E6 Kolomoen - Moelv i kommunene Stange, Hamar og Ringsaker

Transkript

1 E6 Kolomoen - Moelv i kommunene Stange, Hamar og Ringsaker Kommunedelplan med konsekvensutredning RISIKO OG SÅRBARHET TEMARAPPORT E 6 G ARDERMO EN-BIRI Region øst E6 Gardermoen-Biri Dato: januar 2008

2 Statens vegvesen Region Øst Kommunedelplan med konsekvensutredning E6 Kolomoen Moelv. Temarapport ROS-analyse Prosjektleder: Fagansvarlig / forfatter: Olav Schou Knutsen Jan Martin Ståvi Prosjektnr: Rapportnavn Temarapport_ROS_versjon_ Sist lagret dato: E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport ROS-analyse. 2

3 Forord Statens Vegvesen utarbeider forslag til kommunedelplaner med konsekvensutredning for utvidelse av E6 til 4 felt mellom Kolomoen og Moelv. Strekningen går gjennom kommunene Stange, Hamar og Ringsaker. Plan for tiltaket faller inn under plan- og bygningslovens bestemmelser om konsekvensutredning. Statens vegvesen har i egenskap av tiltakshaver utarbeidet planprogram for tiltaket som ble vedtatt i Stange kommune 14. februar 2007, i Hamar kommune 20. desember 2006 og i Ringsaker kommune 24. januar Planprogrammet klargjør forutsetningene for planleggingen og redegjør for utredningsbehovet i tilknytning til planleggingen. Det er Stange, Hamar og Ringsaker kommuner som er ansvarlig myndighet for planarbeidet. Dette innebærer at det er kommunene som behandler kommunedelplanen med tilhørende konsekvensutredning, og at det er kommunen som treffer bindende planvedtak. Plan- og utredningsmateriale som skal være gjenstand for offentlige ettersyn og høring, omfatter selve plandokumentet, ett for hver kommune, og all underlagsdokumentasjon. Gjennom Åkersvika i Stange og Hamar kommuner må det i tillegg gjøres dispensasjon fra fredningsforskriften for Åkersvika naturreservatet. Fylkesmannen er den myndighet som kan gi dispensasjon. Denne temarapporten omhandler temaet risiko- og sårbarhet (ROS) og vil danne grunnlag for den samlede konsekvensutredningen i planforslagene. Hos Statens vegvesen Region Øst er Jørn Reinsborg prosjektleder for strekningen Gardermoen Biri. Parsellen Kolomoen Moelv - Biri ledes av delprosjektleder Jan Terje Løitegård. For å gjennomføre arbeidet er Asplan Viak AS engasjert sammen med Via Nova, Geovita og NIKU som underkonsulenter. Arbeidet hos konsulentgruppen ledes av Olav Schou Knutsen. Ansvarlig for arbeidet med denne temarapporten er Jan Martin Ståvi. Sandvika, for Asplan Viak AS Olav Schou Knutsen Oppdragsleder Jan Martin Ståvi Disiplinleder E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport ROS-analyse. 3

4 E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport ROS-analyse. 4

5 Innhold FORORD... 3 INNHOLD SAMMENDRAG METODE GENERELT RISIKONIVÅ RISIKO FOR ÅKERSVIKA NATURRESERVAT SPESIELT TILTAKSBESKRIVELSE GENERELT OM TILTAKET BESKRIVELSE AV TILTAKET Tverrprofilet Stange kommune Hamar kommune Ringsaker kommune OM DELUTREDNINGEN AVGRENSNING AV FAGOMRÅDET NASJONALE, REGIONALE OG LOKALE MÅL OG RETNINGSLINJER PLANPROGRAMMETS KRAV METODE Teoretisk grunnlag Arbeidsform DATAGRUNNLAG SAMFUNNSSIKKERHET PÅ HELE STREKNINGEN VURDERING AV MULIGE UØNSKETE HENDELSER VURDERING AV RISIKOSITUASJONEN OG AKTUELLE TILTAK Anleggsfasen Driftsfasen SAMFUNNSSIKKERHET I ÅKERSVIKA VURDERING AV MULIGE UØNSKETE HENDELSER Anleggsfasen Driftsfasen VURDERING AV RISIKOSITUASJONEN OG AKTUELLE TILTAK Anleggsfasen Driftsfasen REFERANSER OG KILDER E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport ROS-analyse. 5

6 E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport ROS-analyse. 6

7 1 Sammendrag 1.1 Metode For strekningen som helhet er det gjennomført en analyse av mulige hendelser som er karakterisert mht sannsynlighet for at hver enkelt hendelse inntreffer, og konsekvensen av den. Analysen er basert på foreliggende dokumentasjon og med deltakelse fra utvalgte ressurspersoner. 1.2 Generelt risikonivå Det er liten risiko knyttet til dårlig grunn, utrasing, skred osv. Området ved Botsenden kan være utsatt, og det må tas hensyn til mulig dårlig grunn ved prosjektering av vegen. I det samme området og gjennom Åkersvika ligger vegen under nivået for 200-årsflommen i Mjøsa. Dette nivået er dimensjonerende for veganlegg. Det bør derfor vurderes å heve vegen her. Sårbare natur- og kulturmiljøer samt allmenne oppholdsarealer er det redegjort for i ulike temarapporter. For å redusere sannsynligheten for ikke forutsatte inngrep i verdifulle områder, er det viktig å sette vilkår for anleggsgjennomføringen. Aktuelle tiltak er avgrensning av anleggsområder og krav til håndtering av drivstoff, oljer osv. Utbyggingen kan påvirke samfunnsmessig viktig infrastruktur. Ledningsomleggingen og midlertidige omlegginger av lokalveger antas å være uproblematisk. Begrenset tilgjengelighet til og på langs av E6 i anleggsperioden kan derimot være kritisk, spesielt for utrykningskjøretøy. Utbygging av E6 til firefelts motorveg er bl.a. begrunnet med et krav om bedre trafikksikkerhet og bedre framkommelighet. Utbyggingen vil redusere sannsynligheten for flere typer vegtrafikkulykker; dette gjelder først og fremst møteulykker. Ombygging av kryss, til bedre lesbarhet og enhetlig utforming samt bedre framkommelighet, antas også å forebygge ulykker. Det oppgraderte vegnettet antas å være mer robust til å håndtere uforutsette hendelser som utforkjøringer. Også for trafikksikkerheten er anleggsperioden kritisk. Grensesnittet anleggsområde/veg i drift representerer en særskilt risikofaktor. Dette er knyttet til påkjøringspunkter, tyngre maskiner, sprengningsarbeider, at trafikantene blir avsporet osv. Planlegging av arbeidene og informasjon til begge parter (anleggsansvarlige og trafikanter) er viktige tiltak for å begrense ulykkesrisikoen. 1.3 Risiko for Åkersvika naturreservat spesielt Uønskete hendelser som utslipp i anleggsperioden vil være en større trussel mot Åkersvika enn andre områder. Det må tas særlige hensyn til dette. Også trafikkuhell med f eks utforkjøring eller utslipp kan være mer negativt her enn på andre strekninger. Dette kan håndteres med ekstra beredskap. Det kan til sist være en risiko for utilsiktede/ukjente langtidsvirkninger. Utviklingen i reservatet bør derfor overvåkes. E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport ROS-analyse. 7

