Risiko- og Sårbarhetsanalyse Ytrebygda, gnr. 119, bnr. 23 mfl., Råvarden/Råtun, Detaljplan. Plannr: 1201_ Saksnr:

Transkript

1 Risiko- og Sårbarhetsanalyse Ytrebygda, gnr. 119, bnr. 23 mfl., Råvarden/Råtun, Detaljplan. Plannr: 1201_ Saksnr:

2 Innhold 1. Forord 3 2. Rapport 4 3. Lokalisering og topografi 5 4. Metodebeskrivelse 8 5. Registrering Aktuell risiko og sårbarhet Kilder 17 2

3 1. Forord I forbindelse med reguleringsplan for Ytrebygda, gnr. 119, bnr. 23 mfl., Råvarden/Råtun skal det utarbeides en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse). ROS- analysen skal være en analytisk metode for å identifisere uønskede hendelser og vurdere en sannsynlighet og konsekvens for at disse hendelsene oppstår. ROS- analysen skal videre foreslå risikoreduserende eller skadeavgrensende tiltak for å kunne redusere risikonivået. Analysen skal vurdere potensiell risikoog sårbarhet og endringer i denne ved foreslått arealbruk. I analysearbeidet er det brukt tidligere registreringer og befaring i planlagt utbyggingsområde. Der man har vurdert at det foreligger potensiell risiko for planlagt utbygging er det foreslått skadebegrensende og risikoreduserende tiltak. Rapporten tar for seg problemstillinger som i reguleringsfasen er vurdert til å kunne medføre avbøtende tiltak i en bygge- og driftsfase. Analysen er forsøkt tilpasset det planleggingsnivå som et reguleringsforslag representerer. Der det foreligger kjente detaljer om bygg, avstander m.m. er analysen detaljert. Det er et formål med risikoanalysen at punkt som blir nevnt, skal videreføres i detaljprosjektering av bygg og anlegg og gi en pekepinn på problemstillinger en kan støte på og som må følges opp i det videre arbeidet. Det er problemstillinger og risikomoment som kan dukke opp i anleggs-, ferdigstillings- og driftsfasen av bygg og anlegg. Det kan også forekomme at problemstillinger ikke blir fanget opp i denne analysen. Vår anbefaling er at det underveis blir gjennomført løpende risikovurderinger i gjennomføring av prosjektet. Os Hilde Moberg 3

4 2. Rapport Prosjekt: Råvarden/Råtun Rapportdato: Plannavn: Plannr. 1201_ Ytrebygda, gnr. 119, bnr. 23 mfl., Råvarden/Råtun Saksnr Tittel: Risiko- og sårbarhetsanalyse Fylke: Hordaland Kommune: Bergen Sted: Ytrebygda Råvarden/Råtun Sammendrag: Etter gjennomført risiko og sårbarhetsanalyse er det ikke vurdert behov for avbøtende tiltak for å redusere risikonivået for vurderte temaer. Oppdragsgiver: Gravdal Prosjektutvikling AS Forfatter: Hilde Moberg 4

5 3. Lokalisering og topografi Området det er utarbeidet risiko- og sårbarhetsanalyse for følger samme planavgrensing som reguleringsforslaget. Området ligger ca 500 m sørvest for Lagunen senter, i Ytrebygda bydel i Bergen kommune. Planområdet er avgrenset på grunnlag av tomten til tiltakshaveren og ny tilkomstveg. Planområdet ligger på et høydedrag, og det er en høydeforskjell innenfor planområdet på 19 m. Hoveddelen av området ligger mellom to koller en i sør og en mot nord, se figur 2. Grunnet topografien og vegetasjon er ikke planområdet veldig synlig fra området rundt. Dagens vei opp til våningshus er bratt og smal, og har en bratt skrent ned mot Fanavegen. Det fins noen få større løvtrær og bartrær og en del mindre trær og busker innenfor planområdet, i hovedsak langs eiendomsgrensen til 119/23. Arealet innenfor plangrensen er definert som jordbruksareal, med både åpen jorddekt fastmark, overflatedyrka jord og innmarksbeite, se figur 3 Berggrunnen i området er i følge geologisk kart fra NGU i hovedsak bestående av granittiske, syenittiske og monzonorittiske dypbergarter, for det meste charnockitter/granulitter, med et lite innslag av anortositt, stedvis også metagabbro. Se figur 5. Løsmassedekket består i hovedsak av bart fjell, med stedvis tynt dekke, og litt tynn morene. Se figur 4. Figur 1. Kart som viser området som risiko- og sårbarhetsanalysen er gjennomført innenfor. 5

