Risiko- og Sårbarhetsanalyse Nordvik, gnr. 92 bnr. 7 m.fl. Fana bydel

Transkript

1 Risiko- og årbarhetsanalyse ordvik, gnr. 92 bnr. 7 m.fl

2 Risiko- og sårbarhetsanalyse ordvik, nr. 92 bnr. 7 m.fl. Innhold 1. Forord 3 2. Rapport 4 3. okalisering, topografi og vegetasjon 5 4. Metodebeskrivelse 8 5. Registrering ktuell risiko og sårbarhet Kilder 21 2

3 Risiko- og sårbarhetsanalyse ordvik, nr. 92 bnr. 7 m.fl. 1. Forord I forbindelse med reguleringsplan for ordvik, gnr. 92 bnr. 7 m.fl. i Bergen kommune skal det utarbeides en risiko- og sårbarhetsanalyse. nalysen skal vurdere potensiell risiko og sårbarhet og endringer i denne ved foreslått arealbruk. I analysearbeidet er det brukt tidligere registreringer og befaring i planlagt utbyggingsområde. Rapporten tar for seg problemstillinger som i reguleringsfasen er vurdert til å kunne medføre avbøtende tiltak i en byggefase. nalysen er forsøkt tilpasset planleggingsnivået et reguleringsforslag skal representere, men der det foreligger kjente detaljer om bygg, avstander m.m. er analysen forsøkt detaljert. Det er et formål med risikoanalysen at punkt som blir nevnt skal videreføres i plan og detaljprosjektering av bygg og anlegg og gi en pekepinn på problemstillinger en kan støte på. Det er mange problemer og risikomoment som kan dukke opp i anleggs-, ferdigstillings- og driftsfasen av bygg og anlegg. Det er også problemstillinger som ikke blir fanget opp i denne analysen. Det blir derfor anmodet om at det underveis i gjennomføringen av prosjektet blir gjennomført løpende risikovurderinger. Os Ola Klyve Dalland 3

4 Risiko- og sårbarhetsanalyse ordvik, nr. 92 bnr. 7 m.fl. 2. Rapport Prosjektnr.: Rapportdato: Plannavn: Plannr. 1201_ Fana, gnr. 92 bnr. 7 m.fl. ordvik ittel: Risiko- og sårbarhetsanalyse ordvik gnr. 92 bnr. 7 m.fl. Fylke: ordaland Kommune: Bergen ted: ordvik ammendrag: tter gjennomført risiko- og sårbarhetsanalyse er området vurdert som sårbart for følgende vurderte temaer: kredfare: Planområdet er vurdert som utsatt for steinsprang og isnedfall fra bergskrent øst for planområdet. iltak for å bringe sikkerheten innenfor K10 sine krav til sikkerhet mot skred er sikring av berget ved rensk, bolter og bergbånd og evt. is- og steinsprangnett. I byggeperioden må byggegroper og evt. sprengte skjæringer sikres. Radon: Planområdet ligger innenfor kartlagt aktsomhetsområde for radon. Før grunnvannsbrønner blir tatt i bruk bør det gjennomføres radonmåling av vann. nbefalt tiltaksgrense er 55 Bq/l. Ved påvising av forhøyede radonverdier i drikkevann vil følgende må det sikres avbøtende tiltak for å redusere radoninnholdet i drikkevann. kog- og vegetasjonsbrann: Planområdet grenser til skogsområde med barskog. Det bør unngås sammenhengende tett skog nært inntil planlagt bebyggelse. Brannfare: Planområdet er ikke bygget ut med offentlig vannforsyning. Dersom utbyggingen skal være sikret slokkevann etter K10 og Bergen kommunes V-norm må det bygges et m³ slokkevannsmagasin. Dette magasinet må være separat fra drikkevannsforsyningen da omløpstiden blir for lav. For å få dette til må det bygges et separat brannvannsnett adskilt fra drikkevannsnettet. I henhold til VK10 søkes det om at feltet tilrettelegges for slokking fra tankbil. Bergen brannvesen disponerer tankbil på Fana brannstasjon, som er den nærmeste brannstasjonen i Bergen kommune. øyspent: Øst i planområdet ligger det høyspentledning i luftstrekk. Det bør settes av en forbudssone på 6 meter ut fra ytterste fase og settes av en hensynssone på 15 meter til hver side av traseen. Innenfor hensynssonen bør det gjennomføres måling av elektromagnetiske felt for å anslå feltstyrken langs høyspentlinjen. Det bør også tas hensyn til en fremtidig økning av kapasiteten på høyspentlinjen. rafikkstøy: Deler av planområdet ligger i gul støysone. Det må for bolig nærmest Fv 163 Fanafjellsvegen og lekeplass f_bk1 gjennomføres tiltak for å bringe støynivået innenfor støyretningslinje og kommuneplanens bestemmelser. vbøtende tiltak vil være støyskjerm og tett rekkverk på 1 meters høyde langs byggeområde BF1 sin sørvestlige og nordvestlige side, samt langs lekeplass f_bk1 sin vestlige side. Oppdragsgiver: Randi ordvik Utarbeidet av: Ola Klyve Dalland 4