8 E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport ROS-analyse. 8

9 2 Tiltaksbeskrivelse 2.1 Generelt om tiltaket Statens vegvesen har fått i ansvar å utrede en firefelts E6 mellom Kolomoen i Stange kommune til Moelv i Ringsaker kommune. Det foreligger godkjent konsekvensutredning for strekningen Gardermoen Moelv fra Det er også vedtatt fylkesdelplan for transportkorridoren Gardermoen - Mjøsbyene. Tiltaksbeskrivelsen beskriver formål, rammer og premisser for de videre plan- og utbyggingsarbeidene. Planområdet omfatter utvidelse fra to til fire felt på strekningene mellom Kolomoen, kryss med rv 3 i Stange kommune og til Moelv, kryss med rv 213 i Ringsaker kommune. De nåværende to feltene av E6 skal inngå som en investering i en framtidig firefelts løsning. Planområdet er delt i tre delparseller, en parsell i hver av de berørte kommuner som beskrives separat. Figur 1: Planområdet Den totale strekningen mellom Kolomoen i sør til Moelv i nord er ca 42,5 km lang, fordelt med henholdsvis ca. 12,5 km i Stange, ca. 5,5 km i Hamar og ca. 24,5 km i Ringsaker. Bakgrunn for behov for utvidelse til fire felt ligger bl.a. i antall ulykker på strekningen og den til dels store trafikkbelastningen. Trafikkmengden i 2025 vil variere fra ca kj.t./døgn (ÅDT) ved Kolomoen til ca kj.t./døgn ved Brumunddal. Planprogrammet for tiltaket er fastsatt i de tre kommunene og beskriver hvilke temaer som skal utredes og hvilke analyser som skal gjennomføres som utgangspunktet for konsekvensutredningen. E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport ROS-analyse. 9

10 a) Stange kommune: Ensidig utvidelse der det skal vurderes et alternativ med senket E6 gjennom Uthuskrysset i tillegg til alternativet som følger eksisterende trasé. b) Hamar kommune: I tillegg til alternativet som følger eksisterende trasé (alternativ A) er det også utredet et alternativ der E6 delvis legges om utenfor Åkersvika naturreservat (alternativ B) nord for kryss med rv 25, Åkersvika vegkryss. c) Ringsaker kommune: Bortsett fra 2 alternativer gjennom kryssområdet med rv 213 i Moelv, er det bare forslag til et alternativ med to nye felt henholdsvis til høyre eller venstre for eksisterende veg i retning fra Hamar grense i sør mot nord. Planforslaget inneholder også forslag til kryssløsninger. Det er vurdert alternative kryssløsningene og det vurderes om kryss skal legges ned. I tillegg til trasealternativer er det sett på følgende tiltak: mulige støyskjermingstiltak rasteplasser landskapstiltak omlegging av underganger/-overganger faunapassasjer kompenserende tiltak i Åkersvika 2.2 Beskrivelse av tiltaket Tverrprofilet På strekningen vil det være aktuelt å benytte ulike tverrprofiler. Hovedprinsippet som i hovedsak skal benyttes er: Figur 2: Tverrprofil type 1. Jordskjæring / lav fylling. I tillegg er det foreslått en annen profilbredde med bredere midtdeler på strekningen fram til Uthuskrysset og mellom Arnkvern og Bergshøgda i Ringsaker kommune. På den siste strekningen er eksisterende bruer forberedt for 4 felt noe som medfører en annen profilbredde enn det som nå er fastsatt som hovedprinsipp. E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport ROS-analyse. 10

11 Det vurderes spesielle skråningsutslag gjennom Åkersvika. Bl.a. foreslås det en skråningshelning på 1:1,25 i de mest sårbare områdene av Åkersvika, mens det på resten av strekningen innenfor reservatet legges opp til en standard vegskråning med helning 1:2. Dette innebærer at det vil være krav om å sette opp rekkverk på vegskulder ut mot reservatet. Figur 3: Aktuelle vegskråninger i Åkersvika Stange kommune Kolomoen Uthus Parsellen starter like nord for Kolomoen ved kryss med rv 3 der parsellen Skaberud Kolomoen avsluttes. Det legges til grunn ensidig utvidelse henholdsvis mot øst og vest fram mot Uthuskrysset. Uthuskrysset foreslås i to varianter, jfr. figur 4. I variant A er E6 senket gjennom krysset, mens variant B opprettholder dagens vertikale linjeføring. Valg av side er gjort bl.a. på bakgrunn av nærhet til bebyggelse. Variant A Variant B Figur 4: Uthuskrysset sett fra nord, alternativ A og B Det legges til grunn viltgjerder på begge sider av E6 fram til E6 kommer ut av skogområdene like syd for Uthuskrysset. Myrbru sør for Uthuskrysset opprettholdes i begge alternativer med en lysåpning på meter. Sørbygda er foreslått skjermet med en terrengvoll parallelt med E6. Uthus Kåterud (Hamar grense) På denne strekningen foreslås ensidig utvidelse mot øst. Mellom Basterud og Kåterud består eksisterende E6 av to sørgående felt og ett nordgående felt. Det er forutsatt at de to sørgående E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport ROS-analyse. 11

12 feltene og støyvoll langs venstre vegkant opprettholdes og skal inngå som de to sørgående feltene i en firefelts løsning for E6. All utvidelse fra tre til fire felt skjer derfor mot øst. Alle eksisterende krysninger av E6 opprettholdes, men overgangsbru ved Jønsberg fjernes og erstattes av en undergang i samme området. Alle underganger/tverrveier i forhold til E6 opprettholdes. Eksisterende konstruksjoner forutsettes forlenget for å tilfredsstille en bredde på en ny firefelts E6. Kåterudkrysset foreslås med to alternative løsninger, med mindre og nødvendige tilpassinger til en firefelts løsning. Langs høyre vegkant ved Basterud settes det opp en ca 800 meter lang og 2,5 m høy støyskjerm eller en voll med samme effekt. Ned mot Kåterudkrysset innarbeides en meters støyskjerm langs venstre vegkant for å redusere støy inn mot Åkershagan med Utvandrermuseet. I nord går traseen inn i naturreservatet i Åkersvika. E6 utvides mot øst for den første strekningen inn i naturreservatet. Gjennom dette området bør og forutsettes det at E6 utvides med varsomhet. Det foreslås en skråning tilsvarende normal vegskråning med helning 1:2 inne i naturreservatet. Figur 5: Planområdet i Stange og i Hamar kommuner Hamar kommune Stange grense Åkersvika vegkryss (rv 25) Fra Stange grense og over Kråkholmene i sør er det forslag om videreføring av en ensidig utvidelse mot øst. E6 krysser Svartelva og jernbanen på to bruer. E6 gjennom Hamar er vist på figur 5. E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport ROS-analyse. 12

