RISØR KOMMUNE. Møteinnkalling. Møtet starter med en orientering om rådmannens forslag til samfunnsdelen av kommuneplanen.

Transkript

1 Side 1 av 1 RISØR KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Bystyret Møtested: Rådhuset Dato: Tidspunkt: 17:00 Forfall meldes på tlf til Eva Swane som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Møtet starter med en orientering om rådmannens forslag til samfunnsdelen av kommuneplanen. Bystyremedlemmene inviteres til en omvisning på Risør videregående skole kl Oppmøte på skolen. Side 1

2 Saksnr PS 77/13 PS 78/13 PS 79/13 PS 80/13 Innhold Høring - Videregående skoler - struktur og utfordringer Ett politi - rustet til å møte fremtidens utfordringer - HØRING Friluftsrådet Sør - Forslag til nye vedtekter Østre Agder - Søknad om medlemskap fra Grimstad kommune Sakene behandles i formannskapet 12. september. Innstillinger ettersendes. Side 2

3 RISØR KOMMUNE Rådmannen Arkivsak: 2013/ Arkiv: A40 Saksbeh: Nils Martin Andersen Dato: Høring - Videregående skoler - struktur og utfordringer Utv.saksnr Utvalg Møtedato 72/13 Formannskapet /13 Bystyret Rådmannens innstilling: 1. Risør bystyre tar rapporten om videregående skoler skolestruktur og utfordringer av 26. juni 2013 til etterretning. 2. Etter en samlet vurdering forutsetter Risør bystyre at Risør videregående skole opprettholdes og styrkes. 3. Risør bystyre anbefaler at Risør videregående skole videreutvikles med nye studieretninger, med hovedvekt på helsefag, samt studieretninger som idrett, restaurant- og matfag, byggfag og trearbeiderfag. 4. I et regionalt perspektiv er det viktig at det er fullverdige skoler både i Risør og Tvedestrand. Saksprotokoll i Formannskapet Rektor Ove Konrad Gravningsmyr og avdelingsleder Roar Bakke orienterte om Risør videregående skole og skolens syn på rapporten. Votering: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Som saksordfører ble oppnevnt Per Kristian Lunden, Ap. Formannskapets innstilling til bystyret: 1. Risør bystyre tar rapporten om videregående skoler skolestruktur og utfordringer av 26. juni 2013 til etterretning. 2. Etter en samlet vurdering forutsetter Risør bystyre at Risør videregående skole opprettholdes og styrkes. 3. Risør bystyre anbefaler at Risør videregående skole videreutvikles med nye studieretninger, med hovedvekt på helsefag, samt studieretninger som idrett, restaurantog matfag, byggfag og trearbeiderfag. 4. I et regionalt perspektiv er det viktig at det er fullverdige skoler både i Risør og Side 3

4 Tvedestrand. Side 4

5 Kort resymé Fylkesmannen har sendt på høring en rapport om Videregående skoler skolestruktur og utfordringer. Fokuset på utredningen skal være kvalitet i opplæringen som skal omfatte både pedagogiske, miljømessige, bygningsmessige, samfunnsmessige og økonomiske forhold. Risør bystyre er klare på at vi vil beholde Risør videregående skole og at den må styrkes. Rådmannen underbygger dette i sin saksutredning ved blant annet å vise til at vi har en videregående skole som på vesentlige parametere ligger over snittet i fylket og i landet, har gode utviklingsmuligheter til flere linjer og at skolen har stor betydning for Risør og regionen. Saksopplysninger Fylkestinget ba i fylkestingssak 3/2012 om en utredning for å vurdere skolestrukturen i videregående opplæring i fylket. Det fremkommer av vedtaket at utredningen må ha fokus på kvalitet i opplæringen og vil omfatte både pedagogiske, miljømessige, bygningstekniske, samfunnsmessige og økonomiske forhold. Den bredt sammensatte utredningsgruppen avsluttet sitt arbeid den 26. juni Utredningsrapporten (150 sider) er nå på høring, med høringsfrist 20. september Den har vært sendt ut til Risør bystyre, og høringen har vært annonsert på kommunens hjemmeside. Alle høringsuttalelser som kommer inn før fylkestingets behandling skal legges frem for fylkestinget i sin helhet. Fylkestinget vil få saken til behandling i møtet 15./22. oktober Ordfører i Risør kommune ga i bystyremøte den følgende innspill: Det er viktig at det lages en oversikt og overbevisende argumentsamling for at Risør videregående skal fortsette og styrkes. Dette er i tråd med fylkestingets vedtatte satsing på østregionen, som sammen med Setesdal henger etter i fylkets utvikling. Fylkestinget har nå sjansen til å bevise at de virkelig vil satse på hele fylket og ikke støtte en ytterligere sentralisering mot vekstområdet Arendal/Grimstad/Lillesand. En videregående skole er en helt sentral og vital samfunnsinstitusjon for Risør. Vi MÅ beholde den videregående skolen vår - og den MÅ styrkes. Utredningen har som mandat å se på kvalitet i læringsutbytte for elevene. Her viser PULSundersøkelser ved Risør videregående skole at vår skole oppnår svært gode resultater og er blant de beste i fylket. Dette bør være et godt utgangspunkt for å satse ytterligere på Risør vgs. Hvis først det skal stokkes om på skolestrukturen bør Risør kunne være en klar kandidat både for idrettsfag og helse og sosialfag. Jeg synes utredningen fra arbeidsutvalget i Aust-Agder fylkeskommune er grundig, og føler meg usikker på at det er behov for ytterligere utredning og forskning. Det er vanskelig å finne bevis for hva som er den ideelle skolestørrelse i forhold til trivsel og kvalitet, men en styrket Risør vgs er åpenbart innenfor det som må kalles en robust skole. Men jeg vil be både Risør vgs, Aust-Agder Fylkeskommune og Kunnskapsdepartementet om en ytterligere vurdering av dette. Et samlet bystyre støttet ordførerens syn. Med disse klare politiske føringene vil rådmannen med dette belyse funn i rapporten og annen dokumentasjon som underbygger Risør kommunes innstilling å opprettholde og videreutvikle Risør videregående skole. Side 5

6 Utvikling av robuste og gode skoler i Aust-Agder Fylkeskommunen er ansvarlig for kvaliteten i opplæringen i den videregående skolen. Skolene skal levere en utdanning som forbereder elevene på arbeidslivet og for videre utdanning. Fra et regionalt ståsted er det svært viktig at alle våre videregående skoler leverer høy kvalitet på opplæringen. Fylkeskommunen legger stor vekt på å finne løsninger som fremmer utviklingen av robuste skoler. Som det fremkommer i vedtaket i fylkestinget 3/2012, skulle utredningen ha fokus på kvalitet i opplæringen og omfatte både pedagogiske, miljømessige, bygningstekniske, samfunnsmessige og økonomiske forhold. Begrunnelse for å opprettholde og videreutvikle Risør videregående skole Pedagogiske forhold. Samlerapporten for PULS-undersøkelser (Pedagogisk utviklings- og læringsspeil) viser følgende resultater for skoleåret 2011/2012: Samleindeks (læringsmiljø, standpunkt- og eksamenskarakter, fravær, frafall og elevers egenvurdering)* Risør vgs Aust-Agder Landet 74,0 69,3 71,9 Fullført- og bestått-prosent 80,5 69,3 74,3 *For skoleåret 2012/2013 har Risør en score på 74,8. Resultatene er foreløpig ikke endelig kvalitetssikret. Resultater fra skoleåret 2011/2012 tilgjengelige via skoleporten.no viser at Risør vgs har bedre resultat enn fylkes- og landsgjennomsnitt innen flere fag: Side 6

