Utredning av barnevernvakt fremmes i egen sak i regi av Barneverntjenesten Øst i Agder

Transkript

1 ÅMLI KOMMUNE SAKSUTGREIING Utv.saksnr: Møtedato: Utval: 14/ Arbeidsmiljøutvalet 14/ Kommunestyret Arkivref: 2010/ Saksbeh.: Anne-Grete Askland, Leiar av helse- og familieavd. Avdeling: Helse- og familieavdelinga Dir.tlf.: E-post: Saksordførar: Mette Nordlie Interkommunal barneverntjeneste Øst i Agder RÅDMANNEN SITT FRAMLEGG 1. Med hjemmel i kommunelovens 28-1b etableres et vertskommunesamarbeid om interkommunal barneverntjeneste Øst i Agder med kommunene Gjerstad, Risør, Tvedestrand, Vegårshei og Åmli. 2. Barneverntjenesten Øst i Agder starter opp eller så snart det praktisk lar seg gjøre. 3. Åmli kommunestyre godkjenner samarbeidsavtalen inkludert de økonomiske betingelsene som følger av denne. 4. Rådmennene i deltagerkommunene utgjør samarbeidsorgan for det interkommunale barnevernsamarbeidet. Samarbeidsorganet konstituerer seg selv. 5. Kommunestyret godkjenner at valg av vertskommune styres av resultatet av anbudskonkurransen for leie av lokaler. Utredning av barnevernvakt fremmes i egen sak i regi av Barneverntjenesten Øst i Agder Saksframlegg: Interkommunal barneverntjeneste Øst i Agder Side 1 av 6

2 SAKSVEDLEGG GENERERT I INNKALLING: 1 vedlegg 1 Rapport felles barneverntjeneste 2 Vedlegg 2 Mulighetsstudie fra Telemarksforskning 3 vedlegg 7 Økonomimodell justert etter rådmennes møte den Brnevern - Vertskommune avtale justert etter rådmannsmøtet 7 januar Delegasjon utkast Østre Agder barnevern - konkurransegrunnlag leie av lokaler 7 brev FO - aug 13 8 vedlegg 7 Økonomimodell justert etter rådmennes møte den SAKSVEDLEGG SOM LIGG PÅ NETTSIDA: Store saksvedlegg til saken blir lagt under Politikk og Dokument og linkar til politisk arbeid på kommunens nettside Til denne saka er det følgjande slike vedlegg: Ingen. ANDRE SAKSDOKUMENT: Ingen. KORT OM SAKA: Kommunestyret i Åmli har tidligere fattet vedtak om å delta i utredningen av et interkommunalt barnevernsamarbeid. Saken ble behandlet i kommunestyret i møte den i sak 13/54. Kommunene fikk midler fra Fylkesmannen i Aust-Agder, midler til 100 % stilling for 2013 for å utrede interkommunalt barnevernsamarbeid. Utredningen foreligger som vedlegg 1 Barneverntjenesten øst i Agder. Faglige merknader/historikk Tjenestene Barneverntjenesten yter overfor barn og unge kan kort oppsummeres som gjennomgang av meldinger, undersøkelser, iverksette og følge opp hjelpetiltak, omsorgsovertagelser og oppfølging av fosterbarn. Det vises til vedlegg 1 kapittel 2 s.4 for en utfyllende omtale av tjenestens oppgaver. Det foreligger allerede et avgrenset samarbeid om barnevern i kommunene Gjerstad, Risør, Tvedestrand, Vegårshei og Åmli når det gjelder undersøkelsessaker (BiØ). Fylkesmannen bevilget midler for å utrede spørsmålet om utvidelse av samarbeidet til hele fagområdet barnevern. Behovet for et interkommunalt samarbeid bygger på at små og mellomstore kommuner er sårbare i forhold til ansattes fravær og at det er vanskelig å oppnå tilstrekkelig bred kompetanse i tjenesten. Lovendringer fører til økende utfordringer for kommunene, både når det gjelder ressurser og kompetanse, det vises til vedlegg 1 s.15 kapittel 7 Forslag til lovendringer som har betydning for kommunene. En interkommunal barneverntjeneste vil kunne møte disse utfordringene på en bedre måte enn dagens organisering. Hensikten er å få et robust og tilgjengelig barnevern med høy kompetanse. Historikk Fra høsten 2010 til høsten 2012 deltok kommunene