ÅMLI KOMMUNE SAKSUTGREIING. Friluftsrådet Sør - nye vedtekter RÅDMANNEN SITT FRAMLEGG:

Transkript

1 ÅMLI KOMMUNE SAKSUTGREIING Utv.saksnr: Møtedato: Utval: 13/ Kommunestyret Arkivref: 2012/254-5 Saksbeh.: Bjarte Nordås, rådmann Avdeling: Rådmannen Dir.tlf.: E-post: Saksordførar: Reidar Saga Friluftsrådet Sør - nye vedtekter RÅDMANNEN SITT FRAMLEGG: 1. Åmli kommunestyre godkjenner ikkje Friluftsrådet Sør sitt forslag til nye vedtekter, som bygger på Kommunelovas 27/interkommunalt samarbeid, vedtatt på årsmøtet 20. mars Kommunestyret ønsker at samarbeidet mellom deltakarkommunane i eksisterande friluftsråd bygger på Kommunelovas 28-1 c/vertskommunesamarbeid med felles folkevalt nemnd i vertskommunen og med 2 representantar frå kvar deltakarkommune. Kommunestyret ber styret for Friluftsrådet Sør om å legge fram forslag til ein Samarbeidsavtale, som bygger på Kommunelovas 28-1 c, 28-1 e og 28-1 g. Forslag til Samarbeidsavtale leggast fram av styret innan utgangen av oktober månad 2013, med deretter behandling i deltakarkommunane med sikte på iverksetting 1. januar Kommunestyret tilrår lokalisering til Åmli. Saksframlegg: Friluftsrådet Sør - nye vedtekter Side 1 av 6

2 SAKSVEDLEGG GENERERT I INNKALLING: 1 Årsmøtets forslag til nye vedtekter 2 Vedtekter for Friluftsrådet Sør - vedtatt av rådet Friluftsrådet sør utredning ny organisering 4 Uttalelse fra Friluftsrådenes Landsforbund FL SAKSVEDLEGG SOM LIGG PÅ NETTSIDA: Store saksvedlegg til saken blir lagt under Politikk og Dokument og linkar til politisk arbeid på kommunens nettside Til denne saka er det følgjande slike vedlegg: Ingen ANDRE SAKSDOKUMENT: Ingen. KORT OM SAKA: Etterfølgjande saksutgreiing er gjort av rådmannen i Arendal. Til slutt i saksutgreiinga gjer rådmannen i Åmli sine tilleggsvurderingar. Rådmannen viser til at Friluftsrådet har en lang historie. Friluftsrådet har over tid endret driftsgrunnlag og medlemskommuner. Det hele startet opp med Arendalsregionens friluftsråd i slutten av 1980-årene, i regi av Nidarkretsen (6 kommuner). Ved kommunesammenslåingen i 1992 ble friluftsrådet videreført som Arendalsregionens friluftsråd, med de 5 sammenslåtte kommunene og Froland. Arendal bystyre behandlet medlemsskapet igjen i møte og vedtok å opprettholde dette, for en prøveperiode for 2 år. Navnet Friluftsrådet i Arendal og omegn, ble endret til Friluftsrådet Sør. Medlemskommunene var foruten Arendal, Tvedestrand, Froland og Grimstad kommuner. Bystyret behandlet evalueringen av prøveperioden i møte Det ble da vedtatt å videreføre det interkommunale friluftssamarbeidet i Friluftsrådet Sør, fra september Bystyret forutsatte at de nevnte 3 andre kommunene fattet tilsvarende vedtak om permanent drift. Ved behandlingen var det en uenighet om kontingentens størrelse i det rådmannen foreslo kr. 5.- pr. innbygger i 2005, og en løpende vurdering av en økning fra og med Mindretallet stemte for kr. 6.-, med en økning til kr. 8.- pr. innbygger fra og med Prosjektevalueringen viste at Friluftsrådet Sør hadde vært svært aktivt. Det meste av tiltakene i handlingsplanen var gjennomført. Friluftsrådet tok sikte på å få flere kommuner med i samarbeidet. Det skjedde, i og med at Gjerstad, Vegårshei, Åmli, Risør og Nissedal kommuner nå er medlemmer. Oppgavene til Friluftsrådet Sør, framgår av vedtektenes pkt. 2/formål. Disse har i hovedsak vært konkretisert i følgende hovedarbeidsområde: l. Informasjons- og stimuleringstiltak, særlig rettet mot barn og unge. 2. Aktiv informasjon overfor allmennheten. 3. Utvikle ideen om en kyststi i fylket. 4. Tur- og opplevelseskart. 5. Stor aktivitet overfor barnehager og skoler. Medlemskontingenten har utviklet seg slik siden 2005: kr pr. innbygger kr pr. innbygger kr pr. innbygger kr pr. innbygger kr pr. innbygger kr pr. innbygger. Saksframlegg: Friluftsrådet Sør - nye vedtekter Side 2 av 6

