Risiko- og Sårbarhetsanalyse Kronstad. Gnr/bnr 162/470 og 162/174 Kronstad Oppveksttun Saknr Nasjonal arealplan-id_

Transkript

1 Risiko- og årbarhetsanalyse Kronstad. nr/bnr 162/470 og 162/174 Kronstad Oppveksttun aknr asjonal arealplan-id_

2 Innhold 1. Forord 3 2. Rapport 4 3. okalisering, topografi og temakart 5 4. Metodebeskrivelse 8 5. Registrering ktuell risiko og sårbarhet Konklusjon Kilder 23 2

3 1. Forord I forbindelse med reguleringsplan for Kronstad Oppveksttun gnr/bnr. 162/470 og 162/174 Kronstad, skal det utarbeides en risiko- og sårbarhetsanalyse (RO-analyse). RO- analysen skal være en analytisk metode for å identifisere uønskede hendelser og vurdere en sannsynlighet og konsekvens for at disse hendelsene oppstår. RO- analysen skal videre foreslå risikoreduserende eller skadeavgrensende tiltak for å kunne redusere risikonivået. nalysen skal vurdere potensiell risikoog sårbarhet og endringer i denne ved foreslått arealbruk. I analysearbeidet er det brukt tidligere registreringer og befaring i planlagt utbyggingsområde. Der man har vurdert at det foreligger potensiell risiko for planlagt utbygging er det foreslått skadebegrensende og risikoreduserende tiltak. Rapporten tar for seg problemstillinger som i reguleringsfasen er vurdert til å kunne medføre avbøtende tiltak i en bygge- og driftsfase. nalysen er forsøkt tilpasset det planleggingsnivå som et reguleringsforslag representerer. Der det foreligger kjente detaljer om bygg, avstander m.m. er analysen detaljert. Det er et formål med risikoanalysen at punkt som blir nevnt, skal videreføres i detaljprosjektering av bygg og anlegg og gi en pekepinn på problemstillinger en kan støte på og som må følges opp i det videre arbeidet. Det er problemstillinger og risikomoment som kan dukke opp i anleggs-, ferdigstillings- og driftsfasen av bygg og anlegg. Det kan også forekomme at problemstillinger ikke blir fanget opp i denne analysen. Vår anbefaling er at det underveis blir gjennomført løpende risikovurderinger i gjennomføring av prosjektet. Os, Helge Jørgensen /Merete unde 3

4 2. Rapport Prosjekt: Kronstad oppveksttun Rapportdato: Plannavn: asjonal arealplan-id_ Bergen kommune aksnr Årstad, gnr. 162, bnr. 470 m. fl. Kronstad oppveksttun ittel: Risiko- og sårbarhetsanalyse Fylke: Hordaland Kommune: Bergen ted: Kronstad, Jonas ies vei ammendrag: Følgende tema innenfor planområdet har vært vurdert i forhold til potensiell risiko for planforslaget for Kronstad oppveksttun: Radon Høyspent rafikkulykker tøy Med de foreslåtte tiltakene i planforslaget, vurderes det at temaene i liten grad/ikke utgjør en potensiell risiko for planforslaget. Oppdragsgiver: Bergen kommune, Etat for utbygging Forfatter: Helge Jørgensen/Merete unde Kontroll: Ola Klyve Dalland 4

5 3. okalisering, topografi og temakart Området det er utarbeidet risiko- og sårbarhetsanalyse for følger samme planavgrensning som reguleringsforslaget. Området ligger på Kornstad i Årstad bydel, like nordvest for Haukeland Universitets ykehus. vstanden til Bergen sentrum er ca. 5 km, og avstanden til nærmeste bybanestopp er ved Årstad videregående skole som ligger ca. 800m fra planområdet. Planområdet ligger i et tettbebygd område, i slakt hellende terreng. Planområdet ligger fra kote +42 til kote +53 (Figur 2). Berggrunnen i planområdet er en del av den lille Bergensbuen og er i berggrunnsgeologsik kart fra U bestående av amfibolittlag og kvartsglimmerskifer fra tidlig paleozoikum tid (Figur 3). Planområdet ligger under marin grense og er i kartet fra U «Marin grense og mulighet for marin leire», oppgitt med svært stor mulighet for marine leire avsetninger (Figur 4). I løsmassekart fra U er planområdet klassifisert som bestående av fyllmasse (Figur 4). Figur 1. Kart som viser området ved varsel om oppstart av planarbeid. 5