5 Risiko- og sårbarhetsanalyse ordvik, nr. 92 bnr. 7 m.fl. 3. okalisering, topografi og vegetasjon Området det er utarbeidet risiko- og sårbarhetsanalyse for følger samme planavgrensing som reguleringsforslaget. Planområdet ligger i ordvik i på sørsiden av Fanafjellet. Området er lokalisert langs og på østsiden av Fv 163 Fanafjellsvegen. Området ligger 2,8 km unna Buena butikk og kai, der det går båt ut til ysøyen i sommerhalvåret. Det ligger også ca 5 km sør for Fana kirke. Planområdet dekker del av gnr/bnr 92/7 som i kommuneplanens arealdel er satt av til fremtidig boligområde (B46). I tillegg er deler av tilstøtende vegstrekning tatt med for å regulere inn fortau langs Fv 163 Fanafjellsvegen. Figur 1: Kart som viser området som risiko- og sårbarhetsanalysen er gjennomført innenfor. 5

6 Risiko- og sårbarhetsanalyse ordvik, nr. 92 bnr. 7 m.fl. errenget i planområdet ligger hovedsakelig fra kote +20 langs Fanafjellsvegen i sør til kote +80 i brattlendte områder mot nordøst. I sørøstlig del av planområdet flater terrenget ut i et mindre tversgående daldrag. Planområdet er hovedsakelig vestvendt mot ysefjorden. Berggrunnsgeologien i planområdet er i følge berggrunnsgeologisk kart fra U bestående av rød granitt og monzogranitt. I følge løsmassekart fra U er løsmassedekket bestående av bart fjell med stedvis tynt løsmassedekke, tynn morene og tynn marin avsetning. tore deler av området rundt planområdet består av jordbruksareal. Deler av planområdet består av skog med særs høy bonitet. Del av området består av uproduktiv skog og veg. kogen er en blanding av bar- og løvtrær, med mer furudominert skog i østlig og høyereliggende del. angs Fv 163, Fanafjellsvegen, er det registrert fylldyrket jord. Figur 2: øsmassekart. (Kilde: U) 6

7 Risiko- og sårbarhetsanalyse ordvik, nr. 92 bnr. 7 m.fl. Figur 3: Bonitetskart. (Kilde: Institutt for skog og landskap) Figur 4: emakart som viser høydefordelingen i analyseområdet 7

8 Risiko- og sårbarhetsanalyse ordvik, nr. 92 bnr. 7 m.fl. Figur 5: ktsomhetskart for snøskred. (Kilde: V) 4. Metodebeskrivelse Risiko kan defineres som: Risiko = sannsynlighet x Konsekvens Risiko blir knyttet opp mot uønskede hendelser. Der det blir vurdert at det foreligger en viss risiko blir det gjennomført en RO- analyse. Det blir gjennomført en vurdering av forholdene i planområdet der en benytter tidligere registreringer og befaring i planområdet. nalysen blir først gjennomført som en registrering, der en vurderer potensiell overordnet risiko i planområdet. Dersom det er tema som peker seg ut(t.d. skredfare, grunnforhold og støy), blir det vurdert om det er behov for mer spesialisert fagkunnskap. Ved bestilling av tekniske rapporter blir disse benyttet som underlagsmateriale til gjennomføring av RO- analysen. Vurdert konsekvens og sannsynlighet av en hendelse blir plassert inn i en matrise, der vektingen av de tre kartleggingsområdene menneskers liv og helse, ytre miljø og materielle verdier/økonomi er gitt. Dersom registreringa viser at det er nødvendig med avbøtende tiltak, blir det foreslått risikoreduserende og/eller skadeavgrensende tiltak som kan redusere risikoen, slik at denne ligger innenfor et akseptabelt nivå. Det er ikke for alle kartleggingsområder som blir vurdert i RO- analysen, mulig å fastslå verken konsekvens eller sannsynlighet for at hendelsen inntreffer. Det kan likevel for disse områdene bli påpekt risiko for å synliggjøre at kartleggingsområdet skal vies oppmerksomhet i videre planlegging og utbygging av området. Det blir for de aller fleste tema som blir vurdert i analysen gitt en kort kommentar og/eller en kort beskrivelse av risikoen. For tema som er mindre aktuelle blir det gitt en kort kommentar om hvorfor temaet ikke er aktuelt for området. Det blir først gjennomført en registrering av forholdene i planområdet. Dersom det er tema i kartleggingen som peker seg ut blir disse merket med og videreført til kapittelet om ktuell risiko og hendelsen blir ført inn i risikomatrisen med antatt sannsynlighet og konsekvens. 8