7 Også innen trivsel har Risør vgs resultat likt eller bedre enn fylkes- og landsgjennomsnitt: De gode elevresultatene gir grunn til å trekke konklusjonen at lærernes kompetanse og andre pedagogiske forhold holder et høyt nivå. Med våre utfordringer innen levekår og folkehelse (jfr. folkehelseprofilen 2013) er det et kvalitetstegn at skolen oppnår så gode resultater. Risør vgs har en god og tett dialog med næringslivet. Dette bidrar til å styrke næringslivet i Østregionens rekrutteringsmuligheter og gir elevene relevant praksis og videre karrieremuligheter. Side 7

8 Miljømessige forhold Rekruttering til lærerstillinger ved Risør videregående skole har vært god. Skolens lokalisering relativt sentralt i kunst- og kulturbyen Risør kan være en medvirkende årsak. Omkring 50 % av elevene har gang-/sykkelavstand til skolen. Dette reduserer behovet for skoleskyss og fremmer fysisk aktivitet. Elevene vurderer selv miljøet som godt, jfr. PULS. Elever fra Risør og Gjerstad benytter tilbudet ved VIRK (Voksenopplæringen i Risør kommune). Skolen har elever fra 26 nasjoner, og samlokaliseringen med Risør vgs har gitt gode muligheter for integrering av våre nye innbyggere. Elevene ved VIRK får en lavere terskel til videre studier og vi får flere fremmedspråklige som kvalifiserer seg for videre studier og arbeid. Samfunnsmessige forhold betygningen for Østregionen Gjennom Ny GIV legger kunnskapsdepartementet opp til en nasjonal dugnad for å få flere til å gjennomføre videregående opplæring, da dette ses som en helt sentral faktor i å få folk ut i arbeid og bedre levekårene. Østregionen har sine spesielle utfordringer som synliggjøres i blant annet levekårsstatistikk. Risør og Østregionen trenger et godt og robust videregående skoletilbud. Nærhet til undervisningstilbud er viktig. Ny GIV har som målsetting at 75 % av elevene skal ha gjennomført videregående innen Gjennomsnittlig gjennomføringsprosent på videregående skoler i landet lå skoleåret 2011/2012 på 74,3 %, mens den ved Risør vgs lå på hele 80,5 %. Samleindeksen fra PULS; fullført og bestått i prosent: Fylket 69,3 Landet 74,3 Risør 80,5 En styrking av det yrkesfaglige tilbudet ved Risør vgs, med flere linjer som virker attraktive for elever fra Arendal i tillegg til elever fra østregionen, kan også bidra til å avlaste Sam Eyde vgs og til et bedre tilbud i regionen som helhet. Risør videregående skoles lokalisering nær Frydenborgsenteret (omsorgssenter) innebærer en særlig fordel i forhold til å utnytte potensialet for relevant utveksling av kompetanse og arenaer for praktisk opplæring ved en opprettelse av studietilbud innen helsefag. Blant forutsetningene for videre vekst i Østregionen er at både Risør og Tvedestrand har fullverdige videregående skoler. Samfunnsmessige forhold betygningen for Risør Den videregående skolen er svært viktig for Risør kommune ved at skolen øker antall kompetansearbeidsplasser i Risør bedrer rekrutteringsmulighetene av nye medarbeidere i kommunen og næringslivet for øvrig virker styrkende på selvforståelsen - en by på størrelse med Risør bør ha en videregående skole bidrar til at Risør kommune kan nå sin målsetning om å vokse og bedre balansen i befolkningssammensetning gir et tilbud til ungdom som bidrar positivt til et aktivt ungdomsmiljø i Risør Risør videregående skole er i dag svært viktig for ungdom i Risør og omkringliggende kommuner. Skolen legger til rette for at elever ved skolen leverer gode resultater. Skolen gir en fullverdig kompetanse innenfor studiespesialiserende fag (allmennfag). Fullverdig kompetanse gir muligheter til å studere innenfor alle studieretninger etter fullført videregående opplæring. Side 8

9 Skolen gir et godt tilbud innenfor sentrale yrkesfag. Dagens elever kommer hovedsakelig fra Risør kommune, og omkring halvparten bor i gangavstand til skolen. Nærhet til skolen gjør det lettere å engasjere seg på hjemstedet og delta i lokale fritidsaktiviteter. Bygningstekniske og økonomiske forhold Flertallet i utredningsgruppa anbefaler at det i hovedsak legges opp til samlokaliserte kombinerte skoler med et elevtall på mellom 400 og 1500 (s.104). Rapporten viser ikke til noen klar forskning på hva som er rett skolestørrelse. Tilgjengelig dokumentasjon på området tilsier at det kan være mulig for både relativt små, middels og nokså store skoler å levere gode resultater. Skoler med mer enn elever kan synes å oftere få problemer med elevmiljøet, og små skoler kan miste valgmuligheter. Men det synes ikke å finnes en entydig sammenheng mellom skolestørrelse og kvalitet. Risør kommune og Risør vgs ser imidlertid en utvidelse av elevtallet som positivt av flere årsaker, som også omtales i rapporten. Risør videregående skoles lokaler gir mulighet for å utvide elevtallet fra i underkant av 300 i dag til elever. Tomtearealene rundt skolen gir muligheter for videre utbygginger ved behov. Rapporten peker på at idrettsfag og byggfag kan legges til Risør (s. 11), noe det ligger til rette for. Innenfor byggfag har Risør videregående skole lokaliteter til dette og innenfor idrett foreligger det også gode muligheter. Kostnader til opprustning av bygningsmassen anslås i rapporten til 123 mill kroner for å tilfredsstille dagens krav til standard (TEK 10) (s. 118). Siden 2004 har fylkeskommunen investert betydelige summer (ca. 35 mill.) til opprusting av skolen. Skolen har som helhet en standard som tilsier at kommunen kan benytte sin mulighet til å dispensere fra oppgradering til TEK 10. Eventuell utvidelse av skolens lokaler må imidlertid tilfredsstille TEK 10, som ved alle nybygg. Innenfor området til Risør vgs ligger et fylkeskommunalt bygg som Risør kommune ved VIRK leier til undervisning av omkring 120 elever. Bygget ble rustet opp til en kostnad av 15 mill. kroner i Innenfor nærområdet til Risør vgs ligger et topp moderne omsorgssenter hvor kommunen for kort tid siden har gjort investeringer i størrelsesorden 150 mill. Her ligger det store muligheter for utveksling av kompetanse og en samkjøring av helsefaglinjer opp mot praksisplasser ved senteret. Samhandlingsreformen indikerer at vi her må tenke nytt og øke samhandlingen mellom undervisningsinstitusjoner, kommune og sykehus. Risørmodellen benyttes ved Risør videregående skole. Økonomisk tilsvarer Risørmodellen ekstra ressurser til én lærerstilling, som i hovedsak går til å styrke undervisningen innen studieforberedende fag. Dette er en ressurs som ikke gis kun til Risør vgs, men som benyttes ved flere skoler i fylket. Ved å få tilført denne ekstra ressursen kan elevene sette sammen fag slik at de oppnår maksimal uttelling på ekstrapoeng og spesiell studiekompetanse. Risør videregående skole kvalifiserer elever til inntak på enhver høyskole og universitetsutdanning. Ytterligere kommentar til utredningsgruppens forslag til fremtidig skolestruktur i østregionen I utredningsgruppens primære løsning for fremtidig skolestruktur i østregionen (s.118 ff), legges det stor vekt på beliggenhet nær E18. Risør kommune ser også betydningen av å legge virksomheter i nærheten av E18 av hensyn til kommunikasjon. Hensynet til ungdommen veier imidlertid tyngre i denne sammenhengen. Innledningsvis i utredningsgruppens rapport sies det: Side 9

