E6 Kolomoen - Moelv i kommunene Stange, Hamar og Ringsaker

Transkript

1 E6 Kolomoen - Moelv i kommunene Stange, Hamar og Ringsaker Kommunedelplan med konsekvensutredning NATURMILJØ TEMARAPPORT E 6 G ARDERMO EN-BIRI Region øst E6 Gardermoen-Biri Dato: desember 2007

2 Statens vegvesen Region Øst Kommunedelplan med konsekvensutredning E6 Kolomoen Moelv. Temarapport Naturmiljø Prosjektleder: Fagansvarlig / forfatter: Olav Schou Knutsen Naturforvalter Rune Solvang Prosjektnr: Rapportnavn E6_Kolomoen_Moelv_Naturmiljø_ Sist lagret dato: Kvalitetssikrer: Forsidefoto: Øvrige foto: Biolog Arne Heggland og Naturforvalter Jan Martin Ståvi, Asplan Viak. Natur- og miljøkandidat Bjørn Harald Larsen, Miljøfaglig Utredning (Åkersvika naturreservat). Naturforvalter Siri Guldseth, Statens Vegvesen. Fiskeørn. Foto: Øivind Wathne Johannessen. Øvrige: Rune Solvang. Rune Solvang. For øvrig oppgitt fotograf/kilde E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport Naturmiljø. 2

3 Forord Statens Vegvesen utarbeider forslag til kommunedelplaner med konsekvensutredning for utvidelse av E6 til 4 felt mellom Kolomoen og Moelv. Strekningen går gjennom kommunene Stange, Hamar og Ringsaker. Plan for tiltaket faller inn under plan- og bygningslovens bestemmelser om konsekvensutredning. Statens vegvesen har i egenskap av tiltakshaver utarbeidet planprogram for tiltaket som ble vedtatt i Stange kommune 14. februar 2007, i Hamar kommune 20. desember 2006 og i Ringsaker kommune 24. januar Planprogrammet klargjør forutsetningene for planleggingen og redegjør for utredningsbehovet i tilknytning til planleggingen. Det er Stange, Hamar og Ringsaker kommuner som er ansvarlig myndighet for planarbeidet. Dette innebærer at det er kommunene som behandler kommunedelplanen med tilhørende konsekvensutredning, og at det er kommunen som treffer bindende planvedtak. Plan- og utredningsmateriale som skal være gjenstand for offentlige ettersyn og høring, omfatter selve plandokumentet, ett for hver kommune, og all underlagsdokumentasjon. Gjennom Åkersvika i Stange og Hamar kommuner må det i tillegg gjøres dispensasjon fra fredningsforskriften for Åkersvika naturreservatet. Fylkesmannen er den myndighet som kan gi dispensasjon. Denne temarapporten omhandler temaet naturmiljø og er grunnlag for den samlede konsekvensutredningen i planforslagene. Hos Statens vegvesen Region Øst er Jørn Reinsborg prosjektleder for strekningen Gardermoen Biri. Parsellen Kolomoen Moelv - Biri ledes av delprosjektleder Jan Terje Løitegård. For å gjennomføre arbeidet er Asplan Viak AS engasjert sammen med Via Nova, Geovita og NIKU som underkonsulenter. Arbeidet hos konsulentgruppen ledes av Olav Schou Knutsen. Ansvarlig for arbeidet med denne temarapporten er Rune Solvang. Sandvika, for Asplan Viak AS Olav Schou Knutsen Oppdragsleder Jan Martin Ståvi Disiplinleder E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport Naturmiljø. 3

4 E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport Naturmiljø. 4

5 Innhold 1 SAMMENDRAG INNLEDNING METODE VERDIVURDERINGER KONSEKVENSER TILTAKSBESKRIVELSE GENERELT OM TILTAKET BESKRIVELSE AV TILTAKET Tverrprofilet Stange Hamar kommune Ringsaker kommune OM TEMARAPPORTEN AVGRENSNING AV FAGOMRÅDET NASJONALE, REGIONALE OG LOKALE MÅL OG RETNINGSLINJER PLANPROGRAMMETS KRAV METODE OG DATAGRUNNLAG Generelt Inndeling i delstrekninger og enhetlige områder Kriterier for verdi Kriterier for omfang (påvirkning) Kriterier for konsekvens alternativet Tiltaks - og influensområde Forutsetninger knyttet til vilt Forutsetninger for vurderinger knyttet til vannforekomster Kilder og feltarbeid NATURFORHOLD NATURGEOGRAFI BERGGRUNN OG LØSMASSER GENERELL NATURBESKRIVELSE Vegetasjon/flora Fugl STANGE KOMMUNE TILSTAND OG VERDIER Generell beskrivelse Verdivurdering OMFANG OG KONSEKVENSER Omfang Konsekvens AVBØTENDE TILTAK OG OPPFØLGENDE UNDERSØKELSER HAMAR KOMMUNE TILSTAND OG VERDIER Generell beskrivelse Verdivurdering OMFANG OG KONSEKVENSER Omfang Konsekvens AVBØTENDE TILTAK OG OPPFØLGENDE UNDERSØKELSER RINGSAKER KOMMUNE TILSTAND OG VERDIER E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport Naturmiljø. 5

6 7.1.1 Generell beskrivelse De enkelte enhetlige områdene OMFANG OG KONSEKVENSER Omfang Konsekvens AVBØTENDE TILTAK OG OPPFØLGENDE UNDERSØKELSER KONSEKVENSER I ANLEGGSFASEN FORSTYRRELSER FORURENSNING OG HENSYN TIL VANNFOREKOMSTER USIKKERHETER KARTLEGGING AV ULIKE ORGANISMEGRUPPER ÅRSAK OG VIRKNING REFERANSER OG KILDER VEDLEGG 1. ÅKERSVIKA NATURRESERVAT VEDLEGG 2. LOKALITETSBESKRIVELSER VEDLEGG 3. TEMAKART E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport Naturmiljø. 6

7 1 Sammendrag 1.1 Innledning Statens vegvesen planlegger utvidelse av E6 til 4-felts veg på strekningen Kolomoen-Moelv. Ved Åkersvika er det utredet to alternativer (A og B). Tiltaksbeskrivelsen inneholder en kompensasjonsplan/restaureringsplan for gjenskaping av våtmark i Åkersvika, hovedsakelig nord for Åkersvika-krysset. Konsekvensvurderingene er vurdert både med og uten kompensasjonsplan for de to ulike alternativene i Åkersvika. 1.2 Metode Deltema naturmiljø er utredet i h.h.t. metodikk for konsekvensutredning (Statens vegvesens håndbok 140 (H140). Spesielt viktige lokaliteter/områder for biologisk mangfold er verdisatt. Verdisetting av viktige lokaliteter/områder er i h.h.t. metodikk i Direktoratet for Naturforvaltnings håndbøker om naturtyper, ferskvannslokaliteter og vilt. Utredningen følger metodikk fra H140 med (i) beskrivelse og vurdering av spesielt viktige områder for biologisk mangfold inkl vilttrekk innenfor tiltaks- og influensområdet, (ii) en vurdering av hvilken type og grad av omfang (positivt eller negativt) det planlagte tiltaket medfører for naturmiljø og (iii) vurdering av konsekvens for naturmiljøet basert på syntese av verdi og omfang. Metodiske tabeller og figurer som er retningsgivende for vurdering av verdi, omfang og konsekvens for fagtemaet er gjengitt i rapporten. 1.3 Verdivurderinger Tiltaks- og influensområdet karakteriseres av sammenhengende bar- og blandingsskog fra Kolomoen-Uthuskrysset, store jordbruksområder, skogholt og skog i jordbruksområdene nord for Uthuskrysset-Moelv, elver, bekker, dammer og tjern i kulturlandskapet og strandsonen mot Mjøsa. Regionen har generelt et rikt biologisk mangfold på grunn av kalkrik berggrunn nord for Uthuskrysset, gunstig klima og ganske stor variasjonsbredde i forekommende naturtyper (skog, våtmark, strandsone, kulturlandskap). De viktigste naturkvalitetene er knyttet til Åkersvika naturreservat. Åkersvika har internasjonale verdier knyttet til områdets funksjon for trekkende våtmarksfugl og nasjonale verdier for biologisk mangfold forøvrig. Av øvrige viktige naturverdier på strekningen er strandenger ved Mjøsa (spesielt Botsenden), elver og bekker med funksjon som gyteområde for blant annet mjøsørret, tjern og dammer i kulturlandskapet, lokaliteter med rike skogtyper samt vilttrekk viktige. Totalt 20 lokaliteter er kartlagt som viktige områder for biologisk mangfold i tiltaks- og influensområdet, se tabell under. Av disse er seks lokaliteter vurdert å ha høyeste verdi (Svært viktig-a). E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport Naturmiljø. 7

8 Nr Lokalitet Kommune Kategori Verdi 1 Verdi KU Ryehagen Stange Naturtypelokalitet C Middels 1178 Åkersvika naturreservat Stange/Hamar Naturreservat A Stor Naturtypelokaliteter Viltlokaliteter Ferskvannslokalitet Flagstadelva sør for Hamar Naturtypelokalitet A Middels Hverberg Flagstadelva Hamar Ferskvannslokalitet B Middels 266 Dæli N dammen Ringsaker Naturtypelokalitet A Stor 267 Brumunda Ringsaker Ferskvannslokalitet A Stor 4686 Båhusbekken Ringsaker Ferskvannslokalitet B Middels 4593 Strand Ringsaker Naturtypelokalitet C Middels 4589 Skansebekken Ringsaker Ferskvannslokalitet B Middels 4586 Strandbakkstranda- Ringsaker Naturtypelokalitet C Middels Harpvika 268 Botsenden Ringsaker Naturtypelokalitet B Middels 4674 Bruvollbekken Ringsaker Ferskvannslokalitet B Middels 269 Dam ved Harabakken Ringsaker Naturtypelokalitet C Middels 270 Bogstidammen Ringsaker Naturtypelokalitet A Stor 271 Dam sør for Tande Ringsaker Naturtypelokalitet B Middels 272 Tømten Ringsaker Viltlokalitet C Middels 273 Steinsbekken Ringsaker Ferskvannslokalitet C Middels 275 Moelva Ringsaker Ferskvannslokalitet B Middels 672 Steinsodden-Korgerstuvika Ringsaker Viltlokalitet B Middels 675 viltområde 1162 Steinsodden naturreservat Ringsaker Naturreservat A Stor 1 Verdisetting i h.h.t. DNs håndbøker 2 Verdisetting i h.h.t. metode for konsekvensanalyser, Statens vegvesen H Konsekvenser Konsekvensene for de viktige naturforekomster har vært vurdert ut fra naturmiljøenes verdi og tiltakets omfang, se tabell i dette kapitelet. Spesielt konfliktfylt er E6 ved Åkersvika. Det er for alternativ A lagt opp til restaurering av våtmark ved tilbakeføring av veg til våtmarksareal samt anleggelse av nye dammer og våtmarksareal og alternativ B anleggelse av nye dammer og våtmarksareal. Alternativ A er vurdert å ha store negative konsekvenser på grunn av samlet effekt av arealbeslag av våtmark og annen natur økt barriereeffekt/fragmentering støy, spesielt i forhold til hekkende spurvefugl forstyrrelser, spesielt i forhold til trekkende og rastende våtmarksfugl forurensning påflygninger/påkjørsler av vilt/fugl i naturreservatet. E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport Naturmiljø. 8

9 I kompensasjonsplanen/restaureringsplanen for alternativ A er det foreslått nyetablering av 86 daa ny våtmark (dammer, våtmark) samt terskler. Dette reduserer konsekvensgraden. Reduksjonen i konsekvensgrad avhenger av innholdet i kompensasjonsplanen. Alternativ A med foreslått kompensasjonsplan er vurdert å ha liten negativ konsekvens. Alternativ B Alternativ B er vurdert å ha liten negativ konsekvens uten restaureringstiltak. Alternativ B med kompensasjonsplan er vurdert å ha middels positiv konsekvens på grunn av at Dagens E6 vil restaureres og istandsettes til en situasjon så nært mulig naturtilstanden før utbygging. Dagens E6 utgjør 36 daa. I tillegg vil ca. 42 daa med ny våtmark skapes. E6 vil gå i kanten av reservatet istedenfor midt igjennom. Dette vil medføre noen negative konsekvenser sammenlignet med alternativ A, men totalt sett mindre negative konsekvenser enn alternativ A. Øvrige konsekvenser for lokaliteter er oppsummert i tabellen under. Naturmiljø Alt A Alt B Ryehagen -- Åkersvika naturreservat uten restaurering Åkersvika med restaurering Flagstadelva 0 - Flagstadelva sør for Hverberg - - Dæli N dammen -- Brumunda - Båhusbekken - Strand -- Skansebekken - Strandbakkstranda-Harpvika 0/- Botsenden 0/- Bruvollbekken - Dam ved Harabakken 0 Bogstidammen -- Dam sør for Tande 0 Tømten --/- Steinsbekken - Moelva - Steinsodden-Korgerstuvika viltområde 0 Steinsodden naturreservat 0 Avbøtende tiltak er vurdert i temarapporten. Avbøtende tiltak bør behandles med større grundighet i detaljeringsfasen (reguleringsplan og byggeplan) og tas med i miljøoppfølgingsprogrammet (MOP). E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport Naturmiljø. 9

10 E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport Naturmiljø. 10

11 2 Tiltaksbeskrivelse 2.1 Generelt om tiltaket Statens vegvesen har fått i ansvar å utrede en firefelts E6 mellom Kolomoen i Stange kommune til Moelv i Ringsaker kommune. Det foreligger godkjent konsekvensutredning for strekningen Gardermoen-Moelv fra Det er også vedtatt fylkesdelplan for transportkorridoren Gardermoen-Mjøsbyene. Tiltaksbeskrivelsen beskriver formål, rammer og premisser for de videre plan- og utbyggingsarbeidene. Planområdet omfatter utvidelse fra to til fire felt på strekningene mellom Kolomoen, kryss med rv 3 i Stange kommune og til Moelv, kryss med rv 213 i Ringsaker kommune. De nåværende to feltene av E6 skal inngå som en investering i en framtidig firefelts løsning. Planområdet er delt i tre delparseller, en parsell i hver av de berørte kommuner som beskrives separat. Figur 1: Planområdet Den totale strekningen mellom Kolomoen i sør til Moelv i nord er ca 42,5 km lang, fordelt med henholdsvis ca. 12,5 km i Stange, ca. 5,5 km i Hamar og ca. 24,5 km i Ringsaker. Bakgrunn for behov for utvidelse til fire felt ligger bl.a. i antall ulykker på strekningen og den til dels store trafikkbelastningen. Trafikkmengden i 2025 vil variere fra ca kj.t./døgn (ÅDT) ved Kolomoen til ca kj.t./døgn ved Brumunddal. Planprogrammet for tiltaket er fastsatt i de tre kommunene og beskriver hvilke temaer som skal utredes og hvilke analyser som skal gjennomføres som utgangspunktet for konsekvensutredningen. E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport Naturmiljø. 11

12 a) Stange kommune: Ensidig utvidelse der det skal vurderes et alternativ med senket E6 gjennom Uthuskrysset i tillegg til alternativet som følger eksisterende trasé. b) Hamar kommune: I tillegg til alternativet som følger eksisterende trasé (alternativ A) er det også utredet et alternativ der E6 delvis legges om utenfor Åkersvika naturreservat (alternativ B) nord for kryss med rv 25, Åkersvika vegkryss. c) Ringsaker kommune: Bortsett fra 2 alternativer gjennom kryssområdet med rv 213 i Moelv, er det bare forslag til et alternativ med to nye felt henholdsvis til høyre eller venstre for eksisterende veg i retning fra Hamar grense i sør mot nord. Planforslaget inneholder også forslag til kryssløsninger. Det er vurdert alternative kryssløsninger og det vurderes om kryss skal legges ned. I tillegg til trasealternativer er det sett på følgende tiltak: mulige støyskjermingstiltak rasteplasser landskapstiltak omlegging av underganger/-overganger faunapassasjer kompenserende tiltak i Åkersvika 2.2 Beskrivelse av tiltaket Tverrprofilet På strekningen vil det være aktuelt å benytte ulike tverrprofiler. Hovedprinsippet som i hovedsak skal benyttes er: Figur 2: Tverrprofil type 1. Jordskjæring / lav fylling. I tillegg er det foreslått en annen profilbredde med bredere midtdeler på strekningen fram til Uthuskrysset og mellom Arnkvern og Bergshøgda i Ringsaker kommune. På den siste strekningen er eksisterende bruer forberedt for 4 felt noe som medfører en annen profilbredde enn det som nå er fastsatt som hovedprinsipp. E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport Naturmiljø. 12

13 Det vurderes spesielle skråningsutslag gjennom Åkersvika. Bl.a. foreslås det en skråningshelning på 1:1,25 i de mest sårbare områdene av Åkersvika, mens det på resten av strekningen innenfor reservatet legges opp til en standard vegskråning med helning 1:2. Dette innebærer at det vil være krav om å sette opp rekkverk på vegskulder ut mot reservatet. Figur 3: Aktuelle vegskråninger i Åkersvika Stange Kolomoen Uthus Parsellen starter like nord for Kolomoen ved kryss med rv 3 der parsellen Skaberud Kolomoen avsluttes. Det legges til grunn ensidig utvidelse henholdsvis mot øst og vest fram mot Uthuskrysset. Uthuskrysset foreslås i to varianter, jfr. figur 4. I variant A er E6 senket gjennom krysset, mens variant B opprettholder dagens vertikale linjeføring. Valg av side er gjort bl.a. på bakgrunn av nærhet til bebyggelse. Variant A Variant B Figur 4: Uthuskrysset sett fra nord, alternativ A og B Det legges til grunn viltgjerder på begge sider av E6 fram til E6 kommer ut av skogområdene like syd for Uthuskrysset. Myrbru sør for Uthuskrysset opprettholdes i begge alternativer med en lysåpning på meter. Sørbygda er foreslått skjermet med en terrengvoll parallelt med E6. E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport Naturmiljø. 13

14 Uthus Kåterud (Hamar grense) På denne strekningen foreslås ensidig utvidelse mot øst. Mellom Basterud og Kåterud består eksisterende E6 av to sørgående felt og ett nordgående felt. Det er forutsatt at de to sørgående feltene og støyvoll langs venstre vegkant opprettholdes og skal inngå som de to sørgående feltene i en firefelts løsning for E6. All utvidelse fra tre til fire felt skjer derfor mot øst. Alle eksisterende krysninger av E6 opprettholdes, men overgangsbru ved Jønsberg fjernes og erstattes av en undergang i samme området. Alle underganger/tverrveier i forhold til E6 opprettholdes. Eksisterende konstruksjoner forutsettes forlenget for å tilfredsstille en bredde på en ny firefelts E6. Kåterudkrysset foreslås med to alternative løsninger, med mindre og nødvendige tilpassinger til en firefelts løsning. Langs høyre vegkant ved Basterud settes det opp en ca 800 meter lang og 2,5 m høy støyskjerm eller en voll med samme effekt. Ned mot Kåterudkrysset innarbeides en meters støyskjerm langs venstre vegkant for å redusere støy inn mot Åkershagan med Utvandrermuseet. I nord går traseen inn i naturreservatet i Åkersvika. E6 utvides mot øst for den første strekningen inn i naturreservatet. Gjennom dette området bør og forutsettes det at E6 utvides med varsomhet. Det foreslås en skråning tilsvarende normal vegskråning med helning 1:2 inne i naturreservatet. Figur 5: Planområdet i Stange og i Hamar kommuner. E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport Naturmiljø. 14

15 2.2.3 Hamar kommune Stange grense Åkersvika vegkryss (rv 25) Fra Stange grense og over Kråkholmene i sør er det forslag om videreføring av en ensidig utvidelse mot øst. E6 krysser Svartelva og jernbanen på to bruer. E6 gjennom Hamar er vist på figur 5. Eksisterende bruer opprettholdes som del av den framtidige E6, mens det for de to nye feltene i nordgående retning bygges med samme spenn og utforming som dagens bruer. Åkersvika vegkryss - Vienkrysset For traseen videre mellom Åkersvika vegkryss og videre nordover i Hamar kommune vurderes to alternativer: Alternativ A Alternativet foreslår en utvidelse av eksisterende trasé med to nye felt mot vest fram til Vienkrysset. Det legges til grunn et prinsipp om en vegskråning på henholdsvis 1:2 og 1:1,25 gjennom reservatet. Dette innebærer behov for rekkverk på begge sider. For nordgående kjørefelt opprettholdes dagens trasé og kjørefelt. Utenfor naturreservatet forutsettes vegskråningen utformet som en standard vegskråning med sikkerhetssoner på 8 meter med helning 1:5. Vienkrysset opprettholdes som i dag med mindre justeringer og tilpasninger av rampene og tilknytning til rv 222. Figur 6: Alternativ B Alternativ A nord for Åkersvika vegkryss. Alternativet innebærer at traseen legges om fra Åkersvika vegkryss, føres langs grensen for reservatet i nedkant av skråningen opp mot Sælid gård. Det etableres nytt kryss på Vien, vest for det eksisterende. I alternativ B forutsettes det at eksisterende E6 fjernes og reservatområdet istandsettes. I alternativ B må Flagstadelva legges om, og det etableres to nye underganger for jordbruksdrift, friluftsliv og vilt under E6 mellom Åkersvika vegkryss og Vienkrysset. Støyskjerming forutsettes etablert med en voll, eventuelt med en mindre skjerm på topp av voll mellom påkjøringsrampe mot nord fra Åkersvika vegkryss og boligområdene på Ridabu. Skjermhøyde settes til ca kote 135 og skjermen strekker seg over en lengde på ca 450 meter. E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport Naturmiljø. 15

16 I begge alternativer foreslås det kompenserende tiltak for de berørte våtmarksområdene. Figur 7: Alternativ B nord for Åkersvika vegkryss. Nord for Vienkrysset til Arnkvern Mellom Vienkrysset Arnkvern (Ringsaker grense) legges det til grunn en ensidig utvidelse henholdsvis mot høyre den første delen og mot venstre den siste strekningen. Forslaget er likt for begge alternativer i Hamar. Kryss I Hamar kommune er det to kryss med E6, Åkersvika vegkryss og Vienkrysset. Begge forutsettes opprettholdt i begge alternativer. Figur 8: Åkersvika vegkryss sett fra E6 nordgående løp, alternativ B. Eksisterende veger som ikke lenger vil inngå i vegsystemet forutsettes oppgravd og arealene istandsettes til opprinnelig formål. E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport Naturmiljø. 16

17 Tiltak for å kompensere inngrep i Åkersvika naturreservat Begge alternativer for E6 gjennom Hamar kommune vil berøre deler av Åkersvika naturreservat. Disse inngrepene er forutsatt kompensert. Det er utarbeidet en overordnet plan for tiltak i Åkersvika. Restaureringsplanen skal ivareta formålet med fredningsforskriften og restaurering av de aktuelle arealene er en del av tiltaket. Det foreslås å erstatte arealene som beslaglegges av ny veg ved å restaurere andre arealer innenfor reservatet, først og fremst ved å gjenskape nye våtmarksarealer på områder som i dag har mindre verdi for naturmiljøet. Dette omfatter i hovedsak planerte områder som tidligere vegarealer og fulldyrket mark. Formålet med kompensasjonstiltakene er å forbedre/tilbakeføre naturtyper som er/var naturlig hjemmehørende i Åkersvika og arealene rundt, men der naturkvaliteten er redusert pga ulike typer menneskelige inngrep. Istandsetting av fraflyttet veggrunn Ved alternativene A og B i Åkersvika kan eksisterende av- og påkjøringsrampe ved Åkersvikakrysset vest for E6 fjernes og området tilbakeføres til våtmark. Ved alternativ B vil eksisterende veg fra Midtstranda til Vienkrysset fjernes. Områdene skal tilbakeføres til naturtyper som forekommer i verneområdet og bli en funksjonell del av reservatet. Figur 9: Områder aktuelle for kompensasjonstiltak. Arealene er avgrenset av en hvit strek i ytterkanten av reservatet. Henholdsvis sør og nord for Åkersvika vegkryss. Omfang av kompensasjonstiltak Ved vurdering av mulige kompensasjonstiltak er det tatt utgangspunkt i hvor store arealer og hva slags arealer (kvalitet i forhold til reservatets formål) som blir berørt innenfor reservatet ved hhv alternativ A og alternativ B. Følgende er lagt til grunn: Fraflyttet veggrunn føres tilbake. Beslaglagt/berørt grunn innenfor reservatet erstattes ut fra arealenes tilstand og betydning. Vannarealer, våtmark og skogsmark er tillagt større vekt enn monotone arealer (eks. vegskråninger) med begrenset biologisk mangfold. Det er ikke lagt et likt bytteforhold til grunn, men tatt utgangspunkt i europeiske erfaringer og et rimelig skjønn med sikte på en reell biotopforbedring. De foreslåtte kompensasjonstiltakene er derfor mer omfattende for alt A enn for alt B, fordi alt A krever noe mer areal og fordi alt B i seg E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport Naturmiljø. 17

