EVALUERING AV P1824 SLUTTRAPPORT

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "EVALUERING AV P1824 SLUTTRAPPORT"

Transkript

1 Beregnet til Drammen kommune Dokument type Sluttrapport Dato Desember 2010 EVALUERING AV P1824 SLUTTRAPPORT

2 EVALUERING AV P1824 SLUTTRAPPORT Rambøll Postbox 427 Skøyen 0213 Oslo T F

3 SLUTTRAPPORT INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning Kort om P Rambølls evaluering av P Rambølls tilnærming til evalueringen Sluttrapportens struktur 4 2. Sammendrag Organisering og forankring Metode- og tiltaksutvikling Samarbeid Brukermedvirkning Måloppnåelse 7 3. Organisering og forankring Organisering Topptung forankring gir en prioritert satsning: Involverte aktører er gitt et påtrykk for å øke sin innsats for å hjelpe målgruppen Tydelig fokus på problematikken knyttet til unge sosialhjelpsmottakere Prosjektledelsen en avgjørende faktor for de resultater man har oppnådd i prosjektet Organisering og forankring suksesskriterier og barrierer Metode- og tiltaksutvikling Hva er en metode? Kartlegging med fokus på motivasjon og mestring Flerfaglig og tverretatlig drøfting Skreddersøm av oppfølging Metoder for å motvirke tilstrømningen av nye sosialhjelpssøkere Suksesskriterier og barrierer i P1824s metodeutviklingsarbeid Samarbeid Tverrfaglig og tverretatlig samarbeid Systemiske grep for realiseringen av et robust tverrfaglig samarbeid Suksesskriterier og barrierer for tverrfaglig samarbeid Brukermedvirkning Brukermedvirkning på prosjektnivå Brukerinvolvering på individnivå Virksomhetene advokater for sine brukere Graden av brukermedvirkning og veien videre Måloppnåelse Nåes prosjektets hovedmål? Nåes prosjektets mål om 50 % reduksjon av unge sosialhjelpssøkere? Nåes prosjektets mål om at 50 % av målgruppen kun skal motta supplerende stønad? Prosjektets resultater sammenlignet med andre kommuner 36

4 SLUTTRAPPORT 7.5 Utviklingen av SMARTe mål Utviklingen av metoder som er særlig virkningsfulle ovenfor målgruppen Resultater av prosjektets systemarbeid Overføring til ordinær drift 43

5 SLUTTRAPPORT 1 1. INNLEDNING Rambøll Management Consulting (heretter Rambøll) presenterer herved sluttrapport for evaluering av P1824. Evalueringen er gjennomført på oppdrag for Drammen kommune. Evalueringsoppdraget er finansiert av NAV gjennom programmet FARVE forsøksmidler arbeid og velferd. Sluttrapporten omhandler data samlet inn fra evalueringens start (august 2010) til desember Sluttrapporten beskriver aktiviteter og funn i evalueringen i denne perioden. 1.1 Kort om P1824 Prosjektet P1824 ble etablert med utgangspunkt i politikernes bekymring for Drammen kommunes høye antall unge sosialhjelpsmottakere i aldersgruppen år. Prosjektet ble iverksatt 1. juni 2008, etter behandling i Bystyret 19. mai P1824 skulle i utgangspunktet avsluttes , men ble besluttet videreført til P1824 bygger videre på de erfaringer som ble avdekket i forprosjektet: Her er det muligheter som ble gjennomført i Drammen kommune 2007/2008. Dette forprosjektet ga følgende resultater per : Det var 531 brukere av sosialsenteret i alderen år 428 av disse fikk økonomisk bistand Det ble avdekket kun marginale kjønnsforskjeller; 49,5 % var menn, 50,5 % var kvinner 62 % av brukerne var i alderen år 89 % hadde ikke fullført videregående skole 39 % hadde annen etnisk bakgrunn enn norsk 47 % hadde behov for flere tjenester, av disse hadde 33 % en diagnose eller har problemer knyttet til rus og/eller psykisk helse 47 % mottok andre helse- og sosialtjenester 75 % oppga at de har høy motivasjon og vilje til å komme i gang med arbeid, aktivitet eller utdanning 1 Funnene fra forprosjektet viste at gruppen ungdom med innvandrerbakgrunn ikke skilte seg i vesentlig grad fra gruppen med etnisk norske i samme aldersgruppe når det gjaldt spørsmål relatert til jobb, tiltak og utdanning. Det ble derfor konkludert med at arbeidet i P1824 skulle styres av den enkelte ungdoms behov for individuell avklaring og oppfølging. Forprosjektet viste også at sosialsenteret ikke jobbet tett nok på ungdommen i målgruppen. En av konklusjonene i forprosjektet var at det var nødvendig å endre praksis for å kunne hjelpe denne målgruppen, og dette utgjør bakgrunnen for at P1824 ble etablert som et prosjekt. Prosjektet ble etablert med et samarbeid mellom Drammen kommune, Buskerud fylkeskommune, Fylkesmannen i Buskerud og NAV Buskerud. Dette både på politisk nivå via partnerskapsmøter som er ledet av ordføreren, og på administrativt nivå gjennom styringsgruppen som ledes av Helse- og sosialdirektøren. P1824 ble etablert med et hovedmål om å: Redusere antall mottakere av økonomisk sosialhjelp i aldersgruppen år, registrert ved utgangen av 2007, med 214 personer innen (50 % av 428 personer) Prosjektet opererer med 3 hovedstrategier: 1) Unge sosialhjelpsmottakere formidles - ut fra egne motiver og behov - inn i varige arbeidsforhold, aktivitet eller utdanning 2) Redusere rekruttering av unge sosialhjelpssøkere med 50 % i prosjektperioden sammenlignet med dagens rekrutteringsnivå ( ) 3) Utvikling av gode styringsverktøy for forebygging og skreddersydd og målrettet oppfølging 1 Delrapport for P1824, Drammen kommune, januar 2010.

6 SLUTTRAPPORT 2 I mars 2010 ble det innført et nytt regime for oppfølging av målgruppen, og det ble da satt et resultatmål om at over 50 % av brukerne kun skulle motta supplerende stønad. 1.2 Rambølls evaluering av P1824 Rambølls evaluering av P1824 har til hensikt å dokumentere de resultater man har oppnådd i prosjektet. Videre gjør evalueringen en vurdering av, og presenterer den kunnskap/læring og erfaring som har blitt generert i løpet av prosjektperioden. Evalueringen har til hensikt å danne grunnlag for implementering av vellykkede arbeidsmåter i ordinære tjenester etter prosjektets slutt. Ved å gå strukturert til verks retter Rambøll fokus mot veien videre, og gir anbefalinger om hvordan prosjekterfaringene kan videreføres og anvendes i Drammen kommune. Både kvalitativ og kvantitativ metode ligger til grunn for løsningen av denne evalueringen. I vår evaluering inngår også studier av relevante dokumenter som en sentral kilde for å styrke vår kunnskap om prosjektet, og for å gi oss oppdatert informasjon om prosjektets resultater underveis. Studier av følgende dokumenter ligger særlig til grunn for Rambølls evaluering: Diverse prosjektdokumenter; blant annet beskrivelse av metodekurset Klart jeg kan, beskrivelse av prosjektets kategorisering av oppfølging, intern evaluering av forsøket med Ungdomsmottak, intern evaluering av henvisningsutvalget, brukerevaluering av kurset Klart jeg kan, prosjektets implementeringsplan, diverse interne notater og annet. Relevante forskningsrapporter og evalueringer, stortingsmeldinger og lignende Kvantitative datakilder: Prosjektets rapportering i form av styringsrapporter og statistikk Statistikk fra SSB, Kostra, NAV og Drammen kommune, hvor relevant statistikk fra Drammen kommune blir sammenlignet med statistikk fra andre ASSS kommuner. ASSS kommunene er de ni største kommunene i landet, som innebærer: Aggregerte, sammenlignbare, styringsdata for storkommuner. Kvalitative datakilder: Fire eksplorative intervjuer med relevante aktører fra Drammen kommune og NAV Personlige intervjuer med seks brukere Personlige intervjuer med sentrale samarbeidspartnere: Ledere fra fem involverte virksomheter. Fokusgruppeintervju med prosjektets arbeidsgruppe; Ungteam Fokusgruppeintervju med prosjektgruppen/koordinerende team. På grunn av koordinerende teams størrelse ble denne gruppen delt i to, og to fokusgruppeintervjuer ble gjennomført Personlige intervjuer med ett medlem av koordinerende team som ikke kunne stille til gruppeintervju Personlige intervjuer med de to prosjektlederne for delprosjektet Under 18 Funnene som presenteres i denne rapporten baserer seg i størst grad på data fra de kvalitative intervjuene som nevnes ovenfor. I tillegg gjøres vurderinger av prosjektets måloppnåelse ved bruk av kvantitativ data fra relevante datakilder. 1.3 Rambølls tilnærming til evalueringen Rambøll har valgt å strukturere evalueringen ved hjelp av fire evalueringstemaer: 1) Organisering og forankring 2) Metode- og tiltaksutvikling 3) Samarbeid og brukerinvolvering 4) Måloppnåelse

7 SLUTTRAPPORT 3 Sluttrapporten er strukturert med utgangspunkt i disse fire temaene, slik at de fire evalueringstemaene ses i sammenheng med de problemstillinger som skal undersøkes. For å synliggjøre vår tilnærming, har vi operert med en analyseramme for oppdraget. Evalueringens analyseramme presenteres under: Figur 1.1: Evalueringens analyseramme Organisering og forankring Metode- og tiltaksutvikling Samarbeid og brukerinvolvering Måloppnåelse av P 1824 Implementering av P 1824 Figur 1.1 illustrerer en forenklet resultatkjede hvor vi synliggjør at vi både har undersøkt implementeringen av prosjektet og resultatene som kan tilskrives prosjektet. Implementering: Vi har forstått implementering som hvordan prosjektet er organisert og gjennomført, hvilke metoder og tiltak som er utviklet og utprøvd, og hvilke samarbeidsrelasjoner som er etablert. Under implementering har vi også identifisert suksesskriterier og barrierer i prosjektet. Måloppnåelse: Som figuren viser, ser vi at implementeringen av prosjektet skal realisere noen resultater, og vi vil undersøke om den samlede innsatsen i P 1824 har bidratt til at de forventede målene er oppnådd. Evalueringen har dermed konsentrert seg om å undersøke og vurdere både implementeringsprosessen i prosjektet og måloppnåelsen i prosjektet. Det er denne tilnærmingen som har gjort det mulig å undersøke om det finnes elementer eller metoder i prosjektet som særlig har bidratt til suksess, og hvorvidt det finnes barrierer og utfordringer som har gjort seg gjeldende i løpet av prosjektperioden og som man bør være oppmerksomme på ved videreføring av P1824s erfaringer og arbeidsmåter. De fire evalueringstemaene og tilhørende problemstillinger kan beskrives som følgende: Organisering og forankring: Under dette temaet har vi undersøkt hvordan P 1824 er organisert og forankret i Drammen kommune, og vurdert hvilken betydning dette har hatt for planlegging og gjennomføring av prosjektet. Vi har også sett på hvilken påvirkning organisering og forankring har hatt på videre implementering av erfaringer og læring fra prosjektet. Metode- og tiltaksutvikling: Med dette evalueringstemaet har vi rettet fokus mot de metoder og tiltak som har vært utviklet og/eller anvendt i prosjektet. Det har i så måte vært sentralt å undersøke om det finnes metoder eller tiltak som særlig fungerer overfor målgruppen. Videre har vi også undersøkt hvordan prosjektet i praksis har dokumentert metode- og tiltaksutprøvingen, og hvilke vurderinger som ligger til grunn når det gjelder metodenes og tiltakenes anvendbarhet blant målgruppen. Samarbeid og brukerinvolvering: Et sentralt element i P1824 har vært å etablere et tverrfaglig samarbeid. I Rambølls evaluering har det vært sentralt å undersøke hvilke samarbeidsaktører som har vært involvert i prosjektet, og hvilke erfaringer disse aktørene har gjort seg i løpet av prosjektperioden. Det har også vært relevant å se nærmere på hvorvidt det har blitt skapt nye samarbeidsformer og/eller etablert varige samarbeidsrelasjoner som en følge av prosjektet.

