Dyrøy kommune. Møteinnkalling. Utvalg: Plan og naturutvalget Møtested: Møterom nr.1, Kommunehuset, Dyrøytunet 1 Dato: Tidspunkt: 09:30

Transkript

1 Dyrøy kommune Den lærende kommune Møteinnkalling Utvalg: Plan og naturutvalget Møtested: Møterom nr.1, Kommunehuset, Dyrøytunet 1 Dato: Tidspunkt: 09:30 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

2 Saksliste Utvalgssaksnr PS 26/07 RS 39/07 RS 40/07 Innhold Lukket Arkivsaksnr Saker til behandling Referatsaker 8/43 Søknad om tillatelse til enkle tiltak, naust Inge Martinsen m/vedlegg (overført fra ForumWinsak 06/295) 11/218 11/219 Søknad om kommunal overtakelse av vintervedlikehold 2007/ /237 RS 41/07 35/19 Søknad om deling av grunneiendom 2007/67 RS 42/07 RS 43/07 RS 44/07 Søknad om naust på gnr 46 bnr 25. Behandling etter jordloven. Nordlaks oppdrett AS - søknad om utvidelse av maksimalt tillatt biomasse på lokaliteten Mikkelbostad - vurdering av behov for konsekvensutredning Søknad om fradeling av tomt på gnr 26 bnr 5. Behandling etter jordloven. RS 45/07 Søknad om fradeling av nausttomt fra gnr 46 bnr 7, 56. Behandling etter jordloven. RS 46/07 46/31 Svar på søknad om deling av grunneiendom / Rekvisisjon av kartforretning RS 47/07 46/25 Svar på søknad om tillatelse til tiltak, naust. Dispensasjon. 2007/ / / / / /422 RS 48/07 35/19 Svar på søknad om tillatelse til tiltak, uthus 2007/534 RS 49/07 15/9 Svar på melding om tiltak - forlenge eksisterende tak over tilbygg og bygge terrasse 2007/415 RS 50/07 11/209 Søknad om tillatelse til enkle tiltak, tilbygg bolig 2007/369 RS 51/07 8/27 Svar på søknad om tillatelse til tiltak fritidsbolig- Malvin Torsteinsen 2007/144 RS 52/07 11/210 Svar på melding, nybygg garasje. 2007/482 PS 27/07 PS 28/07 Saker til behandling 13/2 Søknad om deling av grunneiendom, boligformål ca 1,3 da samt tomt rundt garasje fra 13/25 36/11 Søknad dispensasjon og tillatelse til tiltak, fritidsbolig 2007/ /471 PS 29/07 Revidering av instruks for landbruksvikarordningen 2007/566 PS 30/07 Klage på gebyr kartforretning 2007/93 PS 31/07 Klage på vedtak etter jordloven om fradeling av to hyttetomter på gnr 18 bnr /41 PS 32/07 Oppstart revisjon av kystsoneplan 2007/443

3 PS 33/07 Klage på vedtak etter jordloven fradeling av hyttetomt gnr 29 bnr /12 PS 34/07 Forskrift om båndtvang i Dyrøy kommune 2007/136 PS 35/07 Søknad om omdisponering av 0,5 daa på gnr 9 bnr 6 til hytteformål PS 36/07 Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom gnr 43 bnr 4 og 15. PS 37/07 12/4 Søknad om deling av grunneiendom, Roy B. Pettersen. Bolig. 2007/ / /413 PS 38/07 Revisjon av arealdelen, land 2007/29 Terje Johansen utvalgsleder

4 Saker til behandling PS 26/07 Referatsaker

5 RS 39/07 Inge Martinsen 9311 Brøstadbotn Delegert vedtak Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Klassering: Dato: 2007/396 Inge Bones, tlf.: / /43 Svar på søknad om tillatelse til enkle tiltak, naust Inge Martinsen m/vedlegg TILLATELSE Svar på søknad om tillatelse for tiltak etter plan- og bygningslovens 93, 95 b. Nybygg naust. BRA20 m². I medhold av plan- og bygningslovens 93 a og 95 b godkjennes søknaden, vedlagt tegning, utsnitt av kart med Teknisk sektors påtegning av , og for øvrig på de vilkår som nevnt under. I medhold av plan- og bygningslovens 7 gis dispensasjon fra arealdelens 50 meters sone langs vassdrag. Det vises til delingssøknaden. Det foreligger ikke protester til søknaden. Nødvendig nabosamtykke foreligger. Teknisk sektor behandler denne sak etter myndighet tildelt etaten i kommunestyrevedtak av , sak 54/95. Tillatelsen har gyldighet i 3 år fra vedtaksdato. Etter denne tid faller tillatelsen bort, dersom den ikke er søkt fornyet innen 3-årsfristen er utløpt. Ønskes tiltaket endret i forhold til dette vedtak, må endringene omsøkes særskilt som endring av tillatelse og endringen være godkjent før den gjennomføres. Søknaden: Nybygg naust. BRA20 m². Spesielle forhold: Søker om byggetillatelse naust. Tomta ligger i nær tilknytning til hyttetomta. Det er gitt dispensasjon for tomta til deling.

6 Gjeldende plangrunnlag: Kun arealdelen i kommuneplanen. Byggetomten: Ligger i et veiløst område. Estetiske krav: Lovfestede estetiske krav er ivaretatt gjennom kvaliteter i tiltakets egen utforming og plassering, og dets forhold til bebygde-, kulturelt betingede -, eller naturgitte omgivelser. Beliggenhet og høydeplassering: Høydeplasseringen definert som omsøkt. Dispensasjoner: Tiltaket er i strid med kommuneplan og er avhengig av dispensasjon for å kunne få tillatelse. For søknad om dispensasjon i medhold av 7 skrives følgende: Plan- og bygningslovens 7 gir mulighet til å dispensere fra lov, vedtekt, forskrift og planer dersom det foreligger særlige grunner. For at lovvilkåret særlige grunner skal være oppfylt, må det foreligge spesifiserte, klare grunner som etter en nærmere konkret vurdering veier tyngre enn de hensyn bestemmelsene skal ivareta. Kommunen står imidlertid fritt til å avgjøre om dispensasjon ikke skal gis, selv om det foreligger særlige grunner. I medhold av plan- og bygningslovens 7 er det søkt om dispensasjon fra arealdelen, vedrørende nybygget. Som særlige grunner oppgis av ansvarlig søker/tiltakshaver at behovet for naust. Båt brukes som adkomstmiddel til hytta. Hensynet bak denne bestemmelsen er å ivareta strandsonen. Teknisk sektor konkluderer med at det foreligger særlige grunner som taler for å kunne gi den omsøkte dispensasjon etter plan- og bygningslovens 7. Igangsetting Ansvar: Søker er godkjent i samsvar med søknader om ansvarsrett. Kontroll: Søker er ansvarlig for at kontrollen blir gjennomført og dokumentert slik som fastsatt i kontrollplanene og tildelt ansvarsrett. Avvik skal registreres, begrunnes og om nødvendig skal det gjennomføres omprosjektering.

7 Ferdigstillelse: Er tiltaket endret i forhold til godkjent tillatelse må reviderte tegninger innsendes og søkes godkjent som endring av tillatelse. Slike endringer skal godkjennes av teknisk sektor før de gjennomføres. Endringer som ikke går ut over godkjent tillatelse må dokumenteres med som bygget tegninger. Tegningene vil da ikke bli behandlet. Denne tillatelse sammen med godkjente tegninger og kontrollplaner, ansvarsrettskjemaer skal alltid være tilstede på byggeplassen. Klageadgang: Dette vedtaket kan påklages. Frist for å klage er satt til tre uker etter mottakelse av dette brevet. Se vedlagte orientering. Vedlegg: Godkjente tegninger og utsnitt av kart. Skjema for anmodning om ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse Orientering om klageadgang Kopi til: Tiltakshaver (med faktura uten vedlegg) Klageadgang Vedtaket kan påklages til Dyrøy kommune. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Klagen skal sendes skriftlig til den som har truffet vedtaket, angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes, og de grunner du vil anføre for klagen. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid, bes du også oppgi når denne melding kommer fram. Med hilsen Hogne Eidissen rådmann Inge Bones Avd.ing.

8 RS 40/07

9 RS 41/07 «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» «KONTAKT» Delegert vedtak Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Klassering: Dato: «REF» 2007/67 Inge Bones, tlf.: / /19 Søknad om deling av grunneiendom i to fritidseiendommer Under henvisning til Deres søknad mottatt her innvilges Inger og Oddmund Gudbrandsen herved delingstillatelse med henholdsvis ca 3,5 da(østre del) og 7,8 da på gnr 35 bnr 19 på følgende vilkår: 1. Det innvilges dispensasjon fra deling i LNF-område.Det vises til tidligere behandling i saken og det vises til at arealbruken har endret seg i område. 2. Østre del har ikke eget avkjør og må sammenføyes, plan og bygningsloven Avløpsledninger må utføres i h.h.t. anvisninger herfra og utslippsaker etter forurensningsforskriften, kap 16, utslipp fra mindre avløpsanlegg dersom De skal bruke slamavskiller. 4. Det vises til risikovurderingsskjema. Følgende punkter er det ikke definert noen risiko i forhold til: -skredfare, flom, tidevann, radon eller lokale værforhold. 5. Østre del må sammenføyes med gnr 35 bnr 29, jfr. Plan og bygningslovens 95 pkt. 5. Saken overlates oppmålingsavdelingen. Dersom deling haster kan oppmålingsmyndigheten utstede midlertidig forretning over østre del. Vi står gjerne til tjeneste med ytterligere opplysninger. Klageadgang Vedtaket kan påklages til Dyrøy kommune. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Klagen skal sendes skriftlig til den som har truffet vedtaket, angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes, og de grunner du vil anføre for klagen. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid, bes du også oppgi når denne melding kommer fram. Med hilsen Hogne Eidissen Rådmann Inge Bones Avd.ing.

10 RS 42/07 Erna Vangen 9311 Brøstadbotn Delegert vedtak Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Klassering: Dato: 2007/570 Jørgen Bjørkli, tlf.: / Søknad om naust på gnr 46 bnr 25. Behandling etter jordloven. Saksopplysninger: Eiendom: Kommune Gnr Bnr Fnr Snr Ideell andel Eiendomsnavn Dyrøy /1 Vangen PARTER Eier: Erna Vangen, 9311 Brøstadbotn Antall tiltak 1 stk Formål: Naust Bebygd: Nei Flere våningshus: Nei Samsvar med godkjent plan: Nei Adkomst dyrka jord: Ja Grenser bolig/hytte: Nei Ivaretar kulturlandskapshensyn: Nei Adkomst gjennom Ja Grenser dyrka jord: Ja Adkomst gårdsvei: Nei tunet: Avstand tun: 100 m Vernskog Nei Totalt tiltak: Fulldyrket jord Overflatedyrka jord Innmarksbeite Skog bonitert Annen skog Annet areal Areal i alt Derav Dyrkbart 0,1 daa 0 daa 0 daa 0 daa 0 daa 0 daa 0,1 daa 0,1 daa Totalt bruket: Fulldyrket Overflatedyrka Innmarksbeite Skog Annen skog Annet areal Areal i alt jord jord bonitert 36 daa daa daa 5 daa 4 daa 2 daa 47 daa Bygningstyper Byggeår Grunnflate m 2 Etasjer Teknisk tilstand Våningshus Middels Fjøs Middels Naust Dårlig Faktiske opplysninger: Eiendomstypen er landbruk. Eiendommen eies i eneeie. Det er ikke drift på bruket. Drift i områder er husdyrproduksjon, planteproduksjon og skogbruk. Området bruket ligger i har middels jordbruksvilkår og middels skogbruksvilkår. Hjelpesaker: Det søkes om tillatelse til naust på gnr 46 bnr 25. Saken er behandlet etter plan og bygningsloven og dispensasjon og tillatelsen er gitt av kommunen. Teknisk og hav og landbruk har på grunn av stor saksmengde vurdert de landbruksfaglige sidene ved saken muntlig. Det gjenstår et skrfitlig vedtak etter jordloven.

11

12 Saken behandles etter jordlovens 9 som omdisponeringssak. Problemstillinga blir om det omsøkte arealet kan brukes til jordbruksproduksjon, og om det kan tillates omdisponert med hjemmel i jordlovens 9. Vurderinger: Etter administrasjonens vurdering kan det omsøkte området brukes til jordbruksproduksjon og jordlovens 9 kommer til anvendelse. Søkers eiendom er en liten landbrukseiendom. Totalarealet på eiendommen er mindre enn kravet til en konsesjonseiendom (100 daa), men på grunn av at det er mer enn 20 daa fulldyrket jord er dette en konsesjonspliktig eiendom. Det omsøkte er på kartet skogskledt med ubonitert skog. Området er i imidlertid blitt fulldyrket etter kartproduksjonen. Særlige høve: Det vurderes som særlige grunner at naust må ligge ved strandsonen og det gamle naustet ligger på veldig dårlig grunn. Det er få andre alternative plasseringer. Eiendommen ligger ved Kaffeveien på Espenes ca 5 km fra kommunesenteret Brøstadbotn. Området er i kommunens arealdel avsatt til LNF-S1; arealer av vesentlig betydning for landbruks-, reindrifts-, vilt og/eller friluftsinteresser, der spredt bolig-, ervervs og fritidsbebyggelse samt fradeling kan tillates når dette ikke kommer i konflikt med sektorinteressene. Omdisponeringen vil ikke medføre drifts- eller miljømessige ulemper for resten av bruket. Omdisponeringen vil ikke gi uheldige effekter på kulturlandskapet. Tiltaket vurderes ikke å være et viktig samfunnshensyn som taler for omdisponeringen. Ved å godkjenne omdisponering vil 0,1 daa fulldyrket jord gå tapt. Vedtak: Dyrøy kommune godkjenner etter en samlet vurdering omdisponeringen av 0,1 dekar fulldyrket jord på gnr 46 bnr 25 med hjemmel i jordlovens 9. Det er lagt vekt på at det er få andre alternative steder på plassere naustet på eiendommen, samt at naustet ligger i et hjørne av dyrket areal og legger beslag på relativt lite areal. Tillatelsen til omdisponering faller bort dersom arbeid for å bruke jorda til det aktuelle tiltaket ikke er satt i gang innen tre år etter at vedtaket er gjort. Klageadgang Vedtaket kan påklages til Dyrøy kommune. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Klagen skal sendes skriftlig til den som har truffet vedtaket, angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes, og de grunner du vil anføre for klagen. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid, bes du også oppgi når denne melding kommer fram. Med hilsen Jørgen Bjørkli leder hav- og landbruk