18 selv kan bidra til å gjenskape Flagstadelvas delta nær intakt ved at eksisterende fylling i stor grad fjernes. Tabell 1: Oversikt over arealer for kompensasjonstiltak. Alternativ A (daa) Alternativ B (daa) Arealbeslag innenfor reservatet Estimert kompensasjonsomfang Fraflyttet veggrunn innenfor reservatet Netto arealbehov for kompensasjonstiltak Forslag til omfanget av kompensasjonstiltak er følgende: Som generell kompensasjon, uavhengig av alternativ, etableres det habitatforbedrende tiltak ved terskler for Svartelva og Flagstadelva; høyde ca 4,5 m. Tiltakene vil ha nytte også med evt. terskel ved Stangebrua. Ved alternativ A foreslås det et restaurert areal av våtmark og skog på ca 82 daa, fordelt på området like sør for Åker gård, vegareal som nedlegges og nordøst i reservatet. Ved alternativ B foreslås det et restaurert areal av våtmark og skog på ca 30 daa innenfor reservatet. Ved alternativ B vil ca 35 daa av eksisterende veggrunn tilbakeføres til natur i tillegg til ca 15 daa sør for Åkersvika som i alternativ A. I nordøst vil 6 8 daa foreslås restaurert. Totalt restaurert areal blir ca 65 daa. Gjennomføring All utvidelse av E6 skjer til en av sidene. Det er ensidig utvidelse mot øst sør for Åkersvika vegkryss og mot vest nord for krysset. Vegskråningene på den siden der E6 ikke utvides skal ikke berøres mer enn det som det gis rom for ihht til aksepterte vedlikeholdsrutiner, jfr. fredningsforskriften. I anleggsperioden tillates det et anleggsbelte som strekker seg det nødvendige antall meter utenfor fyllingsfot. Dette er avhengig av de geotekniske forholdene, men må ikke strekke seg lengre ut enn 10 meter fra den framtidige fyllingsfoten. Ytterkant anleggsbelte markeres fysisk i marken. Nødvendig dybde for masseutskifting vurderes på bakgrunn av gjennomførte geotekniske undersøkelser. Riksveg 25 Disen bru Åker allé Planforslaget omfatter rv 25 mellom Disen bru og Åker alle. Det er her forutsatt utvidelse fra to til fire felt i eksisterende trasé. Forslaget er utredet tidligere i KU for rv 25 og er ikke vurdert på nytt i denne temarapporten. E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport Naturmiljø. 18

19 Figur 10: Rv 25 mellom Disen bru og Åkersvika vegkryss Ringsaker kommune Gjennom hele Ringsaker kommune forutsettes det en ensidig utvidelse. På strekningen fra Hamar grense til forbi Nydalskrysset, en strekning på ca 2,8 km (til profil 6500) forutsettes det en ensidig utvidelse mot vest. På strekningen er det et utvidet profil til ca 26 meter for å tilpasses alle bruer over eksisterende E6. Nydal Brumunddal Opp bakkene gjennom Nydalskrysset, en strekning på ca 2 km er det i dag 2 felt i retning mot nord. Dette opprettholdes som nordgående felt i den framtidige 4 felts løsningen. Sydgående felt utvides mot vest for å oppnå et nytt felt. Mellom Nydalskrysset og Bergshøgda er eksisterende bruer over E6 bygd for tilpasning til en framtidig 4 felts løsning. På Bergshøgda foreslås det å etablere et nytt kryss, men kun med sørvendte ramper. Det skjer et sideskifte fra utvidelse mot vest til utvidelse mot øst gjennom venstrekurven over Bergshøgda, videre ned mot Brumunddal til høyrekurven i bunnen av bakken er det utvidelse mot høyre. I denne høyrekurven foretas et nytt sideskifte til venstre for eksisterende E6. Det er foreslått en lav skjerm på toppen av høyre fjellskjæring nord for Nydalskrysset. Ved kryssing av Fv69 er det lagt inn støyskjermer på vegkant på begge sider av E6. Støyskjerm på vestsiden er 3 m og støyskjerm på østsiden 2,5 m. I bakkene ned mot Brumunddal vurderes lav skjerm på vegskulder over en lengde med ca 4 km skjerm og på høyreside den siste kilometeren fram mot kryss i Brumunddal settes opp en ca 2,5 meter høy skjerm mellom E6 og Strandvegen. Alle underganger og overganger opprettholdes. Inngrep i strandsonen som eventuelt vil redusere mulighet for dagens bruk erstattes. Dette innebærer at turstier som brytes, strandarealer som går med grunnet tiltaket, erstattes med nye. Vegetasjon i beltet mellom E6 og strandsonen erstattes med ny vegetasjon. Detaljer i tilknytning til dette planlegges og fastsettes i detalj- og reguleringsplanen. Det forutsettes at disse tiltakene gjennomføres samtidig med utbyggingen av E6. E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport Naturmiljø. 19

20 Figur 11: E6 i Ringsaker kommune. Brumunddal Rudshøgda Fra Brumunddal utvides E6 mot vest videre fram til Pellervikakrysset. I høyrekurven over høybrekket nord for krysset foreslås et sideskift for utvidelsen slik at E6 videre utvides mot høyre. Dette innebærer inngrep i skråningen og erverv av dyrket mark nordøst for E6. Rv 212 over E6 opprettholdes og det er et forslag om å etablere en ny parallellveg som blir ny rv 212 langs nordøstsiden av E6 mellom Brumunddal og Pellervikakrysset. Nord for Pellervika utvides E6 fram til Rudshøgda som en ensidig utvidelse mot høyre. På denne strekningen forelås både Pellervikakrysset og Økelsrudkrysset nedlagt. Det forelås tosidig rasteplass i området ved dagens Pellervikakryss. Fra friområdene ved Brumunddal (Strandsagtomta) skal det etableres tursti langs Mjøsa fram til undergang i Pellervika med tilknytning til en framtidig rasteplass. Denne turstien er del av en sammenhengende tursti langs Mjøsa fram til Harpvika, vist i kommuneplanens arealdel og med en mulig forlengelse mot Botsenden. Det blir også foreslått å fjerne 2 overgangsbruer på denne strekningen. Støytiltak på venstre side vurderes ut mot friområdene langs Mjøsa gjennom Brumunddal. Det bør vurderes en lav skjerm over en strekning på 1,5 2 km. E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport Naturmiljø. 20

21 Figur 12: E6 mot Botsenden, sett mot nord. Illustrasjon fra 3D-modell. Rudshøgda Moelv Fra Rudshøgda utvides E6 med to nye felt mot vest. Krysset på Rudshøgda foreslås kun i et alternativ, som ruterkryss med rundkjøringer i kryssene mellom lokalveg og ramper. I høyrekurven sør for Skarpsnotunnelen endrer beliggenheten av de to nye feltene side. Nytt tunnelløp for de to nye feltene legges øst for eksisterende Skarpsnotunnel for nordgående trafikk. Gjennom kryssområdet med kryss med rv 213, avkjøring til Moelv forelås i 2 alternativer. Det ene alternativer forutsettes en senket E6, mens det andre opprettholder dagens trasé for E6. Alternativene er avhengig av krysset og blir omtalt nærmere i tilknytning til beskrivelsen av kryssene. Sør for Skarpsnotunnelen er det lagt inn 1500m lang og 2,5 m høy skjerm mot øst og på vestsiden av E6 inn mot Skarpsnotunnelen er det lagt inn 1 m skjerm på vegkant. På nordsiden av Skarpsnotunnelen settes det opp en 2,5 meter skjerm på vestsiden av E6 over en strekning av ca 400 meter i begge alternativer for E6 gjennom Moelv. Tiltak for å bedre forholdene for friluftsliv Eksisterende turstier og kryssinger av E6 som blir berørt vil erstattes. Fra friområdene ved Brumunddal (Strandsagtomta) skal det etableres tursti langs Mjøsa fram til undergang i Pellervika med tilknytning til en framtidig rasteplass. Tiltak mot vilt På strekningen mellom Arnkvern og Nydalskrysset bør det settes opp et gjerde på østsiden av vegen. På vestsiden må viltgjerde vurderes i sammenheng med utbygging av næringsarealene. I det videre arbeidet i tilknytning til detalj- og reguleringsplanen, må tiltak for vilt som krysser E6 i dette området vurderes videre. Tiltak mot viltkryssinger skal framgå av Miljøoppfølgingsprogrammet (MOP) og senere utarbeides plan for i tilknytning til detalj- og byggeplan for prosjektet. Det er spesielt i forhold til strekningene mellom Nydal og Bergshøgda og mellom Botsenden og Rudshøgda som i henhold til viltregistreringene må vurderes mer detaljert i det videre arbeidet. E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport Naturmiljø. 21

22 E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport Naturmiljø. 22

23 3 Om temarapporten 3.1 Avgrensning av fagområdet Formålet med konsekvensutredningen er å framskaffe dokumentasjon om hvilke vesentlige virkninger et inngrep vil ha på miljø, naturressurser og samfunnet for øvrig, og å gi anbefalinger om hvordan ulempene eventuelt kan reduseres. Denne konsekvensutredningen tar for seg tema naturmiljø og biologisk mangfold. Temaet naturmiljø defineres i Statens vegvesens håndbok om konsekvensanalyser som naturtyper og artsforekomster som har betydning for dyrs og planters livsgrunnlag, samt geologiske elementer (Statens vegvesen 2006). Begrepet omfatter alle arter og miljøer på land, i ferskvann og marint inklusivt brakkvann. Naturen som naturressursaspekt ved høsting av vilt, fisk og bær, berggrunn, løsmasser, vannkvalitet, hører inn under tema naturressurser. Vernede geologiske forekomster omtales under tema naturressurser. Jakt og fiske som friluftslivsaktiviteter omtales under friluftsliv. Jakt og fiske som utmarksnæring omtales under naturressurser. Vannmiljø er skilt ut som eget utredningstema, og en egen fagrapport vil m.a.o. behandle aspekter ved vannmiljø som i h.h.t. H140 skal behandles av tema naturressurser eller naturmiljø. Det biologiske mangfoldet knyttet til ferskvann omtales under naturmiljø, mens vannkvalitet og forurensning omtales under vannmiljø. 3.2 Nasjonale, regionale og lokale mål og retningslinjer Naturen og dets økosystemtjenester er grunnlaget for vår egen og framtidige generasjoners eksistens. Naturen og dets biologiske mangfold må derfor forvaltes bærekraftig gjennom en fornuftig avveining mellom bevaring og bruk. Bevaring av naturmangfold/biologisk mangfold er et sentralt mål i forvaltningen. Det er en nasjonal vedtatt målsetning å stanse tap av biologisk mangfold i Norge innen Dette er senest stedfestet i Soria-Moria erklæringen til den rødgrønne regjeringen. For å ivareta biologisk mangfold må man ivareta truede og rødlistede arter og disse artenes leveområder. St.prp nr slår fast at hoveddelen av det biologiske mangfoldet finnes og vil alltid finnes utenfor de vernede områdene. Det er derfor viktig at hensyn til biologisk mangfold legges til grunn for all virksomhet og planlegging. I Stortingsmelding nr Biologisk mangfold (Miljøverndepartementet 2001) er ansvaret for biologisk mangfold tillagt sektorene. Statens vegvesen har sektoransvar for miljø, herunder naturmiljø, ved planlegging, bygging og drift av alle Europa- og riksveier. Statens vegvesen sin miljøvisjon er at transport ikke skal gi alvorlige skade for mennesker eller miljø. I denne temarapporten blir det vurdert i hvilken grad tiltaket vil innvirke på naturmiljø og biologisk mangfold. Denne arbeidsrapporten danner utgangspunktet for kommunedelplan med KU for de tre berørte kommunene. 1 Heretter omtalt som H A = svært viktig (nasjonal verdi), B = viktig (regional verdi) og C = lokalt viktig (høy lokal verdi) E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport Naturmiljø. 23

24 3.3 Planprogrammets krav I henhold til planprogrammet skal følgende utredes: Tema naturmiljø omhandler naturgrunnlaget, naturtyper og det biologiske mangfoldet knyttet til de enkelte naturtypene. Kartleggingen skal gjennomføres basert på metodikk fra Direktoratet for naturforvaltning (DN) for kartlegging av vilt og biologisk mangfold på land og i ferskvann (DNhåndbok , , ); se Kartleggingen fokuserer på spesielt viktige lokaliteter for biologisk mangfold. Viktige områder for biologisk mangfold beskrives, verdivurderes og vurderes opp mot foreslått arealbruk. Åkersvika omhandles spesielt. Gjennomgang med kvalitetssikring av eksisterende dokumentasjon og nye registreringer i felt gjennomføres. Planens konsekvenser i forhold til biologisk mangfold belyses. Dette inkluderer påvirkning på viktige naturtyper, effekter for vilt (inkl viltgjerder/faunapassasjer) og gytebekker for Mjøsørret og annen ferskvannsfauna. 3.4 Metode og datagrunnlag Generelt Konsekvensutredningen er gjennomført i henhold til planprogrammet, se kapittel 3.3. Metodisk bygger konsekvensutredningen på Statens vegvesen H140 og Direktoratet for naturforvaltning sin metodikk for kartlegging av spesielt viktige lokaliteter for biologisk mangfold (DN 1999, DN 2000, DN 2001). Trinn 1 i en konsekvensutredning er kartlegging og karakteristikk av verdier, trinn 2 er omfangsvurdering og trinn 3 er konsekvensvurderingen Inndeling i delstrekninger og enhetlige områder Planområdet er delt inn i tre delstrekninger, en for hver av kommunene Stange, Hamar og Ringsaker. Innenfor hver delstrekning er områder med spesiell verdi for biologisk mangfold, såkalte enhetlige områder, kartlagt, verdisatt og deretter karakterisert mht inngrepets omfang og konsekvens. Disse enhetlige områdene med en spesiell verdi for biologisk mangfold utgjør ofte, og også i denne temarapporten, en svært liten del av landskapet; se for øvrig beskrivelse i kap Kriterier for verdi Det første steget i konsekvensutredningen er å beskrive og verdisette viktige naturmiljø. Verdien blir fastsatt langs en trinnløs skala som spenner fra liten til stor verdi (se eksempel under). Kriteriene for vurdering av et enkeltområdes verdi er basert på H140, og er gjengitt i tabell 2. E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport Naturmiljø. 24

25 Verdisettinga av naturmiljø er basert på metode fra Direktoratet for naturforvaltning (se nedenfor), og fokuserer på spesielt viktige lokaliteter for biologisk mangfold] Naturtyper: DN-håndbok (revidert internettversjon 2006) Vilt: DN-håndbok (revidert internettversjon 2000) Ferskvannslokaliteter: DN-håndbok (internettversjon) Rødlistearter: Kålås m. fl. (2006). Som støttekriterier for verdivurderingene benyttes Truete vegetasjonstyper (Fremstad & Moen 2001) Viktige faktorer for verdisetting av naturmiljøer er: Forekomst av rødlistearter; dvs. arter som på en eller annen måte er truet av utryddelse, hovedsakelig på grunn av at leveområdene ødelegges. For rødlistekategorier henvises det til Kålås m.fl. (2006) Parentes etter artsnavn viser til rødlistekategori (RE lokalt utryddet, CR kritisk truet, EN sterkt truet, VU sårbar, NT nær truet). Arter i kategoriene CR, EN og VU omtales som truede arter mens arter i kategoriene CR, EN, VU og NT omtales som rødlistearter. Kontinuitetsområder, dvs. områder som har hatt stabile tilstand/stabil påvirkningsgrad over lang tid, for eksempel urskog/gammelskog, gamle trær eller gamle, ugjødsla beite- og slåttemarker. Særlige artsrike områder, dvs. områder som har et stort biologisk mangfold på et begrenset areal. Kalkskog er eksempel på naturtype som er artsrik. Sjeldne naturtyper/utforminger. Kalkskog er et eksempel på en naturtype som er sjeldent nasjonalt men lokalt vanlig, for eksempel Oslo-regionen. Viktig biologisk funksjon. Dette er områder som ofte isolert sett kan virke nokså ordinære, men som på grunn av plassering i landskapet har en nøkkelfunksjon for en eller flere arter. Eksempel på slike områder er bekker og kantskog gjennom større, ensartet jordbruks- eller urbant landskap. Bekkene og kantsonene fungerer som leveområder, spredningskorridorer og bevegelseslinjer. Høy biologisk produksjon. Områder med høy biologisk produksjon som følge av høy tilførsel og omsetning av organisk materiale. Flommarksskoger og sumpskoger langs vassdrag kan være eksempel på slike, ofte med høye tettheter av spurvefugl. Spesielle arter og samfunn. Dette er lokaliteter som har spesielle økologiske forhold og dermed kan ha spesiell artssammensetning. Det er ikke nødvendigvis artsrike lokaliteter, men området kan inneholde arter som er sterkt spesialiserte. Eksempel på slike naturtyper er fossesprøytsoner, brannfelt og kilder. Naturtyper i sterk tilbakegang, som gammelskog/urskog, elvedelta og slåttemarker. Størrelse og velutviklethet. Verdien av et område øker med størrelsen på området. Store områder er mer robuste mot påvirkninger utenfra enn små områder. E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport Naturmiljø. 25

26 Tabell 2. Kriterier for naturmiljøets verdi. Kilde Liten verdi Middels verdi Stor verdi Inngrepsfrie og sammenhengende naturområder, samt andre, landskapsøkologiske sammenhenger Områder med ordinær landskapsøkologisk betydning Inngrepsfrie områder over 1 km fra nærmeste tyngre inngrep Sammenhengende områder over 3 km 2 med urørt preg Naturtypeområder /vegetasjonsområder Områder med arts og individmangfold Naturområder med biologisk mangfold som er representativt for distriktet Områder med arts- og individmangfold som er representative for distriktet Enkeltområder eller system av områder med lokal eller regional landskapsøkologisk betydning Registrerte naturtyper eller vegetasjonstyper i verdikategori B eller C for biologisk mangfold Områder med stort artsmangfold i lokal eller regional målestokk Inngrepsfrie områder over 3 km fra nærmeste tyngre inngrep Enkeltområder eller system av områder med nasjonal landskapsøkologisk betydning Registrerte naturtyper eller vegetasjonstyper i verdikategori A 2 for biologisk mangfold Områder med stort artsmangfold i nasjonal målestokk Registrerte viltområder og vilttrekk med viltvekt 1 Leveområder for arter i kategoriene hensynskrevende (DC) eller bør overvåkes (DM) Leveområder for arter i kategoriene direkte truet (E), sårbar (V) eller sjelden (R) Leveområde for arter som står oppført på den fylkesvise rødlista Områder med forekomst av flere rødlistearter i lavere kategorier Registrerte viltområder og vilttrekk med viltvekt 2-3 Registrerte viltområder og vilttrekk med viltvekt 4-5 Naturhistoriske områder (geologi, fossiler) Områder med geologiske forekomster som bidrar til distriktets geologiske mangfold og karakter. Geologiske forekomster og områder (geotoper) som i stor grad bidrar til distriktets eller regionens med geologiske mangfold og karakter. Geologiske forekomster og områder (geotoper) som i stor grad bidrar til landsdelens eller landets med geologiske mangfold og karakter. Verdisettingen fokuserer på (1) naturtypelokaliteter og viltområder med spesiell verdi for biologisk mangfold samt (2) områder med en viktig landskapsøkologisk funksjon. Kartlagte naturtypelokaliteter 3 og viltområder skal ha en spesiell funksjon/verdi for biologisk mangfold i landskapet, og er viktige å ivareta for å sikre det biologiske mangfoldet i regionen på sikt. Avhengig av regionens naturgrunnlag vil naturtype- og viltområder ofte utgjøre en liten del av det totale natur- og kulturlandskapet; i godt kartlagte områder kanskje under 10 % av landskapet (lite erfaringstall på dette). All øvrig natur, uten nasjonal, regional eller lokal landskapsøkologisk betydning, vil ha liten verdi etter H140. For temaet naturmiljø vil derfor områder med stor og middels verdi utgjøre en liten del av landskapet sammenlignet med andre temaer, som for eksempel landskap. Temarapporten må ses i lys av dette. 2 A = svært viktig (nasjonal verdi), B = viktig (regional verdi) og C = lokalt viktig (høy lokal verdi) 3 Naturtypelokaliteter utgjør erfaringsmessig mindre areal enn viltområder. Viltområder for vanlige arter (spesielt hjortevilt) kan tillegges mindre vekt i en slik sammenheng da disse ofte er avgrenset over store arealer med representativ natur. E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport Naturmiljø. 26

27 3.4.4 Kriterier for omfang (påvirkning) Del 2 består av å beskrive og vurdere type og konsekvensens omfang (påvirkning). Omfang er en vurdering av hvilke endringer tiltaket antas å medføre for naturmiljø. Omfang vurderes for de samme områder som er verdivurdert. Omfanget vurderes i forhold til 0-alternativet som er dagens situasjon inkludert forventet endring i analyseperioden (inkludert vedtatte planer). Kriterier for fastsettelse av omfang er gitt i Statens vegvesen H140, og er gjengitt i tabell 3. Omfanget vurderes med utgangspunkt i kriteriene, og angis på en trinnløs skala fra stort positivt omfang til stort negativt omfang. Omfang vurderes i forhold til effekten tiltaket vil få gjennom arealbeslag, arealforringelse, oppsplitting/fragmentering av naturområder og endringer i omgivelsene ved støy/forstyrrelse, forurensning m.m.. Ved vurdering av omfang skal det vurderes hvordan tiltaket vil påvirke områder/arter/bestander. For naturmiljøet vil forholdet mellom årsak og virkning kunne variere. De direkte virkninger er enkle å vurdere, mens de mer indirekte kan være kompliserte. I en vurdering av indirekte virkninger må en vurdere graden av usikkerhet. Tabell 3. Viktige sammenhenger mellom naturområder Kriterier for omfang (et planlagt tiltaks potensielle påvirkning av naturområder). Stort positivt omfang Tiltaket vil i stor grad styrke viktige biologiske eller landskapsøkolo giske sammenhenger. Middels positivt omfang Tiltaket vil styrke viktige biologiske eller landskapsøkolo giske sammenhenger. Lite/intet omfang Tiltaket vil stort sett ikke endre viktige biologiske eller landskapsøkolo giske sammenhenger. Middels negativt omgang Tiltaket vil svekke viktige biologiske eller landskapsøkolo giske sammenhenger. Stort negativt omfang Tiltaket vil i stor grad svekke viktige biologiske eller landskapsøkolo giske sammenhenger. Arter (dyr og planter) Naturhistoriske forekomster Tiltaket vil i stor grad øke artsmangfoldet eller forekomst av arter eller bedre deres vekst- og levevilkår Tiltaket vil øke artsmangfoldet eller forekomst av arter eller bedre deres vekst- og levevilkår Tiltaket vil stort sett ikke endre artsmangfoldet eller forekomst av arter eller deres vekst- og levevilkår Ikke relevant Ikke relevant Tiltaket vil stort sett ikke endre geologiske forekomster og elementer Tiltaket vil i noen grad redusere artsmangfoldet eller forekomst av arter eller forringe deres vekst- og levevilkår Tiltaket vil forringe geologiske forekomster og elementer Tiltaket vil i stor grad redusere artsmangfoldet eller fjerne forekomst av arter eller ødelegge deres vekst- og levevilkår Tiltaket vil ødelegge geologiske forekomster og elementer E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport Naturmiljø. 27

28 3.4.5 Kriterier for konsekvens Del 3 av konsekvensutredningen består av å kombinere verdien av området og omfanget for å få den samlede konsekvensvurderingen. Konsekvenser er de fordeler og ulemper et tiltak medfører i forhold til 0-alternativet. Den samlede konsekvensvurderingen vurderes langs en glidende skala fra meget stor positiv konsekvens (++++) til meget stor negativ konsekvens (----). Grunnlaget for å kombinere verdi og konsekvens framgår av figur 3. Figur 14. Konsekvensvifte, jf H140. Tabell 4. Karakteristikker og fargekoder for konsekvens. Meget stor positiv konsekvens Ingen / liten negativ konsekvens 0 / - Stor / meget stor positiv konsekvens + + +/ Liten negativ konsekvens - Stor positiv konsekvens Liten / middels negativ konsekvens - / -- Middels / stor positiv konsekvens + + /+ + + Middels negativ konsekvens - - Middels positiv konsekvens ++ Middels / stor negativ konsekvens - - / Liten / middels positiv konsekvens + / ++ Stor negativ konsekvens Liten positiv konsekvens + Stor / meget stor negativ konsekvens - - -/ Ingen / liten positiv konsekvens 0 / + Meget stor negativ konsekvens Ubetydelig konsekvens 0 Ikke relevant / det kartlagte området blir ikke berørt E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport Naturmiljø. 28