6 Figur 2. Temakart som viser høydefordelingen i analyseområdet. 6 Figur 3. Bonitet i og rundt planområdet. Planområde vist med svart stiplet linje (

7 Figur 5. Kart som viser berggrunnsgeologien innenfor analyseområdet. (Kilde NGU) 7 Figur 4. Kart som viser løsmassedekket i analyseområde. (Kilde NGU)

8 4. Metodebeskrivelse Risiko kan defineres som: Risiko = sannsynlighet x Risiko blir knyttet opp mot uønskede hendelser. Der det blir vurdert at det foreligger en viss risiko blir det gjennomført en ROS- analyse. Det blir gjennomført en vurdering av forholdene i planområdet der en benytter tidligere registreringer og befaring i planområdet. Analysen blir først gjennomført som en registrering, der en vurderer potensiell overordnet risiko i planområdet. Dersom det er tema som peker seg ut(t.d. skredfare, grunnforhold og støy), blir det vurdert om det er behov for mer spesialisert fagkunnskap. Ved bestilling av tekniske rapporter blir disse benyttet som underlagsmateriale til gjennomføring av ROS- analysen. Vurdert konsekvens og sannsynlighet av en hendelse blir plassert inn i en matrise, der vektingen av de tre kartleggingsområdene menneskers liv og helse, ytre miljø og materielle verdier/økonomi er gitt. Dersom registreringa viser at det er nødvendig med avbøtende tiltak, blir det foreslått risikoreduserende og/eller skadeavgrensende tiltak som kan redusere risikoen slik at denne ligger innenfor et akseptabelt nivå. Det er ikke for alle kartleggingsområder som blir vurdert i ROS- analysen, mulig å fastslå verken konsekvens eller sannsynlighet for at hendelsen inntreffer. Det kan likevel for disse områdene bli påpekt risiko for å synliggjøre at kartleggingsområdet skal vies oppmerksomhet i videre planlegging og utbygging av området. Det blir for de aller fleste tema som blir vurdert i analysen gitt en kort kommentar og/eller en kort beskrivelse av risikoen. For tema som er mindre aktuelle blir det gitt en kort kommentar om hvorfor temaet ikke er aktuelt for området. Det blir først gjennomført en registrering av forholdene i planområdet. Dersom det er tema i kartleggingen som peker seg ut blir disse merket med X og videreført til kapittelet om Aktuell risiko og hendelsen blir ført inn i risikomatrisen med antatt sannsynlighet og konsekvens. inndelingen er utledet av Veiledning om tekniske krav til byggverk. Frekvensinndelingen er utledet av byggteknisk forskrift. Som utgangspunkt for analysen blir NS 5814:2008 benyttet. I ROS- analysen er følgende definisjoner benyttet om konsekvens og sannsynlighet: 8