13 Eksisterende bruer opprettholdes som del av den framtidige E6, mens det for de to nye feltene i nordgående retning bygges med samme spenn og utforming som dagens bruer. Åkersvika vegkryss - Vienkrysset For traseen videre mellom Åkersvika vegkryss og videre nordover i Hamar kommune vurderes to alternativer: Alternativ A Alternativet foreslår en utvidelse av eksisterende trasé med to nye felt mot vest fram til Vienkrysset. Det legges til grunn et prinsipp om en vegskråning på henholdsvis 1:2 og 1:1,25 gjennom reservatet. Dette innebærer behov for rekkverk på begge sider. For nordgående kjørefelt opprettholdes dagens trasé og kjørefelt. Utenfor naturreservatet forutsettes vegskråningen utformet som en standard vegskråning med sikkerhetssoner på 8 meter med helning 1:5. Vienkrysset opprettholdes som i dag med mindre justeringer og tilpasninger av rampene og tilknytning til rv 222. Figur 6: Alternativ A nord for Åkersvika vegkryss Alternativ B Alternativet innebærer at traseen legges om fra Åkersvika vegkryss, føres langs grensen for reservatet i nedkant av skråningen opp mot Sælid gård. Det etableres nytt kryss på Vien, vest for det eksisterende. I alternativ B forutsettes det at eksisterende E6 fjernes og reservatområdet istandsettes. I alternativ B må Flagstadelva legges om, og det etableres to nye underganger for jordbruksdrift, friluftsliv og vilt under E6 mellom Åkersvika vegkryss og Vienkrysset. Støyskjerming forutsettes etablert med en voll, eventuelt med en mindre skjerm på topp av voll mellom påkjøringsrampe mot nord fra Åkersvika vegkryss og boligområdene på Ridabu. Skjermhøyde settes til ca kote 135 og skjermen strekker seg over en lengde på ca 450 meter. I begge alternativer foreslås det kompenserende tiltak for de berørte våtmarksområdene. E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport ROS-analyse. 13

14 Figur 7: Alternativ B nord for Åkersvika vegkryss Nord for Vienkrysset til Arnkvern Mellom Vienkrysset Arnkvern (Ringsaker grense) legges det til grunn en ensidig utvidelse henholdsvis mot høyre den første delen og mot venstre den siste strekningen. Forslaget er likt for begge alternativer i Hamar. Kryss I Hamar kommune er det to kryss med E6, Åkersvika vegkryss og Vienkrysset. Begge forutsettes opprettholdt i begge alternativer. Figur 8: Åkersvika vegkryss sett fra E6 nordgående løp, alternativ B. Eksisterende veger som ikke lenger vil inngå i vegsystemet forutsettes oppgravd og arealene istandsettes til opprinnelig formål. E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport ROS-analyse. 14

15 Tiltak for å kompensere inngrep i Åkersvika naturreservat Begge alternativer for E6 gjennom Hamar kommune vil berøre deler av Åkersvika naturreservatet. Disse inngrepene er forutsatt kompensert. Det er utarbeidet en overordnet plan for tiltak i Åkersvika. Restaureringsplanen skal ivareta formålet med fredningsforskriften og restaurering av de aktuelle arealene er en del av tiltaket. Det foreslås å erstatte arealene som beslaglegges av ny veg ved å restaurere andre arealer innenfor reservatet, først og fremst ved å gjenskape nye våtmarksarealer på områder som i dag har mindre verdi for naturmiljøet. Dette omfatter i hovedsak planerte områder som tidligere vegarealer og fulldyrket mark. Formålet med kompensasjonstiltakene er å forbedre/tilbakeføre naturtyper som er/var naturlig hjemmehørende i Åkersvika og arealene rundt, men der naturkvaliteten er redusert pga ulike typer menneskelige inngrep. Istandsetting av fraflyttet veggrunn Ved alternativene A og B i Åkersvika kan eksisterende av- og påkjøringsrampe vest for E6 fjernes og området tilbakeføres til våtmark. Ved alternativ B vil eksisterende veg fra Midtstranda til Vienkrysset fjernes. Områdene skal tilbakeføres til naturtyper som forekommer i verneområdet og bli en funksjonell del av reservatet. Figur 9: Områder aktuelle for kompensasjonstiltak. Arealene er avgrenset av en hvit strek i ytterkanten av reservatet. Henholdsvis sør og nord for Åkersvika vegkryss. Omfang av kompensasjonstiltak Ved vurdering av mulige kompensasjonstiltak er det tatt utgangspunkt i hvor store arealer og hva slags arealer (kvalitet i forhold til reservatets formål) som blir berørt innenfor reservatet ved hhv alternativ A og alternativ B. Følgende er lagt til grunn: Fraflyttet veggrunn føres tilbake. Beslaglagt/berørt grunn innenfor reservatet erstattes ut fra arealenes tilstand og betydning. Vannarealer, våtmark og skogsmark er tillagt større vekt enn monotone arealer (eks. vegskråninger) med begrenset biologisk mangfold. Det er ikke lagt et likt bytteforhold til grunn, men tatt utgangspunkt i europeiske erfaringer og et rimelig skjønn med sikte på en reell biotopforbedring. De foreslåtte kompensasjonstiltakene er E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport ROS-analyse. 15

16 derfor mer omfattende for alt A enn for alt B, fordi alt A krever noe mer areal og fordi alt B i seg selv kan bidra til å gjenskape Flagstadelvas delta nær intakt ved at eksisterende fylling i stor grad fjernes. Tabell 1: Oversikt over arealer for kompensasjonstiltak. Alternativ A (daa) Alternativ B (daa) Arealbeslag innenfor reservatet Estimert kompensasjonsomfang Fraflyttet veggrunn innenfor reservatet Netto arealbehov for kompensasjonstiltak Forslag til omfanget av kompensasjonstiltak er følgende: Som generell kompensasjon, uavhengig av alternativ, etableres det habitatforbedrende tiltak ved terskler for Svartelva og Flagstadelva; høyde ca 4,5 m. Tiltakene vil ha nytte også med evt. terskel ved Stangebrua. Ved alternativ A foreslås det et restaurert areal av våtmark og skog på ca 82 daa, fordelt på området like sør for Åker gård, vegareal som nedlegges og nordøst i reservatet. Ved alternativ B foreslås det et restaurert areal av våtmark og skog på ca 30 daa innenfor reservatet. Ved alternativ B vil ca 35 daa av eksisterende veggrunn tilbakeføres til natur i tillegg til ca 15 daa sør for Åkersvika som i alternativ A. I nordøst vil 6 8 daa foreslås restaurert. Totalt restaurert areal blir ca 65 daa. Gjennomføring All utvidelse av E6 skjer til en av sidene. Det er ensidig utvidelse mot øst sør for Åkersvika vegkryss og mot vest nord for krysset. Vegskråningene på den siden der E6 ikke utvides skal ikke berøres mer enn det som det gis rom for ihht til aksepterte vedlikeholdsrutiner, jfr. fredningsforskriften. I anleggsperioden tillates det et anleggsbelte som strekker seg det nødvendige antall meter utenfor fyllingsfot. Dette er avhengig av de geotekniske forholdene, men må ikke strekke seg lengre ut enn 10 meter fra den framtidige fyllingsfoten. Ytterkant anleggsbelte markeres fysisk i marken. Nødvendig dybde for masseutskifting vurderes på bakgrunn av gjennomførte geotekniske undersøkelser. Riksveg 25 Disen bru Åker allé Planforslaget omfatter rv 25 mellom Disen bru og Åker alle. Det er her forutsatt utvidelse fra to til fire felt i eksisterende trasé. Forslaget er utredet tidligere i KU for rv 25 og er ikke vurdert på nytt i denne temarapporten. E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport ROS-analyse. 16

