I risiko- og sårbarhetsanalysen er følgende definisjoner brukt om konsekvens og sannsynlighet.

Transkript

1 Metodebeskrivelse Risiko kan defineres som sannsynlighet kombinert med konsekvens. Risiko knyttes til uønskede hendelser. Der det blir vurdert at det foreligger en viss risiko er det ikke alltid mulig å fastslå verken konsekvens eller sannsynlighet for at en hendelse inntreffer. Det blir derfor gjort en vurdering av forholdene i planområdet der en benytter tidligere registreringer og befaring i I risiko- og sårbarhetsanalysen er følgende definisjoner brukt om konsekvens og sannsynlighet. Konsekvens Menneskers liv og helse Miljø Materielle verdier / økonomi Katastrofalt Kritisk Alvorlig En viss fare Mer enn 1 død, eller flere enn 10 alvorlig skadde/sjuke Inntil 1 død, eller fare for inntil 10 alvorlig skadede personer. Alvorlig personskade på en eller flere personer. Mindre skader som treng medisinsk behandling. Ufarlig Ingen eller små personskader. Definisjon av konsekvens Varig skade på miljø Omfattende og langvarige miljøskader som krever større tiltak. Moderate skader på miljø, eller skader som krever mindre tiltak. Mindre skader på miljø, men som naturen selv utbedrer på kort tid. Ingen eller ubetydelig skade på miljø. Skader for mer enn kr Skader mellom kr Skader mellom kr Skader mellom kr Skader for inntil kr Sannsynlighet Svært sannsynlig Meget sannsynlig Sannsynlig Mindre sannsynlig Lite sannsynlig Definisjon av sannsynlighet Definisjon En eller flere hendelser per år. En hendelse per 1 5 år En hendelse pr 5 10 år En hendelse per år Mindre enn en hendelse per 100 år Vurdert konsekvens og sannsynlighet av en hendelse blir plassert inn i en matrise, der vekting av de tre kartleggingsområdene menneskers liv og helse, miljø og materielle er gitt. Vektingen blir gitt ved vurdering av de ulike kartleggingsområdene. Dersom registreringen viser at det er nødvendig med avbøtende tiltak blir det foreslått risikoreduserende og/ellet skadebegrensende elementer som kan redusere risikoen slik at denne ligger innenfor et akseptabelt nivå. Sannsynlighet Konsekvens Ufarlig En viss fare Alvorlig Kritisk Katastrofalt Svært sannsynlig Meget sannsynlig Sannsynlig Mindre sannsynlig Lite sannsynlig Risikomatrise der første tall angir konsekvens og andre tall angir sannsynlighet. Røde felt Gule felt Grønne felt Akseptkriterier Medfører uakseptabel risiko. Risikoreduserende tiltak må gjennomføres. Potensiell risiko. Det må vurderes om det skal gjennomføres risikoreduserende tiltak. Det kan her legges en kost nytte analyse til grunn. Akseptabel risiko. Det kan allikevel være nødvendig å gjennomføre risikoreduserende tiltak ut fra økonomiske og praktiske vurderinger. 1

