E6 Kolomoen - Moelv i kommunene Stange, Hamar og Ringsaker

Transkript

1 E6 Kolomoen - Moelv i kommunene Stange, Hamar og Ringsaker Kommunedelplan med konsekvensutredning NATURRESSURSER TEMARAPPORT E 6 G ARDERMO EN-BIRI Region øst E6 Gardermoen-Biri Dato: desember 2007

2 Statens vegvesen Region Øst Kommunedelplan med konsekvensutredning E6 Kolomoen Moelv. Temarapport Naturresurser Prosjektleder: Fagansvarlig / forfatter: Olav Schou Knutsen Arne Heggland Prosjektnr: Rapportnavn Temarapport_naturresurser_versjon_ Sist lagret dato: E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport naturresurser.. 2

3 Forord Statens Vegvesen utarbeider forslag til kommunedelplaner med konsekvensutredning for utvidelse av E6 til 4 felt mellom Kolomoen og Moelv. Strekningen går gjennom kommunene Stange, Hamar og Ringsaker. Plan for tiltaket faller inn under plan- og bygningslovens bestemmelser om konsekvensutredning. Statens vegvesen har i egenskap av tiltakshaver utarbeidet planprogram for tiltaket som ble vedtatt i Stange kommune 14. februar 2007, i Hamar kommune 20. desember 2006 og i Ringsaker kommune 24. januar Planprogrammet klargjør forutsetningene for planleggingen og redegjør for utredningsbehovet i tilknytning til planleggingen. Det er Stange, Hamar og Ringsaker kommuner som er ansvarlig myndighet for planarbeidet. Dette innebærer at det er kommunene som behandler kommunedelplanen med tilhørende konsekvensutredning, og at det er kommunen som treffer bindende planvedtak. Plan- og utredningsmateriale som skal være gjenstand for offentlige ettersyn og høring, omfatter selve plandokumentet, ett for hver kommune, og all underlagsdokumentasjon. Gjennom Åkersvika i Stange og Hamar kommuner må det i tillegg gjøres dispensasjon fra fredningsforskriften for Åkersvika naturreservatet. Fylkesmannen er den myndighet som kan gi dispensasjon. Denne temarapporten omhandler temaet landskapsbilde og vil danne grunnlag for den samlede konsekvensutredningen i planforslagene. Hos Statens vegvesen Region Øst er Jørn Reinsborg prosjektleder for strekningen Gardermoen Biri. Parsellen Kolomoen Moelv - Biri ledes av delprosjektleder Jan Terje Løitegård. For å gjennomføre arbeidet er Asplan Viak AS engasjert sammen med Via Nova, Geovita og NIKU som underkonsulenter. Arbeidet hos konsulentgruppen ledes av Olav Schou Knutsen. Ansvarlig for arbeidet med denne temarapporten er Arne Heggland og Jan Martin Ståvi. Sandvika, for Asplan Viak AS Olav Schou Knutsen Oppdragsleder Jan Martin Ståvi Disiplinleder E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport naturresurser.. 3

4 E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport naturresurser.. 4

5 Innhold FORORD... 3 INNHOLD SAMMENDRAG INNLEDNING OG METODE GENERELLE KARAKTERISTIKKER, VERDIVURDERING KONSEKVENSER TILTAKSBESKRIVELSE GENERELT OM TILTAKET BESKRIVELSE AV TILTAKET Tverrprofilet Stange Hamar kommune Ringsaker kommune OM DELUTREDNINGEN AVGRENSNING AV FAGOMRÅDET NASJONALE, REGIONALE OG LOKALE MÅL OG RETNINGSLINJER PLANPROGRAMMETS KRAV METODE OG DATAGRUNNLAG Generelt Inndeling i delstrekninger og enhetlige områder Kriterier for verdi Kriterier for omfang (påvirkning) Kriterier for konsekvens Tiltaks- og influensområde Kilder OVERSIKT OVER NATURGRUNNLAG OG AREALBESLAG STANGE KOMMUNE TILSTAND OG VERDIER Generell beskrivelse Verdivurdering av de enkelte enhetlige områdene OMFANG OG KONSEKVENS Omfang Konsekvens AVBØTENDE TILTAK OG OPPFØLGENDE UNDERSØKELSER HAMAR KOMMUNE TILSTAND OG VERDIER OMFANG OG KONSEKVENS Omfang Konsekvens AVBØTENDE TILTAK OG OPPFØLGENDE UNDERSØKELSER RINGSAKER KOMMUNE TILSTAND OG VERDIER Generell beskrivelse Verdivurdering av de enkelte enhetlige områdene OMFANG OG KONSEKVENS Omfang Konsekvens AVBØTENDE TILTAK OG OPPFØLGENDE UNDERSØKELSER KONSEKVENSER I ANLEGGSFASEN E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport naturresurser.. 5

6 9 REFERANSER OG KILDER Vedlegg E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport naturresurser.. 6

7 1 Sammendrag 1.1 Innledning og metode Arealavgang og driftsmessige forhold er utredet. Planens øvrige konsekvenser for landbruk, samt konsekvenser for utmarksressurser, vernede geologiske forekomster og løsmasseforekomster er vurdert eller beskrevet. Influensområdet for landbruk består av tiltaksområdet samt en sone rundt dette som inkluderer driftsenheter som naturlig må sees i sammenheng med tiltaksområdet (vanligvis meter ut fra planlagt tiltak). Vannmiljø er utredet i egen fagrapport som også dekker inn kvalitet av vann som naturressurs. Vannmiljø er derfor kun nevnt kort i den foreliggende temarapporten for naturressurser. Deltema naturressurser er utredet i h.h.t. metodikk for konsekvensutredning, Statens vegvesen håndbok 140 (Statens vegvesen 2006) 1. Utredningen følger en tre-trinns prosedyre med (i) beskrivelse og vurdering av temaets status og verdi innenfor influensområdet, (ii) en vurdering av hvilken type og grad av omfang (positivt eller negativt) det planlagte tiltaket medfører for naturressursene og (iii) en vurdering av konsekvens for naturressursene basert på en syntese av verdi og omfang. Metodiske tabeller og figurer som er retningsgivende for vurdering av verdi, omfang og konsekvens for fagtemaet er inkludert i rapporten. 1.2 Generelle karakteristikker, verdivurdering Influensområdet ligger i sørboreal og boreonemorale sone og er preget av et forholdsvis gunstig klima med lang vekstsesongen. Området ligger i jordbruksregionen Østlandets og Trøndelags lavlandsbygder. Landskapene i området som helhet gir sterkt inntrykk av brede, frodige og veldyrkede jordbrukslandskap. Berggrunnen i området er grovt sett to-delt, med grunnfjellsbergarter sør for Uthuskrysset og kambro-siluriske bergarter som ble skjøvet inn over grunnfjellet nord for Uthuskrysset. Løsmassene består for en stor del av morenemateriale, ofte av stor tykkelse. Store deler av influensområdet består av svært god dyrkningsjord og skogområder med høy produksjonsevne. Kategoriene dyrka mark oppnår stor verdi for 3 av 5 delområder (Uthuskrysset- Hamar grense, Hamar kommune og Hamar grense-brumunddal nord) og middels-stor verdi i ett ormåde (Brumunddal nord-moelv). Det siste delområdet (Kolomoen-Uthuskrysset) har ikke noe areal dyrka mark. Kategorien produktiv skog oppnår liten verdi i Hamar kommune, liten til middels verdi i området Uthuskrysset-Hamar grense, Middels verdi i området Kolomoen- Uthuskrysset og middels-stor verdi i begge områdene i Ringsaker kommune. Det er gjennomgående mindre naturressursverdier knyttet til de andre kategoriene som er utredet. 1 Statens vegvesen håndbok 140 er i resten av rapporten forkortet til H140. E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport naturresurser.. 7

8 1.3 Konsekvenser Landbruk: Tiltaket beslaglegger i alt ca 770 (alt. A)/878 (alt. B) daa produktivt landbruksareal. I tillegg inneholder planen økologiske kompensasjonstiltak, som bidrar med ytterligere arealtap av landbruksareal - anslagsvis 85 (alt. A)/30 (alt. B) daa. Fylldyrka mark utgjør i alt (ink. økologisk kompensasjon) ca 304 (alt. A)/349 (alt. B) daa, mens høybonitets skogareal utgjør ca 480 daa (liten forskjell mellom alternativ A og B). Landbruksarealer av stor verdi vil berøres. Skogarealene er også av relativt høy verdi. Sammenliknet med ressurssituasjonen lokalt og regionalt er det imidlertid større verdier knyttet til dyrka mark enn skog innenfor influensområdet. Det er allikevel klare negative konsekvenser knyttet til tiltakets beslag av både dyrka mark og produktiv skog. Det er mer eller mindre sammenhengende jordbruksarealer av svært høy kvalitet på strekningen fra Uthuskrysset i Stange til Bergshøgda i Ringsaker. Mindre jordbruksarealer av svært høy og høy kvalitet finnes også fra Bergshøgda til Moelv. De planlagte inngrepene i forbindelse med vegutvidelsen vil skje langs eksisterende veg (unntatt alternativ B, som medfører en helt ny trasé over en kortere strekning). Tiltaket medfører derfor ikke nevneverdig negative barrieremessige/driftsmessige konsekvensene for jord- og skogbruk. Alt i alt medfører en utvidelse av E6 etter eksisterende planer betydelige konsekvenser for landbruk. For Hamar kommune medfører linjeføringene etter alternativ A og B i utgangspunktet en stor forskjell, hvor alternativ B (lang omlegging) medfører negative konsekvenser av større tyngde enn alternativ A. Imidlertid nulles mye av denne forskjellen ut når areal for økologisk kompensasjon (større areal i h.h.t. alternativ A) regnes inn i arealregnskapet. I sum er det allikevel en forskjell på de to alternativene, hvor landbruk berøres mer negativt av alternativ B. Georessurser: Den ressursmessige verdien av berggrunnen for hele strekningen kan karakteriseres som liten. Det er steinbrudd sør for Moelv som tangerer traseen. En utvidelse av E6 vil ikke ha konsekvenser for driften av anlegget. Løsmasseressurser; langs traseen er det registrert sand- og grusavsetninger av varierende størrelse. Løsmassene har middels til liten verdi med liten sårbarhet. Konsekvensen for eksisterende og eventuelle framtidig uttak ved en utvidelse vil være marginale eller ingen. Løsmassene ellers i området langs vegtraseen har generelt ingen ressursmessig betydning. Utmarksressurser og vernede geologiske forekomster: Det finnes ikke vernede geologiske forekomster i tiltaksområdet. Det er usikkert i hvor stor grad tiltaket vil forringe en registrert geologisk forekomst av faglig/pedagogisk verdi. I h.h.t. planprogrammet skal næringsinteresser knyttet til jakt og fiske kun beskrives kort. Kategorien områder med utmarksressurser (jf. H140) er derfor ikke konsekvensutredet. E6 går gjennom landskap med til dels betydelige verdier, også økonomiske verdier, knyttet til vilt som utmarksressurs. Samlet konsekvensvurdering I sum vurderes konsekvensen for naturressurser ved utvidelse av E6 etter tiltaksbeskrivelsen som middels til stor negativ (ved valg av alternativ A)/stor negativ (ved valg av alternativ B). Forskjellen er så stor at det er grunnlag for en sikker rangering av de to alternativene, hvor alternativ A anbefales for fagtemaet. Tabell 1, under, gir oversikt over konsekvenser for E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport naturresurser.. 8

9 strekninger og kategorier. Det er to mulige utforminger av Uthuskrysset og Moelvkrysset (heva/senka kryss). Det er marginale forskjeller i arealtap for de ulike variantene, og konsekvensen for naturressurser er m.a.o. lik, uavhengig av hvilket kryssalternativ som velges. Tabell 1: Oppsummering, konsekvenser for naturressurser ved utvidelse av E6 på strekningen Kolomoen-Moelv. Område Naturressurs Utvidelse av Alt B, lang dagens veg omlegging Stange, Kolomoen-Uthuskrysset Alle - / / - - Dyrka mark 0 0 Produktiv skog - / / - - Berggrunn 0 0 Løsmasser 0 0 Stange, Uthuskrysset-Hamar grense Alle Dyrka mark Produktiv skog - - Spesialområde - / / - - Berggrunn 0 0 Løsmasser 0 0 Hamar kommune Alle - / Dyrka mark - - / Produktiv skog - - Berggrunn 0 0 Løsmasser 0 0 Ringsaker, Hamar grense-brumunddal nord Alle - - / / Dyrka mark - - / / Produktiv skog - / / - - Berggrunn 0 0 Løsmasser 0 0 Ringsaker, Brumunddal nord-moelv Alle Dyrka mark - / / - - Produktiv skog - - / / Berggrunn 0 0 Løsmasser 0 0 Samlet konsekvensvurdering - - / Rangering 1 2 Forklaring på symbolbruken i tabellen: Meget stor positiv konsekvens, Stor positiv konsekvens, + + Middels positiv konsekvens, + Liten positiv konsekvens, 0 Ubetydelig konsekvens Meget stor negativ konsekvens, Stor negativ konsekvens, - - Middels negativ konsekvens, - Liten negativ konsekvens. Generelle avbøtende/kompenserende tiltak nevnes kort, bl.a. opprustning av jordbruksmark (oppfylling/ planering). Avbøtende tiltak bør behandles grundig i detaljeringsfasen. E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport naturresurser.. 9