17 Figur 10: Rv 25 mellom Disen bru og Åkersvika vegkryss Ringsaker kommune Gjennom hele Ringsaker kommune forutsettes det en ensidig utvidelse. På strekningen fra Hamar grense til forbi Nydalskrysset, en strekning på ca 2,8 km (til profil 6500) forutsettes det en ensidig utvidelse mot vest. På strekningen er det et utvidet profil til ca 26 meter for å tilpasses alle bruer over eksisterende E6. Nydal Brumunddal Opp bakkene gjennom Nydalskrysset, en strekning på ca 2 km er det i dag 2 felt i retning mot nord. Dette opprettholdes som nordgående felt i den framtidige 4 felts løsningen. Sydgående felt utvides mot vest for å oppnå et nytt felt. Mellom Nydalskrysset og Bergshøgda er eksisterende bruer over E6 bygd for tilpasning til en framtidig 4 felts løsning. På Bergshøgda foreslås det å etablere et nytt kryss, men kun med sørvendte ramper. Det skjer et sideskifte fra utvidelse mot vest til utvidelse mot øst gjennom venstrekurven over Bergshøgda, videre ned mot Brumunddal til høyrekurven i bunnen av bakken er det utvidelse mot høyre. I denne høyrekurven foretas et nytt sideskifte til venstre for eksisterende E6. Det er foreslått en lav skjerm på toppen av høyre fjellskjæring nord for Nydalskrysset. Ved kryssing av Fv69 er det lagt inn støyskjermer på vegkant på begge sider av E6. Støyskjerm på vestsiden er 3 m og støyskjerm på østsiden 2,5 m. I bakkene ned mot Brumunddal vurderes lav skjerm på vegskulder over en lengde med ca 4 km skjerm og på høyreside den siste kilometeren fram mot kryss i Brumunddal settes opp en ca 2,5 meter høy skjerm mellom E6 og Strandvegen. Alle underganger og overganger opprettholdes. Inngrep i strandsonen som eventuelt vil redusere mulighet for dagens bruk erstattes. Dette innebærer at turstier som brytes, strandarealer som går med grunnet tiltaket, erstattes med nye. Vegetasjon i beltet mellom E6 og strandsonen erstattes med ny vegetasjon. Detaljer i tilknytning til dette planlegges og fastsettes i detalj- og reguleringsplanen. Det forutsettes at disse tiltakene gjennomføres samtidig med utbyggingen av E6. E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport ROS-analyse. 17

18 Figur 11: E6 i Ringsaker kommune. Brumunddal Rudshøgda Fra Brumunddal utvides E6 mot vest videre fram til Pellervikakrysset. I høyrekurven over høybrekket nord for krysset foreslås et sideskift for utvidelsen slik at E6 videre utvides mot høyre. Dette innebærer inngrep i skråningen og erverv av dyrket mark nordøst for E6. Rv 212 over E6 opprettholdes og det er et forslag om å etablere en ny parallellveg som blir ny rv 212 langs nordøstsiden av E6 mellom Brumunddal og Pellervikakrysset. Nord for Pellervika utvides E6 fram til Rudshøgda som en ensidig utvidelse mot høyre. På denne strekningen forelås både Pellervikakrysset og Økelsrudkrysset nedlagt. Det forelås tosidig rasteplass i området ved dagens Pellervikakryss. Fra friområdene ved Brumunddal (Strandsagtomta) skal det etableres tursti langs Mjøsa fram til undergang i Pellervika med tilknytning til en framtidig rasteplass. Denne turstien er del av en sammenhengende tursti langs Mjøsa fram til Harpvika, vist i kommuneplanens arealdel og med en mulig forlengelse mot Botsenden. Det blir også foreslått å fjerne 2 overgangsbruer på denne strekningen. Støytiltak på venstre side vurderes ut mot friområdene langs Mjøsa gjennom Brumunddal. Det bør vurderes en lav skjerm over en strekning på 1,5 2 km. E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport ROS-analyse. 18

19 Figur 12: E6 mot Botsenden, sett mot nord. Illustrasjon fra 3D-modell. Rudshøgda Moelv Fra Rudshøgda utvides E6 med to nye felt mot vest. Krysset på Rudshøgda foreslås kun i et alternativ, som ruterkryss med rundkjøringer i kryssene mellom lokalveg og ramper. I høyrekurven sør for Skarpsnotunnelen endrer beliggenheten av de to nye feltene side. Nytt tunnelløp for de to nye feltene legges øst for eksisterende Skarpsnotunnel for nordgående trafikk. Gjennom kryssområdet med kryss med rv 213, avkjøring til Moelv forelås i 2 alternativer. Det ene alternativer forutsettes en senket E6, mens det andre opprettholder dagens trasé for E6. Alternativene er avhengig av krysset og blir omtalt nærmere i tilknytning til beskrivelsen av kryssene. Sør for Skarpsnotunnelen er det lagt inn 1500m lang og 2,5 m høy skjerm mot øst og på vestsiden av E6 inn mot Skarpsnotunnelen er det lagt inn 1 m skjerm på vegkant. På nordsiden av Skarpsnotunnelen settes det opp en 2,5 meter skjerm på vestsiden av E6 over en strekning av ca 400 meter i begge alternativer for E6 gjennom Moelv. Tiltak for å bedre forholdene for friluftsliv Eksisterende turstier og kryssinger av E6 som blir berørt vil erstattes. Fra friområdene ved Brumunddal (Strandsagtomta) skal det etableres tursti langs Mjøsa fram til undergang i Pellervika med tilknytning til en framtidig rasteplass. Tiltak mot vilt På strekningen mellom Arnkvern og Nydalskrysset bør det settes opp et gjerde på østsiden av vegen. På vestsiden må viltgjerde vurderes i sammenheng med utbygging av næringsarealene. I det videre arbeidet i tilknytning til detalj- og reguleringsplanen, må tiltak for vilt som krysser E6 i dette området vurderes videre. Tiltak mot viltkryssinger skal framgå av miljøoppfølgingsprogrammet (MOP) og senere utarbeides plan for i tilknytning til detalj- og byggeplan for prosjektet. Det er spesielt i forhold til strekningene mellom Nydal og Bergshøgda og mellom Botsenden og Rudshøgda som i henhold til viltregistreringene må vurderes mer detaljert i det videre arbeidet. E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport ROS-analyse. 19