8 SLUTTRAPPORT 4 I evalueringen av P1824 har vi dessuten innhentet brukernes egne perspektiver, og innhentet målgruppens erfaringer med prosjektet. Måloppnåelse: Det siste evalueringstemaet dreier seg om måloppnåelse. Dette blant annet i form av resultater når det gjelder reduksjon i antall unge sosialhjelpsmottakere og forebygging av nye unge sosialhjelpssøkere. Disse resultatene blir vurdert i forhold til prosjektets målsettinger, og til resultater i andre sammenlignbare kommuner i samme periode og for samme målgruppe. Under temaet måloppnåelse, har vi også vurdert hvilke metoder som ser ut til å fungere og som særlig har bidratt til at unge kommer over i annen form for aktivitet. Analysen av måloppnåelse har dessuten dreid seg om organisering, forankring, samarbeid og brukerinvolvering. Med andre ord fungerer det fjerde evalueringstemaet som et samlende tema som har systematisert vår integrerte analyse av de tre første evalueringstemaene. 1.4 Sluttrapportens struktur Sluttrapporten er strukturert på følgende måte: Kapittel 2 inneholder et kort sammendrag av funn fra evalueringen Kapittel 3 presenterer P1824s organisering og forankring Kapittel 4 presenterer P1824s metode- og tiltaksutvikling Kapittel 5 gjør rede for hvordan P1824 har arbeidet for å fremme tverrfaglig samarbeid. Kapittel 6 viser hvordan P1824 har arbeidet for å sikre brukermedvirkning Kapittel 7 presenterer evaluators vurdering av prosjektets måloppnåelse

9 SLUTTRAPPORT 5 2. SAMMENDRAG 2.1 Organisering og forankring Forankringen både på politisk og administrativt nivå i kommunen har gitt P1824 et gunstig utgangspunkt for sitt arbeid. Særlig har dette gitt seg utslag i at prosjektledelsen har lykkes i å engasjere relevante samarbeidsparter/virksomheter til å bidra inn i prosjektet på en aktiv måte. Flertallet av evalueringens informanter omtaler P1824s prosjektledelse som en avgjørende faktor for de resultater man har oppnådd i prosjektet så langt. Samlet sett har vi sett at måten P1824 er organisert og forankret på, både har gitt suksesskriterier/drivkrefter, samt barrierer for de mål som prosjektet har satt seg. Et klart suksesskriterium for P1824 har vært opprettelsen av koordinerende team som består av representanter fra de relevante virksomheter og prosjektets mest sentrale samarbeidspartnere. Det er dette forumet som har lagt rammene for resten av samarbeidet som har blitt initiert i P1824. Når det gjelder det tverrfaglige samarbeidet, er Henvisningsutvalget et godt eksempel i så måte. Ved at de relevante aktørene møtes ukentlig har prosjektet lykkes i å etablere en fast struktur som kvalitetssikrer ytelser, sikrer rask igangsetting av prosess, og hensiktsmessig ansvars- og oppgavefordeling. Samtlige informanter viser til dette som et godt grep. Ungteam ble opprettet med den hensikt å kunne møte ungdom i målgruppen på en hensiktsmessig og effektiv måte. Ungteam er prosjektets arbeidsgruppe. Ved igangsetting av forsøket med et eget ungdomsmottak, var tanken at Ungteam gjennom mottakssamtale og dybdesamtale allerede i mottaksfasen skulle kunne avklare hvorvidt sosialstønad er riktig stønad for den enkelte. Samlet sett har Ungteam/ungdomsmottaket og Henvisningsutvalget muliggjort en tverrfaglig vurdering allerede i mottaksfasen, og dette er noe som har resultert i rask igangsetting av hensiktsmessig bistand. Etter Henvisningsutvalgets ukentlige møter henvises aktuelle brukere til Ungteam for gjennomføring av metodekurset Klart jeg kan og videre oppfølging. Funn i evalueringen viser at Ungteam fungerer godt. Gjennomføringen av Klart jeg kan og videre oppfølging er imidlertid ressurskrevende. En tilstrekkelig stor bemanning og at Ungteams porteføljer begrenses vil være avgjørende for å lykkes med arbeidet. 2.2 Metode- og tiltaksutvikling Metoder er basert på kunnskap, kompetanse og handling med andre ord både teori og praksis. Når det gjelder de metoder og tiltak som er utviklet og/eller benyttet i P1824 dreier disse seg om å finne systematiske tilnærminger for å utvikle tjenestene til ungdom med utvidede bistandsbehov. Dette har særlig dreid seg om: Kartlegging med fokus på motivasjon og mestring Tverrfaglig og tverretatlig kvalitetssikring/drøfting Skreddersøm av oppfølging Reduksjon og forebygging av nye sosialhjelpsmottakere Samlet sett har Rambøll vurdert at det knyttes en rekke drivkrefter/suksesskriterier og barrierer til P1824s metodiske fremgangsmåter. Prosjektledelsen vært vurdert som en klar drivkraft for den metodeutvikling og metodeutprøving som har funnet sted. Faktisk implementering vil avhenge av en god forankring av metodene både på utfører- og ledelsesnivå. Rambøll regner det å kunne ta i bruk en metode som Klart jeg kan helt fra prosjektstart av, som en klar drivkraft i P1824. Hovedsakelig dreier dette seg om at man har unngått å bruke unødvendig med tid på en metodeutviklingsprosess. Ulempen med å benytte et allerede ferdig utviklet konsept, er den at man ikke gir de involverte aktører sjansen til å være med selv å utvikle fremgangsmåten og eierskapet til metoden kan bli svakere. Funn i evalueringen viser at dette ikke er tilfellet for P1824, hvor et flertall av informantene utviser et stort engasjement og tro på bruken av metoden. Involverte aktører har dessuten blitt gitt mange anledninger til å være med å forme og utvikle Klart jeg kan underveis. Til tross for at det ikke har foregått en metodeutviklingsprosess i tradisjonell forstand, kan det imidlertid sies at det har vært lagt opp til en metodetilpasningsprosess.

10 SLUTTRAPPORT 6 Funn i evalueringen viser at P1824s metoder gir resultater for brukerne og hjelpeapparatet. For det første påpeker et flertall av informantene at man ved prosjektet har økt målgruppens sjanse for å lykkes med gjennomførte løp. De metodiske grepene som er innført ved å etablere et eget Ungdomsmottak og Henvisningsutvalg har som intensjon å sikre rask igangsetting av hensiktsmessig og tverrfaglig kvalitetssikret bistand. Funn i evalueringen viser at dette også er tilfellet. For både Ungdomsmottaket, så vel som Henvisningsutvalget kan det sies at et metodeutviklingsforløp har funnet sted. Dette basert på at fremgangsmåtene har blitt utviklet med utgangspunkt i utfordringene som er relatert til P1824s målgruppe. Siden har metodene blitt utprøvd, og vurdert/evaluert opp mot fastsatte målsettinger, nødvendige justeringer er identifisert og beslutningen om å standardisere den metodiske fremgangsmåten er sluttet. 2.3 Samarbeid Med utgangspunkt i at P1824 bør karakteriseres som et godt prosjekt er det interessant å se nærmere på samarbeid, som framstår som en av de viktigste dimensjonene i prosjektet. Tverrfaglig samarbeid som er etablert gjennom prosjektet er eksempelvis trukket fram både som suksesskriterium, men også som et resultat av prosjektet som er verdifullt på systemnivå og i det konkrete arbeidet med målgruppen. De viktigste samarbeidsarenaene som er etablert gjennom prosjektet er koordinerende team og henvisningsutvalget. Det tverrfaglige samarbeidet i P1824 har generelt sett vært vellykket og også av stor betydning for samarbeidspartnerne. I tillegg til kompetanseheving gjennom metodekurs, er det gjennom tverrfaglig samarbeid at de involverte aktørene i prosjektet har utviklet egen kompetanse, opparbeidet forståelse av det tilgjengelige tjenesteapparatet, og utvidet og styrket sitt tverrfaglige nettverk. Det som framstår som de viktigste suksesskriteriene og barrierene for at man skal lykkes med tverrfaglig og tverretatlig samarbeid, og for at de involverte skal ha nytte av dette er som følgende: Suksesskriterier: Bruke tid på å skape forståelse for at det er mye relevant kompetanse i tjenesteapparatet, og også spre kjennskap om denne kompetansen Kartlegge og synliggjøre kompetanse Utforme og benytte samarbeidsavtaler, særlig for tverrsektorielt samarbeid Avklare roller, ansvar og forventninger tidlig i prosessen, men også ved regelmessig intervaller gjennom prosjektperioden Legge til rette for åpen og effektiv kommunikasjon Vektlegge at samarbeidspartnerne skal ha utbytte av samarbeidet gjennom egen læring og utvikling av kompetanse og nettverk. Dette er med å legge til rette for motiverende samarbeid Undersøke om det kan gjøres systemiske grep som legger til rette for samarbeid med viktige fagmiljøer, og også på tvers av virksomheter og institusjoner. Systematisk bruk av samtykkeerklæring, og direktelinje til fastleger er gode eksempler hvor enkle grep kan tilføre tiltaksapparatet handlekraft Prosjektledelse fordelt på to personer med ulike kompetanseprofiler gir økt oversikt og kapasitet. Tilstrekkelig ressurser i denne funksjonen gjør at prosjektledelsen kan legge til rette for samarbeid på alle nivåer, og også besørge informasjonsflyt i prosjektet Barrierer/utfordringer: De tverrfaglige nettverkene som legger til rette for uformell kommunikasjon er sårbare for utskiftninger. Flere aktører kan med fordel inkluderes. Tredjesektor kan i enkelte tilfeller tenkes å bidra for eksempel har Kirkens bymisjon enkelte aktiviteter som kan være aktuelle. Politiet har bidratt i noen av klart jeg kan kursene, men kan være en aktuell part for et mer formalisert samarbeid Den tilretteleggende funksjonen som ivaretas av prosjektledelse vil forsvinne ved videreføring til ordinær drift. Det kan være hensiktsmessig å vurdere frikjøp av stilling(sbrøk) som kan ivareta noen av prosjektledelsens nøkkeloppgaver

