SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Rådmann Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/ FOLKEVALGT STYRING - TJENESTESAMARBEIDET I ORKDALSREGIONEN

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Rådmann Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/ FOLKEVALGT STYRING - TJENESTESAMARBEIDET I ORKDALSREGIONEN Ferdigbehandles i: Kommunestyret Saksdokumenter: Sluttrapport folkevalgt styring (12/ (vedlegg) Oppsummering fra rapport «Eierskap og selskapsstyring i hemne kommune » behandlet i kommunestyret som sak 55/12 den 22/5-12, (10/ s. 13 og 14). Saksprotokoll kommunestyret sak 43/11. (11/290-13). Saksopplysninger: Orkdalsregionen og de enkelte kommunene har i mer enn et år drøftet hvordan en kan etablere god folkevalgt styring av samarbeidsordningene sine. De to hovedmodellene for folkevalgt styring av interkommunalt samarbeid er samkommune og vertskommune med folkevalgt nemnd.. Alle kommunestyrer drøftet folkevalgt styring i minst to omganger i første halvår Arbeidet ble videreført i ei arbeidsgruppe med tre rådmenn, som bearbeidet og vurderte kjent kunnskap om folkevalgte styringsmodeller og konkluderte slik i mars 2012: Arbeidsgruppa har pekt på styrker og svakheter ved hver av de to hovedmodellene. Gruppa mener at samkommunemodellen er best egnet til helhetlig folkevalgt styring og til å stå for videre utvikling av samarbeidet i regionen. Mye taler derfor for at regionen på sikt bør gå inn på samkommunemodellen. Det vil uansett ta noe tid å enes om å etablere en samkommune, og noen av deltakerkommunene har uttrykt betydelig skepsis til å gå inn på denne modellen. Dette kunne tilsi ei pragmatisk løsning der en i en periode vinner erfaringer, først og fremst med vertskommunesamarbeid med folkevalgte nemnder, men også med andre organisasjonsformer. Så kunne en seinere gå videre til samkommunen når omfanget av tjenestesamarbeid i regionen har nådd et visst omfang. Ei slik midlertidig løsning betinger at en snarest får på plass en ny og mer formalisert organisasjon til å ta seg av regionrådsoppgavene. Her viser arbeidsgruppa til si særskilte innstilling om å etablere Orkdalsregionen med nye vedtekter etter kommunelovens 27. Ved første gangs behandling uttalte styringsgruppa bl.a. følgende:

2 Styringsgruppa har betydelig sans for vertskommunemodellen og signaliserer skepsis til å løfte fram samkommunemodellen nå som det riktige valget for regionen på lang sikt. Styringsgruppen behandlet denne saken igjen og vedtok da si tilråding til vedtak. Noen kommuner mener at det er uheldig å etablere omfattende samarbeid uten å ha god folkevalgt styring, fordi dette lett vil undergrave folks tillit til samarbeidsordningene. Andre vil unngå å lage alt for kompliserte styringsordninger. Det ser i dag ikke ut til å være mulig på kort sikt å etablere tjenestesamarbeid på så mange fagområder med en fast krets av deltakerkommuner. Vertskommunemodellen framstår derfor i dag som den mest aktuelle styringsmodellen. På enkelte områder er også andre modeller aktuelle. Intensjonserklæringen om et fast tjenestesamarbeid i en fast region viser seg å være veldig vanskelig å gjennomføre. Det ligger an til en pragmatisk tilnærming til interkommunalt samarbeid. Det vil si at forskjellige kommuner samarbeider om forskjellige tjenester også utenfor regionen. Samkommune er av denne grunn også uaktuell som modell i denne omgang. Deltakerkommunene ble av styringsgruppen invitert til å gjøre et prinsippvedtak om folkevalgt styring i en verstkommunemodell, som ei avslutning på prosessen som er gjennomført omkring folkevalgt styring. Styringsgruppens tilråding til likelydende vedtak i kommunestyrene: For å sikre åpenhet og tillit vil kommunene i Orkdalsregionen etablere god folkevalgt styring av samarbeidsordningene sine. Vertskommunemodellen framstår nå som den mest aktuelle styringsmodellen for tjenestesamarbeid i Orkdalsregionen. På fagområder der det er aktuelt å utøve myndighet etter særlov på interkommunalt nivå, etableres ei folkevalgt nemnd knytta til vertskommunesamarbeidet. Det samme gjelder på fagområder som omfattes av stor politisk interesse. På enkelte fagområder kan det likevel være aktuelt å velge interkommunalt selskap (IKS) eller ordninger etter kommunelovens 27. Dette gjelder særlig fagområder der andre regioner har valgt ei slik organisering og det derfor finnes erfaringer å høste av. Vurdering: Der en etablerer interkommunalt tjenestesamarbeid med myndighetsoverføring, bør en alltid vurdere behovet for folkevalgt styring. På den annen side kan dette være komplisert å forholde seg til både for folket, folkevalgte og administrasjonen. Det kan etableres unødvendig tunge byråkratiske og kostbare løsninger på områder som er lite interessante politisk. Eksempler på dette kan være brann, skatteinnkreving og barnevernvakt. Rådmannen er av den oppfatning at det er uheldig å fatte et prinsippvedtak om folkevalgt styring på alle områder. Her må kommunestyret stå fritt i hvert enkelt tilfelle.