13 RS 43/07 Fiskeridirektoratet Region Troms Postboks Tromsø Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Klassering: Dato: 07/ /475 Jørgen Bjørkli, tlf.: U Nordlaks oppdrett AS - søknad om utvidelse av maksimalt tillatt biomasse på lokaliteten Mikkelbostad - vurdering av behov for konsekvensutredning Det vises til brev datert fra Fiskeridirektoratet. Nordlaks Oppdrett As søker om utvidelse av lokaliteten på Mikkelbostad fra maksimalt tillatt biomasse fra 900 tonn til 3600 tonn. Dyrøy kommune blir bedt om å vurdere saken ut fra forskrift om konsekvensutredninger 3 pkt 2 bokstav I og kriteriene i 4.: Pkt a) tiltaket er ikke plassert i et område eller kommer ikke i konflikt med områder med særlig verdifulle landskap, naturmiljø, kulturminner eller kulturmiljø. Bygda Mikkelbostad er et viktig kulturlandskap, men det vurderes ikke forringet av tiltaket. Pkt b) Området er ikke klassifisert som spesielt viktig for vilt eller biologisk mangfold. Pkt c) Ikke aktuelt. Pkt d) Tiltaket vurderes ikke til å være i strid med formålet i RPR for samordnet areal og transportplanlegging. Pkt e og f) Ikke aktuelt. Pkt g) Tiltaket fører til at biomassen økes med 400 %. Det kan gi en vesentlig økning av forurensing til vann og bunnsedimenter dersom vannutskiftingen ikke er god nok. Pkt h, i og j) Ikke aktuelt. Dersom noen av kriteriene skal vurderes til at tiltaket skal behandles etter forskrift om konsekvensutrednig, så er det 4 pkt g på grunn av økt forurensingsfare. Med hilsen Jørgen Bjørkli leder hav- og landbruk

14 RS 44/07 Eli Pedersen Dyrøyhamn 9311 Brøstadbotn Delegert vedtak Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Klassering: Dato: 2007/135 Jørgen Bjørkli, tlf.: / Søknad om fradeling av tomt på gnr 26 bnr 5. Behandling etter jordloven. Saksopplysninger: Eiendom: Kommune Gnr Bnr Fnr Snr Ideell andel Eiendomsnavn Dyrøy /1 Hamn PARTER Eier: Eli Pedersen, 9311 Brøstadbotn Antall parseller 1 stk Formål: næringsformål, oppussing av bolighuset Bebygd: Ja Flere våningshus: Nei Samsvar med godkjent plan: Nei Adkomst dyrka jord: Nei Grenser bolig/hytte: Ja Ivaretar kulturlandskapshensyn: Ja Adkomst gjennom Ja Grenser dyrka jord: Nei Adkomst gårdsvei: Ja tunet: Avstand tun: 0 m Vernskog Nei Totalt parseller: Fulldyrket jord Overflatedyrka jord Innmarksbeite Skog bonitert Annen skog Annet areal Areal i alt Derav Dyrkbart 0 daa 0 daa 0 daa 0 daa 0 daa 1 daa 1 daa 0 daa Totalt bruket: Fulldyrket Overflatedyrka Innmarksbeite Skog Annen skog Annet areal Areal i alt jord jord bonitert 0 daa 11 daa 6 daa 34 daa 8 daa 7 daa 66 daa Bygningstyper Byggeår Grunnflate m 2 Etasjer Teknisk tilstand Våningshus Fjøs Naust Annet uthus Vertshus Faktiske opplysninger: Eiendomstypen er landbruk. Eiendommen eies i eneeie. Det er ikke drift på bruket. Drift i områder er husdyrproduksjon, planteproduksjon og skogbruk. Området bruket ligger i har middels jordbruksvilkår og middels skogbruksvilkår. Hjelpesaker: KVA Konsesjon ble gitt DEL Godkjent fradeling av 0,15 daa til næringsformål. Eli Pedersen søker om fradeling av 1 daa tomt rundt verthuset på gnr 26 bnr 5. Saken er behandlet etter plan og bygningsloven og dispensasjon og tillatelsen er gitt av kommunen. Teknisk og hav og landbruk har på grunn av stor saksmengde vurdert de landbruksfaglige sidene ved saken muntlig. Det gjenstår et skriftlig vedtak etter jordloven.

15

16 Saken behandles etter jordlovens 9 og 12 som omdisponerings- og fradelingssak. Problemstillinga blir om eiendommen med det omsøkte arealet brukes eller kan brukes til jordbruksproduksjon, og om det kan tillates omdisponert med hjemmel i jordlovens 9 og fradeles med hjemmel i jordlovens 12. Vurderinger: Eli Pedersen eier gnr 26 bnr 5. Eiendommen er en liten landbrukseiendom som ikke oppfyller kravene til å være en konsesjonspliktig eiendom. Det omsøkte området ligger rundt vertshuset på tunet til eiendommen. Etter administrasjonens vurdering kan det omsøkte området brukes til jordbruksproduksjon og jordlovens 9 og 12 kommer til anvendelse. Særlige høve: Som særlige grunner legges det vekt på at fradelingen vil øke verdien på eiendommen, slik at sikkerheten for lån og muligheten til å restaurere våningshuset på bruket øker.. Eiendommen ligger i Dyrøyhamn ca 5 km fra kommunesenteret Brøstadbotn. Område ligger i reguleringsplan for Dyrøyhamn plan ident.nr Område er regulert til landbruksområde, område for jord- og skogbruk. Tomtearealet er allerede bebygget av vertshuset, og det fører ikke til endring av bruken av området. Det er et generelt forbud mot fradeling på eiendommer som er brukt eller kan brukes til jordbruk eller skogbruk. De lovpålagte vilkårene for å gi delingssamtykke er at det må

17 foreligge «samfunnsinteresser av stor vekt,» eller at delingen er forsvarlig ut i fra «den avkasting eigedomen kan gi.» Tiltaket medfører at våningshuset blir restaurert. Alternativet vil være at bruket kanskje ikke er beboelig lengre. Dette vurderes som et viktig samfunnshensyn som taler for fradelingen. Fradelingen vurderes å være forsvarlig ut fra brukets avkastningsevne. Tiltaket vil ikke medføre drifts- eller miljømessige ulemper for resten av bruket og vil ikke gi uheldige effekter arronderingsmessig. Tiltaket vil ikke gi uheldige effekter på kulturlandskapet. Vedtak: Dyrøy kommune godkjenner etter en samlet vurdering omdisponering og fradeling av 1 tomt bestående av 1 dekar annet areal fra gnr 26 bnr 5 til næringsformål/restaurering av våningshus, med hjemmel i jordlovens 9 og 12. Det er lagt vekt på bosetningshensyn og at tomten er forsvarlig ut fra avkastnigsevnen og at den ikke fører til ulemper for resten av bruket. Tillatelsen til omdisponering faller bort dersom arbeid for å bruke jorda til det aktuelle tiltaket ikke er satt i gang innen tre år etter at vedtaket er gjort. Dersom deling ikke er rekvirert innen tre år etter at tillatelsen er gitt faller samtykket bort. Klageadgang Vedtaket kan påklages til Dyrøy kommune. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Klagen skal sendes skriftlig til den som har truffet vedtaket, angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes, og de grunner du vil anføre for klagen. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid, bes du også oppgi når denne melding kommer fram. Med hilsen Jørgen Bjørkli leder hav- og landbruk

18 RS 45/07 Helene Knutsen Espenesbogen 9311 Brøstadbotn Delegert vedtak Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Klassering: Dato: 2007/75 Jørgen Bjørkli, tlf.: / Søknad om fradeling av nausttomt fra gnr 46 bnr 7, 56. Behandling etter jordloven. Saksopplysninger: Eiendom: Kommune Gnr Bnr Fnr Snr Ideell andel Eiendomsnavn Dyrøy /1 Myrset Dyrøy /1 Myrseth 2 PARTER Eier: Helene Knutsen, 9311 Brøstadbotn Erverver: Antall parseller 1 stk Formål: naust Bebygd: Nei Flere våningshus: Nei Samsvar med godkjent plan: Nei Adkomst dyrka jord: Nei Grenser bolig/hytte: Nei Ivaretar kulturlandskapshensyn: JA Adkomst gjennom Nei Grenser dyrka jord: Nei Adkomst gårdsvei: Nei tunet: Avstand tun: m Vernskog Ja Totalt parseller: Fulldyrket jord Overflatedyrka jord Innmarksbeite Skog bonitert Annen skog Annet areal Areal i alt Derav Dyrkbart 0 daa 0 daa 0 daa 0,2 daa 0 daa 0,2 daa 0 daa 0,2 daa Totalt bruket: Fulldyrket Overflatedyrka Innmarksbeite Skog Annen skog Annet areal Areal i alt jord jord bonitert 40 daa 0 daa 0 daa 59 daa 32 daa 37 daa 168 daa Bygningstyper Byggeår Grunnflate m 2 Etasjer Teknisk tilstand Enebolig Landbruksgarasje Annen landbruksbygning Garasje Faktiske opplysninger: Eiendomstypen er landbruk. Eiendommen eies i eneeie. Det er ikke drift på bruket. Drift i områder er husdyrproduksjon, planteproduksjon og skogbruk. Området bruket ligger i har middels jordbruksvilkår og middels skogbruksvilkår. Hjelpesaker: 1673/78 Godkjent fradelt 20 daa til industriområde. Helene Knutsen søker om fradeling av 0,2 daa dyrkbart skogsarealfra gnr 46 bnr 7, 56 til nausttomt. Saken er behandlet etter plan og bygningsloven og dispensasjon og tillatelsen er gitt av kommunen. Teknisk og hav og landbruk har på grunn av stor saksmengde vurdert de landbruksfaglige sidene ved saken muntlig. Det gjenstår et skriftlig vedtak etter jordloven.

19 Saken behandles etter jordlovens 9 og 12 som omdisponerings- og fradelingssak. Problemstillinga blir om eiendommen med det omsøkte arealet brukes eller kan brukes til

20 jordbruksproduksjon, og om det kan tillates omdisponert med hjemmel i jordlovens 9 og fradeles med hjemmel i jordlovens 12. Vurderinger: Helene Knutsen eier gnr 46 bnr 7 og 56. Eiendommen er en konsesjonseiendom på 168 daa med ca 40 daa fulldyrket jord. Det omsøkte området for nausttomt ligger nede ved sjøen om er klassifisert som dyrkbart skogsareal av middels bonitet. Etter administrasjonens vurdering kan det omsøkte området brukes til jordbruksproduksjon og jordlovens 9 og 12 kommer til anvendelse. Særlige høve: Som særlige grunner legges det vekt på at det ble gjort en avtale i 1980 om at kommunen skulle kjøpte deler av 46/2 på den delen av tomta mot sjøen med sjøgrunn. Som kompensasjon skulle Seljebakk få ny tomt ved siden av Myrseth. Denne ble ikke fradelt. En ønsker nå å ordne på dette. Eiendommen ligger på Espenes ca 5 km fra kommunesenteret Brøstadbotn. Området er i kommunens arealdel avsatt til LNF-S1; arealer av vesentlig betydning for landbruks-, reindrifts-, vilt og/eller friluftsinteresser, der spredt bolig-, ervervs og fritidsbebyggelse samt fradeling kan tillates når dette ikke kommer i konflikt med sektorinteressene. Ved å godkjenne fradelingen kan det bli bygget et nytt naust. Det er liten mulighet å føre arealet tilbake til landbruksareal igjen. Det er et generelt forbud mot fradeling på eiendommer som er brukt eller kan brukes til jordbruk eller skogbruk. De lovpålagte vilkårene for å gi delingssamtykke er at det må foreligge «samfunnsinteresser av stor vekt,» eller at delingen er forsvarlig ut i fra «den avkasting eigedomen kan gi.» Administrasjonen ser ingen samfunnshensyn av stor vekt som taler for fradelingen. Avkastningsevnen på bruket vil nok tåle en fradeling av 0,2 daa skogsmark.. Tiltaket vil ikke medføre drifts- eller miljømessige ulemper for resten av bruket og vil ikke gi uheldige effekter arronderingsmessig. Tiltaket vil ikke gi uheldige effekter på kulturlandskapet. Vedtak: Dyrøy kommune godkjenner etter en samlet vurdering omdisponering og fradeling av 1 tomt bestående av 0,2 dekar dyrkbar skogsmarkmark fra gnr 46 bnr 7 og 56 til naustformål, med hjemmel i jordlovens 9 og 12. Det er lagt vekt på at tiltaket ikke vil redusere avkastningsevnen på bruket nevneverdig. Tillatelsen til omdisponering faller bort dersom arbeid for å bruke jorda til det aktuelle tiltaket ikke er satt i gang innen tre år etter at vedtaket er gjort. Dersom deling ikke er rekvirert innen tre år etter at tillatelsen er gitt faller samtykket bort.

21 Klageadgang Vedtaket kan påklages til Dyrøy kommune. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Klagen skal sendes skriftlig til den som har truffet vedtaket, angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes, og de grunner du vil anføre for klagen. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid, bes du også oppgi når denne melding kommer fram. Med hilsen Jørgen Bjørkli leder hav- og landbruk

22 RS 46/07 Bjarne Pettersen Betholmveien Brøstadbotn Delegert vedtak Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Klassering: Dato: 2007/517 Inge Bones, tlf.: / /31 Svar på søknad om deling av grunneiendom / Rekvisisjon av kartforretning Under henvisning til Deres søknad mottatt her innvilges De herved delingstillatelse med ca 1.2 da fritidstomt i Karonskogen på gnr 46 bnr 31 på følgende vilkår: 6. Deling i hht. Bebyggelsesplan H4, nr.2 for område. 7. Det gies avkjøringstillatelse for tomta over felles avkjørsel fra kommunal vei, veglovens Avløpsledninger må utføres i h.h.t. anvisninger herfra og utslippsaker etter forurensningsforskriften, kap 16, utslipp fra mindre avløpsanlegg dersom De skal bruke slamavskiller. 9. Det vises til risikovurderingsskjema. Følgende punkter er det ikke definert noen risiko i forhold til: -skredfare, flom, tidevann, radon eller lokale værforhold. Saken overlates oppmålingsavdelingen. Dersom deling haster kan oppmålingmyndigheten utstede midlertidig forretning. Vi står gjerne til tjeneste med ytterligere opplysninger. Klageadgang Vedtaket kan påklages til Dyrøy kommune. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Klagen skal sendes skriftlig til den som har truffet vedtaket, angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes, og de grunner du vil anføre for klagen. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid, bes du også oppgi når denne melding kommer fram. Med hilsen Hogne Eidissen rådmann Inge Bones Avd.ing. Kopi til: Aud Markussen Igeland 9454 Ånstad

23 RS 47/07 Erna Vangen c/o Arvid Vangen, Grevlingveien Tromsø Delegert vedtak Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Klassering: Dato: 2007/422 Inge Bones, tlf.: / /25 Svar på søknad om tillatelse til tiltak, naust. Dispensasjon. Saksopplysninger: Nybygg naust. BRA 43 m². TILLATELSE Svar på søknad om tillatelse for tiltak etter plan- og bygningslovens 93. I medhold av plan- og bygningslovens 93 a og 95 nr. 1 godkjennes søknaden, mottatt Teknisk sektor den Det vises for øvrig til søknadens vedlagte tegninger, utsnitt av kart og ansvarsretter. I medhold av plan- og bygningslovens 7 gis dispensasjon fra arealdelen. Det foreligger ikke protester til søknaden. Denne tillatelse og de kart og tegninger den henviser til, skal alltid være tilstede på byggeplassen. Teknisk sektor behandler denne sak etter myndighet tildelt sektoren i kommunestyrevedtak av , sak 54/95. Bortfall av tillatelse: En tillatelse gjelder i 3 år. Tiltaket må være satt i gang innen 3 år, ellers faller tillatelsen bort. Ved søknad etter 93 begynner fristen å løpe fra den dag tillatelsen er meddelt tiltakshaver. Søknaden: Nybygg naust. BRA 43 m². Godkjenninger: Følgende tegninger/foto og kart er lagt til grunn for tillatelsen: Tegninger naust i 3 vedlegg Kart Gjeldende plangrunnlag: Kun arealdelens LNF-område.