11 SLUTTRAPPORT Brukermedvirkning Brukermedvirkning er et grunnfestet prinsipp i dagens velferdsforvaltning, og er en fundamental demokratisk rettighet for brukerne og deres organisasjoner. Planlegging og utforming av tjenestene i samspill med brukerne er en forutsetning for god kvalitet. Det er særlig brukernes meninger, slik som de ble formidlet i forprosjektet Her er det muligheter, som har dannet grunnlag for forbedringsarbeidet som har blitt iverksatt ved P1824. Dette kan omtales som brukermedvirkning eller brukerinvolvering på systemnivå. På individnivå har det i prosjektet blitt lagt til rette for at brukerne skal være involvert og aktive i gjennomføringen av kursaktivitetene under Klart jeg kan. I tillegg har det i løpet av prosjektperioden også blitt gjennomført en brukerkonferanse og egne brukerevalueringer av Klart jeg kan. På individnivå har det vært lagt opp til at deltakerne på Klart jeg kan skal få en reell mulighet til å medvirke i gjennomføringene av kursets samlinger. Våre intervjuer med brukerne viser at ungdommen har mulighet til å påvirke direkte i gjennomføringen av Klart jeg kan. Våre brukerinformanter er av den oppfatning at de også blir gitt en sjanse til å påvirke og bestemme deres videre deltakelse i annen aktivitet og tiltak som iverksettes etter endt Klart jeg kan kurs. Kunnskapen som de ulike aktørene har dradd inn i prosjektarbeidet har medført at brukernes utfordringer belyses fra mange sider, og muligheten ligger til rette for at det kan iverksettes differensiert og hensiktsmessig bistand for den enkelte bruker. En enda mer aktiv involvering av brukere i form av deres representasjon i prosjekt- eller arbeidsgruppe, ville kunne gitt ytterligere resultater. Det knyttes imidlertid en rekke forbehold til bruk av brukerrepresentanter. Rambøll finner det derfor hensiktsmessig at P1824 som drives i en begrenset prosjektperiode ikke har lagt opp til strukturer som inkludere brukerrepresentanter i prosjektorganisasjonen. P1824 etterspør brukerens perspektiver gjennom ulike kanaler, og tilbakemeldingene blir aktivt benyttet til tilpasning av tjenestene. Dette vurderer Rambøll som et sentralt suksesskriterium for prosjektet. Det er også sentralt å videreføre brukerinvolveringen i implementeringen av prosjektets tiltak, erfaringer og kunnskap 2.5 Måloppnåelse Hovedmålet i P1824 var å redusere antall mottakere av økonomisk sosialhjelp i aldersgruppen år, registrert ved utgangen av 2007, med 214 personer innen Prosjektets hovedmålsetting er knyttet til den opprinnelige gruppen av unge sosialhjelpsmottakere i aldersgruppen år som var registrert ved utgangen av 2007 (428 personer). Ved utgangen av 2009 var gruppen som prosjektets hovedmål relateres til redusert til 50 personer. Konklusjonen må derfor bli at det opprinnelige hovedmålet er nådd, og det med god margin. Statistikk som viser utviklingen i antall sosialhjelpsmottakere år, synliggjør imidlertid at tilveksten av nye sosialhjelpsmottakere gjør at antallet i målgruppen er tilnærmet konstant for årene Dette innebar at man iverksatte et økt fokus på forebygging. Dette medførte, en styrket satsning på prosjektets andre hovedstrategi, og delmålet om 50 % reduksjon av unge sosialhjelpssøkere, sammenlignet med rekrutteringsnivået per Rambøll forstår rekrutteringsnivået som et tall på mengden nye sosialhjelpssøkere per år. Med denne forståelsen til grunn, er vurdering av grad av måloppnåelse vanskelig. Dette fordi prosjektet ikke kan oppgi det konkrete antallet (baseline) unge sosialhjelpssøkere ved oppstart av prosjektet Vi har dermed ikke to målepunkter, og vurdering av måloppnåelse er ikke mulig. Prosjektet har imidlertid gjort en grundig kartlegging av alle saker som har vært oppe til vurdering i Henvisningsutvalget fra januar-august Denne gjennomgangen viser at arbeidet gir resultater i form av reduksjon i rekrutteringen av nye sosialhjelpsmottakere og en mer målrettet innsats. Med etableringen av en ny struktur for oppfølging av ungdommen i målgruppen, fulgte det en målsetting om at 50 % av målgruppen kun skulle motta supplerende stønad ( ). I mai 2010 var andelen med full sosialstønad under 50 % for første gang, og det har falt ytterligere i de påfølgende månedene. Det kan dermed antas at det er en sammenheng mellom innsatsen som har vært iverksatt under P1824, og den positive utviklingen når det gjelder andel på full økonomisk stønad. Når det gjelder utviklingen i utbetalt sosialstønad til målgruppen, viser tallene at utbetalt sosialstønad akkumulert per august har steget frå MNOK 9,47 i 2007, til MNOK 10,90 i Dette innebærer en økning på 15 %. Det kan dermed konkluderes med at det ikke har fo-

12 SLUTTRAPPORT 8 rekommet en reduksjon i utbetalingene (tallene er faktiske utbetalinger, ikke justert for økning i sosialhjelpssatsene). Som en følge av at evalueringen ferdigstilles før prosjektet avsluttes og før nytt årsskifte, vil det ikke være mulig å inkludere statistikk for 2010 i et komparativt perspektiv. Dette har innvirkning på hvilke konklusjoner evaluator kan trekke. I et komparativt perspektiv: Når det gjelder utviklingen i antall sosialhjelpsmottakere i aldersgruppen år, ser vi at Drammen hadde økning på 7 % i perioden, mot 11 % for de øvrige mellom 2007 og Kun én kommune hadde en bedre utvikling enn Drammen i perioden, og det var Kristiansand. Dette kan indikere at de tiltakene som er iverksatt i Drammen har hatt positiv effekt. En sammenligning mellom ASSS kommunene når det gjelder andelen brukere som mottar full stønad viser at Drammen er den kommunen som har hatt størst reduksjon i andelen. I Drammen var det en reduksjon på 20 % i perioden 2007 til 2009, mot en gjennomsnittlig reduksjon på 6 % for de øvrige ASSS kommunene. Når det gjelder de absolutte tallene var andelen i Drammen i %. Av de andre kommunene var det kun Bergen som hadde lavere nivå enn dette i 2009, med 48 %. I 2007 hadde både Bergen, Tromsø, Stavanger, Bærum og Sandnes en mindre andel som mottok full stønad enn Drammen. Rambøll vurderer Rambøll at P1824s metoder gir resultater for brukerne og hjelpeapparatet. Både funn i vår kvalitative datainnsamling, samt samlede tall fra prosjektets egne brukerevalueringer, tilsier at målgruppen nå får hensiktsmessig bistand til å finne sin egen plan for å komme i aktivitet, arbeid eller utdanning. Evalueringen viser dessuten at prosjektet har hatt en systematisk og fleksibel tilnærming til arbeidet sitt. Rambøll vurderer det slik at P1824 preges av det som ofte omtales som balansert målstyring eller resultatbasert styring, og dette anses som et suksesskriterium for prosjektarbeidet. Kritiske punkter ved overføring til ordinær drift: P1824 kan vise til gode resultater av sitt arbeid, og evalueringen indikerer at prosjektet fører til positiv utvikling for brukerne og tjenesteapparatet. For at kunnskapen og erfaringene skal kunne videreføres og utvikles ytterligere, må en rekke utfordringer tas hånd om. Rambøll har blant annet fremhevet følgende utfordringer: Som for alt annet prosjektarbeid er det kritisk at prosjektlederen(e) forsvinner. Det må derfor diskuteres hvordan fremdrift kan sikres, og hvordan relevante tiltak og aktører kan koordineres videre. I tillegg må det må sikres at det gjennomføres videre faglig oppfølging av de utviklede metoder og tiltak. Tett og individuell oppfølging krever mer i form av ressurser og tid, enn ordinær oppfølging av brukere i NAV. Antall brukere per primærkontakt vil dermed være et kritisk punkt når prosjekterfaringene skal overføres til normal drift. Ved overføringen til ordinær drift vil det bli nødvendig å diskutere hvorvidt prosjektets målgruppedefinisjon kan beholdes. Hva dette vil innebære av dedikerte ressurser og prioriteringer? Avveininger må tas, og det blir da et spørsmål om det er mulig å gjøre metodene allmenngyldige (eller står man da i fare for å utvanne arbeidsmetodene). P1824s største styrke med tanke på implementering, er de systemiske grepene som er tatt i løpet av prosjektperioden. Dette har allerede medført at Ungteam, Ungdomsmottak og Henvisningsutvalg er etablert som prosjektuavhengige strukturer. Rambøll finner det nødvendig å anbefale at Drammen kommune i det videre utviklingsarbeidet knyttet til målgruppen formulerer mer SMARTe mål som gir et klart bilde av ønskede effekter. Prosjektets arbeid og metoder er veldokumenterte og skriftliggjorte, og samlet sett ligger det derfor til rette for at P1824s erfaringer kan spres og implementeres. Prosjektets detaljerte implementeringsplan viser dessuten at prosjektet allerede har tatt høyde for mange av utfordringene som knyttes til videreføringen.

13 SLUTTRAPPORT 9 3. ORGANISERING OG FORANKRING I evalueringen har det vært sentralt å undersøke hvordan organisering og forankring av P1824 har hatt innvirkning på planlegging og gjennomføring av prosjektet. Vi har dessuten sett på hvilken innvirkning organisering og forankring har hatt på drivkrefter/suksesskriterier og barrierer i prosjektet, og hvordan dette har påvirket prosjektets måloppnåelse. Rambølls kvalitative datainnsamling viser at P1824 har en topptung forankring, og dette gir en prioritert satsning for å finne løsninger på problematikken knyttet til unge sosialhjelpsmottakere. Det er dessuten tydelig at prosjektledelsen er en avgjørende faktor for de resultater man har oppnådd i prosjektet. Det har vært tidkrevende å skape god forankring i alle virksomhetene, men generelt sett kan det sies at prosjektet har oppnådd en god forankring blant relevante aktører. Når vi bruker begrepet forankring har vi valgt å undersøke blant annet følgende: Hvordan prosjektet er gjort kjent blant politikere og administrasjon Hvordan eierskapet til prosjektet er blant ledere i relevante virksomheter Hvordan relevante aktører (ledere og ansatte) er blitt forpliktet til å bidra/delta i prosjektet Hvorvidt det er uttalte målsettinger for videreføring av prosjektet I dette kapittelet vil vi diskutere hvordan eierskapet til prosjektet er blant ledere på ulike nivåer i kommunen, og hvordan de har arbeidet for å involvere og forplikte sine ansatte. Innledningsvis vil vi beskrive prosjektets formelle organisering, og kort beskrive de strukturer som har fungert som rammen for resten av prosjektet. Dette vil synliggjøre at etableringen av P1824 har resultert i vesentlige endringer i tiltaksapparatet. 3.1 Organisering Prosjekteier er Drammen kommune, men P1824 har en rekke samarbeidspartnere. På politisk nivå gjør samarbeidet seg særlig gjeldende gjennom partnerskapsmøter. Partnerskapet ledes av ordfører i Drammen kommune, og består videre av Buskerud fylkeskommune ved Fylkesordfører, Fylkesmannen i Buskerud og NAV Buskerud. NAV Buskerud var representert ved fylkesdirektør frem til juni 2010, som fra og med denne dato ble erstattet av NAV-leder i Drammen. På administrativt nivå gjør samarbeidet seg gjeldende ved styringsgruppen som er ledet av Helse- og sosialdirektøren. Medlemmer i styringsgruppen består av representanter fra P1824s prosjektledelse, Buskerud Fylkeskommune ved Fylkesutdanningssjefen, Fylkesmannen i Buskerud, NAV Buskerud og NAV Drammen. Prosjektleder er sekretær for styringsgruppen. Samlet sett leverer prosjektet følgende rapporteringer: Bystyret - tertialrapporter og årsmelding Bystyrekomiteer statusrapporter en per halvår Styringsgruppen statusrapportering 2/3 ganger per halvår Helse- og sosialdirektør månedlig rapportering på de tre hovedindikatorene Fagkonferanser har vært arrangert en gang per halvår. Intensjonen har vært å skape en arena for informasjon og medvirkning. Konferansene har hatt bred deltakelse (ca 80 personer per konferanse) fra ansatte i berørte virksomheter, andre samarbeidspartnere og interesserte Prosjektgruppen/koordinerende team: P1824 er organisert ved en prosjektgruppe og en arbeidsgruppe. Prosjektgruppen blir omtalt som koordinerende team og består av representanter fra de relevante virksomheter. Disse virksomhetene er ansett å være prosjektets mest sentrale samarbeidspartnere. Koordinerende teams medlemmer kommer fra følgende virksomheter: Omsorgstiltakene (habilitering/rehabilitering) (2 stk) Senter for rusforebygging (1 stk) NAV Drammen (teamleder Ungdomsteam og avdelingsleder) Buskerud fylkeskommune ved Oppfølgingstjenesten (1stk)