6 Figur 2. Kart som viser høydefordelingen i landskapet 6

7 Risiko- og sårbarhetsanalyse Kornstad Oppveksttun. nr/bnr. 162/470 og 162/174 Figur 3: Berggrunnsgeologisk kart (Kilde: U). Figur 3. a) øsmassekart b) marin grense. (Kilde: U) 7

8 4. Metodebeskrivelse Risiko kan defineres som: Risiko = annsynlighet x Konsekvens Risiko blir knyttet opp mot uønskede hendelser. Der det blir vurdert at det foreligger en viss risiko blir det gjennomført en RO- analyse. Det blir gjennomført en vurdering av forholdene i planområdet der en benytter tidligere registreringer og befaring i planområdet. nalysen blir først gjennomført som en registrering, der en vurderer potensiell overordnet risiko i planområdet. Dersom det er tema som peker seg ut(f.eks. skredfare, grunnforhold og støy), blir det vurdert om det er behov for mer spesialisert fagkunnskap. Ved bestilling av tekniske rapporter blir disse benyttet som underlagsmateriale til gjennomføring av RO- analysen. Vurdert konsekvens og sannsynlighet av en hendelse blir plassert inn i en matrise, der vektingen av de tre kartleggingsområdene menneskers liv og helse, ytre miljø og materielle verdier/økonomi er gitt. Dersom registreringen viser at det er nødvendig med avbøtende tiltak, blir det foreslått risikoreduserende og/eller skadeavgrensende tiltak som kan redusere risikoen slik at denne ligger innenfor et akseptabelt nivå. Det er ikke for alle kartleggingsområder som blir vurdert i RO- analysen, mulig å fastslå verken konsekvens eller sannsynlighet for at hendelsen inntreffer. Det kan likevel for disse områdene bli påpekt risiko for å synliggjøre at kartleggingsområdet skal vies oppmerksomhet i videre planlegging og utbygging av området. Det blir for de aller fleste tema som blir vurdert i analysen gitt en kort kommentar og/eller en kort vurdering av mulig risiko. I tillegg blir det krysset Ja eller ei for om det er potensiell risiko. For tema som er mindre aktuelle blir det gitt en kort kommentar om hvorfor temaet ikke er aktuelt for området. Dersom det er fare for risiko, blir det også krysset av hvem det er risiko for menneske, miljø eller økonomi. Disse temaene blir videreført til kapittelet om ktuell risiko og hendelsen blir ført inn i risikomatrisen med antatt sannsynlighet og konsekvens. Konsekvensinndelingen er utledet av Veiledning om tekniske krav til byggverk. Frekvensinndelingen er utledet av byggteknisk forskrift. om utgangspunkt for analysen blir 5814:2008 benyttet. I RO- analysen er følgende definisjoner benyttet om konsekvens og sannsynlighet: kseptkriteriene ble vedtatt av Bergen bystyre

9 KOEKVEER K O E K V E E R Y I H E iv og Helse Økonomiske / materielle verdier Miljø (jord, vann og luft) En hendelse oftere enn hvert 20 år En hendelse per år En hendelse per år En hendelse per år En hendelse sjeldnere enn 5000 år Ubetydelig/ Ufarlig - Ubetydelige personskader - Ingen fravær - Ubetydelig skade - < kr. - eknisk infrastruktur påvirkes i liten grad - Ubetydelige miljøskader. - Mindre utslipp, ikke registrerbar i resipient Mindre alvorlig / en viss fare - Mindre personskade - ykemelding i noen dager - Mindre skader mill. kr. - eknisk infrastruktur settes ut av drift i noen timer. - Mindre alvorlig, men registrerbar skade. - oe uønsket utslipp. - Restaureringstid < 1 år. Betydelig/ kritisk - Betydelige personskader personer alvorlig skadd - Personer med sykefravær i flere uker - Betydelige skader mill. kr. - eknisk infrastruktur settes ut av drift i flere døgn. - Betydelig miljøskade. - Betydelige utslipp - Behov for tiltak - Restaureringsti d 1-3 år. lvorlig/ farlig - lvorlig personskade personer alvorlig skadd personer døde - lvorlige skader mill. kr. - eknisk infrastruktur settes ut av drift i flere måneder. ndre avh. systemer rammes midl.tidig. - lvorlig mijøskade - tort utslipp med behov for tiltak - Restaureringsti d 3-10 år. vært alvorlig/ katastrofalt - vært alvorlig personskade - >20 personer alvorlig skadde - >10 personer døde - vært alvorlige skader - > 500 mill. kr. - eknisk infrastruktur og avhengige systemer settes permanent ut av drift - vært alvrlig miljøskade - tort ukontrollert utslipp med svært stort behov for tiltak. - Restaureringst id >10 år. K1 K2 K3 K4 K5 9