24 Byggetomten: Flat skråning ned mot sjøen. Grunnforhold sand. Estetiske krav: Lovfestede estetiske krav bør ivaretatt gjennom kvaliteter i tiltakets egen utforming og plassering, og dets forhold til bebygde-, kulturelt betingede -, eller naturgitte omgivelser. Beliggenhet og høydeplassering: Beliggenhet som omsøkt. Høydeplasseringen bør vurderes ut fra at havnivå vil stige. Uttalelser fra annen myndighet: Landbruksmynd., Samisk kulturminneråd, Kulturetaten fylke Teknisk sektors kommentarer til uttalelser: Tiltakshavers meldeplikt til etter kulturminnelovens 8, 2.ledd pålegger tiltakshaver, eller de som utfører arbeidet for han, å melde fra til kulturvernmynd. dersom det likevel oppdages spor etter tidligere menneskelig aktivitet. Dispensasjoner: Tiltaket er i strid med kommunedelplan og plan- og bygningsloven 17-2 og er avhengig av dispensasjon for å kunne få tillatelse. For søknad om dispensasjon i medhold av 7 skrives følgende: Plan- og bygningslovens 7 gir mulighet til å dispensere fra lov, vedtekt, forskrift og planer dersom det foreligger særlige grunner. For at lovvilkåret særlige grunner skal være oppfylt, må det foreligge spesifiserte, klare grunner som etter en nærmere konkret vurdering veier tyngre enn de hensyn bestemmelsene skal ivareta. I medhold av plan- og bygningslovens 7 er det søkt om dispensasjon fra arealdelen og 17-2, vedrørende naust. Som særlige grunner oppgis av ansvarlig søker/tiltakshaver at det nye naustet erstatter tidligere gammelt naust og at byggegrunnen her er dårlig. Hensynet bak denne bestemmelsen er nedbygging i strandsonen og landbruksinteresser. Teknisk sektor konkluderer med at det foreligger særlige grunner som taler for å kunne gi den omsøkte dispensasjon etter plan- og bygningslovens 7. Kontroll: Tiltakshaver er ansvarlig for at kontrollen blir gjennomført og dokumentert slik som fastsatt i kontrollplanene og tildelt ansvarsrett. Avvik skal registreres, begrunnes og om nødvendig skal det gjennomføres omprosjektering. Særlig om produkter i byggverk og vesentlige mangler Det forutsettes at produkter som benyttes i byggverket innehar nødvendig produktgodkjenning og at produktsertifikatene samsvarer med de produkter som faktisk benyttes. Dersom det via kommunalt tilsyn eller på annen måte avdekkes vesentlige mangler knyttet til byggverket, produkter i byggverket eller dokumentasjon knyttet til produkter, vil kommunen måtte vurdere om den finner innvilgelse av midlertidig brukstillatelse ubetenkelig og at manglene/produktene ikke vil kunne ha betydning for liv, helse og sikkerhet.

25 Ved umiddelbar fare for liv, helse og sikkerhet kan ikke kommunen gi midlertidig brukstillatelse. Kommunen kan heller ikke gi dette dersom det er usikkert om ferdigattest vil kunne gis. Ved alvorlige mangler, som ikke innebærer en umiddelbar fare, forutsatt at man antar at mangelen kan rettes opp-, kan kommunen kreve sikkerhetsstillelse i medhold av pbl 99 nr. 2 for at feil og mangler utbedres. Ferdigstillelse: Når tiltaket er ferdig, skal kommunen etter anmodning fra ansvarlig søker utstede midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest (NBR blankett nr 5167). Klageadgang: Dette vedtaket kan påklages. Frist for å klage er satt til tre uker etter mottakelse av dette brevet. Se vedlagte orientering. Vedlegg: Skjema for anmodning om ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse Orientering om klageadgang Kopi til: Tiltakshaver (med faktura uten vedlegg) Klageadgang Vedtaket kan påklages til Dyrøy kommune. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Klagen skal sendes skriftlig til den som har truffet vedtaket, angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes, og de grunner du vil anføre for klagen. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid, bes du også oppgi når denne melding kommer fram. Med hilsen Hogne Eidissen rådmann Inge Bones Avd.ing.

26 RS 48/07 Oddmund Gudbrandsen Trondenesveien 105 A 9404 Harstad Delegert vedtak Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Klassering: Dato: 2007/534 Inge Bones, tlf.: / /19 Svar på søknad om tillatelse til tiltak, uthus Saksopplysninger: Tiltaket er uthus til fritidsbolig på 21 m² på eiendommen i Espejorda. Eiendommen skal deles som grunneiendom. Øvre del av eiendommen skal overtaes av søker. Nytt uthus BRA 21 m². TILLATELSE Svar på søknad om tillatelse for tiltak etter plan- og bygningslovens 95 a. I medhold av plan- og bygningslovens 93 a og 95 a godkjennes søknaden, mottatt Teknisk sektor den Det vises for øvrig til søknadens vedlagte tegninger, utsnitt av kart og ansvarsretter. Tiltaket tillates igangsatt etter dette vedtak. Denne tillatelse og de kart og tegninger den henviser til, skal alltid være tilstede på byggeplassen. Teknisk sektor behandler denne sak etter myndighet tildelt sektoren i kommunestyrevedtak av , sak 54/95. Bortfall av tillatelse: En tillatelse gjelder i 3 år. Tiltaket må være satt i gang innen 3 år, ellers faller tillatelsen bort. Ved søknad etter 93 begynner fristen å løpe fra den dag tillatelsen er meddelt tiltakshaver. Søknaden: Nytt uthus BRA 21 m². Godkjenninger: Følgende tegninger/foto og kart er lagt til grunn for tillatelsen: E3 Følgende foretak har fått godkjent ansvarsrett i tiltaket. Oddmund Gudbrandsen, selvbygger

27 Gjeldende plangrunnlag: Kun arealdelen i kommuneplanen. Eiendommene har vært behandlet før hva gjelder status. Byggetomten: Ved siden av fritidsbolig bygd for noen år siden. Estetiske krav: Lovfestede estetiske krav er ivaretatt gjennom kvaliteter i tiltakets egen utforming og plassering, og dets forhold til bebygde-, kulturelt betingede -, eller naturgitte omgivelser. Beliggenhet og høydeplassering: Som fritidsbolig. Dette tiltak krever påvisning av beliggenhet i plan og høyde. Utføring av påvisning skal gjennomføres som omsøkt. Uttalelser fra annen myndighet: Det vises til delingstillatelsen. Særlig om produkter i byggverk og vesentlige mangler Det forutsettes at produkter som benyttes i byggverket innehar nødvendig produktgodkjenning og at produktsertifikatene samsvarer med de produkter som faktisk benyttes. Dersom det via kommunalt tilsyn eller på annen måte avdekkes vesentlige mangler knyttet til byggverket, produkter i byggverket eller dokumentasjon knyttet til produkter, vil kommunen måtte vurdere om den finner innvilgelse av midlertidig brukstillatelse ubetenkelig og at manglene/produktene ikke vil kunne ha betydning for liv, helse og sikkerhet. Ferdigstillelse: Når tiltaket er ferdig, skal kommunen ha underretning. Klageadgang: Dette vedtaket kan påklages. Frist for å klage er satt til tre uker etter mottakelse av dette brevet. Se vedlagte orientering. Vedlegg: Skjema for anmodning om ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse Orientering om klageadgang Kopi til: Tiltakshaver Oddmund Gudbrandsen(med faktura uten vedlegg) Klageadgang Vedtaket kan påklages til Dyrøy kommune. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp.

28 Klagen skal sendes skriftlig til den som har truffet vedtaket, angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes, og de grunner du vil anføre for klagen. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid, bes du også oppgi når denne melding kommer fram. Med hilsen Hogne Eidissen Rådmann Inge Bones Avd.ing.

29 RS 49/07 Stig-Ole Sletten Postboks Bardu Delegert vedtak Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Klassering: Dato: 2007/415 Inge Bones, tlf.: / /9 Svar på melding om tiltak - forlenge eksisterende tak over tilbygg og bygge terrasse MOTTATT MELDING - OMGJORT TIL SØKNAD Redegjørelse for videre saksbehandling Deres melding om arbeid etter pbl. 86 a vedrørende tak og balkong er registrert hos Dyrøy kommune. Tiltaket kan ikke behandles som melding etter plan- og bygningslovens 86 a fordi usikkerhet om dispensasjon. Tiltaket vil derfor bli behandlet som en søknad om tillatelse etter plan og bygningslovens 94 og vil normalt kunne bli behandlet i løpet av dagen. Søknaden er i tillegg mangelfull, noe som gjør at den foreløpig ikke kan behandles melding. Gebyr beregnes etter gjeldende regulativ (se vedlegg) og må betales umiddelbart etter vedtak. Tiltaket må ikke igangsettes før tillatelse er gitt. Behandlingstid. Søknaden vil normalt kunne bli behandlet i løpet av 3 uker, men teknisk sektor tar forbehold om eventuelle forsinkelser i saksbehandlingen. Gebyr. Det må betales gebyr for søknadsbehandling. Gebyrsatsene er fastsatt av Dyrøy kommunestyre og er gjenstand for indeksregulering. Vi vil sende dem en faktura på gebyr og avgifter når byggesøknaden er behandlet. Igangsetting. Dersom De får godkjent søknaden med tillatelse, vil vedtaket gjelde som en igangsettingstillatelse og tillate at arbeidene med å gjennomføre tiltaket kan utføres umiddelbart.

30 TILLATELSE Svar på søknad om tillatelse for tiltak etter plan- og bygningslovens 93 <95 b>. Tilbygg tak og balkong. I medhold av plan- og bygningslovens 93 a og 95 b godkjennes søknaden, vedlagt tegning, utsnitt av kart med Teknisk sektors påtegning av , og for øvrig på de vilkår som nevnt under. Det foreligger ikke protester til søknaden. Teknisk sektor behandler denne sak etter myndighet tildelt etaten i kommunestyrevedtak av , sak 54/95. Tillatelsen har gyldighet i 3 år fra vedtaksdato. Etter denne tid faller tillatelsen bort, dersom den ikke er søkt fornyet innen 3-årsfristen er utløpt. Ønskes tiltaket endret i forhold til dette vedtak, må endringene omsøkes særskilt som endring av tillatelse og endringen være godkjent før den gjennomføres. Søknaden: Tilbygg tak og balkong. Spesielle forhold: Bolighus som benyttes som fritidshus. Gjeldende plangrunnlag: Kun arealdelen. Byggetomten: Skrånende terreng. Bolig i 50-talls husbankstil. Tilknyttet offentlig vannverk. Privat avløpsløsning. Estetiske krav: Er usikker på om balkong rundt hele huset er gunstig hva gjelder estetikken. Lovfestede estetiske krav er forankret i forhold til bebygde-, kulturelt betingede -, eller naturgitte omgivelser. I dette område er det husbankhus i 50-tallstil som gjelder. Beliggenhet og høydeplassering: Jeg er i tvil om tiltaket med veranda ut mot fylkesveien kommer innenfor avstand på 15 meter fra midt vei. I så fall kan ikke tiltaket behandles som melding da dispensasjon kreves. Bygningsmyndigheten forventer tilbakemelding fra tiltakshaver om at tiltaket med balkong ikke kommer innenfor avstandsbestemmelsen for vei før dette vedtak er gyldig, plan- og bygningslovens 94 pkt.2. Hører bygningsmyndigheten ikke noe, vil svar på meldingen være avhengig av påvisning, se følgende:

31 Dette tiltak krever påvisning av beliggenhet i plan og høyde. Utføring av påvisning skal gjennomføres av kvalifiserte foretak. Oppmålingsteknisk prosjektering av dette tiltaket skal basere seg kvalitetssikret prosjekteringsgrunnlag, dvs. kvalitetssikrede koordinater for eiendoms- og plangrenser, utarbeidet av teknisk sektor. I forbindelse med oppmålingsteknisk prosjektering skal fagområdene PRO/KPR belegges med ansvarsrett. Dispensasjoner: Tiltaket er mulig i strid med plan- og bygningsloven og er avhengig av dispensasjon for å kunne få tillatelse. For søknad om dispensasjon i medhold av 7 skrives følgende: Plan- og bygningslovens 7 gir mulighet til å dispensere fra lov, vedtekt, forskrift og planer dersom det foreligger særlige grunner. For at lovvilkåret særlige grunner skal være oppfylt, må det foreligge spesifiserte, klare grunner som etter en nærmere konkret vurdering veier tyngre enn de hensyn bestemmelsene skal ivareta. Kommunen står imidlertid fritt til å avgjøre om dispensasjon ikke skal gis, selv om det foreligger særlige grunner. I medhold av plan- og bygningslovens 7 er det ikke søkt om dispensasjon fra avstandbestemmelsen og nytt avkjør (utvidet bruk av). Igangsetting Ansvar: Det er tiltakshavers ansvar at tiltaket blir utført i samsvar med alle bestemmelser gitt i og i medhold av plan- og bygningslovgivningen. Dersom tiltaket ønskes endret i forhold til denne godkjennelsen må det innsendes en komplett ny melding som må være godkjent før arbeidet kan utføres. Tiltakshaver må senest innen fire uker etter at tiltaket er ferdig, sende underretning til kommunen om tiltakets plassering slik det er utført. Klageadgang: Dette vedtaket kan påklages. Frist for å klage er satt til tre uker etter mottakelse av dette brevet. Se vedlagte orientering. Vedlegg: Godkjente tegninger og utsnitt av kart. Skjema for anmodning om ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse Orientering om klageadgang

32 Kopi til: Tiltakshaver (med faktura uten vedlegg) Klageadgang Vedtaket kan påklages til Dyrøy kommune. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Klagen skal sendes skriftlig til den som har truffet vedtaket, angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes, og de grunner du vil anføre for klagen. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid, bes du også oppgi når denne melding kommer fram. Med hilsen Hogne Eidissen rådmann Inge Bones Avd.ing.

33 RS 50/07 Danebygg as Brøstadveien Brøstadbotn Delegert vedtak Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Klassering: Dato: 2007/369 Inge Bones, tlf.: / /209 Svar på søknad om tillatelse til enkle tiltak, tilbygg bolig TILLATELSE Svar på søknad om tillatelse for tiltak etter plan- og bygningslovens 93 <95 b>. Tilbygg bolig. BRA 15 m² I medhold av plan- og bygningslovens 93 a og 95 b godkjennes søknaden, vedlagt tegning, utsnitt av kart med Teknisk sektors påtegning av , og for øvrig på de vilkår som nevnt under. I medhold av plan- og bygningslovens 7 gis dispensasjon fra arealdelen. Det foreligger ikke protester til søknaden. Nødvendig nabosamtykke foreligger. Teknisk sektor behandler denne sak etter myndighet tildelt etaten i kommunestyrevedtak av , sak 54/95. Tillatelsen har gyldighet i 3 år fra vedtaksdato. Etter denne tid faller tillatelsen bort, dersom den ikke er søkt fornyet innen 3-årsfristen er utløpt. Ønskes tiltaket endret i forhold til dette vedtak, må endringene omsøkes særskilt som endring av tillatelse og endringen være godkjent før den gjennomføres. Søknaden: Tilbygg bolig. BRA 15 m² Spesielle forhold: Tomta ligger på Brøstad. Gjeldende plangrunnlag: I kommunedelplanen planident.nr er område betegnet som LNF-område med vekt på landbruk.