14 SLUTTRAPPORT 10 Introduksjonssenteret (2 stk) Helsetjenesten (1 stk) Senter for oppvekst (barnevern, PPT og habilitering) (1 stk) Karrieresenteret (1 stk) Koordinerende team ledes av P1824s to prosjektledere. Hvor den ene prosjektlederen har ansvar av en mer administrativ art, og den andre har et mer metodisk og faglig ansvar. Arbeidsgruppen/Ungteam: Arbeidsgruppen til P1824 omtales som Ungteam og består av åtte sosialfaglige medarbeidere som står for den direkte kontakten med ungdommene. Det er med andre ord Ungteam som møter ungdommen, kartlegger dem og følger dem opp videre på veien til eller i arbeid, aktivitet eller utdanning. Ungteam var tidligere organisert under Sosialsenteret, og er nå organisert under Ungdomsteamet ved NAV Drammen som ble etablert i februar Ungdomsteamet består totalt av 12 ansatte og er et team som har ansvar for alle statlige og kommunale tjenester tilknyttet NAV, for ungdom opp til fylte 25 år. Ved oppstart av P1824 ble Ungteam internrekruttert blant ordinært ansatte på Sosialsenteret. Etter samordning i NAV er medlemmene i Ungtem ordinære NAV-ansatte. P1824 har med andre ord ikke tilført Ungteam noen ekstra ressurser, men dreid seg om en omorganisering og samordning av sosialfaglig arbeid for alle under 25 år. Ungdomsmottak: Gjennom P1824 ble det etablert et eget ungdomsmottak på Sosialsenteret fra , og frem til februar 2010 (NAV-etablering). Ved samlokaliseringen i NAV gikk man over til et felles publikumsmottak. Etter et par måneder viste det seg at det var vanskeligere å gi målgruppen tverrfaglig vurdering og raskt handling med en slik organisering. Fra mai 2010 ble det derfor etablert en ny ordning med et eget publimkumsmottak for ungdom ved NAV-Drammen. Dette Ungdomsmottaket har vært betjent tre timer hver dag (kl mandag-onsdag og fredag, og torsdager kl 9-12). Det har vært en fast person fra Ungteam som har betjent Ungdomsmottaket. Man har også operert med en liste over bakvakter, til bruk ved sykdom og fravær. I tillegg til å kunne møte ungdommen i Publikumsmottaket, har et fast samtalerom gjort det mulig å komme tettere på brukerne og foreta samtaler av en mer ad-hoc karakter hvis ønskelig. Forsøksordningen ble evaluert av Ungteam og de ansatte i Publikumsmottak ved NAV-Drammen i august Med unntak av noen utfordringer som må tas tak i, ble det konkludert med at dette er en ordning som er vellykket og som bør videreføres etter P1824 avsluttes Ungdomsmottakets suksesskriterier og utfordringer blir beskrevet senere i dette kapittelet. Henvisningsutvalget: Januar 2009 ble det opprettet et Henvisningsutvalg under prosjektet. Henvisningsutvalget består av representanter fra PPOT, NAV, Senter for rusforebygging, Senter for oppvekst ved barnevern, Ungteam og prosjektmedarbeider fra psykisk helse. De har ukentlige møter, og hensikten er å gjennomføre mottakssamtaler/avklaring av nye brukere siste uke (+ kvalitetssikre igangsatte prosesser med "nåværende" brukere). Dette for å kvalitetssikre at ungdommen som henvender seg til Ungteam får riktig bistand. Intensjonen med Henvisningsutvalget er: Sikre rett ytelse Hurtig igangsettelse av hensiktsmessige prosesser Fordeling av ansvar og oppgaver for å få flyt mellom fagmiljøene Identifisere funn på systemnivå som bør endres Øke kunnskapen om utvalgsmedlemmenes og hverandres fagfelt for å bedre oversikten over tiltak og muligheter 2 I det følgende gis det et bilde av hvordan organisering og forankring har påvirket prosjektets planlegging og gjennomføring. 2 Fra intern evaluering av henvisningsutvalget per 1. desember 2009.

15 SLUTTRAPPORT Topptung forankring gir en prioritert satsning: Prosjektet var initiert fra sentralt hold i kommunen, og ideen til det kom ovenfra. P1824, ble som nevnt innledningsvis, besluttet etablert med utgangspunkt i bekymring over et stort antall unge sosialhjelpsmottakere. Ordføreren i Drammen kommune var en av de som løftet denne bekymringen opp på dagsorden, og som omtalte de høye sosialhjelpstallene som alarmerende. Det ble derfor besluttet å etablere en innsats for å motvirke utviklingen. Sentrale aktører ble engasjert til å sitte i styringsgruppen for P1824. Både kommune, fylkeskommune og stat ble engasjert for å bidra med kompetanse og ressurser for å utvikle tjenestene til ungdommen i målgruppen med utvidede bistandsbehov. P1824 er et kommunalt drevet og finansiert prosjekt. At både fylke og stat var representert i prosjektet, ble imidlertid helt fra starten av oppfattet som sentralt for å få i stand nødvendig informasjonsflyt og kunnskapsdeling, samt koordinering av oppgaver og ansvar. 3.3 Involverte aktører er gitt et påtrykk for å øke sin innsats for å hjelpe målgruppen Forankringen både på politisk og administrativt nivå i kommunen har gitt P1824 et gunstig utgangspunkt for sitt arbeid. Særlig har dette gitt seg utslag i at prosjektledelsen har lykkes i å engasjere relevante samarbeidsparter/virksomheter til å bidra inn i prosjektet på en aktiv måte. Den topptunge forankringen har gitt et tydelig fokus på problematikken knyttet til unge sosialhjelpsmottakere, og dette har gitt de involverte aktørene et påtrykk for å øke sin innsats for å hjelpe målgruppen. Når det gjelder forankring av P1824 på virksomhetsledernivå har et flertall av våre informanter etterspurt et større engasjement/forpliktelse herfra. Det blir imidlertid understreket at dette er et generelt inntrykk, og at noen virksomhetsledere har involvert seg mer enn andre. For noen virksomhetsledere har det vært oppfattet som utfordrende å skulle sette inn ekstra ressurser og prioritere en bestemt gruppe slik som man gjør i P1824. I de større virksomhetene blir dessuten P1824 og prioriteringen av denne målgruppen bare en liten del av det som virksomhetene skal utføre i sin helhet. I slike tilfeller blir det beskrevet at det kan være utfordrende å holde fokus på P1824. For å engasjere ledelsesnivået i virksomhetene har kommunaldirektør spilt en sentral rolle. Denne direktørstillingen har vært gjenstand for utskiftninger i løpet av prosjektperioden, og det antas derfor at kontakten med virksomhetene har blitt påvirket av det i en noe negativ forstand. P1824s prosjektledere har også spilt en sentral rolle i det å skulle engasjere ledernivå, og dette har blant annet skjedd ved besøk til de relevante virksomhetene. De har her presentert prosjektet, resultater og invitert til fagsamlinger. Ansvaret prosjektlederne har tatt for å engasjere representanter fra de ulike virksomhetene, samt deres ledere og kolleger, har hatt som intensjon å skape forpliktelse nedenfra i organisasjonen. vi ville ikke vært der vi er i dag, uten engasjementet ovenfra i kommunen. Man har ikke hatt mulighet til å skygge unna. Vi har kunnet jobbe på, selv om virksomhetslederne ikke har god nok innsikt i hvor mye tid det tar og hva som skal til for å oppnå resultater - informant, koordinerende team 3.4 Tydelig fokus på problematikken knyttet til unge sosialhjelpsmottakere Målgruppen for prosjektet er ungdom som står i fare for å bli, eller som allerede er sosialhjelpsmottakere. Før kommune og stat ble samlokalisert i NAV i februar 2010, var det Sosialsenteret i kommunen ved deres Ungteam som spilte den mest vesentlige rollen for å nå ut til målgruppen. I følge flere informanter hadde ikke P1824 en utpreget sterk forankring hos ledelsen ved Sosialsenteret i begynnelsen av prosjektperioden. Dette tror våre informanter skyldes en generell prioritering av helhet fremfor en prosjekttankegang. Ungteam opplever likevel at de har blitt gitt frie tøyler til å utføre sitt arbeid i P1824, og at det med prosjektetableringen har blitt etablert et tydelig fokus på problematikken knyttet til unge sosialhjelpsmottakere. Dette fokuset oppfatter Ungteam særlig å være en følge av den sterke politiske og administrative forankringen og prioriteringen av P1824. Ungteams ansatte beskriver at det har funnet sted en utvikling når det gjelder å forplikte og ansvarliggjøre relevante aktører ved NAV-kontoret, og de omtaler denne utviklingen som følgende: Kampen har vært der, men nå er vi i gang med å planlegge implementeringen. Intensjonen og planen fra NAVs side er ganske klar nå. Det var mer diffust før

16 SLUTTRAPPORT 12 NAV ble fra prosjektledelsens side presentert med klare forventninger til deres rolle. Disse forventningene ble lagt frem ved formidling av klare beskrivelser av mål, rammer, metode og organisering fordelt på P1824s tre strategier. NAV ble presentert med forventninger innen: Strategi 1, formidle målgruppen inn i arbeid, aktivitet eller utdanning: Ved etablering av mottaksfase, kartlegging og motivasjonsfase, og oppfølging Strategi 2, forebygge rekruttering: Ved bruk av NAVs virkemidler, Henvisningsutvalget, samhandling og fleksibel bruk av individstønad Strategi 3, systemarbeid: Levering av statistikk/dokumentasjon, koordinering av praksisplasser, vurdere KVP, deltakelse i prosjektmøter og kompetanseutvikling 3.5 Prosjektledelsen en avgjørende faktor for de resultater man har oppnådd i prosjektet Flertallet av evalueringens informanter omtaler P1824s prosjektledelse som en avgjørende faktor for de resultater man har oppnådd i prosjektet så langt. De to prosjektlederne blir oppfattet som erfarne og kompetente til å lede prosjekter. Både planlegging og gjennomføring av ulike oppgaver har vært avhengig av disse to personene. Prosjektledernes krav til rapportering og oppgaveløsning har videre bidratt til at forventet progresjon har vært fulgt. En todelt lederfunksjon synes dessuten som gunstig for god ansvars- og oppgavefordeling. Et flertall av informantene oppfatter prosjektledelsens aktive rolle som avgjørende for P1824s progresjon, iverksettelse av tiltak og måloppnåelse. Det er de som har dratt i trådene for å lykkes i å etablere et reelt tverrfaglig samarbeid. Det er også de som særlig har satt fokus på at P1824 skal gi resultater, samt at det har vært utviklet klare resultatmål for prosjektet. Prosjektledelsen har iverksatt interne evalueringer av ordningene med Henvisningsutvalg og Ungdomsmottak. Likeledes er det prosjektledelsen som har laget et opplegg for gjennomføring av brukerevaluering av kartleggingskurset Klart jeg kan. Prosjektledelsen har dessuten laget en detaljert plan for implementering av generert kunnskap og erfaringer fra P1824. Denne planen definerer tydelige mål for implementeringen som skal skje i løpet av høsten Implementeringsplanen struktureres og inndeles etter prosjektets tre strategier. Den gir en oversikt over mål, aktiviteter/tiltak, ansvar og tidspunkt for når aktivitet/tiltak skal være igangsatt eller ferdig implementert. Styringsgruppen ga sin tilslutning til implementeringsplanen i møtet i september Organisering og forankring suksesskriterier og barrierer Måten P1824 er organisert og forankret på har både gitt suksesskriterier/drivkrefter, samt barrierer for de mål som prosjektet har satt seg. Samlet sett vurderer Rambøll at følgende suksesskriterier og barrierer ved P1824s organisering og forankring kan identifiseres: Suksesskriterier Prioritert satsing både på politisk og administrativt nivå Involverte parter har brukt tid og ressurser på å bli kjent Koordinerende team har gitt rammer og retning for samarbeid Tydelig forventningsavklaring gjennomført Etablering av strukturer som fremmer kvalitetssikret og mer treffsikker bistand Prosjektledelsens rolle Barrierer Tids- og ressurskrevende arbeid igangsatt Arbeidsformer og ressursfordeling som må vernes om Videreføring av tverrfaglige strukturer De utprøvde arbeidsformene krever tilstrekkelig stor bemanning