3 kr pr. innbygger kr pr. innbygger kr pr. innbygger. Rådmannen viser til at Styret for Østre Agder i styremøte 21. september 2011 vedtok å foreta en utredning av friluftsrådet. Formålet var å gå gjennom vedtekter og organisering i lys av vedtatt strategiplan for Østre Agder, pkt. 3.7,om bedret struktur, styring og kontroll med regionens samarbeidsløsninger, samt at Åmli skulle vurderes som vertskommune. En egen arbeidsgruppe ble oppnevnt for å forestå utredningen, som konkluderte med vertskommunemodellen, med felles folkevalgt nemnd i vertskommunen, Kommunelovens 28 1c, og lokalisering til Åmli. En organisering iht Kommunelovens 28-1 b, administrativt vertskommunesamarbeid anbefalte flertallet ikke, med den begrunnelsen som framkommer seinere i saken. Dette var ikke styret i Friluftsrådet Sør enige i, da de mente at friluftsrådet fungerte svært bra, slik det var organisert iht Kommunelovens 27/interkommunalt samarbeid, og at det ikke skulle brukes tid på dette. Grimstad kommune mente at et slikt initiativ måtte komme fra Friluftsrådet selv og takket også nei til å delta i nevnte arbeidsgruppe. Utredningsarbeidet ble gjennomført uten deltakelse fra Grimstad og Friluftsrådet. Styret for Friluftsrådet drøftet arbeidsgruppens utredning i sak 5/12. Styret vedtok å være uenig i organisasjonsformen og lokaliseringssted, men delte også mange av arbeidsgruppens synspunkter. Uenigheten dreide seg om organisasjonsform og kontorsted for friluftsrådets administrasjon. Det kan også merkes i saksframstilling, der det brukes ett forholdsvis uvanlig språkbruk, som "forsøkt å lage en utredning" og "utredningen bærer preg av feil og mangler". Etter dette ba styret for Østre Agder om at det ble etablert dialog mellom arbeidsgruppen og det nye styret for Friluftsrådet Sør. Dette skjedde, og i vedlegg 3, framkommer den videre saksbehandling i kapitlet - Bakgrunn - og selve utredningen. Denne er svært omfattende, men rådmannen finner å legge den ved som et vedlegg, slik at bystyret skal få den fulle innsikt i hva saken "dreier" seg om, og de argumentene flertallet og mindretallet har for sine forslag. Utredningen behandler særlig de to uenighetspunktene på en grundig måte, i kap. 2 når det gjelder organisasjonsformen og kap. 3 når det gjelder lokaliseringen. Organisasjonsform: Arbeidsgruppa er delt i et flertall, som anbefaler en vertskommuneorganisering med felles folkevalgt nemnd i vertskommunen etter Kommunelovens 28-1 c, mens mindretallet anbefaler en organisering etter Kommunelovens 27, dvs. med et styre valgt av medlemskommunene, se side 7 og 8 i vedlegg 3. Lokalisering: I forhold til lokaliseringen har vi det samme flertallet og mindretallet, der flertallet anbefaler Åmli, mens mindretallet anbefaler at lokaliseringen forblir i Arendal, se side 15 og 16 i vedlegg3. Vedtekter/Samarbeidsavtale: I forhold til vedtekter har vi igjen det samme flertallet og mindretallet, som i hovedsak gjenspeiles i 1, sidene 24 og 25, og 3, sidene 26 og 27 i vedlegg 3. NB - når samarbeidet skjer vi Kommunelovens 28-1 c, har samarbeidet et grunnlag i en samarbeidsavtale, jfr. Kommunelovens 28-1e. Styret i friluftsrådet drøftet så denne utredning i sak 6, 7 og 8/13, og vedtok enstemmig følgende: -Friluftsrådet skal være organisert etter Kommunelovens 27, fordi det vurderes som mest hensiktsmessig for friluftslivet og friluftsrådet. -Friluftsrådet skal ha kontor der styret vurderer det som mest hensiktsmessig for friluftslivet og friluftsrådet, i forhold til arbeidsoppgaver, etterspørsel og samarbeidspartnere. -forslag til nye vedtekter godkjennes. Disse erstatter vedtektene av ,6 mnd. etter årsmøtet, med mindre 3 eller flere av de deltakende avviser forslaget som bygger på Kommunelovens 17/interkommunalt samarbeid. Saksframlegg: Friluftsrådet Sør - nye vedtekter Side 3 av 6