34 Byggetomten: Tomta ligger flatt på Brøstad og er tilknyttet offentlig vann og avløpsanlegg. Estetiske krav: Lovfestede estetiske krav er ivaretatt gjennom kvaliteter i tiltakets egen utforming og plassering, og dets forhold til bebygde-, kulturelt betingede -, eller naturgitte omgivelser. Dispensasjoner: Tiltaket er i strid med kommunedelplan og er avhengig av dispensasjon for å kunne få tillatelse. For søknad om dispensasjon i medhold av 7 skrives følgende: Plan- og bygningslovens 7 gir mulighet til å dispensere fra lov, vedtekt, forskrift og planer dersom det foreligger særlige grunner. For at lovvilkåret særlige grunner skal være oppfylt, må det foreligge spesifiserte, klare grunner som etter en nærmere konkret vurdering veier tyngre enn de hensyn bestemmelsene skal ivareta. Kommunen står imidlertid fritt til å avgjøre om dispensasjon ikke skal gis, selv om det foreligger særlige grunner. I medhold av plan- og bygningslovens 7 er det søkt om dispensasjon fra arealdelen, vedrørende tilbygget. Som særlige grunner oppgis av ansvarlig søker/tiltakshaver at en ønsker mer plass. Hensynet bak denne bestemmelsen er hensynet til landbruket. Teknisk sektor konkluderer med at det foreligger særlige grunner som taler for å kunne gi den omsøkte dispensasjon etter plan- og bygningslovens 7. Igangsetting Ansvar: Ansvarlige foretak er godkjent i samsvar med søknader om ansvarsrett. Kontroll: Ansvarlige kontrollforetak er ansvarlig for at kontrollen blir gjennomført og dokumentert slik som fastsatt i kontrollplanene og tildelt ansvarsrett. Avvik skal registreres, begrunnes og om nødvendig skal det gjennomføres omprosjektering. Ferdigstillelse: Når tiltaket er ferdig skal samordner skriftlig anmode om brukstillatelse eller ferdigattest på eget skjema (NBR blankett nr 5167). Er tiltaket endret i forhold til godkjent tillatelse må reviderte tegninger innsendes og søkes godkjent som endring av tillatelse. Slike endringer skal godkjennes av teknisk sektor før de gjennomføres. Endringer som ikke går ut over godkjent tillatelse må dokumenteres med som bygget tegninger. Tegningene vil da ikke bli behandlet. Denne tillatelse sammen med godkjente tegninger og kontrollplaner, ansvarsrettskjemaer skal alltid være tilstede på byggeplassen.

35 Klageadgang: Dette vedtaket kan påklages. Frist for å klage er satt til tre uker etter mottakelse av dette brevet. Se vedlagte orientering. Vedlegg: Godkjente søknader om ansvarsrett Godkjente tegninger og utsnitt av kart. Skjema for anmodning om ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse Orientering om klageadgang Kopi til: Tiltakshaver (med faktura uten vedlegg) Klageadgang Vedtaket kan påklages til Dyrøy kommune. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Klagen skal sendes skriftlig til den som har truffet vedtaket, angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes, og de grunner du vil anføre for klagen. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid, bes du også oppgi når denne melding kommer fram. Med hilsen Hogne Eidissen rådmann Inge Bones Avd.ing. Kopi til: Per-Harry Myrvoll Brøstadveien Brøstadbotn

36 RS 51/07 Malvin Torsteinsen 9311 Brøstadbotn Delegert vedtak Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Klassering: Dato: 2007/144 Inge Bones, tlf.: / /27 Svar på søknad om tillatelse til tiltak, fritidsbolig- Malvin Torsteinsen Søker har søkt om å få reise fritidsbolig på sin tomt ved Skøvatnet, Sørbukta. Søknaden har vært behandlet som dispensasjonssak etter plan- og bygningsloven og arealdelen i kommuneplan ble dispensasjon innvilget. TILLATELSE Svar på søknad om tillatelse for tiltak etter plan- og bygningslovens 93 <95 a>. Ny fritidsbolig. BRA 20,6 m². I medhold av plan- og bygningslovens 93 a og 95 a godkjennes søknaden, vedlagt tegning, utsnitt av situasjonskart med teknisk etats påtegning av , og for øvrig på de vilkår som nevnt under. I medhold av plan- og bygningslovens 7 det gi dispensasjon fra arealdelens bestemmelse om LNF-område. Det foreligger ikke protester til søknaden. Teknisk sektor behandler denne sak etter myndighet tildelt etaten i kommunestyrevedtak av , sak 54/95, jfr. kommunestyrevedtak av , sak 62/98. Tillatelsen har gyldighet i 3 år fra vedtaksdato. Etter denne tid faller tillatelsen bort, dersom den ikke er søkt fornyet innen 3-årsfristen er utløpt. Ønskes tiltaket endret i forhold til dette vedtak, må endringene omsøkes særskilt som endring av tillatelse og endringen være godkjent før den gjennomføres. Søknaden: Ny fritidsbolig. BRA 20,6 m². Spesielle forhold: Eiendom fradelt tidligere til fritidsbolig.

37 Gjeldende plangrunnlag: Kun arealdelen i kommuneplanen. Byggetomten: Ligger ved vannet. Ingen vann- eller avøpstilknytning. Estetiske krav: Lovfestede estetiske krav er ivaretatt gjennom kvaliteter i tiltakets egen utforming og plassering, og dets forhold til bebygde-, kulturelt betingede -, eller naturgitte omgivelser> Beliggenhet og høydeplassering: Høydeplasseringen definert som pæler fastsettes til cote Dette tiltak krever påvisning av beliggenhet i plan og høyde. Utføring av påvisning skal gjennomføres av kvalifiserte foretak. Oppmålingsteknisk prosjektering av dette tiltaket skal basere seg kvalitetssikret prosjekteringsgrunnlag, dvs. kvalitetssikrede koordinater for eiendoms- og plangrenser, utarbeidet av Plan- og næringsavdelingen. I forbindelse med oppmålingsteknisk prosjektering skal fagområdene PRO/KPR belegges med ansvarsrett. Uttalelser fra annen myndighet: I forbindelse med dispensasjonssøknaden ble det uttalt viktigheten av at område er et viktig viltområde. Teknisk sektor/pnu kommentarer til uttalelser: -tomt fradelt til formål fritidshus -hytta er liten -ferdsel i område i liten grad vil øke ved tiltaket Dispensasjoner: Tiltaket er i strid med kommunedelplan. Dspensasjon er gitt Igangsetting Ansvar: Ansvarlige foretak er godkjent i samsvar med søknader om ansvarsrett.

38 Kontroll: Ansvarlige kontrollforetak er ansvarlig for at kontrollen blir gjennomført og dokumentert slik som fastsatt i kontrollplanene og tildelt ansvarsrett. Avvik skal registreres, begrunnes og om nødvendig skal det gjennomføres omprosjektering. Ferdigstillelse: Når tiltaket er ferdig skal samordner skriftlig anmode om brukstillatelse eller ferdigattest på eget skjema (NBR blankett nr 5167). Er tiltaket endret i forhold til godkjent tillatelse må reviderte tegninger innsendes og søkes godkjent som endring av tillatelse. Slike endringer skal godkjennes av Plan- og næringsavdelingen før de gjennomføres. Endringer som ikke går ut over godkjent tillatelse må dokumenteres med som bygget tegninger. Tegningene vil da ikke bli behandlet. Denne tillatelse sammen med godkjente tegninger og kontrollplaner, ansvarsrettskjemaer skal alltid være tilstede på byggeplassen. Klageadgang: Dette vedtaket kan påklages. Frist for å klage er satt til tre uker etter mottakelse av dette brevet. Se vedlagte orientering. Vedlegg: Godkjente søknader om ansvarsrett Godkjente tegninger og utsnitt av situasjonskart. Skjema for anmodning om ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse Orientering om klageadgang Kopi til: Tiltakshaver Malvin Torsteinsen, 9311 Brøstadbotn(med faktura uten vedlegg) Klageadgang Vedtaket kan påklages til Dyrøy kommune. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Klagen skal sendes skriftlig til den som har truffet vedtaket, angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes, og de grunner du vil anføre for klagen. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid, bes du også oppgi når denne melding kommer fram. Med hilsen Hogne Eidissen rådmann Inge Bones Avd.ing.

39 RS 52/07 Rune Gabrielsen 9311 Brøstadbotn Delegert vedtak Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Klassering: Dato: 2007/482 Inge Bones, tlf.: / /210 Svar på melding, nybygg garasje. GODTATT MELDING Svar på melding om tiltak etter plan- og bygningslovens 86a I medhold av plan- og bygningslovens 86 a godkjennes melding om garasje datert , mottatt , vedlagt kart og tegninger. Det foreligger ikke protester til meldingen. Tiltaket tillates nå igangsatt. Teknisk sektor behandler denne sak etter myndighet tildelt i kommunestyrevedtak av , sak 54/95, jfr. kommunestyrevedtak av sak 62/68. Bortfall av tillatelse En tillatelse gjelder i 3 år. Tiltaket må være satt i gang innen 3 år, ellers faller tillatelsen bort. Ved mindre tiltak etter 86 a begynner fristen å løpe fra den dag meldingen er sendt kommunen. Melding Nybygg garasje. 53 m² Gjeldende regulering I kommundelplan er område avsatt til byggerområde plan ident.nr Estetiske krav:

40 Lovfestede estetiske krav er ivaretatt gjennom kvaliteter i tiltakets egen utforming og plassering og dets forhold til bebygde-, kulturelt betingede, eller naturgitte omgivelser. Ansvar: Det er tiltakshavers ansvar at tiltaket blir utført i samsvar med alle bestemmelser gitt i og i medhold av planog bygningslovgivningen. Dersom tiltaket ønskes endret i forhold til denne godkjennelsen må det innsendes en komplett ny melding som må være godkjent før arbeidet kan utføres. Tiltakshaver må senest innen fire uker etter at tiltaket er ferdig, sende underretning til kommunen om tiltakets plassering slik det er utført. Klageadgang Vedtaket kan påklages til Dyrøy kommune. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Klagen skal sendes skriftlig til den som har truffet vedtaket, angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes, og de grunner du vil anføre for klagen. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid, bes du også oppgi når denne melding kommer fram. Med hilsen Hogne Eidissen Rådmann Inge Bones Avd.ing. Kopi: AS Ferdighus, 9310 Sørreisa

41 Saker til behandling Dyrøy kommune Den lærende kommune Arkiv: 13/2 Saksmappe: 2007/405 Saksbehandler: Inge Bones Dato: Saksframlegg 13/2 Søknad om deling av grunneiendom, boligformål ca 1,3 da samt tomt rundt garasje ca. 0,2 da. Dispensasjon. Utvalg Utvalgssak Møtedato Plan og naturutvalget 27/ Saksopplysninger Jarle Danielsen, Sæter søker om dispensasjon til å fradele tomt på ca. 1,4 da rundt våningshuset på gården. Han søker også om å fradele ca 0,15 da rund garasjen på øversiden av veien. Tomta skal tilhøre kjøper av våningshuset, Håvard Danielsen. Eiendommen gnr 13 bnr 2 leies ut til nabobruk i drift. Søker bor på bruksnummer 25. Han har bolig med garasje. Han ønsker at sønnen skal ta over våningshuset.

42 Figur 1. Gul boks-våninshus, bolighus, blå boks uthus, garasje, naust, grøn boks fjøs Søker nevner som særlig grunn at sønnen skal få overta våningshuset på gården. Han vil sette i stand huset og da ønskes huset på egen eiendom.

43 Administrasjonens vurdering I arealdelen i kommuneplanen er område LNF-område. En har vurder området som sikkert i forhold jordras. Da eiendommen gnr 13 bnr 2 ikke innehar våningshus vil en sette som krav at gnr 13 bnr 25 sammenføyes med hovedbruket. Det er umåte viktig at hus beboes og taes vare på. Rådmannen innstiller derfor på at dispensasjon bør gies i dette tilfelle. Rådmannens forslag til vedtak: Hr. Danielsens søknad om å fradele ca.1,4 da tomt bolighus på gnr 13 bnr 2 og ca.0,15 da garasjetomt fra gnr 13 bnr 2 vil vanskeliggjøre gjennomføringen av araldelen. Utvalget har lagt til grunn at sønnen har flyttet inn og skal overta tomtene. Utvalget går inn for å gi dispensasjon i saken. Saken sendes til forhåndsuttalelse. Ordførers/utvalgsleders innstilling: ordfører/utvalgsleder Hogne Eidissen rådmann

44 Dyrøy kommune Den lærende kommune Arkiv: 36/11 Saksmappe: 2007/471 Saksbehandler: Inge Bones Dato: Saksframlegg 36/11 Søknad dispensasjon og tillatelse til tiltak, fritidsbolig Utvalg Utvalgssak Møtedato Plan og naturutvalget 28/ Saksopplysninger Eiendomsdrift as ved Lars Klæboe søker om å etablere/føre opp fritidsbolig på familiens eiendom i Sandvika på Dyrøy. Han søker nå om dispensasjon av for å bygge i 100 meters beltet langs sjøen og i LNF-område. Fra tidligere er det etablert 2 punktfester på arealet. Nå er det 3. etableringen. Han skriver : SØKNAD OM DISPENSASJON FRA LNF-OMRÅDE IFM. OPPFØRING AV FRITIDSBOLIG PÅ G.NR. 36 B.NR.11 Ifm. oppføring av fritidsbolig i Sandvika, Dyrøy kommune (36/11) søkes herved om dispensasjon fra LNF-område. I dag er det 3 fritidsboliger på eiendommen som alle eies av familiemedlemmer. Det er inngått avtale om at bygningene skal forbli i familie-eie og ikke skal kunne selges eller overdras til andre enn nålevende familiemedlemmer eller arvinger av disse. Området/tomta skal ikke gjerdes inn og strandsonen holdes åpen for fri ferdsel. G.nr. 36 b.nr. 11 er fritatt for bo- og driveplikt.