29 alternativet Konsekvensen vurderes i forhold til 0-alternativet som er dagens situasjon inkludert forventet endring i analyseperioden, inkludert framskrevet trafikktall for 2025 og vedtatte planer Tiltaks - og influensområde Tiltaksområdet består av alle områder som blir direkte påvirket av arealbeslag av den planlagte utbyggingen, inklusive fyllinger/skuldre/sideareal/kryss samt alternative anleggsveger, masseuttak, deponi og planlagte friluftsområder som er definerte i kommunedelplanene. Influensområdet består av (i) et areal på ca 200 meter på hver side av planlagt 4 felts trasé hvor all informasjon om verdisatte vilt- og naturtypelokaliteter ansees som relevant for utredningen og (ii) et areal på opp til meter på hver side av planlagt 4 felts trasé hvor viltområder som kan tenkes påvirket av inngrepet og andre viktige trekk på landskapsnivå (større systemer og strukturer, f.eks. bekker og vilttrekk) er kartlagt. Denne inndelingen ansees som fornuftig for å framstille beslutningsrelevant informasjon Forutsetninger knyttet til vilt Følgende regionale forhold ligger til grunn for vurderinger av omfang og konsekvens knyttet til hjortevilt: E6 krysser gjennom leveområder for vilt. Spesielt fokusert er hjortevilt på grunn av hensyn til trafikksikkerhet. Opprettholdelse av sammenhengende leveområder for lokale dyr er vurdert i utredningen i tillegg til opprettholdelse av regional vandringsdynamikk, for eksempel knyttet til Kolomoen-området. Følgende generelle forhold ligger til grunn for vurderinger av omfang, konsekvens og avbøtende tiltak knyttet til hjortevilt, med støtte i bl.a. Statens vegvesen håndbok Veger og dyreliv (Statens vegvesen 2005), Salvig (1991), Kastdalen (1996) og Vägverket (2005): o For å maksimere effekt må faunapassasjer plasseres der det har vært regelmessige vilttrekk før tiltaket. Faunapassasjer bør utformes etter retningslinjer i Statens vegvesens håndbok 242 Veger og dyreliv (Statens vegvesen 2005), Vägverket (2005) og Christensen m. fl. (2007). Ved planlegging av viltgjerder og faunaover-/ underganger er det viktig å planlegge grøntkorridorer/grønne akser på tvers av vegen slik at det benyttes av vilt. Tiltakene må ses i sammenheng med øvrig infrastruktur, bebyggelse og planlagte utbygginger rundt tiltaket. Planleggingen bør vurdere alle viltarter. o Sammenhengende viltgjerder i kombinasjon med over- eller underganger for viltet er de eneste aktuelle tiltak for å hindre at hjortevilt kommer ut i kjørebanen og samtidig unngå at vegen får en uønsket barrierevirkning. Viltgjerder er i så henseende i første rekke et trafikksikkerhetstiltak. o Som regel vil store hjortedyr foretrekke overganger. Ved eventuell utforminger av underganger bør legge stor vekt på god sikt til andre siden/stor lysåpning og god høyde gjennom undergangen. En konstruksjon hvor det i minst mulig grad oppstår en tunnelvirkning er viktig. E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport Naturmiljø. 29

30 o Veg- og landbruksbruer ( flerbruksoverganger ) og underganger med liten lysåpning over sterkt trafikkerte veger vil i liten grad benyttes av elg. Slike broer har derfor trolig liten funksjon for vilt Forutsetninger for vurderinger knyttet til vannforekomster Dagens situasjon på E6 er at overvannet samles og føres urenset ut i nærmeste bekk. Konsekvensutredningen baserer seg på følgende forutsetninger (se for øvrig vannmiljøutredningen): Det legges opp til et prinsipp om diffus avrenning til områder med naturlig vegetasjon eller graskledde grøfter. Utover dette etableres det rensedammer for overvann ved (1) nord og sør for naturreservatet i Åkersvika, (2) ved Arnkvern (3) ved Botsenden før overvann føres ut i Mjøsa og (4) rensedam i tilknytning til Skarpsnotunnelen som også kan fange opp vaskevann fra Skarpsnotunnelen. Det forusettes at overvann fra eventuell sprengning i alunskifer eller annen sulfidholdig berggrunn samles opp. Det forutsettes at mengde tungmetaller som føres ut av de planlagte rensesystemene er såpass liten og/eller renseeffekten i bassengene såpass høy at det ikke vil påvirke biologiske mangfold i ferskvann. Ved Alt. B gjennom Åkersvika legges Flagstadelva om slik at det blir et meandrerende elvesystem (nye meanderbuer lages) i tråd med krav fra NVE. Det forutsettes videre at kantsonen mot Flagstadelva ikke berøres ved nærføring av elva rett sørøst av Vienkrysset (jfr. plantegninger). Det forutsettes videre at det benyttes biologisk kompetanse ved detaljutforming av omlegging av Flagstadelva. Økt tilførsel av salt i forhold til dagens situasjon vil ikke påvirke vannkvaliteten i vassdragene da saltinnholdet fortynnes på grunn av store nedslagsfelt. Det kan imidlertid være lokal påvirkning på vegetasjon langs veg. For øvrig vises det til tiltaksbeskrivelsen og vannmiljørapporten for nærmere beskrivelse av forutsetninger knyttet til vannforekomster Kilder og feltarbeid I temarapport naturmiljø er det utarbeidet en oversikt over lokaliteter som er viktige for biologisk mangfold. Kartlegging av lokaliteter er basert på metodikk fra Direktoratet for naturforvaltning om kartlegging av spesielt viktige naturtyper for biologisk mangfold og vilt (DN 1996, DN 1999, DN 2000). se Hverdagsnaturen er ikke formål ved kartleggingen etter disse håndbøkene. Foruten feltarbeid baserer utredningen seg på følgende kilder: Den grovmaskede konsekvensutredningen av naturmiljø som ble gjennomført på strekningen Gardermoen til Moelv (Fjeld 2002) Naturtype- og viltkartlegging i Strange kommune (Borch & Nøkleby 1997, Borch & Skar 2004). Naturtypekartlegging i Hamar kommune (Haugan 2005). Naturtype- og viltkartlegging i Ringsaker kommune ( Sønsteby 1997). E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport Naturmiljø. 30

31 4 Naturforhold Det gis her en kort beskrivelse av overordnede karakteristiske trekk ved naturforholdene. Foruten generelle data om naturgeografi, berggrunnsforhold, løsmasser, klima etc. gis enkelte opplysninger om flora og fauna som ansees relevant og viktig for vurderinger av verdi og konsekvens. Åkersvika omtales særskilt i vedlegg Naturgeografi Undersøkelsesområdet (tiltaks- og influensområdet) ligger i sørboreal sone (sørlig barskogssone) og boreonemorale sone (edelløv- og barskogssonen) (Moen 1998). Områdene langs Mjøsa fra Åkersvika til Botsenden ligger i boreonemorale sone. Undersøkelsesområdet ligger i landskapsregionen innsjø- og silurbygdene på Østlandet (Elgersma 1996). Skogstrekningen fra Kolomoen til Uthuskrysset ligger i landskapsregionen skogtraktene på Østlandet (Elgersma 1996). 4.2 Berggrunn og løsmasser Tiltaksområdet er geologisk variert (Nordgulen 2005, Nashoug m. fl. 2005). Mjøsområdet utgjør den nordlige delen av Oslo-feltets kambrosilurområder. De kalkrike kambro-siluriske avsetningene gir grunnlag for verdifulle lokaliteter med kalkkrevende flora og annet biologisk mangfold på Hedemarken. Berggrunnen fra Uthuskrysset til Moelv domineres av berggrunn fra kambrisk til silursk tid med sandstein, kalkstein, skifer og alunskifer (Nordgulen 2005). Kolomoen-området består av grunnfjellbergarter; øyegranitt, tonalitt og kvartsdioritt. Mjøsområdet er et internasjonalt spennende geologi-område med blant annet lagdelingsområder med fossiler (Nashoug m. fl. 2005). På strekningen Kolomoen-Moelv er løsmassedekket tynt eller usammenhengende med mye berg og grove steiner i dagen. Fra Uthuskrysset og nordover er det morenemateriale med tykt dekke. Jordsmonnets geologiske opprinnelse og gunstig lokalklima omkring Mjøsa har skapt grunnlaget for de rike jordbruksbygdene og rike naturforhold som registreres nord for Uthuskrysset. 4.3 Generell naturbeskrivelse Vegetasjon/flora Områdets flora henger naturlig sammen med naturforholdene, hvor særlig berggrunn, sammensetning og mektighet av løsmasser og lokalklima er viktig. Fattig og skogbrukspåvirket bar-blandingsskog dominerer på strekningen fram til Uthuskrysset. Nord for Uthuskrysset kommer vi inn i flatbygdene på Hedmark med store og velarrondert jorder avløst av skog og skogholt med løv, bar eller blandingsskog. Fattige skogtyper (ulike typer bærlyngskog) med ordinært artsinventar dominerer på veldrenert mark. Rikere skogtyper kommer inn i nærheten av bekker og elver. Spesielt flommarksskogene ved Flagstadelva er eksempler på særlig rike skogtyper. Små løvdominerte sumpskoger opptrer spredt, blant annet ved og langs Bruvollbekken og Moelv, men er her påvirket av hogst og utfyllinger. Jordbrukslandskapet består av fulldyrket mark og noe gjødslet beitemark. Over Bergshøgda går E6-en i et par fjellskjæringer på kalkgrunn E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport Naturmiljø. 31

32 (kambro-silur). Dette er ikke registrert spesielle karplantearter knyttet til platåene av disse skjæringene. Det er en rekke andre områder på kalkgrunn i Ringsaker som er betydelig større og mer artsrike (Asle Bruserud, lokal botaniker, pers.medd.). Strandenger ved Mjøsa Strandenger ved Mjøsa er en viktig naturtype i forbindelse med denne KU-en og omtales noe mer omfattende da det er lite sammenfattet dokumentasjon av denne naturtypen. I Åkersvika og på strekningen Brumunddal-Botsenden finnes det flere større og mindre strandenger mot Mjøsa. Felles for disse strandengene er at de utgjør en smal sone med vegetasjon av typen elvesnelle-starr sump. Strandengene er hovedsakelig relativt eksponert og uten større belter med langskuddsvegetasjon som elvesnelle og flaskestarr. Ved Brumunddal sentrum er strandengene relativt smale. Deler av strandsonen her er også utfylt og opparbeidet som friluftsområder. De viktigste strandengene på strekningen opptrer ved Botsenden, se for øvrig egen beskrivelse av lokaliteten 268 Botsenden. Innerst i Botsenden har strandengene en bredde på flere hundre meter. Artssammensetningen på de undersøkte strandengene langs Mjøsa er relativt homogen (egne registreringer, Asle Bruserud pers. medd.). Typiske arter registrert i disse strandengene er bekkeblom, slåttestarr, flaskestarr, mjødurt, fredløs, gulldusk, myrhatt, engminneblom m.m. Flere rødlistede arter er knyttet til strandengene langs Mjøsa, blant annet myrstjerneblom (EN) og bleikfiol (EN). Myrstjerneblom har sine viktigste forekomster i Norge i strandenger langs Mjøsa ( Høy truethetskategori er begrunnet ut i fra at arten har forsvunnet fra svært mange lokaliteter rundt Oslofjorden (Artsdatabanken 2006). Fire forekomster av bleikfiol er kjent fra Åkersvika (Røren 1993). I Hedmark har arten i dag med sikkerhet bare populasjoner rundt Hamar, spesielt i Åkersvika (Haugan & Often 1998). De tidligere rødlistede underartene elvebunke og elvemarigras registreres også på strandenger langs Mjøsa, og er ikke uvanlige (Asle Bruserud pers.medd.). Når Mjøsa var mindre regulert førte større vannstandsvariasjoner til at rødlistearter som bleikfiol og 1-årige pusleplanter opptrådte mer vanlig, og mange forekomster av disse artene har sannsynligvis forsvunnet som en konsekvens av nedbygging og endret reguleringsregime. For enkelte arter, for eksempel bleikfiol, spiller redusert beitetrykk også inn som en negativ faktor Fugl På strekningen Kolomoen-Moelv er det spesielt våtmarks- og vannforekomstene som har stor verdi for fugl. Skog- og kulturlandskapet har hovedsakelig forekomster av utbredte til relativ utbredte arter. Dog hekker det er arter i kulturlandskapet som viser foruroligende tilbakegang i Norge, Skandinavia og øvrig Europa, blant annet vipe (NT), sanglerke (NT), stær (NT), låvesvale m.m. Foruten Åkersvika, er gruntvannsområder/mudderflater om våren ved Mjøsa lokalt viktige rasteog oppholdssteder for våtmarksfugl, spesielt om våren. Gruntvannsområdene/mudderflatene ved Botsenden og området Stein sør for Moelv (kalt Steinsodden-Korgerstuvika viltområde) peker seg ut. Området Stein sør for Moelv er kartlagt som et svært viktig viltområde i Ringsaker kommune, og er vurdert å være den viktigste trekklokaliteten for fugler i Ringsaker (Sønsteby 1997). Strandområdene fra Stela-Framnesbrua var opprinnelig en av de beste vårtrekk-lokaliteten for fugl i Ringsaker men er delvis ødelagt av utfyllinger i forbindelse med industri, næringsareal og E6. E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport Naturmiljø. 32

33 Artskommentarer I dette kapitelet er det knyttet noen korte artskommentarer til hvilke arter som er særlig viktige i nærområdene til tiltaket. Dette gjelder først og fremst rødlistearter. Horndykker (EN) ble registrert som hekkende på tre lokaliteter i nærheten av E6 i To av disse lokalitetene, Dæli N- dammen og Bogstidammen, blir berørt. Den siste, Tjernslitjernet, blir ikke påvirket av tiltaket. Ved Strandsaga ble to dvergloer (NT) observert i fluktspill under befaringene i Denne rødlistearten hekker jevnlig i dette området. Nylig er også kulturlandskapsarter som vipe, sanglerke og stær kommet inn på lista over truede arter på grunn av omfattende tilbakegang (alle NT, Artsdatabanken 2006). Disse artene forekommer som spredte hekkefugler på strekningen, men er i liten grad tillagt vekt i forbindelse med feltarbeid og utredning da artene ikke var på rødlista ved befaringstidspunkt. Kulturlandskapsartene antas å bli lite negativt påvirket av dette tiltaket isolert da det i omkringliggende områder finnes store jordbruksområder. Det er for øvrig ikke kjent hekkelokaliteter av potensielt hekkende rødlistede skogtilknyttede arter som hønsehauk (VU), vepsevåk (EN), lerkefalk (VU) og dvergspett (VU) nært inntil E6. Figur 13: Fiskeørn hekker i åsområdene i regionen og fisker i Mjøsa, spesielt i Åkersvika. Foto: Øivind Wathne Johannessen. E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport Naturmiljø. 33

34 E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport Naturmiljø. 34

35 5 Stange kommune 5.1 Tilstand og verdier Generell beskrivelse På strekningen Kolomoenkrysset til Uthuskrysset går E6 gjennom furudominerte barskogsområder på til dels morenerik og blokkrik mark. Rikere områder, betinget av rikt morenemateriale, finnes spredt i forsenkninger og andre topografiske fuktige områder på Kolomoen. Floraen i slike områder er også betinget av at området tidligere hadde utstrakt utmarksbeite. Her kan det opptre forekomster av svartor og orkideer som skogmarihand, brudespore (NT), grov nattfiol samt ballblomenger etc. (Borch & Nøkleby 1997). Langs utvidelsen av E6 er det en mindre forekomst av en utarmet svartorsumpskog, som ikke er vurdert til å kvalifisere som naturtypelokalitet. Nord for Uthuskrysset skifter landskapet karakter og går over i et storskala jordbrukslandskap med store kornåkre atskilt av spredte skogholt og kantsoner. Skogsmiljøet er preget av skogbruk og har i dagens tilstand få naturkvaliteter knyttet til gammelskog i umiddelbar nærhet av E6. Vilt Et stort viltområde er kartlagt på Kolomoen over E6; Kolomoen, Prestmarka og Starelva (Borch & Nøkleby 1997). Viltområdet har verdien viktig. I skogområdene på Kolomoen er det en del elgpåkjørsler selv om elgtettheten her ikke er spesielt stor (Borch & Nøkleby 1997). Fra Uthuskrysset til grensa for Stange kommune endrer landskapet karakter og E6 går gjennom høyproduktive og velarrondert jordbrukslandskap med store kornområder brutt opp av enkelte isolerte skogholt med høybonitetsskog. Skogholtene fungerer som leveområder for skogtilknyttede arter. Spesielt skogområdet ved Røne-Nordvi (Nordvimarka) og ved Kåterudkrysset er av en viss størrelse. Her er det en del trekk av rådyr og småvilt over E6, og er det krysningspunktet med flest påkjørsler mellom rv 3 krysset og Åkersvika. Kornåkre dominerer jordbrukslandskapet. Sør for Åkersvika er det et større beiteområde på østsiden av vegen. Dette er gjødslet og har dermed liten biologisk verdi. Åkersvika, som til dels ligger i Stange kommune, omtales under Hamar kommune og i eget vedlegg Verdivurdering Verdiklassifiserte lokaliteter For fullstendig områdebeskrivelse av de verdiklassifiserte lokalitetene under vises det til vedlegg 1. E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport Naturmiljø. 35

36 Tabell 5. Verdivurdering av lokaliteter Stange kommune. Verdi viser til (1) verdi i forhold til DNs håndbøker om naturkartlegging og (2) Statens vegvesen H140. Nr Navn Beskrivelse Kriteriesett Verdi * Kolomoenkrysset til Uthuskrysset Trekk av elg; i strenge vintre regionalt trekk av elg fra åsområdene øst for Kolomoen, for øvrig betydelig med lokale vann- og næringstrekk over E Ryehagen Rest av tidligere slåtteeng med forekomst av rødlistearten solblom (VU). Slåttemarksart som har gått sterkt tilbake i antall. Forekomst begunstiget av Statens vegvesen sin kantslått. * Nordvi-marka Isolert skogholt. Trekk av rådyr og småvilt mellom skogholtene på hver side av E6. Trekkvei elg Vilt: Lokal til regional verdi (viltvekt 1-2) Naturtype: Artsrik vegkant Rødlisteart Trekkvei rådyr og småvilt Naturtype: Lokalt viktig (C) Vilt: Lokal verdi (viltvekt 1) Øvrig areal Ordinær bar- og blandingsskog fram til Uthuskrysset. Stor-skala jordbrukslandskap med enkelte skogholt til Hamar grense. Landskapsnivå I Stange kommune er naturverdiene på strekningen først og fremst knyttet til områdenes verdi som leveområder for vanlige skogtilknyttede arter hvor viltet i dag beveger seg mellom skogområdene på hver side av E6. Skogområdene på Kolomoen og de isolerte skogholtene i jordbrukslandskapet fra Uthuskrysset og nordover har landskapsøkologiske funksjoner og fungerer som leveområder og restarealer for skogtilknyttede arter inkl vilt. Kolomoen har funksjon som et sammenhengende stort leveområde med regionalt trekk av blant annet elg. Et par mindre bekker krysser E6 på strekningen, blant annet sør for Uthuskrysset. I verdivurderingen på landskapsnivå er først og fremst verdien for trekkende elg tillagt vekt, og verdien er vurdert å ha høy lokal til regional verdi (middels verdi) E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport Naturmiljø. 36

37 Figur 14: Nordvimarka. En del viltpåkjørsler skjer på strekningen, spesielt rådyr. Av og til registreres også elgpåkjørsler. 5.2 Omfang og konsekvenser Omfang Tabell 6. Omfangsvurderinger av lokaliteter i Stange kommune. Nr Navn Omfangsvurdering Omfang 2009 Ryehagen Arealbeslag: Det er planlagt utvidelse østover. Ved opparbeidelse av tradisjonell sikkerhetssone mot vest (8 m) vil forekomsten av solblom (VU) gå ut ved arealbeslag. Omfanget for vilttrekkene og øvrig areal er vurdert på landskapsnivå; se etterfølgende tekst. E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport Naturmiljø. 37

38 Landskapsnivå inkl vurderinger av vilt Tiltaket vil medføre viltgjerder på strekningen fram til Uthuskrysset. Tre viltunderganger skal bygges på parsellen Skaberud - Kolomoen. For strekningen Kolomoen - Moelv er det i planforslaget lagt opp til at krysning kan skje i eksisterende undergang ved Sørbygda. Det er lagt opp til at undergangen skal utvides for bedre å fungere som viltundergang. Ved Uthuskrysset går det i dag en bru med lengde 138 m. En bekk går også her. Denne er tenkt erstattet med en fylling. Ved utredningstidspunkt er det ikke lagt opp til viltgjerder mellom Uthuskrysset og Hamar grense/åkersvika. Figur 15. Bru sør for Uthuskrysset. Denne fungerer som en faunaundergang for vilt. Tiltaket vil medføre store barriereeffekter for vilt (og småvilt) i skogområdene fra Skaberud til Uthuskrysset. Viltgjerder på strekningen vil medføre endrede trekkforhold for elg. Fortsatt bruk av beiteressurser på hver side av E6 betinger at de planlagte viltundergangene fra Skaberud-Uthus fungerer. Hvorvidt disse viltundergangene kommer til å fungere er usikkert. Ved liten bruk av disse undergangene vil lokale til regionale trekk av elg til områdene vest for E6 reduseres, og i verste fall stoppe opp. Hvorvidt dyr vil bevege seg langs viltgjerdene og over og ut ved Uthuskrysset er vanskelig å forutsi. Det er en fordel om dagens bru ved Uthuskrysset opprettholdes, og ikke fylles igjen. Endrede trekkruter på grunn av viltgjerding på E6 kan medføre økte påkjørsler på andre veger, som rv 3. Viltgjerder vil ikke medføre vesentlige konsekvenser for rådyr og småvilt på bestandsnivå da det forutsettes at det er helårs funksjonsområder for livskraftige bestander på begge sider av E6. Hvorvidt tiltaket vil medføre bestandsmessige konsekvenser for elg må utredes i egne undersøkelser, og er ikke en del av konsekvensutredningen. E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport Naturmiljø. 38

39 Utvidelse uten viltgjerder etter Uthuskrysset vil medføre økte barriereeffekter for rådyr og annet småvilt, blant annet i Nordvimarka. Antall påkjørsler kan forventes å stige. Omfanget vurderes som lite til middels for elg ved at større sesongtrekk svekkes. Omfanget vurderes som lite for rådyr og småvilt på bestandsnivå. Totalvurdering av omfang Tiltaket vil svekke viktige landskapsøkologiske funksjoner gjennom barriereeffekter for elg og annet vilt på strekningen Kolomoen-Åkersvika. Arealbeslag vil forøvrig skje i ordinær, hovedsakelig fattig bar(blandings)skog uten spesielt store naturkvaliteter samt fulldyrket jordbruksmark. Tiltaket vil ødelegge en liten restforekomst av rødlistearten solblom (VU). Omfanget for strekningen er vurdert til lite til middels negativt omfang. Figur 16. Lokaliteten Ryehagen inntegnet med rød sirkel. Vokseplass for rødlistearten solblom. E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport Naturmiljø. 39

40 5.2.2 Konsekvens Tabell 7. Konsekvensvurdering av verdiklassifiserte lokaliteter. Nr Navn Verdi H140 Konsekvens 2009 Ryehagen Middels Middels negativ -- * Kolomoenkrysset til Uthuskrysset Liten middels til Liten til middels negativ -/-- * Nordvi-marka Liten Liten negativ - Øvrig natur Liten Liten negativ - Konsekvensen for strekningen totalt sett vurderes til liten til middels negativ konsekvens. Konsekvenser av kryssløsninger Uthuskrysset De to alternativ løsningene for Uthuskrysset ville begge ha en bru på m som vil gi muligheter for vilt å passere under (se tegninger). Senket alternativ (alternativ A) vil være ca. to meter lavere og dermed ha mindre lysåpning enn alternativ B. Alternativ B er dermed å foretrekke for naturmiljø for denne gir større lysåpning og dermed vandringsmuligheter for vilt. 5.3 Avbøtende tiltak og oppfølgende undersøkelser Det er en fordel om dagens bru ved Uthuskrysset ikke stenges ved fylling. Åpningen under dagens bru er så stor at vilt vil passere under. Undergangen vil sannsynligvis få økt betydning for vilt når strekningen Skaberud-Kolomoen-Uthus gjerdes. Hogst av skog bør ikke skje i hekkesesongen for fugl (1.mars-1.juli). Solblomlokaliteten bør hensyntas eventuelt forsøkes reetablert hvis sikkerhetssonen skal opparbeides. Kompetanse på reetablering av sårbare arter må i så fall trekkes inn. E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport Naturmiljø. 40

41 6 Hamar kommune 6.1 Tilstand og verdier Generell beskrivelse Åkersvika naturreservat utgjør store deler av strekningen gjennom Hamar kommune. Nedenfor gis kort tabellarisk oppsummering. For detaljer knyttet til vurderinger av Åkersvika, se vedlegg 1 i temarapport naturmiljø Verdivurdering Tabell 8. Verdivurdering av lokaliteter Hamar kommune. Nr Navn Beskrivelse Kriteriesett Verdi 1178 Åkersvika NR Flagstadelva sør for Hveberg Naturreservat (NR). Norges første område med Ramsar status. Svært viktig område for biologisk mangfold. Svært viktig trekklokalitet for våtmarksfugl, en av de viktigste i Sør- Norge. Flere truede og regionalt sjeldne vegetasjonstyper forekommer. Svært mange rødlistearter er registrert. Flommarksskog med truede arter. Lokaliteten ligger både innenfor og utenfor Åkersvika NR. Naturtyper Viltområde Rødlistearter Naturtype Rødlistearter Naturtype/viltområde: Svært viktig (A) Naturtype/viltområde: Svært viktig (A) Flagstadelva Gyteelv for mjøsørret og mjøsharr. Sannsynligvis også viktig for andre ferskvannsorganismer. Kantsone mot elva avgrenset mot jordbruksland. Øvrig areal Øvrig areal er lite og består av jordbruksmark. Naturtype Ferskvannslokalitet: Viktig (B) Landskapsnivå Da det alt vesentligste av strekningen gjennom Hamar kommune består av verdivurderte lokaliteter (Åkersvika og Flagstadelva) er verdivurderingene på landskapsnivå inkludert i disse lokalitetene for å unngå dobbel verdivekting. E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport Naturmiljø. 41