20 E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport ROS-analyse. 20

21 3 Om delutredningen 3.1 Avgrensning av fagområdet Temaet samfunnssikkerhet er omfattende. I praksis er de fleste relevante forhold på en eller annen måte belyst i andre delutredninger; fra trafikksikkerhetsvurderinger til forurensningsvurderinger. Risiko- og sårbarhetsanalysen (ROS-analysen) er en strukturert måte å sammenstille slik dokumentasjon, samt at en får identifisert andre mulige uønskete hendelser. ROS-analysen vil slik sett være en revisjon/kvalitetssikring av andre tematiske vurderinger, og en samlet gjennomgang av samfunnssikkerhet i prosjektet. Som del av en samfunnsøkonomisk analyse vil en da få dobbelttellinger. ROS-analysen drøftes derfor som et tillegg til nytte-/kostnadsanalysen. 3.2 Nasjonale, regionale og lokale mål og retningslinjer Analysen legger til grunn Statens vegvesens 0-visjon mht trafikkulykker. For flom og ras er NVEs retningslinjer av februar 2007 lagt til grunn. Dette betyr at infrastrukturanlegg skal dimensjoneres for å tåle en flom som statistisk gjentas hvert 200. år (200-årsflommen). Kommunenes mål for samfunnssikkerhet er ikke kartlagt. 3.3 Planprogrammets krav Planprogram for kommunedelplaner med konsekvensutredning er fastsatt av Stange kommune , Hamar kommune og Ringsaker kommune I planprogrammets kap Samfunnssikkerhet står det: Kunnskap om verdier og interesser i planområdet blir dokumentert tematisk... Dette, sammen med kunnskap om tiltakene gir grunnlag for å vurdere risiko- og sårbarhetsforhold i planen. Det vil bli utarbeidet en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) med utgangspunkt i foreliggende opplysninger om anleggs- og driftsfasen. Vesentlige forskjeller mellom alternativene vil bli framhevet. Det vil også bli vurdert aktuelle tiltak, herunder redningsberedskap, for å ivareta samfunnssikkerhet. Aktuelle forhold utdypes noe her. Risikoen knytter seg generelt til egenskaper ved omgivelsene og egenskaper ved tiltakene. Det vil være vesensforskjellig risiko i utbyggingsfasen i forhold til driftsfasen. Risiko knyttet til gjennomføringsfasen, dvs anleggsarbeidene, er uønskete hendelser under håndtering av olje, drivstoff, sprengstoff osv. Det vil være en særlig utfordring å gjennomføre utbyggingen samtidig som trafikken på veg går trygt. Alt i alt vil det være behov for en grundig planlegging for å ivareta sikkerhet og miljø. Det er forutsatt utarbeidet et eget miljøoppfølgingsprogram, jf kap 4.5. Det vil også bli utarbeidet en egen trafikksikkerhetsplan for anleggsfasen. Utstyr, rutiner osv for krisehåndtering vil bli beskrevet som del av anleggets HMSplan. Som del av planleggingen vil det bli gjennomført en ROS-analyse. I analysen skal de momentene som er skissert her utdypes, ved at uønskete hendelser identifiseres og karakteriseres mht sannsynlighet for og konsekvensen av hendelsen. Aktuelle forebyggende tiltak mht (tekniske) krav E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport ROS-analyse. 21

22 til gjennomføring, utforming mm samt organisering for å forebygge og håndtere uønskete hendelser skal beskrives. Risiko for flom, erosjon, masseavlagring og isgang i forbindelse med tiltaket skal også vurderes. 3.4 Metode Teoretisk grunnlag Analysen for hele strekningen er gjennomført med egen sjekkliste basert på rundskriv fra DSB 1. Analysen av Åkersvika omfatter uønskete hendelser som deltakerne i analysen identifiserte. Analysen er basert på utkast til kommunedelplan pr sommeren I risikovurderingene er det tatt utgangspunkt i relevante kravdokumenter. Mulige uønskede hendelser er ut fra en generell/teoretisk vurdering sortert i hendelser som kan påvirke planområdets funksjon, utforming mm, og hendelser som direkte kan påvirke omgivelsene (hhv konsekvenser for og konsekvenser av planen). Forhold som er med i sjekklista, men ikke er tilstede i planområdet eller i planen, er kvittert ut i kolonnen Aktuelt? og kun unntaksvis kommentert. Vurdering av sannsynlighet for uønsket hendelse er delt i: Svært sannsynlig (4) kan skje regelmessig; forholdet er kontinuerlig tilstede Sannsynlig (3) kan skje av og til; periodisk hendelse Mindre sannsynlig (2) kan skje (ikke usannsynlig) Lite sannsynlig (1) hendelsen er ikke kjent fra tilsvarende situasjoner/forhold, men det er en teoretisk sjanse Vurdering av konsekvenser av uønskete hendelser er delt i: 1. Ubetydelig: Ingen person- eller miljøskader; systembrudd er uvesentlig 2. Mindre alvorlig: Få/små person- eller miljøskader; systembrudd kan føre til skade dersom reservesystem ikke fins 3. Alvorlig: Alvorlig (behandlingskrevende) person- eller miljøskader; system settes ut av drift over lengre tid 4. Svært alvorlig: Personskade som medfører død eller varig mén; mange skadd; langvarige miljøskader; system settes varig ut av drift Karakteristikk av risiko som funksjon av sannsynlighet og konsekvens er gitt i tabell 2 på neste side. 1 Veileder for kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser (1994) og Systematisk samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid i kommunene (2001). E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport ROS-analyse. 22

23 Tabell 2 Samlet risikovurdering Sannsynlighet: Konsekvens: 1. Ubetydelig 2. Mindre alvorlig 3. Alvorlig 4. Svært alvorlig 4. Svært sannsynlig Sannsynlig 2. Mindre sannsynlig 1. Lite sannsynlig Hendelser i røde felt: Tiltak nødvendig Hendelser i gule felt: Tiltak vurderes ut fra kostnad i fht nytte Hendelser i grønne felt: Billige tiltak gjennomføres Tiltak som reduseres sannsynlighet vurderes først. Hvis dette ikke gir effekt eller er mulig, vurderes tiltak som begrenser konsekvensene Arbeidsform Analysen av Åkersvika er gjennomført som et verksted med deltakelse fra en gruppe ressurspersoner, herunder nøkkelpersoner innen anleggsgjennomføring, vegdrift generelt og trafikksikkerhet fra Statens vegvesen, kommunene, samt øvrig viktig miljøkompetanse. I analysearbeidet deltok følgende: Paul Berger, Siri Guldseth, Nils Christian Nordset, Eva-Lena Winge, Ole Peder Reiersen og Jan Terje Løitegård, Statens Vegvesen Region øst Leif Skar, Stange kommune Torgeir Vea, Hamar kommune Arnfinn Tørråsen, NOF Hedmark Georg Jensen, Hedemarken interkommunale brann- og feievesen (HIB) Olav Schou Knutsen, Rune Solvang og Jan Martin Ståvi, Asplan Viak Analysen for strekningen som helhet ble deretter gjennomført av konsulentens medarbeidere og oppdragsgiver, basert på foreliggende dokumentasjon. 3.5 Datagrunnlag Analysen er basert på foreliggende dokumentasjon fra arbeidet med kommunedelplanen, dvs temarapportene. Analysen er videre basert på Statens vegvesens generelle erfaringer med risikosituasjonen ved utbygging og drift av vegnettet. E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport ROS-analyse. 23