45 Figur 1. Øk med pil til plassering av tiltaket. Rød trekant (på hode) er plassering fritidsboliger i dag. Figur 2. Utdrag av plankart, statens vegvesen Område Sandvika, Klauva på Dyrøya er bebygd med 6 fritidstomter på naboeiendommen i vest. Disse er alle bygget innenfor 100 metersbeltet langs sjøen og er vedtatt i en privat

46 reguleringsplan for gnr 36 bnr 9. Det søkes nå om å bygge fritidsbolig øst for dette område på gnr 36 bnr 11. AVSLAG PÅ SØKNAD OM DISPENSASJON Svar på søknad om dispensasjon etter plan- og bygningsloven Søknaden avslås i medhold av plan- og bygningsloven 7. Ny fritidsbolig 101m² Søknad om dispensasjon fra 17-2 og arealdelens LNF-område. Det foreligger ikke protester til søknaden. Det er vanskelig her å kunne legge vekt på søkerhensynet som særlig grunn for dispensasjon. Det vises til lovgivers begrunnelse i loven om at dette ikke skal vektlegges. Likeså vil område vanskelig kunne brukes av allmennheten nå fritidsboligen står der. Område er trangt fra før av. Søknaden avslåes, plan- og bygningslovens Søknaden: Ny fritidsbolig 101m². Ligger mellom avkjør til fritidshus til nabo og naust/bod til hovedbruket gnr 36 bnr 11. Stikkrenne/overvann vei går gjennom område det søkes på. Eiendommen eies i dag av Kyrre Klæboe, Tovik, Rolf Klæboe, Tomsø og Annbjørg Klæboe, Harstad. Særlige grunner: Han skriver: I dag er det 3 fritidsboliger på eiendommen som alle eies av familiemedlemmer. Det er inngått avtale om at bygningene skal forbli i familie-eie og ikke skal kunne selges eller overdras til andre enn nålevende familiemedlemmer eller arvinger av disse. Området/tomta skal ikke gjerdes inn og strandsonen holdes åpen for fri ferdsel. G.nr. 36 b.nr. 11 er fritatt for bo- og driveplikt. Gjeldende plangrunnlag: Kun arealdelen i kommuneplanen. Planen er under revisjon. Det er ikke forslått utvidet fritidsbebyggelse i dette område. Område har betegnelsen landbruks-, natur- og friluftsområde. Område har i tidligere saker vært omtalt som badeområde for allmennheten. Reguleringsplanen for nabo i Sandvika gnr 36 bnr 9, plan ident.nr VILKÅR OM DISPENSASJON - KRAV OM "SÆRLIGE GRUNNER" "Særlige grunner" er et skjønnsmessig begrep. Det er ikke meningen at det skal ekstraordinære grunner til for at dispensasjon kan gis, men det understrekes at ingen har krav på dispensasjon. Saksbehandler skal foreta en konkret skjønnsmessig avveining av hensyn som taler for dispensasjon, mot hensyn som taler mot dispensasjon. Selv om lovens formulering er skjønnsmessig, står man ikke fritt mht. hvilke grunner som kan trekkes inn i avveiningen!! Det er en rettslig avveining som skal

47 gjøres, og det betyr at det er rettslige rammer for hvilke grunner det kan tas hensyn til. Vi kan altså ikke uten videre legge vekt på ethvert hensyn som vi synes er viktige. Dvs. vi kan ikke uten videre dispensere fordi vi synes et prosjekt er godt. Vurderingen som saksbehandler skal gjøre består først av å finne ut hvilke hensyn som er relevante i denne saken, deretter hvilken vekt de forskjellige hensyn skal ha. Relevansspørsmålet. Utgangspunktet for den rettslige, skjønnsmessige vurderingen er at de særlige grunnene må ligge innenfor de hensyn som pbl. skal ivareta, jf. PBL 2 om lovens formål. F.eks. vil søkers religiøse oppfatning være utenforliggende hensyn. Nedenfor gis en generell oversikt over hvilke hensyn som kan være relevante. Oversikten er generell. Husk at det skal foretas en individuell vurdering i hver enkelt sak, og at ikke alle hensyn vil være relevante i alle saker. Hensynene kan trekke i ulik retning og være argument for og mot dispensasjon. a) Hensyn bak regelen det dispenseres fra. De kravene som er oppstilt i lov el. plan er tatt med fordi myndighetene mener de er så viktige at de som hovedregel skal gjelde alle. F.eks. krav om parkeringsdekning. Formålet bak regelen (her bl.a. trafikksikkerhetshensyn) vil alltid være argument mot dispensasjon. b) Brannvern- og sikkerhetshensyn er sentrale hensyn i bygningslovgivningen. Kan være bærende hensyn bak enkelte bestemmelser, f.eks., 70 nr. 2 om avstand, og bestemmelser i TEK, el. selvstendige hensyn ut i fra samfunnsmessige betraktninger som fremgår av pbl.'s formålsparagraf. c) Med helsehensyn menes helsehensyn som er felles i de fleste saker, dvs. helsehensyn som ut i fra samfunnsmessige betraktninger er viktige, f.eks. hensyn bak regelen om skikkelig avløpsystem. d) Estetiske hensyn er bærende hensyn bak PBL 74.2, men også selvstendig hensyn, slik at det kan legges vekt på estetiske hensyn selv om det dispenseres fra en annen bestemmelse enn PBL e) Nabohensyn, dvs. hensyn mange vil påberope seg i en nabosituasjon, ikke rent personlige nabohensyn som kun gjelder en el. få naboer. De mest aktuelle bygningsrettslige nabohensyn er hensyn til plassering, avstand til nabogrense, estetisk standard, brannvern, sikkerhet, lys og utsikt. f) Planleggingshensyn, jf. PBL 2, omfatter flere hensyn, f.eks. friluft, miljøvern, landbruket. Hensynene vil ofte stå mot hverandre. Barns behov er et akseptert planleggingshensyn, PBL 2 og RPR. g) Lys og utsikt. Søker vil f.eks. anføre hensynet til lys og utsikt for å bygge annerledes enn reguleringsplan, el. naboen protesterer mot at huset vil medføre dårligere lys- og utsiktsforhold for ham. h) Naturvern, jf. PBL 2, sentralt i arealplanleggingen. Oftest mothensyn v/dispensasjon fra plan. Kan være argument for dispensasjon hvis tiltaket vil være positivt for naturvernet. i) Trafikksikkerhetshensyn er et sentralt planleggingshensyn. Kan falle innenfor hensyn til sikkerhet og helse. Hensyn til adkomst og støyskjerming kan være relevante dispensasjonsmomenter.

48 j) Søkerhensyn, sosiale hensyn. Det har hersket endel usikkerhet omkring dette, variert praksis. Gjeldende oppfatning er at søkerhensyn ikke bør være det sentrale ved avgjørelse av plan- og bygningsrettslige spørsmål, men akseptert at fysisksosiale hensyn kan være relevante, dvs. at fysiske plager kan skape behov for særordninger innendørs og utendørs. De sosiale hensynene bør ha direkte forbindelse med den omsøkte løsning! F.eks. at en rullestolbruker får dispensasjon for å legge adkomsten til annet sted enn den regulerte for å lette fremkommeligheten for tiltakshaver. Såkalte familiesosiale hensyn, eks. arbeidsledighet, sykdom o.l. bør ikke være relevant å trekke inn i søknad om dispensasjon. h) Forutgående forhold, f.eks. tidligere uheldig saksbehandling fra kommunens side som kommunen kan lastes for. For at dette skal være relevant må forholdet ha hatt betydning for avgjørelsens innhold, f.eks. uforholdsmessig lang saksbehandlingstid og dispensasjonspraksisen er innskjerpet i mellomtiden. i) Ulovlig bygging? Kan anføres som argument for dispensasjon; økonomiske, sosiale forhold, el. som argument mot dispensasjon; spekulasjonsmotiver skal ikke premieres, preventivt signal? I en sak hvor arbeidet allerede er utført er det vanskelig å se bort fra faktum, men hensynet bør ikke ilegges særlig vekt. Vektspørsmålet. Etter å ha oppstilt de hensyn som kan være relevante i en sak, gjenstår den konkrete avveiningen av om dispensasjon skal gis i det konkrete tilfellet. Det er vanskelig å si noe generelt om hvilken vekt de ulike hensynene skal ha, idet vekten varierer etter hvilke hensyn som veies mot hverandre, f.eks. nabohensyn/søkerhensyn - nabohensyn/sikkerhetshensyn. Formålet bak regelen det skal dispenseres fra vil alltid veie tungt, det samme gjelder hensyn til f.eks. sikkerhet, helse. For å gi dispensasjon er det nok at det er en overvekt av hensyn som taler for disp. Kommunen "kan" gi disp. Det er opp til kommunen å bestemme om dispensasjon bør gis i det konkrete tilfellet. Denne vurderingen kan ikke overprøves av fylkesmannen. I de tilfeller hvor fylkesmannen har omgjort kommunens vedtak om dispensasjon, har fylkesmannen kommet til at kommunens lovforståelse av om det foreligger "særlige grunner" er feil. BEGRENSET DISPENSASJON Det fremgår ikke uttrykkelig av lovteksten, med det er anledning til å gi delvis innvilgelse av søknad, dvs. å gi dispensasjon for noe mindre enn det er søkt om. MIDLERTIDIG DISPENSASJON Dispensasjon er knyttet til en konkret sak, og kan etter sin art være nødvendige kun i en viss periode. I slike tilfelle er det ikke ønskelig å binde situasjonen, og dispensasjonen bør gis midlertidig. Midlertidig dispensasjon kan være aktuelt v/bruksendringer. Ofte aktuelt hvor det er vanskelig å se konsekvensene el. hvor det argument som har vært avgjørende for dispensasjonen er av forbigående karakter. Det innebærer at søkeren v/dispensasjonstidens utløp uten pålegg fra kommunen må fjerne det oppførte el. opphøre midlertidig bruk uten utgift for kommunen. Det kan kreves tinglyst erklæring.

49 DISPENSASJON MED VILKÅR Det følger av PBL 7 første ledd, siste pkt. at det kan settes vilkår for dispensasjon. Vilkåret må ha saklig sammenheng med de hensyn loven skal ivareta, jf. PBL 2. Det vises til eks. fra Ombudsmannens årsmelding (81) hvor det ble akseptert at kommunen ga dispensasjon fra gjeldende u-grad med vilkår om flatt tak av hensyn til naboens behov for lys og utsikt. Vilkåret er en del av dispensasjonsvedtaket og vil kunne påklages. Søkeren er bundet av vilkåret dersom han vil benytte dispensasjonen. Brudd på vilkåret innebærer brudd på den bestemmelse det er dispensert fra, og kan håndheves etter pbl. sanksjonsregler. Vurderingstemaer Alle vedtak skal ha en begrunnelse og det må foreligge særlige grunner. Kfr. PBL 7. Dette innebærer at saksbehandler må anføre i vedtaket hvilke særlige grunner som foreligger. Utgangspunktet må være at dispensasjoner ikke gis og at reguleringsplanens bestemmelser skal følges. a) Jo større dispensasjon jo mindre grunn til å innvilge søknaden. b) Like tilfeller skal behandles likt. c) Søknaden skal avgjøres ut i fra de lokale forhold. d) Personlige og økonomiske forhold skal i prinsippet ikke tillegges vekt, men er det søkerhensyn av fysisk/sosial art som er innarbeidet i den omsøkte løsning kan dette ilegges vekt i ekstraordinære tilfeller (konf. 6.1j i denne retningslinjen for s.b.). e) Ulemper for naboen må også vurderes, f.eks. volumøkning eller innredning av allerede eksisterende bygning? - Nye boenheter eller utvidelse av eksisterende boenhet? - God estetisk/arkitektonisk løsning - Kan det stilles vilkår som demper ulempene f.eks. opparbeidelse av parkering eller utomhusområder? - Andre? De særlig grunner som her fremheves er at tiltaket er en del av familiens bruk av eiendommen. Det anføres at det ikke skal settes opp gjerde som hindrer adkomst til sjøen. Aministrasjonens samlede vurdering: Det er vanskelig her å kunne legge vekt på søker-/sosial-hensynene som særlig grunn for dispensasjon. Det vises til lovgivers begrunnelse i loven om at dette ikke skal vektlegges. Likeså vil område vanskelig kunne brukes av allmennheten nå fritidsboligen står der. Område er trangt fra før av. Søknaden avslåes, plan- og bygningslovens Rådmannens forslag til vedtak: Hr. Klæboes søknad datert / om søknad om tillatelse til tiltak/dispensasjon for å føre opp fritidsbolig på gnr 36 bnr 11 vil vanskeliggjøre gjennomføringen av kommuneplanen. Det er vanskelig her å kunne legge vekt på søker-/sosial-hensyn som særlig grunn for dispensasjon. Det vises til lovgivers begrunnelse i loven om at dette ikke skal vektlegges.

50 Likeså vil område vanskelig kunne brukes av allmennheten nå fritidsboligen står der. Område er trangt fra før. Søknaden avslåes, plan- og bygningslovens Ordførers/utvalgsleders innstilling: Terje Johansen utvalgsleder Hogne Eidissen rådmann

51 Dyrøy kommune Den lærende kommune Arkiv: V14 Saksmappe: 2007/566 Saksbehandler: Jørgen Bjørkli Dato: Saksframlegg Revidering av instruks for landbruksvikarordningen Utvalg Utvalgssak Møtedato Plan og naturutvalget 29/ Vedlegg 1 Instruks for landbruksvikaren i Dyrøy Saksopplysninger Det har i den senere tiden vært litt diskusjon rundt instruksen for landbruksvikarordningen. Denne ble vedtatt av kommunestyret i sak 7/98. Diskusjonen har gått på prioritert bruk ved sykdom. Det er behov for å utdype instruksen nøyere på dette punktet. For hvem blir det prioritert? For bare gårdbrukeren, eller også gårdbrukerens faste ansatte? Administrasjonens vurdering Plan og naturutvalget bør se på instruksen og vurdere endringer. Saksbehandler foreslår, at instruksen sendes på høring til alle gårdbrukerne, faglagene og til landbruksvikaren. Rådmannens forslag til vedtak: Plan og naturutvalget vurderer å revidere instruksen for landbruksvikarordningen i kommunen. Det bes derfor om forslag til endringer i ordlyden i instruksen fra gårdbrukerne, faglagene og landbruksvikaren.

52 Ordførers/utvalgsleders innstilling: ordfører/utvalgsleder Hogne Eidissen rådmann

53

54

55 Dyrøy kommune Den lærende kommune Arkiv: 8/7 Saksmappe: 2007/93 Saksbehandler: Inge Bones Dato: Saksframlegg Klage på gebyr kartforretning Utvalg Utvalgssak Møtedato Plan og naturutvalget 30/ Saksopplysninger Alf Holmemo klager på gebyret for kart og delingsforretningen på tomt til fritidshus ved Skøvatnet. Han skriver bl.a. dette: Eieren av hyttetomten Alf Holmemo var hos Sorenskiveren for å få denne tomten tinglyst i Det viste seg da at sorenskriveren ikke kunne tinglyse da det var oppnevn tinglysningsfolk av lensmannen som var fra feil kommune (Sørreisa). Ut fra dette synes jeg at det fremlagte kravet på tinglysning/fradeling kroner 11000: er urimelig høyt og ber om å bli behandlet på en rimelig måte. Administrasjonens vurdering I flg. Pkt. 15 i gebyrregulativet for kart- og delingsforretninger kan en klage på om gebyret er urimelig høgt til utvalget. I dette tilfelle følger at full kartforretning må gjennomføres. Det ligger i denne saken ingen formildende omstendighet som skulle tilsi at gebyret bør reduseres. Klagen avslåes. Rådmannens forslag til vedtak: Hr. Holmemo s klage på gebyr for kart- og delingsforretning på gnr 8 bnr 46 ansees ikke urimelig høgt og avslåes. Det vises til at full kartforretning må gjennomføres.