10 E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport naturresurser.. 10

11 2 Tiltaksbeskrivelse 2.1 Generelt om tiltaket Statens vegvesen har fått i ansvar å utrede en firefelts E6 mellom Kolomoen i Stange kommune til Moelv i Ringsaker kommune. Det foreligger godkjent konsekvensutredning for strekningen Gardermoen Moelv fra Det er også vedtatt fylkesdelplan for transportkorridoren Gardermoen - Mjøsbyene. Tiltaksbeskrivelsen beskriver formål, rammer og premisser for de videre plan- og utbyggingsarbeidene. Planområdet omfatter utvidelse fra to til fire felt på strekningene mellom Kolomoen, kryss med rv 3 i Stange kommune og til Moelv, kryss med rv 213 i Ringsaker kommune. De nåværende to feltene av E6 skal inngå som en investering i en framtidig firefelts løsning. Planområdet er delt i tre delparseller, en parsell i hver av de berørte kommuner som beskrives separat. Figur 1: Planområdet Den totale strekningen mellom Kolomoen i sør til Moelv i nord er ca 42,5 km lang, fordelt med henholdsvis ca. 12,5 km i Stange, ca. 5,5 km i Hamar og ca. 24,5 km i Ringsaker. Bakgrunn for behov for utvidelse til fire felt ligger bl.a. i antall ulykker på strekningen og den til dels store trafikkbelastningen. Trafikkmengden i 2025 vil variere fra ca kj.t./døgn (ÅDT) ved Kolomoen til ca kj.t./døgn ved Brumunddal. Planprogrammet for tiltaket er fastsatt i de tre kommunene og beskriver hvilke temaer som skal utredes og hvilke analyser som skal gjennomføres som utgangspunktet for konsekvensutredningen. E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport naturresurser.. 11

12 a) Stange kommune: Ensidig utvidelse der det skal vurderes et alternativ med senket E6 gjennom Uthuskrysset i tillegg til alternativet som følger eksisterende trasé. b) Hamar kommune: I tillegg til alternativet som følger eksisterende trasé (alternativ A) er det også utredet et alternativ der E6 delvis legges om utenfor Åkersvika naturreservat (alternativ B) nord for kryss med rv 25, Åkersvika vegkryss. c) Ringsaker kommune: Bortsett fra 2 alternativer gjennom kryssområdet med rv 213 i Moelv, er det bare forslag til et alternativ med to nye felt henholdsvis til høyre eller venstre for eksisterende veg i retning fra Hamar grense i sør mot nord. Planforslaget inneholder også forslag til kryssløsninger. Det er vurdert alternative kryssløsningene og det vurderes om kryss skal legges ned. I tillegg til trasealternativer er det sett på følgende tiltak: mulige støyskjermingstiltak rasteplasser landskapstiltak omlegging av underganger/-overganger faunapassasjer kompenserende tiltak i Åkersvika 2.2 Beskrivelse av tiltaket Tverrprofilet På strekningen vil det være aktuelt å benytte ulike tverrprofiler. Hovedprinsippet som i hovedsak skal benyttes er: Figur 2: Tverrprofil type 1. Jordskjæring / lav fylling. I tillegg er det foreslått en annen profilbredde med bredere midtdeler på strekningen fram til Uthuskrysset og mellom Arnkvern og Bergshøgda i Ringsaker kommune. På den siste strekningen er eksisterende bruer forberedt for 4 felt noe som medfører en annen profilbredde enn det som nå er fastsatt som hovedprinsipp. E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport naturresurser.. 12

13 Det vurderes spesielle skråningsutslag gjennom Åkersvika. Bl.a. foreslås det en skråningshelning på 1:1,25 i de mest sårbare områdene av Åkersvika, mens det på resten av strekningen innenfor reservatet legges opp til en standard vegskråning med helning 1:2. Dette innebærer at det vil være krav om å sette opp rekkverk på vegskulder ut mot reservatet. Figur 3: Aktuelle vegskråninger i Åkersvika Stange Kolomoen Uthus Parsellen starter like nord for Kolomoen ved kryss med rv 3 der parsellen Skaberud Kolomoen avsluttes. Det legges til grunn ensidig utvidelse henholdsvis mot øst og vest fram mot Uthuskrysset. Uthuskrysset foreslås i to varianter, jfr. figur 4. I variant A er E6 senket gjennom krysset, mens variant B opprettholder dagens vertikale linjeføring. Valg av side er gjort bl.a. på bakgrunn av nærhet til bebyggelse. Variant A Variant B Figur 4: Uthuskrysset sett fra nord, alternativ A og B Det legges til grunn viltgjerder på begge sider av E6 fram til E6 kommer ut av skogområdene like syd for Uthuskrysset. Myrbru sør for Uthuskrysset opprettholdes i begge alternativer med en lysåpning på meter. Sørbygda er foreslått skjermet med en terrengvoll parallelt med E6. Uthus Kåterud (Hamar grense) På denne strekningen foreslås ensidig utvidelse mot øst. Mellom Basterud og Kåterud består eksisterende E6 av to sørgående felt og ett nordgående felt. Det er forutsatt at de to sørgående E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport naturresurser.. 13

14 feltene og støyvoll langs venstre vegkant opprettholdes og skal inngå som de to sørgående feltene i en firefelts løsning for E6. All utvidelse fra tre til fire felt skjer derfor mot øst. Alle eksisterende krysninger av E6 opprettholdes, men overgangsbru ved Jønsberg fjernes og erstattes av en undergang i samme området. Alle underganger/tverrveier i forhold til E6 opprettholdes. Eksisterende konstruksjoner forutsettes forlenget for å tilfredsstille en bredde på en ny firefelts E6. Kåterudkrysset foreslås med to alternative løsninger, med mindre og nødvendige tilpassinger til en firefelts løsning. Langs høyre vegkant ved Basterud settes det opp en ca 800 meter lang og 2,5 m høy støyskjerm eller en voll med samme effekt. Ned mot Kåterudkrysset innarbeides en meters støyskjerm langs venstre vegkant for å redusere støy inn mot Åkershagan med Utvandrermuseet. I nord går traseen inn i naturreservatet i Åkersvika. E6 utvides mot øst for den første strekningen inn i naturreservatet. Gjennom dette området bør og forutsettes det at E6 utvides med varsomhet. Det foreslås en skråning tilsvarende normal vegskråning med helning 1:2 inne i naturreservatet. Figur 5: Planområdet i Stange og i Hamar kommuner Hamar kommune Stange grense Åkersvika vegkryss (rv 25) Fra Stange grense og over Kråkholmene i sør er det forslag om videreføring av en ensidig utvidelse mot øst. E6 krysser Svartelva og jernbanen på to bruer. E6 gjennom Hamar er vist på figur 5. E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport naturresurser.. 14

15 Eksisterende bruer opprettholdes som del av den framtidige E6, mens det for de to nye feltene i nordgående retning bygges med samme spenn og utforming som dagens bruer. Åkersvika vegkryss - Vienkrysset For traseen videre mellom Åkersvika vegkryss og videre nordover i Hamar kommune vurderes to alternativer: Alternativ A Alternativet foreslår en utvidelse av eksisterende trasé med to nye felt mot vest fram til Vienkrysset. Det legges til grunn et prinsipp om en vegskråning på henholdsvis 1:2 og 1:1,25 gjennom reservatet. Dette innebærer behov for rekkverk på begge sider. For nordgående kjørefelt opprettholdes dagens trasé og kjørefelt. Utenfor naturreservatet forutsettes vegskråningen utformet som en standard vegskråning med sikkerhetssoner på 8 meter med helning 1:5. Vienkrysset opprettholdes som i dag med mindre justeringer og tilpasninger av rampene og tilknytning til rv 222. Figur 6: Alternativ A nord for Åkersvika vegkryss Alternativ B Alternativet innebærer at traseen legges om fra Åkersvika vegkryss, føres langs grensen for reservatet i nedkant av skråningen opp mot Sælid gård. Det etableres nytt kryss på Vien, vest for det eksisterende. I alternativ B forutsettes det at eksisterende E6 fjernes og reservatområdet istandsettes. I alternativ B må Flagstadelva legges om, og det etableres to nye underganger for jordbruksdrift, friluftsliv og vilt under E6 mellom Åkersvika vegkryss og Vienkrysset. Støyskjerming forutsettes etablert med en voll, eventuelt med en mindre skjerm på topp av voll mellom påkjøringsrampe mot nord fra Åkersvika vegkryss og boligområdene på Ridabu. Skjermhøyde settes til ca kote 135 og skjermen strekker seg over en lengde på ca 450 meter. I begge alternativer foreslås det kompenserende tiltak for de berørte våtmarksområdene. E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport naturresurser.. 15

16 Figur 7: Alternativ B nord for Åkersvika vegkryss Nord for Vienkrysset til Arnkvern Mellom Vienkrysset Arnkvern (Ringsaker grense) legges det til grunn en ensidig utvidelse henholdsvis mot høyre den første delen og mot venstre den siste strekningen. Forslaget er likt for begge alternativer i Hamar. Kryss I Hamar kommune er det to kryss med E6, Åkersvika vegkryss og Vienkrysset. Begge forutsettes opprettholdt i begge alternativer. Figur 8: Åkersvika vegkryss sett fra E6 nordgående løp, alternativ B. Eksisterende veger som ikke lenger vil inngå i vegsystemet forutsettes oppgravd og arealene istandsettes til opprinnelig formål. E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport naturresurser.. 16

17 Tiltak for å kompensere inngrep i Åkersvika naturreservat Begge alternativer for E6 gjennom Hamar kommune vil berøre deler av Åkersvika naturreservatet. Disse inngrepene er forutsatt kompensert. Det er utarbeidet en overordnet plan for tiltak i Åkersvika. Restaureringsplanen skal ivareta formålet med fredningsforskriften og restaurering av de aktuelle arealene er en del av tiltaket. Det foreslås å erstatte arealene som beslaglegges av ny veg ved å restaurere andre arealer innenfor reservatet, først og fremst ved å gjenskape nye våtmarksarealer på områder som i dag har mindre verdi for naturmiljøet. Dette omfatter i hovedsak planerte områder som tidligere vegarealer og fulldyrket mark. Formålet med kompensasjonstiltakene er å forbedre/tilbakeføre naturtyper som er/var naturlig hjemmehørende i Åkersvika og arealene rundt, men der naturkvaliteten er redusert pga ulike typer menneskelige inngrep. Istandsetting av fraflyttet veggrunn Ved alternativene A og B i Åkersvika kan eksisterende av- og påkjøringsrampe vest for E6 fjernes og området tilbakeføres til våtmark. Ved alternativ B vil eksisterende veg fra Midtstranda til Vienkrysset fjernes. Områdene skal tilbakeføres til naturtyper som forekommer i verneområdet og bli en funksjonell del av reservatet. Figur 9: Områder aktuelle for kompensasjonstiltak. Arealene er avgrenset av en hvit strek i ytterkanten av reservatet. Henholdsvis sør og nord for Åkersvika vegkryss. Omfang av kompensasjonstiltak Ved vurdering av mulige kompensasjonstiltak er det tatt utgangspunkt i hvor store arealer og hva slags arealer (kvalitet i forhold til reservatets formål) som blir berørt innenfor reservatet ved hhv alternativ A og alternativ B. Følgende er lagt til grunn: Fraflyttet veggrunn føres tilbake. Beslaglagt/berørt grunn innenfor reservatet erstattes ut fra arealenes tilstand og betydning. Vannarealer, våtmark og skogsmark er tillagt større vekt enn monotone arealer (eks. vegskråninger) med begrenset biologisk mangfold. Det er ikke lagt et likt bytteforhold til grunn, men tatt utgangspunkt i europeiske erfaringer og et rimelig skjønn med sikte på en reell biotopforbedring. De foreslåtte kompensasjonstiltakene er derfor mer omfattende for alt A enn for alt B, fordi alt A krever noe mer areal og fordi alt B i seg E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport naturresurser.. 17

18 selv kan bidra til å gjenskape Flagstadelvas delta nær intakt ved at eksisterende fylling i stor grad fjernes. Tabell 2: Oversikt over arealer for kompensasjonstiltak. Alternativ A (daa) Alternativ B (daa) Arealbeslag innenfor reservatet Estimert kompensasjonsomfang Fraflyttet veggrunn innenfor reservatet Netto arealbehov for kompensasjonstiltak Forslag til omfanget av kompensasjonstiltak er følgende: Som generell kompensasjon, uavhengig av alternativ, etableres det habitatforbedrende tiltak ved terskler for Svartelva og Flagstadelva; høyde ca 4,5 m. Tiltakene vil ha nytte også med evt. terskel ved Stangebrua. Ved alternativ A foreslås det et restaurert areal av våtmark og skog på ca 82 daa, fordelt på området like sør for Åker gård, vegareal som nedlegges og nordøst i reservatet. Ved alternativ B foreslås det et restaurert areal av våtmark og skog på ca 30 daa innenfor reservatet. Ved alternativ B vil ca 35 daa av eksisterende veggrunn tilbakeføres til natur i tillegg til ca 15 daa sør for Åkersvika som i alternativ A. I nordøst vil 6 8 daa foreslås restaurert. Totalt restaurert areal blir ca 65 daa. Gjennomføring All utvidelse av E6 skjer til en av sidene. Det er ensidig utvidelse mot øst sør for Åkersvika vegkryss og mot vest nord for krysset. Vegskråningene på den siden der E6 ikke utvides skal ikke berøres mer enn det som det gis rom for ihht til aksepterte vedlikeholdsrutiner, jfr. fredningsforskriften. I anleggsperioden tillates det et anleggsbelte som strekker seg det nødvendige antall meter utenfor fyllingsfot. Dette er avhengig av de geotekniske forholdene, men må ikke strekke seg lengre ut enn 10 meter fra den framtidige fyllingsfoten. Ytterkant anleggsbelte markeres fysisk i marken. Nødvendig dybde for masseutskifting vurderes på bakgrunn av gjennomførte geotekniske undersøkelser. Riksveg 25 Disen bru Åker allé Planforslaget omfatter rv 25 mellom Disen bru og Åker alle. Det er her forutsatt utvidelse fra to til fire felt i eksisterende trasé. Forslaget er utredet tidligere i KU for rv 25 og er ikke vurdert på nytt i denne temarapporten. E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport naturresurser.. 18