10 Elevrepresentantene har av ulike årsaker ikke deltatt på de siste møtene i utredningsgruppen. Av den grunn kan disse representantene ikke tas til inntekt for utredningsgruppens konklusjoner. I andre utbyggingsprosjekt har ungdom selv gitt uttrykk for at nærhet til sentrum er viktig for trivsel og tilgjengelighet til andre funksjoner. Risør videregående skole ligger i rolige omgivelser med havutsikt og utsikt over sentrum. Det er gangavstand til idrettsarenaer og alle sentrale funksjoner. Vurderinger Utredningsgruppens flertall anbefaler at en i den videre utvikling bør satse på samlokaliserte, kombinerte skoler, med tilbud om yrkesfag og studieforberedende/allmennfag. En slik kombinasjon har vi ved Risør videregående skole i dag. Videre anbefaler gruppen at elevtallet på skolen bør være innenfor et intervall på 400 til Belegg for denne vurderingen synes uklar. Risør videregående skole har i dag i underkant av 300 elever, men lokaliteter som muliggjør et elevtall på opptil 450, samt muligheter for videre utbygging. Skoleresultater og læringsmiljø ved Risør videregående skole ligger over fylkes- og landsgjennomsnitt. Med det fremtidige totale antall elever det legges opp til, vil Rådmannen i en samlet vurdering anbefale en styrking av Risør videregående skole, med etablering av flere studieretninger; som helsefag, idrettsfag, restaurant- og matfag, byggfag og trearbeiderfag. Rådmannens konklusjon Risør og Østregionen trenger et godt og robust videregående opplæringstilbud. Dette kan best sikres ved en styrking av både Tvedestrand videregående skole og Risør videregående skole. Side 10

11 RISØR KOMMUNE Rådmannen Arkivsak: 2013/ Arkiv: X31 Saksbeh: Odd Eldrup Olsen Dato: Ett politi - rustet til å møte fremtidens utfordringer - HØRING Utv.saksnr Utvalg Møtedato 65/13 Formannskapet /13 Bystyret Rådmannens innstilling: Risør bystyre støtter intensjonen i NOU 2013:9 som går ut på å frigjøre ressurser i politiet til mer operative oppgaver og at politiet får mulighet til i større grad enn i dag å konsentrere sine ressurser mot politiets kjerneoppgaver. Rapporten legger opp til en reduksjon i antall politidistrikter fra 27 til 6. For Agders del vil dette si en sammenslåing med fylkene Telemark, Vestfold og Buskerud. Risør bystyre vil sterkt fraråde et så stort politidistrikt. For å kunne opprettholde en best mulig kontakt med kommunene og innbyggerne i politidistriktet er det avgjørende at ikke spennet blir for stort. Risør bystyre anbefaler at et nytt politidistrikt omfatter fylkene Aust og Vest-Agder, Telemark og Vestfold. En viktig og avgjørende kjerneoppgave for politiet er å styrke det forebyggende arbeidet. Risør bystyre ser det som meget betenkelig at antallet tjenestesteder er tenkt redusert fra dagens 354 til om lag 210. Det er særdeles viktig at politiet kjenner de enkelte lokalsamfunn best mulig og har en tydelig tilstedeværelse. En så sterk reduksjon i tjenestesteder som rapporten legger opp til vil sterkt redusere denne muligheten. Risør bystyre er positive til å overta enkelte av de ikke politimessige oppgavene politiet i dag har. Dette under forutsetning av at kommunene blir tilført tilstrekkelig med ressurser til å ivarta oppgavene på en tilfredsstillende måte. Saksprotokoll i Formannskapet Rådmannen endret i møtet sin innstilling slik: 2. setning i 2. avsnitt endres til: Risør bystyre er sterkt uenig i så store politidistrikt. I 2. setning i 3. avsnitt endres ordene..ser det som meget betenkelig.. til..er videre sterkt uenig i... Votering: Rådmannens endrede innstilling ble enstemmig vedtatt. Side 11

12 Som saksordfører ble oppnevnt Knut Henning Thygesen, R. Formannskapets innstilling til bystyret: Risør bystyre støtter intensjonen i NOU 2013:9 som går ut på å frigjøre ressurser i politiet til mer operative oppgaver og at politiet får mulighet til i større grad enn i dag å konsentrere sine ressurser mot politiets kjerneoppgaver. Rapporten legger opp til en reduksjon i antall politidistrikter fra 27 til 6. For Agders del vil dette si en sammenslåing med fylkene Telemark, Vestfold og Buskerud. Risør bystyre er sterkt uenig i så store politidistrikt. For å kunne opprettholde en best mulig kontakt med kommunene og innbyggerne i politidistriktet er det avgjørende at ikke spennet blir for stort. Risør bystyre anbefaler at et nytt politidistrikt omfatter fylkene Aust og Vest-Agder, Telemark og Vestfold. En viktig og avgjørende kjerneoppgave for politiet er å styrke det forebyggende arbeidet. Risør bystyre er videre sterkt uenig i at antallet tjenestesteder er tenkt redusert fra dagens 354 til om lag 210. Det er særdeles viktig at politiet kjenner de enkelte lokalsamfunn best mulig og har en tydelig tilstedeværelse. En så sterk reduksjon i tjenestesteder som rapporten legger opp til vil sterkt redusere denne muligheten. Risør bystyre er positive til å overta enkelte av de ikke politimessige oppgavene politiet i dag har. Dette under forutsetning av at kommunene blir tilført tilstrekkelig med ressurser til å ivarta oppgavene på en tilfredsstillende måte. Side 12