56 Ordførers/utvalgsleders innstilling: ordfører/utvalgsleder Hogne Eidissen rådmann

57 Dyrøy kommune Den lærende kommune Arkiv: 18/2 Saksmappe: 2007/41 Saksbehandler: Jørgen Bjørkli Dato: Saksframlegg Klage på vedtak etter jordloven om fradeling av to hyttetomter på gnr 18 bnr 2 Utvalg Utvalgssak Møtedato Plan og naturutvalget 31/ Vedlegg 1 Klage på plan- og naturutvalgets vedtak i sak 8/07, søknad om fradeling av to tomter for fritidsbebyggelse på eiendommen 18/2, Kastnes 2 Uttalelse (erklæring) fra Odd-Johan Bolle Saken er tidligere behandlet i PNU den i utvalgssaknr 8/07: Eiendom: Kommune Gnr Bnr Fnr Snr Ideell andel Eiendomsnavn Dyrøy /1 Kastnes PARTER Eier: Edith Kastnes, Othium 11C, 9020 TROMSDALEN Erverver: Hans Kastnes, C.Taligarte 4, E Arguineguin, Gran Canaria. Karstein Kastnes, Finnhvalveien 11, 9100 KVALØYSLETTA Antall parseller 2 stk Formål: Fritidsformål Bebygd: Nei Flere våningshus: Nei Samsvar med godkjent plan: Nei Adkomst dyrka jord: Nei Grenser bolig/hytte: Ja Ivaretar kulturlandskapshensyn: Nei Adkomst gjennom Nei Grenser dyrka jord: Ja Adkomst gårdsvei: Nei tunet: Avstand tun: 50 m Vernskog Ja Totalt parseller: Fulldyrket jord Overflatedyrka jord Innmarksbeite Skog bonitert Annen skog Annet areal Areal i alt Derav Dyrkbart 0 daa 0 daa 2,1 daa 0 daa 0 daa 0 daa 0 daa 0 daa Totalt bruket: Fulldyrket Overflatedyrka Innmarksbeite Skog Annen skog Annet areal Areal i alt jord jord bonitert 24 daa 0 daa 4 daa 20 daa 370 daa 27 daa 439 daa Bygningstyper Byggeår Grunnflate m 2 Etasjer Teknisk tilstand Våningshus Garasje Fjøs Faktiske opplysninger: Eiendomstypen er landbruk. Eiendommen eies i eneeie. Det er ikke drift på bruket. Drift i områder er husdyrproduksjon, planteproduksjon og skogbruk. Området bruket ligger i har middels jordbruksvilkår og middels skogbruksvilkår. Hjelpesaker: Godkjent fradeling av 0,9 daa skog til fritidsformål

58 Saken behandles etter jordlovens 9 og 12 som omdisponerings- og fradelingssak. Problemstillinga blir om eiendommen med det omsøkte arealet brukes eller kan brukes til jordbruksproduksjon, og om det kan tillates omdisponert med hjemmel i jordlovens 9 og fradeles med hjemmel i jordlovens 12. Administrasjonens vurdering Edith Kastnes søker om fradeling av to tomter. Formålet er at sønnene Hans og Karstein skal overta hver sin fritidstomt. Søker eier i tillegg til gnr 18 bnr 2 også Gnr 16 bnr 9 og gnr 24 bnr 1. De to sistnevnte er rene skogsteiger. Gnr 18 bnr 2 ligger i et flatt sørvendt og viktig landbruksområde i kommunen. Eiendommen har i følge kartverket 24 daa fulldyrket jord. Eiendommen drives av nabobruk.

59 Det omsøkte området er innmarksbeite og grunnlendt areal/fjell i dagen. Det må vurderes som at arealet ikke er dyrkbart til fulldyrket eller overflatedyrket jord. Det omsøkte tomtearealet ligger som en halvøy inne på dyrkajorda. Etter administrasjonens vurdering kan det omsøkte området brukes til jordbruksproduksjon og jordlovens 9 og 12 kommer til anvendelse. Særlige høve: Søker vil vektlegge at det aktuelle tomteområdet har liten verdi for landbruksdriften, den omsøkte delingen er forsvarlig ut fra brukets avkastningsevne og fradelingene kommer ikke i konflikt med 100 metersbeltet i strandsonen og strandlinjen skal ikke benyttes som naustområde. Det er spesielt de to første punktene som er relevant for behandling etter jordloven. Eiendommen ligger på Kastnes ca 20 km fra kommunesenteret Brøstadbotn. Området er i kommunens arealdel avsatt til LNF-S1; arealer av vesentlig betydning for landbruks-, reindrifts-, vilt og/eller friluftsinteresser, der spredt bolig-, ervervs og fritidsbebyggelse samt fradeling kan tillates når dette ikke kommer i konflikt med sektorinteressene. Dette er en dispensasjonssak og plan og naturutvalget har avslått dispensasjon. Saken ble påklaget og saken ble videresendt til Fylkesmannen i Troms. Der ble plan og naturutvalgets vedtak om dispensasjon opphevet. Saken behandles etter jordloven før spørsmålet om dispensasjon tas opp til ny vurdering. Ved å tillate omdisponering og fradeling vil haugen være tapt som beiteareal, så lenge bygningene står der. Det er et generelt forbud mot fradeling på eiendommer som er brukt eller kan brukes til jordbruk eller skogbruk. De lovpålagte vilkårene for å gi delingssamtykke er at det må foreligge «samfunnsinteresser av stor vekt,» eller at delingen er forsvarlig ut i fra «den avkasting eigedomen kan gi.» Saksbehandler ser ikke viktige samfunnshensyn som taler for å godkjenne fradelingen. Søkerne skriver i et brev til kommunen at: Med bygging innenfor kommunens rammer for fritidsboliger og fornuftig beplanting av området, vil dette skape en vakrere og triveligere bygd. Økt fritidsbebyggelse vil helt klart berike bygda med økende aktivitet både på sjø og land og kan lett danne grunnlaget for nye aktiviteter/arbeidsplasser. Flere mennesker i bygda vil gi fordeler sosialt og trivselsmessig, og gi gårdbruka inntekter med salg av produkter fra jord og skog. Fritidsbebyggelse kan være positivt. Men spørsmålet er om det er så positivt at en skal overse at det kan medføre ulemper i drifta av disse viktige landbruksområdene. Delingen kan vurderes å være forsvarlig ut fra avkastningen eiendommen kan gi, da eiendommen vil være for liten til å starte opp grovfôrbasert husdyrproduksjon. Det vil måtte være eventuelt grønnsak eller bærproduksjon som vil være aktuelt for denne eiendommen, og da vil ikke det omsøkte området være interessant. Tiltaket vil etter saksbehandlers skjønn kunne gi så store medføre driftsmessige ulemper for landbruket i området at det ikke bør godkjennes. Arealene rundt brukes vekselvis til potetproduksjon, grovfôrproduksjon og beiting. Spesielt grovfôrproduksjon med utkjøring av husdyrgjødsel og beiting med storfê kan gi grunnlag for konflikter mellom fritidsbebyggelse og landbruksnæringen. Tiltaket vil ikke gi uheldige effekter på kulturlandskapet. En har i området spredt bebyggelse av både boliger og fritidsbebyggelse.

60 Søker sammenliknet søknaden sin med tre saker som tidligere har vært behandlet i området: 1) tre tomter på 18/12, 2) fradeling av to tomter på 18/13 og 3) fradeling av tre tomter på 17/7 og 9. Når det gjelder punkt 3 er det ikke sammenliknbart da dette tomteområdet ligger ved Storvika nord for Kastnes i et ubebodd område med relativt brattlendt skog. Saken i punkt 2 ble påklaget av Fylkesmannen i Troms og vedtaket ble omgjort til å gjelde bare omdisponering. Dette for at tomtene gjennom det kunne gi en leieinntekt til gårdbruket på gnr 17 bnr 9. En fryktet også da at de driftsmessige ulempene ville bli for store ved fradeling, da det opprettes fritt omsettelige tomter. Grunneier vil i dette tilfellet ha kontroll med de driftsmessige ulempene på eget areal. I saken på 18/12 mener saksbehandler at dette tomtearealet ligger mer skjermet til i forhold til det omsøkte tomteområdet. Det ligger en skogskledt haug bak som skjermer mot dyrketarealene 17/9. På andre siden går hovedveien og videre ligger et større myrareal på andre siden av veien. Bare i den ene spissen av dette tomteområdet kan en få berøring av en spiss av dyrketarealene på gnr 18 bnr 2. Rådmannens forslag til vedtak: Plan og naturutvalget i Dyrøy avslår etter en samlet vurdering omdisponering og fradeling av 2 tomter på til sammen ca 2,1 daa grunnlendt innmarksbeiteareal fra gnr 18 bnr 2 med hjemmel i jordlovens 9 og 12. Det er lagt vekt på en vurderer de potensielle driftsmessige ulempene for store til at en vil gå inn for en videre fritidsbebyggelse i dette området. Ordførers/utvalgsleders innstilling: Saksprotokoll i Plan og naturutvalget Utvalgsleder legger frem følgende forslag til vedtak: Plan og naturutvalget i Dyrøy avslår etter en samlet vurdering omdisponering og fradeling av 2 tomter på til sammen ca 2,1 daa grunnlendt innmarksbeiteareal fra gnr 18 bnr 2 med hjemmel i jordlovens 9 og 12. Det er lagt vekt på en vurderer de potensielle driftsmessige ulempene for store til at en vil gå inn for en videre fritidsbebyggelse i dette området. Enst. Vedtak Plan og naturutvalget i Dyrøy avslår etter en samlet vurdering omdisponering og fradeling av 2 tomter på til sammen ca 2,1 daa grunnlendt innmarksbeiteareal fra gnr 18 bnr 2 med hjemmel i jordlovens 9 og 12. Det er lagt vekt på en vurderer de potensielle driftsmessige ulempene for store til at en vil gå inn for en videre fritidsbebyggelse i dette området. Brev med vedtak ble skrevet den Etter søknad ble klagefristen forlenget til Kommunen har mottatt klage; se vedlegg 1 som er datert Det er mottatt i kommunen Det må være poststemplet innenfor utvidet klagefrist. Klageinstansen i omdisponeringssaker etter jordloven er Fylkeslandbruksstyret. Dyrøy kommune defineres som underinstans. Forvaltningslovens 33 andre og fjerde ledd sier noe om saksbehandlingen for underinstansen:

61 «Underinstansen skal foreta de undersøkelser klagen gir grunn til. Den kan oppheve eller endre vedtaket dersom den finner klagen begrunnet. Dersom vilkårene for å behandle klagen ikke foreligger, skal underinstansen avvise saken, jfr. dog 31.. Blir det ikke truffet avgjørelse som nevnt i annet ledd, skal sakens dokumenter sendes klageinstansen så snart saken er tilrettelagt. Dersom underinstansen gir til klageinstansen uttalelse som partene kan kreve å få se uten hinder av 19, skal den sende kopi til partene med mindre Kongen er klageinstans.» Administrasjonens vurdering Klagen er kommet inn innen fristen for å klage, og vilkårene for å behandle saken er derfor til stede. Administrasjonen har vanskelig for å se nye momenter i klagen som skal endre utvalgets vedtak. Momentene med påstand om usaklig forskjellsbehandling er kjent fra tidligere korrespondanse, og også vurdert i saksfremlegget til sak 8/07 hvor det ble argumentert med hvorfor administrasjonen mener det ikke er usaklig forskjellsbehandling. Selv om en sak får et positivt utfall betyr det ikke automatisk at alle andre saker får samme utfall hvis forutsetningene ikke er like. Det hevdes at det aktuelle tomteområdet har liten verdi for landbruksdriften. Isolert sett er dette riktig og det er også tidligere kommentert, jfr. saksfremleggets vurdering av at fradelingen kan være forsvarlig ut fra avkastningsevne. Det sentrale i denne saken er at tomtene med hytter ikke bare berører selve tomteområdet, men kan påvirke drift av omkringliggende areal. Selv om de som tenker å overta tomtene har et godt forhold til gårdbrukerne i dag, trenger det ikke være det samme forholdet om år. Det vil etableres fritt omsettelige tomter, og det er ikke sikkert eventuelle kjøpere er like begeistret for utkjøring av husdyrgjødsel på omkringliggende dyrketarealer som grenser til hytteveggen. Dette forklarer kommunens holding omkring klagers moment med at fradelingen ikke vil komme i konflikt med fremtidig drift av bruket. Odd Johan Bolle har som næringsutøver innenfor landbruk kommet med en erklæring i saken, se vedlegg 2. Saksbehandler vurderer ikke denne erklæringen til å ha avgjørende vekt som endrer rådmannens innstilling. Det er selvfølgelig viktig å tilrettelegge også for at folk skal kunne komme tilbake å ha fritidstomter, sånn at de kanskje velger å bosette seg i kommunen senere. Men det er ikke nødvendig å forvalte arealene slik at en får unødvendige konflikter mellom fritidsbruk og landbruksdrift.

62 Rådmannens forslag til vedtak: Klagen fra Edith Kastnes og Karstein Kastnes er fremmet i tide, jfr. forvaltningslovens 29, og klagen tas derfor til realitetsbehandling. Klagen tas ikke til følge, og saken videresendes til Fylkeslandbruksstyret for endelig avgjørelse. Det legges vekt på at klagen ikke inneholder momenter som endrer plan og naturutvalget syn på saken. Ordførers/utvalgsleders innstilling: ordfører/utvalgsleder Hogne Eidissen rådmann

63

64

65

66 Dyrøy kommune Den lærende kommune Arkiv: 143 Saksmappe: 2007/443 Saksbehandler: Jørgen Bjørkli Dato: Saksframlegg Oppstart revisjon av kystsoneplan Utvalg Utvalgssak Møtedato Plan og naturutvalget 32/ Vedlegg 1 Kystsone tekstdel rev.vedtatt02 2 Fremdriftsplan kystsoneplan Astafjordene 3 REFERAT ARBEIDSMØTE Saksopplysninger Lovhenvisning: Plan- og bygningsloven Kystsoneplanen i Dyrøy kommune ble vedtatt i sak 23/98 den som kommunedelplan og revidert sist Kommuneplaner bør etter plan og bygningslovens bestemmelser vurderes minst en gang hver valgperiode av kommunestyret. Kystsoneplanen er en kommunedelplan. Dyrøy var med i fase 1 av Astafjordprosjektet og det vurderes også deltakelse i fase to,h vor det skal lages en felles kystsoneplan, hvor planene vil bli mer tilpasset hverandre. Forhåpentligvis vil dette føre til at det totale potensialet for bruk av kystsonen i regionen vil bli større. Dette arbeidet er startet opp og prosjektgruppa har vært gjennom innspillsrunden. Det skal nå sys i sammen et planutkast som hver kommune må vedta å sende på høring. Fiskeoppdrettet i Dyrøy gir dessverre ikke de ringvirkningene en kunne ønske. Det er to oppdrettselskap som til sammen drifter 4 lokaliteter i kommunen. Ingen av selskapene har lokal tilhørighet. I tillegg drives det et settefiskanlegg i Sørfjorden. Vi har to aktører innen blåskjell, men foreløpig er det visse problemer med manglende mottak for skjellene. I den senere tiden har det blitt et mer fokus på turisme og bruk av kystsonen til dette formålet. Det blir viktig å sikre arealer for disse tiltakene.

67 Astafjordprosjektet har laget en hjelpetekst for kommunens behandling: Forslag til vedtak i hver enkelt kommunes planutvalg: Gjennom det interkommunale Astafjordprosjektet er det utarbeidet et grunnlag for en felles kystsoneplan for kommunene Dyrøy, Salangen, Lavangen, Gratangen, Skånland og Ibestad. For å få godkjent planen må hver enkelt kommune vedta planstart og vedlagte planprogram vedtatt av koordineringsmøte for teknisk etater i de aktuelle kommunene Planstart for samkjørt kommunedelplan for kystsonen for kommunene: Dyrøy, Salangen, Lavangen, Gratangen, Skånland og Ibestad.