3 Folkevalgt nemnd må vurderes nøye opp mot behov: Er området av tilstrekkelig stor politisk intersse, veid mot ressursbruk. Et regionalt felles prinsippvedtak blir også kunstig da intensjonserklæringen om fast tjenestesamarbeid i en fast region ser ut til å få liten støtte. Det er vel av minimal interesse for f.eks. Skaun om Hemne og Hitra velger å inngå et interkommunalt samarbeid og organisere dette som et administrativt vertskommunesamarbeid. Behovet for folkevalt styring i et tjenestesamarbeid vil variere. På noen områder vil det være viktig, på andre områder mindre viktig. Det må etter rådmannens syn avgjøres i hvert enkelt tilfelle. Kommuneloven har en «meny» av muligheter som skal fange opp forskjellige behov for styring av interkommunalt samarbeid. Hemne kommune har i sin eierskapsstrategi (vedlagt s. 13 og 14) sagt noe om hvilke styringsmodeller som bør velges i hvert enkelt tilfelle. Om administrativt vertskommunesamarbeid står det: «Administrativt vertskommunesamarbeid egner seg der en kommune utfører lovpålagte oppgaver for en annen kommune og det er nødvendig med myndighetsoverføring. Videre egner modellen seg godt der det ikke er behov for å fatte prinsipielle avgjørelser og / eller der det ikke anses for nødvendig med direkte folkevalgt styring.» Om vertskommune med folkevalgt nemnd står det: «Vertskommunesamarbeid med folkevalgt nemnd egner seg der en kommune påtar seg å utføre enkeltoppgaver for andre kommuner og det er behov for myndighetsoverføring, å fatte prinsipielle avgjørelser og å utøve direkte folkevalgt styring. Kan også brukes der kommunene ønsker å løse flere oppgaver i fellesskap. Kommunene må da gå inn med et felles sett av tjenester.» Rådmannen mener å ha god støtte for sine vurderinger i disse formuleringene. Eksempler på administrativt verskommunesamarbeid er barnevernsamarbeidet mellom Snillfjord og Hemne, og brannsamarbeidet mellom Aure og Hemne Eksempel på vertskommunesamarbeid med folkevalgt nemnd er SiO som kommunestyret i skrivende stund står foran behandlingen av.. Andre betraktninger om interkommunalt samarbeid: Kommunene i Norge er etablert som generalistkommuner det vi si at alle kommunene skal løse de samme oppgavene uavhengig av kommunens størrelse. Det er allikevel en kjensgjerning at mange kommuner er for små til å ta den økte oppgavemengden vi har sett de siste årene. Det florerer derfor av forskjellige samarbeidsløsninger. Det oppstår da nye utfordringer. For folket: Hvem har ansvaret, hvor skal jeg henvende meg? For politikerne mye av det samme, i tillegg vil kommunestyrene oppleve at de mangler nærhet til og oversikt over tjenester. Det blir en utfordring å stå ansvarlig som ombud.