9 Risikomatrise for liv og helse Få og ubetydelige personskader Personskade kan forekomme, fravær begrenset til bruk av egenmelding Personskader som medfører sykemelding og lengre fravær Alvorlige (varige) personskader og inntil 3 omkomne. Inntil 10 døde, og/eller inntil 20 alvorlig skadde 10 døde eller mer, og/eller mer enn 20 alvorlig skadde Svært sannsynlig S6 Mer enn en hendelse pr. 20. år. Meget sannsynlig Sannsynlig Noe sannsynlig Lite sannsynlig Usannsynlig S5 S4 S3 S2 S1 20. år, men mer enn en hendelse pr år år, men mer enn en hendelse pr år år, men mer enn en hendelse pr år. Mindre enn en hendelse per år, men mer enn en hendelse pr år år. K1 K2 K3 K4 K5 K6 Katastrofalt Kritisk Alvorlig En viss fare Liten Ubetydelig Rød Gul/Rød Gul Grønn Medfører uakseptabel risiko. Her skal risikoreduserende tiltak gjennomføres, alternativt skal det gjennomføres mer detaljerte ROS- analyser for å avkrefte risiko nivået. Celler med glidende overgang fra gult til rødt, indikerer at risikoen kan ligge i gul og rød sone. ALARP- sone, dvs. tiltak skal gjennomføres for å redusere risikoen så mye som mulig. (ALARP = As Low As Reasonable Practicable). Det vil være naturlig å legge en kostnytteanalyse til grunn for vurdering av ytterligere risikoreduserende tiltak. I utgangspunktet akseptabel risiko, men ytterligere risikoreduserende tiltak av vesentlig karakter skal gjennomføres når det er mulig ut fra økonomiske og praktiske vurderinger. 9

10 Risikomatrise for miljø Svært sannsynlig S6 Ingen, eller få og ubetydelige miljøskader og/eller forurensning av omgivelsene Små skader på miljøet, og som utbedres av naturen selv etter relativt kort tid Miljøskader av stort omfang og middels alvorlighet. eller: Skader av lite omfang, men høy alvorlighet Store og alvorlige miljøskader som det vil ta tid å utbedre (dvs. flere tiår) Langvarig, og i verste fall varig alvorlig skade på miljøet. Varige og alvorlige miljøskader av stort omfang. Mer enn en hendelse pr. 20. år. Meget sannsynlig Sannsynlig Noe sannsynlig Lite sannsynlig Usannsynlig S5 S4 S3 S2 S1 20. år, men mer enn en hendelse pr år år, men mer enn en hendelse pr år år, men mer enn en hendelse pr år. Mindre enn en hendelse per år, men mer enn en hendelse pr år år. K1 K2 K3 K4 K5 K6 Katastrofalt Kritisk Alvorlig En viss fare Liten Ubetydelig Rød Gul Grønn Medfører uakseptabel risiko. Her skal risikoreduserende tiltak gjennomføres, alternativt skal det gjennomføres mer detaljerte ROS- analyser for å avkrefte risiko nivået. ALARP- sone, dvs. tiltak skal gjennomføres for å redusere risikoen så mye som mulig. (ALARP = As Low As Reasonable Practicable). Det vil være naturlig å legge en kostnytteanalyse til grunn for vurdering av ytterligere risikoreduserende tiltak. I utgangspunktet akseptabel risiko, men ytterligere risikoreduserende tiltak av vesentlig karakter skal gjennomføres når det er mulig ut fra økonomiske og praktiske vurderinger. 10