68 Formålet med planarbeidet: Utarbeide kart og tekstdel for delplan kystsone for hver kommune samkjørt med nabokommunene for en felles format Justering av aktuelle planområder på grunnlag av plantekniske årsaker eller dispensasjoner Nummerering av områdene i henhold til samkjøring av tekst og kart Endring av eksisterende akvakulturområder tilpasset aktuell drift i områdene Justeringer i henhold til forvaltningsmyndighetenes innspill og merknader. Planutvalget godkjenner også vedlagte annonseringstekst som koordiner innspillene fra kommunene til en felles annonsering i lokalpressen; Harstad Tidende, Troms Folkeblad og Fremover senest 20.juni Annonseringsutgiftene belastes kommunene i felleskap. Forslag til annonsetekst: ANNONSERING AV PLANSTART SAMKJØRT KOMMUNEDELPLAN KYSTSONE ASTAFJORDENE Gjelder for kommunene: Dyrøy, Salangen, Lavangen, Gratangen, Skånland og Ibestad Formålet med planarbeidet: Utarbeide kart og tekstdel for delplan kystsone for hver kommune samkjørt med nabokommunene for en felles format Justering av aktuelle planområder på grunnlag av plantekniske årsaker eller dispensasjoner Nummerering av områdene i henhold til samkjøring av tekst og kart Endring av eksisterende akvakulturområder tilpasset aktuell drift i områdene Justeringer i henhold til forvaltningsmyndighetenes innspill og merknader. Innspill eller merknader til planprogram kan sendes til innen 10.august Astafjordprosjektet co/ibestad kommune, Teknisk etat, 9450 Hamnvik Eller e-post til: postmottak@ibestad.kommune.no Merkes med Innspill Astafjordprosjektet i emnefeltet. Administrasjonens vurdering Det er viktig at planen nå revideres og at de nye næringer også får sin plass i planen. Dette gjøres best gjennom en revisjon av gjeldende plan.

69 Rådmannens forslag til vedtak: Gjennom det interkommunale Astafjordprosjektet er det utarbeidet et grunnlag for en felles kystsoneplan for kommunene Dyrøy, Salangen, Lavangen, Gratangen, Skånland og Ibestad. For å få godkjent planen må hver enkelt kommune vedta planstart og vedlagte planprogram vedtatt av koordineringsmøte for teknisk etater i de aktuelle kommunene Planstart for samkjørt kommunedelplan for kystsonen for kommunene: Dyrøy, Salangen, Lavangen, Gratangen, Skånland og Ibestad. Formålet med planarbeidet: Utarbeide kart og tekstdel for delplan kystsone for hver kommune samkjørt med nabokommunene for en felles format Justering av aktuelle planområder på grunnlag av plantekniske årsaker eller dispensasjoner Nummerering av områdene i henhold til samkjøring av tekst og kart Endring av eksisterende akvakulturområder tilpasset aktuell drift i områdene Justeringer i henhold til forvaltningsmyndighetenes innspill og merknader. Planutvalget godkjenner også annonseringstekst som koordiner innspillene fra kommunene til en felles annonsering i lokalpressen; Harstad Tidende, Troms Folkeblad og Fremover senest 20.juni Annonseringsutgiftene belastes kommunene i felleskap. Ordførers/utvalgsleders innstilling: ordfører/utvalgsleder Hogne Eidissen rådmann

70 KYSTSONEPLAN FOR DYRØY Vedtatt av kommunestyret sak 23/98 den , jf. plan- og bygningslovens 20-5 Dyrøy kommune 1998 Revisjon 2001/2002 kursiv skrift

71 Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING BAKGRUNN DYRØY KOMMUNE BEHOV OG MÅL PLANENS AVGRENSNING ORGANISERING AV PLANARBEIDET PLANENS INNHOLD OG RETTSVIRKNING PLANENS INNHOLD LOVGRUNNLAG OG RETTSVIRKNING BERØRTE LOVVERK I PLANSAMMENHENG PLANLØSNINGER (PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 20-4) BYGGEOMRÅDE (PBL FØRSTE LEDD NR.1) LANDBRUKS- NATUR- OG FRILUFTSOMRÅDER (PBL FØRSTE LEDD NR.2) OMRÅDER FOR RÅSTOFFUTVINNING ( PBL FØRSTE LEDD NR. 3) ANDRE OMRÅDER SOM ER BÅNDLAGT ELLER SKAL BÅNDLEGGES FOR NÆRMERE ANGITTE FORMÅL I MEDHOLD AV DENNE ELLER ANDRE LOVER, ELLER OMRÅDER FOR FORSVARET (PBL FØRSTE LEDD NR. 4) OMRÅDER FOR SÆRSKILT BRUK ELLER VERN AV SJØ OG VASSDRAG, HERUNDER FERDSEL-, FISKE-, AKVAKULTUR-, NATUR- OG FRILUFTSOMRÅDER HVER FOR SEG, ELLER I KOMBINASJON MED EN ELLER FLERE NEVNTE BRUKSKATEGORIER (PBL FØRSTE LEDD NR. 5) VIKTIGE LEDD I KOMMUNIKASJONSSYSTEMET (PBL FØRSTE LEDD NR. 6). 16

72 1. Innledning 1.1 Bakgrunn Dyrøy kommunestyre vedtok i sak 10/96 den å sette i gang arbeid med kystsoneplan for kommunen. Planen ble utarbeidd som en kommunedelplan for kyst- og sjøområdene etter bestemmelsene i plan- og bygningsloven (pbl.). Planlegging i sjø ut til grunnlinjen er hjemlet i lovens 1. Utforming av kystsoneplan ble begrunnet med behov for å sette fokus på naturressursene i kystsonen. I vårt område er noen av de viktigste naturgitte ressursene knyttet til kysten, og i tillegg har kystsonen stor betydning for friluftsliv,vilt og biologisk mangfold. 1.2 Dyrøy kommune Dyrøy kommune har 1300 innbyggere. Landarealet er på ca. 288 km 2 og sjøarealet på ca. 179 km 2. På land grenser Dyrøy til Sørreisa og Salangen, og på sjøen grenser kommunen til Salangen, Ibestad, Tranøy, Sørreisa og Lenvik. 1.3 Behov og mål Kystsonen er en viktig ressurs for mange bruker- og interessegrupper. Som eksempel kan det nevnes fiskeri, oppdrett, ferdsel, friluftsliv, vilt, naturvern og byggeområder. Innen kommunen har disse stort sett levd side om side uten store konflikter. En økende bevissthet omkring kystsonen som ressurs, samt et økende press på arealer generelt gjør at det er ønskelig å avdekke eksisterende og potensielle bruks- og interessekonflikter. Kystsoneplanen bør derfor bli et viktig forvaltningsverktøy for å avklare og styre arealbruken i kystsonen. Planen skal ikke være mer omfattende enn hva behovene tilsier, og en viktig del av planprosessen vil derfor være å avdekke aktuelle problemstillinger. Målsettinger (formannskapet sak 163/96): 1. Kystsoneplanen skal bidra til å bedre kommunens forvaltningsgrunnlag i kyst- og sjøområdene. Den skal utarbeides som kommunedelplan og senere tas inn i kommuneplanens arealdel. 2. Planprosessen skal i nødvendig utstrekning kartlegge vilt- og naturtyper. Dette skal bidra til at slike ressurser blir satt i fokus i planarbeidet.

73 3. Kystsoneplanen skal sikre arealbehov til ulike interesser på en balansert måte. 4. Planarbeidet skal fange opp aktuelle problemstillinger og være fleksibel i forhold til fremtidige behov, herunder bruk av sjø og kystens landarealer til næringsformål. Revisjon 2001 Hovedmålet med revisjonen er å oppnå optimal og hensiktsmessig utnytting av kystsonen. Dette med bakgrunn i den raske utvikling i nye oppdrettsarter og bedre oppdrettsutstyr. Delmålet er bl.a.en ny oppdrettskonsesjon i kommunen. 1.4 Planens avgrensning Kystsoneplanen er en kommunedelplan for kommunens sjø- og kystområder. Ved fremtidige rulleringer tas det sikte på å kjøre en planprosess for kommunens totale areal på land og i sjø. Planarbeidet har i utgangspunktet omfattet kommunens totale areal i sjø og kystnære landområder. Med kystnære landområder menes her landareal der det er naturlig å se arealbruk i sjø og tilgrensende landområder under ett (f.eks. kaianlegg vil kreve arealer både på land og i sjø). Avgrensning av hvilke bruks- og interessetema som er innarbeidet i planen er gjort underveis i prosessen etterhvert som behovene oppstod. 1.5 Organisering av planarbeidet Planarbeidet er organisert på følgende måte: Kommunestyret - Oppdragsgiver - Behovsavklaring - Vedtar planen Formannskapet - Vedtar målsettinger Plan- og naturutvalget - Styringsgruppe - Foretar prioriteringer Statlige instanser - Gir innspill / uttalelser til planen Andre Organisasjoner Lag / foreninger Privatpersoner - Gir innspill / uttalelser til planen Administrasjon Prosjektleder Ansvar for framdrift: - Datainnsamling - Bearbeiding - Planforslag Referanseruppe Teknisk sjef Landbrukssjef / miljø Tiltakskonsulent Dyrøy næringsforening - Kontaktpersoner - Bindeledd plan interesser

74 Planprosessen kan deles inn i fire hovedfaser: 1. Behovsavklaring, kommunestyret sak 10/ Definere målsettinger, formannskapet sak 163/ Innsamling av data; registreringsarbeid, innspill fra berørte parter. 4. Planutvikling; systematisering av innsamlet data, konfliktavklaringer, bearbeiding av tekstdel og planforslag.

75 2. Planens innhold og rettsvirkning 2.1 Planens innhold Kystsoneplanen består av : Arealplankart som viser arealbrukskategorier jmf. plan- og bygningslovens 20-4 første ledd. Planbestemmelser jfr. plan- og bygningslovens 20-4 andre ledd. Beskrivelser med supplerende opplysninger og generelle retningslinjer. Temakart; områder for laksefiske («laksenot»), områder for låssetting («seiposer»). Plankart og bestemmelser er juridisk bindende når planen er godkjent. Temakart, beskrivelser og retningslinjer er ikke juridisk bindende, men vil være retningsgivende for forvaltning og kommunal saksbehandling, og benyttes som grunnlag for beslutninger. Revisjon 2001 Det er skiftet datum for arealplankartet fra Europeisk Datum til EUREF89. Det er det nye grunnlaget kart-norge skal over på. Det vil bl.a.forenkle posisjonering(gps). Det er etablert flater i ny planbase med beskrivelse og arealer. Dette er første steget for å sy sammen en komplett arealdel for land og sjø. 2.2 Lovgrunnlag og rettsvirkning Med hjemmel i plan- og bygningsloven har kommunen fått anledning til å planlegge arealbruk i sjø. Loven gjelder ut til grunnlinjen (pbl. 1). Kystsoneplanen inngår i kommuneplanens langsiktige del (pbl. 20-1). Planen viser disponeringen av arealer i kystsonen ihht. ønsket utvikling kommende år. Etter at kommunestyret har vedtatt kystsoneplanen vil plankart med bestemmelser ha direkte rettsvirkning. Dette innebærer at arbeid og tiltak ikke må være i strid med plankart og bestemmelser, eller være til vesentlig ulempe for gjennomføring av planen (pbl andre ledd). Vedtatte reguleringsplaner/bebyggelsesplaner gjelder foran kystsoneplanen (pbl andre ledd bokstav h). Kystsoneplanen gjelder på lik linje med arealplanen, men gjelder foran arealplanen i de tilfellene det er avvik mellom de to planene. Kystsoneplanen skal ved neste rullering tas inn i kommuneplanens arealdel. Rullering av planen skal skje minst en gang hver valgperiode (pbl. 20-1). Den pålagte rulleringen skal sørge for at kystsoneplanen ikke «låser» fast dagens arealdisponering, men blir dynamisk i forhold til framtidige og endrede arealbehov. Kommunen, ved det faste utvalg for plansaker, har adgang til å gi dispensasjon fra planen dersom særlige grunner foreligger (pbl. 7).

76 2.3 Berørte lovverk i plansammenheng Plan- og bygningsloven danner det juridiske utgangspunkt for kommunens arealplaner. En rekke vurderinger vil også være begrunnet ut fra andre lover: Lov om kulturminner Lov om naturvern Lov om friluftslivet Lov om reindrift Lov om saltvannsfiske Lov om oppdrett av fisk, skalldyr m.v Lov om tiltak mot sjukdom hos akvatiske organismer Lov om havner og farvann Lov om vern mot forurensning Lov om undersjøiske naturforekomster Lov om laksefisk og innlandsfisk m.v Lov om viltet Lov om jord Lov om skog

77 3. Planløsninger (plan- og bygningsloven 20-4) 3.1 Byggeområde (pbl første ledd nr.1) Byggeområde er i planen begrenset til å omfatte havneområder og områder til fritidsbebyggelse i tilknytting til sjøen. Planlegging av byggeområder krever større detaljeringsgrad enn hva kystsoneplanen legger opp til. Det er ikke planlagt nye byggeområder gjennom denne prosessen. Havneområde Havneområde er i planen begrenset til å gjelde havnedistrikt etter lov om havner og farvann. Andre mindre kaianlegg er markert på plankartet; Bergan, Langhamn, Dyrøyhamn, Kastneshamn. Eksisterende havneområder: Espenesbogen havnedistrikt og området som er regulert (hovedformål industri) ihht. plan- og bygningslovens 25. Retningslinjer: I havneområdene må de ikke etableres anlegg/installasjoner som kan være til hinder for vanlig sjøveis ferdsel eller bruk av området til avsatte formål. Fritidsbebyggelse i tilknytning til kystsonen Det har vært en økende interesse for etablering av fritidsbebyggelse de siste årene, og en kan forvente at dette vil vedvare. Hva som er å regne som fritidsbebyggelse er ikke nærmere definert i plan- og bygningsloven. Dette må vurderes i hvert enkelt tilfelle med vekt på det funksjonelle formålet med, og den aktuelle bruken av en bygning (jfr. Miljøverndep. 1993). Plan- og bygningslovens 17-2 gir et generelt forbud mot hyttebygging og fradeling i 100 m- beltet langs sjø. Bestemmelsen har en rekke unntak, og i tillegg kan kommunen dispensere fra dette dersom særlige grunner foreligger (pbl. 7). Det eksisterende og fremtidige behov for fritidsboliger/hytter i kommunen er ikke kartlagt. Initiativ bør komme fra grunneiere. Erfaringer har vist at det kan oppstå konflikter der hytter ligger nær oppdrettsområder, enten ved at oppdrettsanlegg begrenser hyttefolkets bruk av strandsonen, eller ved at oppdrettsanlegg virker skjemmende. En bør derfor unngå å legge hytteområder nær oppdrettsområder.