19 Figur 10: Rv 25 mellom Disen bru og Åkersvika vegkryss Ringsaker kommune Gjennom hele Ringsaker kommune forutsettes det en ensidig utvidelse. På strekningen fra Hamar grense til forbi Nydalskrysset, en strekning på ca 2,8 km (til profil 6500) forutsettes det en ensidig utvidelse mot vest. På strekningen er det et utvidet profil til ca 26 meter for å tilpasses alle bruer over eksisterende E6. Nydal Brumunddal Opp bakkene gjennom Nydalskrysset, en strekning på ca 2 km er det i dag 2 felt i retning mot nord. Dette opprettholdes som nordgående felt i den framtidige 4 felts løsningen. Sydgående felt utvides mot vest for å oppnå et nytt felt. Mellom Nydalskrysset og Bergshøgda er eksisterende bruer over E6 bygd for tilpasning til en framtidig 4 felts løsning. På Bergshøgda foreslås det å etablere et nytt kryss, men kun med sørvendte ramper. Det skjer et sideskifte fra utvidelse mot vest til utvidelse mot øst gjennom venstrekurven over Bergshøgda, videre ned mot Brumunddal til høyrekurven i bunnen av bakken er det utvidelse mot høyre. I denne høyrekurven foretas et nytt sideskifte til venstre for eksisterende E6. Det er foreslått en lav skjerm på toppen av høyre fjellskjæring nord for Nydalskrysset. Ved kryssing av Fv69 er det lagt inn støyskjermer på vegkant på begge sider av E6. Støyskjerm på vestsiden er 3 m og støyskjerm på østsiden 2,5 m. I bakkene ned mot Brumunddal vurderes lav skjerm på vegskulder over en lengde med ca 4 km skjerm og på høyreside den siste kilometeren fram mot kryss i Brumunddal settes opp en ca 2,5 meter høy skjerm mellom E6 og Strandvegen. Alle underganger og overganger opprettholdes. Inngrep i strandsonen som eventuelt vil redusere mulighet for dagens bruk erstattes. Dette innebærer at turstier som brytes, strandarealer som går med grunnet tiltaket, erstattes med nye. Vegetasjon i beltet mellom E6 og strandsonen erstattes med ny vegetasjon. Detaljer i tilknytning til dette planlegges og fastsettes i detalj- og reguleringsplanen. Det forutsettes at disse tiltakene gjennomføres samtidig med utbyggingen av E6. E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport naturresurser.. 19

20 Figur 11: E6 i Ringsaker kommune. Brumunddal Rudshøgda Fra Brumunddal utvides E6 mot vest videre fram til Pellervikakrysset. I høyrekurven over høybrekket nord for krysset foreslås et sideskift for utvidelsen slik at E6 videre utvides mot høyre. Dette innebærer inngrep i skråningen og erverv av dyrket mark nordøst for E6. Rv 212 over E6 opprettholdes og det er et forslag om å etablere en ny parallellveg som blir ny rv 212 langs nordøstsiden av E6 mellom Brumunddal og Pellervikakrysset. Nord for Pellervika utvides E6 fram til Rudshøgda som en ensidig utvidelse mot høyre. På denne strekningen forelås både Pellervikakrysset og Økelsrudkrysset nedlagt. Det forelås tosidig rasteplass i området ved dagens Pellervikakryss. Fra friområdene ved Brumunddal (Strandsagtomta) skal det etableres tursti langs Mjøsa fram til undergang i Pellervika med tilknytning til en framtidig rasteplass. Denne turstien er del av en sammenhengende tursti langs Mjøsa fram til Harpvika, vist i kommuneplanens arealdel og med en mulig forlengelse mot Botsenden. Det blir også foreslått å fjerne 2 overgangsbruer på denne strekningen. Støytiltak på venstre side vurderes ut mot friområdene langs Mjøsa gjennom Brumunddal. Det bør vurderes en lav skjerm over en strekning på 1,5 2 km. E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport naturresurser.. 20

21 Figur 12: E6 mot Botsenden, sett mot nord. Illustrasjon fra 3D-modell. Rudshøgda Moelv Fra Rudshøgda utvides E6 med to nye felt mot vest. Krysset på Rudshøgda foreslås kun i et alternativ, som ruterkryss med rundkjøringer i kryssene mellom lokalveg og ramper. I høyrekurven sør for Skarpsnotunnelen endrer beliggenheten av de to nye feltene side. Nytt tunnelløp for de to nye feltene legges øst for eksisterende Skarpsnotunnel for nordgående trafikk. Gjennom kryssområdet med kryss med rv 213, avkjøring til Moelv forelås i 2 alternativer. Det ene alternativer forutsettes en senket E6, mens det andre opprettholder dagens trasé for E6. Alternativene er avhengig av krysset og blir omtalt nærmere i tilknytning til beskrivelsen av kryssene. Sør for Skarpsnotunnelen er det lagt inn 1500m lang og 2,5 m høy skjerm mot øst og på vestsiden av E6 inn mot Skarpsnotunnelen er det lagt inn 1 m skjerm på vegkant. På nordsiden av Skarpsnotunnelen settes det opp en 2,5 meter skjerm på vestsiden av E6 over en strekning av ca 400 meter i begge alternativer for E6 gjennom Moelv. Tiltak for å bedre forholdene for friluftsliv Eksisterende turstier og kryssinger av E6 som blir berørt vil erstattes. Fra friområdene ved Brumunddal (Strandsagtomta) skal det etableres tursti langs Mjøsa fram til undergang i Pellervika med tilknytning til en framtidig rasteplass. Tiltak mot vilt På strekningen mellom Arnkvern og Nydalskrysset bør det settes opp et gjerde på østsiden av vegen. På vestsiden må viltgjerde vurderes i sammenheng med utbygging av næringsarealene. I det videre arbeidet i tilknytning til detalj- og reguleringsplanen, må tiltak for vilt som krysser E6 i dette området vurderes videre. Tiltak mot viltkryssinger skal framgå av Miljøoppfølgingsprogrammet (MOP) og senere utarbeides plan for i tilknytning til detalj- og byggeplan for prosjektet. Det er spesielt i forhold til strekningene mellom Nydal og Bergshøgda og mellom Botsenden og Rudshøgda som i henhold til viltregistreringene må vurderes mer detaljert i det videre arbeidet. E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport naturresurser.. 21

22 E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport naturresurser.. 22

23 3 Om delutredningen 3.1 Avgrensning av fagområdet Naturressurser er ressurser fra jord, skog og andre utmarksarealer, fiskebestander i sjø og ferskvann, vilt, vannforekomster, berggrunn og mineraler. Temaet omhandler landbruk, fiske, havbruk, reindrift, vann, berggrunn og løsmasser som ressurser. Utmarksressurser som har betydning for verdiskaping behandles under naturressurser. Kvalitet av overflatevann og grunnvann (inkludert vann som jordvanningsressurs) dekkes inn og omtales i egen temarapport (vannmiljø). Kvantitet av grunnvann behandles ikke av vannmiljørapporten, men vurderes som et marginalt tema, som derfor ikke er vurdert nærmere i den foreliggende temarapporten. Tema landbruk er avgrenset til landbrukets ressursgrunnlag og produksjon. Til landbruksarealene er det også knyttet andre interesser og verdier. I registreringen og analysen blir disse interessene belyst under de enkelte tema slik: Landbrukets kulturlandskap omtales under landskapsbilde. Biologisk mangfold knyttet til kulturlandskapet og skog omtales under naturmiljø. Jakt og fiske som ressurs for mennesker omtales som utmarksressurs (denne temarapporten); jakt og fiske som friluftslivsaktivitet omtales under temaet friluftsliv; vilt omtales under naturmiljø. Kulturminner knyttet til landbruket, som f eks verdifull gårdsbebyggelse og spor etter tidligere tiders dyrking, behandles under kulturminner og kulturmiljø. Øvrige naturressurstema vurderes å være entydige. Utredningen fokuserer på det næringsmessige ressursgrunnlaget, og tar ikke opp økonomiske konsekvenser for de enkelte driftsenhetene i influensområdet. Likeledes inngår erstatning for erverv av grunn og rettigheter ikke i denne temautredningen. 3.2 Nasjonale, regionale og lokale mål og retningslinjer Målet med jordvernpolitikken er å føre en langsiktig ressursforvaltning som sikrer viktige landbruksarealer for framtidig matproduksjon. Vern av produktive landbruksarealer er et sentralt nasjonalt landbrukspolitisk mål, jf. for eksempel brev fra Miljøvern-, Landbruks- og matdepartementet av hvor det vises til at regjeringen forventer en strengere praksis når det gjelder jordvern og omdisponering av dyrket og dyrkbar jord. Regjeringen har et mål om å halvere nedbyggingen av viktige jordressurser innen 2010, og nedsatte våren 2007 en arbeidsgruppe som bl.a. skal vurdere eventuelt behov for nye virkemidler for å nå dette målet. Det er et mål å redusere omdisponeringen og nedbyggingen av landbruksarealer generelt, og spesielt av jord med høyt produksjonspotensial. I forhold til samferdsel og landbruk gir rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging føringer for avveiing mellom verne- og bruksinteresser ved forvaltning av arealer. I retningslinjenes pkt 3.3 heter det bl a: Hensynet til effektiv transport må avveies i forhold til vern av jordbruks- og naturområder. Utbyggingsmønster og transportsystem bør E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport naturresurser.. 23

24 utformes slik at en unngår omdisponering av store, sammenhengende arealer med dyrket eller dyrkbar mark av høy kvalitet. Landbruks- og matdepartementet signaliserte våren 2007 at jordvern skal innarbeides som et overordnet kriterium i Nasjonal transportplan. De berørte kommunene har utarbeidet ulike plandokument der jordvernet er beskrevet og tillagt sterk vekt. Stange kommune har verdiklassifisert jordbruksarealene i kommunen, og på strekningen fra Uthuskrysset til Hamar grense er det LNF-områder med særlige viktige jordvern- og kulturlandskapsinteresser. Kommunen ønsker at det skal tas hensyn til større, sammenhengende arealer med dyrket og dyrkbar mark av høy kvalitet, der kvalitet og produksjonspotensial skal tillegges større vekt enn dagens tilstand. Eventuell varig omdisponering av slike arealer forutsetter en høy utnyttelse av arealet. Hamar kommune har en restriktiv holdning til jordvernet i kommunen. Ikke mer enn ca 150 daa dyrka mark avgitt til boligbygging i Hamar de siste årene (brosjyre landbruket i Hamar 1999). Ringsaker kommune ønsker å føre en jordvernspolitikk med en langsiktig ressursforvaltning som sikrer viktige landbruksområder for framtidig mat- og virkesproduksjon. For mindre jordbruksarealer i tettbygde strøk er utbyggingsbehovet prioritert foran jordvern. Felles for kommunene er at de fører en sterk jordvernpolitikk, og at større beslag av produktiv jordbruksmark skal ha høy samfunnsmessig nytte. 3.3 Planprogrammets krav Konsekvenser utredes i henhold planprogram fastsatt av Stange kommune , Hamar kommune og Ringsaker kommune I planprogrammets kap (om utredning av konsekvenser for naturressurser) står det: I dette planarbeidet ansees det relevant å konsentrere innsatsen om temaene landbruk, vann, berggrunn og løsmasser. Arealbeslag av produktiv jord- og skogareal skal beregnes. Dette gjøres på basis av digitalt markslagskart (DMK). Driftsmessige ulemper på overordnet nivå og næringsinteresser knyttet til jakt og fiske beskrives kort. Planens øvrige konsekvenser for landbruk beskrives. Det skal kartfestes og vurderes konsekvenser i forhold til: Vernede geologiske forekomster Løsmasseforekomster Drikkekvannskilder og -brønner Grunnvannsforekomster Vannforsyning Energiproduksjon Planprogrammet inneholder en kommunevis gjennomgangen av planarbeidet, med en kortfattet omtale av deltema naturressurser. Vannmiljø er, etter at planprogrammet ble vedtatt, tatt inn som et eget utredningstema. Flere av planprogrammets punkter om naturressurser er ikke lenger aktuelle å utrede innenfor dette fagtemaet. E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport naturresurser.. 24

25 Temaet vernede geologiske forekomster skal i følge planprogrammet utredes under naturressurser, selv om temaet neppe hører naturlig hjemme her. Det finnes ikke vernede geologiske forekomster i tiltaksområdet. Det er én geologisk lokalitet på strekningen med klar faglig pedagogisk verdi; dette gjelder lokaliteten E6 ved Nydal. Lokaliteten er beskrevet i Mjøsområdets geologi. Kunnskap og næring (Nashoug m. fl. 2006). Den består av en veiskjæring ved E6, hvor skjæringen gir et meget godt snittbilde av hvordan kambrosilurlagrekken på Hedmark ble foldet under den kaledonske fjellkjededannelsen. Utvidelsen av veien vil kunne redusere denne forekomsten. I h.h.t. planene er det imidlertid usikkert i hvor stort omfang forekomsten vil forringes, eventuelt om ny skjæring vil kunne avdekke tilsvarende verdifulle formasjoner. Problemstillingen er ikke utredet videre. I h.h.t. planprogrammet skal næringsinteresser knyttet til jakt og fiske kun beskrives kort. Kategorien områder med utmarksressurser (jf. H140) er derfor ikke konsekvensutredet. E6 går gjennom landskap med til dels betydelige verdier, også økonomiske verdier, knyttet til vilt som utmarksressurs. Den kommunevise gjennomgangen inneholder en beskrivelse av vilt som utmarksressurs. Figur 13. Nydalområdet i Ringsaker med dagens E6 i kambrosilurskjæring. Foto/rettigheter: Statens vegvesen. 3.4 Metode og datagrunnlag Generelt I sin helhet baseres konsekvensutredningen på en systematisk tre-trinns prosedyre som følger H140: E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport naturresurser.. 25