2 Registrering I arbeid med risiko- og sårbarhetsanalysen er det gjennomført en registrering av forholdene i analyseområdet og vurdert om det er problemstillinger som kan ha innvirkning på de tre faktorene menneskers liv og helse, miljø og økonomi. Der det blir funnet at det er temaer som kan utgjøre en potensiell risiko for planlagt utbygging blir det gjennomført og anslått en risiko av disse faktorene. Naturbasert risiko og sårbarhet Uønsket hendelse/forhold Ekstremvær Sterk vind Potensiell risiko for: Menneske Miljø Økonomi Vurdering I Bergen kommune sin kartlegging av ekstreme vindforhold er planområdet vist med 40 m/sek som 50-års verdien av 3 sek vindkast. Konsekvensene ved sterk vind er moderate da de sjelden får konsekvenser for menneskers liv og helse. Sterk vind kan føre til bygningsskader og skogskader. Sterk vind blir derfor ikke vurdert som en potensiell fare for Store nedbørsmengder Gjennomsnittlig nedbørsnormal for Arnadalen fra er ca 2650 mm, der 88 % av observasjonene er nedbørsmengder > 20 mm. Store nedbørsmengder kan ramme lokalt. Det er ventet en økning i ekstrem nedbør på % frem mot år Det må i forbindelse med utbygging av området tilrettelegges for overvannsdrenering, dette er tema som VA- rammeplan skal ta hensyn til. Det er ikke ventet at ekstremnedbør vil utløse skredhendelser som utgjør en potensiell fare for planlagte bebyggelse. Det bør allikevel vurderes sikring i skråningen fra Fv 277 og opp mot bebyggelsen i øst. Det er mottatt en merknad på at steinsprang forekommer på denne strekningen. Det blir nå planlagt fortau langs østsiden av fylkesvegen (Indre Arnavegen). I forbindelse med bygging av dette vil fjellskjæringen bli rensket og sikret. Inversjon 2.4 B-02 i Lakslia, som er avsatt til boligformål i kommuneplanen for Bergen og kommunedelplanen for Indre Arna, ligger innenfor område som er registrert for inversjon. Dette gjelder også for store deler av sentrale områder i Indre Arna. Det er vanskelig å gjøre tiltak mot selve inversjonen, da denne er styrt av klima og topografiske forhold. Tiltak må rettes mot luftforurensing, som forsterkes på dager med inversjon. De viktigste kildene til luftforurensning i Bergen i dag er utslipp fra vegtrafikk og fyring, særlig vedfyring. Planområdet ligger ellers i gåavstand (0,8 1 km) til Arna stasjon og Indre Arna sentrum, noe som kan bidra til redusert bilbruk. I reguleringsbestemmelsene er det stilt krav om at det skal etableres alternative energikilder til elektrisitet og fossilt brensel. Flomfare Flom i elver / bekker Innenfor planområdet ligger Storeelva og Strutelvi. Storelva er hovedelven gjennom dalsøkket. Det ligger også noen mindre bekker/grøfter og myrsig innenfor 2

3 Flom i vassdrag/ innsjøer Overvannshåndtering Historisk flomnivå Skredfare Kvikkleireskred 3 Bekker og grøfter bør holdes åpne med naturlige flomsoner. Høydeforskjellen mellom Storelva og planlagt utbygd område er ca 19 m. Terrenget har en naturlig helling mot Storelva i vest. Det er ikke vurdert at flom i elver og bekker vil utgjøre potensiell risiko for flom i Det er ikke vassdrag eller innsjøer i nærheten av planområdet som kan forårsake flom. Det går noen bekker og mindre dreneringsgrøfter gjennom planområdet fra øst mot Storelva i vest. Overvannshåndtering vil være del av VA- rammeplan og tilpasses planlagt utbygging. Det blir anbefalt at bekker og grøfter ligger mest mulig åpne med mulighet for flomløp. Ikke registrert. Det er ikke gjennomført flomsonekartlegging av Storelva. Det er ikke registrert kvikkleire i Løsmasseskred Området har et tynt dekke med morene og forvitringsmateriale. I enkelte skråninger er det tegn til noe erosjon. Dette gjelder spesielt skråningen ned mot Storelva. Det er ikke planlagt bebyggelse nært kanten eller i skråningen ned mot Storelva. Det er ikke større skråninger innenfor planområdet som vil utgjøre potensiell fare for løsmasseskred mot planlagt bebyggelse eller anlegg. Øst for Fv 277 er det en skråning opp mot eksisterende bebyggelse. Denne har høyde fra meter og hellingsvinkel på ca 20 45º og bør undersøkes med tanke på mindre flomskred ned mot veg. Is og snøskred Området er registrert potensielt utløpsområde for snøskred i Skrednett.no. Men Bergen kommune har avkreftet at dette er en potensiell fare se vedlagt e- post fra geolog Gunn Østvik Petersen ved etat for byggesak og private planer, datert Steinras, steinsprang Området har noen mindre skråninger. Disse har begrenset høyde og utløpsområde for steinsprang. Steinsprang blir ikke vurdert som en potensiell risiko for planlagte bygninger og anlegg i Skråning øst for Fv 277 bør undersøkes med tanke på steinsprang mot veg. Kfr. Store nedbørsmengder. Historiske hendelser Byggegrunn Setninger Det er registrert skred og steinsprang øst for Skredet rammet en gangsti og et garasjeanlegg. Vurdering av skredfaren i området er gjennomført av Multiconsult AS i notat datert Denne skredhendelsen ligger øst for planområdet og det er i NGUs skreddatabase ikke vist utløsningsområde eller utløpsområde for skredhendelser som kan ramme Området er registrert med løsmasser bestående av tynn morene. Setninger av byggegrunnen blir ikke ansett som en risiko for området. Utglidinger 2.2 Området er registrert med løsmasser bestående av tynn morene. Det er i tilknytninger til skråninger mot