17 SLUTTRAPPORT 13 Et klart suksesskriterium for P1824 har vært opprettelsen av koordinerende team. Det er dette forumet som har lagt rammene for resten av samarbeidet som har blitt initiert i P1824. Det er flere årsaker til at koordinerende team har blitt et velfungerende forum. Funn fra evalueringen tyder på at dette blant annet baserer seg på at koordinerende teams medlemmer har blitt møtt med klare forventninger til deres bidrag. Ikke minst har dette vært klargjort ved at hver enkelt har blitt 10 % frikjøpt fra sine ordinære arbeidsoppgaver til å gjennomføre prosjektspesifikke oppgaver. Dette har bidratt til at det har vært enklere for den enkelte å prioritere arbeidsoppgaver relatert til P1824, delta på de faste møtene, og følge opp på aktuelle saker. Et klart flertall av våre informanter oppfatter dette som en sterk drivkraft for prosjektarbeidet. Noen informanter understreker imidlertid at det kan oppleves som den 10 % frikjøpte tiden kommer i tillegg til deres normale oppgaver, i stedet for å redusere disse tilsvarende. Det blir likevel omtalt som gunstig med en slik øremerking av arbeidstiden, særlig i møte med ledere og kolleger: Helt fra først dag så har budskapet vært at dette er et prosjekt som skal prioriteres - medlem av koordinerende team Gjennom koordinerende team har mye og nødvendig tid blitt brukt på å bli kjent med hverandres fagfelt, kompetanser, lovverk og annet. Kvalitative funn tyder på at det å sette av tilstrekkelig tid til å gjennomføre en slik prosess er et klart suksesskriterium for hva prosjektet lykkes i å utrette, og som avgjørende for å etablere reelt tverrfaglig samarbeid. Når det gjelder det tverrfaglige samarbeidet, er Henvisningsutvalget et godt eksempel i så måte. Ved at de relevante aktørene møtes ukentlig har prosjektet lykkes i å etablere en fast struktur som kvalitetssikrer ytelser, sikrer rask igangsetting av prosess, og hensiktsmessig ansvars- og oppgavefordeling. Samtlige informanter viser til dette som et godt grep. Gevinsten blir en mer treffsikker og individuelt tilrettelagt bistand til den enkelte bruker. For virksomhetene som sitter i Henvisningsutvalget er også gevinsten tydelig i form av blant annet: Koordinerte tjenester Økt samhandling Utvidet og mer variert fagkompetanse Kompetanseheving Kompetansedeling Tydelig ansvars- og oppgavefordeling Raske forventningsavklaringer Ungteam ble opprettet med den hensikt å kunne møte ungdom i målgruppen på en hensiktsmessig og effektiv måte. Ved igangsetting av forsøket med et eget ungdomsmottak, var tanken at Ungteam gjennom mottakssamtale og dybdesamtale allerede i mottaksfasen skulle kunne avklare hvorvidt sosialstønad er riktig stønad for den enkelte. Henvisningsutvalget ble etablert med hensikt om å kunne gjøre en ukentlig kvalitetssikring av alle kartlegginger som Ungteam har gjennomført i løpet av en uke. Samlet sett har Ungteam/ungdomsmottaket og Henvisningsutvalget muliggjort en tverrfaglig vurdering allerede i mottaksfasen, og dette er noe som har resultert i rask igangsetting av hensiktsmessig bistand. Etter Henvisningsutvalgets ukentlige møter henvises aktuelle brukere til Ungteam for gjennomføring av metodekurset Klart jeg kan og videre oppfølging. Funn i evalueringen viser at Ungteam fungerer godt. Gjennomføringen av Klart jeg kan og videre oppfølging er imidlertid ressurskrevende, og en tilstrekkelig stor bemanning vil være avgjørende for å lykkes med arbeidet. Tanken er at den enkelte bruker skal få en av de to veilederne som kjørte Klart jeg kan kurset som sin primærkontakt. Dette for å sikre at den veilederen som har lært den enkelte å kjenne godt, også skal ha ansvar for den videre oppfølgingen. Oppfølgingen som skal iverksettes preges av å være tett på og tilpasset den enkelte. Dette er tidkrevende arbeid for veilederne, og denne arbeidsformen krever at deres portefølje ikke blir for stor. Ungteam har vært rammet av en del sykdom/fravær, og det har da vist seg å være utfordrende å utføre deres tiltenkte oppgaver. Tett og individuell oppfølging krever mer i form av ressurser og tid, enn ordinær oppfølging av brukere i NAV. Antall brukere per primærkontakt vil dermed være et kritisk punkt når prosjekterfaringene skal overføres til normal drift. For at Ungteam skal få kunne jobbe slik de gjør i dag, er de avhengig av at deres arbeidsform og ressursfordeling blir vernet om. Dette vil påvirkes av hvilken

18 SLUTTRAPPORT 14 verdi deres ledere i NAV tilskriver denne arbeidsmåten, og hvorvidt de beslutter å videreføre denne måten å arbeide med ungdom i målgruppen på. Arbeidsmetodene som følges i Kvalifiseringsprogrammet (KVP) og i det avsluttede programmet for Tettere individuell oppfølging (TIO) er sammenlignbare med det kartleggings- og oppfølgingsarbeidet som Ungteam utfører. Både KVP og TIO kjennetegnes av å operere med et begrenset antall brukere i veiledernes porteføljer. Rambøll gjennomførte evalueringen av TIO , denne evalueringen viste at det ikke er hensiktsmessig for den enkelte veileder å ha ansvar for mer enn deltakere/brukere. Dette vil imidlertid variere på bakgrunn av deltakernes behov og NAVs tilgang på øvrige tiltak, og vi vil derfor i evalueringen av P1824 i likhet med evalueringen av TIO være forbeholdne med å anslå en øvre grense for antall deltakere per veileder. Vår datainnsamling viser at veilederne i Ungteam i snitt har brukere (akkumulert tall) i sine porteføljer. Dette antallet er høyt sammenlignet med porteføljenes størrelser under TIO og KVP. Målgruppen for TIO, og nå for KVP er langtidssosialhjelpsmottakere. Det kan antas at denne målgruppen krever mer i form av tid og ressurser fra hjelpeapparatet enn de unge i målgruppen for P1824. Det er dermed ikke mulig å trekke en direkte sammenligning mellom P1824 og TIO og KVP. Likevel synliggjør dette at rammene for Ungteams arbeid er stramme. Tilstrekkelig bemanning er også et kritisk punkt for hvor godt ungdomsmottaket kan fungere. Ungdomsmottaket betjenes kun av en person. Til tross for at man opererer med en liste over bakvakter fra Ungteam til bruk ved fravær og sykdom, anser flere av våre informanter dette som et svakt ledd i strukturen. Dette særlig med tanke på at Ungteams andre oppgaver i seg selv er tids- og ressurskrevende. Den kvalitative datainnsamlingen viser at forankringen av prosjektet er god, men det har vært tidkrevende å skape god forankring i alle virksomhetene. Funn i evalueringen tilsier at det generelt sett har vært behov for sterkere forankring på virksomhetsledernivå. Dette gjenspeiles blant annet i lite kommunikasjon om prosjektet på dette nivået. I prosjektet kunne det kanskje vær tatt flere grep for å sikre god forankring også på dette nivået, for eksempel ved å involvere dette nivået i større grad på tverrfaglige prosjektarenaer. Virksomhetslederne representerer et viktig ledd for å få til et bredt gjennomslag i løpet av prosjektperioden, og ikke minst når erfaringer skal settes i verk etter prosjektslutt.

P 1824. Informasjon om status og planer for siste prosjektfase

P 1824. Informasjon om status og planer for siste prosjektfase P 1824 Informasjon om status og planer for siste prosjektfase Forprosjekt : 1.12. 2007 1.3. 2008 Prosjektstart : 1.6. 2008 Prosjektslutt: 31.12.2010 Prosjekteier: Drammen kommune Prosjektpartnere: NAV

Detaljer

Notat. STYRINGSRAPPORT september 2010 - P 1824. Prosjektets hovedmål. Prosjektets hovedstrategier

Notat. STYRINGSRAPPORT september 2010 - P 1824. Prosjektets hovedmål. Prosjektets hovedstrategier Notat Til : Styringsgruppen P 1824 Fra : Prosjektledelse P 1824 Dato September 2010 STYRINGSRAPPORT september 2010 - P 1824 Prosjektets hovedmål Redusere antall mottakere av økonomisk sosialhjelp i aldersgruppen

Detaljer

Notat STYRINGSRAPPORT DESEMBER 2009 - P 1824. Prosjektets hovedmål. Prosjektets hovedstrategier

Notat STYRINGSRAPPORT DESEMBER 2009 - P 1824. Prosjektets hovedmål. Prosjektets hovedstrategier Notat Til : Styringsgruppen P 1824 Fra : Prosjektledelse P 1824 Dato desember 2009 STYRINGSRAPPORT DESEMBER 2009 - P 1824 Prosjektets hovedmål Redusere antall mottakere av økonomisk sosialhjelp i aldersgruppen

Detaljer

Prosjekt 1824. Status etter 10 måneders prosjektvirksomhet

Prosjekt 1824. Status etter 10 måneders prosjektvirksomhet Prosjekt 1824 Status etter 10 måneders prosjektvirksomhet P 1824 unge sosialhjelpsmottakere Målsetting : redusere antall mottakere av øk. Sosialhjelp i aldersgruppen 18 til 24 år, registrert ved utgangen

Detaljer

VELKOMMEN TIL DRAMMEN! VELKOMMEN TIL KONFERANSE OM PROSJEKTET P 1824

VELKOMMEN TIL DRAMMEN! VELKOMMEN TIL KONFERANSE OM PROSJEKTET P 1824 VELKOMMEN TIL DRAMMEN! VELKOMMEN TIL KONFERANSE OM PROSJEKTET P 1824 09.00 09.05 09.15 09.40 10.00 10.15 Kulturskolen Velkomsthilsen fra ordfører Historien om et prosjekt Ekstern evaluering Pause Klart

Detaljer

Partnerskapsmøte P 1824. fredag 11. september 2009

Partnerskapsmøte P 1824. fredag 11. september 2009 Partnerskapsmøte P 1824 fredag 11. september 2009 P 1824 unge sosialhjelpsmottakere Målsetting : redusere antall mottakere av øk. sosialhjelp i aldersgruppen 18 til 24 år, registrert ved utgangen av 2007,

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: 233 A10 Arkivsaksnr.: 08/2010-9 Dato: 05. 05 2008 OPPFØLGINGSPLAN - UNGE SOSIALHJELPSMOTTAKERE 18-24 ÅR

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: 233 A10 Arkivsaksnr.: 08/2010-9 Dato: 05. 05 2008 OPPFØLGINGSPLAN - UNGE SOSIALHJELPSMOTTAKERE 18-24 ÅR SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: 233 A10 Arkivsaksnr.: 08/2010-9 Dato: 05. 05 2008 OPPFØLGINGSPLAN - UNGE SOSIALHJELPSMOTTAKERE 18-24 ÅR INNSTILLING TIL: Bystyrekomite for Helse, sosial-

Detaljer

Notat. STYRINGSRAPPORT mai P Prosjektets hovedmål. Prosjektets hovedstrategier. Til : Styringsgruppen P 1824 Fra : Prosjektledelse P 1824

Notat. STYRINGSRAPPORT mai P Prosjektets hovedmål. Prosjektets hovedstrategier. Til : Styringsgruppen P 1824 Fra : Prosjektledelse P 1824 Notat Til : Styringsgruppen P 1824 Fra : Prosjektledelse P 1824 Dato Mai 2010 STYRINGSRAPPORT mai 2010 - P 1824 Prosjektets hovedmål Redusere antall mottakere av økonomisk sosialhjelp i aldersgruppen 18

Detaljer

Notat STYRINGSRAPPORT - NOVEMBER 2008 P 1824

Notat STYRINGSRAPPORT - NOVEMBER 2008 P 1824 Notat Til : Helse- og sosialdirektøren Fra : Prosjektleder P 1824 Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/2010-30 233 A10 DRAMMEN 01.12.2008 STYRINGSRAPPORT - NOVEMBER 2008 P 1824 Mål Prosjektets hovedmål

Detaljer

P 1824. Plan for implementering høsten 2010

P 1824. Plan for implementering høsten 2010 P 1824 Plan for implementering høsten 2010 1. Mål for implementeringen a. Det er et mål at erfarte og dokumenterte suksessfaktorer i forhold til hovedmål og prosjektets tre strategier (se implementeringsplanens

Detaljer

P Plan for implementering høsten 2010

P Plan for implementering høsten 2010 P 1824 Plan for implementering høsten 2010 1. Mål for implementeringen a. Det er et mål at erfarte og dokumenterte suksessfaktorer i forhold til hovedmål og prosjektets tre strategier (se implementeringsplanens

Detaljer

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/2010-38 233 A10 DRAMMEN 19.01.2009

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/2010-38 233 A10 DRAMMEN 19.01.2009 Notat Til: Bystyrekomite for helse og omsorg Fra: Rådmannen Kopi: Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/2010-38 233 A10 DRAMMEN 19.01.2009 PROSJEKT 1824 - STATUSRAPPORT Bystyret behandlet i møte 19.mai