11 Risikomatrise for materielle verdier. Små, eller ingen skade på materiell, utstyr og andre økonomiske verdier. Skade begrenset oppad til kr ,- Produksjonsstans < 1 uke Mindre lokal skade på materiell, utstyr og andre økonomiske verdier. Skader begrenset oppad til kr ,- Produksjonsstans < 1 måned Alvorlig skade på materiell, utstyr og andre økonomiske verdier. Skader begrenset oppad til kr ,- Produksjonsstans > 1 måned Tap av, og/eller kritisk skade på materiell, utstyr og andre økonomiske verdier. Skader begrenset oppad til kr ,- Produksjonsstans > 3 måneder Fullstendig ødeleggelse av materiell, utstyr og andre økonomiske verdier. Skader inntil kr ,- Produksjonsstans > 1 år Fullstendig ødeleggelse av materiell, utstyr og andre økonomiske verdier. Skader for mer enn kr ,- Varig produksjonsstans Svært sannsynlig Meget sannsynlig Sannsynlig Noe sannsynlig Lite sannsynlig Usannsynlig S6 S5 S4 S3 S2 S1 Mer enn en hendelse pr. 20. år. 20. år, men mer enn en hendelse pr år år, men mer enn en hendelse pr år år, men mer enn en hendelse pr år. Mindre enn en hendelse per år, men mer enn en hendelse pr år år. K1 K2 K3 K4 K5 K6 Katastrofalt Kritisk Alvorlig En viss fare Liten Ubetydelig Rød Gul/Rød Gul Grønn/Gul Grønn Medfører uakseptabel risiko. Her skal risikoreduserende tiltak gjennomføres, alternativt skal det gjennomføres mer detaljerte ROS- analyser for å avkrefte risiko nivået. Celler med glidende overgang fra gult til rødt, indikerer at risikoen kan ligge i gul og rød sone. ALARP- sone, dvs. tiltak skal gjennomføres for å redusere risikoen så mye som mulig. (ALARP = As Low As Reasonable Practicable). Det vil være naturlig å legge en kostnytteanalyse til grunn for vurdering av ytterligere risikoreduserende tiltak. Celler med glidende overgang fra grønt til gult, indikerer at risikoen kan ligge i grønn og gul sone. I utgangspunktet akseptabel risiko, men ytterligere risikoreduserende tiltak av vesentlig karakter skal gjennomføres når det er mulig ut fra økonomiske og praktiske vurderinger. 11

12 5. Registrering Naturbasert risiko og sårbarhet Uønsket hendelse/forhold Ekstremvær Sterk vind Store nedbørsmengder Flomfare Flom i elver / bekker Flom i vassdrag/ innsjøer Overvannshåndtering Historisk flomnivå Skredfare Kvikkleireskred Løsmasseskred Is og snøskred Steinras, steinsprang Historiske hendelser Byggegrunn Setninger Utglidinger Potensiell risiko for: Menneske Miljø Økonomi Vurdering Planområdet ligger innenfor kart over 50- års verdi av 3 sek vindkast for Bergen kommune. Vindhastigheten er anslått til 35 m/sek. Da planområdet ligger på enden av et høydedrag kan området få et tillegg på 5 m/s. I løpet av det siste året(2011/2012) har registrert en gjennomsnittsvind på mellom 3,3 og 6,1 m/s. Høyeste målte vind i løpet av det siste året var på 20,8 m/s og forekom i november Dette tilsier at området ikke er spesielt vindutsatt. Sterk vind får sjelden konsekvenser for menneskers liv og helse, men kan føre til mindre bygningsskader og skogskade. Store nedbørsmengder kan ramme lokalt. Det er ventet en økning ekstrem nedbør på ca 10 % frem mot Det må i forbindelse med utbygging av området tilrettelegges for overvannsdrenering, dette er tema som VA- rammeplan skal ta hensyn til. Det er ikke ventet at ekstremnedbør vil utløse skredhendelser som utgjør en potensiell fare for planlagt bebyggelse. Det er ingen elver eller bekker i planområdet. Det er ingen vassdrag eller innsjøer i planområdet. Se egen VA-plan. Ikke registrert Det er ikke registrert kvikkleire i planområdet. Planområdet består av bart fjell med stedvis tynt løsmassedekke og tynn morene. Terrenget heller slakt ned mot Fanavegen, men ikke med mer enn 18. Det tynne løsmassedekket og terreng tilsier at løsmasseskred ikke blir sett på som en potensiell risiko for planområdet. Området er ikke vist som potensielt snøskredfarlig område i NGUs database skrednett. Vegetasjon i skråninger og klima tilsier at snøskred ikke vil være en potensiell risiko for planområdet. Området er ikke vist som potensielt steinskredfarlig område i NGUs database skrednett. Skråning ned mot Fanavegen er bratt, men godt vegetert og det er ingen spor etter steinsprang. Helning på skråninger, vegetering og få spor etter tidligere steinsprang tilsier at steinsprang og steinras ikke blir sett på som en potensiell risiko for planområdet. Ingen registrerte Området er grunnlendt med fast fjell. Setninger av byggegrunnen blir ikke ansett som en risiko for området Området er grunnlendt med fast fjell. Utgliding av 12