10 kseptkriterier Rød sone En hendelse i dette område medfører uakseptabel risiko. Kommunen forplikter seg til å gjøre risikovurderende tiltak av forebyggende eller konsekvensreduserende karakter av alle hendelser, slik at risikoen kommer ned på et akseptabelt nivå. I noen tilfeller kan det også være aktuelt å gjennomføre nye og mer detaljerte risikoanalyser for å få et sikrere estimat for risikoen. ul sone For hendelser i dette området forplikter kommune seg til å gjennomføre tiltak for å redusere risikoen så mye som mulig. Det vil ofte vær naturlig å legge en kost/nytte analyse til grunn for enda flere risikoreduserende tiltak. rønn sone I utgangspunktet er hendelser i dette området akseptabel risiko, men flere risikoreduserende tiltak av vesentlig karakter skal gjennomføres når det er mulig ut fra økonomiske og praktiske vurderinger. 10

11 5. Registrering aturbasert risiko og sårbarhet Uønsket hendelse/forhold Potensiell risiko for: Vurdering Ja ei Menneske Miljø Økonomi Ekstremvær og klima terk vind Planområdet er i kartlegging av 50- års verdier av 3 sek vindkast i Bergen registrert med 40 m/s. Årsmiddelvind er ifølge Vindkart for orge 6-6,5 m/s. Planområdet er ikke vurdert som særlig vindutsatt. tore nedbørsmengder Flomfare Flom i elver / bekker Flom i vassdrag/ innsjøer Overvanns håndtering iden nedbørsmålinger startet i 1900 har nedbørsmengden økt med 20 %. Det er ventet at på Vestlandet vil vannføringen i en 200 års flom sannsynlig øke med mer enn 20 % de neste 100 år. Det er ikke større vassdrag eller lavpunkt i området som vil kunne medføre risiko for flom. Det er ikke registrert bekker eller elver innenfor planområdet. Det er ikke innsjøer eller dammer i planområdet som vil kunne medføre oversvømmelse eller skader på eksisterende eller planlagte bygg. Området i og rundt planområdet er i dag bebygd med en høy andel tette flater. Planlagt tiltak vil således ikke øke andel tette flater. Både Hunstad og Kronstad skole er tilknytt offentlig overvannsledningsnett. Dette nettet har ikke kapasitet til å videreføre overvann ved nedbør tilsvarende en 20 års flom. I forbindelse med planlagt tiltak må overvannsystemet oppgraderes. e V-Rammeplan for planområde, for mer detaljer. 11

12 pringflo / stormflo Planområdet ligger ikke til sjø. Historisk flomnivå Ikke registrert kredfare Kvikkleireskred Planområdet ligger under marin grense og er i U sin database for marin grense og mulighet for marin leire avsetninger merket med stor mulighet for marine avsettinger. I VE sin database er planområdet ikke registrert med kvikkleire avsetninger. I løsmassekart fra U er planområdet oppgitt til å bestå av fyllmasse. Planområdet er ikke vurdert til å være utsatt for kvikkleireskred. øsmasseskred Is og snøskred teinras, steinsprang Historiske hendelser Byggegrunn etninger og utglidinger Planområdet er i VE sin database, krednett, ikke angitt som aktsomhetsområde for løsmasseskred. Planområdet er i VE sin database, krednett, ikke angitt som aktsomhetsområde for utløsnings- og utløpsområde for snøskred Planområdet er i VE sin database, krednett, ikke angitt som aktsomhetsområde for utløsnings- og utløpsområde for steinsprang. Det er i VE`s database ikke registrert skredhendelser innenfor planområdet. Planområdet er i stor grad beliggende på utfylte masser av ukjent opprinnelse. Da planlagt tiltak er rehabilitering av eksiterende bygg som har stått oppført på grunnen i lang tid, er det ikke ventet at setninger og utglidinger vil føre til en fare for planområdet. Det må ved nye tiltak sikres at bygg og anlegg blir oppført på tilfredsstillende byggegrunn og at fundamentet får dimensjonert bæreevne slik at en unngår setninger. Radon Planområdet ligg i U sitt aktsomhetskart for radon innenfor «Moderat til lav aktsomhetsgrad». Plan- og 12

