denne deler av prisgevinsten skyldes stein, kan verdifastsettelsen maksimalt være grunneieravgift for den aktuelle massekvaliteten - hvis kommunene velger å selge til tross for uenighet, kjenner man risikoen og kan ta et informert valg, og uten en slik begrensning vil kommunene komme i en tvangssituasjon dersom man selger før eventuell uenighet er avklart eller miste en etableringsmulighet fordi man ikke vil ta sjansen. Presedens

4 Dersom andre grunneiere bruker denne avtalen til å påberope seg retten til del av verdi for stein for sine områder, kan man tenke seg at det fører til krav om verdifordeling også i tilfeller der steinen verken er sjekket mht kvalitet eller mengde. Kvaliteten på forekomsten i Taftøyan er bekreftet ved 5 prøver (inkl prøve i Bioparken) og friksjonsverdimåling (PSV). Det er også svært store masser med sjøadkomst noe som gjør at det potensielt kan finnes kommersielle verdier; og årsaken til at det er beskrevet som en mulighet. Konklusjon Det beste for kommunene har naturligvis vært at man slapp å dele eventuelle verdier. Gitt at man vil ha en frivillig løsning og at kommersielt uttak med godtgjørelse er et alternativ, er en frivillig avtale det eneste alternativet. Avtalen er i tråd med forhandlingsgrunnlaget som ble gjennomgått og akseptert av rådmenn og ordførere i møte 16. juni i år. Det er parallelt arbeidet med og identifisert etableringsmuligheter innenfor havbruk med tilstøtende aktivitet. Økonomiske konsekvenser: Investering til sammen Kr ,- vedtatt i budsjett Miljømessige konsekvenser: Vurderes i forbindelse med eventuelt reguleringsarbeid og tiltak på området Mulige personalmessige konsekvenser: Vurderes i forbindelse med reguleringsarbeid og tiltak på området Konsekvenser for barn og unge: Jobbmuligheter på sikt. Rådmannens tilråding: Forslag til avtale om erverv av Taftøy Næringspark godkjennes og kjøpet gjennomføres i henhold til kommunestyrevedtak K-19/15. For erverv av Taftøy Næringspark i henhold til vedlagte reguleringsplan, forutsettes det at Aure kommune fatter tilsvarende vedtak. Dersom Aure kommune ikke fatter vedtak om å erverve sin andel, så går Hemne kommune i forhandlinger med grunneierne i Hemne. Dersom kjøpet ikke blir gjennomført i år har rådmann fullmakt til å foreta rebudsjettering i år. Behandling/tilråding fra Formannskapet den sak 163/16 Behandling: Enstemmig tilrådd.

5 Vedtak: Forslag til avtale om erverv av Taftøy Næringspark godkjennes og kjøpet gjennomføres i henhold til kommunestyrevedtak K-19/15. For erverv av Taftøy Næringspark i henhold til vedlagte reguleringsplan, forutsettes det at Aure kommune fatter tilsvarende vedtak. Dersom Aure kommune ikke fatter vedtak om å erverve sin andel, så går Hemne kommune i forhandlinger med grunneierne i Hemne. Dersom kjøpet ikke blir gjennomført i år har rådmann fullmakt til å foreta re budsjettering i år.

Like dokumenter

Deres ref: Vår ref Saksbehandler Dato 2012/ Jakob Strand Dette dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ingen signatur.

Aure kommune Servicekontoret Hemne kommune Rådmannen 7200 KYRKSÆTERØRA Melding om vedtak Deres ref: Vår ref Saksbehandler Dato 2012/411-36 Jakob Strand 20.02.2017 Avtale om erverv av areal Taftøy næringspark