4 MERKNADER/VURDERING: Rådmannen viser først til at i gjeldende Kommunedeleplan for kultur , vedtatt av bystyret i møte , tilsier at kommunen viderefører medlemsskapet i Friluftsrådet Sør. Til nå har friluftsrådet vært organisert i henhold til Kommunelovens 27/interkommunalt samarbeid, og har hatt kontorsted i Arendal Rådhus. Rådmannen vil framheve at det gjennom hele friluftsrådets "levetid" har vært lagt til grunn en helt klar arbeidsdeling mellom medlemskommunene og rådet. Dette reguleres av vedtektene. Organisasjonsform: Gjennom de utredninger som er foretatt og de anbefalinger som gis, er det et klart flertall for et vertskommunesamarbeid med felles folkevalgt nemnd etter Kommunelovens 28-1c, dvs. at Friluftsrådet fortsatt skal ledes av valgte politikere fra deltakerkommunene innenfor de rammer Samarbeidsavtalen, medlemskontingenten og eksterne bidrag gir. Hovedargumentet er at friluftsrådet og dets virksomhet skal knyttes nærmere til deltakerkommunene, som finansierer hoveddeler av virksomheten. Flertallet anbefaler et vertskommunesamarbeid organisert ut fra Kommunelovens 28-1 c, som i pkt. 4 tilsier at hver kommune skal være representert med 2 eller flere representanter i nemnda. Mindretallet anbefaler at organiseringen fortsetter som nå, dvs. organisert ut fra Kommunelovens 27, som tilsier et mer frittstående råd/selvstendig enhet, med egne styrende organer, vedtekter, budsjett, årsmelding og regnskap, slik Friluftsrådenes Landsforbund anbefaler i sitt brev av , jfr. vedlegg 4, og som de viser til er et vilkår fra Miljøverndepartementet for statlig driftsstøtte. Det vises for øvrig til synspunktene i nevnte brevs avsnitt 2, der det bla. framkommer at Direktoratet for naturforvaltning godtok en vertskommune organisering for Lindesnesregionens friluftsråd, men der de ba om en evaluering etter 3 år. Friluftsrådenes landsforbund fraråder ut fra dette at flere friluftsråd organiseres etter vertskommuneprinsippet før evalueringen er foretatt. Det må tillegges at Lindesnesregionens friluftsråd fortsatt tildeles statlig driftsstøtte via FL. Uenigheten mellom f1ertallet og mindretallet, dreier seg i hovedsak om hvor sterkt integrert friluftsrådet skal være "kommuneverdenen" og grad av selvstendighet. Som det framgår av arbeidsgruppens utredning er et overveldende flertall av friluftsrådene organisert etter Kommunelovens 27, dvs. interkommunalt samarbeid, og på side 4, pkt. 2.1, i arbeidsgruppens utredning, framkommer synspunkter på det å løse felles oppgaver etter denne organisasjonsmodellen. Den tilsier eget styre, egne vedtekter som bla. gir føringer på hvilke arbeidsoppgaver deltakerkommunene har tillagt styret En organisasjonsform iht Kommunelovens 28-1c, gir en generell hjemmel for et interkommunalt samarbeid om arbeidsoppgaver som komnunene er pålagt gjennom særlover, herunder også det å overføre beslutningsmyndighet knyttet til oppgaver som den enkelte kommune etter loven er tillagt og med det har det juridiske ansvaret for. Dette samarbeidet - vertskommunesamarbeidet - innebærer i praksis at en eller flere kommuner (samarbeidskommuner) overlater bestemte arbeidsoppgaver med tilhørende myndighet til en annen kommune (vertskommunen). Rådmannen viser til en mer utdypende forskjell på de 2 organisasjonsformene, og også til de 2 ulike vertskommunesamarbeidsorganiseringene