13 bygningsloven og teknisk forskrift (EK 17) stiller krav til radonsikring av bygg for varig opphold. runnvannsnivå Det er ikke ventet at planforslaget vil medføre endringer eller bli utsatt for risiko ifm. grunnvannsstand. Plante og dyreliv Planter Det er ikke registrert utvalgte naturtyper, eller arter oppført i naturbase eller artsdatabanken. Det er ikke registrert fremmede arter. Dyr Fugler ndre uønskede hendelser kog- og vegetasjonsbrann Jordskjelv Det er ikke registrert arter av nasjonal forvaltningsinteresse eller arter oppført på orsk rødliste Det er ikke registrert arter av nasjonal forvaltningsinteresse eller arter oppført på orsk rødliste Planområdet ligger ikke i skog eller i nærheten av skog, og det er svært begrenset med vegetasjon innen for planområdet. kog- og vegetasjonsbrann blir ikke vurdert som potensiell risiko for planområdet. Jordskjelvfaren i orge er moderat. Det er bare registrert noen få historiske jordskjelv som har gitt skadevirkninger på bygninger og infrastruktur. Virksomhetsbasert risiko og sårbarhet Uønsket hendelse/ forhold Potensiell risiko for: Ja ei Menneske Miljø Økonomi Vurdering Brann/eksplosjon Brannfare Planforslaget legger til rette for både skole og barnehage. Virksomheter som skoler og barnehager er normalt lite brannfarlige, men en brann kan få store konsekvenser. Det er vanlig at brannvesenet 13

14 registrerer barnehager og skoler som særskilt brannobjekt kategori. Det forutsettes at planforslaget følger krav til brannforebyggende tiltak og uttak av slokkevann ifølge Bergen kommune/ek17 sine krav og at sikkerhetsnivået blir ivaretatt. e V-Rammeplan for mer detaljer slukkevannuttak og brannhydranter. Eksplosjonsfare Det er ikke registrert eksplosjonsfarlige virksomheter i eller rundt planområdet. Det er ikke planlagt eksplosjonsfarlig virksomhet innenfor området. Energitransport Høyspent Det er i dag to nettstasjoner innenfor planområdet: en inne i Kronstad skole og en inne i Hunstad skole. ettstasjonen i Hunstad skole planlegges flyttet til ny utvendig nettstasjon nordvest for gymsalen (o_be1), mens nettstasjonen i Kronstad skole (o_be2) skal opprettholdes som i dag. ass Forurensing - vann Drikkevannskilde Badevann, fiskevann, vassdrag o.l. edbørsfelt Det er ikke kjennskap til infrastruktur for gass eller oppbevaring av gass innenfor planområdet. Det er ikke registrert brønner eller andre drikkevannskilder innenfor området. Det er fremført offentlig vannforsyning. Det er ikke registrert bade- eller fiskevann i eller rundt planområdet. Det er ikke planlagt tiltak som vil medføre avrenning av forurenset overvann. Planlagt arealbruk er skole og barnehage og overvann generert på tomten blir vurdert som rent. Forurensning grunn Forurenset grunn Det er ikke registrert forurenset grunn innenfor planområdet. 14

15 Forurensing - luft tøv/partikler/røyk tøy ukt Det er ikke registrert støv, partikler eller røyk fra virksomhet i eller rundt planområdet. Det er ikke registrert støy fra næringsvirksomhet i planområdet. Det er ikke registrert lukt fra næringsvirksomhet i planområdet. 15

16 Risiko og sårbarhet knyttet til infrastruktur Uønsket hendelse/ forhold Potensiell risiko for: Ja ei Menneske Miljø Økonomi Vurdering rafikkfare rafikkulykker på veg Planforslaget legger til rette for sammenslåing av Hunstad skole og Kronstad, til et felles oppveksttun. kolene ligger på hver sin side av Jonas ies vei. Det er i dag et gangfelt mellom skolene. Planforslaget legger i tillegg til rette for å en sammenføying av skolene med en lukket gangbro over Jonas ies vei på 3. plan. Det er da en potensiell fare for at lastebiler med høy last og kranbiler som ikke har slått sammen kranen kan kollidere med gangbroen. Infrastrukturen i nærområdet til planområdet består av de kommunale veiene; Kronstadveien, Jonas ies vei, Edvard riegs vei og Hunstadsvingen. Fartsgrensen på veiene i nærheten av planområdet er 30 km/t. Det er ikke registrert trafikkulykker med personskader på de kommunale veiene i nærheten av planområdet. De fleste ulykkene skjer på hovedveiene og i kryssområdene der det er stor trafikkmengde. Jonas ies vei står oppført med en ÅD på og Hunstadsvingen står oppført med en ÅD på omlag Kronstadveien og Edvards riegs vei er ikke oppført med ÅD i nasjonal vegdatabank. I et område med skole og barnehage vil mange barn ferdes i området til og fra skolen. I tillegg er det mange beboere, studenter og ansatte ved Haukeland sykehus som også ferdes i området. ang- og sykkeltrafikken er svært høy i området, og det er viktig å ivareta sikkerheten for myke trafikanter. 16