4 Storelva noe erosjon. Dette må tas hensyn til ved bygging av boliger på terrassen og etablering av turveg i skråningen mot Storelva. Radon 4.2 Berggrunnen i området er bestående av anortositt og diorittisk til granittisk gneis og migmatitt. Granittiske bergarter kan være potensiell kilde til radon. Det er ikke eksisterende bolighus innenfor Nye bygg til boligformål bør planlegges med radonreduserende tiltak som radonsperre el. som del av konstruksjonen. Eksponering av radon kan føre til lungekreft. Ny strålevernsforskrift som er gjeldende fra kommer med krav til maksimalt radonnivå i boliger, barnehager, skoler m.m. Radonreduserende tiltak skal gjennomføres dersom radonnivået er over 100 bq/m3. Radonnivået skal ikke overstige 200 bq/m3. Det er satt krav om radonsperre for bygninger i reguleringsbestemmelsene. Plante og dyreliv Planter Ingen registrerte sårbare arter Dyr Fugler Ingen registrerte sårbare arter Det er registrert et yngleområde for vintererle like ved utløpet til Strutelvi der den går ut i Storelva. Dette ligger rett utenfor planområdet og planforslaget vil ikke føre til potensiell fare for yngleområdet. Andre uønskede hendelser Skog- og vegetasjonsbrann Jordskjelv Planområdet er i dag bevokst med tett løvskog. Det har tidligere vært skogbrann i fjellsidene vest for Toro fabrikken. Ved utbygging av området vil deler av skogen bli fjernet og det er ikke ventet at det vi stå tett skog inntil bebyggelsen. Skogbrannfare blir derfor ikke vurdert som en risiko for et ferdig utbygd område. Jordskjelvfaren i Norge er moderat. Det er bare registrert noen få historiske jordskjelv som har gitt skadevikninger på bygninger og infrastruktur. Virksomhetsbasert risiko og sårbarhet Uønsket hendelse/ forhold Brann/eksplosjon Brannfare Eksplosjonsfare Energitransport Potensiell risiko for: Menneske Miljø Økonomi Vurdering Formålet i reguleringsplanen er boligformål. Bygninger vil bli bygget etter gjeldende regler i hht. avstand, bygningsmaterial og seksjonering. Området er ikke vurdert å være ekstra utsatt for brann. Det er ikke planlagt tiltak som vil utgjøre eksplosjonsfare. 4