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: 233 A10 Arkivsaksnr.: 08/2010-93 Dato: 15.2.2011

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: 233 A10 Arkivsaksnr.: 08/2010-93 Dato: 15.2.2011 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: 233 A10 Arkivsaksnr.: 08/2010-93 Dato: 15.2.2011 PROSJEKT 1824 - SLUTTRAPPORT, OVERGANG TIL DRIFT OG ANBEFALINGER OM VIDERE ARBEID INNSTILLING TIL: Bystyrekomiteen

Detaljer

P 1824 Et prosjektarbeid som ble gjennomført i perioden1.6 2008 31.12 2010

P 1824 Et prosjektarbeid som ble gjennomført i perioden1.6 2008 31.12 2010 P 1824 Et prosjektarbeid som ble gjennomført i perioden1.6 2008 31.12 2010 Målet var å redusere antall mottakere av økonomisk sosialhjelp i aldersgruppen 18 til 24 år Tre strategier: 1. Å redusere rekrutteringen

Detaljer

Fagsamling P Union scene. 17. april 2009

Fagsamling P Union scene. 17. april 2009 Fagsamling P 1824 Union scene 17. april 2009 www.drammen.kommune.no http://www.drammen.kommune.no/buskerud/drammen/drammenk.nsf/id/065458aefd8057d1c12574b30041d7e7?opendocument www.drammen.kommune.no Planer

Detaljer

P 1824 Fagseminar på Union scene 5. september 2008 09.00 12.00

P 1824 Fagseminar på Union scene 5. september 2008 09.00 12.00 P 1824 Fagseminar på Union scene 5. september 2008 09.00 12.00 Innhold 09.00 Velkommen Status for prosjektarbeidet Hvorfor fagseminar v/ Glenny Jelstad, prosjektleder 09.30 Status og planer om faglig innhold

Detaljer

Sammendrag, Sluttrapport

Sammendrag, Sluttrapport Sammendrag, Sluttrapport P 1824 1.6.2008 31.12.2010 Prosjekteier: Drammen kommune Forord Dette heftet er et sammendrag av sluttrapporten for P 1824. Rapporten i sin helhet finnes på Drammen kommunes hjemmesider,

Detaljer

Notat STYRINGSRAPPORT JUNI 2009 - P 1824. Prosjektets hovedmål. Prosjektets hovedstrategier. Til : Styringsgruppen P 1824 Fra : Prosjektledelse P 1824

Notat STYRINGSRAPPORT JUNI 2009 - P 1824. Prosjektets hovedmål. Prosjektets hovedstrategier. Til : Styringsgruppen P 1824 Fra : Prosjektledelse P 1824 Notat Til : Styringsgruppen P 1824 Fra : Prosjektledelse P 1824 Dato juni 2009 STYRINGSRAPPORT JUNI 2009 - P 1824 Prosjektets hovedmål Redusere antall mottakere av økonomisk sosialhjelp i aldersgruppen

Detaljer

P 1824. Styringsgruppemøte 16 september 2010

P 1824. Styringsgruppemøte 16 september 2010 P 1824 Styringsgruppemøte 16 september 2010 Saksliste Orienteringer: 1. Oppfølging av saker fra siste møte 2. Ungdomsledighet status ( presentasjon fra NAV Drammen) 3. Orientering om status for fylkeskommunens

Detaljer

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE Notat Til : Bystyrekomite for oppvekst og utdanning Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN 13.01.2009 BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE Bakgrunn

Detaljer

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014 Prosjektet Frisklivsdosetten Statusrapport 01.07.2014 Innholdsfortegnelse Statusrapport... 1 Erfaringer og vurderinger fra pilotrunde:... 2 Prosjektgruppa... 2 Metoden... 2 Prosjektmedarbeidere... 2 Kickoff...

Detaljer

Notat STYRINGSRAPPORT - OKTOBER 2008 P 1824

Notat STYRINGSRAPPORT - OKTOBER 2008 P 1824 Notat Til : Helse- og sosialdirektøren Fra : Prosjektleder P 1824 Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/2010-30 233 A10 DRAMMEN 26.09.2008 STYRINGSRAPPORT - OKTOBER 2008 P 1824 Mål Prosjektets hovedmål

Detaljer

Notat STYRINGSRAPPORT MARS P Til : Styringsgruppen P 1824 Fra : Prosjektledelse P Dato 4. mars 2009

Notat STYRINGSRAPPORT MARS P Til : Styringsgruppen P 1824 Fra : Prosjektledelse P Dato 4. mars 2009 Notat Til : Styringsgruppen P 1824 Fra : Prosjektledelse P 1824 Dato 4. mars 2009 STYRINGSRAPPORT MARS 2009 - P 1824 Prosjektets hovedmål Redusere antall mottakere av økonomisk sosialhjelp i aldersgruppen

Detaljer

DRAMMEN KOMMUNE MØTEPROTOKOLL BYSTYREKOMITE HELSE, SOSIAL OG OMSORG

DRAMMEN KOMMUNE MØTEPROTOKOLL BYSTYREKOMITE HELSE, SOSIAL OG OMSORG DRAMMEN KOMMUNE MØTEPROTOKOLL BYSTYREKOMITE HELSE, SOSIAL OG OMSORG Møtedato: 02.12.2008 Fra saksnr.: 24/08 Fra/til kl. 17.00 18.55 Til saksnr.: 28/08 Møtested: Møterom Skansen, 4. etase i rådhuset Komitéens

Detaljer

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling»

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» 1) Veilederen 2) www.tidligintervensjon.no 3) Opplæringsprogrammet, Tidlig Inn 4) MI 5) Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI) 6) Foreldrestøtte 7) Annet?

Detaljer

Nedenfor følger informasjon om rammene for programmet og søknadsprosessen.

Nedenfor følger informasjon om rammene for programmet og søknadsprosessen. Utlysning Praksis- og kunnskapsutvikling i NAV-kontorene Arbeids- og velferdsdirektoratet inviterer Fylkesmannen og NAV-fylke i samarbeid med aktuelle NAV-kontor i fylket til å søke om deltakelse i utviklingsprogrammet

Detaljer

Velkommen til ny fagsamling i P 1824!

Velkommen til ny fagsamling i P 1824! Velkommen til ny fagsamling i P 1824! P 18 24 Program- 29.09 2010 09.00 09.05 Velkommen! v/ konstituert helse og sosialdirektør Ingar Pettersen 09.05 09.15 Status og resultater 09.15 09.30 Ungdomsskoleprosjektet

Detaljer

DEL- RAPPORT, P1824 Drammen kommune

DEL- RAPPORT, P1824 Drammen kommune DEL- RAPPORT, P1824 Drammen kommune Statistikk og refleksjon over resultater fra prosjektet generelt og sammenligning av innvandrergruppen og etnisk norske ungdommer spesielt. Bakgrunn Prosjektet P 1824

Detaljer

Mette Erika Harviken SLT - koordinator, Ringsaker kommune

Mette Erika Harviken SLT - koordinator, Ringsaker kommune Mette Erika Harviken SLT - koordinator, Ringsaker kommune 1 Handlingsplan 2005-2008 Handlingsplan 2009-2 En modell for å samordne og koordinere et rus- og kriminalitetsforebyggende samarbeid mellom to

Detaljer

Velkommen til ny fagsamling i P 1824!

Velkommen til ny fagsamling i P 1824! Velkommen til ny fagsamling i P 1824! 09.00 09.30 Velkommen! status og resultater 09.30 09.50 Etablering av 50 arbeidstreningsplasser i kommunale virksomheter og foretak ikke bare enkelt! hva er gjort

Detaljer

Prosjektplan. Mellom linjene. Et samhandlingsprosjekt om barn, familie og oppvekst i Flesberg kommune

Prosjektplan. Mellom linjene. Et samhandlingsprosjekt om barn, familie og oppvekst i Flesberg kommune Prosjektplan Mellom linjene Et samhandlingsprosjekt om barn, familie og oppvekst i Flesberg kommune 11.11.2013 1. MÅL OG RAMMER... 2 2. BAKGRUNN... 2 3. HENSIKT... 3 4. FORPROSJEKT... 3 5. OMFANG OG AVGRENSNINGER...

Detaljer

1 MÅL OG RAMMER ORGANISERING BESLUTNINGSPUNKTER, OPPFØLGING OG MILEPÆLER RISIKOANALYSE GJENNOMFØRING AVTALER...

1 MÅL OG RAMMER ORGANISERING BESLUTNINGSPUNKTER, OPPFØLGING OG MILEPÆLER RISIKOANALYSE GJENNOMFØRING AVTALER... 1 1 MÅL OG RAMMER... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Mål... 3 1.3 Rammer... 3 2 ORGANISERING... 4 3 BESLUTNINGSPUNKTER, OPPFØLGING OG MILEPÆLER... 4 3.1 Beslutningspunkter... 4 3.2 Oppfølging... 4 3.3 Milepæler...

Detaljer

Samhandlingskompetanse -utprøving av modell for ansvarsgruppemøter

Samhandlingskompetanse -utprøving av modell for ansvarsgruppemøter Samhandlingskompetanse -utprøving av modell for ansvarsgruppemøter 1 Innhold Praksis og kunnskapsutvikling i Sør-Trøndelag 3 Bedre tjenester til ungdom som har behov for bistand fra NAV 4 Utprøving av

Detaljer

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 07/ G73 DRAMMEN

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 07/ G73 DRAMMEN Notat Til : Bystyrekomite for helse, sosial og omsorg Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 07/10209-7 G73 DRAMMEN 21.11.2007 SAMORDNET HELSE OG OMSORGSPLANLEGGING Innledning Alt planarbeid

Detaljer

Satsinga er tenkt befolkningsretta og ikke rettet mot risikogrupper. fb.com/trondelagfylke

Satsinga er tenkt befolkningsretta og ikke rettet mot risikogrupper.  fb.com/trondelagfylke Program for folkehelsearbeid i kommunene er en tiårig satsing for å utvikle kommunenes arbeid med å fremme befolkningens helse og livskvalitet. Satsingen skal bidra til å styrke kommunenes langsiktige

Detaljer

Kontinuerlig forbedring Implementering av kontinuerlig forbedring i Pasientreiser HSØ - Enhet for reiseoppgjør Sammendrag for styret.

Kontinuerlig forbedring Implementering av kontinuerlig forbedring i Pasientreiser HSØ - Enhet for reiseoppgjør Sammendrag for styret. Kontinuerlig forbedring Implementering av kontinuerlig forbedring i Pasientreiser HSØ - Enhet for reiseoppgjør Sammendrag for styret Prosjektet har nådd formålet med å bygge kompetanse i forbedringsarbeid,

Detaljer

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Hvorfor ungdomsmedvirkning? Innhold Brukermedvirkning er nedfestet som en rettighet på både nasjonalt

Detaljer

Skjema for halvårsrapportering i Tønsberg kommune Formalia

Skjema for halvårsrapportering i Tønsberg kommune Formalia Skjema for halvårsrapportering i Tønsberg kommune 19.06. 1. Formalia Kommunens navn: Tønsberg kommune Programleder: Sten F. Gurrik Programstart: April 2014 Rapporteringsdato: 19.06. Behandlet i styringsgruppen:

Detaljer

Avdeling for helse- og sosialfag

Avdeling for helse- og sosialfag Avdeling for helse- og sosialfag 1 MÅL OG RAMMER - 2-1.1 Bakgrunn og mål - 2-1.2 Mål - 2-1.3 Rammefaktorer - 2-2 ORGANISERING - 2-3 BESLUTNINGSPUNKTER, OPPFØLGING OG MILEPÆLER - 3-3.1 Beslutningspunkter

Detaljer

Fagsamling Prosjektleder Marit E. Ness

Fagsamling Prosjektleder Marit E. Ness Fagsamling 28.10.15 Prosjektleder Marit E. Ness Stipendiat Susanne Hagen fra Høgskolen i Buskerud og Vestfold har forsket på folkehelsearbeidet i norske kommuner. Hennes funn viser til at den viktigste

Detaljer

Skjema for halvårsrapportering i Tønsberg kommune Formalia

Skjema for halvårsrapportering i Tønsberg kommune Formalia Skjema for halvårsrapportering i Tønsberg kommune 19.12.2014 1. Formalia Kommunens navn: Tønsberg kommune Programleder: Sten F. Gurrik Programstart: April 2014 Rapporteringsdato: 19.12.2014 Behandlet i

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg Arkivsaksnr: 2014/5707 Klassering: F03 Saksbehandler: May Beate Haugan PROSJEKT «UNG I AKTIVT LIV» Rådmannens forslag til

Detaljer

Kort redegjørelse for positive og evt. negative endringer siden forrige kommuneanalyse 2009:

Kort redegjørelse for positive og evt. negative endringer siden forrige kommuneanalyse 2009: Kort redegjørelse for positive og evt. negative endringer siden forrige kommuneanalyse 2009: Medbestemmelse. Positivt: Etablert BUR og har startet prosessen med å få etablert barn- og ungdommens kommunestyre.