42 6.2 Omfang og konsekvenser Omfang Tabell 9. Omfangsvurdering Hamar kommune. Nr Navn Omfangsvurdering Omfang 1178 Åkersvika NR Alt A: Utvidelse (mot vest) vil medføre arealbeslag av våtmark, større barriereeffekter, økt forstyrrelse (støy) og økt forurensning. Totalomfanget er vurdert som stort negativt. Uten restaureringstiltak er omfanget av inngrepet vurdert å være stort negativt. Restaurering av våtmark er vurdert som stort positivt omfang. Summen av omfang er vurdert til lite negativt omfang. A B Alt B: Utvidelse (i øst) vil medføre noe arealbeslag i østkanten av naturreservatet, men for det aller meste i fulldyrket jordbruksmark. Totalomfanget er vurdert som lite negativt primært på grunn av barriereeffekter for vilt mellom jordbrukslandskapet og våtmarka i øst og omlegging av Flagstadelva. Fjerning av dagens E6 og restaurering av våtmark mellom alt B og dagens E6 er vurdert som stort positivt omfang. Summen av omfang for alternativ B er vurdert som middels positiv omfang Flagstadelva sør for Hveberg Alt A: Utvidelse mot vest vil ikke påvirke lokaliteten ved arealbeslag. Større støypåvirkning fra vegtrafikk pga av økt ÅDT. Alt B: Vil ikke påvirke lokaliteten ved arealbeslag. Øker støybelastningen i østlige deler av lokaliteten. Totalomfanget for alternativene vurderes som likt Flagstadelva Alt A. Utvidelse mot vest vil ikke medføre arealbeslag på lokaliteten eller endret risiko for akutt forurensning av vannforekomsten. Alt B. Vil medføre omlegging av Flagstadelva ved nytt Vienkryss. Under forutsetning av at nye meandersvinger samt kantsone skapes vurderes omfanget som lite til middels negativt. Forutsetter aktsomhet i anleggsfasen. B A,B A E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport Naturmiljø. 42

43 Nr Navn Omfangsvurdering Omfang Øvrig areal Alt A og B beslaglegger hovedsakelig jordbruksmark eller ordinære naturareal utenfor verdiklassifiserte lokaliteter og omfanget vurderes som lite. A,B Figur 17. Svartelvdeltaet sett fra fugletårnet ved Svartelvdeltaet Konsekvens Alternativ A Konsekvensene ved alternativ A uten kompensasjonstiltak vurderes som store negative konsekvenser på grunn av en samlet effekt av arealbeslag av våtmark, økte barrierevirkninger, økt støy og forstyrrelse, økt forurensning og økt påflygninger/påkjørsel av vilt. Alternativ A med kompensasjonsplan reduserer konsekvensene, og er samlet sett vurdert til liten negativ konsekvens ved at nye våtmarksareal, som etter hvert vil få en viktig funksjon for biologisk mangfold, nyskapes. E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport Naturmiljø. 43

44 Alternativ B Konsekvensene ved alternativ B uten kompensasjonstiltak vurderes som liten negativ konsekvens ved at hovedsakelig jordbruksareal berøres. Konsekvensene ved alternativ B vurderes som middels positive ved at vegen gjennom reservatet fjernes, naturareal tilbakeføres og det kompenseres noe våtmarksareal. Tabell 10. Konsekvensvurdering av verdiklassifiserte lokaliteter. Nr Navn Verdi H140 Alt A Alt B 1178 Åkersvika NR uten restaurering 1178 Åkersvika NR med restaurering Stor Stor Flagstadelva Middels Flagstadelva sør for Hveberg Stor - - * Øvrig areal Liten Avbøtende tiltak og oppfølgende undersøkelser Aktuelle avbøtende tiltak må vektlegges i senere planfaser og tas inn i miljøoppfølgingsprogram (MOP), i avtaler med entreprenører og andre førende avtaler og dokumenter. Oppfølgende undersøkelser, se vedlegg 1. Foreløpige momenter er: Hogst av skog på Kråkholmene og i Flagstadelvdeltaet må ikke foregå i hekkesesongen. For å være på den sikre siden må hogst ikke foregå i perioden Sperrebånd eller lignende markeringer i terrenget må brukes for å markere grenser for inngrep i forbindelse med hogst eller anleggsarbeid. Å bevare naturlig flersjiktet busk- og trevegetasjon kan være et viktig tiltak som virker dempende på støy- og innsyn i sårbare deler av reservatet. Dette vurderes som spesielt viktig i Svartelvdeltaet hvor trevegetasjonen på Kråkholmene utgjør en naturlig støy- og innsynskjerm til de viktige rasteplassene i Svartelvdeltaet. Støyskjerming kan være et aktuelt tiltak for å redusere støypåvirkningen ved for eksempel flommarksskogen i Flagstadelvdeltaet. Dette anbefales ikke dersom det vil medføre nye arealbeslag i reservatet. Det må ikke settes opp glasskjermer gjennom reservatet da dette vil medføre stor kollisjonsrisiko for fugl som forflytter seg gjennom våtmarksområdet. Det bør legges til rette for beitedyr (kveg) på egnede arealer i reservatet. Dette vil kunne øke naturverdiene i strandengsarealer, for eksempel for bakkehekkende våtmarksfugler som vipe, rødstilk og gulerle. Dette bør vurderes nærmere i forbindelse med detaljert kompensasjonsplan dersom det er praktisk mulig sett fra landbruket sin side. E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport Naturmiljø. 44

45 7 Ringsaker kommune 7.1 Tilstand og verdier Generell beskrivelse Frem til Brumunddal går E6 gjennom høyproduktive jordbruksområder oppdelt av større og mindre skogholt. Skogholtene er av større utstrekning enn tilfelle for E6 gjennom Stange kommune, og mange steder er det nær sammenhengende grøntstrukturer mellom Mjøsa og skogområdene i øst. E6 krysser mange bekker og elver i Ringsaker kommune. Flere av disse drenerer mot Mjøsa og har gytefunksjon for mjøsørret og mjøsharr. Disse bekkene er/kan være viktige leveområder for andre ferskvannsorganismer. På strekningen ligger også flere vanningsdammer og noen naturlige vannforekomster tett innpå E6. Mange av vannforekomstene og elvene/bekkene har viktige funksjoner for biologisk mangfold, jf. verditabeller under og lokalitetsbeskrivelser i vedlegg 2. Fra Brumunddal er det nærføring med Mjøsa på strekningen inn til Botsenden. Over Rudshøgda og på strekningen fram til Moelv dominerer bar- og blandingsskog avbrutt av jordbrukslandskap. Figur 18. Ved Brumunddal går E6 nær Mjøsa. Små naturlige strandenger opptrer i de sørlige delene. E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport Naturmiljø. 45

46 7.1.2 De enkelte enhetlige områdene Tabell 1 Verdivurdering av lokaliteter i Ringsaker kommune. Nr Navn Beskrivelse Kriteriesett Verdi 266 Dæli N dammen Dam med forekomst av rødlistearter. Naturtype: Dam Rødlisteart Naturtype: Svært viktig (A) 267 Brumunda Gyteelv mjøsørret. Ferskvannslokalitet Ferskvannslokalitet: Svært viktig (A) 4686 Båhusbekken Gyteelv mjøsørret. Ferskvannslokalitet Ferskvannslokalitet: Viktig (B) 4593 Strand Fukteng/strandeng med et typisk artsinventar for regionen. Naturtype: Fukteng Naturtype: Lokalt viktig (C) 4589 Skansebekken Gytebekk mjøsørret. Ferskvannslokalitet Ferskvannslokalitet: Viktig (B) 4586 Strandbakkstranda- Harpvika Urterik gran-furuskog/ mineralrik barskog ( kalkskog ) som heller ned mot Mjøsa. En del naturengarter. Potensial for sjeldne markboende sopper. 268 Botsenden Stor strandeng innerst i Botsenden. Forekomst av rødlistearter, myrstjerneblomst (EN). Naturtype: Kalkskog Naturtype: Fukteng Rødlistearter Naturtype: Lokalt viktig (C) Naturtype: Lokalt viktig (C) 4674 Bruvollbekken Gytebekk mjøsørret. Ferskvannslokalitet Naturtype: Lokalt viktig (B) E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport Naturmiljø. 46

47 Nr Navn Beskrivelse Kriteriesett Verdi 269 Dam ved Harabakken Liten dam Naturtype: Dam Naturtype: Lokalt viktig (C) 270 Bogstidammen Forekomst av rødlistearten dronningstarr (NT). Naturtype: Dam Naturtype: Svært viktig (A) Rødlisteart 271 Dam sør for Tande Kunstig vanningsdam. Potensial for interessante ferskvannsorganismer. Naturtype: Dam Naturtype: Viktig (B) 272 Tømte Kalkrik tørrbakke ovenfor tunneltak. Forekomst av blant annet stjernetistel (NT) Naturtype: Artsrik vegkant Naturtype: Lokalt viktig (C) 273 Steinsbekken Gyteelv mjøsørret Ferskvannslokalitet Naturtype: Lokalt viktig (C) 275 Moelva Gyteelv mjøsørret Ferskvannslokalitet Naturtype: Viktig (B) Steinsodden- Korgerstuvika viltområde Raste- og trekklokalitet våtmarksfugl Viltområde Naturtype: Svært viktig (A) Steinsodden naturreservat Naturreservat Naturtype: Svært viktig (A) Øvrig areal Ordinært skogbrukspåvirket skog/skogholt og fulldyrket mark. E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport Naturmiljø. 47

48 Figur 19. E6 ved Brumunda ved utløpet i Mjøsa. Brumunda og Gudbrandsdalslågen er de viktigste gyteelevene for storørreten i Mjøsa (Fylkesmannen i Oppland. Landskapsnivå Skogområdene langs E6 i Ringsaker kommune har landskapsøkologiske funksjoner, og er leveområder for en lang rekke viltarter, spesielt viktig er elg og rådyr. Flere vegstrekninger og punkter med overganger for hjortevilt er kartfestet i viltkartet til Ringsaker kommune og i senere oversikter fra Ringsaker kommune, både over Bergshøgda og Rudshøgda (Sønsteby 1997, Finn Sønsteby pers.medd.). For elg foregår det et trekk av dyr fra nord og ut mot Nes-landet, spesielt i snørike vintre. Det er i liten grad kjent hvilket geografisk område disse dyrene kommer fra. Jernbane og E6 er i dag ingen absolutt barriere for dette trekket da påkjørsler skjer med jevne mellomrom. Flere bekker og elver med viktige landskapsøkologiske funksjoner krysses i dag av E6. Bekker og elver med viktige biologisk mangfold funksjoner er omtalt ovenfor. I verdivurderingen på landskapsnivå er verdien vurdert som lokalt til regionalt viktig (middels verdi etter H140). E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport Naturmiljø. 48

49 7.2 Omfang og konsekvenser Omfang Tabell 12 Omfang og konsekvenser av lokaliteter i Ringsaker kommune. Nr Navn Omfangsvurdering Omfang 266 Dæli N-dammen Noe arealbeslag i dammens østside. Mulig at hekkeområde for horndykker (EN) kan gå ut av bruk. Div. Verdiklassifiserte elver/bekker (Brumunda, Båhusbekken, Skansebekken, Bruvollbekken, Steinsbekken, Moelva) Forlengelse av bru. Lite arealinngrep. Risiko for uheldige utslipp i anleggsfasen med påfølgende forurensning av vannmiljø mest kritiske miljøpåvirkning Strand Fylling i strandenga. Nær 100 % arealbeslag av naturtypen Strandbakkstranda- Harpvika Utvidelse mot lokaliteten. Minimale arealbeslag i naturtypen som hovedsakelig ligger i influensområdet. 268 Botsenden Utvidelse øst. Ingen arealbeslag. 269 Dam ved Harabakken Utvidelse øst. Ingen arealbeslag. 270 Bogstidammen Utvidelse øst. Noe arealbeslag. E6 ligger i dag nedsenket, og det er lite forstyrrelse på lokaliteten. Voksested for rødlistearten dronningstarr (NT) blir ikke påvirket ved arealbeslag. Horndykker (EN) kan bli negativt påvirket. E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport Naturmiljø. 49

50 Nr Navn Omfangsvurdering Omfang 271 Dam sør for Tande Utvidelse vest. Ingen arealbeslag. 272 Tømte Ny tunnel. Hvordan anleggsfasen gjennomføres er pr i dag ikke kjent. Sannsynligvis vil det medføre negativ påvirkning på lokaliteten ved arealbeslag Steinsodden- Korgerstuvika viltområde 1162 Steinsodden naturreservat Minimal påvirkning Minimal påvirkning * Øvrig areal Utvidelse av eksisterende trasé medfører lite negativt omfang på øvrig areal. Intet omfang Intet omfang Landskapsnivå Planforslaget forutsetter viltgjerder på strekningen Arnkvernkrysset til Nydalskrysset og mulig på deler av strekningen mellom Rudshøgda og Skarpsnotunnelen. Det er pr i dag ikke lagt inn noe forslag om viltkrysning/faunapassasje mellom Rudshøgda og Skarpsnotunnelen. Det må ses i sammenheng med tiltak på jernbanen. En utvidelse til 4 felt vil i prinsippet gjøre veien til en 100 % barriere på strekningen over Rudshøgda. Tiltaket vil derfor bidra til barriereeffekter for hjortevilt. Flere bekker og elver med landskapsmessig funksjon berøres, men disse er omtalt som egne lokaliteter. Totalvurdering av omfang Tiltaket vil beslaglegge areal i dammer med høy verdi for biologisk mangfold. Dammene er kunstige vanningsdammer og vil kompenseres. I våtmarksområder som restaureres/skapes kommer det raskt inn arter knyttet til våtmark, og slike naturtyper vil kunne få høye naturverdier raskt. Dette i motsetning til skog hvor naturverdiene regenereres meget sakte etter for eksempel skogsdrift. Naturverdier knyttet til vanningsdammer er m.a.o. relativt lette å kompensere. En liten strandeng mot Mjøsa (lokaliteten Strand) med typisk artsinventar vil bli ødelagt. Ved opparbeidelse av Strandsagtomta vil hekkelokaliteten for dverglo (NT) forringes/gå ut av bruk. Arten er en fåtallig hekkefugl i Norge, og slår seg ofte til på slike utfyllingsområder men forsvinner når områdene gror igjen. Utover det har ikke Strandsagtomta vesentlige kjente naturverdier. Omfanget for strekningen er vurdert til lite negativt. E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport Naturmiljø. 50

51 7.2.2 Konsekvens Tabell 13. Konsekvensvurdering av verdiklassifiserte lokaliteter. Nr Navn Verdi H140 Alt A 266 Dæli N-dammen Stor - - Div. Verdiklassifiserte elver/bekker (Brumunda, Båhusbekken, Skansebekken, Bruvollbekken, Steinsbekken, Moelva) Middels og stor Strand Middels Strandbakkstranda-Harpvika Middels 0/ Botsenden Middels 0/ Dam ved Harabakken Middels Bogstidammen Stor Dam sør for Tande Middels Tømte Middels -- / Steinsodden- Korgerstuvika viltområde Stor Steinsodden naturreservat Stor 0 Øvrig areal Liten 0/- Konsekvensen for strekningen vurderes til liten til middels negativ konsekvens. Konsekvenser av kryssløsninger Moelv Konsekvensene ved de to alternativ løsningene for kryss i Moelv er ikke vesensforskjellig, og dermed ikke omtalt spesielt. 7.3 Avbøtende tiltak og oppfølgende undersøkelser Viltet bør sikres en planskilt krysningsmulighet over Rudshøgda. En eventuell faunaovergang må ses i sammenheng med tiltak mot påkjørsler på jernbane (høyere viltgjerder) og E6 og øvrig arealplanlegging i kommunen for å sikre en eventuell overgang som fungerer. Hogst av skog bør ikke skje i hekkesesongen for fugl (1.mars-1.juli). Ved eventuell nybygging av tapte vanningsdammer bør disse dammene også prosjekteres med tanke på opprettholdes og videreutvikling av biologiske verdier da flere av disse dammene har viktige biologisk mangfold verdier. Det bør vurderes å gjennomføre før- og etterundersøkelser av biologiske verdier knyttet til disse dammene. E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport Naturmiljø. 51

52 E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport Naturmiljø. 52

53 8 Konsekvenser i anleggsfasen 8.1 Forstyrrelser Anleggsfasen medfører økt forstyrrelse for dyrelivet. Fugl og pattedyr er spesielt sårbare i yngleog hekketiden. Skånsom anleggsfase er påkrevd i sårbare områder, spesielt Åkersvika. 8.2 Forurensning og hensyn til vannforekomster Anleggsfasen medfører risiko for forurensning til vassdrag i form av utslipp av finpartikulært materiale, olje, kjemikalier o.l. Spesielt avrenning av surt vann til vassdrag i forbindelse med sprengningsarbeid i alunskifer og nitrogenavrenning fra tunnelsprengning vil være spesielt negativt. Skarpe partikler fra sprengning som øker dødeligheten til fisk kan også være et problem. Flere av bekkene ned mot Mjøsa er gytebekker for mjøsørret og mjøsharr. Ørret, harr, elvemusling og andre ferskvannsorganismer er sårbare i forhold til dette. Det må vises spesiell aktsomhet, spesielt i anleggsfasen, se for øvrig temarapport vannmiljø og ROS-analyse (risiko og sårbarhetsanalyse). Dette må følges opp i miljøoppfølgingsprogrammet (MOP). E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport Naturmiljø. 53

54 E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport Naturmiljø. 54

55 9 Usikkerheter 9.1 Kartlegging av ulike organismegrupper Kartlegging av biologisk mangfold er alltid beheftet med usikkerheter. Det er liten praksis i Norge for å kartlegge flere organismegrupper i forbindelse med KU-arbeid. Dette gjelder også organismegrupper som kunne hatt betydning for verdisetting og avgrensning, se under. Hva som kartlegges vil i stor grad være avhengig av de krav myndighetene stiller til kartleggingen. Det er derfor stor sannsynlighet for at forekomster av rødlistearter ikke er kjent i tiltaksområdet. Dette gjelder spesielt for laverestående grupper som lav, sopp, moser og ulike insektgrupper. Oppfølgende undersøkelser anbefales for organismegrupper der potensial for funn av rødlistearter vurderes som stort. Dette gjelder spesielt markboende sopp i rike skogtyper og insekter i produktive miljøer som strandenger og rike skogtyper. Manglende kunnskap om artsgrupper kan ha betydning for avgrensning av lokaliteter og verdisetting av lokalitetene, og dermed også konsekvensutredningen. Vi vurderer det allikevel slik at de viktigste områdene for biologisk mangfold (naturtyper/viltområder) i tiltaksområdet er fanget opp. For fugl, karplanter, enkelte ferskvannsorganismer og til dels vurderes beslutningsgrunnlaget som godt. 9.2 Årsak og virkning Det er også usikkerheter knyttet til vurderinger av årsak og virkninger, og effekter av ulike typer inngrep og påvirkning på økosystemnivå og artsnivå. Manglende etterundersøkelser på virkninger av samferdselsanlegg og tekniske inngrep for øvrig i Norge bidrar til at kunnskapsgrunnlaget om effekter på biologisk mangfold i mange tilfeller er lav. Dette gjelder spesielt indirekte effekter av forstyrrelser, støy og arealbeslag. Temarapporten må ses i lys av dette. E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport Naturmiljø. 55

56 E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport Naturmiljø. 56

57 10 Referanser og kilder Artsdatabanken Rødlistebase og artskart på nett. Borch, H. & Nøkleby, P Viltkartlegging i Stange. Biologisk mangfoldrapport nr. 1. Stange kommune. 77s + vedlegg. Borch, H. & Skar, L Biologisk mangfold i Stange. Kartlegging av og tiltak for bevaring av viktige områder for biologisk mangfold. Direktoratet for naturforvaltning, Viltkartlegging. DN-håndbok 11 (revidert i 2000). Direktoratet for naturforvaltning, 1999a. Kartlegging av naturtyper. Verdisetting av biologisk mangfold. DN håndbok (revidert i 2006). Direktoratet for naturforvaltning, Kartlegging av ferskvannslokaliteter. DN håndbok (revidert i 2003). Direktoratet for naturforvaltning, Faktaark om Åkersvika naturreservat (Information Sheet on Ramsar Wetlands (RIS). Notat 8s. Elgersma, A. & Asheim, V Landskapsregioner i Norge landskapsbeskrivelser. NIJOS-rapport 2/98. Fjeld, P. E Konsekvensutredning E6 Gardermoen Moelv. Naturmiljø. Friluftsliv. Utarbeidet for Statens vegvesen Akershus & Hedmark. 46s. Fremstad, E. & Moen, A Truete vegetasjonstyper i Norge. Rapport botanisk serie NTNU/Vitenskapsmuseet. 231s. Fylkesmannen i Hedmark Åkersvika naturreservat. Forslag til forvaltningsplan. Fylkesmannen i Hedmark, miljøvernavdelingen. 61s. Fylkesmannen i Hedmark og Norsk Ornitologisk Forening avd. Telemark Dammer i kulturlandskapet til glede og nytte for alle. Rapport nr. 03/04. 72s. Fylkesmannen i Oppland Operasjon Mjøsørret. Sluttrapport. Rapport Haugan, R. & Often, A Status for truete arter i Hedmark. Karplanter. Fylkesmannen i Hedmark, Miljøvernavdelingen, rapport s. Haugan, R Fuktvegetasjon i lavereliggende deler av Ringsaker kommune. Fylkesmannens miljøvernavdeling i Hedmark. Rapport nr Haugan, R Naturtypekartlegging i sentrale deler av Hamar. 82s. Husby, M Ny E6 gjennom Sandfærhus våtmarksområde. Effekter på fugl. Høgskolen i Nord- Trøndelag. Forskningsrapport nr s. Kastdalen, L Romerikselgen og Gardermoenutbyggingen. En undersøkelse av situasjonen før utbyggingene av Gardermoen til ny hovedflyplass, og forslag til avbøtende tiltak for elg. Rapport til E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport Naturmiljø. 57

58 Fylkesmannen i Oslo og Akershus, miljøvernavdelingen. 115s. Kielland-Lund, Johan & Håkon Borch Kulturmarksvegetasjon i Stange, Biologisk mangfold rapport 2. Stange kommune. Rapport 2:22 Kielland-Lund, Johan & Håkon Borch Stange flora. Underveisrapport. Utskrift av database for et botanisk kartleggingsprosjekt (Floraprosjektet) Kjellberg, G., Solheim, R., Wold, O. & Løvik, J. E Åkersvika naturreservat vurdering av konsekvenser ved etablering av minimumsvannstand. NIVA-rapport s. Kristiansen, K. & Brandsnes, M Fugletrekket i Åkersvika naturreservat Rapport. 75s. Kristiansen, K. & Brandsnes, M Fugletrekket i Åkersvika naturreservat Rapport. 75s. Kålås, J. A., Viken, Å. & Bakken, T. (red.) Norsk rødliste Artsdatabanken, Norge. Larsen, B. H. & Fjeldstad, D. L Sjøfuglovervåkningen i Mjøsa Hujon 30: Miljøverndepartementet, Biologisk mangfold. Sektoransvar og samordning. Stortingsmelding nr. 42 ( ). 220s. Moen, A Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss. Museth, J. & Rustadbakken, A Fiskesamfunnet i Åkersvika. Befaringsrapport fra prøvefiske juni Rapport 13s. Naturvårdsverket, Effekter av störningar på fåglar en kunskapssammanställning för bedömning av inverkan på Natura 2000-objekt och andra områden. Nashoug, O., Aimée Ella Ferrari Holme, A. C., Kunz, Anette & Nystuen, J. P. Mjøsområdets geologi. Kunnskap og næring. Hedmark Geologiforening. 145s. Nordgulen, Ø Mjøsregionen. Berggrunnskart 1: Norges geologiske undersøkelser. Often, A., Haugan, R., Røren, V. & Pedersen, O Karplantefloraen i Hedmark: sjekkliste, plantegeografiske elementer og foreløpige utbredelseskart for 488 taksa. Rapport nr. 6/98. Fylkesmannens miljøvernavdeling i Hedmark. Olsen, K. M., & Solvang, R Undersøkelser av ferskvannsorganismer på utvalgte lokaliteter i forbindelse med konsekvensutredning Kolomoen Moelv Notat 4s. samt vedlegg med artslister. Reijnen, R. & Foppen, R The effects of car traffic on breeding bird populations in woodland. 1. Evidence of reduced habitat quality for willow warblers (Phylloscopus trochilus) breeding close to highway. J. Appl. Ecol. 31: Ringsaker kommune Faktaark og avgrensning av naturtyper (viktige områder for biologisk mangfold). Rustadbakken, A., Qvenild, T. & Narud, A Storørreten i Brumunda. En framstilling av merke- /gjenfangstdata samt vekstanalyser av fisk fra perioden 1973 til Naturkompetanse rapportserie s. E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport Naturmiljø. 58