17 For å identifisere faremomentene for myketrafikkanter, har det har blitt utført en trafikkanalyse for reguleringsplanen, ved ivilingeniør Helge Hopen, datert Forurensing tøv/partikler tøy I rapport «Mapping of O2 concentrations i Bergen ( ) er planområdet registrert med 20µ - 30 µ gram pr m3 luft. Forskriftskrav til luftkvalitet er 40 µ gram pr m3 luft. Planområdet ligger ikke innenfor støysoner i KP 2010 for Bergen kommune, men i tatens vegvesen sitt støyvarslingskart er Hunstadsvingen og del av Jonas ies vei mellom skolene markert med gul støysone og østre del av Jonas ies vei er markert med rød støysone. Utslipp/ kjemikalier I ØI`s rapport Kartlegging av transport av farlig gods i orge, 2013 er de kommunale veien i nærheten av planområdet ikke angitt med mengde transportert gods. Hovedmengdene av farlig gods blir transportert på E39. Planområdet blir ikke vurdert som utsatt for ulykker med farlig gods. Ulykker på andre transportårer Bane Det er ikke transport på bane i nærheten av planområdet. jø uft Beredskap Brann Planområdet ligger ikke til sjø. Området ligger ca. 16 km fra Flesland ufthavn. Det er ikke planlagt bygninger eller installasjoner som kan komme i konflikt med luftfartstrafikk. Planområdet blir ikke vurdert som utsatt for luftfartsulykker. Planområdet blir dekket av Bergen brannstasjon, som ligger ca. 3 km fra planområdet. Området er vurdert som 17

18 tilstrekkelig dekket av brann og redningsetater. mbulanse Bergen legevakt ligger ca. 1 km fra planområdet, og Haukeland sykehus ligger ca. 1 km fra planområdet. Planområdet er vurdert som tilstrekkelig dekket av nødhjelpsetater. 6. ktuell risiko og sårbarhet ema: Beskrivelse: Radon Planområdet ligg i U sitt aktsomhetskart for radon innenfor «Moderat til lav aktsomhetsgrad». Det er planlagt rehabilitering av skolene og barnehage som sammen skal bli et felles oppveksttun. eknisk forskrift /EK17) stiller krav til at bygninger blir prosjektert og utført med radonforebyggende tiltak slik at innstrømning av radon fra grunn blir begrenset. Radonkonsentrasjonen i inneluft skal ikke overstige 200 Bq/m3 luft. tatens strålevern anbefaler at det igangsettes tiltak dersom radonkonsentrasjonen i inneluften overstiger 100 Bq/m 3. Følende skal minst være oppfylt: a) Bygninger beregnet for varig opphold skal ha radonsperre mot grunnen. b) Bygninger beregnet for varig opphold skal tilrettelegges for egnede tiltak i byggegrunn som kan aktiveres når radonkonsentrasjonen i inneluft overstiger 100 Bq/m 3 luft. Planområdet befinner seg på antatte fyllmasser av ukjent opprinnelse. Planlagt tiltak er rehabilitering av eksisterende bygg, samt noen tilbygg. Det er utført radonmålinger på Kronstad skole, Hunstad skole og Pinnelien barnehage. På Kronstad skole var det et tilfluktsrom som har årsmiddelverdi på 160 Bq/m 3. Hunstads skole er det 3 rom som har årsmiddelverdier over 100 Bq/m 3. I Pinnelien barnehage var det flere rom med målinger over 100 Bq/m 3. Vurdering Radon øker risikoen for lungekreft. Risikoøkningen er proporsjonal med radoneksponeringen uten en nedre terskelverdi. Dette betyr at all reduksjon av radonkonsentrasjon i inneluft vil gi en positiv helseeffekt. For å begrense innstrømningen av radonholdig luft fra byggegrunnen, vil de forebyggende tiltakene som oftest være av bygningsteknisk art. Eksempler på egnede bygningstekniske tiltak er bruk av tettesjikt (radonsperre) mot grunnen, ventilering av byggegrunnen og ventilasjonstekniske tiltak (balansert ventilasjon). vbøtende tiltak kan være: - Installere radonbrønner i et omfang som er tilpasset byggets størrelse og utforming - od ventilasjon i bygget Det må gjøres tiltak for å redusere radonkonsentrasjonen, og det må utføres kontrollmålinger av radonkonsentrasjon for å sikre at avbøtende tiltak reduserer radonkonsentrasjonen i byggene. Forhold til akseptkriteriene iv og Helse Miljø (Jord, vann og luft) Økonomiske/ materielle verdier KOEKVEER KOEKVEER KOEKVEER 5 K1 K2 K3 K4 K5 K1 K2 K3 K4 K5 K1 K2 K3 K4 K