24 E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport ROS-analyse. 24

25 4 Samfunnssikkerhet på hele strekningen 4.1 Vurdering av mulige uønskete hendelser Mulige hendelser, risikovurdering og aktuelle tiltak er sammenfattet i tabell 3. Analysen omfatter hele strekningen, dvs gjennom alle tre kommunene. Konkrete steder en hendelse kan knyttes til, er identifisert så lang mulig. Med en todelt analyse, både for hele strekningen og for Åkersvika, blir det noe dobbelttelling ved at en og samme hendelse kan være belyst begge steder. Hendelsene i Åkersvika er mer konkret beskrevet. Tabell 3 Bruttoliste mulige uønskete hendelser Hendelse/Situasjon Aktuelt? Sanns. Kons. Risiko Kommentar/Tiltak Natur- og miljøforhold Ras/skred/flom/grunnforhold. Er området utsatt for, eller kan planen/ tiltaket medføre risiko for: 1. Masseras/-skred fra omgivelsene Nei 2. Masseras vegfyllinger Ja 2 2 Evt anleggsperioden. Botsenden kan være utsatt 3. Snø-/isras Nei 4. Flomras Nei Kulverter/bekkelukkinger under veg må dimensjoneres for store nok vannmengder 5. Flom Ja 3 3 Strekninger i Åkersvika og Botsenden ligger under nivået for 200-årsflommen i Mjøsa. Vegen bør heves. 6. Tidevannsflom Nei 7. Radongass Nei Vær, vindeksponering. Er området: 8. Vindutsatt Nei 9. Nedbørutsatt Nei Natur- og kulturvernområder. Vil planen kunne medføre utilsiktet skade på: 10. Sårbar flora Ja 2 2 Verdifulle områder er kartlagt. Risiko for skader utover det veganlegget krever, er knyttet til anleggsgjennomføringen. Se temarapport naturmiljø 11. Sårbar fauna/fisk Ja 2 2 Som nr Verneområder Ja 2 2 Kun Åkersvika. Se kap Vassdragsområder Ja 2 2 Som nr 10. Se temarapport vannmiljø E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport ROS-analyse. 25

26 Hendelse/Situasjon Aktuelt? Sanns. Kons. Risiko Kommentar/Tiltak 14. Fornminner (automatisk freda kulturminner (afk)) Ja 2 2 Som nr 10. Se temarapport kulturminner 15. Kulturminne/-miljø Ja 2 2 Se temarapport Som nr 10. Se temarapport kulturminner Menneskeskapte forhold Strategiske områder og funksjoner. Kan planen/tiltaket få konsekvenser for: 16. Vei, bru, knutepunkt Ja 3 2 Gjelder anleggsperioden 17. Havn, kaianlegg Nei 18. Sykehus/-hjem, kirke Nei 19. Brann/politi/sivilforsvar Nei 20. Kraftforsyning Ja 1 2 Krever omlegging av linjer. Uproblematisk 21. Vannforsyning Ja 1 2 Krever omlegging av ledninger. Uproblematisk 22. Forsvarsområde Nei 23. Tilfluktsrom Nei 24. Område for idrett/lek Nei 25. Park; rekreasjonsområde Nei 26. Vannområde for friluftsliv Nei Forurensningskilder. Berøres planområdet av: 27. Akutt forurensning Nei 28. Permanent forurensning Nei 29. Støv og støy; industri Nei 30. Støv og støy; trafikk Nei 31. Støy; andre kilder Nei 32. Forurenset grunn Ja 2 2 Evt forekomst av alunskifer. Strandsagtomta. 33. Forurensning i Mjøsa Nei 34. Høyspentlinje (em stråling) Nei 35. Risikofylt industri mm (kjemikalier/eksplosiver, olje/gass, radioaktivitet) Nei 36. Avfallsbehandling Nei 37. Oljekatastrofeområde Nei Medfører planen/tiltaket: 38. Fare for akutt forurensning Ja Se nr Støy og støv fra trafikk Ja 4 2 Se støyutredning. Tiltak forutsatt. 40. Støy og støv fra andre kilder Nei E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport ROS-analyse. 26

27 Hendelse/Situasjon Aktuelt? Sanns. Kons. Risiko Kommentar/Tiltak 41. Forurensning til Mjøsa Ja 3 2 Åkersvika og Furnesfjorden kan være utsatt for avrenning fra vegen. 42. Risikofylt industri mm (kjemikalier/eksplosiver osv) Nei Transport. Er det risiko for: 43. Ulykke med farlig gods Ja 1 3 Generelt risikonivå. 44. Vær/føre begrenser tilgjengelighet til området Nei Trafikksikkerhet 45. Fare for møteulykker Ja 2 3 Lite sannsynlig. Sannsynligheten er vesentlig redusert med 4-felts veg 46. Ulykke i av-/påkjørsler Ja 2 2 Lite sannsynlig. Sannsynligheten er vesentlig redusert med nye kryss 47. Ulykke med gående/syklende Ja 2 2 Lite sannsynlig. Sannsynligheten er redusert med 4-felts veg 48. Viltpåkjørsler Ja 3 2 Viltgjerder er forutsatt på de mest viltrike strekningene 49. Ulykke ved anleggsgjennomføring Ja 3 2 Risiko knyttet til av- og påkjøringspunkter. Krever særlige tiltak for å redusere sannsynligheten. 50. Andre ulykkespunkter Ingen kjente Andre forhold 51. Sabotasje og terrorhandlinger - er tiltaket i seg selv et sabotasje- /terrormål? - er det potensielle sabotasje- /terrormål i nærheten? 52. Regulerte vannmagasiner, med spesiell fare for usikker is, endringer i vannstand mm 53. Naturlige terrengformasjoner som utgjør spesiell fare (stup etc.) 54. Gruver, åpne sjakter, steintipper etc 55. Spesielle forhold ved utbygging/gjennomføring - hensynet til naboer - hensynet til naturområder Nei Ingen kjente Nei Nei Nei Ja Reguleringen av Mjøsa er uvesentlig i denne sammenheng. Risiko er vurdert i hendelse 2 og 49 samt i kap. 5. E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport ROS-analyse. 27

28 Tabell 4 Sammenfatning Sannsynlighet: Konsekvens: 1. Ubetydelig 2. Mindre alvorlig 3. Alvorlig 4. Svært alvorlig 4. Svært sannsynlig Sannsynlig 16, 41, 48, Mindre sannsynlig 2, 10, 11, 12, 13, 14, 15, 32, 46, Lite sannsynlig 20, Hendelser i anleggsperioden er satt i kursiv. Hendelser som er vurdert å være sannsynlige til svært sannsynlige og ha alvorlige til svært alvorlige konsekvenser, krever tiltak, jf tabell 2. Nærmere angitte hendelser kommenteres i kap Vurdering av risikosituasjonen og aktuelle tiltak Anleggsfasen Risikofaktorene i anleggsfasen er utilsiktede inngrep i omliggende naturområder, utslipp fra ulike anleggsoperasjoner (maskinvedlikehold, drivstoffylling, maskinuhell, erosjon), og trafikkuhell. Generelt må slike hendelser forebygges gjennom planlegging av anleggsvirksomheten, herunder trafikksikkerhetstiltak, tilrettelegging av og krav til riggområder, styring av entreprenørene gjennom kontrakt, og miljø- og sikkerhetskompetanse i vegvesenets utbyggingsorganisasjon Driftsfasen Ny veg med nye/opprustede kryss gir en generelt sett mer trafikksikker veg. Det er ikke identifisert punkter eller strekninger med særlig ulykkesrisiko. Gjennom Åkersvika og forbi Botsenden ligger dagens E6 under nivået for 200-årsflommen. På disse strekningene bør vegen heves for å unngå framtidige driftsulemper som stenging eller skade på konstruksjonen. Fra høytrafikkerte veger som det her er snakk om vil det være avrenning som representerer en forurensningsfare. Det bør gjennomføres tiltak for å skåne sårbare resipienter mot forurensningsbelastning. E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport ROS-analyse. 28