med et administrativt vertskommunesamarbeid og med ei felles folkevalgt nemnd i vertskommunen, bestående av 2 representanter fra hver av deltakerkommunene. Rådmannen anbefaler alternativet med ei felles folkevalgt nemnd, dvs. 28-1c. Dette standpunktet endres ikke etter FL's uttalelse i brev av og heller ikke etter at årsmøtet i friluftsrådet støttet mindretallet, i dets anbefaling overfor medlemskommunene. Lokalisering: Gjennom de utredninger som er foretatt og de anbefalinger som gis, er det et klart flertall for en lokalisering til Åmli. På side 15 i vedlegg 3 framkommer flertallets argumenter for dette. På side 15 og 16 framkommer mindretallets argumenter for at friluftsrådets administrasjon forblir i Arendal, et standpunkt som tiltres av årsmøtet i Friluftsrådet Sør og som også støttes av Friluftsrådenes Landsforbund i brev av Saksframlegg: Friluftsrådet Sør - nye vedtekter Side 4 av 6

5 Rådmannen gir sin støtte til flertallsinnstillingen i utredningen om lokaliseringen av administrasjonen, til Åmli. Rådmannen vil også ta opp 2 punkter, som fortsatt er med i forslag til vedtekter, under 1 Formål. Disse bryter i hovedsak med den forholdsvis klare arbeidsdelingen som er mellom Friluftsrådet og kommunene. Disse er: Arbeide for sikring og tilrettelegging av friluftsområder/grønnstruktur for offentlig bruk. Arbeide for hensiktsmessig forvaltning og drift av friluftsområder. Rådmannen viser til at i hovedsak er dette arbeidsområder som kommunene i sine planer/arbeidsoppgaver har ansvaret for. Rådmannen anbefaler at styret i nær kontakt med medlemskommunene drøfter praktiseringen av disse 2 arbeidsområdene, og evt. fremmer justeringer av punktene overfor medlemskommunene. Rådmannen vil dessuten vise til følgende nytt punkt, i så vel flertallets som mindretallets forslag: Bidra til at friluftslivet blir en integrert del av kommunenes folkehelsesatsing. Rådmannen er av den mening at dette må bli en prioritert arbeidsoppgave, i det et aktivt friluftsliv, for alle aldersgrupper, er særs viktig i å sikre og bedre folkehelsen. I Meld. St Folkehelsemeldingen , framheves at Regjeringen vil gi folkehelsepolitikken en fornyet kraft, ut fra at dårlig helse bl.a. rammer sosialt ulikt, og at det handler om å legge til rette for en samfunnsutvikling som gir gode betingelser for helse. Det gjelder spesielt et ansvar overfor barn og unge, og at et aktiv friluftsliv gjennom hele livsløpet, bidrar godt til å sikre og bedre folkehelsen. Vi har dessuten en lang tradisjon for samarbeid mellom offentlige myndigheter og organisasjoner i folkehelsearbeidet. Kommunene har en viktig rolle, og her kan Friluftsrådet Sør i et aktivt samarbeid med aktuelle etater/enheter i deltakerkommunene utgjøre en viktig faktor. Samhandlingens mål om mer forebygging i helse- og omsorgstjenesten, og med de helseutfordringer samfunnet har med livsstilssykdommer og flere med kroniske lidelser, så kan Friluftsrådet Sør bidra aktivt. Rådmannen finner også å kommentere den årlige medlemskontingenten, som anbefales til kr pr. innbygger fra og med 2014 med en årlig justering ut fra lønns- og prisstigning og folketall. Som det framgår i saken har medlemskontingenten økt med nærmere 100 % siden Etter nøye vurdering ut fra kommunens økonomi anbefaler rådmannen at medlemskontingenten "fryses" med kr fra og med 2014 til og med 2018, dvs. i 5 år. Deretter må styret i Friluftsrådet i et samarbeid med medlemskommunene avklare hvordan medlemskontingenten skal fastsettes det enkelte år. Friluftsrådet må i sine årlige arbeidsplaner legge dette til grunn, sammen med evt. eksterne prosjektmidler, men ikke slik at den ordinære driften er