13 Radon Plante og dyreliv Planter Dyr Fugler Andre uønskede hendelser Skog- og vegetasjonsbrann Jordskjelv Virksomhetsbasert risiko og sårbarhet Uønsket hendelse/ forhold Brann/eksplosjon Brannfare Eksplosjonsfare Energitransport Høyspent Gass Forurensing vann Drikkevannskilde Potensiell risiko for: Menneske Miljø Økonomi Badevann, fiskevann, vassdrag o.l. Forurensning grunn Kjemikalieutslipp Forurensing luft Støv/partikler/røyk Støy Lukt Friluftsliv og tilgjengelighet til sjø Fri ferdsel langs sjø byggegrunnen blir ikke ansett som en risiko for området TEK 10 stiller krav til radonsikring i bygg for varig opphald. Ingen registrerte sårbare arter. Ingen registrerte sårbare arter. Ingen registrerte sårbare arter. Det er lite sammenhengende skog i og rundt planområde. Skogbrann er ikke vurdert som en stor potensiell risiko for planområdet. Jordskjelvfaren i Norge er moderat. Det er bare registrert noen få historiske jordskjelv som har gitt skadevikninger på bygninger og infrastruktur. Vurdering Det er ikke registrert brannfarlige objekt i planområdet. Det er ikke registrert eksplosjonsfarlige objekt i eller rundt planområdet. Det går ingen høyspentlinjer i området. Det går ikke infrastruktur for transport av gass gjennom planområdet. Planområdet er ikke i nærheten til drikkevannskilde, og vil ikke føre til forurensing. Planområdet er ikke i nærheten av badevann, fiskevann eller vassdrag, og vil ikke føre til forurensing. Det er ikke registrert forurenset grunn i planområdet. Planområdet ligger ca 1 km unna BIR Avfallsenergi AS sitt forbrenningsanlegg i Rådalen. BIR Avfallsenergi AS rapporterer jevnlig til Fylkesmannen i Hordaland, og må holde seg innenfor gitte grenser når det gjelder utslipp av støv/partikler/røyk. Støv/partikler/røyk blir derfor ikke sett på som en potensiell risiko for planområdet. Det er ikke lokalisert støyende virksomheter i eller i tilknytning til planområdet Planområdet ligger ca 1 km unna BIR Avfallsenergi AS sitt forbrenningsanlegg i Rådalen. BIR Avfallsenergi AS rapporterer jevnlig til Fylkesmannen i Hordaland, og må holde seg innenfor gitte grenser når det gjelder utslipp av lukt. Lukt blir derfor ikke sett på som en potensiell risiko for planområdet. Planområdet ligger ikke direkte til sjø. 13