29 5 Samfunnssikkerhet i Åkersvika 5.1 Vurdering av mulige uønskete hendelser Lista over uønskete hendelser er resultat av en idédugnad, jf kap 3.4. Alle hendelsene er derfor vurdert å ha en teoretisk sannsynlighet for å inntreffe, dvs at ingen er kvittert ut som uaktuelle. For hendelser der sannsynlighet eller konsekvens er ulik for de to alternativene, er risikoen for hvert av alternativene vurdert Anleggsfasen Tabell 5 Anleggsfasen i Åkersvika Hendelse Sanns. Kons. Risiko Tiltak/kommentar Utslipp, forurensning 1. Akutte utslipp til vannområder av olje, drivstoff mm etter maskinuhell. 2. Akutte utslipp til fastmark av olje, drivstoff mm etter maskinuhell. 3. Uforsvarlig håndtering av drivstoff og kjemikalier 4. Uforsvarlig håndtering av avfall. 5. Ras og erosjon gir avrenning med partikkelforurensing fra anleggsområder. Spesielt ved omlegging av Flagstadelva samt konstruksjoner (brufundamenter). 6. Utslipp av forurenset overskuddsvann byggegroper. Spesielt ved brufundamenter 7. Forurenset grunn; blottlegging av ukjente forurensede masser (fotballbanen, dyrka mark?) 8. Blottlegging av forurensende grunn, pga anaerobe forhold Alt A Alt B Pålegg til hver enkelt maskin å ha absorberende materiale. All drivstoffsfylling skal skje på spesielle områder. Permanent lense i anleggsperioden. Utvidet HMS Vurderingen gjelder enkelthendelser. Summen øker konsekvensgraden. 4 1 Pålegg til hver enkelt maskin å absorberende materiale. All drivstoffsfylling skal skje på spesielle områder. Utvidet HMS Alt A Alt B Det skal ikke være løse fat. Drivstoff kommer med bil. Fylling skjer på rigg. Krav om tette flater og oljeutskiller på riggplass. Riggplass utenfor reservatet. Kontraktsfesting og bøtelegging 1 2 Det stilles krav til at avfallsplan før oppstart Alt A Alt B Bruk av fangdammer. Etablere vegetasjonsdekke så raskt som mulig. Avskjærende grøfter. Bruk av duk. Gjennomføringstidspunkt er kritisk (ikke juni-august) Alternativ B innebærer ny Flagstadelva. Kritiske arbeidsoppgaver bør gjennomføres med lav vannstand i Mjøsa. 2 2 Krav i kontrakt om tiltak. Risiko knyttet til systembrudd. 2 2 Krav om varsling og stans i arbeidet ved evt funn. Prosess mot lokale forurensingsmyndighet Erfaring tilsier at det ikke er noe stort problem. Alunskifer? 9. Ustabile masser gir utrasing. 2 2 Detaljerte grunnundersøkelser E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport ROS-analyse. 29

30 Hendelse Sanns. Kons. Risiko Tiltak/kommentar Utilsiktet inngrep i NR 10. Brudd på/avvik fra av de planer / vedtatte bestemmelser. 11. Utgraving og andre inngrep utenfor regulert og tillatt område. 12. Anleggsvirksomhet på uønsket tidspunkt 13. Hogst av trær i hekkeperioden for fugl 14. Midlertidige installasjoner, belysning, mm gir negative konsekvenser for fugl 15. Vandringshindring for fisk pga ulike arbeidsoperasjoner. Bru Kråkholmen (begge alt). Bru Flagstaddeltaet (alt A). Omlegging av elva (alt B). Terskler (komp.tiltak). 2 3 Ansette miljøkoordinator på prosjektet med riktig posisjon i anlegget. Kontraktsbestemmelser der dette reguleres. Se konkrete hendelser nedenfor Alt A Alt B Anleggsområde avgrenses i reguleringsplan. Inngrep utenfor vedtatt anleggsbelte unngås med merking (fysisk) og krav i kontrakt. 2 2 Kontraktsfestet anleggstid. Det må finnes optimal tidsperiode for de ulike operasjonene. 2 2 Som nr Liten sannsynlighet, men løsningene må prosjekteres med sikte på å unngå vandringshindre. 16. Ledningsbrudd rv 25 x E Ledninger må legges om. Deler av funksjon i pumpestasjon er flyttet til Hveberg. 17. Ekstrem nedbør. Stor nedbør som forårsaker erosjon. 18. Flom. Rigg- og anleggsområder. 19. Værforhold som endrer tidsgjennomføring Trafikksikkerhet 20. Økt trafikkulykker pga av anleggsdrift (mindre oppmerksomhet). 21. Uhell pga arbeid langs trafikkert veg. 22. Uhell i fm transport av farlig gods gjennom Åkersvika. 23. Risiko ved omkjøring på dårligere veger, boliggater osv 24. Redusert framkommelighet for utrykningskjøretøy 3 3 Mest sannsynlig juli og august. Tiltak mot erosjon må dimensjoneres for flomsituasjoner. Se også nr Riggområde planlegges etter 200 årsflom. Tid til å flytte før flommen kommer 2 3 Kan utløse behov for arbeid i perioder som det av hensyn til reservatet bør være ro (se nr 12) Mindre konflikt i alternativ B. Smalt og kompakt anleggsområde. Tung atskillelse av anleggsområde. 1 3 Generelt ulykkesnivå. 1 2 Lite sannsynlig at boligveger blir brukt til omkjøring. 2 2 Planlegge passasje også gjennom anleggsperioden. Beredskapsplan 25. Ulemper ved midlertidig omlegginger av trafikk 2 1 Håndteres likt for hele E6 Det må utarbeides faseplan. Alt B er enklere enn alt A E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport ROS-analyse. 30

31 Hendelse Sanns. Kons. Risiko Tiltak/kommentar 26. Trafikkavviklingsproblemer og uhell i kryss E6 rv 25 (riving av bru mm). Andre hendelser Støy i anleggsperioden 4 2 Relativt få naboer, men kan være til ulempe for fugl (tids- og artsavhengig). 28. Støv i anleggsperioden. (Betongbru skal rives, dumping av masse osv) 29. Uønsket besøk på anleggsområdene; sabotasje, tyveri osv 30. Aksjonshendelser, demonstrasjoner, hindring 3 1 Neppe stort problem. 2 3 I verste fall tyveri av sprengstoff. Tiltak: Vakthold og kontroll på riggplass. Sikring av anleggsmaskiner. Bruke riggplass til oppbevaring 3 1 Åpenhet og informasjon kan dempe et mulig konfliktnivå Driftsfasen Tabell 6 Driftsfasen i Åkersvika Hendelse Sanns. Kons. Risiko Tiltak/kommentar Utslipp fra uhell 1. Trafikkulykker med fare for brann og forurensing typisk tankbilvelt (ikke personskade) 2. Kjemikalieutslipp fra redning etter ulykker. Annen påvirkning av naturreservatet 1 3 Møteulykker vil nå unngås. Risiko for påkjøring bakfra Ulykker med transport av farlig gods skjer ikke mer her enn andre områder. Tiltak: Rask avsperring av E6; trafikkovervåking 1 3 Trafikkstyring under ulykker Tilgjengelighet, driftsåpninger i midtdeler. Tiltak: Utrykningsenhet og Statens vegvesen disponerer relevant utstyr på stedet. 3. Utforkjøring i reservatet 1 2 Terrengskade begrensa ulempe 4. Skilt, belysning, installasjoner, glass-skjermer osv gir negative konsekvenser for fugl 5. Uforutsatt vandringshindring for fisk. 6. Våtmarka gror igjen raskere enn forventet. Langvarig negativ virkning pga endret vannhusholdning. 2 2 Det er forutsatt relativt lite belysning. 1 4 Terskel som kompensasjonstiltak. Omlegging av elva i alternativ B. 1 3 Økosystemet med mange påvirkningspunkter. Vegen får ansvaret. Tiltak: Opprettholde dagens hydrologi mest mulig (som forutsatt). 7. Spredning av dyresykdommer 8. Spredning av fremmede arter (dyr og planter) inn i Åkersvika. 1 4 Ingen endring fra dagens situasjon. 1 4 Ikke kjent problem i dag. Ikke økt risiko. E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport ROS-analyse. 31