avhengig av prosjektmidler. Rådmannen vil sterkt understreke at bystyret må ta stilling til organisasjonsformen nå, for ellers vil årsmøtets forslag til organisasjonsform og vedtekter gjøres gjeldende etter 20. september, da det er datoen 6 måneder etter årsmøtets vedtak. Det vil si at friluftsrådet fortsatt er organisert etter Kommunelovens 27, med mindre endringer av vedtektene vedtatt av rådet 23. mars Alternative løsninger: Rådmannen viser til at hovedalternativet er det mindretallet i arbeidsgruppen anbefaler og som årsmøtet i Friluftsrådet Sør vedtok på årsmøtet 20. mars i år. Dette tilsier en organisering iht Kommunelovens 27/interkommunalt samarbeid, slik som gjeldende organisering, med fortsatt lokalisering av administrasjonen til Arendal. En kan også tenke seg nevnte hovedalternativ, men der styremedlemmene og varamedlemmene velges av og blant formannskapets faste medlemmer, jfr. 5 i forslag til nye vedtekter, og der det samme må gjelde valg av medlemmer til årsmøtet, jfr. 6. Dette må forankres, som en endring, i vedtektene. Ved en slik oppnevning vil en tilnærmelsesvis oppnå en sterkere politisk styring, ut fra at medlemmer av formannskapet i langt sterkere grad er delaktig i den "daglige" politiske virksomheten, i forhold til medlemmer av bystyret. Enkelte av medlemskommunene har også tidligere valgt medlemmer fra formannskapet til styret i Friluftsrådet Sør, men dette har altså variert. Saksframlegg: Friluftsrådet Sør - nye vedtekter Side 5 av 6

6 En kan også tenke seg en organisering etter mindretallets anbefaling, men der det foretas en utredning hvordan Friluftsrådet i sterkere grad, enn i dag, kan bli del av medlemskommunes virksomhet innenfor Friluftsrådets arbeidsoppgaver jfr. vedtektenes 1. Dette alternativet innebærer at Friluftsrådet Sørs forslag til nye vedtekter i årsmøtet 20. mars, vedlegg 1, må godkjennes av medlemskommunene nå. Evt.endringer som utredningen anbefaler, må fremmes iht 7/vedtektsendringer. Kommuneplanens føringer: Gjeldende Kommuneplan for har sterke føringer når det gjelder et aktivt friluftslivsarbeid, uten at noe konkret er uttalt ang. Friluftsrådet. I gjeldende Kommunedelplan for kultur for alle - hele året, , heter det imidlertid i kap.21/park og friluftsliv "videreføre avtalene med Friluftsrådet Sør". Driftsmessige konsekvenser av rådmannens forslag til vedtak: Medlemskontingenten for 2013 er fastsatt av styret for Friluftsrådet til kr pr. inmbygger, dvs. at for 2014 og til og med økes medlemskontingenten helt minimalt, og bare justert i forhold til innbyggertallet pr det enkelte år. RÅDMANNEN I ÅMLI SINE MERKNADER. Saka illustrerer på ein god måte kor sterke samarbeidsorgan oppretta av kommunar for å utføre felles oppgåver kan bli. Både Friluftsrådet Sør sin administrasjon og styre ønsker å drifte rådet utan innblanding frå kommunane. Oppstarten til gjennomgangen av drift og organisering av Friluftsrådet Sør var å sjå på betre eigarstyring av allereie etablerte interkommunale organ. Resultatet av gjennomgangen er at dei nye vedtektene gjør Friluftsrådet Sør endå meir sjølvstendig i forhold til sine eigarkommunar. Det er her nok å nemne at Arbeidsutvalet er kutte ut i dei nye vedtektene og at styret har fått tale og forslagsrett i årsmøtet. Spørsmålet om lokalisering har for administrasjonen og styret blitt ei sak om bedriftsøkonomi, og ikkje ei sak om folkevalt styring og å utvikle heile Østregionen. Dette skuffer rådmannen og viser på ein god måte at det er viktig at ikkje interkommunale organ blir seg sjølv nok, men at koplinga til eigarane er sterk og at det er ei reell eigarstyring. Saksframlegg: Friluftsrådet Sør - nye vedtekter Side 6 av 6