26 Trinn 1 omfatter beskrivelse og vurdering av temaets status og verdi innenfor influensområdet. Trinn 2 omfatter en vurdering av hvilken type og grad av omfang (positivt eller negativt) det planlagte tiltaket medfører for naturressursene. Trinn 3 omfatter en vurdering av konsekvens for naturressursene basert på en syntese av verdi og omfang. Alle tiltak som inngår i investeringskostnadene skal legges til grunn ved vurderingen av omfang. Andre tiltak som fagutreder foreslår skal omtales som avbøtende tiltak. Avbøtende tiltak foreslås for å redusere det negative omfanget for et miljø/område, men inngår ikke i omfangsvurderingene. Mulige avbøtende tiltak er beskrevet for hvert delområde. I forhold til landbruk kan dette eksempelvis være: bruk av overskuddsmasse til opprustning av jordbruksarealer. bygging av landbruksunderganger eller -overganger. vurdere løsninger som i minst mulig grad beslaglegger viktige landbruksarealer. Analysen er gjennomført i henhold til planprogrammet, og fokuserer på landbrukets produksjonsevne og ressursgrunnlag (arealtilstand). Rapporten er for en stor del basert på dokumentasjon (temarapport for naturressurser) i den tidligere konsekvensutredningen for E6 (Asplan Viak 2003). Det er lagt en regional målestokk til grunn for vurderingene. Det er ikke forutsatt nevneverdige endringer i vilkårene for næringsmessig utnytting av naturressursene de kommende årene. Omfanget vurderes i forhold til 0-alternativet som er dagens situasjon inkludert forventet endring i analyseperioden (inkludert vedtatte planer) Inndeling i delstrekninger og enhetlige områder Planområdet er delt inn i tre delstrekninger, én for hver av kommunene Stange, Hamar og Ringsaker. Innenfor hver delstrekning er områder med ens verdi, såkalte enhetlige områder kartlagt og deretter karakterisert med hensyn til inngrepets omfang og konsekvens. Kravene til behandling av enhetlige områder i h.h.t. H140 er oppfylt ved at (i) de ulike kategoriene innenfor temaet som skal utredes er vurdert hver for seg og (ii) strekningen er delt inn i 5 stort sett enhetlige delområder (tabell 3). Inndelingen har mange felles trekk med inndelingen som ble gjort i temarapporten for naturressurser i konsekvensutredning av strekningen E6 Gardermoen-Moelv (Asplan Viak 2003), hvor strekningen Kolomoen-Moelv ble delt i 4 (Skaberud Uthuskrysset, Uthuskrysset - Åkersvika sør, Åkersvika sør - Brumunddal nord og Brumunddal nord Moelv). E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport naturresurser.. 26

27 Tabell 3: Oversikt over enhetlige områder for deltema naturressurser på strekningen Kolomoen-Moelv. Delstrekning (geografisk angivelse av delstrekning, fra planprogram) Stange (Kolomoenkrysset Kåterudkrysset) Hamar (Kåterudkrysset- Arnkvernkrysset) Enheltige områder fagtema naturressurser Kort karakteristikk 1. Kolomoen-Uthuskrysset Lengre skogkledt strekning 2. Uthuskrysset-Hamar grense Jordbrukslandskap med enkelte (mindre) skogholt 3. Hamar kommune Våtmarksområde med noe fuktskog i sør, jordbrukslandskap i nord Ringsaker (Arnkvernkrysset-Moelv) 4. Hamar grense-brumunddal nord Jord- og skogbrukslandskap 5. Brumunddal nord-moelv Skog- og jordbrukslandskap Kriterier for verdi Det første steget i konsekvensutredningen er å beskrive og vurdere områdets karaktertrekk og verdi for temaet. Verdien blir fastsatt langs en trinnløs skala som spenner fra liten til stor verdi (se eksempel under). Kriteriene for vurdering av et enkeltområdes verdi er basert på H140, og er gjengitt i tabell 4 og 5. Generelt er kriteriene for verdi av naturressurser knyttet opp mot produksjonsevne/kvalitet av ressursen, areal/størrelse av forekomsten og egnethet/ driftsforhold. Tabell 4. Jordbruksområder Skogbruksområder Områder med utmarksressurs er Reindriftsområder Tabellen under gjengir de generelle kriteriene for å bedømme verdien av naturressurser. Tabellen er gjengitt direkte fra H140. Liten verdi Middels verdi Stor verdi Jordbruksarealer i kategorien 4-8 Jordbruksarealer i kategorien 9- Jordbruksarealer i kategorien 16- poeng (se tabell 2) 15 poeng (se tabell 2) 20 poeng (se tabell 2) Skogarealer med lav bonitet Større skogarealer med middels Større skogarealer med høy Skogarealer med middels bonitet bonitet og gode driftsforhold bonitet og gode driftsforhold og vanskelige drittsforhold Skogarealer med høy bonitet og vanlige driftsforhold Utmarksarealer med liten produksjon av matfisk og jaktbart vilt eller lite grunnlag for salg av opplevelser Utmarksarealer med liten beitebruk Reindriftsområder med liten produksjon av næringsplanter Reindriftsområder med lav bruksfrekvens Utmarksarealer med middels produksjon av matfisk og jaktbart vilt eller middels grunnlag for salg av opplevelser Utmarksarealer med middels beitebruk Reindriftsområder med liten produksjon av næringsplanter Reindriftsområder med middels bruksfrekvens Utmarksarealer med stor produksjon av matfisk og jaktbart vilt eller stort grunnlag for salg av opplevelser Utmarksarealer med mye beitebruk Reindriftsområder med stor produksjon av næringsplanter Reindriftsområder med høy bruksfrekvens Beiteressurser som det er mangel på i et området (området er minimumsbeite) E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport naturresurser.. 27

28 Områder for fiske/havbruk Områder med bergarter/malm er Områder med løsmasser Områder med overflatevann/g runnvann Områder med kystvann Liten verdi Middels verdi Stor verdi Lavproduktive fangst- eller tareområder Små forekomster av egnete bergarter/malmer som er vanlig forekommende Små forekomster av nyttbare løsmasser som er vanlig forekommende, større forekomster av dårlig kvalitet Vannressurser som har dårlig kvalitet eller liten kapasitet Vannressurser som er egnet til energiformål Vannressurser som er egnet til fiske eller fiskeoppdrett Middels produktive fangst- eller tareområder Viktige gyte-/oppvekstområder Større forekomster av bergarter/malmer som er vanlig forekommende og godt egnet for mineralutvinning eller til bygningsstein/byggeråstoff (pukk) Større forekomster av løsmasser som er vanlig forekommende og meget godt egnet til byggeråstoff (grus/sand/leire) Vannressurser med middels til god kvalitet og kapasitet til flere husholdninger/gårder Vannressurser som er godt egnet til energiformål Vannressurser som er meget godt egnet til fiske eller fiskeoppdrett Store, høyprodukvite fangsteller tareomårder Svært viktige gyte/oppvekstområder Store/rike forekomster av bergarter/malmer som er av nasjonal interesse Store løsmasseforekomster som er av nasjonal interesse Vannressurser med meget god kvalitet, stor kapasitet og som det er mangel på i området. Vannressurser av nasjonal interesse til energiformål Vannressurser som er nasjonalt viktige for fiske eller fiskeoppdrett Tabell 5. Tabellen gjengir kriteriene for å bedømming av verdi for jordbruksarealer. Tabellen er gjengitt direkte fra H140. Liten (4-8) Middels (9-15) Stor (16-20) Arealbeslag Overflatedyrket (1) Fulldyrket (5) Driftsforhold Tungbrukt (1) Mindre lettbrukt (3) Lettbrukt (5) Jordsmonnkvalitet Uegnet (1) Dårlig egnet (2) Egnet (3) Godt egnet (4) Svært godt egnet (5) Størrelse Små (1) Middels (3) Store (5) Verdivurderingen av naturressurser har et langsiktig samfunns- og ressursutgangspunkt, og fokuserer i mindre grad på dagens driftsforhold. Nasjonal landbrukspolitikk fokuserer på ressursvern, og tilrettelegging av effektive eiendoms- og driftsforhold. De naturgitte forholdene og markas produksjonsevne for mat og trevirke er derfor det sentrale verdikriteriet. Dernest kommer menneskeskapte forhold, først og fremst eiendomsstruktur. Den samlede vurderingen av verdi tar utgangspunkt i landbruksarealene som helhet samt jord- og skogbruk separat. Lokale vannforsynings- og avløpsløsninger er ikke tillagt vekt, idet disse forutsettes erstattet dersom tiltakene berører dem. Hedmark fylke har gjennomført verdiklassifisering av viktige landbruksområder. Fylkeslandbrukskontoret har gjennomført en vurdering av viktige landbruksområder i Hamar-regionen som omfatter kommunene Hamar, Løten, Ringsaker og Stange (Fylkeslandbrukskontoret i Hedmark 1990). Denne klassifikasjonen bygger på data om klima og jord- og terrengkvalitet for dyrka og dyrkbar jord, og data om skogbonitet og beitekvalitet for ikke dyrkbart areal. Verdiklassifiseringen er inndelt i en seksdelt skala der landbruksverdi 1 er høyest. Nasjonale mål i jordvernpolitikken tilsier en svært streng holdning til omdisponering av areal i klasse 1 og 2 (matkornareal), en streng holdning i klasse 3 og 4 (øvrig kornareal) og en mer lempelig holdning i klasse 5 og 6 (grovfôrareal). E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport naturresurser.. 28

29 3.4.4 Kriterier for omfang (påvirkning) Del 2 består i å beskrive og vurdere type og konsekvensens omfang (påvirkning). Omfangsvurderingene er et uttrykk for hvor store negative eller positive endringer det aktuelle tiltaket vil medføre for naturressursene. Omfanget vurderes i forhold til 0-alternativet som er dagens situasjon inkludert forventet endring i analyseperioden (inkludert vedtatte planer). Graden av omfanget vurderes med utgangspunkt i et sett kriterier (tabell 6), og skal begrunnes. Omfang med hensyn til naturressursene skal vurderes i forhold til effekten tiltaket vil få med hensyn til arealbeslag, forurensning av jord og avlinger, endrede vekstvilkår som følge av bl.a. lokalklimatiske endringer, drenering og lignende, forurensning av elver, innsjøer og fjorder, grunnvann, drenering av grunnvann, endrede strømningsforhold og endrede næringsforhold. Omfang angis på en trinnløs skala fra stort positivt omfang til stort negativt omfang, se eksempel under: Tabell 6. Ressursgrunnlage t og utnyttelsen av det Tabellen gjengir kriteriene for å bedømme omfang for naturressurser. Tabellen er gjengitt direkte fra H140. Stort positivt omfang Tiltaket vil i stor grad øke ressursgrunnlagets omfang og/eller kvalitet (Neppe aktuelt) Middels positivt omfang Tiltaket vil øke ressursgraunnla gets omfang og/eller kvalitet Lite/intet omfang Tiltaket vil stort sett ikke endre ressursgrunnlag ets omfang og/eller kvalitet Middels negativt omfang Tiltaket vil redusere ressursgrunnlagets omfang og/eller kvalitet Stort negativt omfang Tiltaket vil i stor grad redusere eller ødelegge ressursgrunnlagets omfang og/eller kvalitet Kriterier for konsekvens Del 3 av konsekvensutredningen består av å kombinere verdien av området og omfanget av konsekvensene for å få den samlede konsekvensvurderingen. Konsekvenser er de fordeler og ulemper et tiltak medfører i forhold til 0-alternativet. Konsekvens for et miljø/område framkommer ved å sammenholde verdi og omfang i h.h.t. konsekvensvifta (jf. H140). Konsekvensvifta er gjengitt i figur 14. Konsekvens angis på en 9-delt skala fra meget stor positiv konsekvens til meget stor negativ konsekvens, og i tillegg er det anledning til å bruke trinnene mellom de 9 kategoriene, for eksempel stor/meget stor (tabell 7). E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport naturresurser.. 29

30 Figur 14. Konsekvensvifte, jf H140. Tabell 7. Karakteristikker og fargekoder for konsekvens. Meget stor positiv konsekvens Stor / meget stor positiv konsekvens + + +/ Stor positiv konsekvens Middels / stor positiv konsekvens + + /+ + + Middels positiv konsekvens ++ Liten / middels positiv konsekvens + / ++ Liten positiv konsekvens + Ingen / liten positiv konsekvens 0 / + Ubetydelig konsekvens 0 Ingen / liten negativ konsekvens 0 / - Liten negativ konsekvens - Liten / middels negativ konsekvens - / -- Middels negativ konsekvens - - Middels / stor negativ konsekvens - - / Stor negativ konsekvens Stor / meget stor negativ konsekvens - - -/ Meget stor negativ konsekvens Ikke relevant / det kartlagte området blir ikke berørt E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport naturresurser.. 30