Detaljer

Haugesund kommune, Karmøy kommune, Sveio kommune, Tysvær kommune, Vindafjord kommune, Suldal kommune, Etne kommune

Haugesund kommune, Karmøy kommune, Sveio kommune, Tysvær kommune, Vindafjord kommune, Suldal kommune, Etne kommune Prosjektplan KLARE Autismeprosjekt 2010 2012 Haugesund kommune, Karmøy kommune, Sveio kommune, Tysvær kommune, Vindafjord kommune, Suldal kommune, Etne kommune Fra prosjekt til daglig drift. En modell

Detaljer

Prosjekt «NAV-veiledere i videregående skoler» i Møre og Romsdal. 10. november 2015

Prosjekt «NAV-veiledere i videregående skoler» i Møre og Romsdal. 10. november 2015 Prosjekt «NAV-veiledere i videregående skoler» i Møre og Romsdal 10. november 2015 Prosjektansatte lokalt: NAV-Veileder Kristine Heggvik NAV-Veileder Frode Bøe Hatlelid NAV, 11.11.2015 Side 2 Hva er «Forsøk

Detaljer

«Praksis- og kunnskapsutvikling i NAVkontor «- Bakgrunn og rammer

«Praksis- og kunnskapsutvikling i NAVkontor «- Bakgrunn og rammer «Praksis- og kunnskapsutvikling i NAVkontor «- Bakgrunn og rammer Utviklingsforsøk som har sitt utspring i, men er ikke en videreføring av HUSK-forsøket (Høgskole- og universitetssosialkontor) (2006-2011)

Detaljer

Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung.

Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung. KIRKENS BYMISJON Drammen den 30.03.12 Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung. Innledning Høsten 2006 begynte forarbeidet til prosjektet FRI. Anders Steen som var ansatt

Detaljer

TALENTER FOR FRAMTIDA

TALENTER FOR FRAMTIDA TALENTER FOR FRAMTIDA - samarbeid om barn og unge i Grenlandsregionen Arne Malme ass. fylkesmann i Telemark Felles innsats i Telemark Talenter for framtida Satsingsområde i Telemark i 4 år (+2) Bakgrunnen

Detaljer

Rusmiddelpolitisk handlingsplan. Status for arbeidet - fremdriftsplaner

Rusmiddelpolitisk handlingsplan. Status for arbeidet - fremdriftsplaner Rusmiddelpolitisk handlingsplan Status for arbeidet - fremdriftsplaner Hva er oppdraget Handlingsplanen skal gi grunnlag for beslutning om strategiske mål for kommunens forebyggende rusarbeid og for kommunens

Detaljer

oppmerksomhet rettet mot denne pedagogiske virksomheten. Hva er brukernes behov og hvordan kan helsepersonell legge til rette for

oppmerksomhet rettet mot denne pedagogiske virksomheten. Hva er brukernes behov og hvordan kan helsepersonell legge til rette for Tilbakemeldingsskjema Ekstern høring Veileder for kommunens oppfølging av brukere med store og sammensatte behov Høringsinnspill: Vennligst benytt skjema under (både til generelle kommentarer og kommentarer

Detaljer

Fra fengsel til KVP Samordning av tiltak for tilbakeføring Fra fengsel til kvalifiseringsprogram

Fra fengsel til KVP Samordning av tiltak for tilbakeføring Fra fengsel til kvalifiseringsprogram Samordning av tiltak for tilbakeføring Fra fengsel til kvalifiseringsprogram 11.10.2010 Bjørn Jensen 1 Kriterier for utvelgelse av prosjekter Lokale prosjekter Formål Bakgrunn Tilbakeføringsgarantien Kriminalomsorgens

Detaljer

STORTINGSMELDING Stortingsmelding 33 ( ) «NAV i en ny tid for arbeid og aktivitet» understreker at arbeid nå skal være første prioritet i NAV.

STORTINGSMELDING Stortingsmelding 33 ( ) «NAV i en ny tid for arbeid og aktivitet» understreker at arbeid nå skal være første prioritet i NAV. NAV NAV er inne i store endringsprosesser. Nedsatt ekspertgruppe med leder Sigrun Vågeng kom med forslag til et bedre NAV. Essensen : NAV kontorene må ha tettere kontakt med arbeidsgivere og få større

Detaljer

Tilskuddordning Program for folkehelsearbeid i kommunene

Tilskuddordning Program for folkehelsearbeid i kommunene Tilskuddordning Program for folkehelsearbeid i kommunene Kjersti Ulriksen Leder, folkehelse, idrett og friluftsliv Program for folkehelsearbeid i kommunene Hovedtrekk I statsbudsjettet for 2017 er det

Detaljer

VIRKSOMHE. SOMHETSPLAN HIPPT 2012 oppdatert 02.03.12 .12

VIRKSOMHE. SOMHETSPLAN HIPPT 2012 oppdatert 02.03.12 .12 VIRKSOMHE SOMHETSPLAN HIPPT 2012 oppdatert 02.03.12.12 PPT er en lovpålagt kommunal og fylkeskommunal tjeneste som reguleres av opplæringslova 5-6. PPT skal hjelpe skolene med kompetanseheving og organisasjonsutvikling

Detaljer

PÅMELDINGSSKJEMA - BOLGISOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM PROSJEKTBESKRIVELSE FOR DRAMMEN KOMMUNE. 1. Formalia for kommunen

PÅMELDINGSSKJEMA - BOLGISOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM PROSJEKTBESKRIVELSE FOR DRAMMEN KOMMUNE. 1. Formalia for kommunen PÅMELDINGSSKJEMA - BOLGISOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM PROSJEKTBESKRIVELSE FOR DRAMMEN KOMMUNE 1. Formalia for kommunen Navn: Drammen kommune Adresse: Engene 1, 3008 Drammen Kontaktperson hos søker: Navn: Lene

Detaljer

Til Bergen kommune Byrådsavdeling for Helse og Omsorg Bergen,

Til Bergen kommune Byrådsavdeling for Helse og Omsorg Bergen, Til Bergen kommune Byrådsavdeling for Helse og Omsorg Bergen, 18.09.16 Høringssvar : Bergens barn byens fremtid. Plan for helsestasjons- og skolehelsetjenesten, psykisk helsearbeid for barn og unge og

Detaljer

Bydel Grorud, Oslo kommune

Bydel Grorud, Oslo kommune Bydel Grorud, Oslo kommune 2. Kontaktperson: Hanne Mari Førland 3. E-post: hanne.mari.forland@bgr.oslo.kommune.no 4. Telefon: 92023723 5. Fortell oss kort hvorfor akkurat deres kommune fortjener Innovasjonsprisen

Detaljer

Da jeg endelig fikk den rette saksbehandleren

Da jeg endelig fikk den rette saksbehandleren Da jeg endelig fikk den rette saksbehandleren Fylkesmannen i Aust-Agder områdeovervåkning 2012 Fylkesmannen i Aust-Agder har i 2012 undersøkt hvordan NAV Grimstad og NAV Gjerstad arbeider med oppfølging

Detaljer

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014. Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,

Detaljer

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Hvorfor ungdomsmedvirkning? Brukermedvirkning er nedfestet som en rettighet på både nasjonalt og

Detaljer

BTI modellen prøves nå ut i 8 pilotkommuner i Norge (2012-2015). Utvidet målgruppe 0-23 år. Hanne Kilen Stuen/KoRus-Øst

BTI modellen prøves nå ut i 8 pilotkommuner i Norge (2012-2015). Utvidet målgruppe 0-23 år. Hanne Kilen Stuen/KoRus-Øst Bedre tverrfaglig innsats Samarbeidsmodell som ble utviklet for målgruppen barn av rusmisbrukere og psykisk syke. http://socialstyrelsen.dk/udgivelser/bedre-tvaerfaglig-indsats-for-born-i-familier-med-misbrug-eller-sindslidelse

Detaljer

Prosjektgruppa har 8 faste deltakere fra ulike avdelinger hos FM og FK, i tillegg til prosjektleder. Gruppa har hatt 7 møter i 2010.

Prosjektgruppa har 8 faste deltakere fra ulike avdelinger hos FM og FK, i tillegg til prosjektleder. Gruppa har hatt 7 møter i 2010. Universell utforming som regional utfordring Pilotfylket Nord- Trøndelag Årsrapport 2010 1. K1: Nasjonalt utviklingsprosjekt i fylkeskommuner og kommuner At Nord- Trøndelag er et pilotfylke for universell

Detaljer

Saman om eit betre omdøme

Saman om eit betre omdøme Saman om eit betre omdøme Overordnet prosjektplan Versjon 30.04.2012 INNHOLDSFORTEGNELSE Bakgrunn... 3 Om Strand kommune... 3 Målsettinger... 4 Målbart utgangspunkt for prosjektstart... 4 Tiltak og milepæler...

Detaljer

Saksbehandler: Ingar Pettersen Arkiv: Arkivsaksnr.: 07/436-1 Dato: ETABLERING AV NY ARBEIDS- OG VELFERDSFORVALTNING (NAV)

Saksbehandler: Ingar Pettersen Arkiv: Arkivsaksnr.: 07/436-1 Dato: ETABLERING AV NY ARBEIDS- OG VELFERDSFORVALTNING (NAV) SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ingar Pettersen Arkiv: Arkivsaksnr.: 07/436-1 Dato: 12.01.07. ETABLERING AV NY ARBEIDS- OG VELFERDSFORVALTNING (NAV) INNSTILLING TIL: FORMANNSKAPET Administrasjonens innstilling:

Detaljer

Avvikling av Enhetsrådet Ny modell for samarbeid mellom fylkeskommunen og fylkesmannen

Avvikling av Enhetsrådet Ny modell for samarbeid mellom fylkeskommunen og fylkesmannen Saknr. 12/443-10 Saksbehandler: Bjarne H. Christiansen Avvikling av Enhetsrådet Ny modell for samarbeid mellom fylkeskommunen og fylkesmannen Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne

Detaljer

Helsedirektoratets rolle

Helsedirektoratets rolle Nasjonale føringer og suksesskriterier for gode koordinerende enheter for habilitering og rehabilitering Konferanser høsten 2010 avdelingsdirektør Bente Moe og seniorrådgiver Sigrunn Gjønnes Avd minoritetshelse

Detaljer

PROGRAMLEDERSAMLING 12. og 13. juni 2014

PROGRAMLEDERSAMLING 12. og 13. juni 2014 PROGRAMLEDERSAMLING 12. og 13. juni 2014 John Dutton 13. Juni 2014 Inntrykk og resultater fra programsatsingen i Drammen Hvilke råd kan vi gi til nye kommuner og Husbanken? Innsats om boligsosialt arbeid

Detaljer

Universell utforming som regional utfordring - Pilotfylker

Universell utforming som regional utfordring - Pilotfylker Universell utforming som regional utfordring - Pilotfylker Tiltak K1. 2 i Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet 2009-2013 Norge universelt utformet 2025 Nasjonal prosjektbeskrivelse

Detaljer

Forsvarlige barnevernstjenester

Forsvarlige barnevernstjenester 2.3.2017 UTKAST 1 333 Milepælsplan utkast 2.3.2017 Land barnevernstjeneste 2017-2018 Forsvarlige barnevernstjenester 2.3.2017 UTKAST 2 Milepælsplan for Land barneverntjeneste 1. Fylkesmannens rapport -

Detaljer

MØTEINNKALLING. Utvalg: Steigen kommunestyre Møtested: Rådhuset, Leinesfjord Møtedato: 07.03.2012 Tid: Kl. 09:00