19 Y I H E 4 Y I Y I 2 1 H E 1 H E

20 ema: Beskrivelse: Vurdering Høyspent Det er i dag to nettstasjoner innenfor planområdet: en inne i Kronstad skole og en inne i Hunstad skole. ettstasjonen i Hunstad skole planlegges flyttet til ny utvendig nettstasjon nordvest for gymsalen (o_be1), mens nettstasjonen i Kronstad skole (o_be2) skal opprettholdes som i dag. Det er regulert faresone rundt nettstasjonene. I rekkefølgebestemmelsene til planen, er det satt krav til at det elektromagnetiske feltet rundt nettstasjonene skal dokumenteres. I faresonene rundt høyspenningsanlegg skal det ikke anlegges nye tiltak som medfører lengre tids opphold av personer. Dersom dokumentasjon av elektromagnetisk felt rundt nettstasjonene viser at magnetfeltet er over 0,4 µ må tiltak utredes og iverksettes. Dette kan gjelde ekstra isolering av stasjonen eller at det settes opp fysisk stengsel for å unngå at området tett på nettstasjonen benyttes som uteområde for skolen. Områdene nær nettstasjonen skal ikke benyttes til varig opphold. I Kronstad benyttes nærliggende areal til innvendig sykkelparkering for tilsatte og i Hunstad ligger gymsalen og svømmehallen nærmest planlagt ny nettstasjon. Disse arealene benyttes ikke til lengre tids opphold. På statens stråleverns nettside står det følgende under tema «pørsmål og svar» om magnetfelt fra nettstasjoner: «Hvor stort magnetfelt gir en transformator/nettstasjon? Ved nettstasjoner (transformatorstasjon som tar ned spenningen fra 11 kv til 220 V) i bystrøk vil magnetfeltet som regel være nede på det nivået man finner i en vanlig norsk bolig i en avstand inntil 10 meter fra stasjonens yttervegg. I utkantstrøk vil tilsvarende avstand være fem meter. Ved større transformatorstasjon vil fysiske hindringer gjøre at magnetfeltnivået der publikum normalt ferdes sjelden vil være høyere enn det nivået man finner i en vanlig norsk bolig.» BKK opplyser at magnetfelt man finner i en vanlig norsk bolig som ikke er i nærheten av høyspenningsanlegg, er oppgitt å være i området 0,01 til 0,1 µ altså mye lavere enn utredningsnivået på 0,4 µ. Brannkrav til plassering av nettstasjon skal følge Forskrift om Elektriske Forsyningsanlegg (FEF 2006). Kravene gjelder minsteavstand til andre bygninger og krav til materiale. Med bakgrunn i overnevnte tiltak vurderes det at høyspent ikke er en potensiell risiko for planforslaget. Forhold til akseptkriteriene iv og Helse Miljø (Jord, vann og luft) Økonomiske/ materielle verdier KOEKVEER KOEKVEER KOEKVEER Y I H E 5 K1 K2 K3 K4 K5 K1 K2 K3 K4 K5 K1 K2 K3 K4 K5 Y I Y I 2 1 H H E 1 E