9 Risiko- og sårbarhetsanalyse ordvik, nr. 92 bnr. 7 m.fl. Konsekvensinndelingen er utledet av Veiledning om tekniske krav til byggverk. Frekvensinndelingen er utledet av byggteknisk forskrift. om utgangspunkt for analysen blir 5814:2008 benyttet. I RO- analysen er følgende definisjoner benyttet om konsekvens og sannsynlighet: kseptkriteriene ble vedtatt av Bergen bystyre kseptkriterier Rød sone n hendelse i dette område medfører uakseptabel risiko. Kommunen forplikter seg til å gjøre risikovurderende tiltak av forebyggende eller konsekvensreduserende karakter av alle hendelser, slik at risikoen kommer ned på et akseptabelt nivå. I noen tilfeller kan det også være aktuelt å gjennomføre nye og mer detaljerte risikoanalyser for å få et sikrere estimat for risikoen. ul sone For hendelser i dette området forplikter kommune seg til å gjennomføre tiltak for å redusere risikoen så mye som mulig. Det vil ofte vær naturlig å legge en kost/nytte analyse til grunn for enda flere risikoreduserende tiltak. rønn sone I utgangspunktet er hendelser i dette området akseptabel risiko, men flere risikoreduserende tiltak av vesentlig karakter skal gjennomføres når det er mulig ut fra økonomiske og praktiske vurderinger. KOKVR K O K V R iv og else Økonomiske / materielle verdier Miljø (jord, vann og luft) n hendelse oftere enn hvert 20 år 5 Ubetydelig/ Ufarlig - Ubetydelige personskader - Ingen fravær - Ubetydelig skade - < kr. - eknisk infrastruktur påvirkes i liten grad - Ubetydelige miljøskader. - Mindre utslipp, ikke registrerbar i resipient Mindre alvorlig / en viss fare - Mindre personskade - ykemelding i noen dager - Mindre skader mill. kr. - eknisk infrastruktur settes ut av drift i noen timer. - Mindre alvorlig, men registrerbar skade. - oe uønsket utslipp. - Restaureringstid < 1 år. Betydelig/ kritisk - Betydelige personskader personer alvorlig skadd - Personer med sykefravær i flere uker - Betydelige skader mill. kr. - eknisk infrastruktur settes ut av drift i flere døgn. - Betydelig miljøskade. - Betydelige utslipp - Behov for tiltak - Restaureringsti d 1-3 år. lvorlig/ farlig - lvorlig personskade personer alvorlig skadd personer døde - lvorlige skader mill. kr. - eknisk infrastruktur settes ut av drift i flere måneder. ndre avh. systemer rammes midl.tidig. - lvorlig miljøskade - tort utslipp med behov for tiltak - Restaureringsti d 3-10 år. vært alvorlig/ katastrofalt - vært alvorlig personskade - >20 personer alvorlig skadde - >10 personer døde - vært alvorlige skader - > 500 mill. kr. - eknisk infrastruktur og avhengige systemer settes permanent ut av drift - vært alvorlig miljøskade - tort ukontrollert utslipp med svært stort behov for tiltak. - Restaureringst id >10 år. K1 K2 K3 K4 K5 9

10 Risiko- og sårbarhetsanalyse ordvik, nr. 92 bnr. 7 m.fl. I n hendelse per år n hendelse per år n hendelse per år n hendelse sjeldnere enn 5000 år Registrering I arbeid med risiko- og sårbarhetsanalysen er det gjennomført en registrering av forholdene i analyseområdet. n har videre vurdert om det er problemstillinger som kan ha innvirkning på de tre faktorene: menneskers liv og helse, miljø og økonomi. Der det blir funnet at det er temaer som kan utgjøre en potensiell risiko for planlagt utbygging blir det gjennomført en egen analyse av disse faktorene. aturbasert risiko og sårbarhet Uønsket hendelse/forhold kstremvær terk vind tore nedbørsmengder Potensiell risiko for: Menneske Miljø Økonomi Vurdering I Bergen kommune sin kartlegging av ekstreme vindforhold er planområdet vist med 40 m/sek som 50-års verdien av 3 sek vindkast 10 meter over bakken. terkeste vind målt siste år (mars 2015 mars 2016) ved Flesland målestasjon er 20,5 m/s. Årsmiddelvind er i følge Vindkart for orge 6-6,5 m/s. Det er ikke større høydedrag i planområdet som fremstår som mer vindutsatt. terk vind blir derfor ikke vurdert som en potensiell fare for planområdet. I rapporten ydrological projections for floods in orway under a future climate (awrence og isdal 2011, V rapport ) går det fram at på Vestlandet vil vannføringen i en 200 års flom sannsynlig øke med mer enn 20 % de neste 100 år. Det er ikke vassdrag eller lavpunkt i området som vil kunne medføre flom. Økt nedbør vil kunne medføre økt fare for skred. Dette blir vurdert under tema skredfare. 10