59 Røhr, P. K. & Simonsen, Ø E6 Skaberud-Kolomoen. Beskyttelse av vannmiljø. Rapport Statens vegvesen, region øst. 24s. Røren, V Bleikfiol, Viola persicifolia, i Norge. Blyttia 51: Røv, N, Eide, S & Hangård, A Betydningen av trafikkstøy for fuglelivet i Ilene og Presterødkilen naturreservater. Rapport fra Norsk Institutt for Naturforskning. Juni s. Salvig, J. C Faunapassager i forbindelse med større vejanlæg. En utredningsopgave udført i samarbejde med Skov- og Naturstyrelsen. Faglig rapport nr. 28, Danmarks miljøundersøkelser. Afd. for Flora og Faunaøkologi. 67s. Schou, Knutsen, O (red.). E6 Kolomoen-Moelv. Alternativer ved Åkersvika i Hamar kommune. Arbeidsrapport. 39s. Solheim, R Sammenstilling av ornitologisk registreringsmateriale for Åkersvika naturreservat. Fylkesmannen i Hedmark. Miljøvernavdelingen. Rapport nr. 2/92. Solvang, R E6 Kolomoen-Molev. Trasé gjennom Åkersvika. Grov skisse til forslag om restaurering av våtmark i Åkersvika. Statens vegvesen Veger og dyreliv. Veiledning. Statens vegvesen håndbok s. Statens vegvesen Konsekvensanalyser. Statens vegvesen håndbok s. Sønsteby, F Viltet i Ringsaker. Viltressurser, viltområder, artsmangfold, forvaltning. Rapport. 101s. Tulp, I., Reijnen, R. & Dirksen, S Disturbance of breeding grassland birds by railway traffic. Wader Study Group Bulletin 103, 18. Vägverket, Vilda djur och infrastruktur en handbok för åtgärder. Vägverket publikation 2005: s. Vedum, T. V Akersvika. En fuglebiotop i fare. Særoppgave ved Hamar offentlige lærerskole. 39s. Wold, O Åkersvika naturreservat vegetasjon og flora. Vegetasjonsøkologisk grunnlag for skjøtselsplan. Rapport nr. 11/93. Wold, O Utvidelse/omlegging av E6 over Åkersvika. Konsekvenser for vegetasjon og flora. Vurdering av ulike alternativer. Notat. 17s. E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport Naturmiljø. 59

60 E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport Naturmiljø. 60

61 Vedlegg 1. Åkersvika naturreservat 1. Innledning Åkersvika ble vernet som naturreservat i Verneforskriften setter premisser og rammer for hva som er ikke er tillatt og hva som er tillatt i naturreservatet. Naturreservatet dekker et areal på ca 4,25 km 2 hvorav ca 3,05 km 2 er vannareal. Åkersvika er et av Norges største innlandsdeltaer. Deltaområdet består av Flagstadelva og Svartelvas deltaområder. Figur V-1. Svartelvdeltaet Norge i Bilder. E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport Naturmiljø. 61

62 Figur V-2. Åkersvika med Svartelvdeltaet i sørøst og Flagstadelvdeltaet i nord. E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport Naturmiljø. 62

63 1.1 Verneformål Formålet med vernet av Åkersvika er å bevare et viktig våtmarksområde med tilhørende plantesamfunn, fugleliv og annet dyreliv som naturlig er knyttet til området, særlig med hensyn til områdets betydning som raste- og hekkeområde for våtmarksfugl. Videre heter det i pkt VI at all vegetasjon i vann og på land er fredet mot enhver form for skade og ødeleggelse. En utvidelse av E6 er i strid med verneformålet for Åkersvika. Dette er et prinsipielt spørsmål som ikke utredes videre i denne utredningen. Figur V-3. Kroksjø/tidligere elveløp i Flagstadelvdeltaet med blant annet forekomst av rødlistede karplanter. 1.2 RAMSAR-konvesjonen (våtmarkskonvensjonen) Norge undertegnet RAMSAR-konvensjonen i Åkersvika har RAMSAR-status, dvs. at det er en våtmark av internasjonal betydning. Åkersvika var den første våtmarkslokaliteten i Norge som fikk RAMSAR-status. Pr. i dag har 37 områder i Norge RAMSAR-status. Undertegning av konvensjonen medfører at RAMSAR-områdene skal forvaltes slik at de økologiske funksjonene opprettholdes. Status som RAMSAR-område endrer ikke verneforskriftene for området, men medfører økt internasjonal oppmerksomhet rundt forvaltning av området. 1.3 Forvaltningsplan Det er utarbeidet en forvaltningsplan/skjøtselsplan for Åkersvika naturreservat (Fylkesmannen i Hedmark 1997). Hovedutfordringen for den fremtidige forvaltningen av naturreservatet er i følge forvaltningsplanen; (1) Bevare og sikre de naturfaglige verdiene, dvs. hindre ødeleggelse, forringelse og forstyrrelse av de økologiske prosessene og reservatets økologiske funksjon og (2) Ivareta Åkersvikas betydning som område for naturopplevelse, rekreasjon og naturstudier i den grad ingen av de interesser vernet av Åkersvika er ment å skulle ivareta blir skadelidende. E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport Naturmiljø. 63

64 2. Naturverdier i Åkersvika 2.1 Bakgrunn Det foreligger betydelig naturfaglig dokumentasjon fra Åkersvika naturreservat. Ornitologiske og botaniske verdier i området er godt undersøkt, og publisert i oppsummerende rapporter (Solheim 1992, Wold 1993). Nyere oppsummerende rapporter etter 1993 foreligger ikke. Det er publisert mange artikler og rapporter om fuglelivet i Åkersvika, blant annet årlige systematiske tellinger av våtmarksfugl; (se blant annet Kristiansen & Brandsnes 2006). Ferskvannsorganismer ble i forbindelse med konsekvensutredningen undersøkt på flere stasjoner nær E6 i 2006 (Olsen & Solvang 2006). Kunnskapen om laverestående organismegrupper, som moser, sopp og lav og ulike insektgrupper, er mangelfull. En del av beskrivelsen av Åkersvika under er basert på faktaark fra Direktoratet for naturforvaltning om Ramsar-områder i Norge (Direktoratet for naturforvaltning 2006). For mer detaljert informasjon vises det til kildene over. 2.2 Generelt Det er store nasjonale kvaliteter knyttet til biologisk mangfold i Åkersvika naturreservat. Åkersvika omfatter deltaene til Svartelva og Flakstadelva, og det grunne bassenget utenfor som er de to elvenes felles deltafront ved utløpet i Mjøsa. Utfyllinger for veg og jernbane avstenger Åkersvika fra selve Mjøsa. De to elvene drenerer et nesten sammenhengende dekke av kalkrike moreneavsetninger med stort finstoffinnhold. Dette er kildematerialet til deltaet. I nedre deler danner elvene meandrerende løp over elvesletter med finkornede elveavsetninger. I deltaene er det bygd opp en rekke banker og små øyer og mellom disse danner elvene mange smale løp, bukter og viker. Ved lav vannstand i Mjøsa på våren, og noen år også på høsten, blottlegges store arealer med sand- og mudderbanker. Ved normal sommervannstand i Mjøsa er om lag 2/3 av reservatet åpent vannspeil. Reservatet er en av de aller viktigste rasteplassene for våtmarksfugl langs trekkrutene som går gjennom innlandet i Sør-Norge. Reservatet blir tilført store mengder næringsstoffer fra omkringliggende frodige jordbruksområder og har som følge av dette høy biologisk produksjon. Vegetasjonen består av en rekke forskjellige sump-, eng-, kratt- og skogsamfunn som dels er mindre vanlige. Over store deler av reservatet er vegetasjonen ustabil pga de dynamiske deltaprosessene. Mudderbankene har forekomster av rik kortskuddsstrand med flere arter av såkalte pusleplanter. I kanaler, dammer og bakevjer dominerer langskuddsvegetasjon, der rødlistearten kranstusenblad (NT) er den viktigste arten. Tidligere var det store arealer med starrenger (sennegras ytterst og stolpestarr på fastere mark), men disse er i ferd med å overtas helt av engsamfunn og vierkratt, etter at brenning og beiting opphørte på tallet/tidlig på 1980-tallet. Også Mjøsreguleringene har framskyndet denne prosessen. Det er nå satt inn skjøtselstiltak for å stoppe gjengroingen. Langs elvene vokser velutviklede gråorheggeskoger og mandelpilkratt, mens det på høyere nivåer først og fremst på Kråkholmene i Svartelvdelaet finnes furudominert hagemarkskog. Bunndyrfaunaen i Åkersvika har endret karakter de seinere årene pga redusert tilførsel av næringsstoffer. Flere forurensningsfølsomme arter har rekolonisert området, mens forurensningstolerante arter som tidligere hadde store E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport Naturmiljø. 64

65 forekomster har avtatt. Samlet sett har biomassen av bunndyr blitt redusert med % siden 1970-tallet, noe som gjør at næringstilgangen for vadefuglene spesielt har blitt vesentlig redusert. Flere fjærmyggarter som er funnet i området er tidligere ikke påvist i Norge. 2.3 Biologisk mangfold Flora Åkersvika har en svært interessant vann- og sumpvegetasjon, heriblant forekomster av mange sjeldne og rødlistede arter; både karplanter og moser. Det er påvist ca 300 arter av høyere planter i området. Det er spesielt vegetasjonen på mudderbanker, i kanaler/sumpområder og på strandenger som er artsrik og spesiell med blant annet forekomster av truede og rødlistede arter. Av rødlistede arter er blant annet firling (EN), korsandemat (EN), myrstjerneblom (EN), bleikfiol (EN), granntjernaks (EN), hvitpil (VU), duggpil (VU), mandelpil (VU), legevendelrot (VU), kranstusenblad (NT), tuestarr (NT), busttjernaks (NT), kildegras (NT), huldregras (NT), skogsøtgras (NT), trefelt evjeblom (NT), elvemarigras H. hirta spp. hirta (NT) og vassveronika (NT). I alt fem av disse artene er altså karakterisert som sterkt truet i Norge. Av østlige arter kan nevnes huldregras (NT) og sibiriris og av sørlige arter bleikfiol (EN), lodnestarr, krattalant og sommereik Truede vegetasjonstyper Det er også registrert betydelige arealer av vann- og sumpvegetasjon som kan karakteriseres som viktige eller svært viktige mht biologisk mangfold (Direktoratet for naturforvaltning 1999a). Flere av disse vegetasjonstypene regnes som truete i Norge (Fremstad & Moen 2001). Mudderbanker med vegetasjonstypen O1b Kortskuddstrand, rik utforming med pusleplanter derav flere rødlistearter og regionalt sjeldne og truede arter som trefelt evjeblom (NT) og firling (EN). Vegetasjonstypen er sterkt truet i Norge (EN). Vegetasjonstypen opptrer på de indre delene av mudderbankene. Kroksjøer, flomdammer og meandrerende elveparti med vegetasjonstypen P1 Rik langskuddvegetasjon med rik vannvegetasjon med bl.a. kranstusenblad (NT) og busttjernaks (NT). Vegetasjonstypen er sterkt truet i Norge (EN). Vegetasjonstypen opptrer i evjer, flomløp og gamle elveløp. Elveørkratt med vegetasjonstypen Q3f, mandelpilkratt. Vegetasjonstypen er vurdert som noe truet i Norge (NT). Små flekker på innersvingsbanker langs Flagstadelva. Vegetasjonstypen E2a/b lavland-viersump, gråselje-utforminger. Vegetasjonstypen er vurdert som noe truet i Norge (NT). Fuktenger (med bl.a. myrstjerneblom (EN, vanlig i Åkersvika) og bleikfiol (EN). Gråorheggeskog, velutviklet flommarksskog, C3a høgstaude-strutseving-utforming med bl.a. huldregras (rødlistet art). Gråor-heggeskogen har elementer av rik sumpskog, som er en sterkt truet vegetasjonstype i Norge (EN). E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport Naturmiljø. 65

66 Figur V-4. Gråheggeskog ( flommarksskogen ) i Flagstadelvdeltaet med forekomst av den typiske arten strutseving Fugl Det er registrert 222 fuglearter i Åkersvika (Kristiansen & Brandsnes 2006). Dette er et svært høyt tall for en norsk innlandslokalitet. Trekkende fugl Åkersvika viktigste funksjon er som rasteplass under trekket vår og høst for våtmarksfugl. Som rasteplass for ande- og vadefuglarter, som blant annet skal til arktiske områder, er store våtmarksområder som Åkersvika svært viktige. Store mengder våtmarksfugl som gjess, ender og vadefugl raster i Åkersvika vår og høst. Antallene er som regel størst under vårtrekket, men kan også være høye om høsten dersom vannstanden er lav og mudderbankene eksponeres under høsttrekkperioden. Det er registrert dager med over 1000 ender under vår- og høsttrekket. Gressendene er mest tallrike og av maksimumstall kan nevnes stokkand (1944), krikkand (1333) og brunnakke (169). De siste årene har antall rastende kortnebbgjess økt, og flokker på inntil 1200 ind. er registrert. Regionalt sett store antall vadefugler raster også i området, men antall vadefugl på trekk er mindre nå enn tidligere. Tellinger av rastende våtmarksfugl siden og 1970-tallet har vist at en rekke arter har gått betydelig tilbake i antall. Dette gjelder særlig vadefuglene. Spesielt var brushane (DD) tallrik, med maksimumstall på ca 1000 ind. under vårtrekket og 905 ind. på høsten. Årsaken til tilbakegangen er mindre i biomassen av bunndyr i vika, noe som igjen kan forklares med mindre tilførsel av næringsstoffer med de to elvene som danner deltaet. Videre går mange arter vadefugl tilbake i antall globalt sett, og redusert antall vadefugler på trekk i Åkersvika må også E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport Naturmiljø. 66

67 ses i lys av dette. Dette gjelder blant annet brushane. Flere andre arter er også registrert i store antall på vårtrekket; slik som vipe (800) (NT), storspove (340) (NT), gluttsnipe (200+), grønnstilk (175) og enkeltbekkasin (250+). Dette er regionalt meget høye antall. På høsten er antallet rastende vadere vanligvis langt lavere. Enkelte år, med lav vannstand i august-september, har det blant annet blitt registrert over 200 myrsniper, 50 dvergsniper og 15 tundrasniper. Reservatet er også rasteområde for rødlistearter og andre sjeldne arter og, bl.a. sangsvane (NT), sædgås (VU), stjertand (opptil 13 ind. på vårtrekket) (NT), skjeand (VU), snadderand (VU), bergand (VU), svartand, sjøorre (NT), lappfiskand (EN), trane og fjellmyrløper (sjelden og fåtallig). En lang rekke andre våtmarksfugler har tilfeldigvis også vært innom området. Hekkende fugl Nasjonalt og regionalt sjeldne og/eller truete arter som hekker/har hekket i Åkersvika naturreservat er toppdykker ((NT), 0-1 par, uregelmessig pga. store vannstandsvariasjoner), knekkand ((EN), hekkefunn på 1960-tallet; nedbygd område på Midtstranda), sothøne (2-4 par), sivhøne ((NT), 1-2 par), tjeld (1-3 par), dverglo ((NT), 1-2 par), makrellterne ((VU), 1-3 par) og dvergspett ((VU), 1-2 par). Flere par med fiskeørn hekker (NT) i omkringliggende åsområder og benytter området til næringssøk. Store vannstandsendringer gjør at mange hekkinger mislykkes i selve Åkersvika. Den permanente dammen mellom E6 og Strandvegen nord for Midtstranda er et viktig hekkeområde for regionalt til lokalt sjeldne fuglearter, blant annet sivhøne (NT) og sothøne. I trekktidene raster det også en del fugl her, blant relativt gode antall av svaler og gulerle. Den permanente dammen er blitt dannet som en følge av oppdemmingen av E6, og bidrar til et miljø som er sjeldent i reservatet, rike dammer med stabil vannstand og høy produksjon. Foruten denne dammen finnes også en dam ved fugletårnet i Svartelvdeltaet. Området har også en viss betydning som hekkeplass for vannfugl, men de store vannstandssvingingene gjør at mange hekkinger mislykkes. Figur V-5. Dam med permanent vannstand mellom E6 og Strandvegen som er hekkeområde for regionalt sjeldne fuglearter. Bilde til venstre viser store forekomster av låvesvale som rastet og drev næringssøk i dammen i mai I forbindelse med konsekvensutredningen er det gjort registreringer av fugl i flommarksskogen i Flagstadelvdeltaet og på Kråkholmene, da det fra disse dellokalitetene foreligger lite systematisert ornitologisk dokumentasjon. Gråorheggeskoger, slik som ved Flagstadelva, har svært høy tetthet av hekkende fugl. Dominerende arter er gråtrost, rødvingetrost, bokfink, E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport Naturmiljø. 67

68 kjøttmeis og blåmeis m.fl. Rødlistearten bøksanger (NT) ble registrert territoriehevdende i For øvrig hekker arter som flaggspett, gråfluesnapper, svarthvitfluesnapper, spettmeis, trekryper og stillits. Dvergspett (VU) hekker også sannsynligvis regelmessig (Jan Erik Heggelund, NOF Hedmark, pers.medd.). På Kråkholmene er territoriehevdende individer av følgende arter registrert i forbindelse med befaringer: rødstrupe, svarttrost, gråtrost, rødvingetrost, munk, løvsanger, flaggspett, kjøttmeis, blåmeis, spettmeis, grønnsisik, grønnfink, bokfink og sivspurv. Øyene Kråkholmene og Elvsholmen er blitt landfaste som følge av E6. Dette var tidligere viktige hekkeøyer for bakkehekkende fugler, hvor rovdyr hadde begrenset tilgang, men har i dag liten betydning for bakkehekkende fugler. Kornkråke og hornugle hekket tidligere på Kråkholmene, men disse artene forsvant sannsynligvis som hekkefugler i forbindelse med E6-utbyggingen. Figur V-6. Bokfink. En av Norges vanligste fuglearter og en vanlig i ulike skogtyper i Åkersvika naturreservat. Foto: Øivind Wathne Johannessen. E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport Naturmiljø. 68

69 2.3.4 Øvrig vilt Åkersvika har også funksjon som leveområde for øvrig vilt, og både elg, rådyr, rev, hare og bever og andre pattedyrarter opptrer i reservatet. Spesielt rådyr benytter kantsonene mellom kulturlandskapet og reservatet. Liten salamander (NT) er også registrert i dam ved Svartelvdeltaet (Kåteruddammen) Fisk Åkersvika er et viktig gyteområde for mange av fiskeartene i Mjøsa. I alt 15 av Mjøsas 19 fiskearter benytter Åkersvika i perioder (DN 2006), hovedsakelig som gyteområde. Tetthet og vandringstidspunkt varierer. Sannsynligvis er systemet i dag for ustabilt til i like stor grad å ha verdi som oppvekst- og overvintringsområde for de samme artene (Museth & Rustadbakken 2005). Mjøsørret, mjøsharr og elveniøye bruker Flakstadelva, Svartelva og Finsahlbekken som gyteområder, og passerer Åkersvika både som gytefisk og som utvandrende ungfisk. Etter hvert som isen smelter og vannstanden stiger om våren, vandrer ulike fiskeslag inn i deltaet. I løpet av våren går harr og mort oppover elvene på gytevandring. Gjedda gyter i grunne deler av Åkersvika i mai måned. I tillegg til ørretens vandringer foregår det massive vandringer av andre fiskearter inn Åkersvika om våren og ut igjen på sommeren og høsten (Museth & Rustadbakken 2005). Mortens gytevandring opp i Svartelva ga tidligere opphav til sørennefisket, mens gjeddas gytevandring tidlig om våren gjør Åkersvika til en av de mest attraktive fiskeplassene for gjeddefiskere på Østlandet (Museth & Rustadbakken 2005). Arter som sik, brasme og vederbuk gyter også i Åkersvika. Sett i lys av Åkersvikas artsrikhet, fisketetthet og betydning som gyteområde for mange av Mjøsas fiskearter er dagens kunnskap om dette systemet svært dårlig (Museth & Rustadbakken 2005) Bunndyr I ble det gjennomført undersøkelser av bunndyrsfaunaen i Åkersvika (Fylkesmannen i Hedmark 1997). Flere forurensningsfølsomme bunndyrarter har rekolonisert Åkersvika etter Mjøsaksjonen. Mudderbankene i Åkersvika har blitt mer og mer omdannet til sand- og grusbanker som til dels tørker ut om våren. I løpet av de siste 10-årene har dette resultert i ca % reduksjon i tetthet og ca % reduksjon i biomasse av makrobunndyr, som er viktig næring for våtmarksfugl i reservatet Andre ferskvannsorganismer Nyere undersøkelser av ferskvannsorganismer (ikke bunndyr) ble gjennomført i Dette er basert på en dags feltarbeid på ulike lokaliteter nær E6 (Olsen & Solvang 2006). Generelt er ferskvannsfaunaen i Åkersvika rik med forekomst av flere rødlistearter. Totalt er ca. 70 ferskvannstilknyttede invertebrater påvist i 2006 (Olsen 2006). Mange av disse artene er nye for Hedmark fylke, men dette skyldes hovedsakelig at organismegruppen er lite undersøkt. Edelkreps Astacus astacus (EN) finnes også innenfor reservatet. E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport Naturmiljø. 69

70 2.4 Konklusjon verdi Åkersvika er, uten tvil, et naturmiljøområde av høyeste verdiklasse, stor verdi, etter Statens vegvesens H140. Åkersvika naturreservat er et svært viktig fugleområde, mange truede og sjeldne vegetasjonstyper forekommer og området har et høyt biologisk mangfold med forekomst av en lang rekke truede arter og rødlistede arter 4, regionalt sjeldne arter og ansvarsarter for Hedmark. Dokumentasjon av andre organismegrupper som man pr i dag ikke har undersøkt i Åkersvika vil med stor sannsynlighet ytterligere underbygge områdets verdi som naturområde. 4 Rødlistearter = alle artene på rødlista. Truete arter = CR, EN og VU arter. E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport Naturmiljø. 70

71 3. Omfangsvurderinger Tabell 16 og 17 gir en oppsummering av omfangsvurderinger for alt A og alt B. Det understrekes at omfanget vurderes i forhold til dagens situasjon der E6 går gjennom området (0-alternativet), og omfanget ville blitt mer negativt for naturmiljø dersom ny E6 i dag skulle bygges gjennom Åkersvika. Omfangsvurderingene er brutt ned på de viktigste kjente påvirkningsfaktorene. Alt A og B er likt ved Svartelvdeltaet. 3.1 Arealbeslag For trekkende og rastende fugl med hovedvekt på våtmarksfugl Tabell 12 gir en oversikt over arealbeslag i Åkersvika naturreservat. Arealbeslag gjennom tap av leveområder, spesielt for truede arter, er den viktigste årsaken til tap av biologisk mangfold i Norge. Tabell V1. Arealbeslag i Åkersvika naturreservat. Beregningene viser beslaglagt areal til fyllingsfot. Anleggsbelte er ikke inkludert. Sør Åkersvika vegkryss for Våtmark/myr/sump/vannareal Skog Annet Totalt 4,3 daa 4,4 daa 3 daa 11,7 daa Alt A nord 17 daa 3 daa 4 daa 24 daa Alt B nord* 7 daa 7 daa 7 daa 21 daa * Ved alternativ B vil eksisterende vegareal tilbakeføres. Dette utgjør 36 daa. Svartelvdeltaet Alternativ A og B Arealbeslag ved Kråkholmene er vurdert til ubetydelig til lite negativt omfang for trekkende og rastende våtmarksfugl da utbyggingen i liten grad berører viktige raste- og næringsområder for våtmarksfugl i Svartelvdeltaet direkte eller indirekte. Avstanden til de viktige raste- og næringsområdene i Svartelvdeltaet er på det nærmeste noen hundre meter. Eventuell fjerning av fyllinger mellom Kråkholmene er vurdert som negativt da det vil øke vanngjennomstrømningshastigheten og redusere oppstuvingseffekten i Svartelvdeltaet. Fyllingene gir en terskeleffekt. Fjerning av fyllingene vil kunne medføre økt tørrlegging og mindre bunndyrproduksjon og mindre fugl i Svartelvdeltaet. Fjerning av fyllinger anbefales ikke av hensyn til fuglelivet. Fjerning av disse fyllingene er ikke en del av tiltaket. E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport Naturmiljø. 71

72 Figur V-7. Ved Kråkholmene (bilde) er det planlagt utvidelse mot øst. Det vil berøre noe våtmarksvegetasjon i overgangen mellom fyllinger og fastmark. Flagstadelvdeltaet Alternativ A Arealbeslag i Flagstadelvdeltaet er vurdert til lite til middels negativt omfang ved arealbeslag av våtmark ved utvidelse mot vest. Direkte vil dette redusere våtmarksarealet på vestsiden med 17 daa. Indirekte vil dette medføre at grensen for tilgjengelig våtmarksareal vil forflyttes noe lenger inn i våtmarka, da det vil være et areal av våtmark utenfor vegkanten som i liten grad vil benyttes av fugl. Det vil ikke være noe inngrep på østsiden av Flagstadelvdeltaet Alternativ B Arealbeslag ved Alt B er vurdert til ingen negativ konsekvens da dette vil medføre arealbeslag av hovedsakelig dyrket mark langs østgrensen av Åkersvika naturreservat. Dette berører ikke viktige rasteområder for våtmarksfugl. Rasteområder for spurvefugler som sangere, troster etc. i randsonen til naturreservatet vil berøres. E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport Naturmiljø. 72