21 ema: Beskrivelse: rafikkulykker Planforslaget legger til rette for sammenslåing av Hunstad skole og Kronstad, til et felles oppveksttun. kolene ligger på hver sin side av Jonas ies vei. Det er i dag et gangfelt mellom skolene. Planforslaget legger i tillegg til rette for å en sammenføying av skolene med en lukket gangbro over Jonas ies vei på 3. plan. Det er da en potensiell fare for at lastebiler med høy last og kranbiler som ikke har slått sammen kranen kan kollidere med gangbroen. Infrastrukturen i nærområdet til planområdet består av de kommunale veiene; Kronstadveien, Jonas ies vei, Edvard riegs vei og Hunstadsvingen. Fartsgrensen på veiene i nærheten av planområdet er 30 km/t. Det er ikke registrert trafikkulykker med personskader på de kommunale veiene i nærheten av planområdet. De fleste ulykkene skjer på hovedveiene og i kryssområdene der det er stor trafikkmengde. Jonas ies vei står oppført med en ÅD på og Hunstadsvingen står oppført med en ÅD på omlag Kronstadveien og Edvards riegs vei er ikke oppført med ÅD i nasjonal vegdatabank. I et område med skole og barnehage vil mange barn ferdes i området til og fra skolen. I tillegg er det mange beboere, studenter og ansatte ved Haukeland sykehus som også ferdes i området. angog sykkeltrafikken er svært høy i området, og det er viktig å ivareta sikkerheten for myke trafikanter. For å identifisere faremomentene for myketrafikkanter, har det har blitt utført en trafikkanalyse for reguleringsplanen, ved ivilingeniør Helge Hopen, datert Vurdering Ulykkesdata og fartsmålinger fra omkringliggende kommunale veier, viser at planområdet ligger i et generelt trafikksikkert område. Planforslaget legger imidlertid opp til å etablere et felles oppveksttun i nåværende Kronstad skole og Hunstad skole, som ligger på hver sin side av Jonas ies vei. ntall elever og barnehagebarn vil også øke som følge av planforslaget..dette fører til at en må ha ekstra fokus på trafikksikkerhet. For å bedre sikkerheten for myke trafikanter, er det foreslått følgende trafikksikringstiltak i planforslaget: 1. ytt fortau i Kronstadveien (o_f11) 2. Opprettholde eksisterende regulerte fortau (planid ) på nordsiden av Jonas ies vei, mellom krysset Hunstadsvingen krysset Kronstadveien (o_f4) ikke knyttet rekkefølgekrav til. 3. ytt fortau på nordsiden av Jonas ies vei, ved gangveg (o_1) og utgang fra Hunstad skole. (o_f9). 4. ytt fortau i Edvard riegs vei på sørvestre side av Kronstad skole (o_f7 og o_f13). 5. Innsnevring av kjørebane i Jonas ies vei ved fotgjengerovergang (o_kv2). 6. Innsnevring av kjørebane i Edvard riegs vei for mer oversiktlig kryssing for skoleelever (o_kv3). 7. ytt fortau på snarveg mellom Jonas ies vei og Kronstadveien ved Kiwi-butikken (o_f10). 8. Egen lomme langs Jonas ies vei for varelevering og avfallshenting fra oppveksttunet (o_kv2). 9. Utvidelse av gangareal på nordøstsiden av Hunstad skole langs Kronstadveien (o_3 og o_4). Foreslåtte tiltak bør også følges opp med nødvendig skilting, jf. vedlagte rafikkanalyse. Interntrafikken mellom skolene skal skje via lukket gangbro over Jonas ies vei på 3. plan. En risiko som oppstår ved etablering av lukket gangbro mellom skolene er påkjørsel av høyt lastet lastebiler og kranbiler som ikke har slått sammen kranen. ktuelle avbøtende tiltak vil være: - angbroen skal ha en fri høyde på 6 m. å stor høyde minimerer muligheten for påkjørsel. - Det tillates ikke varig opphold på gangbroen. 21