11 Risiko- og sårbarhetsanalyse ordvik, nr. 92 bnr. 7 m.fl. Flomfare Flom i elver / bekker Flom i vassdrag/ innsjøer Overvannshåndtering istorisk flomnivå kredfare Kvikkleireskred Det er ikke registrert bekker eller elver i planområdet Det er observert en mindre bekk som renne ut av myrområdet sentralt i planområdet. Bekken eller andre vannforhold er ikke vurdert til å ha potensiale til å utgjøre risiko for planlagt utbygging. Området er ikke tilkoblet offentlig overvannsnett i dag. Området har fall mot vest til terreng og sjø. Det er utarbeidet V-plan som legger til grunn etablering av infiltrasjonsgrøfter med drensledning i bunn og stikkrenner langs veg. I nedre del av planområdet fanges overvann opp i hjelpesluk og sandfang plassert i veggrøften. røfter utformes som infiltrasjonsgrøfter. Ikke registrert Det er ikke registrert kvikkleire i planområdet. øsmasseskred Deler av planområdet er brattlendt og omfattet av aktsomhetskart for snøskred i databasen snøskred Is og snøskred Del av planområdet er omfattet av aktsomhetskart for snøskred i databasen snøskred teinras, steinsprang Øst for planområdet ligger en bergskrent som kan være et potensielt utløsningsområde for steinsprang istoriske hendelser Byggegrunn etninger Utglidinger mot planlagt bebyggelse. Det er ikke registrert historiske skredhendelser. øsmassedekket i planområdet er i hovedsak bestående av tynn morene. ye bygg vil bli fundamentert på fjellgrunn og setninger er ikke vurdert som en risiko for planområdet. øsmassedekket i planområdet er i hovedsak bestående av tynn morene. ye bygg vil bli fundamentert på fjellgrunn og utgliding av byggegrunnen blir ikke vurdert som en risiko for planområdet. Radon eknisk forskrift stiller krav til at bygninger blir prosjektert og utført med radonforebyggende tiltak slik at innstrømning av radon fra grunn blir begrenset. Radonkonsentrasjonen i inneluft skal ikke overstige 200 Bq/m 3 luft. Følende skal minst være oppfylt: a) Bygninger beregnet for varig opphold skal ha radonsperre mot grunnen. b) Bygninger beregnet for varig opphold skal tilrettelegges for egnede tiltak i byggegrunn som kan aktiveres når radonkonsentrasjonen i inneluft overstiger 100 Bq/m 3 luft. runnvannsnivå Plante og dyreliv I aktsomhetskart for radon ligger planlagt byggeområde med moderat til lav aktsomhetsgrad. Deler av Fv 163 Fanafjellsvegen er registrert med høy aktsomhetsgrad for radon. Det er ikke ventet at planforslaget vil medføre endringer eller bli utsatt for risiko ifm. grunnvannsstand. 11

12 Risiko- og sårbarhetsanalyse ordvik, nr. 92 bnr. 7 m.fl. Planter Dyr Fugler ndre uønskede hendelser kog- og vegetasjonsbrann Jordskjelv Ingen registrerte sårbare arter Ingen registrerte sårbare arter Det er i et større område sørvest for planområdet registrert arter av særlig stor forvaltningsinteresse og stor forvaltningsinteresse. Planforslaget er ikke vurdert å komme i konflikt med registrerte arter. Østlige del av planområdet grenser til yngre (<40 år) blandingsskog og eldre (41-80 år) og gammel (>81 år) furuskog. Jordskjelvfaren i orge er moderat. Det er bare registrert noen få historiske jordskjelv som har gitt skadevirkninger på bygninger og infrastruktur. Virksomhetsbasert risiko og sårbarhet Uønsket hendelse/ forhold Potensiell risiko for: Menneske Miljø Økonomi Vurdering Brann/eksplosjon Brannfare Det er ikke virksomheter i eller rundt planområdet som medfører brannfare og det er ikke planlagt virksomheter som medfører økt brannfare. ordvik har pr ingen offentlig vannforsyning. Planforslaget legger til grunn slokking fra tankbil. ksplosjonsfare Det er ikke virksomheter i eller rundt planområdet som medfører eksplosjonsfare og det er ikke planlagt virksomheter som medfører eksplosjonsfare. nergitransport øyspent Øst i planområdet går det 11 kv høyspentledning i luftstrekk ass Det er ikke registrert infrastruktur for gass i planområdet. nnet Forurensing - vann Drikkevannskilde Badevann, fiskevann, vassdrag o.l. edbørsfelt Forurensning grunn Kjemikalieutslipp Forurensing - luft tøv/partikler/røyk tøy Planområdet ligger utenfor konsesjonsområde for fjernvarme Det er ikke offentlig drikkevannsforsyning i ordvik. ksisterende bebyggelse benytter grunnvannsbrønner. Det er på gnr. 92 bnr. 73 registrert grunnvannsbrønn. Det er også langs Fv 163 Fanafjellsvegen registrert grunnvannsbrønn. Overflatevann generert i planområdet er vurdert som rent og det er ikke ventet at planlagt utbygging vil medføre forringing av drikkevannskilder. Det ligger ikke vassdrag e.l. innenfor planområdet. Overvann generert på tomten vil være rent og er ikke vurdert å medføre konsekvenser for nedbørsfeltet. Det er ikke registrert forurenset grunn innenfor planområdet. Det er ikke virksomheter i eller i nærheten av planområdet som medfører utslipp av støv, partikler eller røyk. Det er ikke virksomheter i nærheten av planområdet som medfører støy. Det er ikke planlagt virksomheter som medfører støy. 12

