Notat. STYRINGSRAPPORT mai P Prosjektets hovedmål. Prosjektets hovedstrategier. Til : Styringsgruppen P 1824 Fra : Prosjektledelse P 1824

Transkript

1 Notat Til : Styringsgruppen P 1824 Fra : Prosjektledelse P 1824 Dato Mai 2010 STYRINGSRAPPORT mai P 1824 Prosjektets hovedmål Redusere antall mottakere av økonomisk sosialhjelp i aldersgruppen 18 til 24 år, registrert ved utgangen av 2007, med 214 personer innen (Dette utgjør 50 % ) Prosjektets hovedstrategier 1. De unge sosialhjelpsmottakerne skal ut fra egne motiver og behov formidles inn i varige arbeidsforhold, aktivitet eller utdanning. De skal følges opp gjennom hele prosjektperioden. 2. Redusere rekruttering av unge sosialhjelpssøkere med 50 % i prosjektperioden i forhold til dagens rekrutteringsnivå. 3. Gjennom prosjektarbeidet skal det utvikles gode styringsverktøy i et forebyggende perspektiv og for skreddersydd, målrettet oppfølging av den enkelte bruker. 1

2 Resultater Tabellen under viser tall isolert fra måned til måned. Rapportering - P 1824 januar februar mars april mai juni juli august september oktober november desember Antall sosialhjelpsmottakere Resultat Antall med full økonomisk stønad Resultat Utbetalt sosialhjelp

3 Tabellen under viser akkumulerte tall måned for måned, hvor resultatet er målt mot tall for 2007 i henhold til prosjektets utgangspunkt. Resultater akkumulerte tall januar februar mars april mai juni juli august september oktober november desember Antall sosialhjelpsmottakere Resultat Resultat Antall med full økonomisk stønad Resultat Resultat Utbetalt sosialhjelp Resultat Akkumulert resultat Kommentarer til resultatene Resultatet per april måned viser en positiv utvikling, sett i forhold til de tre første månedene i Antallet med full sosialhjelp viser hvor mange som har sosialhjelp som viktigste kilde til livsopphold. Et synkende antall indikerer at en større andel sosialhjelpsmottakere er i prosess og mottar inntekter også fra andre steder enn som sosial hjelp. Det er satt et effektmål for prosjektet at ikke flere enn 50 % av sosialhjelpsmottakerne skal ha full sosialhjelp. Ved årsskiftet viste akkumulert resultatet en økning i antall klienter i målgruppen på 6 % 3

4 sammenlignet med referanseåret, Det var 12 % færre klienter som hadde sosialhjelp som viktigste kilde til livsopphold. Utgiftene til sosialhjelp for målgruppen hadde økt med 11 %. Status Strategi 1: arbeidet med sosialhjelps- mottakerne - primær målgruppe Mottaksfasen: En av de kritiske fasene i arbeidet er mottaket av nye søkere til økonomisk sosialhjelp. Det er for det første viktig å kvalitetssikre at sosialhjelp er rett ytelse for ungdommen. Erfaringene viser at for flere enn 30% av de unge som henvender seg for å søke sosialhjelp er det annen type hjelp de burde fått. i. For det andre er det for ungdomsgruppa særdeles viktig å få hjelp til å komme raskt i prosess. Etter samlokalisering i NAV var erfaringen at det sentrale publikumsmottaket ikke fungerte tilfredsstillende i forhold til mottak av ungdom. Styringsgruppen besluttet i siste møte å prøve ut et Ungdomsmottak i publikumsmottaket i NAV for å bedre dette. En fra Ungteam har siden 4 mai hatt fast, daglig tid i mottaket og alle ungdommer som henvender seg til NAV har en avklaringssamtale med Ungteam. Etter avklaringssamtalen vurderes alle av det tverrfaglige Henvisningsutvalget som har ukentlige møter. Videre arbeid / tilbud/ oppfølging av den enkelte ungdom avtales i Henvisningsutvalget og ungdom som skal følges opp av Ungteam skal raskt i prosess. Utprøvingen av ungdomsmottak skal evalueres i utgangen av juni. Etter at ordningen ble iverksatt har antallet nye sosialhjelpsøkere i målgruppen blitt redusert. De siste 14 dagene har det til sammen vært 5 henvendelser til behandling i henvisningsutvalget. Ukene før det var det ca 20 per uke. Ressurskartlegging og motivasjon: Når en ungdom er vurdert av Henvisningsutvalget og trenger hjelp til kartlegging av egne ressurser inviteres ungdommen til motivasjons- og ressurskartleggingskurset Klart jeg kan. Disse kursene startes opp med korte intervaller for å hindre at ungdom blir gående ut over en til to uker uten å komme i prosess. Det er planlagt ca 20 slike kurs i 2010, basert på erfaringer med tilstrømingen til sosialsenteret. Det fjerde kurset i 2010 er nå avsluttet. i Henvisningsutvalget ble opprettet fra januar 2009 med formål å kvalitetssikre at Sosialsenteret var rett sted for ungdommen å henvende seg. Mange har istedenfor fått hjelp til å søke seg direkte til arbeid, eller til arbeidsrettet kurs, tilbake til skole, eller til behandling. Erfaringene etter ett år viste at 33 % av de som henvendte seg for å søke sosialhjelp istedenfor fikk hjelp fra andre instanser. Henvisningsutvalget har ukentlige møter for raskt å kunne hjelpe ungdommene i prosess 4