13 Kort resymé Justis og Beredskapsdepartementet har lagt NOU 2013:9 Ett politi rustet til å møte fremtidens utfordringer ut på høring med høringsfrist 1.oktober 2013.Utredningen er avgitt til Justis og beredskapsdepartementet 19.juni 2013 av et utvalg oppnevnt av departementet. Utvalgets mandat var å gjennomføre en politianalyse, som skal danne grunnlag for en langsiktig plan for videreutvikling av etaten. Analysen skulle peke på forslag til forbedringspunkter og tiltak for å legge til rette for bedre oppgaveløsning og mer effektiv ressursbruk i politiet. Utredningen kan lastes ned på Saksopplysninger/Vurderinger Det foreligger en NOU som kan gi grunnlag for den største reform som er iverksatt for norsk politi i moderne tid. Intensjonen er å skape grunnlag for en omfattende strukturreform og en kvalitetsreform for norsk politi. Behovet for en modernisering av politiet og en grundig vurdering av hvilke oppgaver som politiet skal ivareta er viktig for å kunne gi innbyggerne et endra bedre tilbud i framtiden og skape grunnlag for sikkerhet og opplevelse av trygghet for den enkelte innbygger i hverdagen. Strukturreformforslaget springer ut av en erkjennelse av at politiressursene i samfunnet er en begrenset ressurs som må brukes på en forutsigbar og framtidsrettet måte. Robuste og kompetente fagmiljøer skal gi innbyggerne et godt tilbud i sitt nærmiljø. Kunnskapsreformen skal sikre nasjonen et kunnskapsbasert og effektivt politi med evne til kontinuerlig forbedring og utvikling. I utredningen legges det stor vekt på kjerneoppgavene som politiet skal levere. Kjerneoppgavene er i NOU definert slik: - Opprettholde alminnelig orden - Forebygge og forhindre straffbare handlinger - Beskytte borgerne og deres lovlydige virksomhet - Etterforske og straffeforfølge lovbrudd Det pekes videre på at politiet er tillaget en rekke forvaltningsoppgaver og oppgaver innen sivil rettspleie. Utvalget mener at det er tungtveiende grunner til at politiet bør få et mer avgrenset oppgavesett. Rådmannen har forståelse for at en vil gjennomgå oppgavene som politiet har i tillegg til sine primæroppgaver. Dersom noen av disse oppgavene kan ivaretas vel så effektivt av kommunene, som utstedelse av pass og gjennomføring av gjeldssaneringsordninger, så bør kommunene kunne ivareta dette. Da under forutsetning av at en tilføres ressurser til å ivareta oppgaven. Rådmannen gir politiet full støtte i dette viktige reformarbeidet for å tilpasse politiet til grunnleggende utviklingstrekk i samfunnet. Rådmannen er usikker på holdbarheten i påstanden i utredningen om at politiet ikke har fått de rammevilkår som er nødvendig for å kunne styre, lede og utvikle virksomheten. Rådmannen vil peke på at justissektoren gjennomgående har vært en budsjettvinner gjennom mange år i statsbudsjettet, og at det er bygget opp et stort politidirektorat. Side 13

14 Rådmannen støtter ønsket om større handlingsrom til å organisere, styre og lede virksomheten, men mener at uklare ansvarsforhold mellom Justis- og Beredskapsdepartementet og Politidirektoratet har begrenset handlingsevnen, slik det dokumenteres i 22. juli-rapporten. Utredningen hevder at dagens organisering gjør det meget vanskelig å etablere en effektiv styring og utvikling av etaten. Den anbefaler derfor at politiet organiseres i færre og større politidistrikter. Utvalget anbefaler her at en går fra dagens 27 politidistrikter helt ned til 6. Rådmannen har forståelse for at en ønsker store robuste politidistrikt, men vil hevde at ønsket om likeverdighet i størrelse tillegges for stor vekt. 8-9 politidistrikt vil gi rom for robuste enheter samtidig som distriktene blir geografisk mer enhetlige. Erfaringene med Agder politidistrikt er gjennomgående gode. Dersom en utvider dagens politidistrikt (Aust og Vest-Agder fylker)til å omfatte også fylkene Telemark, Vestfold og Buskerud, slik utredningen legger opp til, vil dette etter rådmannens oppfatning bli for stort. Ved å redusere dette til fire fylker (Aust og Vest-Agder, Telemark og Vestfold) vil dette bli krevende nok for et framtidig politidistrikt. Avstandene kompenseres gjennom et stadig bedre sentralt veinett knyttet til E 18 med nær motorveistandard på hele strekningen fra Statens bruk av stadig nye regionløsninger skaper en utfordring for kommunesektoren. Det kan synes som staten gjennom enkeltvedtak er i ferd med å etablere en form for landsdelsregioner. Kommunene bør kunne forvente at Stortinget sikrer en regional inndeling av landet som statlige etater forholder seg til. Skapes det usikkerhet på dette feltet kan det i en krisesituasjon bidra til dårligere løsning av oppgaven enn det innbyggerne skal forvente. Selv om utredningen ikke eksplisitt tar stilling til den lokale organiseringen av politiet så viser vedlagt kart føringer som gjør en skeptisk. Det henvises til at lokal struktur skal være gjenstand for en egen prosess når politidistriktene er etablert. Når en tolker kartet så kan det se ut til at Østre Agder kun vil bli sittende igjen med tjenestesteder i Arendal og Åmli. Dette vil være meget dramatisk. Hele området øst for Arendal bli uten lokal polititjeneste, med unntak av Åmli. Rådmannen stiller seg undrende til at tjenestesteder som Kragerø, Lillesand og Vennesla opprettholdes, mens andre befolkningstyngdepunkt som f.eks. Risør faller helt ut. Selv om den faktiske avgjørelsen i forhold lokale tjenestesteder utsettes så bygger utredningen på effekten av en reduksjon fra 354 tjenestesteder til om lag 210. Presset for å iverksette strukturelle grep i de nye politidistriktene vil derfor bli meget sterkt. Erfaringsmessig må stadig oftere politiets ansvar for lokal skadestedsledelse ved alvorlige ulykker løses av kommunalt brannvesen. På tross av påstanden i utredningen om at politiets tilstedeværelse skal styrkes, så er rådmannen usikker på at det er dette vil bli tilfelle når denne strukturreformen iverksettes. Reformen kan derfor utilsiktet øke presset på det lokale brannvernet. Rådmannen oppfatter at utredningen i for stor grad satser på en todelt utbygging der en fortsetter utbyggingen av Politidirektoratet samtidig som en etablerer tunge politidistrikt. Dette mener rådmannen er feil. Når en nå iverksetter denne store reformen bør en aktivt se på hvilke oppgaver som idag løses sentralt bedre kan overføres politidistriktene. Hele tiden bør desentralisering av politiressurser være en målsetting. Innenfor rammen av klare strukturer for organisering og mandat vil store styringsfullmakter for politidistriktene være riktig. Detaljregulering fra nasjonalt nivå gir ikke grunnlag for gode valg av løsninger lokalt. Rådmannen finner det uheldig at utredningen ikke anbefaler at en ved ny organisering av politiet overfører UP til de nye politidistriktene. Hvis en frykter at denne viktige tjenesten skal bli svekket ved en slik løsning må reformen inneholde føringer som sikrer at kontrollen på veiene blir ivaretatt. Side 14

15 Utredningen tar etter rådmannens syn godt grep om oppgaver knyttet til teknologiskmuligheter. Det er åpenbart at politiet ikke har et teknologisk nivå som en burde forvente Her er det stort behov for forbedringer som kan gi samfunnet et mer effektivt politi. Rådmannen vil avslutningsvis understreke at kvalitetsreformarbeidet som utredningen legger opp til er like viktig som arbeidet med framtidig struktur. Et politi som arbeider med de riktige oppgavene er essensielt. Et politi som utvikler seg i takt med endrede behov i samfunnet. Et politi som nyter stor tillit i samfunnet, er alle grunnleggende element for innbyggernes trivsel og trygghet og et grunnleggende element i et demokratisk samfunn. Politiet nyter stor tillit og rådmannen er trygg på at den reformen det legges opp til vil bidra til å opprettholde denne sterke posisjon. Side 15