13 Risiko- og sårbarhetsanalyse ordvik, nr. 92 bnr. 7 m.fl. Friluftsliv og tilgjengelighet til sjø Fri ferdsel langs sjø Friluftsliv Området ligger ikke til sjø Planområdet ligger i et spredtbebygd strøk og ligger ikke innenfor område for statlig sikret eller regionale friluftsområde. Planområdet er satt av til bolig i kommuneplanen. Risiko og sårbarhet knyttet til infrastruktur Uønsket hendelse/ forhold rafikkfare rafikkulykker på veg Potensiell risiko for: Menneske Miljø Økonomi Vurdering Planområdet grenser til Fv 163 Fanafjellsvegen og regulerer deler av fylkesvegen mot sør. Fv 163 er registrert med ÅD på 2700 (2015) og fartsgrense på 50 km/t. Det er ikke fortau langs Fv 163 i planområdet. I nasjonal vegdatabank er det ikke registrert trafikkulykker i planområdet. enger sør langs Fv 163 er det registrert 2 trafikkulykker med lettere skadd person. Ulykkene er registrert i 1996 og Planforslaget legger til grunn at Fv 163 i planområdet blir regulert med vegklasse a1 etter håndbok 100. Det er også regulert fortau langs Fv 163 i planområdets utstrekning. Planforslaget er vurdert å medføre økt trafikksikkerhet langs Fv 163. tøv/partikler I rapporten «Mapping of O2 concentrations in Bergen ( ) av Bruce Rolstad Denby, er planområdet vist med mindre enn 10µ gram pr m 3 luft. Forskriftskrav til luftkvalitet er 40 µ gram pr m 3 luft. tøy Deler av planområdet er utsatt for vegstøy mellom db og ligger i KP i gul støysone. Utslipp/ I rapport «Kartlegging av transport av farlig gods i orge» kjemikalier utarbeidet av ØI, 2012 er Fv 163, Fanafjellsvegen, registrert med 1228 tonn eller m 3 total mengde transportert farlig gods. Det har fra vært 38 ulykker med farlig gods i Bergen. På landsbasis har det gjennomsnittlig vært 65 ulykker i året. annsynligheten for at det kun oppstår materiell skade ved en ulykke under transport av farlig gods er ca. 85 %. Brann forekommer svært sjelden. Planområdet er ikke vurdert å være utsatt for ulykker med farlig gods. Ulykker på nærliggende transportåre Jernbane Planområdet ligger ikke i nærheten av jernbane. jø uft Beredskap Planområdet ligger ikke til sjø og er ikke vurdert å bli påvirket ved ulykker på sjø. ærmeste flyplass er Flesland. Planområdet ikke er vurdert å komme i konflikt med luftfart eller være utsatt for luftfartsulykker. 13