5 Oppfølging: Som konsekvens av at prosjektet har forutsatt at Ungteam skal følge opp alle ungdommer, også de som har kommet i arbeid, gjennom hele prosjektperioden, øker brukerporteføljen til hver enkelt prosjektmedarbeider. Hver medarbeider har nå mellom 40 og 50 ungdommer de følger opp. Dette har ført til et behov for å skape gode systemer for å ha tilstrekkelig oversikt til å kunne gi et skreddersydd oppfølgingstilbud og for å kunne ha felles holdninger til hvordan det bør gjøres prioriteringer mellom brukerne når det er behov for det. Ungdommene er kategorisert i fire grupper ut fra oppfølgingsbehov og prioriteringer. Systemet prøves ut frem til sommeren. Erfaringer så langt viser at Ungteam mener dette gir bedre oversikt og kontroll og bidrar til kvalitetssikring av oppfølgingsarbeidet. Strategi 2: Forebyggende arbeid sekundær målgruppe Prosjektet har flere innsatsområder for å forebygge rekruttering: Delprosjekt Under 18 Delprosjektet på Kjøsterud og Galterud skoler har vært operativt siden januar. Skolene har noen felles tiltak: felles måleindikatorer ( se vedlegg) særskilt innsats ved overgangen til videregående skole sommeren 2010 ved at elever som vurderes som risikoutsatt for frafall etter oppstart i videregående, blir fulgt opp med telefoner i sommer, ved skolestart og umiddelbart eter skolestart. Rådgiver på videregående skole skal også involveres der det er aktuelt styrking av karriereveiledningen i 10 klasse høsten 2010, ved at elever i målgruppen gjennomgår klart jeg kan kurs etter samme modell som prosjektet bruker for den primære målgruppen det er gjennomført foreldreintervju ved begge skolene i mai Dette for å ha en dialog med foreldre om hvordan skolen kan jobbe bedre for å redusere risiko for frafall. Det skal gjøres nytt intervju høsten 2010 med samme foreldregrupper for å få tilbakemelding på om det har skjedd endring det skal gjennomføres intervju av et utvalg elever høsten 2010 etter at de har gått noen måneder på videregående skole. Formålet er å høre om hvordan ungdommenes har opplevd overgangen og om de har råd til hva ungdomsskolen burde gjort annerledes for å gjøre overgangen bedre. 5