31 3.4.6 Tiltaks- og influensområde Med tiltaksområdet forstår vi alle områder som blir direkte påvirket av den planlagte utbyggingen og tilhørende virksomhet. Dette gjelder både områder som beslaglegges permanent og områder som reguleres midlertidig til oppranking av matjord og generelt anleggsarbeid. Influensområdet for naturressurser består av tiltaksområdet samt de driftsenheter som naturlig må sees i sammenheng med tiltaksområdet. Influensområdet følger m.a.o. eiendomsstrukturen, og strekker seg vanligvis meter ut fra planlagt tiltak. I dette arealet vil eventuelle indirekte påvirkninger - permanent og i anleggsfasen fanges opp. For vannressurser er arealet nedstøms krysningspunkter mellom veg og viktige ferskvannsforekomster inkludert i influensområdet. Denne inndelingen ansees som fornuftig m.h.p. å framstille all beslutningsrelevant informasjon Kilder Registreringene er en verdinøytral presentasjon av arealtilstand og ressursgrunnlag for landbruk i planområdet. Dokumentasjon av tilstand og verdier bygger på ulike metoder for datafangst: Data i digitalt markslagskart (DMK). Følgende registreringsenheter (-kategorier) er lagt til grunn: o Arealtilstand (i DMK): Innmark; fulldyrket mark, overflatedyrket mark, gjødslet beite. o Bonitet (i DMK): H (høy), M (middels) og L (lav) av bar- og lauv-/blandingsskog. Lokale og regionale arealvurderinger: I forhold til lokale og regionale arealvurderinger er planstatus i kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan lagt til grunn for områdets verdi som landbruksareal. Hovedsakelig er det meste av areal LNF-områder hvis det ikke kommer fram andre arealkategorier i temakart. Dokumentgransking: Oversikten over berggrunn og løsmasser er primært framskaffet gjennom dokumentgransking, konkret NGUs databaser. Intervju: Det er gjennomført intervju og møter med nøkkelpersoner ved kommunenes landbrukskontorer for informasjon om landbruket i regionen. Informasjon om grunnvannsforsyning, masseuttak og lokale resipientløsninger er også framskaffet gjennom intervju med nøkkelpersoner i kommunene. Se kilder for en opplisting av bidragsytere. E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport naturresurser.. 31

32 E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport naturresurser.. 32

33 4 Oversikt over naturgrunnlag og arealbeslag Influensområdet ligger i sørboreal vegetasjonssone (sørlig barskogssone), mens områdene langs Mjøsa fra Åkersvika til Botsenden ligger i boreonemorale sone (edelløv- og barskogssonen). Området ligger i overgangsseksjon. Gjennomsnittlig månedstemperatur for juli er 12-16ºC, for januar ºC i. Årsnedbøren er mellom mm. Området er m.a.o. preget av et forholdsvis gunstig klima, og vekstsesongen er følgelig lang - mellom 170 og 180 døgn (Moen 1998). Influensområdet tilhører naturgeografisk region 20; Østlandets sentrale barskog- og jordbruksområde (Nordiska Ministerrådet 1977). Regionen preges bl.a. av mesotrofe granskoger, fattige furuskoger på avrundede åser, litt edelløvskog på særlig gunstige steder og høyproduktivt jordbruksland. Influensområdet ligger jordbruksregion 2; Østlandets og Trøndelags lavlandsbygder, jfr. NIJOSrapport , Norske jordbrukslandskap - en inndeling i 10 jordbruksregioner (Puschmann m. fl. 1999). Landskapene i området som helhet gir sterkt inntrykk av brede, frodige og veldyrkede jordbrukslandskap. I tråd med nasjonale trender har det vært en vesentlig strukturendring i landbruket i regionen fra 1950/60-tallet og fram til i dag. Dette har påvirket eiendomsstrukturen så vel som produksjonsformene. Rammebetingelsene for landbruket er i stadig endring, ikke minst som følge av tilpasning til internasjonalt lovverk hvor det ligger an til en nedbygging av tollmurer og tilskuddsordninger. En må på denne bakgrunn regne med at de generelle rammevilkåra for norsk landbruk blir tøffere og tøffere framover. Dette forventes likevel ikke å påvirke situasjonen for landbruket i regionen vesentlig i analyseperioden, og dagens situasjon legges derfor til grunn ved vurdering av omfang og konsekvenser for landbruket i influensområdet. Tabell 8 og 9 gir oversikt over tiltakets arealbeslag i de tre kommunene. I utregningen av arealbeslag er det tatt utgangspunkt i en firefeltsløsning med total bredde på 30 meter. I de tilfellene hvor skråningsutslag går ut over dette 30-metersbeltet, er det tatt med inn i utregningen. Kodingen av vegskulder og vegskråning er noe inkonsekvent i DMK-grunnlaget. Noen steder er dette vist som veggrunn, andre steder som skog eller dyrka mark (samme som tilgrensende areal). Det er tilsynelatende ikke en konsistent praksis på kommunenivå. Dette tilfører noe usikkerhet til arealregnskapet, hvor bruttotallene som er lagt til grunn trolig overestimerer arealbeslaget noe. Arealbeslag som refereres i denne rapporten er utregnet ultimo mai Omfang av kompensasjonstiltak i Åkersvika var ennå usikkert da arealbeslaget ble kalkulert. Tap av landbruksareal i forbindelse med økologisk kompensasjon er kommentert med bakgrunn i de unøyaktige tallene som framgår i tiltaksbeskrivelsen, og er holdt utenom den tabellariske framstillingen (tabell 8 og 9). Tiltak som eventuelt tilkommer i senere detaljeringsfase (for eksempel støyskjermingstiltak) vil også innvirke på tallene. Det totale kalkulerte arealbeslaget er 1707 daa ved valg av alternativ A og 1765 daa ved B, hvorav h.h.v. 49 % og 54 % er av landbruksareal (jord og skog). Presentasjonene i temarapportens kap. 5-7 presenterer kun oversikt over tiltakets arealbeslag av drivbart landbruksareal (jordbruksareal og produktiv skog), mens tabell 8 og 9 gir oversikt over det totale arealbeslaget. En betydelig del av beslaglagt areal (ca 70 % av total, ca 50 % av landbruksareal) eies allerede av Statens vegvesen. I tabellariske framstillinger av arealbeslag er det, for alle kategorier, synliggjort hvilken andel som eies av tiltakshaver. E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport naturresurser.. 33

34 Eid av SVV Eid av SVV Eid av SVV Eid av SVV Eid av SVV Eid av SVV Eid av SVV Eid av SVV Eid av SVV Eid av SVV Eid av SVV Eid av SVV Eid av SVV Eid av SVV Eid av SVV Eid av SVV Tabell 8. Tiltakets arealbeslag (i dekar) fordelt på ulike marktyper, kommuner og alternativer. Areal som allerede er ervervet av SVV er skilt ut i egen kolonne. Alternativ med heva kryss ved Moelv og Uthus er markert med grå bakgrunnsfarge. Sum arealbeslag tar utgangspunkt i basisalternativet for kryssutforming ved Moelv og Uthus d.v.s. senka kryss som i dag. Stange Stange Heva Uthus Hamar alt. A Hamar alt. B Ringsaker Ringsaker heva Moelv Sum alt. A Sum alt. B Bebygd Eks. vei, anna trafikkareal Vannflate Myr Myr med barsk. Myr med blandsk. Fulldyrket jord Gjødslet beite Barsk Blandsk Lauvsk Anna jorddekt fastmark TOTALT Tabell 9. Tiltakets beslag av bonitert mark fordelt på ulike typer, kommuner og alternativer. Areal som allerede er ervervet av SVV er skilt ut i egen kolonne. Alternativ med heva kryss ved Moelv og Uthus er markert med grå bakgrunnsfarge. Sum arealbeslag tar utgangspunkt i basisalternativet for kryssutforming ved Moelv og Uthus d.v.s. senka kryss som i dag. Stange Stange Heva Uthus Hamar alt. A Hamar alt. B Ringsaker Ringsaker heva Moelv Sum alt. A Sum alt. B Myr med barsk., L bon Myr med blandsk., Uprod Barsk., uprod Barsk., L bon Barsk., M bon Barsk., H bon Lauvsk., uprod Lauvsk., L bon Lauvsk., M bon Lauvsk., H bon Blandsk., uprod Blandsk., L bon Blandsk., M bon Blandsk., H bon Anna jorddekt fastmark, uprod E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport naturresurser.. 34

35 Anna jorddekt fastmark, L bon Anna jorddekt fastmark, M bon Anna jorddekt fastmark, H bon Stange Stange Heva Uthus Hamar alt. A Hamar alt. B Ringsaker Ringsaker heva Moelv Sum alt. A Sum alt. B TOTALT Økologisk kompensasjon i Åkersvika omfatter omforming av ca 85 daa (alternativ A) og ca 30 daa (alternativ B). Dette er areal innenfor naturreservatet som, på tross av reservatstatusen, er omformet til et mer eller mindre aktivt drevet landbruksareal. I konsekvensutredningen har vi for enkelhets skyld regnet alt kompensasjonsareal som fulldyrket. Figur 15. Flagstadelvdeltaet med dagens E6. I øverste halvdel av bildet vises en del av landbruksarealet som er aktuelt å benytte til økologiske kompensasjonstiltak. Foto/rettigheter: Statens vegvesen. E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport naturresurser.. 35

36 E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport naturresurser.. 36

37 5 Stange kommune 5.1 Tilstand og verdier Generell beskrivelse Berggrunnen langs traseen sør i Stange, mellom Kolomoen og nesten fram til Uthuskrysset, er ensartet, og består av middels til grovkornet øyegneis. Bergarten er av prekambrisk alder, og tilhører det norske grunnfjellet. Ved Uthus skjer det en større forandring i berggrunnsgeologien. Berggrunnen nordover herfra består av omdannede bergarter som ble skjøvet inn over grunnfjellet under den kaledonske fjellkjedefoldingen. Disse ble dannet for ca millioner år siden. Flere dekker ble skjøvet oppå hverandre fra nordvest, og dette har medført at de samme sekvensene kan finnes i ulike lag. I hovedsak består bergartene av omdannet kalkstein, skifer, alunskifer, sandstein og delvis konglomerat. Sør for Uthuskrysset består løsmassene hovedsaklig av morenemateriale av varierende tykkelse. Det er mindre områder med bart fjell og torv- og myrdannelse. Nord for Uthuskrysset består løsmassene hovedsakelig av morenemateriale av til dels stor tykkelse og mindre områder med torv- og myrdannelse over morenen. Stange kommune har et jordbruksareal på daa, hvorav daa er fulldyrka mark. Av dette er kornarealet daa, mens daa nyttes til eng, 3300 daa til produksjon av poteter, 3500 daa til grønnsaksproduksjon og 650 daa til bær. Landbruket er en svært viktig næring i den berørte delen av Stange kommune. Fra Uthuskrysset til Åkersvika ligger et sammenhengende jordbruksareal av særlig stor verdi. Her er det høyproduktive jordbruksareal med sikker og høy kornproduksjon. Det dyrkes i hovedsak matkorn (hvete, bygg), men også litt grønnsaker og noe potet. Det er lite dyrehold på strekningen, men noe beiteareal for storfe og minst ett hestebeite. Langs traseen ligger flere store driftsenheter. Jordvanning er vanlig i området. Det foregår også storstilt vanning av korn. Kilder for jordvanningsanlegg er flere, både kunstig anlagte vanningsdammer og Mjøsa. Stange kommune er en viktig skogkommune; mer enn 60 % av kommunens areal er produktivt skogareal. Om lag 69 % av det produktive skogarealet er eid av de to bygdeallmenningene Romedal allmenning og Stange allmenning, mens øvrig skog er fordelt på i alt 520 private skogeiendommer over 20 dekar. De to allmenningene er ikke berørt av tiltaket. Skogen i Stange har en årlig tilvekst på m 3, og en årlig avvirkning på rundt m 3. Produksjon av bartrevirke dominerer skogbruket i kommunen. Forholdene for løvskog er også gode (særlig lavereliggende deler), men det har foreløpig ikke vært fokusert på produksjon av kvalitetsvirke av løv i området. Vedhogst er en attåtnæring til annet landbruk, og salg av ved fra området har m.a.o. ikke stor økonomisk betydning. Skogeiere i området er tilknyttet Stange skogeierlag, som ligger under Mjøsen skogeierforening. Av spesielle forhold må nevnes den ca 400 daa store frøplantasjen ved Sanderud. Området har tidligere vært fulldyrka. I samband med jordrotteplager har det i perioder vært sauer på beite inne på plantasjeområdet. Det er betydelige interesser knyttet til jaktbart vilt i Stange kommune. Kommunen er inndelt i 4 store bestandsplanområder for elg. Nærområdene til E6 inngår i to av disse, hvor det i inneværende periode felles i overkant av 100 elg årlig. Det er en stabil, lokal stand av elgjegere, E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport naturresurser.. 37