14 Risiko- og sårbarhetsanalyse ordvik, nr. 92 bnr. 7 m.fl. Brann Planområdet ligger 15 km fra fana brannstasjon og 11,6 km fra Os brannstasjon. Området er vurdert som tilstrekkelig dekket av brannvernstjenesten mbulanse Planområdet ligger 9,5 km unna agunen ambulansestasjon og 11,6 km unna Os ambulansestasjon og anses som godt dekket av ambulansetjenesten. 6. ktuell risiko og sårbarhet ema: Beskrivelse: Vurdering kredfare Øst for planområdet ligger en bergskrent som kan være et potensielt utløsningsområde for steinsprang mot planlagt bebyggelse. I følge aktsomhetskartet skrednett ligger deler av planområdet innenfor utløpsområde for snøskred, men ikke for steinsprang. Multiconsult utførte en skredfarevurdering av terrenget i og øst for planområdet. Under befaring av området ble det observert noe ur. Og skredavsetning under bergskrenten. Utenom bratte bergskrenter er terrenghelningen i området på mellom 10-25⁰. kredfarevurderingen vil overprøve aktsomhetskart fra skrednett. Planlagte tiltak ligger i sikkerhetsklasse 2 med en årlig sannsynlig nominell sannsynlighet >1/1000 for skredfare. Det blir vist til skredfarevurderingen i sin helhet for utfyllende informasjon om skredfaren i planområdet. nøskred og sørpeskred: Området er ikke vurdert utsatt for risiko ifm. snøskred og sørpeskred. med nominell sannsynlighet >1/1000 for at hendelser skal inntreffe. teinsprang: Deler av planlagt byggeområde er vurdert som utsatt for steinsprang med en årlig nominell sannsynlighet mellom >1/100 og < 1/1000. øsmasseskred: Området er ikke vurdert som utsatt for løsmasseskred, med nominell sannsynlighet > 1/1000 for at hendelser skal inntreffe. Med bakgrunn i befaring, vurderinger og simuleringer i området er området vurdert som potensielt utsatt for følgende uønskede hendelser: 1. teinsprang og blokkskred (i størrelsesorden fra 0,2 m3 til 10 m3) fra bergskrentene i den østlige delen av planområdet på grunn av rotsprengning, is- og vanntrykk i sprekker i berget. 2. Isnedfall fra bergskrenter vinterstid. Forslag til risikoreduserende tiltak Følgene bør gjennomføres før (evt. under) bygging: ikring av berget i bergskrenter ved områder i bilde 1 og 2 i vedlegg ved hjelp av rensk, bolter, bergbånd og is-/steinsprangnett. ikring mot isnedfall vil skje ved hjelp av is- /steinsprangnett. vstanden fra planområdet til bergskrenter vil avgjøre hvor mye sikring som det er behov for. vstanden slik det skisseres i planen gjør at det vil være behov for sikring. ikringen skal prosjekteres av firma med bergteknisk kompetanse. ikringsarbeidet vil skje ved hjelp av taulag eller mobilkran/lift om det er tilkomst. Det må også sikres for nedfall mot planlagt tilkomstvei. vor mye av skråningene som skal sikres avhenger av avstanden til tilkomstvei og hvilket nivå veien ligger på. igger veien høyt i forhold til sideterreng, så er veien mindre eksponert. Følgende må gjennomføres i byggeperioden: 14

15 Risiko- og sårbarhetsanalyse ordvik, nr. 92 bnr. 7 m.fl. ikring av byggegroper og eventuelt sprengte skjæringer (inkl. løsmasseskjæringer). ikringen skal prosjekteres av firma med bergteknisk kompetanse. tter sprengning skal også eventuell sikring i bergskrentene i overkant kontrolleres før videre arbeid. Følgende observeres og vurderes i bruksfasen: rær og rotvelt som potensielt kan skade bebyggelse og beboere. øse blokker og gjenstander i skråningen og bergskrentene. Inspeksjon og vedlikehold av installert bergsikring og andre skredforebyggende tiltak. Ved gjennomførte tiltak vil kravet til sikkerhet med hensyn på skred for planområde være ivaretatt. Forhold til akseptkriteriene iv og else Miljø (Jord, vann og luft) Økonomiske/ materielle verdier KOKVR KOKVR KOKVR I 5 K1 K2 K3 K4 K5 K1 K2 K3 K4 K5 K1 K2 K3 K4 K I 2 I

16 Risiko- og sårbarhetsanalyse ordvik, nr. 92 bnr. 7 m.fl. ema: Beskrivelse: Radon eknisk forskrift stiller krav til at bygninger blir prosjektert og utført med radonforebyggende tiltak slik at innstrømning av radon fra grunn blir begrenset. Radonkonsentrasjonen i inneluft skal ikke overstige 200 Bq/m 3 luft. Følende skal minst være oppfylt: a) Bygninger beregnet for varig opphold skal ha radonsperre mot grunnen. b) Bygninger beregnet for varig opphold skal tilrettelegges for egnede tiltak i byggegrunn som kan aktiveres når radonkonsentrasjonen i inneluft overstiger 100 Bq/m 3 luft. I aktsomhetskart for radon ligger planlagt byggeområde med moderat til lav aktsomhetsgrad. Deler av Fv 163 Fanafjellsvegen er registrert med høy aktsomhetsgrad for radon. Vurdering Radongass i vann kan medføre økte radonkonsentrasjoner i inneluft. Planforslaget legger til grunn drikkevannsforsyning fra grunnvannsbrønner. ktsomhetskart for radon er basert på inneluftmålinger av radon og på kunnskap om geologiske forhold. Kartet kan derfor ikke benyttes til å forutsi radonkonsentrasjonen for mindre avgrensede områder eller enkeltbygninger, men viser sannsynlighet for at det kan være eller vil bli et radonproblem. Den sikreste måten å få kunnskap om radon i drikkevann eller enkeltbygninger er ved å gjennomføre måling. Ved en radonkonsentrasjon på ca 1000 Bq/l vil dette kunne gi et bidrag til inneluften på ca 100 Bq/m 3. Radonholdig vann som blir drukket kan gi stråledoser, men disse er svært små sammenlignet med dosene en mottar ved innånding. Før grunnvannsbrønner blir tatt i bruk bør det gjennomføres radonmåling av vann. Prøvetakingsutstyr og radonanalyse kan gjennomføres av tatens strålevern. nbefalt tiltaksgrense er 55 Bq/l. Ved påvising av forhøyede radonverdier i drikkevann vil følgende avbøtende tiltak være aktuelle: ufting av vann ved å blande det med luft. agring av vann for halvering av radongassen Filtrering av vann for å redusere radoninnholdet i vann ved bruk av filter egnet for formålet. Ved gjennomførte tiltak er ikke radoneksponering vurdert til å utgjøre en risiko for planområdet. Forhold til akseptkriteriene iv og else Miljø (Jord, vann og luft) Økonomiske/ materielle verdier KOKVR KOKVR KOKVR I 5 4 K1 K2 K3 K4 K5 K1 K2 K3 K4 K5 K1 K2 K3 K4 K I 2 I