4 For administrasjonen vil det også bli en opplevelese av manglende oversikt, manglende mulighet til å styre og kanskje ansvarsfraskrivelse. Det verste er allikevel at tjenestene fragmenteres. Viktig kunnskap forsvinner ut og det tverrfaglige samarbeidet blir vanskelig fordi brukeren «stykkes opp». Interkommunalt samarbeid er bra og nødvendig uansett framtid og kommunestørrelse. Men å ha dette som en omfattende strategi på mange tjenesteområder, er etter rådmannesn syn uheldig. Ut fra disse vurderingene velger rådmannen å fremme en tilråding som avviker fra den som er oversendt fra styringsgruppa. Tilrådingen fanger opp den pragmatiske tilnærmingen til inerkommunalt samarbeid som det er redgjort for ovenfor. I tillegg mener rådmannen at det nå er nødvendig å fatslå at intensjonserklæringen om et fast interkommunalt smarbeid i en fast region har falt. Her er det egentlig nok å vise til at det ser ut til å bli forskjellig sammensetning av samarbeidene i Orkdalsregionen, og det faktum at Hemne og Aure drøfter muligheter for tjenestesamarbeid seg imellom jfr felles formannskapsmøte. Dette bryter med intensjonserklæringen. Rådmannens tilråding: Hemne kommune vurderer situasjonen slik at grunnlaget for intensjonserklæring om fast tjenestesamarbeid i en fast region har falt bort. Begrunnelsen er at flere av kommunene i Orkdalsregionen velger en pragmatisk tilnæriming til interkommunalt samarbeid og at Hemne kommune også sonderer mulighetene mot Aure kommune. Som en følge av dette oppheves pkt. b) i kommunestyresak 43/11. Hemne kommune vil etablere folkevalgt styring av samarbeidsordningene sine der dette vurderes til å være hensiktsmessig. Dette avgjøres av kommunestyret etter en konkret vurdering i hver enkelt sak og etter drøftinger / forhandlinger med aktuelle samarbeidspart(er). Modell for folkevalgt styring avgjøres også etter konkrete vurderinger da en ikke ønsker å binde seg prinsippielt uten å ha vurdert det konkrete samarbeidet og hva de enkelte samarbeidsparter ønsker. På enkelte fagområder kan det også være aktuelt å velge interkommunalt selskap (IKS) eller ordninger etter kommunelovens 27. Behandling/tilråding fra Formannskapet den sak 206/12 Behandling: Enstemmig tilrådd. Vedtak: Hemne kommune vurderer situasjonen slik at grunnlaget for intensjonserklæring om fast tjenestesamarbeid i en fast region har falt bort. Begrunnelsen er at flere av kommunene i Orkdalsregionen velger en pragmatisk tilnærming til interkommunalt samarbeid og at Hemne

5 kommune også sonderer mulighetene mot Aure kommune. Som en følge av dette oppheves pkt. b) i kommunestyresak 43/11. Hemne kommune vil etablere folkevalgt styring av samarbeidsordningene sine der dette vurderes til å være hensiktsmessig. Dette avgjøres av kommunestyret etter en konkret vurdering i hver enkelt sak og etter drøftinger / forhandlinger med aktuelle samarbeidspart(er). Modell for folkevalgt styring avgjøres også etter konkrete vurderinger da en ikke ønsker å binde seg prinsipielt uten å ha vurdert det konkrete samarbeidet og hva de enkelte samarbeidsparter ønsker. På enkelte fagområder kan det også være aktuelt å velge interkommunalt selskap (IKS) eller ordninger etter kommunelovens 27.