38 men en del fellingstillatelser selges i forbindelse med jaktutleie. Organisert jaktutleievirksomhet i kommunen inkluderer også noe eksklusiv jakt. Slik utleie har opplagt noe betydning for verdiskapningen lokalt. Salg av elgkjøtt betyr også en del økonomisk, da verdien av elgkjøtt fra felte dyr i kommunen beløper seg til flere millioner kroner årlig. Det er også store interesser knyttet til rådyrjakt i Stange. De lavereliggende områdene i kommunen tilbyr meget gode leveområder for arten, og holder per 2006/2007 en tett rådyrstamme. Noe rådyrjakt leies ut, men som for elgjakt høstes størstedelen av årskvoten av lokale jegere. Småviltjakta er også organisert i Stange kommune. I influensområdet for veien er trolig duejakt (ringdue) den vanligste formen for småviltjakt. Økonomisk utgjør småviltet en ubetydelig naturressurs i nærområdene til E6. Valg av løsninger knyttet til E6 har stor betydning for elg, da tungt trafikkerte veier kan ha ødeleggende barrierevirkning for arten. Det er betydelige forflytninger av elg øst-vest i Stange kommune, mellom leveområder av ulik funksjon. Men det er ikke samme kjente markerte sesongvandringer for elg på tvers av E6 på strekningen Uthus-Hamar grense sammenlignet med E6 strekningen Skaberud-Uthus. Derimot er det betydelig rådyrbestand som benytter øst vest aksen på strekningen Uthus-Hamar grense. Utvidelse av E6 på strekningen sør for Kolomoen inkluderer flere viltkrysninger (underganger), for i ivareta markerte vilttrekk i dette området. God funksjonalitet i disse krysningene vil være vitalt for å sikre flyt mellom elgens leveområder i ulike deler av Stange kommune. Funksjonaliteten til disse undergangene er viktige også i en vurdering av vilt-vei-problematikk på strekningen Kolomoen-Hamar grense. Kategorien utmarksressurser skal ikke konsekvensutredes (jf. planprogrammet), og problemstillinger knyttet til vilt forfølges derfor ikke videre her. På generelt grunnlag er det grunn til å minne om at redusert mulighet for kryssing av E6 medfører negativ påvirkning av elgstammen, og dermed også for elgen som en jaktbar ressurs. For rådyr er barrierevirkningen mindre. Arten er i større grad enn elg villig til å benytte kulverter og landbruksoverganger ved kryssing av hardt trafikkerte veier. I vurderingen av omfang er statistikk over arealbeslag lagt til grunn. Totalt arealbeslag på strekningen gjennom Stange kommune er ca 482 daa for basisalternativet (senka Uthuskryss) og 472 daa ved valg av heva Uthuskryss. Av dette utgjør produktivt landbruksareal hhv ca 277 daa og 270 daa (ca 60 %). Tabell 10 gjør rede for de ulike kategoriene av landbruksareal som inngår beslaglagt areal. Statens vegvesen har gjennom tidligere grunnerverv skaffet seg eiendomsrett over 60 % av skogressursene som beslaglegges og ca 30 % av dyrka mark som beslaglegges på strekningen. Tabell 10. Beregnet arealbeslag av produktivt landbruksareal for utvidelse av E6 på strekningen i Stange kommune (Kolomoen-Åkersvika) Arealtype Bonitet Basisalternativ Alternativ heva senka Uthuskryss Uthuskryss Eid av SVV Eid av SVV Fulldyrket mark Gjødslet beite Skogarealer (bar-, blandings- og lauvskog) H (høy) M (middels) L (lav) Totalt E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport naturresurser.. 38

39 5.1.2 Verdivurdering av de enkelte enhetlige områdene Kolomoen-Uthuskrysset Området omfatter skogområdet fra Kolomoenkrysset og til begynnelsen av jordbruksarealene d.v.s. til like sør for Uthuskrysset. Området er dominert av sammenhengende barskog. Mye av marka er grunnlendt og middels bonitet dominerer. Det er noe fjell i dagen. Det er en del arealer av høy bonitet, men de ligger spredt og oppdelt. Dette tilsier middels verdi for skogbruk: Område Kolomoen-Uthuskrysset, verdivurdering for kategorien produktiv skogsmark Berggrunnen er ensartet, og består av middels til grovkornet øyegneis. Generelt har bergrunnen liten ressursmessig verdi. Løsmassene langs strekningen er ikke egnet for en ressursmessig utnyttelse. Verken berggrunn eller løsmasser er av interesser for større grunnvannsuttak. Område Kolomoen-Uthuskrysset, verdivurdering for kategoriene berggrunn og løsmasser Uthuskrysset-Hamar grense Jordbruksområdet ved Uthuskrysset markerer starten på de store, sammenhengende jordbruksarealene i Stange. Jordbruksarealene er klassifisert som høyeste landbruksverdi (klasse 1) d.v.s. at området har meget god klima-, jord- og terrengkvalitet (Fylkeslandbrukskontoret i Hedmark 1990). Gårdsbebyggelsen ligger generelt i god avstand fra vegen. På bakgrunn av områdets egenskaper oppnår det stor verdi for kategorien dyrka mark: Område Uthuskrysset-Hamar grense, verdivurdering for kategorien dyrka mark Innimellom de store landbruksarealene ligger skogteiger med blandingsskog av høy bonitet. Skogbruksarealene er, som jordbruksarealene, høyproduktive med gode driftsforhold, men har liten utstrekning. For kategorien produktiv skogsmark oppnår området derfor kun liten-middels verdi: Område Uthuskrysset-Hamar grense, verdivurdering for kategorien produktiv skogsmark E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport naturresurser.. 39

40 Det ligger en frøplantasje ved Basturud på østsiden av E6. Dette arealet er registrert som fulldyrket mark i DMK, og bør behandles som et spesialområde med høy verdi i konsekvensutredningen. Verdien vurderes som stor: Område Kolomoen-Uthuskrysset, verdivurdering for spesialområde frøplantasje. Berggrunnen og løsmassene i området har liten ressursmessig verdi. Verken berggrunnen eller løsmasser er heller egnet til større grunnvannsuttak. Område Uthuskrysset-Hamar grense, verdivurdering for kategoriene berggrunn og løsmasser. Figur 16. Sammenhengende skogarealer mellom Kolomoen og Uthuskrysset. Eksisterende E6 midt i bildet. Foto/rettigheter: Statens vegvesen. E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport naturresurser.. 40

41 5.2 Omfang og konsekvens Omfang Kolomoen-Uthuskrysset Hovedtyngden av arealtap av produktiv skog i Stange (152 daa) er knyttet til denne strekningen. Areal med direkte arealbeslag er dominert av høg bonitet (109 daa). Siden det er snakk om breddeutvidelse medfører inngrepet ingen oppstykking, og heller ikke driftsmessige ulemper. Omfanget av arealtap er lite sammenliknet med de store skogressursene som finnes innenfor influensområdet for temaet. Omfanget for skog vurderes på denne bakgrunn som lite-middels negativt. Område Kolomoen-Uthuskrysset, vurdering av omfang for kategorien produktiv skogsmark Tiltaket medfører ikke negativt omfang for naturressursene dyrka mark, utmark, berggrunn og løsmasser på strekningen Kolomoen-Uthuskrysset. Det må antas at noen uregistrerte brønner finnes i området og at noen av disse kan bli påvirket av en eventuell utvidelse ved reduksjon i kvantitet eller forverring av kvalitet. Reduksjon i verdi for slike forekomster vil trolig ikke utgjøre mer enn marginalt negativt omfang for ressursen, og vil dessuten være avhengig av avstanden fra vegen til brønnen. Vannkvalitet er omhandlet i temarapporten for vannmiljø. Uthuskrysset-Hamar grense Hovedtyngden av arealtap av dyrka mark i Stange (125 daa) er knyttet til denne strekningen. Det er et nasjonalt miljømål å redusere den årlige omdisponeringen av de mest verdifulle jordressursene. Dette tilsier skjønnsmessig et stort negativt omfang av et arealtap av denne størrelsen. En mer bokstavelig tolkning av omfangskriteriene i H140 tilsier en omfangsvurdering mellom middels og stort negativt fordi influensområdet inneholder store arealer av samme beskaffenhet som ikke påvirkes negativt av tiltaket. Tiltaket vurderes å redusere, men ikke ødelegge ressursgrunnlagets omfang. Siden det er snakk om breddeutvidelse medfører inngrepet ingen oppstykking, og heller ikke driftsmessige ulemper. Omfanget for dyrka mark vurderes på denne bakgrunn som middels-stort negativt. Område Uthuskrysset-Hamar grense, vurdering av omfang for kategorien dyrka mark Arealtapet av skog på strekningen er lite. Vurdert ut fra situasjonen i området vil tiltaket ikke endre ressursgrunnlagets omfang og/eller kvalitet, og omfanget vurderes som lite negativt: E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport naturresurser.. 41

42 Område Uthuskrysset-Hamar grense, vurdering av omfang for kategorien produktiv skog. Arealavgang av landbruksareal er svært likt for de to alternative kryssutformingene ved Uthus (tabell 9). Omfangsvurderingen blir derfor lik for begge alternativer. Sammenliknet med frøplantasjens totale arealutstrekning er arealtapet i forbindelse med utvidelsen lite. Tiltaket vurderes derfor ikke å endre ressursens omfang vesentlig, selv om en liten reduksjon tilsier negativt omfang: Område Uthuskrysset-Hamar grense, vurdering av omfang for spesialområde frøtreplantasje. Tiltaket medfører ikke negativt omfang for naturressursene utmark, berggrunn og løsmasser i området. Det må antas at noen uregistrerte brønner finnes i området og at noen av disse kan bli påvirket av en eventuell utvidelse ved reduksjon i kvantitet eller forverring av kvalitet. Reduksjon i verdi for slike forekomster vil trolig ikke utgjøre mer enn marginalt negativt omfang for ressursen, og vil dessuten være avhengig av avstanden fra vegen til brønnen. Vannkvalitet er omhandlet i temarapporten for vannmiljø Konsekvens Kolomoen-Uthuskrysset For skogbruk tilsier verdi- og omfangsvurderingen en liten-middels negativ konsekvens. Det er ikke grunnlag for å konsekvensvurdere naturressursen grunnvann (kvantitet). Temarapporten for vannmiljø behandler vannkvalitet. Konsekvens for produktiv skogsmark: Liten-middels negativ (-/--) For kategoriene dyrka mark, utmark, berggrunn og løsmasser er konsekvensen ubetydelig (0). Vurderinger knyttet til vannkvalitet er fanget opp av temarapporten for vannmiljø. E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport naturresurser.. 42

43 Uthuskrysset-Hamar grense Kategorien dyrka mark bidrar mest til den totale konsekvensvurderingen, da denne naturressursen er sterkest berørt av tiltaket. For dyrka mark tilsier verdi- og omfangsvurderingen en stor negativ konsekvens: Konsekvens for dyrka mark: Stor negativ (---) For de andre kategoriene tilsier verdi- og omfangsvurderingen en lavere konsekvensgrad: Konsekvens for produktiv skogsmark: Liten negativ (-) Konsekvens for spesialområde frøplantasje: Liten-middels negativ (-/--) For kategoriene utmark, berggrunn og løsmasser er konsekvensen ubetydelig (0). Vurderinger knyttet til vannkvalitet er fanget opp av temarapporten for vannmiljø. Forskjellen i omfang mellom de to ulike kryssutformingene ved Uthus er ubetydelig, og konsekvensen er m.a.o. lik for de to alternativene. 5.3 Avbøtende tiltak og oppfølgende undersøkelser Nedenfor er det redegjort for aktuelle avbøtende tiltak som kan bidra til å begrense negative effekter av vegtiltaket: Oppfylling/planering av jordbruksmark: Et tiltak av mer kompenserende art er muligheten for bruk av overskytende matjord (overskuddsmasse) til bruk til supplering i skrinne områder. Opprustning av areal vil i noen grad kunne kompensere for tap av dyrka mark. Kartlegging av mulighetene for oppfylling/planering av jordbruksmark må skje i forbindelse med detalj- og reguleringsfasen. Samferdselsjordskifte kan sørge for at tiltakets eventuelle arronderingsmessige ulemper minimaliseres, men da det dreier seg om en utvidelse av allerede eksisterende vei er det lite sannsynlig at det er mye å hente her. Driftsveger: Det bør etableres nye driftsveger der utvidelsen medfører dårligere betingelser for tilgjengelighet og bruk av eksisterende driftsveger. Kartlegging av behov må skje i forbindelse med detalj- og reguleringsfasen. Det legges ikke opp til omfattende bygging av støyvoller i samband med tiltaket. Redusert arealbeslag av dyrka mark i forbindelse med støyskjermingstiltak vurderes derfor ikke som et viktig avbøtende tiltak, selv om det kan være et aktuelt tema på enkelte punkter av traseen. Forurensning fra vegen i form av vegstøv og forurenset overflatevann kan ha negativ konsekvens for naturressursene direkte (for eksempel ved tørravsetninger på grønnsaker) og indirekte (ved forurensning av resipienten). Behandling av forurenset overvann fra vegen, for E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport naturresurser.. 43

44 eksempel i rense- og fordrøyningsmagasiner, er et viktig tema som bør behandles i detaljeringsfasen, se for øvrig temarapport om vannmiljø. Tiltak for viltet, som etablering av viltkorridorer, oppsetting av viltgjerder og andre vilttiltak er behandlet i temarapport for fagtema naturmiljø. Dette har også en relevant for naturressurser (utmarksressurser). E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport naturresurser.. 44

45 6 Hamar kommune 6.1 Tilstand og verdier Hele planområdet i Hamar kommune er behandlet som ett enhetlig område. Den første del av traseen går gjennom Åkersvika naturreservat (NR), på en steinfylling. Fra Midtstranda vegkryss og nordover finnes to alternativer; Trasé A (utvidelse): utvidelse av eksisterende veg; d.v.s. trasé videre gjennom Åkersvika NR, deretter gjennom jordbrukslandskap til Ringsaker grense. Trasé B (lang omlegging): d.v.s. en trasé som omgår naturreservatet, og koples på dagens trasé nord for Vienkrysset. Traseen går gjennom landbruksareal i nesten hele sin lengde. Verdi Nord og vest for Åkersvika er det jordbruksarealer med gode driftsforhold. Dette er stort sett sammenhengende arealer med svært god dyrkningsjord. Disse arealene er blant den beste dyrkningsjorda i Hamar-regionen og Hedmark for øvrig; jf. arealene på strekningen fra Uthuskrysset til Hamar grense. Jordbruksarealene er klassifisert som høyeste landbruksverdi (klasse 1) d.v.s. at området har meget god klima-, jord- og terrengkvalitet (Fylkeslandbrukskontoret i Hedmark 1990). Matkornproduksjon dominerer, men det blir også dyrka grønnsaker. Jordvanning er vanlig i området. Det finnes små arealer med gjødsla beite langs traseen, men dette er arealmessig ubetydelig. Området vurderes å ha stor verdi for landbruk, kategorien dyrka mark, selv om arealene som berøres av de to alternativene muligens har noe ulik verdi, jf. omfangsvurderingen: Område Hamar kommune, verdivurdering for kategorien dyrka mark Det finnes også spredte skogholt langs traseen nord for Åkersviks NR, men slike har liten arealutstrekning. Noen høybonitetsarealer finnes, men verdien m.h.p. skogbruk vurderes som relativt lav: Område Hamar kommune, verdivurdering for kategorien produktiv skogsmark Berggrunnen består av omdannede bergarter som ble skjøvet inn over grunnfjellet under den kaledonske fjellkjedefoldingen. Flere dekker ble skjøvet oppå hverandre fra nordvest, og dette har medført at de samme sekvensene kan finnes i ulike lag. I hovedsak består bergartene i området av omdannet kalkstein, skifer, alunskifer, sandstein og delvis konglomerat. Det er ikke pukkverk i nærheten av E6. Generelt har berggrunnen liten ressursmessig verdi. E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport naturresurser.. 45