17 Risiko- og sårbarhetsanalyse ordvik, nr. 92 bnr. 7 m.fl. ema: Beskrivelse: kog- og vegetasjonsbrann Østlige del av planområdet grenser til yngre (<40 år) blandingsskog og eldre (41-80 år) og gammel (>81 år) furuskog. Øst for planområdet er det større områder med skrinn furuskog. Vurdering kogbranner oppstår jevnlig og det er registrert 6 skogbranner i Bergen kommune i perioden , med totalt 451 daa brent areal. Årsaken til skogbrann er hovedsakelig menneskelig aktivitet. kogbrann kan medføre miljøskader og skade på bygninger og anlegg. Den mest utsatte vegetasjonstypen er barskog, og da spesielt ung furu i skrånende terreng på skrint jordsmonn. øvskog har liten risiko for skogbrann. Øst i planområdet ligger det høyspentlinje der det er etablert ryddebelte langs linjetraseen. Ryddebeltet vil evt. kunne medvirke til å hindre spredning av skogbrann. Forslag til risikoreduserende tiltak: Unngå tett vegetasjon nær planlagte bygg og uteoppholdsområde Opplysning om generelt forbud om bruk av åpen ild i utmark i tidsrommet og kommunale retningslinjer for bruk av åpen ild. Forhold til akseptkriteriene iv og else Miljø (Jord, vann og luft) Økonomiske/ materielle verdier KOKVR KOKVR KOKVR I 5 K1 K2 K3 K4 K5 K1 K2 K3 K4 K5 K1 K2 K3 K4 K5 I I

18 Risiko- og sårbarhetsanalyse ordvik, nr. 92 bnr. 7 m.fl. ema: Beskrivelse: Vurdering Brannfare ordvik har pr ingen offentlig vannforsyning. Planforslaget legger til grunn slokking fra tankbil. Det er ikke virksomheter i eller rundt planområdet som medfører brannfare og det er ikke planlagt virksomheter som medfører økt brannfare. Det er i 2014 registrert 203 boligbranner i Bergen kommune. I perioden er det registrert 21 omkomne i brann i Bergen kommune. Dersom utbyggingen skal være sikret slokkevann etter K10 og Bergen kommunes V-norm må det bygges et m³ slokkevannsmagasin. Dette magasinet må være separat fra drikkevannsforsyningen da omløpstiden blir for lav. For å få dette til må det bygges et separat brannvannsnett adskilt fra drikkevannsnettet. I henhold til VK10 søkes det om at feltet tilrettelegges for slokking fra tankbil. Bergen brannvesen disponerer tankbil på Fana brannstasjon, som er den nærmeste brannstasjonen i Bergen kommune. Interne veger i planområdet er dimensjonert for brannvesenets utrykningskjøretøy. Det bør derfor søkes om dispensasjon fra kvavet om uttak av slokkevann i planområdet fremstilt av Bergen kommune ved brannvesenet og V-etaten. Forslag til risikoreduserende tiltak: Brannvesenet kan hente vann fra flere åpne vannkilder i nærheten. I tillegg til kommunalt ledningsnett i Os kommune ved øvik og ndelausmarka når 39 vegatjørn Rådal står ferdig. Forhold til akseptkriteriene iv og else Miljø (Jord, vann og luft) Økonomiske/ materielle verdier KOKVR KOKVR KOKVR I 5 K1 K2 K3 K4 K5 K1 K2 K3 K4 K5 K1 K2 K3 K4 K5 I I