Gjerstad, Risør, Vegårshei og Åmli i en mulighetsstudie i regi av Telemarksforskning. Den munnet ut i en rapport - vedlegg 2. Utredningen var organisert som et Østre-Agder prosjekt med en styringsgruppe bestående av rådmannsgruppa, mens prosjektgruppa bestod av enhetsledere, leder for Barnevernsamarbeidet i Øst-regionen (BiØ) og representant fra de ansatte. Rapporten som ble lagt fram i september 2012 konkluderer med at en felles interkommunal barneverntjeneste ville være den beste løsningen for å sikre de fire kommunene en robust, helhetlig og framtidsrettet barneverntjeneste. Høsten 2012 besluttet Tvedestrand kommune å delta i utredningen av felles barneverntjeneste. Det ble tildelt midler fra Fylkesmannen for utredning av felles barneverntjeneste. Disse midlene har muliggjort utarbeidelsen av rapport (vedlegg 1) og forslag til samarbeidsavtale (vedlegg 3). Saksframlegg: Interkommunal barneverntjeneste Øst i Agder Side 2 av 6

3 Som nevnt er det etablert et samarbeid om undersøkelsessaker etter lov om barneverntjenester 4-3. Dette har vart siden Dette samarbeidet bidrar til god faglig kvalitet på undersøkelsene og overholdelse av frister, noe det det har vært stort fokus på de siste årene. Alle de deltagende kommunene er godt fornøyd, og det bidrar til høy faglig kvalitet på barnevernsarbeidet. Alle kommunene har fattet slikt vedtak, (sak 54/13 i Åmli kommune) vedrørende utredning av felles barneverntjeneste: 1. Med utgangspunkt i Telemarkforskning sin mulighetsbeskrivelse iverksettes et felles prosjekt for å utrede felles barneverntjeneste for Tvedestrand, Risør, Gjerstad, Vegårshei og Åmli. 2. Organisering benyttet i forprosjektet videreføres i prosjektfasen. Rådmannsgruppa for de 5 kommunene er styringsgruppe. Prosjektgruppa består av aktuelle enhetsledere, leder BIØ samt representant fra de ansatte. 3. Prosjektgruppas mandat er å foreta en utredning av nytt felles barnevern, herunder organisering, finansiering, lokalisering, teknisk løsning, forsvarlig arkiv m.v. 4. Prosjektet finansieres gjennom tildelte skjønnsmidler fra fylkesmannen i 2012 og De 5 samarbeidende kommunene fremmer felles søknad til fylkesmannen om å få tildelt en stilling av de 6 nye statlige stillingene. Overordnede planer og internasjonale forpliktelser Regionplan Agder 2020 (side 14) ligger til grunn for kommuneplanen. Der gis det følgende føringer: Samhandling mellom barnehage, skole, barnevern, helsestasjon og NAV, kulturetat, politi og foreldre er nødvendig dersom man skal lykkes med å gi hvert enkelt barn det beste utgangspunktet gjennom oppveksten. Foreldre har en nøkkelrolle, og i de fleste tilfeller er det gjennom samarbeid og støtte til foreldrerollen at vi når de beste resultater. FN s barnekonvensjon artikkel 3 sier at ved alle handlinger som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. Hensynet til barnets beste er et overordnet prinsipp også i barnevernloven, jfr Barnet har rett til å si sin mening i alt som vedrører det, og barnets meninger skal tillegges vekt, jfr. Barnekonvensjonen artikkel 12 og barnevernloven 6-3. Barns medvirkning er en prosess der retten til medvirkning må utøves under hele saken og i den videre oppfølgingen av barnet/ungdommen. Barneverntjenesten har en krevende oppgave i å oppfylle disse kravene, og det er nødvendig med høy kompetanse for å ta de rette beslutningene. Statlige retningslinjer/lovendringer Det er lagt fram en proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) med endringer i barnevernloven Prop. 106 L som omhandler mange