16 RISØR KOMMUNE Rådmannens stab Arkivsak: 2007/ Arkiv: C22 Saksbeh: Steinar Vik Sørensen Dato: Friluftsrådet Sør - Forslag til nye vedtekter Utv.saksnr Utvalg Møtedato 67/13 Formannskapet /13 Bystyret Rådmannens innstilling: 1. Risør bystyre godkjenner ikke Friluftsrådet Sør sitt forslag til nye vedtekter, som bygger på kommuneloven 27 om interkommunalt samarbeid og ble vedtatt på årsmøtet 20. mars Bystyret ønsker at samarbeidet mellom deltakerkommunene i eksisterende friluftsråd bygger på kommuneloven 28-1 c om vertskommunesamarbeid med felles folkevalgt nemnd i vertskommunen og med to representanter fra hver deltakerkommune. Bystyret ber styret for Friluftsrådet Sør om å legge fram forslag til en Samarbeidsavtale, som bygger på kommunelovas 28-1 c, e og g. Forslag til Samarbeidsavtale legges fram av styret innen utgangen av oktober måned 2013, med deretter behandling i deltakerkommunene med sikte på iverksetting 1. januar Bystyret anbefaler lokalisering til Åmli Saksprotokoll i Formannskapet Eva Nilsen, Ap, fremmet følgende forslag: Risør bystyre vedtar å godkjenne Friluftsrådet Sørs forslag til nye vedtekter, som bygger på kommunelovens 27 om interkommunalt samarbeid, vedtatt på årsmøtet 20. mars Votering: Ved alternativ votering mellom pkt. 1 og 2 i rådmannens innstilling og Eva Nilsens forslag ble Eva Nilsens forslag vedtatt med 4 mot 3 stemmer. Pkt. 3 i rådmannens innstilling ble vedtatt med 4 mot 3 stemmer. Som saksordfører ble oppnevnt Lill Jorunn Bredal Larsen, KrF. Formannskapets innstilling til bystyret: 1. Risør bystyre vedtar å godkjenne Friluftsrådet Sørs forslag til nye vedtekter, som bygger på kommunelovens 27 om interkommunalt samarbeid, vedtatt på årsmøtet 20. mars Side 16

17 2. Bystyret anbefaler lokalisering til Åmli Side 17

18 Vedlegg: 1 Vedtekter for Friluftsrådet Sør vedtatt av rådet Årsmøtets forslag til nye vedtekter for Friluftsrådet Sør til godkjenning i by-/kommunestyrene 3 Utredning om organisering, lokalisering og vedtekter 4 Uttalelse fra Friluftsrådenes Landsforbund Kort resymé Saken gjelder framtidig organisering av Friluftsrådet Sør. Rådmannen anbefaler å følge forslaget fra flertallet i en arbeidsgruppe om vertskommuneorganisering og lokalisering i Åmli. Årsmøtet i Friluftsrådet Sør og mindretallet i arbeidsgruppa ønsker en fortsatt organisering etter kommuneloven 27 og lokalisering i Arendal. Saksopplysninger Friluftsrådet Sør har en lang historie, og har over tid endret driftsgrunnlag og medlemskommuner. Medlemskommuner er i dag Arendal, Tvedestrand, Froland, Grimstad, Gjerstad, Vegårshei, Risør og Nissedal. Risør ble medlem i Medlemskontingenten er for 2013 kr 9,59 pr. innbygger. Styret for Østre Agder vedtok i styremøte 21. september 2011 å foreta en utredning av friluftsrådet. Formålet var å gå gjennom vedtekter og organisering i lys av vedtatt strategiplan for Østre Agder, pkt. 3.7, om bedret struktur, styring og kontroll med regionens samarbeidsløsninger, samt at Åmli skulle vurderes som vertskommune. En egen arbeidsgruppe ble oppnevnt for å forestå utredningen, som konkluderte med vertskommunemodellen, med felles folkevalgt nemnd i vertskommunen etter kommuneloven 28 1c, og lokalisering til Åmli. Dette var styret i Friluftsrådet Sør ikke enig i, da de mente at friluftsrådet fungerte svært bra slik det var organisert etter kommuneloven 27/interkommunalt samarbeid, og at det ikke skulle brukes tid på dette. Grimstad kommune mente at et slikt initiativ måtte komme fra Friluftsrådet selv og takket også nei til å delta i nevnte arbeidsgruppe. Utredningsarbeidet ble gjennomført uten deltakelse fra Grimstad og Friluftsrådet Sør. Styret for Friluftsrådet drøftet arbeidsgruppens utredning i sak 5/12. Styret vedtok å være uenig i organisasjonsformen og lokaliseringssted, men delte også mange av arbeidsgruppas synspunkter. Uenigheten dreide seg om organisasjonsform og kontorsted for friluftsrådets administrasjon. Etter dette ba styret for Østre Agder om at det ble etablert dialog mellom arbeidsgruppa og det nye styret for Friluftsrådet Sør. Resultatet av dette ble en utredning om organisering, lokalisering og vedtekter, jfr. vedlegg 3. Som det framgår av utredningens kapittel 2, anbefaler arbeidsgruppas flertall på seks medlemmer en vertskommuneorganisering med felles folkevalgt nemnd i vertskommunen etter kommuneloven 28-1c, mens mindretallet på tre medlemmer anbefaler en organisering etter kommuneloven 27, det vil si med et styre valgt av medlemskommunene. Det er det samme flertallet og mindretallet vedrørende lokaliseringen. Flertallet anbefaler Åmli, mens mindretallet anbefaler at lokaliseringen forblir i Arendal, jfr. utredningens kapittel 3. Side 18