6 Lokalt på de to skolene gjennomføres ulike typer tiltak for å skape alternative læringsarenaer. Galterud skole har meldt bekymring for om de vil ha midler til å kunne gjennomføre ett av sine lokale tiltak med 8 elever i en Alternativ opplæringsgruppe høsten Dette er svært bekymringsfullt, spesielt i forhold til at dette ser ut til å ha vært et meget godt tiltak sett fra elever, foreldre og læreres side. Delprosjekt Ny retning Prosjektet har avdekket at det er behov for et tiltak som kan iverksettes så snart en ungdom skriver seg ut av videregående skole, eller står i fare for å gjøre det. Det har vært et mål å etablere et nytt virkemiddel som Fylkeskommunens Oppfølgingstjeneste kan tilby ungdommer. Oppfølgingstjenesten fanger opp ungdom som er i ferd med droppe ut av skolen. P 1824 har derfor igangsatt kurset Ny retning. Kurset gjennomføres i samarbeid mellom NAV v/ungteam, Oppfølgingstjenesten og Karrieresenteret. På frivillig basis tilbys ungdommene kurset på Karrieresenteret. Kurset består av 8 samlinger ( Klart jeg kan kurs) og 4 dager med karriereveiledning. Ungdommene blir kjent med seg selv og hvilke ressurser de har. De lærer om rolle og identitet, om selvtillit og selvfølelse og hva som motiverer dem. De lærer om å bygge nettverk, får praktisk trening i å skrive jobbsøknader og planlegge livet videre. Etter at kurset er avsluttet får ungdommene tilbud om kommunal arbeidstreningsplass (opprettet av bystyret 1. tertial 2009), de blir hjulpet til å reetablere skoleforhold, de hjelpes til å søke ordinær jobb eller de hjelpes til å søke yrkesrettede kurs i NAV regi. Mens de går på kurset og eventuelt er i arbeidstrening eller på yrkesrettede kurs mottar de individstønad fra NAV, selv om de ikke har fylt 18 år. Det tredje kurset pågår nå. Det har til sammen vært ca 25 ungdommer innom kurset og alle er i gang med andre målrettede aktiviteter eller i ordinær jobb. Rettighetsproblematikk Ungdom som har gjennomgått grunnskolen eller tilsvarende opplæring, har lovfestet rett til tre års videregående opplæring. Retten må brukes i løpet av en sammenhengende periode på fem år når hele opplæringen skjer i skole, og innen seks år når hele eller deler av opplæringen skjer i lærebedrift. Hele retten må brukes innen utgangen av det året ungdommen fyller 24 år. I forprosjektet ble det dokumentert at 60% av de unge sosialhjelpsmottakerne var 18/ 19 åringer og at 89 % hadde frafall fra videregående skole. Det er senere dokumentert at kun 15 % har igjen rettigheter til videregående opplæring. Dette ble meldt som en utfordring i siste styringsgruppemøte og styringsgruppen bad om at det ble dykket dypere i denne problematikken og eventuelt foreslå mulige system/ regelendringer. 6

7 Med utgangspunkt i dette er det derfor igangsatt et arbeid for å dybdeborre i hva som er årsakene til at en ungdom mister sine rettigheter og på hvilken måte brukes rettighetene uten at ungdommen har fullført videregående skole. Kunnskapen om dette er tenkt brukt for å kunne foreslå endringer i praksis som kan bidra til å hjelpe ungdom til å beholde rettigheter og fullføre et videregående løp. Intensivkurs En stor andel av de som fullfører videregående skole gjør dette uten å ha godkjent karakter i ett eller flere fag. De har derfor ikke et vitnemål som kan gjøre videre studier mulig. For mange av disse er det svært lite som skal til for å kunne få et fullverdig vitnemål. Det arbeides nå med et forslag til hvordan det kan legges til rette for intensivkurs i kombinasjon med arbeidstrening, og på hvilken måte dette kan tilbys alle elever som har behov for det, ved avslutning av videregående skole. Dette vil bli lagt frem for styringsgruppen i første møte etter ferien. Innsatser og utfordringer i prosjektets sluttfase Implementering Det gjennomføres nå en bred evalueringsrunde i alle de berørte virksomhetene. Sentralt i denne evalueringen er å kartlegge hva som skal til for at suksesskriterier blir videreført etter prosjektavslutning, og på hvilken måte dette konkret vil få betydning for den enkelte virksomhet. I juni vil det bli lagt planer for implementeringsarbeidet som skal foregå høsten Videreføring av tverrfaglig samhandling Det er særskilt fokus på hvordan det tverretatlige samarbeidet kan videreføres. Tjenesteutøverne som har deltatt i prosjektet opplever at operasjonell tverrfaglig samhandling er en av prosjektets styrker, men at det vil bli en utfordring å legge til rette for videreføring i ordinær drift. Prosjektet er innvilget kr av ekstern støtte fra NAV drift og utvikling til dette arbeidet, og det er søkt om ytterligere til dette utviklingsarbeidet. Kvalifiseringsprogram som virkemiddel for målgruppen Kvalifiseringsprogrammet (KVP) i NAV er regjeringens viktigste satsingsområde for å bekjempe fattigdom. KVP er et tilbud om opplæring, arbeidstrening og oppfølgingen for å komme i arbeid eller meningsfull aktivitet. Programmet gir også en mulighet for å avklare andre rettigheter til inntekt som du kan ha dersom deltakeren ikke klarer vanlig arbeid. For NAV Drammen er det er satt et statlig måltall for månedlig 7