tema i barnevernet. Det påpekes her at små kommuner med små fagmiljøer kan ha særskilte utfordringer med å få tilstrekkelig bredde i sin kompetanse. Små barneverntjenester er Sårbare i forhold til sykefravær, permisjoner og oppsigelser. Begrensede muligheter til spesialisering Vanskelig å få tilstrekkelig bredde i kompetansen Store og økende krav til kompetanse Vanskelig å opprette riktige tiltak, spesielt etter store endringer i Statens barnevern(bufetat) Proposisjonen mener at et minimum av antall ansatte i barneverntjenesten skal være 5 personer. Det vil bli et rettslig krav om at kommunen skal yte faglig forsvarlige tjenester. Samarbeidsavtale for Barneverntjeneste øst i Agder Ved etablering av nye interkommunale tjenester vil samarbeidsavtalen avklare rettigheter og plikter for kommuner som deltar. Dette avklarer ansvar for både vertskommune og for deltakende kommuner. Samarbeidsavtalen er utarbeidet med grunnlag i en dialog med samtlige kommuner og basert på erfaringer innhenter fra andre interkommunale barnevernsamarbeid. Utkastet til samarbeidsavtale er vedlegg 3 til saken. Til samarbeidsavtalen vil være supplert av delegasjonsavtaler(vedlegg 4) Saksframlegg: Interkommunal barneverntjeneste Øst i Agder Side 3 av 6

4 Alternative løsninger og konsekvenser Lovendringenes konsekvenser for kommunene/framtidige krav til kommunene Det vil bli store endringer i barnevernets oppgaver og ansvar framover. Mange kommuner har allerede etablert interkommunalt samarbeid. I 2008 var det 83 kommuner og i 2012 var det 183 kommuner som hadde etablert et slikt samarbeid. I Vest-Agder har alle kommuner bortsett fra Kristiansand, et interkommunalt samarbeid. I Aust-Agder er det et barnevernsamarbeid i Setesdal, og flere kommuner er i ferd med å utrede interkommunale samarbeid. Statens barnevern(bufetat) gjennomgår store omstillinger med endrede oppgaver overfor kommunene. Bufetat vil ikke lenger yte faglig veiledning og utredningsarbeid overfor kommunene. Dette betyr at kommunene får ansvar for både utredninger og det meste av tiltakskjeden. Små kommuner med få ansatte, vil få store utfordringer i forhold til dette, både faglig og ressursmessig. Fra januar 2014 vil Bufetat fortsatt ha ansvar for institusjoner og fosterhjemrekruttering. Staten skal ha ansvar for grunnfinansieringen av institusjonstilbudet, men omfanget av kommunenes egenbetaling skal i større grad gjenspeile de ulike faktiske kostnadene. Dette betyr f.eks. at prisen på en institusjonsplass vil øke betydelig i årene framover. Kommunens andel var i 2013 kr pr.mnd, mens den i 2014 er kr pr.mnd. Faglige merknader Formålet med en felles barneverntjeneste, er å få en barneverntjeneste som er en robust barneverntjeneste med høy kompetanse. Et mer robust fagmiljø skal bidra til å styrke kompetansen, sikre habilitet og rettsikkerhet, være åpen, tilgjengelig og stabil for brukerne. Samlet gir dette: En mer effektiv tjeneste En mindre sårbar tjeneste En mer kompetent tjeneste Telemarksforskning evaluerte i 2006 flere barnevernsamarbeid. De ansatte opplevde at fagmiljøene ble styrket, og at samarbeidet førte til mer stabile tjenester. Av kommuner som deltok i interkommunalt samarbeid, var 90 % av kommunene helt eller delvis enig i at samarbeidet har bidratt til en bedre barneverntjeneste i kommunen. Fordeler/ulemper for kommunen Den foreslåtte løsningen sikrer at kommunen gir innbyggerne en bedre tjeneste og god ivaretakelse av lovens krav. Et tilgjengelig barnevern er en forutsetning for å oppdage barn som har behov