14 Friluftsliv Det er ikke registrert spor etter friluftsliv innenfor planområdet. Risiko og sårbarhet knyttet til infrastruktur Uønsket hendelse/ forhold Trafikkfare Trafikkulykker på veg Potensiell risiko for: Menneske Miljø Økonomi Vurdering X X Det er ikke registrert trafikkulykker på noen av vegene innenfor planområdet. Vegen opp til 119/23 er smal og bratt, og utforming i kryss til Fanavegen er i strid med gjeldende vegnormal. Det er dårlig sikt og svingradius mot nord. Hvis en bil skal mot nord, blir det i dag praktisert at en kjører et stykke mot sør, for å snu og kjøre tilbake. Forurensing Støv/partikler X Planområdet ligger innenfor kartlagt område for NO 2 forurensing i Bergen (vintersesongen ) med en NO 2 konsentrasjon på mellom µ gram pr. m 3 luft. Området ligger midt mellom grønn (10-20), blå(20-30) og rød sone(30-40), der området nærmest veien er mest utsatt for forurensing. Årsdøgntrafikk (ÅDT) på Fanavegen nedenfor planområdet er Fortetting av området grunnet ny bybanetrase og planlagt ny veg til Os vil føre til mer biler, og dermed mer støv og partikler. Støy X Hovedkilden til støy i området er vegtrafikk fra Fanavegen og industriområdet i Rådalen. I Temakart Støysonekart for Bergen 2010 som hører til kommuneplanens arealdel ligger deler av planområdet innenfor gul sone for vegtrafikkstøy og industristøy. Deler av planområdet ligger også innenfor gul og rød støysone i støykart av , laget for E39 Rådal Sørås av Norconsult. Lukt Det er ikke registrert lukt knyttet til infrastrukturen. Utslipp/ kjemikalier Ulykker på nærliggende veg/transportåre I følge rapport Transport av farlig gods på veg og jernbane en kartlegging er vegsystemet ikke oppgitt med trafikkmengde. Det er ikke ventet at ulykker med farlig gods langs vegnettet vil få konsekvenser for planområdet. 14

15 Veg X X Det er registrert 1 trafikkulykke med døden til følge på Fanavegen ca 300 m sør for planområdet. Vegen er en rettstrekning med god sikt, og men det ligger flere avkjørsler med samme utforming som avkjørselen i planområdet, som kan føre til ulykker. Det er i tillegg registrert 3 ulykker med lettere til meget alvorlige skadde personer ca m nord for planområdet, på Fleslandsvegen. Sjø Området ligger ikke til sjø og ulykker på sjø er ikke ventet Luft Beredskap Brann Ambulanse å få konsekvenser for planområdet. Nærmeste flyplass er Flesland. Området er ikke vurdert å komme i konflikt med flytrafikken eller være utsatt for luftfartsulykker. Område ligger sentralt med god dekning av branntjenesten. Nærmeste brannstasjon, Fana brannstasjon, ligger i Sandbrekkevegen, ca 6,5 km nord for planområdet, og ved en evt. brann vil utrykking skje raskt. Område ligger sentralt med god dekning av ambulansetjenesten. Fana Røde Kors Hjelpekorps ligger ca 6,5 km nord for planområdet, og Haukeland sjukehus ligger ca 11 km nord for planområdet. 6. Aktuell risiko og sårbarhet Risiko og sårbarhet knyttet til infrastruktur Tema: Beskrivelse: Vurdering Trafikkulykker på veg Det er ikke registrert trafikkulykker på noen av vegene innenfor planområdet. Vegen opp til 119/23 er smal og bratt, og utforming i kryss til Fanavegen er i strid med gjeldende vegnormal. Det er dårlig sikt og svingradius mot nord. Hvis en bil skal mot nord, blir det i dag praktisert at en kjører et stykke mot sør, for å snu og kjøre tilbake. Vegen opp til 119/23 blir tatt ut og erstattet med ny tilkomstveg, Råtun/ f_kv1. Den nye tilkomstvegen fører til at trafikksikkerheten for både kjøretøy og myke trafikanter blir mye bedre, og fører ikke lenger til vurdert trafikkfare fare for planområdet. Liv og helse Ytre miljø Materiell verdier S6 S6 S6 S5 S5 S5 S4 X S4 S4 X S3 S3 S3 S2 S2 S2 S1 S1 S1 K1 K2 K3 K4 K5 K6 K1 K2 K3 K4 K5 K6 K1 K2 K3 K4 K5 K6 15