19 Risiko- og sårbarhetsanalyse ordvik, nr. 92 bnr. 7 m.fl. ema: Beskrivelse: øyspent Øst i planområdet går det en 11 kv høyspentlinje i luftstrekk. edningen har en overføringsevne på 5 MW. Det er en eldre linje og overføringsevnen kan bli økt hvis det blir skiftet linje. Ved skifting av linje er det sannsynlig at spenningsnivået blir endret til 22 kv. Det er 6 meters byggeforbud fra nærmeste takutstikk til nærmeste fase på linjen. tatens strålevern har utarbeidet et veiledende dokument der byggegrenser/utredningsnivå blir lagt til grunn. (Bebyggelse nær høyspentanlegg Informasjon til kommuner og utbyggere). Dette er grunngitt med at det i forskningsrapporter er vist en økt sammenheng mellom leukemi blant barn ved langtidseksponering av elektriske og magnetiske felt på over 0,4 mikrotesla. Dette gjelder for boliger og bygg for varig opphold. Den internasjonale strålevernorganisasjonen (ICIRP) anbefaler at mennesker ikke blir utsatt for akutte effekter av elektrisk og magnetiske felt på over 100 mikrotesla. tyrken på magnetfelt rundt høyspentlinjer øker med strømstyrken og minker med avstanden. Utredningsnivået som tatens strålevern legger til grunn gjelder boliger og andre bygg for varig opphold, men gjelder ikke for arbeidsplasser. Vurdering øyspentlinjen ligger øst for planlagt bebyggelse. Det bør ihht. tatens stråleverns anbefalinger etableres hensynssone på 15 meter til hver side av traseen. n hensynssone på 15 meter tar hensyn til en framtidig økning av kapasitet på linjen til 22 kv. Forslag til risikoreduserende tiltak: tablering av faresone på 6 meter fra ytterste fase langs høyspenttraseen tablering av hensynssone på 15 meter langs høyspenttraseen. jennomføre måling for å kartlegge strålingsnivået langs høyspent traseen ved endelig plassering av boliger og område for uteoppholdsareal. Forhold til akseptkriteriene iv og else Miljø (Jord, vann og luft) Økonomiske/ materielle verdier KOKVR KOKVR KOKVR I 5 K1 K2 K3 K4 K5 K1 K2 K3 K4 K5 K1 K2 K3 K4 K I 2 I

20 Risiko- og sårbarhetsanalyse ordvik, nr. 92 bnr. 7 m.fl. ema: Beskrivelse: rafikkstøy Deler av planområdet er utsatt for vegstøy mellom db og ligger i KP i gul støysone. I gul støysone for vegtrafikk må alle boliger være gjennomgående og ha en stille side der støynivået ikke overskrider den = 55 db. Minst halvparten og minimum ett soverom skal ha vindu mot stille side. I rød støysone kan det ikke bygges nye boliger uten at området samtidig blir skjermet slik at utendørs støynivå kommer under den = 65 db. Vurdering De fem planlagte boliger og lekeplass (f_bk2) lengst øst i planområdet får tilfredsstillende støynivå uten støyskjerming. Området lengst vest på lekeplass f_bk1 er støyutsatt, men med støyskjerm med høyde på 1 m i vest vil et større område får tilfredsstillende støynivå. Bolig lengst vest i BF1 er støyutsatt med støynivå opp mot den = 59 db i 2. etg, mot sørvest. jeldende regelverk for støy blir tilfredsstilt ved å lage en planløsning der minst halvparten av soverommene har vindu der støynivået er tilfredsstillende, og evt. ved bruk av gode lydisolerende vindu på støyutsatt side. Krav til støynivå på uteareal i kommuneplanens bestemmelser blir tilfredsstilt. Uteområde med tilfredsstillende støynivå kan ytterligere utvides med planering av tomten og tett rekkverk mot sørvest og nordvest. Forslag til risikoreduserende tiltak: tøyskjerm med 1 meters høyde langs lekeplass f_bk1sin vestlige side. ett rekkverk langs BF1 sørvestlige og nordvestlige side. Planløsning som sikrer at halvparten av soverom har vindu mot stille side. ode lydisolerende vindu mot støyutsatt side. Forhold til akseptkriteriene iv og else Miljø (Jord, vann og luft) Økonomiske/ materielle verdier KOKVR KOKVR KOKVR I 5 K1 K2 K3 K4 K5 K1 K2 K3 K4 K5 K1 K2 K3 K4 K I 2 I

21 Risiko- og sårbarhetsanalyse ordvik, nr. 92 bnr. 7 m.fl. 7. Kilder orges eologiske Undersøkelse, Kartportalen realis, oregs Vassdrag og energidirektorat, Kartportalen krednett, Miljøverndepartementet, Kartportalen aturbase, Portalen Miljøstatus i orge, Kartlegging av ekstreme vindforhold i Bergen kommune, orwegian Meteorological Institute, ational vegdatabank, tatens vegvesen Vindkart for orge, Kartbok 1c: Årsmiddelvind i 50 m høyde, Kjeller Vindteknikk, 2009 Kartlegging av transport av farlig gods i orge ØI, 2012 Mapping of O2 concentrations in Bergen ( ), orwegian Meteorological Institute, ordvik, kredfarevurdering, Multiconsult, V- plan ordvik, Cowi, Reguleringsplan boliger ordvik, Bergen. Vegtrafikkstøy, weco, Radon i vann, tatens strålevern, Produktark, asjonalt aktsomhetskart for radon, U/tatens strålevern