5 Høyspent Gass Det er ikke høyspent linjer innenfor Det er ikke infrastruktur for transport av gass innenfor Forurensing vann Drikkevannskilde Badevann, fiskevann, vassdrag o.l. Nedbørsfelt Forurensning grunn Kjemikalieutslipp Forurensing - luft Støv/partikler/røyk Støy Lukt Friluftsliv og tilgjengelighet til sjø Fri ferdsel langs sjø Friluftsliv Det er ikke registrert drikkevannskilder innenfor Planområdet grenser til Storelva, som er en lakseelv. Det er ikke planlagt tiltak som vil føre til forurensing av Storelva eller andre elver/ bekker innenfor Området tilhører nedbørsfeltet til Storelva. Elven blir ikke brukt som drikkevannskilde. Og det er ikke vurdert at planlagt utbygging vil påvirke Storelva som resipient. Det er ikke registrert grunnforurensing innenfor Nærmeste registrerte lokalitet er ved Indus Kjemisk Tekniske Fabrikker AS. Grunnforurensingen er registrert med påvirkningsgrad 2- med liten /ingen kjent påvirkning med dagens areal-/resepientbruk. Forurensing av Cu, Pb og Zn er påvist. Det er mistanke om forurensing av PAH og Klororganiske forbindelser. Ved nåværende vegutvidelse (parkeringsplass) langs veg til Lakslia og overgang til gml. Postveg er det registrert noe dumping av søppel. Det er ikke ventet at dette har medført grunnforurensing. Det er ikke registrert virksomheter som medfører støv, partikler eller røyk i Det kan i området forekomme noe støy fra fabrikkanlegget til Toro. Mengden tilsier at dette ikke er en potensiell risiko for Det kan i området forekomme noe lukt fra fabrikkanlegget til Toro. Mengden tilsier at dette ikke er en potensiell risiko for Området ligger ikke til sjø Det er registrert en eldre postveg gjennom området. Det er også en gjengrodd sti langs platået over Storelva. Det er i planforslaget tatt hensyn til disse ved å regulere turstien og unngå plassering av bebyggelse på postveg traseen. Risiko og sårbarhet knyttet til infrastruktur 5

6 Uønsket hendelse/ forhold Potensiell risiko for: Menneske Miljø Økonomi Vurdering Trafikkfare Trafikkulykker på veg Vegen til Lakslia er kommunal og har gjennomkjøringsmuligheter fra stasjonsområdet til Fv 277. Det er registrert 4 trafikkulykker ( ) med mindre skadd person i NVDB innenfor 3 av disse har skjedd i forbindelse med kryss. Vegen til planområdet har avkjøring fra Fv 277 og har ett kjørefelt. Vegen er smal og uten fortau. Vegen til Lakslia krysser under jernbanesporet til gamle Vossebanen. Undergangen har begrenset høyde på 2,3 meter. Planforslaget legger til rette for utbedring av vegen til enfelts veg med møteplasser og fortau. Det skal også bygges ny jernbaneundergang med høyde på 4,75 m. En økt trafikkmengde i planområdet vil medføre økt fare for trafikkulykker. Dette gjør at den potensielle faren for trafikkulykker i planområdet blir vurdert til å være uendret. Det blir likevel vurdert at trafikkulykker kan oppstå. Det bør i gjennomføringen av prosjektet vurderes fartsregulerende tiltak. Fv. 277 Indre Arnavegen planlegges også med fortau på østsiden av vegen. Fortauet vil føre til en sammenkobling med eks. fortau i begge ender av Dette vil bedre trafikksikkerheten for myke trafikanter. Forurensing Støv/partikler 2.3 Planområdet ligger i et dalsøkk og lavereliggende områder lang Storelva kan være utsatt for inversjon. Dette kan gi en opphopning av forurensing på kalde dager. I temakart over NO 2 forurensing i Bergen ligger planområdet innenfor område som vurderingsområde med 10-20µ gram pr. m 3 luft. Støy 1.5 Det forekommer noe vegstøy i planområdet, dette er hovedsakelig fra Hardangervegen og Indre Arna vegen. I følge Statens vegvesens støykart over området ligger de deler som er planlagt til bebyggelse innenfor gul støysone, 55db. Det er i reguleringsbestemmelsene tatt med at støyretningslinje T-1442 blir fulgt opp. Lukt Utslipp/ kjemikalier På jernbanen som går gjennom planområdet kjøres det i sesongen persontog (veterantog) og arbeidstog. Dette kan føre til noe støy. Hyppigheten på avganger og den begrensede bruken av baneanlegget tilsier at dette ikke utgjør en potensiell risiko for DSB`s rapport for Transport av farlig gods på veg og jernbane en kartlegging angir at ca % av alle klasser farlig* gods som blir fraktet på vegnettet blir fraktet fra Bergen Trengereid der lasten blir ytterligere fordelt på vegnettet. 2-3 % av alle klasser* farlig gods som blir 6