73 Figur V-8. Flagstadelvdeltaet fra fugletårnet i deltaet E6 i bakgrunn. En rekke individ i arter av storsnipeslekta (Tringa-vadere) rastet i området, spesielt i fuktige partier i kroksjøer og lignende For hekkende fugler Svartelvdeltaet Alternativ A og B Arealbeslag på Kråkholmene er vurdert til lite negativt omfang for hekkende fugler ved at noe skog beslaglegges. Overveiende vanlige arter hekker på Kråkholmene, men en skal ikke utelukke at en art som hornugle kan hekke enkelte år. Hornugle har tidligere hekket på Kråkholmene (Vedum 1971). Før utbyggingen av E6 hekket også kornkråke på Kråkholmene (derav navnet), men denne kolonien forsvant, sannsynligvis i forbindelse med E6-utbyggingen (Per Nøkleby, NOF, pers.medd.). Flagstadelvdeltaet Alternativ A Arealbeslag ved Flagstadelva er vurdert til lite til middels negativt omfang på grunn av arealbeslag i flommarksskogen på vestsiden av dagens E6. Da utvidelsen er planlagt vestover vil det ikke bli arealbeslag i den viktigste delen av flommarksskogen ved Flagstadelva på østsiden av dagens E6. Utvidelsen vil kunne berøre nærings- og hekkeområde for dvergspett (VU). E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport Naturmiljø. 73

74 Alternativ B Arealbeslag ved alt B er vurdert til lite negativt omfang på grunn av arealbeslag av hovedsakelig dyrket mark langs østgrensen av Åkersvika naturreservat. Dette vil berøre at hekkeområder for enkelte fuglearter i kulturlandskapet, som vipe (NT), og arter knyttet til kantsonene mot reservatet vil bli påvirket. Alt B vil også medføre en barriere for vilt som rådyr, grevling, rev etc. og redusere muligheten for forflytninger mellom kulturlandskapet i øst og naturreservatet For vegetasjonstyper og planter med hovedvekt på truede vegetasjonstyper og truede arter For vegetasjonstyper og planter med hovedvekt på truede arter er det gjort en egen vurdering i forbindelse med konsekvensutredningen (Wold 2006). Vurderingene er basert på alternativer i 2006, men alternativene avviker i liten grad fra dagens alternativer slik at hovedkonklusjonene er ikke endret. Hovedkonklusjonene er omtalt i dette kapitelet. Svartelvdeltaet Alternativ A og B Truede vegetasjonstyper eller forekomster av rødlistearter er ikke kjent innenfor utvidelsesområdet på Kråkholmene. Den sterkt truede arten bleikfiol (EN) er registrert på strandengene på vestsiden av Kråkholmene. Denne forekomsten vil ikke bli berørt direkte ved utvidelsen 5. En utvidelse med bru over Kråkholmene kan berøre forekomster av den tidligere rødlistede underarten stort elvemarigras (Hierochloe hirta ssp. hirta) (NT) 6. Utbredelse for øvrig av denne underarten i reservatet er lite kjent. Stort elvemarigras opptrer ikke uvanlig på strandenger ved Mjøsa (Asle Bruserud pers.medd.), og sannsynligvis finnes den også andre steder i reservatet. Wold (1993) nevner også at mudderbanker med pusleplantesamfunn med bl.a. firling (EN) og trefelt evjeblom (NT) finnes på Kråkholmenes vestside, men disse mudderbankene vil ikke bli direkte berørt av tiltaket. Utover dette vil vanlig utbredte arter berøres. Arealbeslaget er vurdert til lite negativt omfang for vegetasjonstyper og planter med hovedvekt på truede vegetasjonstyper og truede arter. Flagstadelvdeltaet Alternativ A Gråor-heggeskogen ved Flagstadelvdeltaet ( flommarksskogen ) er en viktig vegetasjonstype for biologisk mangfold. Gråor-heggeskogen har elementer av rik sumpskog. Rik sumpskog er en sterkt truet vegetasjonstype (EN). Dette er en naturtype som har vært i sterk tilbakegang i regionen og landet for øvrig, og er en av Norges mest truede vegetasjonstyper. Utvidelsen vil skje vest for dagens E6 og vil ikke berøre de viktigste delene av flommarksskogen ved Flagstadelva. Flommarksskogen vest av E6 er noe tørrere og mer kulturpåvirket enn de østlige delene. Ved utvidelse vil en typisk artssammensetning av naturtypen bli påvirket negativt. Utvidelsen vil ikke berøre elveørkratt med den truede vegetasjonstypen mandelpilkratt langs innersvingsbankene langs Flagstadelva. 5 Forekomsten bør overvåkes da den er en av få svært gjenværende forekomster av arten i Hedmark og indre Østlandet. 6 Underarter er ikke vurdert i forbindelse med den nye rødlista. E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport Naturmiljø. 74

75 Figur V-9. Avsnørt meandersving på vestsiden av dagens E6 som vil beslaglegges ved alt A. Utvidelsen vil føre til arealbeslag i avsnørt meandersving helt inntil E6 nord for dagens rasteplass. Forekomsten er negativt berørt av tidligere E6-utbygging, og hadde sannsynligvis større naturverdier før E6 utbyggingen. Ved alt A vil resten av den avsnørte meandersvingen gå tapt. Det er ikke truede vegetasjonstyper eller kjente forekomster av truede arter i dette området. I karplantedatabasen for Hedmark er det belagt gamle funn av skogsøtgras 7 (NT) langs Flakstadelvas nedre løp ( ved broen ). Skogsøtgras (NT) er for øvrig registrert lenger oppe i Flagstadelva (Reidar Haugan belegg). Da utvidelsen vil være vestover vil ikke forekomsten bli berørt. Arealbeslaget er vurdert til lite til middels negativt omfang for vegetasjonstyper og planter med hovedvekt på truede vegetasjonstyper og truede arter. Alternativ B Rett nordøst for Åkersvika vegkryss, finner vi en fukteng som avgrenses av E6/ rv 25 i vest og sør og småveier i øst og nord. Her har vi forekomster av tuestarr (NT) og en regionalt hensynskrevende art (duskstarr) (Haugan & Often 1998). Alternativ B medfører utfylling av dette området. Lokaliteten for disse artene er liten, inneklemt og kulturpåvirket i form av noe fyllinger i kantsonene. Utover forekomsten av disse to artene er det ikke kjent andre spesielle floristiske kvaliteter ved alternativ B. Tuestarr (NT) har for øvrig stabile forekomster i Flakstadelvas delta (Oddmund Wold pers.medd.). Arealbeslaget er vurdert til lite negativt omfang for vegetasjonstyper og planter med hovedvekt på truede vegetasjonstyper og truede arter. 7 Det er ikke spesifikt søkt etter denne forekomsten dessverre da forekomsten ikke var kjent på kartleggingstidspunktet. E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport Naturmiljø. 75

76 Figur V-10. Fukteng mellom E6 (i bakgrunn) og Strandvegen med forekomst av de regionalt sjeldne artene tuestarr og duskstarr. Tuestarr er rødlistet som nær truet (NT). Tabell 2. Omfang av arealbeslag for (1) trekkende og rastende fugl, fortrinnsvis våtmarksfugl, (2) hekkende fugl og (3) vegetasjonstyper og botanisk artsmangfold. Tabell V2: Trekkende og rastende fugl Alt A Svartelvdeltaet - Kråkholmene Ubetydelig til lite negativt Alt A Flagstadelvdeltaet Lite til middels negativt Alt B Flagstadelvdeltaet Intet Hekkende fugl Lite negativt Lite til middels negativt Vegetasjonstyper og Lite negativt Lite til middels botanisk artsmangfold negativt Lite negativt Lite til middels negativt 3.2 Støy fra trafikk For trekkende og rastende fugl med hovedvekt på våtmarksfugl Anleggsfasen vil medføre omfattende støy og forstyrrelse fra anleggsmaskiner og mennesker. Gjess, ender og vadefugl er spesielt vare i for forstyrrelse, og disse artsgruppene er de viktigste våtmarksfuglene ved vurdering av forstyrrelse. Sone I og II (for soneinndeling se Kristiansen & Brandsnes 2006), hhv Flagstadelvdeltaet og Svartelvdeltaet, er de viktigste områdene for disse gruppene, selv en del andefugl og vadefugl også oppholder seg i sone III og sone IV (vest for E6 i Svartelvdeltaet), spesielt tidlig om våren. E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport Naturmiljø. 76

77 Svartelvdeltaet Alternativ A og B anleggsfasen Svartelvdeltaet har større betydning for rastende våtmarksfugl enn Flagstadelvdeltaet ved at flere arter og større antall våtmarksfugl, spesielt ande- og vadefugl, raster her (Kristiansen m. fl. 2005, 2006). Ved Kråkholmene vest for Svartelvdeltaet går E6 noen hundre meter unna de viktigste rasteområdene for våtmarksfugl, mens E6 i Flagstadelvdeltaet går nærmere viktige rasteområder. I anleggsfasen vurderes omfanget som større enn i driftsfasen da (1) støyen er mer uforutsigbar ved mer tilfeldig og kraftig støy fra anleggsaktivitet og (2) anleggsarbeid og støy foregår i et anleggsbelte på utsiden av ferdig bygd E6. I anleggsfasen vurderes omfanget som lite til middels negativt da anleggsaktiviteten sannsynligvis vil medføre forstyrrelser av rastende fugler i Svartelvdeltaet. På grunn av forholdsvis lang avstand til de viktigste rasteområdene i Svartelvdeltaet vurderes ikke omfanget av støy og forstyrrelse i anleggsfasen som stort negativt. Alternativ A og B driftsfasen Omfanget vurderes som lite negativt i driftsfasen. Rastende våtmarksfugl vil på sikt kunne tilpasse seg støy som kommer fra trafikk da trafikken er forutsigbar og skjer langs en bestemt trasé. De mest støytolerante artene vil kunne oppholde seg nærmere vegen, mens andre arter vil holde seg i lengre avstand fra vegen. Det er ikke gjennomført studier i Åkersvika av hvordan arter eksakt fordeler seg i reservatet. Hvorvidt anleggelse av E6 gjennom Åkersvika på 1970-tallet medførte at lite forstyrrelsestolerante arter fikk redusert forekomst i naturreservatet er ikke kjent, men dette er sannsynlig. Dagens situasjon er en tilpasning til at E6 har gått gjennom området i 30 år. Husby (2000) fant lite forstyrrelseseffekter på rastende ender og vadere av vegtrafikk i forbindelse med anleggelse av E6 gjennom Sandfærhus våtmarksområde i Stjørdal, Nord- Trøndelag. De viktigste negative endringene for våtmarksfugl på Sandfærhus skyldes arealbeslag, spesielt av strandenger (Husby 2000). Flagstadelvdeltaet Alternativ A - anleggsfasen Rastende fugl i Flagstadelvdeltaet vil forstyrres i større grad enn i Svartelvdeltaet da inngrepene vil komme nærmere rasteområdene. Anleggsfasen vil medføre større forstyrrelser i Flagstadelvdeltaet enn Svartelvdeltaet da inngrepet vil foregå nærmere de viktigste raste- og næringsområdene i Flagstadelvdeltaet. Fugl vil sannsynligvis i større grad trekke vekk fra Flagstadelvdeltaet enn fra Svartelvdeltaet. I anleggsfasen vil fuglelivet i den permanente dammen ved Strandgata og i Flagstadelvdeltaet på vestsiden av E6 påvirkes negativt. Dersom anleggsarbeid ikke foregår i sårbare perioder i trekktidene, vil det negative omfanget av anleggsfasen reduseres. Omfanget vurderes også her som større i anleggsfasen enn i driftsfasen, og vurderes som middels negativt omfang. Alternativ A - driftsfasen I driftsfasen er omfanget av støy og forstyrrelser fra trafikk vurdert som lite til middels negativt omfang da tiltaket muligens vil føre til færre antall fugl. Hvorvidt en utvidelse vil endre forekomst av arter eller antall individer på grunn av støypåvirkning vesentlig er vanskelig å forutsi. Arealbeslag vil også medvirke på totalbelastningen naturlig nok. Alternativ B anleggsfasen Omfanget i anleggsfasen er vurdert som lite til middels negativt da dette alternativet går i kanten av reservatet. Anleggsfasen vil i første rekke medføre negativ påvirkning på fuglelivet i den E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport Naturmiljø. 77

78 permanente dammen ved Strandgata samt nærføring mot Flagstadelva. Alternativet vil i mindre grad enn alt A medføre forstyrrelser av rastende fugler i Flagstadelvdeltaet. Alternativ B - driftsfasen Omfanget i driftsfasen er vurdert som lite negativt når anlegget er i drift. Tabell V3. Omfang av støy fra trafikk for (1) trekkende og rastende fugl, fortrinnsvis våtmarksfugl, (2) hekkende fugl og (3) vegetasjonstyper og botanisk artsmangfold anleggsfasen. Trekkende og rastende fugl Hekkende fugl Vegetasjonstyper og botanisk artsmangfold Alt A og B Svartelvdeltaet - Kråkholmene Lite til middels negativt Lite til middels negativt Alt A Flagstadelvdeltaet Middels negativt Middels negativt Alt B Flagstadelvdeltaet Lite til middels negativt Lite negativt Ingen betydning Ingen betydning Ingen betydning Tabell V4. Omfang av støy fra trafikk for (1) trekkende og rastende fugl, fortrinnsvis våtmarksfugl, (2) hekkende fugl og (3) vegetasjonstyper og botanisk artsmangfold driftsfasen. Trekkende og rastende fugl Hekkende fugl Vegetasjonstyper og botanisk artsmangfold Alt A og B Svartelvdeltaet - Kråkholmene Lite negativt Alt A Flagstadelvdeltaet Alt B Flagstadelvdeltaet Lite til middels Lite negativt negativt Lite til middels Lite til middels Lite negativt negativt negativt Ingen betydning Ingen betydning Ingen betydning For hekkende fugl Støysonekart av er benyttet ved vurderingene av støy. Vurderingene nedenfor deles opp i anleggs- og driftsfasen da påvirkningen av støy er forskjellig i anleggs- og driftsfasen. Generelt Støy fra sterkt trafikkert veger og jernbane påvirker fugler negativt (se blant annet Statens vegvesen 2005). Selv om forstyrrelseseffekten av trafikk- og jernbanestøy er vanskeligere å måle og mindre forstått enn effektene av andre typer forurensning, er den antatt å være en av de viktigste faktorene for forurensning av naturmiljø i Europa (Røv m. fl. 2004). Fugler som hevder territorium ved sang er direkte påvirket av støy ved at den territorielle sangen ikke når fram ved høy vedvarende støy. Dette vil dermed virke direkte inn på territoriell adferd, parbinding og hekkesuksess. Støy og påvirkning på fugl er spesielt grundig studert i Nederland (Reijinen & Foppen 1994, Tulp m.fl. 2004), hhv på arter knyttet til skog og til kulturlandskap. Disse studiene viser at tettheten av hekkende spurvefugler og andre fuglearter ved sterkt trafikkerte veger og jernbane er mindre ved støy over 45 desibel. På veger med en ÅDT på over ble fugletettheter påvirket opptil 1500 m fra veg, avhengig av vegens eksponering i forhold til omkringliggende terreng (Statens vegvesen 2005). De kraftigste effektene er naturlig nok registrert nær veg, inntil m fra veg (Naturvårdsverket 2004). E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport Naturmiljø. 78

79 Undersøkelser fra våtmarksområdet Presterødkilen naturreservat og Ilene naturreservat ved Tønsberg (begge Ramsar-områder) viser at områder som hadde mer støy enn 70 desibel ikke hadde territorielle fugler (Røv m.fl. 2004). I støyområdet mellom 61 og 70 desibel var forekomsten meget lav (Røv m.fl. 2004). ÅDT her var hhv og (trafikktall KU Ringvei Tønsberg). Studier fra Presterødkilen antyder at støynivå høyere enn 60 desibel er kritisk grense for våtmarksfugl, og at territoriehevdende spurvefugler i våtmark har liten toleranse for trafikkstøy over 60 desibel. Presterødkilen og Ilene domineres av takrørskoger, som mangler i Åkersvika, men vegetasjonstypen viersumpskog med spredte busker og trær opptrer på begge lokaliteter. Betydelige deler av naturreservatet i Åkersvika har en støysone over 60 desibel (jfr. støysonekart). Ved å utvide vegen gjennom reservatet vil noe større areal bli utsatt for støy over 60 desibel. Svartelvdeltaet På Kråkholmene hekker det flere par med vanlige arter av spurvefugl. Tettheten er ikke like høy her som i flommarksskogen ved Flagstadelva, på grunn av annen vegetasjonstype/skogtype. Alternativ A og B anleggsfasen Omfanget av inngrepet for hekkende fugl på Kråkholmene vurderes til lite til middels negativt omfang i anleggsfasen. Det er ikke kjent at rødlistede eller lokalt til regionalt sjeldne hekkefugler hekker på Kråkholmene, og tiltaket vil derfor påvirke relativt utbredte og tallrike arter. Alternativ A og B driftsfasen Støypåvirkningen vil være av permanent karakter i driftsfasen. Omfanget av inngrepet for hekkende fugl på Kråkholmene vurderes til lite til middels negativt omfang i driftsfasen. Omfanget vurderes ikke til å være vesentlig mindre i driftsfasen enn i anleggsfasen da betydelige deler av Kråkholmene vil være permanent påvirket av støy. Tettheten av hekkende fugl i det gjenværende skogarealet vil være mindre enn før utbygging. Dette skyldes i første rekke en arealbeslagseffekt, og i mindre grad en effekt av økt støy. Flagstadelvdeltaet Det viktigste området for hekkende spurvefugl nær E6 i Åkersvika er det relativt store og sammenhengende arealet med gråor-heggeskog (flommarksskogen) øst for E6 ved Flakstadelva nord i reservatet. Gråor-heggeskoger av denne typen er en av vegetasjonstypene i Norge med største tetthet av hekkende fugler, spesielt spurvefugler. Nye arealbeslag vestover og økt trafikk vil sannsynligvis redusere antall hekkende par ytterligere. Alternativ A - anleggsfasen Omfanget av inngrepet for hekkende fugl vurderes som middels negativt omfang i anleggsfasen. Omfanget ved alt A vurderes som høyere enn alt B da alt A går gjennom flommarksskogen. Det er ikke vurdert som trolig at rødlistede eller sjeldne hekkefugler som dvergspett (VU), bøksanger (NT) og andre arter permanent vil gå ut som hekkefugler. Det kan ikke utelukkes at enkelte arter, også rødlistearter, vil avstå hekking på grunn av støy i anleggsfasen. Alternativ A - driftsfasen Omfanget av inngrepet for hekkende fugl vurderes som lite til middels negativt omfang i driftfasen. Antall hekkende par vil sannsynligvis gå noe tilbake på grunn av mer støy. Det antas at ev. sjeldne eller rødlistede arter som avstår hekking i anleggsfasen vil kunne komme tilbake igjen som hekkefugler. Det antas at rødlisteartene dvergspett (VU) og/eller bøksanger (NT) ikke vil forsvinne som hekkefugler da det vesentligste av skog rik på død ved og høystammet oreskog opptrer øst for E6. Dette er vanskelig å forutsi. E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport Naturmiljø. 79

80 Alternativ B - anleggsfasen Omfanget av inngrepet for hekkende fugl vurderes som lite negativt. Alt B går utenfor det viktigste området for hekkende spurvefugl på strekningen (flommarksskogen i Flagstadelvdeltaet). De østligste delene av flommarksskogen (ved den markerte meandersvingen) vil påvirkes i større grad ved alt B enn ved alt A, men ved alt B går E6 i kanten av flommarksskogen og ikke gjennom slik tilfellet er for alt A. Omfanget vurderes derfor som mindre ved alt B enn alt A til tross for at viktige deler av flommarksskogen får større støybelastning. Alternativ B driftsfasen Omfanget av inngrepet for hekkende fugl vurderes som lite negativt, og ikke vesensforskjellig fra anleggsfasen. 3.3 Forstyrrelse ved menneskelig ferdsel Friluftsliv, menneskelig ferdsel Menneskelig ferdsel i våtmarksområder kan i noen tilfeller utgjøre en større negativ forstyrrelsesfaktor for rastende våtmarksfugler enn et etablert veganlegg. Dette gjelder spesielt uforutsigbar ikke-kanalisert menneskelig ferdsel utenfor etablerte stier og veger. I slike tilfeller kan menneskelig ferdsel ha stor negativ påvirkning på rastende fugler, spesielt ved gjentatte forstyrrelser. Den permanente dammen ved E6 ved Flagstadelva dokumenterer dette godt. Fuglene som raster og hekker her tolerer vegtrafikken, men mennesker som går rundt dammen vil føre til at rastende fugler flyr vekk. Tilrettelegging for friluftsliv med merkede stier, naturinformasjon og fugletårn vurderes som positivt for å informere om naturverdiene og øke forståelsen for naturverdiene i Åkersvika. Omfattende tilrettelegging for friluftsliv, spesielt stier og gangveier som går parallelt med strandsonen, vurderes som negativt og vil være i strid med verneformålet. Ved alternativ B vil eksisterende E6 gjennom reservatet tilbakeføres ved riving av bruer, fjerning av fyllinger (vil stå igjen lav voll mot den permanente dammen ved Strandgata) samt reetablering av naturlig stedegen vegetasjon og restaurering av våtmark. Uten kanalisering av ferdsel vil dette kunne medføre mer ferdsel i denne delen av reservatet, og potensielt være svært negativt for rastende fugl. En fornuftig tilrettelegging vil være å beholde den første delen av vegen inn mot reservatet og tilrettelegge for naturinformasjon og utkikkspunkter/fugletårn der. Dette vil kanalisere og redusere ferdsel inn i reservatet. Med fornuftig tilrettelegging for friluftsliv er forstyrrelse ved menneskelig ferdsel vurdert som ubetydelig omfang. Omfanget vil på sikt kunne være positive for naturmiljøverdiene ved at økt lokal interesse og forståelse for vernet vil styrke ivaretakelsen av verneverdiene. For vegetasjonstyper og planter med hovedvekt på truede arter Intet omfang. E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport Naturmiljø. 80

81 3.4 Forurensning fra trafikk Biltrafikk skaper en lang rekke forurensende stoffer. Avgasser fra forbrenning av drivstoff, overvann fra veg med innhold av tungmetaller, asfaltstøv, olje/pah o.a. og salting påvirker naturmiljø ved veg. Sprengning av sulfidholdig berggrunn (som alunskifer) kan gjennom dannelse av svovelsyre føre til sterkt sur avrenning med høyt innhold av tungmetaller. Avrenning fra alunskifer gir meget høye konsentrasjoner av tungmetaller, i mange tilfeller langt over grenseverdiene. Dette vil kunne gi gifteffekter for organismer i jord og vann. Alunskifereksponering vil ikke bli en problemstilling i Åkersvika, se for øvrig vannmiljøutredningen. Effekten av forurensning fra trafikk vil sannsynligvis ikke bli vesentlig større i forhold til 0- alternativet (dagens veg) da tiltaket er en utvidelse av eksisterende veg. Rensedammer vil fange opp overflatevann på hver side av naturreservatet, og vil kunne medføre en forbedring i forhold til dagens situasjon. Akutt forurensning ved punkutslipp fra tankbilvelt vil være en svært kritisk hendelse som kan gi en umiddelbare negativ effekt på biologisk mangfold. Spesielt anleggsfasen vil være kritisk i forhold til dette. Omfanget av diffus avrenning er vurdert som lite/ubetydelige i forhold til 0-alternativet. Omfanget ved tankbilvelt er vurdert som stort negativt omfang. 3.5 Kollisjoner mellom biler og fugl Biltrafikken på dagens veg fører til påflygning av fugl og påkjørsler av vilt i naturreservatet. Det er våtmark og viktige fugleområder på begge sider av E6, spesielt i Flagstadelvdeltaet. Fugl krysser over vegen, ofte i lav høyde. Omfanget av dette er lite kjent, men Vedum (1971) nevner tilfeller av påkjørte brushaner og påkjørte andunger. Tilfeller av påkjørsler av tårnseilere som jaktet insekter lavt over E6 gjennom Flagstadelva er også kjent. Videre er det kjent påkjørsler av rådyr og fugl som hettemåke og sothøne (Diverse medlemmer av NOF Hedmark pers.medd.). Omfanget er vurdert som lite negativt, og betyr i forhold til andre påvirkningsfaktorer som arealbeslag langt mindre, men bidrar til totalbelastningen på fugl og vilt i området. 3.6 Vanngjennomstrømning Tiltaket legger opp til at fyllinger på Kråkholmene blir liggende og kulverten i sør fjernes. En eventuell fjerning av fyllinger ved Kråkholmene ville ha en negativ effekt på våtmarksfugl i Svartelvdeltaet ved at vann drenerer raskere ut og mudderbankene blir tørrere på grunn av frost og annen påvirkning. Mudderflatene, som er svært viktige næringsarealer for vadefugl, vil få mindre betydning ved at bunndyrproduksjonen er mindre. Etableringer av terskler vil gi et svært positivt bidrag til naturverdiene i Åkersvika. Dersom tersklene prosjekteres på riktig nivå er de vurdert til å gi et stort positivt omfang til naturverdiene i Åkersvika. For grundig gjennomgang av effekter av terskler i Åkersvika vises det til Kjellberg m. fl. (2004). Muligheter for fisk å passere disse tersklene ved lav vannstand om våren må tas med i vurderingene (se Museth & Rustadbakken 2005). E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport Naturmiljø. 81