MØTEINNKALLING. Utvalg: Steigen kommunestyre Møtested: Rådhuset, Leinesfjord Møtedato: 07.03.2012 Tid: Kl. 09:00 STEIGEN KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: Steigen kommunestyre Møtested: Rådhuset, Leinesfjord Møtedato: 07.03.2012 Tid: Kl. 09:00 Eventuelle forfall, samt forfallsgrunn bes meldt snarest til sentralbordet,

Detaljer

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Lillestrøm, 22.oktober 2014 Disposisjon Hvor er vi internasjonalt

Detaljer

Rissa. Tlf.: Søknadssum fra Helsedirektoratet ,- Andre statlige tilskudd (spesifiser)

Rissa. Tlf.: Søknadssum fra Helsedirektoratet ,- Andre statlige tilskudd (spesifiser) SØKNAD OM TILSKUDD 2015 Kommunalt rusarbeid Kap 0765 post 62 1. INFORMASJON OM SØKER Kommune: Rissa Postadresse: Rådhusvegen 13 Organisasjonsnummer: 944305483 Postnr/sted: 7100 Kontonummer: 42130510021

Detaljer

PROSJEKTPLAN HELHETLIG RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN 2013-2016

PROSJEKTPLAN HELHETLIG RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN 2013-2016 PROSJEKTPLAN HELHETLIG RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN 2013-2016 1. MÅL OG RAMMER 1.1. Bakgrunn Med bakgrunn i notat til Bystyrekomite for helse- og sosialsaker som ble behandlet den 7. februar, ble det

Detaljer

Samhandling om pasientopplæring

Samhandling om pasientopplæring Samhandling om pasientopplæring Regional konferanse 17.februat 2010 Hilde Strøm Solberg, stipendiat, NTNU Trondheim kommune Samhandling Samhandling er uttrykk for helse og omsorgstjenestenes evne til oppgavefordeling

Detaljer

Hva betyr Kvalifiseringsprogrammet for de kommunale utgiftene til sosialhjelp?

Hva betyr Kvalifiseringsprogrammet for de kommunale utgiftene til sosialhjelp? Hva betyr Kvalifiseringsprogrammet for de kommunale utgiftene til sosialhjelp? Data og metode Kvantitative analyser av registerdata på kommunenivå - KOSTRA data, innrapporteringer fra kommunene til AV-dir

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014 SLUTTRAPPORT - BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM â INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Detaljer

Kundereisen Vedlegg 1 Oppdragsbeskrivelse/kravspesifikasjon Konkurransegrunnlag for anskaffelse av Kundereisen 2016

Kundereisen Vedlegg 1 Oppdragsbeskrivelse/kravspesifikasjon Konkurransegrunnlag for anskaffelse av Kundereisen 2016 *Foto: se siste side. Kundereisen 2016 Anskaffelse av kundereiseprosess basert på kvalitativ metode og design thinking relatert til tjenesteutvikling. Dette dokumentet gir en rask oversikt over Kundereisen

Detaljer

Mal for sluttrapport for deltakerkommuner i prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving

Mal for sluttrapport for deltakerkommuner i prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving Mal for sluttrapport for deltakerkommuner i prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving Sluttrapport sendes prosjektleder Christine N. Evensen: cne@ks.no Dato for utfylling 1. Prosjektnavn 2. Kommune

Detaljer

Forsvarlige barnevernstjenester!

Forsvarlige barnevernstjenester! 1 Milepælsplan justert 19.06.2017 Land barnevernstjeneste 2017-2018 Forsvarlige barnevernstjenester! 2 Hovedaktiviteter for Land barneverntjeneste - Lovlige og forsvarlige tjenester Mål for hovedprosjektet

Detaljer

EFFEKTIVISERINGSNETTVERK SAMHANDLING FOR UTSATTE BARN OG UNGE I ØSTFOLD

EFFEKTIVISERINGSNETTVERK SAMHANDLING FOR UTSATTE BARN OG UNGE I ØSTFOLD EFFEKTIVISERINGSNETTVERK SAMHANDLING FOR UTSATTE BARN OG UNGE I ØSTFOLD OM NETTVERKET OG RAMBØLLS RAPPORT Samarbeid mellom KS Akershus/Østfold og Fylkesmannen i Østfold Nettverket startet opp i 2010, og

Detaljer

Veileder for oppfølging av personer med store og sammensatte behov. Tromsø, Samhandlingskonferanse

Veileder for oppfølging av personer med store og sammensatte behov. Tromsø, Samhandlingskonferanse for oppfølging av personer med store og sammensatte behov Tromsø, 29.11.17 Samhandlingskonferanse UTFORDRINGSBILDET Kommunale helse- og omsorgstjenester gode hver for seg Tjenestene er for oppstykket og

Detaljer

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Lærende nettverk i friluft Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Friluftsrådet Sør fungerer som nettverkskoordinator for prosjektet «Lærende nettverk i friluft

Detaljer

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Frist: 24. april Sendes til: postmottak@krd.dep.no Årlig rapport BOLYST Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Kommune: Prosjektnavn: Prosjektleder: Haram Kommune Integrering i Haram Therese Breen

Detaljer

Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 15/

Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 15/ Ås kommune Hverdagsrehabilitering i Ås kommune Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 15/00556-2 Behandlingsrekkefølge Møtedato Hovedutvalg for helse og sosial Rådmannens innstilling: 1. Prosjektrapporten:

Detaljer

Saksbehandler: Therese N. Knutsen/Kristine Holmbakken Arkiv: Arkivsaksnr.: 13/ Dato: *

Saksbehandler: Therese N. Knutsen/Kristine Holmbakken Arkiv: Arkivsaksnr.: 13/ Dato: * SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Therese N. Knutsen/Kristine Holmbakken Arkiv: Arkivsaksnr.: 13/1216-1 Dato: * SØKNAD OM ØREMERKEDE MIDLER SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN 2013 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÈ

Detaljer

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder Strategi 2012-2015 Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder 1 Innholdsfortegnelse Historikk... 3 Mandat og målsetting... 3 Organisering... 4 Fag- og samarbeidsrådet... 4 Referansegruppen...

Detaljer

Ny modell for SLT-arbeid i Sørum kommune. Vedtatt i politiråd

Ny modell for SLT-arbeid i Sørum kommune. Vedtatt i politiråd Ny modell for SLT-arbeid i Sørum kommune Vedtatt i politiråd 12.03.15 Vedtatt i politirådsmøte 12. mars 2015 Mål Gjennom et forpliktende tverrfaglig forebyggende samarbeid skal SLT-arbeidet bidra til å

Detaljer

Lærings- og forbedringsarbeid Åta seg tid til å tenke nytt om noe som allerede eksisterer.

Lærings- og forbedringsarbeid Åta seg tid til å tenke nytt om noe som allerede eksisterer. Systematisk lærings-og forbedringsarbeid Systemer og prosesser som skaper varige forbedringer sprer de gode tiltakene 1 Lærings- og forbedringsarbeid Åta seg tid til å tenke nytt om noe som allerede eksisterer.

Detaljer

Overganger, samarbeid og koordinering (OSK) (Mandal-Lindesnes 2009 2012) Finansiert av NAV FARVE og Lindesnesrådet

Overganger, samarbeid og koordinering (OSK) (Mandal-Lindesnes 2009 2012) Finansiert av NAV FARVE og Lindesnesrådet Overganger, samarbeid og koordinering (OSK) (Mandal-Lindesnes 2009 2012) Finansiert av NAV FARVE og Lindesnesrådet Øystein Spjelkavik os@afi.no www.afi.no Arbeidsforskningsinstituttet AS, 2011 Forfatter/Author

Detaljer

Prosjektplan. «Næringsutvikling i Fjellregionen»

Prosjektplan. «Næringsutvikling i Fjellregionen» Prosjektplan «Næringsutvikling i Fjellregionen» Regionrådet for Fjellregionen, Tynset, april 2013 BAKGRUNN Næringssamarbeidet i de åtte kommunene i Fjellregionen har vært og er noe forskjellig organisert.

Detaljer

Levekårsarbeid i Drammen. Hva gjør vi for å redusere fattigdom?

Levekårsarbeid i Drammen. Hva gjør vi for å redusere fattigdom? Levekårsarbeid i Drammen Hva gjør vi for å redusere fattigdom? Katrine Christiansen 21.02.2017 Status i Drammen i dag Drammen har pr. okt 2016, 68.300 innbyggere; forventer i overkant av 75.000 innbyggere

Detaljer

Samhandlingskonferanse i Bø Koordinator Kari Engen Sørensen FORPLIKTENDE SAMHANDLINGSMODELLER MELLOM SYKEHUS OG KOMMUNER

Samhandlingskonferanse i Bø Koordinator Kari Engen Sørensen FORPLIKTENDE SAMHANDLINGSMODELLER MELLOM SYKEHUS OG KOMMUNER Samhandlingskonferanse i Bø 17.11.2016 Koordinator Kari Engen Sørensen FORPLIKTENDE SAMHANDLINGSMODELLER MELLOM SYKEHUS OG KOMMUNER 1 KORT PRESENTASJON OG BAKGRUNN FOR KOMMUNEHELSESAMARBEIDET St.meld.nr.47

Detaljer

Oppfølgingsstudie av Ytrebygdamodellen

Oppfølgingsstudie av Ytrebygdamodellen Kari Hjellum & Mads Hagebø RAPPORT9 Utgitt av Stiftelsen Bergensklinikkene Oppfølgingsstudie av Ytrebygdamodellen Ut av kontoret DEL II Heftets tittel: Oppfølgingsstudie av Ytrebygdamodellen Ut av kontoret

Detaljer

Vi gir mennesker muligheter. Hvordan kan NAV fremme brukeransettelser? Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse Brukeransatte i NAV

Vi gir mennesker muligheter. Hvordan kan NAV fremme brukeransettelser? Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse Brukeransatte i NAV Vi gir mennesker muligheter Hvordan kan NAV fremme brukeransettelser? Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse Brukeransatte i NAV Bekymring Psykiske lidelser er en viktig årsak til utstøting

Detaljer

RAPPORT DEL 2 FORELDRESAMARBEID

RAPPORT DEL 2 FORELDRESAMARBEID RAPPORT DEL 2 FORELDRESAMARBEID PORSGRUNN KOMMUNE FORELDRESAMARBEID Foreldre er barnas viktigste ressurs og støttespillere. Godt foreldresamarbeid er avgjørende for at flest mulig barn og unge får utnyttet

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

«Nå vet vi bedre hva vi gjør» Evaluering av hjelpetiltak i barnevernet med tiltaksplaner som praktisk forankring.

«Nå vet vi bedre hva vi gjør» Evaluering av hjelpetiltak i barnevernet med tiltaksplaner som praktisk forankring. «Nå vet vi bedre hva vi gjør» Evaluering av hjelpetiltak i barnevernet med tiltaksplaner som praktisk forankring. Veslemøy Hellem, prosjektleder Veslemoy.hellem@ks.no +47 92623733 Deltakere i prosjektet

Detaljer

A-27/2007 Samarbeid mellom kommunen og Arbeids- og velferdsetaten om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere

A-27/2007 Samarbeid mellom kommunen og Arbeids- og velferdsetaten om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere A-27/2007 Samarbeid mellom kommunen og Arbeids- og velferdsetaten om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere Rundskriv Dato: 21.04.2008 Nr:A-27/2007 Dette rundskrivet beskriver forpliktelser og

Detaljer

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats. v/ Tove Kristin Steen

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats. v/ Tove Kristin Steen Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats v/ Tove Kristin Steen Kompetansesenter rus Midt-Norge Et av syv regionale kompetansesenter Oppdrag fra Helsedirektoratet

Detaljer

SAMORDNING AV KOMMUNALE TJENESTER INNENFOR INTRODUKSJONSLOVEN

SAMORDNING AV KOMMUNALE TJENESTER INNENFOR INTRODUKSJONSLOVEN SAMORDNING AV KOMMUNALE TJENESTER INNENFOR INTRODUKSJONSLOVEN Regelverksamling 23.april 2015 1 Organisering av introduksjonsprogrammet Introduksjonsprogrammet utfordrer kommunens organisering og samordning

Detaljer