19 Også for vedtektene har vi det samme flertallet og mindretallet, jfr. pkt. 4.4 og 4.5. Flertallet ønsker en vertskommuneløsning, mens mindretallet ønsker en 27-løsning. Styret i friluftsrådet drøftet så denne utredning i sak 6, 7 og 8/13, og vedtok enstemmig følgende: -Friluftsrådet skal være organisert etter Kommunelovens 27, fordi det vurderes som mest hensiktsmessig for friluftslivet og friluftsrådet. -Friluftsrådet skal ha kontor der styret vurderer det som mest hensiktsmessig for friluftslivet og friluftsrådet, i forhold til arbeidsoppgaver, etterspørsel og samarbeidspartnere. -forslag til nye vedtekter godkjennes. Disse erstatter vedtektene av , 6 mnd. etter årsmøtet, med mindre 3 eller flere av de deltakende avviser forslaget som bygger på Kommunelovens 27/interkommunalt samarbeid. I brev av 25. mars 2013 fra Friluftsrådet Sør heter det følgende: Den 20. mars vedtok årsmøtet styrets forslag til nye vedtekter for Friluftsrådet Sør. Disse vil erstatte gjeldende vedtekter av , 6 mnd. Etter årsmøtet, med mindre 3 eller flere av de deltakende kommunene ikke godkjenner vedtektene. Risør kommunes representanter i Friluftsrådet Sør er for øvrig Stian Lund (årsmøtet), Tine Bang (styret) og Heidi Rødven (arbeidsgruppa). Vurderinger Rådmannen i Arendal har i sine vurderinger til Arendal bystyre skrevet blant annet følgende: Til nå har friluftsrådet vært organisert i henhold til Kommunelovens 27/interkommunalt samarbeid, og har hatt kontorsted i Arendal Rådhus. Rådmannen vil framheve at det gjennom hele friluftsrådets "levetid" har vært lagt til grunn en helt klar arbeidsdeling mellom medlemskommunene og rådet. Dette reguleres av vedtektene. Organisasjonsform: Gjennom de utredninger som er foretatt og de anbefalinger som gis, er det et klart flertall for et vertskommunesamarbeid med felles folkevalgt nemnd etter Kommunelovens 28-1c, dvs. at Friluftsrådet fortsatt skal ledes av valgte politikere fra deltakerkommunene innenfor de rammer Samarbeidsavtalen, medlemskontingenten og eksterne bidrag gir. Hovedargumentet er at friluftsrådet og dets virksomhet skal knyttes nærmere til deltakerkommunene, som finansierer hoveddeler av virksomheten. Flertallet anbefaler et vertskommunesamarbeid organisert ut fra Kommunelovens 28-1 c, som i pkt. 4 tilsier at hver kommune skal være representert med 2 eller flere representanter i nemnda. Mindretallet anbefaler at organiseringen fortsetter som nå, dvs. organisert ut fra Kommunelovens 27, som tilsier et mer frittstående råd/selvstendig enhet, med egne styrende organer, vedtekter, budsjett, årsmelding og regnskap, slik Friluftsrådenes Landsforbund anbefaler i sitt brev av , jfr. vedlegg 4, og som de viser til er et vilkår fra Miljøverndepartementet for statlig driftsstøtte. Det vises for øvrig til synspunktene i nevnte brevs avsnitt 2, der det bla. framkommer at Direktoratet for naturforvaltning godtok en vertskommune organisering for Lindesnesregionens friluftsråd, men der de ba om en evaluering etter 3 år. Friluftsrådenes landsforbund fraråder ut fra dette at flere friluftsråd organiseres etter vertskommuneprinsippet før evalueringen er foretatt. Det må tillegges at Lindesnesregionens friluftsråd fortsatt tildeles statlig driftsstøtte via FL. Side 19

20 Uenigheten mellom f1ertallet og mindretallet, dreier seg i hovedsak om hvor sterkt integrert friluftsrådet skal være "kommuneverdenen" og grad av selvstendighet. Som det framgår av arbeidsgruppens utredning er et overveldende flertall av friluftsrådene organisert etter Kommunelovens 27, dvs. interkommunalt samarbeid, og på side 4, pkt. 2.1, i arbeidsgruppens utredning, framkommer synspunkter på det å løse felles oppgaver etter denne organisasjonsmodellen. Den tilsier eget styre, egne vedtekter som bla. gir føringer på hvilke arbeidsoppgaver deltakerkommunene har tillagt styret En organisasjonsform iht Kommunelovens 28-1c, gir en generell hjemmel for et interkommunalt samarbeid om arbeidsoppgaver som komnunene er pålagt gjennom særlover, herunder også det å overføre beslutningsmyndighet knyttet til oppgaver som den enkelte kommune etter loven er tillagt og med det har det juridiske ansvaret for. Dette samarbeidet - vertskommunesamarbeidet - innebærer i praksis at en eller flere kommuner (samarbeidskommuner) overlater bestemte arbeidsoppgaver med tilhørende myndighet til en annen kommune (vertskommunen). Rådmannen viser til en mer utdypende forskjell på de 2 organisasjonsformene, og også til de 2 ulike vertskommunesamarbeidsorganiseringene med et administrativt vertskommunesamarbeid og med ei felles folkevalgt nemnd i vertskommunen, bestående av 2 representanter fra hver av deltakerkommunene. Rådmannen anbefaler alternativet med ei felles folkevalgt nemnd, dvs. 28-1c. Dette standpunktet endres ikke etter FL's uttalelse i brev av og heller ikke etter at årsmøtet i friluftsrådet støttet mindretallet, i dets anbefaling overfor medlemskommunene. Lokalisering: Gjennom de utredninger som er foretatt og de anbefalinger som gis, er det et klart flertall for en lokalisering til Åmli. På side 15 i vedlegg 3 framkommer flertallets argumenter for dette. På side 15 og 16 framkommer mindretallets argumenter for at friluftsrådets administrasjon forblir i Arendal, et standpunkt som tiltres av årsmøtet i Friluftsrådet Sør og som også støttes av Friluftsrådenes Landsforbund i brev av Rådmannen gir sin støtte til flertallsinnstillingen i utredningen om lokaliseringen av administrasjonen, til Åmli. Rådmannen vil også ta opp 2 punkter, som fortsatt er med i forslag til vedtekter, under 1 Formål. Disse bryter i hovedsak med den forholdsvis klare arbeidsdelingen som er mellom Friluftsrådet og kommunene. Disse er: Arbeide for sikring og tilrettelegging av friluftsområder/grønnstruktur for offentlig bruk. Arbeide for hensiktsmessig forvaltning og drift av friluftsområder. Rådmannen viser til at i hovedsak er dette arbeidsområder som kommunene i sine planer/arbeidsoppgaver har ansvaret for. Rådmannen anbefaler at styret i nær kontakt med medlemskommunene drøfter praktiseringen av disse 2 arbeidsområdene, og evt. fremmer justeringer av punktene overfor medlemskommunene. Rådmannen vil dessuten vise til følgende nytt punkt, i så vel flertallets som mindretallets forslag: Bidra til at friluftslivet blir en integrert del av kommunenes folkehelsesatsing. Rådmannen er av den mening at dette må bli en prioritert arbeidsoppgave, i det et aktivt friluftsliv, for alle aldersgrupper, er særs viktig i å sikre og bedre folkehelsen. Side 20