82 3.7 Oppsummering av totalomfang Nedenfor er det laget en kortfattet oppsummering av de viktigste påvirkningsfaktorene for naturmiljø i Åkersvika. Tabell V5. Oppsummering av omfang alternativ A. Positivt omfang Restaurering av våtmark. Stort positivt omfang. Rensedammer som samler opp overflatevann utenfor reservatet vil redusere avrenning av forurensning inn i reservatet. Negativt omfang Arealbeslag rastende/trekkende våtmarksfugl: Lite negativt omfang Svartelv-deltaet. Middels negativt omfang Flagstadelvdeltaet. Arealbeslag hekkende fugl: Ubetydelig til lite negativt omfang Svartelvdeltaet. Lite til middels negativt omfang Flagstadelvdeltaet. Vegetasjonstyper og planter, spesielt truede arter: Ubetydelig til lite negativt omfang Svartelvdeltaet. Lite til middels negativt omfang Flagstadelvdeltaet. Støy hekkende fugler: Støy påvirker hekkende spurvefugl negativt; liten toleranse for støy over 60 desibel. Lite til middels negativt i anleggsfasen Svartelvdeltaet. Lite til middels negativt i driftsfasen Svartelvdeltaet. Middels negativt omfang i anleggsfasen Flagstadelvdeltaet. Lite til middels negativt omfang i driftsfasen Flagstadelvdeltaet. Støy trekkende og rastende fugler. Forutsigbar støy av kjøretøyer påvirker rastende fugler mindre enn uforutsigbar støy (og forstyrrelse) fra for eksempel anleggsmaskiner, men alle arter har en toleransegrense. Grensene for arealer der fuglene ikke støypåvirkes flyttes lenger ut i reservatet. Lite til middels negativt i anleggsfasen Svartelvdeltaet. Lite negativt i driftsfasen Svartelv-deltaet. Middels negativt omfang i anleggsfasen Flagstadelvdeltaet. Lite til middels negativt omfang i driftsfasen Flagstadelvdeltaet. Forurensning fra vegtrafikk vil øke ved trafikkvekst. Fortsatt kollisjoner (omfang ukjent?); støyskjerming Naturlige økologiske prosesser dempes ytterligere i deltaområdet. E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport Naturmiljø. 82

83 Totalomfang Utvidelse vil sterkt redusere (i praksis trolig umuliggjøre) tilbakeføring av området til et opprinnelige elve- og deltaområde Negative effekter av veg (arealbeslag, barriereeffekter, støy, forurensning) vil vedvare og forsterkes/øke. Totalomfanget (uten restaureringsplan) vurderes som stort negativt. Med restaureringsplan vurderes totalomfanget for naturmiljø som lite negativt. Tabell V6. Oppsummering av omfang alternativ B. Positivt omfang Restaurering av våtmark ved at gammel veg graves opp og nye arealer restaureres. Stort positivt omfang. Mindre forstyrrelse ved støy, sp i flommarksskogen. Større sammenhengende våtmarksområde. Barrierevirkning opphører gjennom reservatet, men flyttes øst. Flagstadelva blir et viktigere delområde for fugl. Mindre forurensning og risiko for forurensning i reservatet Totalomfang Negativt omfang Arealbeslag rastende/trekkende våtmarksfugl: Intet omfang. Arealbeslag hekkende fugl: Lite negativt omfang. Vegetasjonstyper og planter, spesielt truede arter: Lite negativt omfang. Støy hekkende fugler. Lite negativt i både anleggs- og driftsfasen. Støy trekkende og rastende fugler. Lite til middels negativt omfang. Barrierevirkninger for vilt (grevling, rådyr, vipe) i øst mellom kulturlandskap og våtmark. Lite til middels negativt omfang. Mer menneskelig ferdsel? Totalomfanget (uten restaureringsplan) vurderes som lite negativt. Med restaureringsplan vurderes totalomfanget for naturmiljø som middels positivt. E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport Naturmiljø. 83

84 4. Konsekvensvurdering for Åkersvika naturreservat Konsekvensene er vurdert med og uten restaureringsplan for både alternativ A og B. Det prinsipielle ved inngrep i et naturreservat og Ramsar-område er ikke konsekvensutredet. Dette er en oppgave for miljøvernmyndighetene. Alternativ A Alternativ A er vurdert til store negative konsekvenser på grunn av samlet effekt av arealbeslag av våtmark og annen natur økt barriereeffekt/fragmentering støy, spesielt i forhold til hekkende spurvefugl forstyrrelser, spesielt i forhold til trekkende og rastende våtmarksfugl forurensning påflygninger/påkjørsler av vilt/fugl i naturreservatet. I kompensasjonsplanen/restaureringsplanen for alternativ A er det foreslått nyetablering av 86 daa ny våtmark (dammer, våtmark) samt terskler. Dette reduserer konsekvensgraden. Reduksjonen i konsekvensgrad avhenger av innholdet i kompensasjonsplanen. Alternativ A med foreslått kompensasjonsplan er vurdert å ha liten negativ konsekvens. Alternativ B Alternativ B er vurdert å ha liten negativ konsekvens uten restaureringstiltak. Alternativ B med kompensasjonsplan er vurdert å ha middels positiv konsekvens på grunn av at Dagens E6 vil restaureres og istandsettes til en situasjon så nært mulig naturtilstanden før utbygging. Dagens E6 utgjør 36 daa. I tillegg vil ca. 42 daa med ny våtmark skapes. E6 vil gå i kanten av reservatet istedenfor midt igjennom. Dette vil medføre noen negative konsekvenser sammenlignet med alternativ A, men totalt sett mindre negative konsekvenser enn alternativ A. E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport Naturmiljø. 84

85 5. Anleggsfasen Anleggsfasen er også omtalt under kap. om støy fra trafikk, se 3.2. Kort oppsummert er anleggsfasen vurdert som noe mer sårbart for rastende og trekkende våtmarksfugl i Flagstadelvdeltaet enn Svartelvdeltaet (til tross for at det er noe mindre antall våtmarksfugl her). For hekkende spurvefugl er flommarksskogen ved Flagstadelvdeltaet vurdert som noe mer sårbart enn Kråkholmene, men inngrepet vil ikke skje i de mest sårbare arealene av flommarksskogen ved Flagstadelvdeltaet. Anleggsfasen bør skje på et tidspunkt med minst mulige negative konsekvenser for formålet med naturreservatet og fuglelivet. Anleggsarbeidene bør optimalt sett ikke foregå i viktige trekkperioder for våtmarksfugl eller i hekkeperioden for fugl. Anleggsarbeidet har to dimensjoner; (1) forstyrrelser av rastende og hekkende fugl og (2) arealinngrep ved at trær med reir med egg og unger blir hogd. Viktige perioder er: (1) vårtrekk; (2) hekkende fugl; og (3) høsttrekk ; sistnevnte avhenger av islegging. I forhold til selve anleggsgjennomføringen er det gunstig at vannstanden er lav. Dette kan være i konflikt med perioder hvor mye våtmarksfugl oppholder seg i Åkersvika. Hovedtyngden av anleggsfasen bør fra et naturfaglig synspunkt gjennomføres i vinterhalvåret, fra , eventuelt i forlengelse tidligere enn Anleggsfase etter 15.3 er ikke anbefalt. Anleggsgjennomføring bør i den grad det er mulig unngås i perioden april juni. Dette er en sårbar periode for trekkende våtmarksfugl som trenger å bygge opp sine fettlagre på veg til hekkeområdene. E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport Naturmiljø. 85

86 6. Avbøtende tiltak Forslag til avbøtende tiltak må vektlegges i senere planfaser og tas inn i miljøoppfølgingsprogram (MOP), i avtaler med entreprenører og andre avtaler, kontrakter og dokumenter med betydning for arealinngrep. Foreslåtte momenter er: Hogst av skog på Kråkholmene og i Flagstadelvdeltaet må ikke foregå i hekkesesongen. For å være på den sikre siden må hogst ikke foregå i perioden Sperrebånd eller lignende markeringer i terrenget må brukes for å markere grenser for inngrep i forbindelse med hogst og anleggsarbeid. Å bevare naturlig flersjiktet busk- og trevegetasjon kan være et viktig tiltak som virker dempende på støy- og innsyn i sårbare deler av reservatet. Dette vurderes som spesielt viktig i Svartelvdeltaet hvor trevegetasjonen på Kråkholmene utgjør en naturlig støy- og innsynsskjerm til de viktige rasteplassene i Svartelvdeltaet. Det må ikke settes opp glasskjermer gjennom reservatet da dette vil medføre stor kollisjonsrisiko for fugl som forflytter seg gjennom våtmarksområdet. Det bør legges til rette for beitedyr (kveg) på egnede arealer i reservatet. Dette vil kunne øke naturverdiene i strandengsarealer, for eksempel for bakkehekkende våtmarksfugler som vipe, rødstilk og gulerle. Dette bør vurderes nærmere i forbindelse med detaljert kompensasjonsplan dersom det er praktisk mulig sett fra landbruket sin side. Støyskjerming kan være et aktuelt tiltak for å redusere støypåvirkningen ved for eksempel flommarksskogen i Flagstadelvdeltaet. Dette anbefales ikke dersom det vil medføre nye arealbeslag i reservatet. E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport Naturmiljø. 86

87 7. Oppfølgende undersøkelser Det må gjennomføres oppfølgende undersøkelser av konsekvenser for fugl både før-, under og etter eventuell utbygging. Det gjelder både hekkende og trekkende/rastende fugl. Oppfølgende undersøkelser av konsekvenser for vegetasjon og flora i Åkersvika anbefales også, spesielt siden før-situasjonen er godt kjent og oppsummert (Wold 1992). Det er også viktig med bedre dokumentasjon om andre organismegrupper som insekter. E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport Naturmiljø. 87

88 8. Kompenserende tiltak Det er laget en skisse til plan for restaurering av deler av Åkersvika naturreservat (Solvang 2007), se utdrag kompenserende tiltak i tiltaksbeskrivelsen. Ved alternativ A og B vil områdene øst for dagens E6 restaureres ved at dammer/vannspeil og annet våtmarksareal nyskapes/gjenskapes. Det vil være større muligheter for å skape en sammenhengende våtmark ved alternativ B enn ved alternativ A. Kompenserende tiltak må konkretiseres i en detaljert restaureringsplan. Det må brukes biologisk kompetanse ved planlegging og prosjektering. Norsk Ornitologisk Forening avd. Hedmark har opparbeidet seg meget verdifull kunnskap i forbindelse med restaurering og nyetablering av nærmere 150 dammer i Hedmarksregionen; se E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport Naturmiljø. 88

89 Vedlegg 2. Lokalitetsbeskrivelser Vedlegg 2 inneholder områdebeskrivelser av verdiklassifiserte naturtypelokaliteter og viltområder i tiltaks- og influensområdet. Områdebeskrivelsene er basert på (1) feltarbeid i forbindelse med konsekvensutredningen og (2) naturtype- og viltkartlegging (kartlegging av spesielt viktige områder for biologisk mangfold) i Stange, Hamar og Ringsaker kommuner (Borch & Nøkleby 1997, Sønsteby 1997, Borch & Skar 2004, Haugan 2005, Ringsaker kommune 2006) samt (3) øvrige rapporter. Vilttrekk er ikke omtalt i oversikten under, se for øvrig selve konsekvensutredningen. I Ringsaker kommune er noen naturtypelokaliteter endret/forkastet ved revisjon/kvalitetssikring i forbindelse med konsekvensutredningsarbeidet vi har utført. Disse ligger pr. i dag på Flere av disse lokalitetene kvalifiserer ikke som naturtyper etter DNhåndbok Dette gjelder blant annet utfylte områder i Mjøsa, slik som Strandsagaområdet. Til informasjon i forbindelse med framtidige revisjoner av naturtypelokaliteter i Ringsaker kommune er følgende lokaliteter endret/forkastet: Nederkvern (4592), Nederkvernstranda og Strand (4593, her er fuktenga/strandenga opprettholdt som naturtypelokalitet) og Fangberget SØ (4580). Lokalitetsnummer tilsvarer nummer på temakart i vedlegg 3. Nummerering er avklart med kommunene. Lokaliteter som er vurdert i forbindelse med østre alternativ (opprinnelig alt 6; Schou Knutsen 2006) er tatt med i dette vedlegget da det er sammenstilt kunnskap om disse lokalitetene i forbindelse med konsekvensutredningen. Disse lokalitetene er ikke verdi-, omfangsog konsekvensutredet i konsekvensutredningen, men presentert i vedlegg 2 og på kart i vedlegg 3. Det gjelder lokalitet 60503, og (Haugan 2005). Stange kommune Lokalitet Ferskvannslokalitet (DN-håndbok ) Naturtype (DN håndbok ) Viltområde (DN håndbok ) Verdisetting 2009 Ryehagen Artsrik vegkant Lokalt viktig (C) Ny lokalitet registrert i forbindelse med konsekvensutredningen i m fra E6-en finnes en liten forekomst av rødlistearten solblom (VU). Lokaliteten er en rest av tidligere slåtteeng/naturbeitemark hvor arten har overlevd på grunn av vegvesenets kantslått planter, hvorav 6 i blomst ble registrert i 1999 (Per Vetlesen pers.medd., Karplanteherbariet). I 2006 ble det registrert ca. 20 planter, hvorav 5 i blomst. Solblom er en art i stor tilbakegang i Stange kommune (Johan Kielland Lund pers.medd.). Hamar kommune Lokalitet Ferskvannslokalitet (DN-håndbok ) Naturtype (DN håndbok ) Viltområde (DN håndbok ) Verdisetting Åkersvika naturreservat Lokaliteter med viktige bestander av ferskvannsorganismer Deltaområde Raste- og trekkområde våtmarksfugl Svært viktig (A) Våtmarksområde av internasjonal verdi. Se egen omtale, vedlegg 1. E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport Naturmiljø. 89

90 Lokalitet Ferskvannslokalitet (DN-håndbok ) Naturtype (DN håndbok ) Viltområde (DN håndbok ) Verdisetting Flagstadelva Lokaliteter med viktige bestander av ferskvannsorganismer Viktig (B) Ny lokalitet registrert i forbindelse med konsekvensutredningen i Gyteelv for Mjøsørret. Elvas betydning for fisk er noe omtalt i vedlegg 2, Åkersvika. Lokaliteten er avgrenset i kulturlandskapet nord til Arnkværn. Ny avgrensning bør vurderes på bakgrunn av mer detaljert kunnskap om gyteplasser etc. Lokaliteten kunne eventuelt også vært kartlagt som naturtypen viktige bekkedrag. Lokalitet Ferskvannslokalitet (DN-håndbok ) Naturtype (DN håndbok ) Viltområde (DN håndbok ) Verdisetting Flagstadelva sør for Hveberg Gråor-heggeskog Svært viktig (A) Lokaliteten er kartlagt av Haugan (2005). Avgrensning er basert på Haugan (2005), og det meste av lokaliteten ligger innenfor Åkersvika naturreservat. Beskrivelse (basert på Haugan 2005): Gråor-heggeskog av rik type. En del død ved av gråor i partier. Større deler av figuren ligger i Akersvika Naturreservat. Her også det eldste og best utvikla arealet. Det som ligger nord for reservatet er for en stor del yngre. Ikke spesielt godt undersøkt. Av registrerte arter kan nevnes humle, strutseving, skogsvinerot, slyngsøtvier, korsknapp, skogstjerneblom, storklokke, brunrot, skogsivaks, åkermynte, sauetelg, skogburkne, springfrø, hundekveke og trollbær. Potensialet for rødlistearter er stort, spesielt sopp på død ved og rik bakke. Tillegg: Det kan være forekomster av duggpil (VU), skogsøtgras (NT) og huldregras (NT) langs Flakstadelva nord for reservatgrensa (Oddmund Wold pers.medd.). I 2006 ble det for øvrig registrert flere delforekomster av huldregras (NT) innenfor i reservatdelen av denne lokaliteten. Flommarksskogen ved Flagstadelva har også en høy tetthet av hekkende spurvefugl, blant annet troster og sangere. De truede arten dvergspett (VU) hekker sannsynligvis regelmessig. Lokalitet Ferskvannslokalitet (DN-håndbok ) Naturtype (DN håndbok ) Viltområde (DN håndbok ) Verdisetting Svartelva ved Kurud Gråor-heggeskog Viktig (B) Lokaliteten er kartlagt av Haugan (2005). Beskrivelse: Skogen er gråor-heggeskog av høgstaude-strutseving-utforming (C3a) i følge Fremstad (1997). Skogbildet er utpreget rotete, som det gjerne er i denne vegetasjonstypen. Blanding av gråor, selje, svartvier, krossved, villrips, hegg, bjørk og lønn. Partier med mer gran og noe furu. Mer utpreget gråor-heggeskog inntil elva enn opp i sidene. I feltsjiktet er skogen preget av strutseving i fuktige partier, mens en rik høgstaude- til fuktig/rik lågurtskog kommer inn på tørrere partier. På innsiden av en voll øst for brua er det en dam. En del død ved finnes her og der. Skogen går over i rik sumpvegetasjon langs elva. Denne kan kanskje føres til O4 (rikstarr-sump) eller mer sannsynlig O5 (takrør-sivaks-sump) ifølge Fremstad (1997). Vannvegetasjonen er ikke undersøkt. Vestre deler av naturtypelokaliteten ligger innenfor Åkersvika naturreservat. I skogen finnes bl.a. fredløs, strutseving, hundekveke, skogstjerneblomst, springfrø, skogsivaks, kratthumleblom, trollbær, mjødurt, skogburkne, korsknapp, maurarve, skogsalat, humle og stikkelsbær. I sumpvegetasjonen langs elva vokser bl.a. gul frøstjerne, kjempesøtegras, gulldusk, elvesnelle, strandvindel, åkersvinerot, vasspepper, hanekam, slyngsøtvier og åkermynte. Kjempesøtegras er en meget sjelden art i Hedmark (se Often m fl 1998). E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport Naturmiljø. 90

91 Vintererle og strandsnipe bruker området, og hekker trolig. Potensialet for rødlistearter er middels til stort. Særlig gjelder dette arter knyttet til død ved og rik bakkevegetasjon (sopp). Eventuelt også til sump/vannvegetasjon (karplanter, moser, insekter). Lokalitet Ferskvannslokalitet (DN-håndbok ) Naturtype (DN håndbok ) Viltområde (DN håndbok ) Verdisetting Finsalbekken ved Ridabu Gråor-heggeskog Viktig (B) Lokaliteten er kartlagt av Haugan (2005). Beskrivelse: Deler av området kan karakteriseres som fuktig edelløvskog (gråor-almeskog?), for eksempel ved kirka. Mesteparten er gråor-heggeskog. Mange treslag preger området i ulike blandingsforhold: alm, lønn, gråor, hegg, selje, osp, rogn, bjørk, hassel, gran. Bekken renner gjennom en markert ravine i dette området, noe som får skogen til å virke rotete og vill. En del død ved forekommer også. Berg i dagen her og der. Gråor-almeskog er rødlistet som hensynskrevende (LR) av Fremstad & Moen (2001). Ballblom, alperips, trollbær, moskusurt, tyrihjelm, skogstjerneblom, strutseving, storklokke, mjødurt, vendelrot, skogburkne, springfrø, humle, kratthumleblom, bakkefiol, hengeaks, krattfiol, brunrot, skogkløver, stikkelsbær, stornesle, mjødurt, hundekveke, skogsvinerot, sauetelg, skogsalat, tyrihjelm, skjørlok, firblad og nyresoleie. Mosefloraen, som ikke ble undersøkt, ser rik ut. Potensialet for rødlistearter er middels til stort. Spesielt gjelder dette moser og sopp. Tillegg: Gytebekk Mjøsørret. Ørretførende strekning er vurdert til 6 km og bekken har en svært god bestand av ørret (Fylkesmannen i Oppland 1995). Lokalitet Ferskvannslokalitet (DN-håndbok ) Naturtype (DN håndbok ) Viltområde (DN håndbok ) Verdisetting Kobbervegen-Vidarshov Rikere sumpskog Viktig (B) Lokaliteten er kartlagt av Haugan (2005). Beskrivelse: Området ligger i skogområdet mellom Kobbervegen og gårdsvegen til Vidarshov. Deler av området har rikere sumpskog, til dels dominert av lauvtrær, til dels gran. Det er nok tatt med noe tørrere lågurtskog i ytterkantene av avgrensningen. Til dels meget stor gråor og bjørk. Noen ny og til dels gammel død ved. Vegetasjonstypen rik sumpskog er rødlistet som direkte truet av Fremstad & Moen (2001). Denne typen som kan lett forveksles med fuktig høgstaudeskog, men forekomst av eksklusive sumpskogsarter som skogsøtegras plasserer typen botanisk sett trygt i vegetasjonstypen sumpskog. Ellers hadde fuktig/rik høgstaude skog vært riktig. Springfrø, slyngsøtvier, maigull, firblad, krypsoleie, skogsivaks, alperips, krossved, skogsalat, trollurt. Rødlistearten skogsøtgras (NT) forekommer sparsomt. Skogsøtegras har sine viktigste forekomster i Norge i Hedmark fylke (Often m. fl. 1998, Haugan & Often 1998). Potensialet for ytterligere rødlistearter er middels. E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport Naturmiljø. 91

92 Ringsaker kommune Lokalitet Ferskvannslokalitet (DN-håndbok ) Naturtype (DN håndbok ) Viltområde (DN håndbok ) Verdisetting 266 Dæli N-dammen Dammer Hekkeplass; for horndykker (EN) Svært viktig (A) Ny lokalitet registrert i forbindelse med konsekvensutredningen i Lokaliteten utgjøres av to kunstige dammer. Nedre dam (nærmest E6): Dam med lite langskuddvegetasjon på grunn av litt bratte kanter. Brem av gråor nesten rundt hele NV-sida (samt langs en del av den øvrige bredden). Noe Salix-kratt henger over vannet. Det er en en del kransalger (Chara virgata) i vannet. Ferskvannsundersøkelser ga funn av småsalamander (NT), vannkalven Rhantus frontalis og liten skredder. I ly av et slikt overheng ble det funnet et horndykkerreir med egg (rugende fugl). Horndykker står på rødlista som EN (sterkt truet). Øvre dam: Denne dammen er grunnere, noe mindre og har mer frodig vegetasjon enn nedre dam. Det er noe hegg, bjørk, selje og rogn i innløpet til øvre dam. Firblad, villrips, kratthumleblom m.fl. vokser her. Det er en del vegetasjon et stykke ute i dammen, mulig korsandemat? Det er ikke gjennomført registreringer av ferskvannsorganismer. Disse dammene utfyller hverandre. Lokaliteten verdisettes som svært viktig (A) ut i fra forekomster av rødlistede arter og sjeldne arter. Videre er det svært få dammer og vann langs nordlige del av utredningsområdet (bortsett fra selve Mjøsa), så alle vannspeil er således bevaringsverdige. Lokalitet Ferskvannslokalitet (DN-håndbok ) Naturtype (DN håndbok ) Viltområde (DN håndbok ) Verdisetting 267 Brumunda Lokaliteter med viktige bestander av ferskvannsorganismer Svært viktig (A) Ny lokalitet registrert i forbindelse med konsekvensutredningen i Gyteelv for Mjøsørret. Brumunda og Gudbrandsdalslågen er de viktigste gyteelvene for storørret i Mjøsa (Fylkesmannen i Oppland; Bekken har en svært god bestand av ørret (Fylkesmannen i Oppland 1995). Nedenfor følger en kort beskrivelse av lokaliteten basert på Rustadbakken m. fl. (2004). Brumunda har en storørretførende strekning på 21 km. Generelt kan elva karakteriseres som middels stor, storsteinete og strid, bare avbrutt av enkelte høler i fjellpartier innimellom. Storørretstammen i Brumunda antas å være den mest tallrike av storørretstammene i Mjøsa. Hovedtyngen av ørretungene i Brumunda vandrer ut til Mjøsa etter tre til fire år ved en størrelse på cm. Etter utvandring begynner brumundaørreten å beite på pelagisk fisk som krøkle og lagesild, noe som medfører en betydelig vekstøkning i forhold til den elvelevende perioden. Brumundaørreten kjønnsmodner gjerne ved alder 5-8 år og en størrelse på cm. Ved kjønnsmodning stagnerer veksten og brumundaørreten blir sjelden over 65 cm. Kjønnsmoden fisk returnerer til Brumunda for å gyte. Gytefisken fordeler seg på gyteplasser i hele den storørretførende strekningen, men to hovedområder peker seg allikevel ut. Disse er strekningen 2-5,3 km (Sveumstreket - Spinneristreket) og 8-13 km (Mauset - Molstad) ovenfor elveoset. Tillegg: Utløpet/deltaområdet av Brumunda består av grov stein og utfylt og kanalisert elvestrekning. Lokaliteten kvalifiserer ikke som naturtypen deltaområde (kartlagt av Ringsaker kommune som dette; nr i DNs Naturbase), men har en viktig funksjon som gyteelv for Mjøsørret. Lokaliteten er tatt ut som viktig lokalitet for biologisk mangfold i Ringsaker kommune. Tilsvarende gjelder lokalitet 4594 i DNs Naturbase. Denne er kartlagt som en gråor-heggeskog, men er et opparbeidet friluftsområde. Det er tidligere registrert myrstjerneblomst (EN) og duggpil (VU) ved utløpet. Dagens status for disse er usikker, men de er knyttet til lokaliteter av stor bevaringsverdig. E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport Naturmiljø. 92