22 - angbroen blir merket med godt synlig skilt med maks høyde for passering. Med foreslåtte tiltak vurderes det at trafikksikkerheten rundt oppveksttunet vil bli godt ivaretatt. Forhold til akseptkriteriene iv og Helse Miljø (Jord, vann og luft) Økonomiske/ materielle verdier KOEKVEER KOEKVEER KOEKVEER Y I H E 5 K1 K2 K3 K4 K5 K1 K2 K3 K4 K5 K1 K2 K3 K4 K5 Y I Y I 2 1 H H E 1 E 1 5 ema: Beskrivelse: tøy Planområdet ligger ikke innenfor støysoner i KP 2010 for Bergen kommune, men i tatens vegvesen sitt støyvarslingskart er Hunstadsvingen og del av Jonas ies vei mellom skolene markert med gul støysone og østre del av Jonas ies vei er markert med rød støysone. Deler av uteområdet til barnehagen nord for Jonas ies vei har støynivå som overskrider grenseverdi den 55 db. tøynivå her er opp mot den 60 db. Det anbefales støyskjerming av dette utearealet. Det samme gjelder for en mindre del av utearealet like sør for Kronstadveien. En liten del av uteområdet til skolen nord for Jonas ies vei har støynivå over grenseverdi. Det er foreslått støyskjerming av dette arealet. Høyeste støynivå ved fasade til oppveksttunet er den 63 db mot Hunstadsvingen. Denne fasaden tilhører eksisterende Kronstad skole. Høyeste støynivå ved fasade til ny bygningsmasse er den 59 db ved fasader mot Jonas ies vei. Det må sikres at krav til innendørs støyforhold tilfredsstilles i ny bygningsmasse. Krav til innendørs støynivå i eksisterende bygningsmasse må avklares. Dette kan tas i en senere fase. Vurdering år det gjelder innvendige støynivå, blir det ivaretatt av EK17. weco har gjennomfør støyanalyse for oppveksttunet, Rev. 01, datert tøyforholdene er kartlagt og beregnet og viser behov for støyskjerming av utearealene på Hunstad skole. tøyrapport utført av WECO, «Kronstad oppveksttun eksternstøy» viser til at støykrav kan oppnås ved følgende avbøtende tiltak: Krav til støynivå på uteoppholdsareal tilfredsstilles kan oppnås med støyskjerming av barnehagens uteområder mot Jonas ies vei. Det foreslås å erstatte dagens gjerde mot Jonas ies vei med en 1,8 meters høy støyskjerm. Mot Kronstadveien må det settes opp støyskjerm med høyde 1,0 meter. kolens uteområde på Hunstad-siden, må støyskjermes med 1,2 meter høy skjerm plassert oppå eksisterende mur mot Jonas ies vei. Mot Kronstadveien må det settes opp støyskjerm med høyde 1,0 meter. Innendørs støyforhold tilfredsstilles i henhold til 8175 vurderes som løsbart med vanlige fasadekonstruksjoner og lydvinduer, men må dokumenteres i byggesak. 22

23 Det er knyttet rekkefølgebestemmelser til oppsetting av støyskjerm. koleplassen på Kronstad vil ikke være utsatt for vegtrafikkstøy, da skolebyggene her skjermer mot støy fra Jonas ies vei og Hunstadsvingen. Med bakgrunn i foreslått tiltak vurderes det at støy ikke er en potensiell risiko for planforslaget. Forhold til akseptkriteriene iv og Helse Miljø (Jord, vann og luft) Økonomiske/ materielle verdier KOEKVEER KOEKVEER KOEKVEER Y I H E 5 K1 K2 K3 K4 K5 K1 K2 K3 K4 K5 K1 K2 K3 K4 K5 Y I Y I 2 1 H H E 1 E Konklusjon Følgende tema innenfor planområdet har vært vurdert i forhold til potensiell risiko for planforslaget for Kronstad oppveksttun: Radon Høyspent rafikkulykker tøy Med de foreslåtte tiltakene i planforslaget, vurderes det at temaene i liten grad/ikke utgjør en potensiell risiko for planforslaget. 8. Kilder rafikkanalyse, ivilingeniør Helge Hopen, 2016 Miljødirektoratet, Kartportalen aturbase, Portalen Miljøstatus i orge, Kartlegging av ekstreme vindforhold i Bergen kommune, orwegian Meteorological Institute, Vindkart for orge, Kartbok 1c: Årsmiddelvind i 50 m høyde, Kjeller Vindteknikk, 2009 Kartlegging av transport av farlig gods i orge, ransportøkonomisk institutt 2013 ational vegdatabank, tatens vegvesen DB kartløsning, 23

24 Mapping of O2 concentrations i Bergen ( ) orwegian Metrological Institute, 2015 Kommuneplanens arealdel 2010, Bergen kommune emakart tøysonekart for Bergen 2010, Bergen kommune tøyvarslingskart, tatens vegvesen Kronstad oppveksttun eksternstøy, WECO V-rammeplan Cowi, datert , rev Måling av Radon i inneluft Kronstad skole, 2013 Måling av Radon i inneluft Hunstad skole, 2013 Måling av Radon i inneluft Pinnelien Barnehage,