32 Hendelse Sanns. Kons. Risiko Tiltak/kommentar 9. Påkjørsel av vilt og fugl 4 2 Faunapassasjer 10. Økt støy påvirker hekkende fugl, noen arter kan bli borte over tid. 11. Forurensing generelt, salting og brøyting påvirker reservatet. 12. Sprøytemidler påvirker reservatet 13. Trafikken og veganlegget blir en barriere som utvikler seg eller øker over tid. 14. Øvrige langtidsvirkninger på fugl, planter osv som følge av 4 felt og økt trafikk 15. Motstridende hensyn mellom barrierefrihet og mulighet for å samle opp forurensing. 16. Øvrige ulemper i tilknytninger til vegvedlikehold Annet 1 3 Støynivået øker ikke, eller blir mindre pga tiltak. Andre/nye områder kan bli utsatt. 3 3 Langtidseffekter. Valg av overvannshåndtering. Saltprosjekt i etaten. Salt smart kan si noe om dette. Med diffus avrenning bør det etableres prøvepunkter. Skille mellom salt og annen forurensing. Bygge opp et tverrprofil og optimalisere profilet. 1 3 Forutsetter ikke sprøyting 2 3 Faunapassasjer (økologiske korridorer) ved bruer. Trolig små muligheter for å etablere flere underganger dersom utviklingen blir negativ. 1 2 Neppe flere påvirkningsfaktorer Trolig ingen viktig sak. Ingen aktuelle 17. Flom Se kap 4, nr Uklart grensesnitt mellom SVVs ansvar for vedlikehold langs vegen og hensynet til reservatet. 2 2 Rutiner for vegetasjonsrydding må avklares med fylkesmannen (evt bli presisert i dispensasjon). 5.2 Vurdering av risikosituasjonen og aktuelle tiltak Anleggsfasen Analysen avdekker ingen ukjente problemstillinger, men bidrar til å understreke alvoret i de problemstillingene som er ved anleggsvirksomhet i et naturreservat. Fysiske og administrative tiltak for å begrense ulemper må beskrives i et systematisk miljøoppfølgingsprogram for anleggsfasen. Mht risiko er det få og små forskjeller mellom alternativene Driftsfasen Analysen avdekker at det ikke er vesentlig endret risikosituasjon for reservatet ved å utvide fra to til fire felt. Det er viktig å ha oppmerksomhet ved utforming av lys, skilt oa installasjoner, med sikte på å forebygge (nye) ulemper for fuglelivet. Det er få hendelser som har vesentlig forskjell mellom alternativene i sannsynlighet for eller konsekvens av en uønsket hendelse. E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport ROS-analyse. 32

33 6 Referanser og kilder Litt. nr Tittel Dato Grunnlagsdokumenter Konsekvensutredning E6 Gardermoen - Moelv. Hovedrapport Mars 2003 Konsekvensutredning E6 Gardermoen - Moelv. Kortutgave April 2003 Konsekvensutredning E6 Gardermoen - Moelv. Høringsuttalelser Sept Konsekvensutredning E6 Gardermoen - Moelv. Kommentarer til høringsuttalelser Sept Fylkesdelplan for transportkorridoren Gardermoen - Mjøsbyene. April 2002 E6 Jessheim - Otta, Utredning Sept Nasjonal Transportplan Mars 2004 Sideanlegg E6, Gardermoen - Øyer Nov E6 Kåterud vegkryss. Reguleringsplan. Des E6 Kåterud vegkryss, Reguleringsplan, støyrapport Nov Trafikanten opplevelse, teori og metode Des Rasteplasser og stoppmuligheter E6, Gardermoen - Øyer Nov 2004 Konsekvensutredning E6 Gardermoen - Moelv. Vegteknikk Aug E6 Gardermoen - Kolomoen. Bompengeutredning Registrering av eksist. bruer. E6 Gardermoen Moelv Feb Konsekvensutredning. E6 Gardermoen - Moelv. Formingsveileder Aug Konsekvensutr. E6 Gardermoen - Moelv. Trafikkmessige, prissatte, n/k Aug Konsekvensutr. E6 Gardermoen - Moelv. Kulturminner og kulturmiljø Aug Konsekvensutr. E6 Gardermoen - Moelv. Trafikkulykker Feb Konsekvensutr. E6 Gardermoen - Moelv. Regionale virkninger Aug Konsekvensutr. E6 Gardermoen - Moelv. Landbruk Aug Konsekvensutr. E6 Gardermoen - Moelv. Geo- og vannressurser Aug Konsekvensutr. E6 Gardermoen - Moelv. Nærmiljø Aug Konsekvensutr. E6 Gardermoen - Moelv. Naturmiljø og friluftsliv Aug Reisevaneundersøkelse Hamar - Oslo 1998 og Samlerapport Sept.2000 Reiseopplevelse langs vei. Trafikanten opplevelse. Masteroppgave. Juni 2005 E6 Gardermoen - Moelv. Utvikling av eksisterende veg, standardvurdering (foreløpig) 26. mars 2004 Kommuneplan Ringsaker kommune, tekstdel Kommuneplan Ringsaker kommune, arealplankart Kommuneplan Stange kommune, arealplankart (høringsutkast) På tur i Stange. Friluftskart. Skiløyper, merkede løyper, verdt å se 2005 Registrering av utvalgte kulturlandskap i Hedmark, Fylkesmannen i Hedmark Hamar kommune, Kommuneplanens arealdel Hamar kommune, Kommuneplanens tekstdel Hamar kommune, Kommuneplanens tekstdel Samfunnsdel Hamar kommune, Kommuneplan. Temakart grønnstruktur Hamar by og Vangsåsen Hamar kommune, Kommuneplan. Temakart kulturminner/kulturmiljø Ridabu omr Hamar kommune, Kommuneplan. Temakart grønnstruktur Hamar by Hamar kommune, Kommuneplanens arealdel , digital utgave Fylkesmannen i Hedmark. Åkersvika Naturreservat, vegetasjon og flora Des.93 Fylkesmannen i Hedmark. Sammensatt av ornitologisk registreringer for Åkersvika Alternative traséer gjennom Åkersvika. 9 stk kart i M=1: Opps. Blakerseminar Alternative traséer gjennom Åkersvika. Rapport - vurdering av alternativer NVE. Tiltak i vassdrag. Åkersvika naturreservat-etablering av ny min. vannstand E6 Gardermoen - Biri. Formingsveileder. Foreløpig utgave E6 Kolomoen-Moelv. Temarapport ROS-analyse. 33