16 Tema: Beskrivelse: Støv/partikler Planområdet ligger innenfor kartlagt område for NO 2 forurensing i Bergen (vintersesongen ) med en NO 2 konsentrasjon på mellom µ gram pr. m 3 luft. Området ligger midt mellom grønn (10-20), blå(20-30) og rød sone(30-40), der området nærmest veien er mest utsatt for forurensing. Årsdøgntrafikk (ÅDT) på Fanavegen nedenfor planområdet er Fortetting av området grunnet ny bybanetrase og planlagt ny veg til Os vil føre til mer biler, og dermed mer støv og partikler. Vurdering Det framgår av rapport for utslipp fra tunnelportaler av , utført av Norconsult, at «Utslippet fra kjøretøy som kjøres mellom de to tunnelene (rett nedenfor planområdet) tas ikke med i beregningene, på grunn av at strekningen ligger dypere i terrenget enn de omkringliggende bygningene. Luftforurensning avtar kraftig med høyden, og bidraget til luftforurensning ved bygningene vil være ubetydelig.» Støv/ partikler fra vegområdet nedenfor vil derfor ikke være en potensiell fare for planområdet. Liv og helse Ytre miljø Materiell verdier S6 S6 S6 S5 S5 S5 S4 S4 S4 S3 X S3 S3 S2 S2 S2 S1 S1 S1 K1 K2 K3 K4 K5 K6 K1 K2 K3 K4 K5 K6 K1 K2 K3 K4 K5 K6 Tema: Beskrivelse: Vurdering Støy Hovedkilden til støy i området er vegtrafikk fra Fanavegen og industriområdet i Rådalen. I Temakart Støysonekart for Bergen 2010 som hører til kommuneplanens arealdel ligger deler av planområdet innenfor gul sone for vegtrafikkstøy og industristøy. Deler av planområdet ligger også innenfor gul og rød støysone i støykart av , laget for E39 Rådal Sørås av Norconsult. Det skal etableres en støyskjerm på 2,5 m i samsvar med plassering av støyskjerm på plankart. Støyskjermen vil føre til god skjerming av støy fra Fanavegen, og støy vil derfor ikke lenger være en potensiell fare for planområdet. Liv og helse Ytre miljø Materiell verdier S6 S6 S6 X S5 S5 S5 S4 S4 S4 S3 S3 S3 S2 X S2 S2 S1 S1 S1 K1 K2 K3 K4 K5 K6 K1 K2 K3 K4 K5 K6 K1 K2 K3 K4 K5 K6 16

17 Tema: Beskrivelse: Vurdering Trafikkulykker på tilgrensende veg Det er registrert 1 trafikkulykke med døden til følge på Fanavegen ca 300 m sør for planområdet. Vegen er en rettstrekning med god sikt, og men det ligger flere avkjørsler med samme utforming som avkjørselen i planområdet, som kan føre til ulykker. Det er i tillegg registrert 3 ulykker med lettere til meget alvorlige skadde personer ca m nord for planområdet, på Fleslandsvegen. Ny plan Ytrebygda/Fana. E39/R 580 Rådal Sørås, , fører til en endring av avkjørsler til Fanavegen. Nye tilkomstveger og endring av vegsystemet fører til at trafikksikkerheten for både kjøretøy og myke trafikanter blir mye bedre, og fører ikke lenger til vurdert trafikkfare fare for planområdet. Liv og helse Ytre miljø Materiell verdier S6 S6 S6 S5 S5 S5 S4 X S4 S4 X S3 S3 S3 S2 S2 S2 S1 S1 S1 K1 K2 K3 K4 K5 K6 K1 K2 K3 K4 K5 K6 K1 K2 K3 K4 K5 K6 7. Kilder Direktoratet for naturforvaltning, Kartportalen Naturbase, Portalen Miljøstatus i Norge, Kartlegging av ekstreme vindforhold i Bergen kommune, Norwegian Meteorological Institute, Transport av farlig gods på veg og jernbane- en kartlegging, DSB, Mars 2004 National vegdatabank, Statens vegvesen DSB kartløsning, Kartlagt område for NO2 forurensing i Bergen (vintersesongen ), Bergen kommune, Statens vegvesen, Den Norske Meteorologiske Institutt, Norconsult, 2006 Kommuneplanens arealdel 2010, Bergen kommune Temakart Støysonekart for Bergen 2010, Bergen kommune Brannvannsdekning og overvannshåndtering, Haukedalen 40, Haugen VVA