for tidlig hjelp. Et velfungerende samarbeid handler om å utnytte tilgjengelige ressurser, virkemidler og kompetanse til barnets beste. Målet med et interkommunalt barnevernsamarbeid er nettopp å få et robust og tilgjengelig barnevern med høy kompetanse. For å sikre forankringen av tjenesten i hver av de deltakende kommuner skal det være et kontor med tilhørende møtefasilitet i hver kommune. Telemarkforskning peker på at potensielle ulemper ved et interkommunalt barnevern først og fremst er frykten for at det tverrfaglige samarbeidet skal bli dårligere og nærheten til kommunen mindre. Dette er det satt fokus på i pkt. 3 i samarbeidsavtalen (vedlegg 3). Kommunene har ulike samarbeidsmodeller og samarbeidsprosjekter. To av kommunene har etablert Familiehus der flere tjenester er lokalisert sammen. Det er en forutsetning for samarbeidet at den nye barneverntjenesten skal videreføre etablerte samarbeid om barn mellom ulike tjenester i hver kommune, der dette fungerer godt i dag og eventuelt etablere nye samarbeidsrelasjoner ved behov. Vertskommune/Beliggenhet Samarbeidet vil etableres etter vertskommunemodellen i henhold til Kommunelovens 28-1b. Rådmennene i kommunene har blitt enige om at forespørsel om å finne egnede lokaliteter skal legges ut på anbud etter prinsippene for offentlig anskaffelse. Det er utarbeidet konkurransegrunnlag (vedlegg 5). Saksframlegg: Interkommunal barneverntjeneste Øst i Agder Side 4 av 6

5 Kontaktperson for innhenting av leietilbud er sekretariatsleder for Østre Agder. Han får under arbeidet bistand fra OFA(innkjøpsorganisasjon for Agder fylkene), en fra prosjektgruppen og tre fagmedarbeider utpekt av rådmennene fra de deltakende kommuner. Valg av det beste leietilbudet skjer på grunnlag av en vekting av tre faktorer der pris vektlegges %, arbeidsmiljø % og miljøhensyn %. I tillegg skal grunnleggende krav til sikkerhet, universell utforming og tilrettelegging for data være ivaretatt. Det beste tilbudet basert på disse kriterier og vekting vil bli valgt av rådmennene etter anbefaling fra arbeidsgruppen. Rådmennene er omforent om at kommunen der det valgte alternativet ligger, blir vertskommune for framtidig felles barneverntjeneste. Personalmessige konsekvenser Personalansvaret for ansatte vil ligge til vertskommunen. Overføring av personale vil skje i medhold av arbeidsmiljølovens bestemmelser om virksomhetsoverdragelse og i samsvar med vedtatt bemanningsplan i de ulike kommunene. De ansatte har gjennom sine tillitsvalgte, deltatt i prosjektgruppa. Alle ansatte har i tillegg deltatt i flere samlinger angående en felles interkommunal barneverntjeneste og bidratt med mange viktige innspill til den foreliggende rapporten(vedlegg 1). De uttrykker positiv forventninger til en ny interkommunal tjeneste. Vedlagt er en uttalelse fra FO vedrørende lokaliteter og arbeidsmiljø (vedlegg 6). Økonomiske konsekvenser Tiltak i barnevernet er noe av de mest uforutsigbare utgiftspostene kommunene har. Det finnes ulike modeller å fordele utgiftene på. Rådmennene har valgt følgende modell: Utgiftene fordeles med et grunnbeløp på 10 % av utgiftene som fordeles likt mellom kommunene. De resterende 90 % av kostnadene fordeles mellom kommunene ut fra antall barn 0 17 år pr. 1.juli hvert år. Det er en overgangsordning med innfasing over 5 år. Utgiftene utjevnes mellom Vegårshei og Åmli slik at Vegårsheis andel av utgiftene reduseres med kr pga. lave barnevernutgifter ved etablering, og Åmlis utgifter økes tilsvarende. Åmli kommune har for 2014 budsjettert