93 Lokalitet Ferskvannslokalitet (DN-håndbok ) Naturtype (DN håndbok ) Viltområde (DN håndbok ) Verdisetting 4686 Båhusbekken Lokaliteter med viktige bestander av ferskvannsorganismer B - Viktig Lokaliteten er kartlagt som naturtype av Ringsaker kommune (lokalitet 4686 i DNs Naturbase). Bekken renner ut gjennom det utfylte området ved Strandsaga. Vi har beholdt kommunens avgrensning. Gyteelv for Mjøsørret. Ørretførende strekning er vurdert til 6 km og bekken har en svært god bestand av ørret (Fylkesmannen i Oppland 1995). Nederste deler av bekkene er relativt rasktstrømmende med stein og grus. Det er lite vegetasjon i bekken, og ordinær flora langs breddene. Like nord for E6 står en del kjempespringfrø, samt ved broen noen hundre meter lenger nede. Dette er en fremmed art som bør fjernes. Utover verdi som gytebekk har bekken få biologiske verdier i de nederste delene. Lokalitet 4593 Strand (Strandsaga N) Ferskvannslokalitet (DN-håndbok ) Naturtype (DN håndbok ) Fukteng Viltområde (DN håndbok ) Verdisetting Lokalt viktig (C) Lokaliteten er kartlagt som naturtype av Ringsaker kommune (lokalitet 4593 i DNs Naturbase). Avgrensningen av området er betydelig redusert ved at de utfylte områdene ved Strandsaga er tatt ut. Fukteng/strandeng med et typisk artsinventar for regionen med blant annet bekkeblom, myrhatt, flaskestarr, elvesnelle m.m. Strandeng helt innerst mot E6-en. Strandenga er betydelig forsøplet, men dette er mer av estetisk betydning og har liten betydning for biologisk mangfold. Lokaliteten er kartlagt med en større utstrekning av Ringsaker E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport Naturmiljø. 93

94 kommune. I kartlegging i forbindelse med konsekvensutredningen er de intakte strandengene mot Mjøsa avgrenset, mens de utfylte områdene ved Strandsaga har liten verdi for biologisk mangfold og er ikke avgrenset. Av registrerte arter kan nevnes bekkeblom, myrhatt, flaskestarr, elvesnelle m.m. Det er potensial for funn av rødlistede arter knyttet til strandeng langs Mjøsa. Lokalitet Ferskvannslokalitet (DN-håndbok ) Naturtype (DN håndbok ) Viltområde (DN håndbok ) Verdisetting 4589 Skansebekken Lokaliteter med viktige bestander av ferskvannsorganismer Viktig (B) Lokaliteten er kartlagt som naturtype av Ringsaker kommune (lokalitet 4589 i DNs Naturbase). Bekken renner ut i Pellervika. Vi har beholdt kommunens avgrensning. Gytebekk Mjøsørret. Ørretførende strekning er vurdert til 5 km og bekken har en god bestand av ørret (Fylkesmannen i Oppland 1995). Ved utløpet av Pellervika har det tidligere vært en liten bestand av rødlistearten vassveronika (NT), men arten ble ikke gjenfunnet i Lokaliteten var noe truet av steinfylling i 1999, og kan ha blitt fylt igjen (egne registreringer, Kjell Magne Olsen pers.medd.). Vassveronika (NT) er registrert på et par lokaliteter opp langs vassdraget (Asle Bruserud, lokalbotaniker pers.medd.), og forekomsten ved utløpet av Skansebekken er ansett som ustabil forekomst betinget forekomstene lenger oppe i vassdraget. Da vassveronika ikke er gjenfunnet er ikke utløpet av Skansenbekken tatt med som en naturtype. Skasenbekken er i nederste del steinet/gruset med sterk strøm. Det er lite eller ingen vegetasjon i bekken. Det er ordinær vegetasjon langs bredden. Av ferskvannsorganismer ble det gjort få interessante funn. Lokalitet Ferskvannslokalitet (DN-håndbok ) Naturtype (DN håndbok ) Viltområde (DN håndbok ) Verdisetting 4586 Strandbakkstranda-Harpvika Kalkskog Lokalt viktig (C) Lokaliteten er kartlagt som naturtype av Ringsaker kommune (lokalitet 4586 i DNs Naturbase). Naturtypen er endret fra sørvendte berg og rasmark til kalkskog og avgrensningen er også endret noe. Urterik gran-furuskog/mineralrik barskog (klassifisert som naturtypen kalkskog ) som vender ned mot Mjøsa. Skogen er relativt grovvokst, med noe løvinnslag. Nokså godt utviklet feltsjikt. Det er større treavstand enn i en vanlig produksjonsskog. Skogen er tynnet, litt parkpreget, trolig p.g.a. friområdet. Feltsjikt med bl.a. blåveis, markjordbær, firblad, gjøksyre (mengder), fingerstarr, knollerteknapp, liljekonvall, legeveronika, dunkjempe (1 eks, i kant). I kanten er det litt naturengflora (dunkjempe nevnt over, prestekrage, gjeldkarve m.fl.) Det er potensial for kravfulle markboende sopp her, muligens også rødlistearter. Avgrensning og verdi er dermed noe usikker inntil dette er undersøkt. Lokaliteten er ikke spesielt kalkpåvirket. E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport Naturmiljø. 94

95 Lokaliteten Strandbakkstranda-Harpvika med naturtypen kalkskog. Det er potensial for rødlistede markboende sopper på lokaliteten. Lokaliteten er også et friluftsområde Lokalitet Ferskvannslokalitet (DN-håndbok ) Naturtype (DN håndbok ) Viltområde (DN håndbok ) Verdisetting 268 Botsenden Evjer, bukter og viker Viktig (B) Ny lokalitet registrert i forbindelse med konsekvensutredningen i Selve utløpet ( deltaområdet ) er kartlagt som deltaområde av Ringsaker kommune med lokalitetsnavn Vik NØ og Fangberget SØ (4582 og 4675) og mudderflater med lokalitetsnavn Vik SV (4583). Lokalitetene inkl strandengene er slått sammen til en lokalitet; 268 Botsenden. Lokaliteten grenser til Bruvollbekken se beskrivelsen under, og lokaliteten henger naturlig sammen med denne. Lokaliteten utgjøres av langstrakte strandenger innerst i Botsenden. Lokaliteten er avgrenset både sørover langs E6 og østover langs strandbredden. Strandengene ved Botsenden er den største og mest velutviklede av strandengene som er undersøkt i forbindelse med denne KU-en. Vegetasjonstypen er kartlagt som O3e (stolpestarr-myrrappsamfunn), med bl.a. gåsemure, sølvmure (1 sted), følblom, myrmaure, sløke, tiriltunge, myrhatt etc. Den tidligere rødlistarten elvemarigras ble registrert i disse strandengene. En del myrstjerneblomst (EN) ble også registrert. Rødlistearten skaftevjeblomst (NT) er registrert på mudderflatene på lokaliteten (Artsdatabanken 2007). Dagens status og forekomst for øvrig av pusleplanter er lite kjent. Total artsliste: Myrrapp, vasshøymole, vasslirekne, strandrør, myrhatt, mjølkerot, åkersvinerot, gulfrøstjerne, stornesle, mjødurt, fredløs, sløke, vendelrot, krypsoleie, vrangdå, skogsivaks, gåsemure, bekkeblom, gråor, engsyre, geiterams, blåknapp, følblom, tepperot, åkermynte, myrmaure, engminneblom, gulldusk, gresstjerneblomst, myrstjerneblomst (EN), engkvein, sennegras, vassgro, nålesivaks, selsnepe, evjesoleie, skjoldbærer, flotgras, hjertetjønnaks, nyseryllik, harerug, slåttestarr, skogrørkvein, lite elvemarigras, hvitmaure, elvesnelle, krypkvein, flikbrønsle, brønnkarse og åkerdylle. Lokaliteten er vurdert som viktig (B) på grunn av strandengenes størrelse og artsinventar. E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport Naturmiljø. 95

96 Botsenden har også en lokalt viktig funksjon som rasteplass for våtmarksfugl, spesielt under vårtrekket når det er blottlagte mudderflater. Det er lite sammenfattet dokumentasjon om fuglelivet i Botsenden. Lokalitet Ferskvannslokalitet (DN-håndbok ) Naturtype (DN håndbok ) Viltområde (DN håndbok ) Verdisetting 4674 Bruvollbekken Lokaliteter med viktige bestander av ferskvannsorganismer Viktig (B) Lokaliteten er kartlagt som naturtype av Ringsaker kommune (lokalitet 4674 i DNs Naturbase). Avgrensningen til Ringsaker kommune er beholdt, men samsvarer ikke med bredden med kantsone som er avsatt på de andre bekkene i området. Gytebekk Mjøsørret. Ørretførende strekning er vurdert til 2,8 km og bekken har en tynn bestand av ørret (Fylkesmannen i Oppland 1995). Bekkens nedre del er undersøkt. Bekkens nedre del er relativ frodig og skyggefull med noe grove steiner, en del grus og sand. Det er ganske rasktstrømmende vann. Vegetasjonen langs bredden består av bl.a. hundekvein, sløke, vendelrot, mjødurt, strutsevinge, storklokke, strandrør og skogstjerneblom. Nede langs E6 er bekken åpnere og helt sakteflytende, med en del guffe på overflaten. Det ble ikke registrert spesielle arter langs bekken. Lokalitet Ferskvannslokalitet (DN-håndbok ) Naturtype (DN håndbok ) Viltområde (DN håndbok ) Verdisetting 269 Dam ved Harabakken Dammer Lokalt viktig (C) Ny lokalitet registrert i forbindelse med konsekvensutredningen i Dammen er en liten, skyggefull, kunstig og oppdemt dam på vestsiden av E6. Dammen har mye elvesnelle og andemat, samt noe skogsivaks, skogrørkvein, flotgras, springfrø, markrapp, mjødurt, langstarr og en ubestemt art av vasshår. I tresjiktet er det mest gråor, men også bjørk og gran. Ved kanten finnes en kilde hvor vannet pipler ut av bakken og ned i dammen. Det er ikke registrert noen rødlistearter på lokaliteten. Lokalitet Ferskvannslokalitet (DN-håndbok ) Naturtype (DN håndbok ) Viltområde (DN håndbok ) Verdisetting 270 Bogstidammen Dammer Hekkeplass; for horndykker (EN) Svært viktig (A) Ny lokalitet registrert i forbindelse med konsekvensutredningen i 2006, men også omtalt i forbindelse med konsekvensutredningen på strekningen Gardermoen-Moelv (Fjeld 2002). Kunstig dam/vanningsdam med pumpehus. Det er mest vegetasjon i nord og i sørvest, ellers er det et smalt bånd av vegetasjon. Det er lite trær rundt det meste av dammen, men det er noe bjørk, selje og gran med starr/sivakssump med bl.a. små (eller) dvergvassoleie, skogsivaks, flaskestarr, elvesnelle, andemat, langstarr, kjempepiggknopp og rødlistearten dronningstarr (NT). Dammen virker fisketom. En bekk renner ut av dammen. Lokaliteten har også verdi både som hekkeplass for horndykker (EN) og rasteplass for et lite antall våtmarksfugl, blant annet ble fem grønnstilk observert under befaringen. Horndykker hadde vellykket hekking, og senere på sommeren ble tre unger sett (Kjell Magne Olsen pers.medd.). E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport Naturmiljø. 96

97 Lokalitet Ferskvannslokalitet (DN-håndbok ) Naturtype (DN håndbok ) Viltområde (DN håndbok ) Verdisetting 271 Dam sør for Tande Dammer Viktig (B) Ny lokalitet registrert i forbindelse med konsekvensutredningen i Dammen er en kunstig vanningsdam (med pumpehus) laget ved avsnøring av bekk. Det er god gjennomstrømning i bekken. Det er nokså lite vegetasjon unntatt i innløpet (i sør) hvor det er litt mer vegetasjon (starr/sivakssump). Litt gråor-heggeskog langs innløpsbekken (gråor, hegg, selje, bjørk, gran), men ikke veldig naturlig miljø, da bekkeløpet er påvirket av graving her. Ved utløpet står en del skogsivaks, samme arten står også ved innløpet. Ellers er det lite langskuddsvegetasjon ute i dammen. I nord er det en liten mudderflate, som del av et fint mikrodeltaområde, med bl.a. bekkeveronika, brønnkarse, skogsivaks, skog- eller vassrørkvein, strandrør, balderbrå, vasshøymole, paddesiv, meldestokk, myrhatt og buttjønnaks. Dammen har potensial som salamanderlokalitet, men ingen salamandere ble observert. Ingen rødlistearter knyttet til ferskvann er observert, men på grunn av dammers generelle sjeldenhet i regionen, og denne dammens potensial for å inneholde sjeldne arter, gis området verdi B. Noe fugl ble registrert i og ved dammen, blant annet 1-2 syngende vendehals (tidligere rødlistet), kvinand, stokkand, møller (syng.), grå fluesnapper (1 par), vintererle og strandsnipe. Lokaliteten er sannsynligvis en god næringslokalitet for flaggermus (Kjell Magne Olsen pers.medd.). Lokalitet Ferskvannslokalitet (DN-håndbok ) Naturtype (DN håndbok ) Viltområde (DN håndbok ) Verdisetting 272 Tømten Artsrike vegkanter Lokalt viktig (C) Ny lokalitet registrert i forbindelse med konsekvensutredningen i Lokaliteten utgjøres av vegkanten og skråningen opp fra vegen på tunneltaket over E6 ved Tømte. Lokaliteten består av tørrbakker og kalkrike skjæringer. Lokaliteten innehar forekomst av den lokalt sjeldne rødlistearten stjernetistel (NT) i Hedmark. Ved befaringen ble 24 individer av stjernetistel registrert i vegkanten. Av øvrige registrerte arter kan nevnes; hårsveve (dominerende), engtjæreblom, knollerteknapp, sølvmure, jonsokkoll, smalkjempe, skogkløver, mørkt kongslys, prestekrage, gjeldkarve m.m. Lokaliteten er først og fremst tatt med på grunn av forekomst av stjernetistel. Lokalitet Ferskvannslokalitet (DN-håndbok ) Naturtype (DN håndbok ) Viltområde (DN håndbok ) Verdisetting 273 Steinsbekken Lokaliteter med viktige bestander av ferskvannsorganismer Lokalitet (C) Ny lokalitet registrert i forbindelse med konsekvensutredningen i Gytebekk Mjøsørret. Ørretførende strekning er vurdert til 0,1 km og bekken har en tynn bestand av ørret (Fylkesmannen i Oppland 1995). Utløpet av Steinsbekken er for øvrig et delområde av den viktigste trekklokaliteten for fugl i Ringsaker kommune, lokaliteten Stein, se under. Lokaliteten er ikke undersøkt i forbindelse med KU-en. E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport Naturmiljø. 97

98 Lokalitet Ferskvannslokalitet (DN-håndbok ) Naturtype (DN håndbok ) Viltområde (DN håndbok ) Verdisetting 275 Moelva Lokaliteter med viktige bestander av ferskvannsorganismer Viktig (B) Ny lokalitet registrert i forbindelse med konsekvensutredningen i Gytebekk Mjøsørret. Ørretførende strekning er vurdert til 2,8 km og elva har en god bestand av ørret (Fylkesmannen i Oppland 1995). Elv med grovt substrat der E6 i dag går. Ingen spesielle naturverdier er kjent i E6s umiddelbare nærhet. Kantsonene har en økologisk funksjon som spredningskorridor, men biologisk mangfold verdier er ikke kjent. Lokalitet Ferskvannslokalitet (DN-håndbok ) Naturtype (DN håndbok ) Viltområde (DN håndbok ) Verdisetting 1162 Steinsodden naturreservat Ikke undersøkt Ikke undersøkt Svært viktig (A) Det er i forbindelse med KU-en ikke gjort arbeid i å sammenstille data om verneverdier eller rødlistearter i Steinsodden naturreservat. Det er kjent at de rødlistede soppartene Cortinarius fraudulosus (DC) og Rhodocybe hirneola (R) er registrert i reservatet (Soppdatabasen). Potensialet for ytterligere funn vurderes som stort. For dokumentasjon henvises det til Fylkesmannens miljøvernavdeling i Hedmark. Lokalitet Ferskvannslokalitet (DN-håndbok ) Naturtype (DN håndbok ) Viltområde (DN håndbok ) Verdisetting 672 og 675 Steinsodden-Korgerstuvika viltområde Raste- og trekklokalitet for våtmarksfugl Svært viktig (A) Lokaliteten er kartlagt som et av fem svært viktige viltområder i Ringsaker kommune (Sønsteby 1997). Lokaliteten er den viktigste raste- og trekklokaliteten for våtmarksfugl i kommunen. 130 fuglearter er registrert i området pr Relativt høye antall av de vanligste våtmarksfuglene og en lang rekke rødlistede arter er registrert på lokaliteten. Lav vannstand om våren gir blottlagte mudderflater og rastende fugl. Råkene utenfor Steinsbekken og Evjua har stor betydning for ender, og flokker på opptil flere hundre ender er registrert utenfor Steinsbekken. Av registrerte rastende fugler i området kan følgende trekkes fram, alle antall viser til maks. antall: storlom (VU, 15 ind.), toppdykker (NT, 7 ind.), horndykker (5 ind.), sangsvane (NT, 7 ind.), sædgås (VU), tundragås, brunnakke (40 ind.), krikkand (121 ind.), stokkand (414 ind.), stjertand (NT, 3 ind.), knekkand (EN, 3 ind.), skjeand (VU, 5 ind.), toppand (115 ind.), bergand (VU, 3 ind.), svartand (40 ind.), sjøorre (NT, 7 ind.), kvinand (156 ind.), siland (10 ind.), laksand (16 ind.). Av vadefugler kan nevnes følgende: trane (7 ind.), dverglo (NT, 4 ind.), heilo (416 ind.), vipe (NT, 150 ind.), brushane (DD, 101 ind.), svarthalespove (EN, 1 ind.), småspove (21 ind.), storspove (NT, 180 ind.), rødstilk (45 ind.), gluttsnipe (10 ind.) og grønnstilk (11 ind.). Stokkand og laksand, tjeld er registrert som hekkefugler (Viltdata Ringsaker kommune, fram til 1997). E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport Naturmiljø. 98

99 Vedlegg 3 Temakart E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport Naturmiljø. 99

100 E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport Naturmiljø. 100

101 nordre Stenberg Herredsvang Hagen Lokalitetsnr. Lokalitetsnavn Naturtype/viltområde Romedal Verdi 2009 Ryehagen Artsrik vegkant C Stenberg Lund Galgum Tallhaug Granberg Knappholen Ryen 2009 Sørberg Huse Skytra Voll Ske Dal Busvol Starrelva Vettenøgarden Bryni Austad Fjæstad Simenstua Guåker Starhellinga Finnstad Reinsvoll Ljøstad Uthus Linstad Gjermundstua Tjernsvea Brynitjernet Dammen Stenhaug Våletjernet Huse Marken Grøtholm Våleøgarden Maurdal Frisholm Våle Nøkleholm Akselrud E6 Kolomoen - Moelv Naturtype/viltområde/ferskvannslokalitet Skjærbekken Tema Naturmiljø Stange - kart 1/2 Svært viktig (nasjonalt viktig) Viktig (regionalt viktig) Lokalt viktig Km november 2007

102 Hanumsveen Hjellum Vang Hubred Lokalitetsnr. Lokalitetsnavn Naturtype/viltområde Verdi Åkersvika naturreservat Møystad Svartelva ved Kurud Deltaområde Gråor-heggeskog Hanum A B Ridabu Lovisenberg Gile Åker Frogner Vidarshov Farmen Skattum Hjellum nordre nedre Opphus Kåterud Kurud Hol Sinne- Bekke- rud Enger Sanderud Sinnerudsvea Kvæka Kåterud Opphus laget Flatby Lystad Gollersrud Øverhagen Grimset Nordvang Gollersrudstua Lundgard Nordvi Petlund Gaustad Ottestad Jønsbergstua Løbakke Jemli Skoglund Ottestad Vie Vevla Musli Hverven Skreddarstua Dælin Ottestad E6 Kolomoen - Moelv Tema Naturmiljø Stange - kart 2/ Naturtype/viltområde/ferskvannslokalitet Svært viktig (nasjonalt viktig) Viktig (regionalt viktig) Lokalt viktig Åkersvika natureservat november Km

103 Lokalitetsnr. Lokalitetsnavnheim Naturtype/viltområde Verdi Lundgård Myrheim Åkersvika naturreservat Flagstadelva Finsalbekken ved Ridabu Rydland Flagstadelva sør for Hveberg Deltaområde Gyteelv/-bekk mjøsørret Gråor-heggeskog Gråor-heggeskog A B B A Trehørningen Arnkvern To m Krokstad Veg- ter be kke n Langbakken Ingebergshagen Holm Snarud lund Ingeberg Kårtorp vestre Stensby Imerslund Nordre øvre Hol østre vestre Store Vallsig Vesle Stavsberg Ingeberg Flagstad Stav Herset vestre Store østre Ingeberg Vien Stanger Lerhus Hveberg elva AJER Flakstad- Tronhus Sæli Kluke Tommelstad Børstad Ridabu BONDESVEA Vang DISEN Åker Vidarshov Vikingskipet Åkersvika 123 nedre Kåterud Åkershagan Tjuvholmen E6 Kolomoen - Moelv Tema Naturmiljø Hamar - kart 1/ Naturtype/viltområde/ferskvannslokalitet Svært viktig (nasjonalt viktig) Viktig (regionalt viktig) Lokalt viktig Åkersvika natureservat november Km

104 Liberg Gjerlu Lokalitetsnr. Lokalitetsnavn Naturtype/viltområde Verdi Nordby Heggelund A B Skjelset Kirkeby Granberg Dam Gyteelv/-bekk mjøsørret Dæhli N.-dammen Flagstadelva Lier øvre Mørkved Kylstad Tvet Tveter Dalsvea Øvergard Husum Mørkved Stokkset Demroa nedre Nyhus Grøtholm Myr Østvang Rønningen Røset Nysvea Kvernstua Mørud Lunde Tjernli Hellerud Høgsvea Gålås Sollerud Nordberg Hagen Alfstad Veslesvea Smeby Hove Gålås Østberg Strammerud Berg Grindåker Veslehov Rørvika Enga Mellomstad Doglo Østmo nordre Jevanol Øversvea Lykset 266 vestre Stor-ile Dæli Flatmo Rønningen Nydal Vesle- Rud Snaterud Hov Ile Gudsås Bjørke Furnes Halsetbakken Haga Mælum Deglum Krokstad Halset Arnkvern øvre Solberg midtre Vetten Grøtodden Jesnes Frøberg Kårtorp nedre Jessnes Frydenberg Snarud Holm E6 Kolomoen - Moelv Tema Naturmiljø Ringsaker - kart 1/3 Naturtype/viltområde/ferskvannslokalitet Svært viktig (nasjonalt viktig) Viktig (regionalt viktig) Lokalt viktig Km november 2007

105 E6 Kolomoen - Moelv Enger Gropa Tema Naturmiljø Svært viktig (nasjonalt viktig) Ringsaker - kart 2/3 Lokalt viktig Viktig (regionalt viktig) Am 6000 Gaven Myre midtre 269 bakken Hara Rør Berg østre Skog Skogli Vik Vik Kvalstad Lieng se nd e n Ånnerud B ot Naturtype/viltområde/ferskvannslokalitet Km november Jønsrudødegarden Holter berg Kvar- Stendal Harpvika Framnes Frydenberg Dæli Kokkine 4586 Asla Vinju Berget bakken Bratt- Bråten Vinjusvea Jønsrudtjernet Jønsrud 268 Fangberget Frisli Austby Steinseng lille Grøndal Haug 4589 Sand Ånnerud Jemtland 4686 Botsenden Dam ved Harabakken Bogstidammen Holen Myre Strandbakkstranda-Harpvika Skansebekken Strand Bruvollbekken Båhusbekken Haug Brumunda Lokalitetsnavn Pellervika Lokalitetsnr. vika Kvarberg- Stigen Mælum Pardis Hverva mjøsørret mjøsørret mjøsørret mjøsørret Skredderbakken Brumunddal 267 Børke Gyteelv/-bekk Fukteng Dam Dam Kalkskog Gyteelv/-bekk Fukteng Gyteelv/-bekk Gyteelv/-bekk Naturtype/viltområde Tjernli kvern Butte- Gåskvern Nyhus B C A C B C B B MinkaA Verdi Rørsvea Holset Ødegarden Pålstua Fjordheim stad 4674 Kommer- Kampen Viksmoen Øversvea Nersvea Stav Øykelsrud 270 Bogsti Stalsberg Steinberg Roterud Råholt

106 E6 Kolomoen - Moelv Tema Naturmiljø Ringsaker - kart 3/ Naturtype/viltområde/ferskvannslokalitet Brennerivika Lokalt viktig Svært viktig Viktig Åkersvika natureservat Skarpsno 0 Tingvang Vinjusvea 1000 Tune Tandestua Skapal Ringsaker Tande 271 Svenhaug Evjua Storsvea Storsvehøgda Samsal Ulven heim Vest- Håkensvea Km november 2007 Nyhus Frydenlund Russland Bolstad Stolvstad Leine 4000 Harby Prøysen Skyberg Bolstadbakken 5000 Kinnlihagan Ås Leinskogen B C C B B B A Verdi Enger Gropa Jaren Rudshøgda Rud Råholt Simenstad Rønningen Dam Artsrik vegkant Gyteelv/-bekk mjøsørret Gyteelv/-bekk mjøsørret Viltområde Viltområde Naturtype/viltområde Sjåheim Hjelmstad Fuglseng Seberg Eriksrud Hamborg Kjos berget Fulse- Fulsesvea Dam sør for Tande Tømten Steinsbekken Moelva Steinsodden Korgerstugvika Steinsodden naturreservat Bakås Lokalitetsnavn 4000 Lokalitetsnr Vesleringsaker Ringsaker Tømten Dokken Svarttjern Stein Korgerstuguvika Mo Steinsborga Moelv