46 Løsmassene består hovedsakelig av morenemateriale av til dels stor tykkelse. Det er mindre områder med torv- og myrdannelse over morenen. Langs Flagstadelva er det breelv- og elveavsetninger i form av sand og grus. Det er ikke registrert uttak av sand eller grus i nærheten av E6. Avsetningene i nederste del av Flagstadelva er antatt små, og er ikke registrert i Grus- og pukkregistrert. Generelt er berggrunn og løsmasser langs traseen uegnet til større grunnvannsuttak. Det er imidlertid muligheter for uttak av grunnvann til enkelthus eller hytter. Fra elveavsetningene langs Flagstadelva er det muligheter for uttak av grunnvann. Det samme gjelder områder med yngre sandstein og kalkstein av en viss mektighet. Tettsteder langs E6 er hovedsakelig forsynt med kommunalt vann. Enkelte gårder og hus vil imidlertid basere seg på privat grunnvannsforsyning. Verdien av spredte brønner til drikkevann, energiuttak eller annen bruk er generelt liten. Område Hamar kommune, verdivurdering for kategoriene berggrunn og, løsmasser. Figur 17. Fulldyrka mark SØ for Vienkrysset. Foto: Arne Heggland/Asplan Viak. E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport naturresurser.. 46

47 6.2 Omfang og konsekvens Omfang I vurderingen av omfang er statistikk over arealbeslag lagt til grunn. Tabell 11 gjengir arealbeslag i nåværende landbruksareal. Totalt arealbeslag på strekningen i Hamar kommune er ca 249 daa (alternativ A)/307 daa (alternativ B). Tabell11. Beregnet arealbeslag (daa) av landbruksareal for utvidelse av E6 på strekningen i Hamar kommune. Arealtype Bonitet Trasé A Trasé B Eid av SVV Eid av SSV Fulldyrket mark Gjødslet beite 1 1 Skogarealer (bar-, blandings- og lauvskog) H (høy) M (middels) L (lav) Totalt før økologisk kompensasjon Fulldyrket mark, tillegg for økol. kompensasjon Totalt Tiltaket medfører tap av dyrket mark av høy kvalitet. Arealtapet fulldyrket mark er nokså stort for begge alternativer; h.h.v. ca 100 daa (alt. A) og 150 daa (alt B) etter at areal til økologisk kompensasjon er inkludert, jf. tabell 11. Dyrka mark som disponeres til kompensasjonstiltak er neppe av like høy kvalitet som det øvrige arealet. Alternativ B medfører driftsulempe ved at veien vil ha en fragmenterende virkning. Til sammenlikning vil alternativ A bare gi små driftsmessige ulemper i form av redusert størrelse av åkerlapp SØ for Vienkrysset. Med et arealtap av høykvalitets dyrka mark i størrelsesorden 150 daa, samt driftsulemper, tilsier vurderingen for alternativ B stort negativt omfang. For alternativ A er arealtapet noe mindre, og tapt areal trolig av noe lavere kvalitet. Allikevel vurderes omfanget av alternativ A også som middels-stort negativt: B A Område Hamar kommune, vurdering av omfang for kategorien dyrka mark Statens vegvesen har gjennom grunnerverv eiendomsrett over ca 25 % av dyrka mark som beslaglegges på strekningen etter alternativ A, men bare <5 % etter alternativ B, jf. tabell 9. Arealtapet av produktiv skog på strekningen er lite, og viktige skoglige ressurser berøres ikke. Vurdert fra situasjonen i området vil tiltaket ikke endre ressursgrunnlagets omfang og/eller kvalitet, og omfanget vurderes kun som lite negativt. E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport naturresurser.. 47

48 Område Hamar kommune, vurdering av omfang for kategorien produktiv skog. Statens vegvesen har gjennom grunnerverv eiendomsrett over ca 60 % av skogressursene i området etter alternativ A, og ca 25 % etter alternativ B. For berggrunn og løsmasser medfører tiltaket intet omfang, da forekomstene i området har liten ressursmessig verdi og ikke er sårbare for inngrep i forbindelse med tiltaket. Verdien av spredte brønner til drikkevann, energiuttak eller annen bruk er generelt liten. Sårbarheten vil være knyttet til tiltak som medfører en reduksjon i kvantitet eller forverring av kvaliteten. Reduksjon i verdi for slike forekomster vil trolig ikke utgjøre mer enn marginalt negativt omfang for ressursen, og vil dessuten være avhengig av avstanden fra vegen til brønnen. Vannkvalitet er omhandlet i temarapporten for vannmiljø Konsekvens Kategorien dyrka mark for alternativ B (lang omlegging) er det viktigste konfliktpunktet, da denne naturressursen er sterkest berørt av tiltaket. For flere andre temaer tilsier verdi- og omfangsvurderingen små negative konsekvenser: Konsekvens for dyrka mark ved alt. A: Middels-stor negativ (--/---) Konsekvens dyrka mark ved alt. B: Stor negativ (---) Konsekvens for produktiv skogsmark (begge alt.): Liten negativ (-) Uten arealtap som følger av kompensasjonstiltak i Åkersvika vil konsekvensen bli lavere, anslagsvis liten-middels negativ (-/--) for alternativ A og stor negativ for alternativ B. For kategoriene berggrunn og løsmasser er konsekvensene ubetydelige (0). Vurderinger knyttet til vannkvalitet er fanget opp av temarapporten for vannmiljø. 6.3 Avbøtende tiltak og oppfølgende undersøkelser På dette stadium vurderes det som tilstrekkelig å framsette generelle avbøtende tiltak. De samme tiltak foreslås for alle tre kommuner, jf. temarapportens kap E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport naturresurser.. 48

49 7 Ringsaker kommune 7.1 Tilstand og verdier Generell beskrivelse Berggrunnen består av omdannede bergarter som ble skjøvet inn over grunnfjellet under den kaledonske fjellkjedefoldingen. I hovedsak består bergartene i området av omdannet kalkstein, skifer, alunskifer, sandstein og delvis konglomerat. Nærmere Brumunddal er det omdannet kvartsitt og sandstein av Hedmarksgruppen. Flere dekker ble skjøvet oppå hverandre fra nordvest, og dette har medført at de samme sekvensene kan finnes i ulike lag. På denne delen av traseen er dette demonstrert ved at berggrunnen i Brumunddal og Moelv er den samme, med kvartsitt og omdannet sandstein av Hedmarksgruppen. I området mellom dominerer yngre bergarter av Oslogruppen, bestående av omdannet kalkstein, skifer, alunskifer og sandstein. Løsmassene består hovedsakelig av morenemateriale av til dels stor tykkelse. Det er mindre områder med torv- og myrdannelse over morenen. Langs Flagstadelva og i Brumundas delta er det breelv- og elveavsetninger i form av sand og grus. Generelt er berggrunn og løsmasser langs traseen i Ringsaker uegnet til større grunnvannsuttak. Det er imidlertid muligheter for uttak av grunnvann til enkelthus eller hytter. Fra elveavsetningene i Brumundas delta er det muligheter for uttak av grunnvann. Det samme gjelder områder med yngre sandstein og kalkstein av en viss mektighet. Tettsteder langs E6 er hovedsakelig forsynt med kommunalt vann. Enkelte gårder og hus vil imidlertid basere seg på privat grunnvannsforsyning. Verdien av spredte brønner til drikkevann, energiuttak eller annen bruk er generelt liten. Landbruket er en svært viktig næring i den berørte delen av Ringsaker kommune. Her er det høyproduktive jordbruksarealer hvor matkornproduksjon (bygg og hvete) dominerer. Noe areal benyttes til grasproduksjon. For øvrig dyrkes det en del mais og jordbær og noe potet og kål langs traseen. Jordvanning er vanlig i området, særlig i år med forsommertørke. Det foregår også storstilt vanning av korn. Kilder for jordvanningsanlegg er både private vanningsdammer, Mjøsa og bekker. Skogbruket er konsentrert om bartrær, særlig gran. Produksjon av kvalitetsløv er ikke kjent i influensområdet. Hogst av løvskog til ved foregår i ganske stort omfang i hele kommunen, også i nærområdene til E6. Hjortedyrbeite går hardt ut over rogn og selje, men det er også skader på furu. Det finnes betydelige viltressurser i Ringsaker kommune, og som for nabokommunene er de største verdiene knytta til elgjakt. E6 krysser gjennom tre av kommunens bestandsplanområder for elg. I disse områdene felles for tiden (2006/2007) ca 100 elg årlig, noe som utgjør i underkant av 25 % av alle fellingstillatelser i kommunen. Det er en stor rådyrstamme i den delen av Ringsaker som berøres av tiltaket. 7 rådyr ble ihjelkjørt langs E6 i Jakta i Ringsaker er sterkt grunneierorganisert, men noe kortsalg foregår også. Det er få utenbygds jegere i denne delen av kommunen. Kategorien utmarksressurser skal ikke konsekvensutredes (jf. planprogrammet), og problemstillinger knyttet til vilt forfølges derfor ikke videre her. På generelt grunnlag er det grunn til å minne om at redusert mulighet for kryssing av E6 medfører negativ påvirkning av elgstammen (barriereeffekt) og dermed også av elgen som en jaktbar ressurs. For rådyr er barrierevirkningen mindre, og arten er i større grad enn elg villig til å benytte kulverter og landbruksoverganger ved kryssing av hardt trafikkerte veier. E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport naturresurser.. 49

50 I vurderingen av omfang er statistikk over arealbeslag lagt til grunn. Totalt arealbeslag på strekningen i Ringsaker kommune er ca 976 daa for basisalternativet (senka Moelvkryss) og 985 daa ved valg av heva Moelvkryss. Av dette utgjør produktivt landbruksareal h.h.v. ca 434 daa og 437 daa (tabell 11). Gjennom grunnerverv har Statens vegvesen eiendomsrett over ca 15 % av arealbeslaglagt dyrka mark og 66 % av arealbeslaglagt produktiv skogsmark i Ringsaker kommune. Tabell 12. Arealtype Beregnet arealbeslag av landbruksareal for utvidelse av E6 på strekningen i Ringsaker kommune. Bonitet Basisalternativ senka Moelvkryss Eid av SVV Alternativ Heva Moelvkryss Eid av SVV Fulldyrket mark Gjødslet beite Skogarealer (bar-, blandings- og lauvskog) H (høy) M (middels) L (lav) Totalt Figur 18. Beitemark ved Rudshøgda. Foto/rettigheter: Statens vegvesen. E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport naturresurser.. 50

51 7.1.2 Verdivurdering av de enkelte enhetlige områdene Hamar grense-brumunddal nord Langs traseen er det store jordbruksarealer med gode driftsforhold, spesielt på den søndre delen av strekningen (nord til Bergshøgda). Her finnes stort sett sammenhengende arealer med svært god dyrkningsjord langs hele strekningen, bortsett fra et større skogområde øst for Nydal. Disse arealene er blant den beste dyrkningsjorden i Hamar-regionen og Hedmark for øvrig; i likhet med arealene på strekningen fra Uthuskrysset til Åkersvika. Jordbruksarealene er klassifisert som høyeste landbruksverdi (klasse 1) d.v.s. at området har meget god klima-, jord- og terrengkvalitet (Fylkeslandbrukskontoret i Hedmark 1990). På denne bakgrunn vurderes området å ha stor verdi for kategorien dyrka mark. For øvrige kategorier av landbruksareal er verdien liten. Område Hamar grense-brumunddal nord, verdivurdering for kategorien dyrka mark Foruten det større skogområdet øst for Nydal er det flere mindre skogbestand av høy bonitet langs traseen. Fra Bergshøgda og nordover dominerer skogsmark i kontrast til den sørlige del av strekningen, hvor jordbruksmark dominerer. Det finnes både gran og blandingsskoger. Sett bort fra en del areal klassifisert som uproduktiv skog består all skog langs strekningen av høybonitetsområder. Driftsforholdene er stort sett gode, selv om mosaikken med jordbruksarealer gjør skogressursene noe fragmentert. Verdien av skogressursene vurderes som middels(-stor), og det er mangelen på større, sammenhengende skogområder som forhindrer ennå høyere verdi. Område Hamar grense-brumunddal nord, verdivurdering for kategorien produktiv skogsmark Generelt har både berggrunn og løsmasser langs traseen liten verdi. Løsmasseforekomstene i Brumundas delta og i osen er ikke kvantifiserte, men tidligere uttak fra Brumundosen har påvist masser av god kvalitet. Av miljøhensyn og andre planmessige begrensninger er ytterligere uttak lite sannsynlig, og ressursen vurderes derfor av liten verdi. Brumundal nord-moelv E6 går gjennom vekslende områder med høyproduktiv jordbruksmark og skogsmark i svakt skrånende terreng. Jordbruksarealene er generelt klassifisert som høyeste landbruksverdi, men verdien er lavere enn sør på traseen. Verdien av kategorien dyrka mark er allikevel høy. For andre kategorier som faller inn under landbruk er det ubetydelige verdier. E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport naturresurser.. 51