7 transportert på vegnettet er mellom Bergen og Mongstad. *Gjelder ikke klassene 6.2, 7 og drivstoff og fyringsproduktet i klasse 3. Vegstrekninger det blir fraktet farlig gods på i nærheten av planområdet er Hardangervegen. Det er ikke vurdert at en ulykke med farlig gods langs Hardangervegen vil utgjøre en risiko for Det er ikke regelmessig transport på jernbanen som går gjennom Det blir derfor ikke vurdert at denne er en hovedåre for transport av farlig stoff. Ulykker på nærliggende veg/transportåre Veg Ikke aktuelt. Sjø Ulykker på sjø er ikke vurdert til å ha konsekvens for Luft Nærmeste flyplass er Flesland. Det er ikke vurdert at området er utsatt for luftfarts ulykker. 4.2 Jernbanen som går gjennom planområdet er lite sikret mot ferdsel. Det er manglende gjerder langs traseen og sporet blir tidvis brukt til ferdsel. Det bør i forbindelse med utbygging av området vurderes sikring av sporet. Dette kan gjennomføres med gjerder fysiske stengsler og merking. Det må i et evt. sikringsarbeid tas omsyn til banens kulturhistoriske verdi. Sikkerhetstiltak for jernbanesporet er tatt med i reguleringsbestemmelsene. Beredskap Brann Ambulanse Område ligger sentralt med god dekning av branntjenesten og lokal brannstasjon i Arna. Området har i dag begrenset tilgang av Brannvesenets utrykningskjøretøy fra sør/øst. pga. høydebegrensning ved krysningspunktet med jernbanen. Alternativ tilkomst er fra nord via Fv 237. Planforslaget legger til rette for en høydemessig forbedring av undergangen og utbyggingsområde vil få infrastruktur dimensjonert for brannvesenets utrykningskjøretøy. Det er gjennom rammeplan for VA- anlegg lagt til rette for slukkevannsuttak. Området blir dekket av ambulansetjenesten i Åsane og Fana. Brannstasjonen i Arna har også respons og rykker ut ved ulykker. Nærmeste sykehus er Haukeland og avstanden til sykehuset er ca 20 km. Området er vurdert til å være tilstrekkelig dekket av ambulansetjenesten. 7

8 Konklusjon: Inversjon Grunnet stor sjanse for inversjon, som kan føre til forsterking av luftforurensing, er det i reguleringsbestemmelsene stilt krav om at det skal etableres alternative energikilder til elektrisitet og fossilt brensel. Overvann Overvannshåndtering vil være del av VA- rammeplan og tilpasses planlagt utbygging. Det blir anbefalt at bekker og grøfter ligger mest mulig åpne med mulighet for flomløp. Dette er tatt inn i reguleringsbestemmelsene. Skred Ved bygging av fortau langs Fv277 blir det i reguleringsbestemmelsene sikret at fjellskjæringen vil bli rensket og sikret. Skråningen bør også undersøkes med tanke på mindre flomskred ned mot veg. Utgliding Erosjon i tilknytning til skråninger mot Storelva må tas hensyn til ved bygging av boliger på terrassen og etablering av turveg i skråningen mot Storelva. Dette blir sikret i reguleringsbestemmelsene. Radon Det er satt krav om radonsperre for bygninger i reguleringsbestemmelsene. Støy Støysikring av bygg blir sikret ved at det i reguleringsbestemmelsene blir tatt med at støyretningslinje T-1442 blir fulgt. Jernbane Det bør i forbindelse med utbygging av området vurderes sikring av sporet. Dette kan gjennomføres med gjerder fysiske stengsler og merking. Det må i et evt. sikringsarbeid tas omsyn til banens kulturhistoriske verdi. Dette blir fulgt opp i reguleringsbestemmelsene. ABO Plan & Arkitektur AS 8