21 I Meld. St Folkehelsemeldingen , framheves at Regjeringen vil gi folkehelsepolitikken en fornyet kraft, ut fra at dårlig helse bl.a. rammer sosialt ulikt, og at det handler om å legge til rette for en samfunnsutvikling som gir gode betingelser for helse. Det gjelder spesielt et ansvar overfor barn og unge, og at et aktiv friluftsliv gjennom hele livsløpet, bidrar godt til å sikre og bedre folkehelsen. Vi har dessuten en lang tradisjon for samarbeid mellom offentlige myndigheter og organisasjoner i folkehelsearbeidet. Kommunene har en viktig rolle, og her kan Friluftsrådet Sør i et aktivt samarbeid med aktuelle etater/enheter i deltakerkommunene utgjøre en viktig faktor. Samhandlingens mål om mer forebygging i helse- og omsorgstjenesten, og med de helseutfordringer samfunnet har med livsstilssykdommer og flere med kroniske lidelser, så kan Friluftsrådet Sør bidra aktivt. Rådmannen finner også å kommentere den årlige medlemskontingenten, som anbefales til kr pr. innbygger fra og med 2014 med en årlig justering ut fra lønns- og prisstigning og folketall. Som det framgår i saken har medlemskontingenten økt med nærmere 100 % siden Etter nøye vurdering ut fra kommunens økonomi anbefaler rådmannen at medlemskontingenten "fryses" med kr fra og med 2014 til og med 2018, dvs. i 5 år. Deretter må styret i Friluftsrådet i et samarbeid med medlemskommunene avklare hvordan medlemskontingenten skal fastsettes det enkelte år. Friluftsrådet må i sine årlige arbeidsplaner legge dette til grunn, sammen med evt. eksterne prosjektmidler, men ikke slik at den ordinære driften er avhengig av prosjektmidler. Rådmannen vil sterkt understreke at bystyret må ta stilling til organisasjonsformen nå, for ellers vil årsmøtets forslag til organisasjonsform og vedtekter gjøres gjeldende etter 20. september, da det er datoen 6 måneder etter årsmøtets vedtak. Det vil si at friluftsrådet fortsatt er organisert etter Kommunelovens 27, med mindre endringer av vedtektene vedtatt av rådet 23. mars Alternative løsninger: Rådmannen viser til at hovedalternativet er det mindretallet i arbeidsgruppen anbefaler og som årsmøtet i Friluftsrådet Sør vedtok på årsmøtet 20. mars i år. Dette tilsier en organisering iht Kommunelovens 27/interkommunalt samarbeid, slik som gjeldende organisering, med fortsatt lokalisering av administrasjonen til Arendal. En kan også tenke seg nevnte hovedalternativ, men der styremedlemmene og varamedlemmene velges av og blant formannskapets faste medlemmer, jfr. 5 i forslag til nye vedtekter, og der det samme må gjelde valg av medlemmer til årsmøtet, jfr. 6. Dette må forankres, som en endring, i vedtektene. Ved en slik oppnevning vil en tilnærmelsesvis oppnå en sterkere politisk styring, ut fra at medlemmer av formannskapet i langt sterkere grad er delaktig i den "daglige" politiske virksomheten, i forhold til medlemmer av bystyret. Enkelte av medlemskommunene har også tidligere valgt medlemmer fra formannskapet til styret i Friluftsrådet Sør, men dette har altså variert. En kan også tenke seg en organisering etter mindretallets anbefaling, men der det foretas en utredning hvordan Friluftsrådet i sterkere grad, enn i dag, kan bli del av medlemskommunes virksomhet innenfor Friluftsrådets arbeidsoppgaver jfr. vedtektenes 1. Dette alternativet innebærer at Friluftsrådet Sørs forslag til nye vedtekter i årsmøtet 20. mars, vedlegg 1, må godkjennes av medlemskommunene nå. Evt. endringer som utredningen anbefaler, må fremmes iht 7/vedtektsendringer. Rådmannen i Risør er i hovedsak enig med rådmannen i Arendal, og fremmer samme innstilling som han. Da saken ble behandlet i Arendal bystyre i møte 29. august 2013, ble det imidlertid med 24 mot 15 stemmer fattet følgende vedtak: Side 21

22 Arendal bystyre vedtar å godkjenne Friluftsrådets Sørs forslag til nye vedtekter, som bygger på Kommunelovens 27 interkommunalt samarbeid, vedtatt på årsmøtet 20. mars Tilsvarende vedtak var tidligere fattet av Grimstad kommunestyre 17. juni 2013 og Tvedestrand kommunestyre 18. juni Åmli kommunestyre fattet 29. august 2013 vedtak tilsvarende rådmannens innstilling i denne sak. Gjerstad og Vegårshei kommuner har ikke behandlet saken ennå, men vil gjøre det innen fristen. Som det går fram av forannevnte, vil årsmøtets forslag til vedtekter, organisasjonsform og lokalisering bli gjeldende, med mindre tre eller flere av de deltakende kommunene innen 20. september 2013 ikke godkjenner vedtektene. Side 22

23 Vedtekter for Friluftsrådet Sør Vedtatt av rådet DELTAKERKOMMUNER Friluftsrådet Sør er et interkommunalt samarbeidsorgan etter 27 i Kommuneloven, mellom kommunene Arendal, Froland, Gjerstad, Grimstad, Nissedal, Risør, Tvedestrand, Vegårshei og Åmli. Tilslutning fra nye deltakerkommuner må godkjennes av årsmøtet. Søknad må være sendt Friluftsrådet Sør innen utgangen av foregående år. Friluftsrådet Sør er tilsluttet Friluftsrådenes Landsforbund. 2 FORMÅL Friluftsrådets oppgave er i samarbeid med deltakerkommunene, offentlige etater på ulike nivå og interesserte organisasjoner og: Arbeide for sikring og tilrettelegging av friluftsområder / grønnstruktur for offentlig bruk. Arbeide for hensiktsmessig forvaltning og drift av friluftsområder. Informere om friluftsmuligheter i regionen. Arbeide for opplæring og aktivitet medbasis i regionens friluftsmuligheter. Avgi uttalelser i viktige saker som berører friluftslivet, herunder plansaker. Arbeide med andre friluftsoppgaver/av regional karakter. 3 ORGANISASJON Årsmøte, styre og arbeidsutvalg er friluftsrådets faste organ. Daglig leder står for den daglige driften av friluftsrådet. 4 ØKONOMI Deltakerkommunene skal betale tilskudd til rådets virksomhet. Årsmøtet fastsetter et årlig pr. capita tilskudd for neste års budsjett, basert på befolkningstallene fra SSB året før. Friluftsrådet Sør kan fatte vedtak knyttet til den løpende drift innenfor rammen av innbetalt deltakeravgift, men kan ikke forplikte den enkelte kommune utover dette uten etter særskilt avtale. Budsjettforslag som innebærer mer enn 2 % reell økning i tilskuddet fra medlemskommunene krever 2/3 flertall på årsmøtet. Arbeidsprogram og budsjett for neste år sendes deltakerkommunene til orientering. 5 ÅRSMØTE Årsmøtet er friluftsrådets øverste myndighet, og består av 2 politisk oppnevnte representanter med varamedlemmer fra hver av de tilsluttede kommunene. Årsmøtets representanter og varamedlemmer velges for fire år av gangen av den enkelte kommune, og følger kommunevalgperioden. Medlemmene velges blant by-/ kommunestyrets medlemmer. Ordinært årsmøte holdes hvert år innen utgangen av mars måned. Årsmøtet er åpent for interesserte. Årsmøtet er beslutningsdyktig når minst halvparten av de stemmeberettigede er til stede. Med mindre annet er bestemt i vedtektene, treffes årsmøtets beslutninger med vanlig flertall. Ordinert årsmøte blir fastsatt av styret med minst 4 ukers skriftlig varsel. Saksliste skal legges ved innkallingen. Side 23