8 gjennomsnittlig antall deltakere i KVP i 2010 på 114. KVP er derfor et nytt virkemiddel som prosjektet tar i bruk etter overgang til NAV. Prosjektet har som mål å ha gjennomsnittlig 27 ungdommer på kvalifiseringsprogram pr måned i Dette er ¼ av måltallet for Drammen, basert på at andelen ungdom av alle sosialhjelpsmottakere også er ca ¼. Drammen kommune er av det sentrale NAV drift og utvikling, tildelt prosjektstøtte på kr i 2010 til utviklingsarbeid knyttet til KVP for ungdom. Det arbeides nå med felles retningslinjer for vurdering av KVP som stønadsform for den enkelte ungdom. Det gjennomføres erfaringsutveksling om dette med Oslo kommune v/ bydel Grûnerløkka og med Kristiansand kommune. Det har tatt tid å etablere felles holdninger til bruk av KVP. Det forventes at måltallet vil nås i løpet av juni i forhold å ta i bruk KVP for ungdommene. Erfaringer fra andre kommuner tilsier at det er forholdsmessig høyt frafall fra programmet for ungdomsgruppen. Utviklingsarbeidet vil ha stort fokus på offensiv rekruttering og å minimalisere frafall. Ekstern evaluering Prosjektet er også innvilget kr fra FARVE (forsøksmidler arbeid og velferd) til ekstern sluttevaluering av P Etter avbudsrunde er Rambøl Management engasjert for oppdraget. I sluttevalueringen er det bedt om at suksesskriterier vurderes spesielt, slik at disse vil kunne bli ivaretatt i implementeringsarbeidet. Tilstrekkelig kapasitet i NAV til å kunne prioritere prosjektets arbeidsmetodikk Ut fra situasjonen slik den er i dag vurderer prosjektet at det vil være utfordringer knyttet til kapasiteten i NAV. De statlige oppgavene i NAV er omfattende og antall ansatte i Ungdomsteamet synes å være bekymringsfullt få. Ungdomsteamet består av 12 ansatte. Av disse er 8 i Ungteam. Det er en forutsetning at disse 8 ikke har flere ungdommer i sin portefølje enn den primære målgruppen, for at de skal kunne arbeide på den måten som prosjektet har dokumentert er god. I tillegg til disse 8 består Ungdomsteamet av 1 medarbeider som kun jobber med økonomisk saksbehandling (utbetaling av sosialstønad) og 3 som arbeider med statlige oppgaver. Det er i særlig grad antallet medarbeidere som har denne oppgavene som virker for lavt. Dette har fått som konsekvens at Ungteam har fått utvidet sin målgruppe fordi de må arbeide med ungdom på statlige ytelser men som har stort oppfølgingsbehov. Det er stor risiko for at de ikke vil kunne gjennomføre metodekurs i henhold til behov og heller ikke arbeide med samme tette oppfølging som forutsatt. Mangel på kommunale lærlingplasser 8

9 Det er også en utfordring at det er for få kommunale lærlingplasser. En stor gruppe av ungdom faller fra ved overgangen til lærling, og en viktig årsak til dette er at de ikke får relevant tilbud om lærligplass. I forhold til innbyggertall burde antallet kommunale lærlingplasser vært betydelig styrket. 9