med kr ,- i utgifter til barnevernstenesten. Med foreslått modell og med 2014-budsjettet som utgangspunkt vil Åmli sine utgifter bli kr ,- første år kr ,- andre år kr ,- tredje år kr ,- fjerde år kr ,- femte år kr ,- sjette år og framover Den økonomiske modellen og konsekvensene av den, er vedlegg 7 til saken. Små kommuners behov for å benytte institusjonsplasser kan endres hurtig, med store budsjettmessige konsekvenser i en liten kommuneøkonomi. Effekten av slike store utslag vil kunne begrenses ved at en større befolkning ligger til grunn for tjenesten. Ved at barnevernsutgiftene fordeles på flere forventer en at utgiftene jevner seg ut. Erfaringen fra etableringen av andre interkommunale barnevernssamarbeid er at en ikke etablerer slikt samarbeid for å redusere barnevernsutgifter på kort sikt. En solid og faglig godt drevet barneverntjeneste forventes over tid å gi en kostnadseffektiv tjeneste som gir barn og ungdom oppfølging på rett tid og i riktig omfang. MERKNADER/VURDERING: Barneverntjenesten møter de mest sårbare barna i vårt samfunn. Manglende ressurser og kompetanse i barneverntjenestene kan føre til at barn og unge ikke får den hjelpen de har behov for. Dette kan ha alvorlige konsekvenser for barn og unge som befinner seg i en vanskelig livssituasjon og for deres framtidsutsikter. Kommunestyret har etter loven ansvaret for hvordan barneverntjenesten organiseres, og for at barneverntjenesten har kompetanse og ressurser til å gi barna riktig hjelp til rett tid. Forslaget om etablering av Barneverntjenesten øst i Agder skal sikre de deltakende kommuner et framtidsrettet og kompetent barnevern. Saksframlegg: Interkommunal barneverntjeneste Øst i Agder Side 5 av 6

6 Med bakgrunn i de utfordringer barnevernet i kommunen står overfor, vil interkommunalt samarbeid være helt nødvendig. Rådmannen anbefaler derfor at Åmli kommune går inn Barneverntjenesten Øst i Agder på de vilkår som framgår av forslag til samarbeidsavtale og økonomisk modell. Endringer i oppgave- og kostnadsfordeling i barnevernet gir grunnlag for stor oppmerksomhet omkring de framtidige utgiftene til denne oppgaven i kommunene. Derfor må en gjennom KS sikre kommunene kompensasjon for økte plikter fra statlig side. Det er grunn til uro overfor de økonomiske uttellingene kommunene kan stå overfor i barnevernsektoren i kommende år. En kompetent kommunal tjeneste kan bidra til å dempe et slikt økt utgiftspress. Rådmannen legger til grunn at overføring av personalet skjer i henhold til de retningslinjer som ligger i arbeidsmiljøloven for virksomhetsoverdragelse. De fagmedarbeiderne som omfattes av organisasjonsendringen framgår av vedlegg 1 kap.11. Omorganiseringen skjer i tett samarbeid med de tillitsvalgte som representerer de medarbeidere som berøres. Rådmennene skal bidra til at medarbeidere med delte arbeidsoppgaver mellom barnevern og andre kommunale oppgaver hurtig skal få avklart sin framtidige arbeidstilknytning. Gode interkommunale løsninger på felt som mindre kommuner vil ha utfordringer med å gi et tilstrekkelig bredt og godt tilbud på som barnevern, vil bidra til å dempe presset for å etablere en ny kommunestruktur i landet. At mer enn 180 kommuner nå samarbeider om barnevern er et uttrykk for at kommunen tar på alvor kravene som ligger til et kompetent og effektivt barnevern. Gjennom etableringen av Barneverntjenesten øst i Agder legger vi til rette for en slik løsning også for kommunene i vår region. Saksframlegg: Interkommunal barneverntjeneste Øst i Agder Side 6 av 6