52 Område Hamar grense-brumunddal nord, verdivurdering for kategorien dyrka mark Nordover fra Brumunddal mot Rudshøgda er det stort areal med høyproduktiv skog, spesielt vest for E6. De nordvendte liene mellom Rudshøgda og Tande er kledd av granskog. Utelukkende areal av høy bonitet berøres. Skogområdene er noe mer sammenhengende enn lengre sør på traseen, og vurderes å ha (middels)-stor verdi: Område Brumunddal nord-moelv, verdivurdering for kategorien produktiv skogsmark Generelt består berggrunnen av omdannede bergarter av liten ressursmessig verdi. Løsmassene består hovedsakelig av morenemateriale av til dels stor tykkelse. Det er mindre områder med torvog myrdannelse over morenen. Ved Skreddersveen (Dokken) er det registrert et uttak av sand/grus i en breelvavsetning, med beregnet størrelse på 3,5 millioner kubikkmeter. E6 tangerer avsetningen, men tiltaket vil ikke medføre konsekvenser for uttaket. For øvrig er det ikke registrert uttak av sand eller grus i nærheten av E6. Løsmassene ved Moelv består foruten morenemateriale, også av bresjøavsetninger, hovedsaklig silt, samt elveavsatt materiale langs Moelva. Morenematerialet i området har ingen ressursmessig verdi. Figur 19. Høyproduktive og veldrevne skog- og jordbruksområder i Ringsaker, nord for Ulven. Foto/rettigheter: Statens vegvesen. E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport naturresurser.. 52

53 7.2 Omfang og konsekvens Omfang Hamar grense-brumunddal nord Tiltaket medfører tap av dyrket mark av høy kvalitet. Tiltaket medfører et tap av landbruksareal for hele Ringsaker kommune på om lag 80 daa, med hovedtyngden i høykvalitetsområdene sør i kommunen. Det er mindre driftsmessige ulemper. Omfanget vurderes som middels negativt, da arealtapet ikke kan sies å forringe eller ødelegge naturressursen dyrka mark innenfor influensområdet: Område Hamar grense-brumunddal nord, vurdering av omfang for kategorien dyrka mark Arealtapet av skog på strekningen er i størrelsesorden det samme som for dyrka mark. Beslaglagte ressurser er av høy bonitet og har gode driftsforhold, selv om de er fragmenterte. Tapet vurderes å i noen grad redusere ressursgrunnlagets omfang/kvalitet, og omfangsvurderingen ligger mellom lite og middels negativt omfang: Område Hamar grense-brumunddal nord, vurdering av omfang for kategorien produktiv skog. For berggrunn og løsmasser medfører tiltaket intet omfang, da forekomstene i området har liten ressursmessig verdi og ikke er sårbare for inngrep i forbindelse med tiltaket. Verdien av spredte brønner til drikkevann, energiuttak eller annen bruk er generelt liten. Sårbarheten vil være knyttet til tiltak som medfører en reduksjon i kvantitet eller forverring av kvaliteten. Noen av brønnene kan bli påvirket av en eventuell utvidelse ved reduksjon i kvantitet eller forverring av kvalitet. Reduksjon i verdi for slike forekomster vil trolig ikke utgjøre mer enn marginalt negativt omfang for ressursen, og vil dessuten være avhengig av avstanden fra vegen til brønnen. Vannkvalitet er omhandlet i temarapporten for vannmiljø. Brumunddal nord-moelv Tiltaket medfører tap av dyrket mark av høy kvalitet. Arealtapet for hele Ringsaker kommune er drøyt 80 daa, men med størst andel i sørlige del av kommunen. Arealtapet av dyrka mark er m.a.o. noe mindre på strekningen Brumunddal nord-moelv enn strekningene lengre sør. Tiltaket medfører kun mindre driftsmessige ulemper. Omfanget for dyrka mark vurderes som middels negativt, da tiltaket ikke kan sies å sterkt forringe eller ødelegge naturressursen dyrka mark innenfor influensområdet: E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport naturresurser.. 53

54 Område Hamar grense-brumunddal nord, vurdering av omfang for kategorien dyrka mark Arealtapet av skog på strekningen er betydelig og langt større enn for dyrka mark. Beslaglagte ressurser er av høy bonitet og har gode driftsforhold. Tiltaket vurderes å redusere ressursgrunnlagets omfang/kvalitet, og omfanget vurderes derfor som middels (-stort) negativt for kategorien produktiv skog: Område Hamar grense-brumunddal nord, vurdering av omfang for kategorien produktiv skog. Arealavgang av produktivt landbruksareal er svært likt for de to alternative kryssutformingene ved Moelv (tabell 11). Omfangsvurderingen blir derfor lik for begge alternativer. For berggrunn og løsmasser medfører tiltaket intet omfang, da forekomstene i området har liten ressursmessig verdi og ikke er sårbare for inngrep i forbindelse med tiltaket. Ved Skreddersveen (Dokken) er det registrert et uttak av sand/grus i en breelvavsetning, med beregnet størrelse på 3,5 millioner kubikkmeter. E6 tangerer breelvavsetningen ved Skreddersveen (Dokken) med betydelig størrelse, men tiltaket medfører ikke negativt omfang for forekomsten som naturressurs. Spredte brønner har generelt liten verdi. Noen av brønnene kan bli påvirket av en eventuell utvidelse ved reduksjon i kvantitet eller forverring av kvalitet. Reduksjon i verdi for slike forekomster vil trolig ikke utgjøre mer enn marginalt negativt omfang for ressursen, og vil dessuten være avhengig av avstanden fra vegen til brønnen. Vannkvalitet er omhandlet i temarapporten for vannmiljø Konsekvens Hamar grense-brumunddal nord Verdi- og omfangsvurderingene tilsier følgende konsekvensgrad for de ulike kategoriene av naturressurser på strekningen Hamar grense-brumunddal nord: Konsekvens for dyrka mark: Middels-stor negativ (--/---) Konsekvens for produktiv skogsmark: Liten-middels negativ (-/--) E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport naturresurser.. 54

55 For kategoriene berggrunn og løsmasser er det ubetydelige konsekvenser (0). Vurderinger knyttet til vannkvalitet er fanget opp av temarapporten for vannmiljø. Forskjellen i omfang mellom de to ulike kryssutformingene ved Moelv er ubetydelig, og konsekvensen er m.a.o. lik for de to alternativene. Brumunddal nord-moelv Verdi- og omfangsvurderingene tilsier følgende konsekvensgrad for de ulike kategoriene av naturressurser på strekningen Hamar grense-brumunddal nord: Konsekvens for dyrka mark: Middels negativ (--) Konsekvens for produktiv skogsmark: Middels negativ (--) For kategoriene berggrunn og løsmasser vurderes konsekvensene som ubetydelige (0). Vurderinger knyttet til vannkvalitet er fanget opp av temarapporten for vannmiljø. 7.3 Avbøtende tiltak og oppfølgende undersøkelser På dette stadium vurderes det som tilstrekkelig å framsette generelle avbøtende tiltak. De samme tiltak foreslås for alle tre kommuner, jf. temarapportens kap For øvrig har vi følgende kommentarer for Ringsaker kommune: Utvidelse av E6 vil medføre en utvidelse av broen over Brumundas delta. Tekniske løsninger er ikke vurdert i detalj, men arbeidet kan medføre endrede strømningsforhold som kan påvirke flom, erosjon, masseavlagring og isgang. Brumundas bredde er begrenset, og ved å velge gode tekniske løsninger kan negative konsekvenser utelukkes. Ringsaker kommune har registrert et begrenset antall boligenheter med infiltrasjonsanlegg for avløpsvann som kan komme i konflikt med utvidelsen av vegtraseen. Boligenhetene ligger i området sør for Bergshøgda. Vurdering av tiltakets påvirkning og behovet for å erstatte eventuelle anlegg gjøres i det videre planarbeidet. Kostnader ved nytt anlegg bør inngå i anleggskostnaden. E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport naturresurser.. 55

56 E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport naturresurser.. 56

57 8 Konsekvenser i anleggsfasen Utbyggingsfasen vil kunne medføre særskilte konsekvenser for naturressursene. Dette gjelder først og fremst de delene av planen som berører dyrka mark og vassdrag. Drift av et anlegg av denne dimensjonen, med rasjonell avvikling av et høyt trafikknivå, krever større arealer i anleggsfasen enn hva som kreves ved det ferdige anlegget. Arealer til mellomlagring av masser, riggområder mm vil kunne berøre produktive områder. Konsekvensene for landbruk i anleggsfasen er derfor større enn i den permanente driftsfasen. Hvilke områder dette dreier seg om, og hvilke tiltak som kan gjennomføres for å begrense ulempene, vil bli belyst i reguleringsplanen. For øvrig forutsettes det at landbruksareal som beslaglegges i anleggsfasen, men ikke på permanent basis, tilbakeføres etter at anleggsperioden er over. Anleggsfasen er en midlertidig situasjon med potensielt større problemer knyttet til erosjon og forurensning. Dette er i noen grad relevant m.h.p. naturressurser (grunnvannsressurser, overflatevann), men er særlig aktuelt for utredningstemaene naturmiljø og vannmiljø. Særlig der det er inngrep i områder med løsmasser kan en påregne større partikkelkonsentrasjon i tilhørende vassdrag. Det er viktig at avrenningen av forurenset vann fra veg og sårareal så vel som partikkelforurensning reduseres mest mulig under anleggsfasen. Konsekvenser i anleggsfasen kan reduseres bl.a. ved opprettelse av midlertidige sedimentasjonsdammer, ved å tilpasse anlegget etter årstidene, ved å redusere sårarealet og ved å sørge for rask vegetasjonsetablering av sårareal. Problemstillingen er omtalt i noe mer detalj i temarapporten for naturmiljø. Dersom trafikkavvikling i forbindelse med anleggsfasen fører til bruk av vegstrekninger som er benyttet av landbruket, vil dette medføre driftsmessige ulemper. Ved ombygging av kryss og overganger vil tilgjengeligheten til vesentlige driftsarealer i en periode være begrenset, noe som er negativt. Størrelsen av det negative omfanget for de enkelte delstrekninger i anleggsfasen er avhengig av utstrekningen av anleggsperioden i tid og når (i sesongen) de enkelte ulemper inntreffer. I kommunedelplan/ku-fasen har vi ikke mottatt konkrete opplysninger om anleggsgjennomføringen, og vi foreslår derfor at aktuelle problemstillinger belyses i detaljplanene. E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport naturresurser.. 57

58 E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport naturresurser.. 58

59 9 Referanser og kilder Digitale kilder Digitalt markslagskart (DMK) Flyfoto MaBygg Muntlige kilder Leif Skar, Stange kommune (vilt/utmarksressurser) Karl Owren, Stange kommune (landbruk) Ole Fredrik Dæhli, Ringsaker kommune (landbruk) Finn Sønsteby, Ringsaker kommune (landbruk, vilt) Skriftlige kilder Asplan Viak, E6 Gardermoen-Moelv. Konsekvensutredning, tema naturressurser. Statens Vegvesen Hedmark. Fylkeslandbrukskontoret i Hedmark, Arealforvaltning i pressområder. Hamarregionen. Hovedrapport. Moen, A., Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss, 199 s. Nashoug, O., Aimée, E.F., Holme, A.C., Kunz, A. og Nystuen, J.P., Mjøsområdets geologi. Kunnskap og næring. Hedmark Geologiforening. 145 s. Nordiska Ministerrådet, Naturgeografisk regionindelning av Norden, Stockholm, 137 s. Puschmann, O., Hofsten, J. og Elgersma, A., Norske jordbrukslandskap - en inndeling i 10 jordbruksregioner. NIJOS-rapport 13/1999, NIJOS. 34 s. Statens vegvesen, Håndbok 140. Veiledning konsekvensanalyser. Statens Vegvesen, 267 s. Kvartærgeologiske og berggrunnsgeologiske kart fra Norges Geologiske Undersøkelser: - Berggrunnsgeologisk kart, Hamar M 1: Kvartærgeologisk kart, Gjøvik 1816 I - Kvartærgeologisk kart, Hamar 1916 IV - Kvartærgeologisk kart, Eidsvoll 1915 I - Kvartærgeologisk kart, Ullensaker 1915 II - Kvartærgeologisk kart, Løten 1916 I - Kvartærgeologisk kart, Tangen 1916 II Andre publikasjoner fra Norges Geologiske Undersøkelser: Norges Geologiske Undersøkelser 1993: Grus- og pukkregister i Hedmark fylke, NGU-rapport nr Norges Geologiske Undersøkelser 1988: Grus- og Pukkregister i Oslo og Akershus fylke, NGUrapport nr Norges Geologiske Undersøkelser 1989: Geologiske temakart for bruk i kommunal arealplanlegging, Ullensaker kommune, NGU-rapport nr Norges Geologiske Undersøkelser 1992: Grunnvann i Eidsvoll kommune, NGU-rapport nr Norges Geologiske Undersøkelser 1991: Grunnvann i Stange kommune, NGU-rapport nr Norges Geologiske Undersøkelser 1992: Grunnvann i Ullensaker kommune, NGU-rapport nr Norges Geologiske Undersøkelser 1991: Grunnvann i Ringsaker kommune, NGU-rapport nr Transportøkonomisk Institutt 1999: Miljøhåndboken Trafikk og miljøtiltak i byer og tettsteder E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport naturresurser.. 59

60 E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport naturresurser.. 60

61 VEDLEGG 6 Temakart E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport naturresurser.. 61

62 E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport naturresurser.. 62

63 E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport naturresurser.. 63

64 E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport naturresurser.. 64

65 E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport naturresurser.. 65

66 E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport naturresurser.. 66

67 E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport naturresurser.. 67

68 E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport naturresurser.. 68

69 E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport naturresurser.. 69

70 E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport naturresurser.. 70

71 E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport naturresurser.. 71

72 E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport naturresurser.. 72

73 E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport naturresurser.. 73