24 Ekstraordinært årsmøte kan bli innkalt med minst 3 ukers skriftlig varsel etter vedtak i styret eller når minst halvparten av representanter krever dette, skriftlig. Ekstraordinært årsmøte kan bare behandle de sakene som er nevnt i innkallingen. Årsmøtet blir ledet av styreleder. Daglig leder er styrets sekretær, og har forslags- og talerett. Følgende saker behandles: I. Godkjenne innkallingen, konstituering av årsmøtet Styrets årsmelding Regnskap med revisjonsberetning Arbeidsplan/handlingsprogram Budsjett med fastsetting av pr. capita tilskudd fra medlemskommunene. Innkomne forslag/saker, herunder tilslutning av nye deltakerkommuner. Valg: (Stemmelikhet avgjøres ved loddtrekning) Leder og nestleder i samsvar med 6 Valgkomite i samsvar med 6. 6) STYRET Styret består av et medlem med varamedlem fra hver deltakerkommune. Styremedlem og varamedlem velges for fire år av gangen av den enkelte kommune, og følger kommunevalgperioden. Medlemmene velges blant by-/ kommunestyrets medlemmer. Leder og nestleder velges blant styrets medlemmer for to år om gangen. En valgkomité på 2 medlemmer kommer med forslag til leder og nestleder. For at styrets vedtak skal være gyldig, må over halvparten av medlemmene i styret være til stede. Ved stemmelikhet har leder dobbeltstemme. Styret skal: Fremme friluftsrådets oppgaver i samsvar med vedtekter og årsmøtevedtak Lede friluftsrådets ordinære drift og stå for økonomistyring Legge frem budsjett for årsmøtet basert på utjevning mellom kommuner og folketall Ansette daglig leder Velge 2 av styrets medlemmer som forplikter styret med sin underskrift Styret kan meddele prokura Daglig leder har prokura, er styrets sekretær, og har forslags- og talerett. Arbeidsutvalgets medlemmer kan innkalles ved behov, da med tale- og forslagsrett. 7 ARBEIDSUTVALGET Arbeidsutvalget består av ett medlem fra hver kommuneadministrasjon, og utpekes av den enkelte kommune. Medlemmene bør representere den eller de etater/enheter som arbeider med friluftsliv i den enkelte kommune. Arbeidsutvalget behandler saker av praktisk- og administrativ karakter, og er et forum for samordning og erfaringsutveksling. Arbeidsutvalget kan fremme saker for styret. Daglig leder er arbeidsutvalgets sekretær. 8 VEDTEKTSENDRINGER Endring av vedtektene kan bare gjøres på ordinært eller ekstraordinært årsmøte. Både styret og deltakende kommuner kan fremme forslag til endringer i vedtektene. Styret er forpliktet til å legge frem forslag framsatt av deltakende kommuner til behandling på årsmøte. Vedtektsendringer skal sendes på høring til deltakende kommuner forut for behandling på årsmøte. Minimum 3/4 av de deltakende kommuner må godkjenne vedtektsendringen før endringer kan gjøres gjeldende. Side 24

25 9 UTTREDEN / OPPLØSNING Utmeldingen trer i kraft ett år etter utgangen av det kalenderåret utmeldingen er kommet friluftsrådet i hende. Kommunene kan bare melde seg ut etter vedtak i by-/ kommunestyret. Vedtak om oppløsning av rådet kan bare gjøres på ordinært årsmøte med 2/3 flertall blant de fremmøtte med stemmerett. Oppløsning skjer i henhold til kommunelovens Ved uttreden blir utløsningssummen 0 fordi kommunene ikke har skutt inn midler ved etablering/tilslutning - kun betalt årlig tilskudd til friluftsrådets virksomhet. 10 VOLDGIFT Dersom det oppstår tvist mellom deltagende kommuner om forståelsen av disse vedtektene, skal tvisten avgjøres ved voldgift iht. tvistemålslovens kap. 32. Voldgiftsrettens 3 medlemmer oppnevnes av førstelagmannen i Agder lagmannsrett. 11 IKRAFTTREDELSE Disse vedtektene trer i kraft straks. Vedtektene erstatter tidligere vedtekter vedtatt av årsmøtet Dersom endringer avstedkommer by-/ kommunestyrebehandling, gjøres vedtektene gjeldende innen 6 mnd, etter årsmøtet. Årsmøtet kan vedta spesielle overgangsordninger. Side 25

26 Årsmotets forslag til nye vedtekter for Friluftsrådet Sør til godkjenning i by-/ kommunestyrene 1 DELTAKERKOMMUNER Friluftsrådet Sør er et interkommunalt samarbeidsorgan etter 27 i Kommuneloven, mellom kommunene: Arendal, Froland, Gjerstad, Grimstad, Nissedal, Risør, Tvedestrand, Vegårshei og Åmli. Tilslutning fra nye deltakerkommuner må godkjennes av årsmøtet med kvalifisert fiertall. Friluftsrådet Sør er tilsluttet Friluftsrådenes Landsforbund. 2 FORMÅL Friluftsrådets oppgave er i samarbeid med deltakerkommunene, offentlige etater på ulike nivå og interesserte organisasjoner å: Arbeide for sikring og tilrettelegging av friluftsområder / grønnstruktur for offentlig bruk. Arbeide for hensiktsmessig forvaltning og drift av friluftsområder. Informere om friluftsmuligheter i regionen Bidra til at friluftslivet blir en integrert del av kommunenes folkehelsesatsning. Arbeide for opplæring og aktivitet med basis i regionens friluftsmuligheter. Avgi uttalelser i viktige saker som berører friluftslivet, herunder plansaker. Arbeide med andre friluftsoppgaver av regional karakter. 3 ORGANISASJON Friluftsrådet Sør er et interkommunalt samarbeid etter Kommunelovens 27 Styret og årsmøte er friluftsrådets faste organ. Daglig leder står for driften innenfor rammen av årlige budsjett og arbeidsplaner. 4 ØKONOMI Det økonomiske bidraget fra deltakerkommunene settes til 10,00 kr/ innbygger i Bidraget bestemmes ut fra folketall 1. januar og reguleres årlig. Kontingenten vedtas av årsmøtet, innenfor rammen av normal lønns og prisstigning. Bidraget forfaller til innbetaling 1 juli. Friluftsrådet står fritt til å hente inn eksterne bidrag til driften, herunder påta seg betalte oppdrag for deltakerkommunene og eller andre kommuner. Unyttede midler fondsavsettes for framtidig bruk. Dersom styret avlegger et regnskap som viser underskudd, skal dette dekkes opp med bruk av fondsmidler. Dersom slike midler ikke står til rådighet er styret ansvarlig for å dekke underskuddet gjennom redusert drift påfølgende år. Dersom dette ikke er mulig skal styret utarbeide en plan for dekking av underskuddet som skal godkjennes av årsmøtet. Arbeidsprogram og budsjett sendes deltakerkommunene til orientering innen 1. april. 5) STYRET Styret består av et medlem med varamedlem fra hver deltakerkommune. Styremedlem og varamedlem velges for fire år av gangen av den enkelte kommune, og følger kommunevalgperioden fram til årsmøtet. Medlemmene velges av og blant by-/ kommunestyrets faste medlemmer. Leder og nestleder velges blant styrets medlemmer for to år om gangen. En valgkomite på 2 medlemmer kommer med forslag til leder og nestleder. For at styrets vedtak skal være gyldig, må over halvparten av medlemmene i styret være til stede. Ved stemmelikhet har leder dobbeltstemme. Styret skal: Fremme friluftsrådets oppgaver i samsvar med vedtekter og årsmøtevedtak Lede friluftsrådets ordinære drift og stå for økonomistyring Legge frem budsjett for årsmøtet basert på utjevning mellom kommuner og folketall Ansette daglig leder Velge 2 av styrets medlemmer som forplikter styret med sin underskrift Styret kan meddele prokura Side 26