78 Hytteområder er i planen begrenset til å gjelde områder som er regulert med hovedformål fritidsbebyggelse etter plan- og bygningsloven 25, eller områder hvor det er utarbeidet bebyggelsesplan etter plan- og bygningslovens Eksisterende hytteområder i kystsonen: Sandvika (reg. plan). Klauvhamn (reg. plan). Ørnneset (reg. plan). Furstrand (bebyg. plan). Karonskogen (bebyg. plan). Furheim, Dyrøya (bebyg. plan). Retningslinjer for hyttebygging i kystsonen: Hyttebygging skal utføres slik at strandsonen forbeholdes allmennheten. Ved hyttebygging langs sjøen skal det ved plassering, utforming, valg av materiale og farge legges stor vekt på landskapstilpassning. Hytteområder bør ikke etableres nær etablerte oppdrettsområder. Fritidshusområdene er videreført i revisjon av planen. 3.2 Landbruks- natur- og friluftsområder (pbl første ledd nr.2) Det er fremkommet behov for å endre avgrensninger, bestemmelser og retningslinjer for noen av LNF-ormådene i kommuneplanens arealdel. Dette er revidert i kystsoneplanen. LNFområder som i arealdelen har retningslinjer om friluftsliv som dominerende interesse er også vist i kystsoneplanen. Øvrige LNF- områder i arealdelen er ikke tatt med, og her gjelder fortsatt kommuneplanens arealdel. I de gamle bosetningsområdene åpnes det likevel for en begrenset hyttebygging. Dette kan bidra til å opprettholde kulturlandskapet. Ved bygging må det legges stor vekt på tilpasning til kulturlandskapet. Selv om dominerende interesse er angitt, betyr ikke dette innskrenkninger i forhold til landbruksvirksomhet idet jordloven og skogloven gjelder uavkortet også her. Eksisterende LNF-områder: Pålsfjorden (LNF - 1). Klauvhamn - Rekvikodden (LNF - 1). Kjerkeholmen (LNF - 1). Hagenes (LNF - 1). Retningslinjer for LNF-1: Arealer avsatt som LNF-områder i kommuneplanens arealdel hvor friluftsinteressene er dominerende. LNF-områder: Fra Sørfjord til kommunegrense sør, inklusiv fjellområdet Fakstinden (LNF - 2). Fra Berg til Skogshamn på yttersida av Dyrøya (LNF - 2). Nausthågen - Sjøbuneset og Djupvikholm (LNF - 2). Retningslinjer for LNF-2:

79 Arealer som er endret i forhold til kommuneplanens arealdel. Biologisk mangfold og friluftsliv er dominerende interesse. LNF-områder: Sandnes (LNF - 3). Storelva (LNF - 3). Kvalnes (LNF - 3). Slåtta (LNF - 3). Bestemmelser for LNF - 3: Sandnes og Kvalnes: Inntil 4 hytter kan bygges. For utbygging av mer enn 3 hytter innenfor området kreves bebyggelsesplan. Storelva og Slåtta: Inntil 6 hytter kan bygges. For utbygging av mer enn 3 hytter innenfor hvert område kreves bebyggelsesplan. Retningslinjer for LNF - 3: Hyttebygging kan ikke settes i gang før områdene er undersøkt av kulturvernmyndighetene. Ved bygging i disse områdene må det legges særlig vekt på bygningens størrelse, utforming og valg av materiale slik at hyttene tilpasses kulturlandskapet. Hyttebygging bør ikke skje på en slik måte at kulturlandskapet ellers endrer karakter. Det bør stimuleres til tiltak som fremmer skjøtsel av kulturlandskapet. LNF-områdene er beholdt i revisjon av planen. 3.3 Områder for råstoffutvinning ( pbl første ledd nr. 3) Omfatter høsting av tang og tare, masseuttak i strand- og sjøsone og steinbrudd. Det er ikke avsatt nye områder for disse formålene i planen. Tang og tare Norge har gode naturgitte forutsetninger for å drive lønnsom produksjon med tang og tare. Det drives ikke slik virksomhet i Troms i dag. Tang og tare er fornybare ressurser som bør kunne utnyttes. Retningslinjer: Kommunen vil være positiv til etablering av slik virksomhet innenfor bærekraftige premisser, der en også tar hensyn til andre næringsinteresser som f.eks. fiske. Masseuttak i sjø- og strandsone Omfatter uttak av sand, grus og stein. Staten har eiendomsrett til ressursene nedenfor marbakken og/eller 2 m. dybde ved laveste lavvann. Masseuttak er konsesjonsbelagt og fylkeskommunen er konsesjonsmyndighet. Kommunen vil bli tatt med i behandlingen av eventuelle søknader. Uttak av løsmasser ovenfor marbakken og/eller 2 m. dybde ved laveste lavvann forvaltes med hjemmel i plan- og

80 bygningsloven. På privat grunn er uttak av masse til eget bruk tillatt dersom uttaket er av beskjeden størrelse. Melding om oppstart av masseuttak, valg av lokalitet og plan for uttak må sendes kommunen til godkjennelse (pbl. 33-3, 33-4, 84, 93). For meldepliktige tiltak i medhold av pbl skal det foretas konsekvensutredning når tiltaket antas å få vesentlige konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn (pbl. 33-4). Kommunen kan ved eventuelle søknader om masseuttak kreve reguleringsplan (pbl andre ledd bokstav a). Eksisterende steinbrudd: Laukeberget (ikke avmerket på plankartet) Dalvika Retningslinjer: I sjøområdene vil meldepliktige masseuttak kunne tillates i «uplanlagte» områder. Begrenset masseuttak på privat grunn skal gjøres på en skånsom måte slik at landskapet ikke endres vesentlig. Arealdisponeringen for massetakene er videreført i revisjon av planen. 3.4 Andre områder som er båndlagt eller skal båndlegges for nærmere angitte formål i medhold av denne eller andre lover, eller områder for forsvaret (pbl første ledd nr. 4). Gjelder områder som er/skal sikres gjennom planlegging etter plan- og bygningsloven eller særlover som f.eks. naturvernloven. Båndlegging av områder innebærer vanligvis at myndigheter fastsetter en arealdisponering som innskrenker grunneiers eller rettighetshavers mulighet for bruk og utnytting av arealet. Båndlegging kan også innskrenke den rett allmennheten normalt har til ferdsel innenfor området. Kulturminnevern Dyrøy er svært rik på kulturminner. Det finnes en svært variert og rik bygningsmasse og kulturlandskap. I vakre kulturlandskap finnes flere eksempler på verneverdig bebyggelse og interessant bygningshistorie fra midten av forrige århundre og fram til 1930-åra. Det finnes også mange fornminner i kommunen hvor tallrike bosetningsspor fra både steinalder, tidlig metalltid, jernalder og mellomalder viser lang bosetningshistorisk kontinuitet. Hensynet til kulturminner er ikke vurdert i planen, men reguleres gjennom kulturminneloven. Kulturminneloven gir bla. automatisk vern av fornminner (kulturminner eldre enn år 1537), og skipsvrak og samiske kulturminner eldre enn 100 år. Friluftsliv I kystsoneplanen gjelder båndlagte områder for friluftsliv områder som er regulert etter planog bygningsloven 25, med hovedformål friluftsområder eller friområder/camping. Det er ikke båndlagt nye friluftsområder i kystsoneplanen.

81 Eksisterende båndlagte områder for friluftsliv: Finnlandsholmen og Finnlandsnesset Retningslinjer: I båndlagte områder kan det ikke settes i gang tiltak som kan innebære konflikt i forhold til nevnte arealbruk som fastsatt i reguleringsplan, andre bestemmelser eller i regler for bruk av områdene. Naturvern Naturvernloven gir staten adgang til å verne naturområder med regional eller nasjonal verdi. Naturområder kan også sikres gjennom regulering etter plan- og bygningsloven 25. Det er pr. i dag ingen vernede områder i Dyrøy. 3.5 Områder for særskilt bruk eller vern av sjø og vassdrag, herunder ferdsel-, fiske-, akvakultur-, natur- og friluftsområder hver for seg, eller i kombinasjon med en eller flere nevnte brukskategorier (pbl første ledd nr. 5). Ferdsel Omfatter bileder etter Kystverkets definisjon samt lokalleder. Areal avsatt som led på plankartet må betraktes som retningsgivende, og tilsvarer ikke nødvendigvis nøyaktig de områdene som fartøy til en vær tid benytter. Bileder: Mjøssundet. Dyrøysundet. Fra Dyrøysundet og inn til kaiene i Kastneshamn, Dyrøyhamn, Bergan og Espenesbogen. Lokalleder: Fra Dyrøysundet og inn til kaia i Langhamn og inn til småbåthavna. Retningslinjer: Det må ikke etableres anlegg/installasjoner i biled/lokalled, i nærheten av slike led eller i hvit sektor som vist på sjøkart, som kan være til hinder eller fare for vanlig sjøveis ferdsel. Innenfor Espenesbogen havnedistrikt gjelder eget regelverk. Skipsledene er videreført i revisjon av planen. Fiske Fiske i sjøen er regulert av fiskerilovgivning og kan ikke styres gjennom plan- og bygningsloven. Gjennom kystsoneplanen kan imidlertid næringens arealbehov sikres i forhold til annen virksomhet.

82 Det finnes ikke data på viktige gyte- og oppvekstområder i kommunen. Låssettingsplasser («seiposer») og områder for laksefiske («laksenøter») er registrert på eget temakart. Det er ikke avsatte egne områder for fiske fordi det ikke er registrert virksomhet i sjøen i dag som kan være i vesentlig konflikt med tradisjonelt kystfiske. Fiske er dessuten en typisk flerbruk/sambruksaktivitet som kan kombineres med flere andre bruksformål. Retningslinjer: I låssetingsområder kan annen virksomhet tillates i den tiden områdene ikke benyttes til låssetting, og i den grad dette ikke er til hinder for senere bruk av området til dette formålet. Hensynet til fiskerinæringen skal tillegges stor vekt ved fremtidig forvaltning av områdene. Fiske er innarbeidet i de fleste arealdisponeringer. Akvakultur For å drive oppdrett må en ha konsesjon etter lov om oppdrett av fisk og skalldyr, og utslippstillatelse etter forurensningsloven. Fiskerisjefen er konsesjonsmyndighet og Fylkesmannen gir utslippstillatelse. Et tradisjonelt lakseoppdrett må ha min. 2 lokaliteter (hovedlokalitet og avlastningslokalitet). Veterinærmyndighetene setter bla. krav om at avstanden mellom lokaliteter med ulike årsklasser av fisk i utgangspunktet skal være ca.5 km. Det vil også stilles krav om sikkerhetsavstand til lakseførende vassdrag. Et oppdrettsanlegg setter restriksjoner på annen bruk av området (oppdrettsloven); det er ferdselsforbud nærmere enn 20 m. og fiskeforbud nærmere enn 100 m. Oppdrettsnæringen er i så rask utvikling at det er vanskelig å forutse fremtidige krav til lokalitetene. En har likevel valgt å avsette områder for oppdrettsvirksomhet for å sikre noen områder i forhold til annen bruk. Eksisterende oppdrettsområder: Dyrøyhamn (matfiskanlegg) Langhamn (avlastningslokalitet) Innarbeidet i almen flerbruk FFFA. Espejord (avlastningslokalitet) Fjernet.FFFN. Sørfjord (Settefiskanlegg) Eksisterende oppdrettsområder: Kastnesbergan Skåbakken Innarbeidet i almen flerbruk FA. Hundstrand Sæter Videreført A.. Mikkelbostad Videreført A. Mohamn Forstrand Justert videreført A Lavik Videreført A. Planlagte oppdrettsområder: 1. Langhamn-Dalvika A. 2. Skogshamn A.

83 3. Lia, videreført utvidet A. Retningslinjer: Innenfor områder avsatt til akvakultur vil kommunen tillate etablering av nye anlegg forutsatt at anlegget ikke kommer i konflikt med gjeldene lovverk. Dersom oppdrettsvirksomheten opphører vil kommunen kreve fjerning av anlegg som er skjemmende, til skade for miljøet eller til hinder for annen bruk. I planlagte oppdrettsområder hvor det ikke er etablert anlegg, kan annen bruk fortsette som før dersom dette ikke hindrer fremtidig etablering av oppdrettsvirksomhet. Naturområder Naturområder her gjelder kun områder i sjø, og har omtrent samme status som LNF-områder på land, dvs. at bruk ikke må forringe områdets naturkvalitet vesentlig. Planlegging av naturområder er gjort ut fra områdenes betydning for vilt. For naturområdet ved utløpet av Brøstadelva er det også viktig at elva har oppgang av anadrom laksefisk. Eksisterende naturområde i sjø: Utløpet av Brøstadelva Sjøområdene utenfor Nausthågen - Sjøbuneset og Djupvikholm. Retningslinjer: Tiltak og inngrep må ikke endre naturtilstanden vesentlig eller føre til vesentlig skade eller forstyrrelse. Utnyttelse av grunneierrettighetene er tillatt dersom dette ikke medfører vesentlig skade. Tiltak i forbindelse med de tekniske anlegg/offentlig kommunikasjon er tillatt. Naturområdene er videreført i revisjon av planen. Friluftsliv Omfatter områder i sjø med spesiell betydning for friluftsliv. Hensikten er først og fremst å sikre allmennhetens adgang til områdene og å bevare naturkvaliteten. LNF-områder på land hvor friluftsinteressene er dominerende er også vist på plankartet (se eksisterende LNFområder). Planlagt friluftsområde i sjø: Området rundt Kjerkeholmen. Nytt almen flerbruk FFFN. Espejorda. Innarbeidet i nytt alment flerbruk FFFN. Retningslinjer: Tiltak som kan bli til hinder for utøvelse av friluftslivet, eller redusere områdets kvalitet som friluftsområde tillates ikke. Ferdsel-, Fiske-, Friluftslivs-, Akvakultur- og Naturområder (FFFAN)

84 Omfatter kombinasjon av nevnte bruksinteresser. Generelt er disse likestilt. Eksisterende FFFAN-område i sjø: Finnlandsnesset - Klauvhamn Videreføres i revisjon av planen. Fremtidige områder: 1. Berg-Skogshamn FFFAN 2. Vinje FFFAN 3. Gjeskevika FFFAN 4. Faksfjorden FFFAN 5. Betholmen FFFAN 6. Forstrand FFFN 7. Bergan FFFAN Ferdsel-, Fiske- og Akvakulturområder(FFA) 1. Steffanes FFA 2. Mohamn FF Ferdsel, Fiske. Ferdsel-, Fiske-, Friluft- og Naturområde. 1. Brøstadbotn FFFN 2. Hals FFFN 3. Espejord FFFN 4. Klauvhamn FFFN Retningslinjer: Tiltak som er i konflikt med ferdsel-, fiske-, friluftslivs-, akvakultur eller naturinteressene tillates ikke. I dette området er det ikke ønskelig med etablering av akvakultur/oppdrett som kan være i konflikt med de andre flerbruksinteressene. «Uplanlagte» områder Omfatter resterende sjøarealer som ikke er avsatt til et bestemt formål. Dette er områder hvor det ikke foreligger spesielle planer om aktivitet utover dagens bruk, eller at det ikke er behov for å avsette områder til planlagt aktivitet. I «uplanlagte» områder er det ikke foretatt noen avklaring mellom ulike interesser. Forvaltning av disse områder fortsetter som før enten gjennom plan- og bygningsloven eller gjennom det aktuelle særlovverk. I deler av områdene og i reguleringssonene er det avsatt områder for gyte og oppvekst for fisk. 3.6 Viktige ledd i kommunikasjonssystemet (pbl første ledd nr. 6).

85 Etter kystverkets definisjon er hovedled led som benyttes til gjennomfart, samt led inn til større havneområder. Hovedled: Vågsfjorden - Solbergfjorden Retningslinjer: Det må ikke etableres anlegg/ installasjoner i hovedled, i nærheten av hovedled eller i hvit sektor som vist på sjøkart, som kan være til hinder eller fare for vanlig sjøveis ferdsel. Videreføres i revisjon av kystsoneplanen. Vedtatt i kommunestyresak 32/02,

86 Dato start Oppgave Ferdigstillelse Utarbeiding av annonsetekst Vedtak om planstart og planprogram Annonsering av planstart- annonse Planstart- planprogram sendes ut fortløpende Redigering av kartteknisk grunnlag fortløpende Redigering av tekstgrunnlag fortløpende Utkast til plankart og tekstbeskrivelse til planutvalg fortløpende Vedtak for offentlig høring Kart og tekst legges ut til offentlig høring Avvente høringstid Revidering i henold til faglige råd, merknader eller innsigelser Eventuell mekling i hht. innsigelser fortløpende Eventuelt offentlig ettersyn Vedtak av kystsoneplan

87 REFERAT ARBEIDSMØTE KOMMUNENES TEKNISKE ETATER OG ASTASFJORDPROSJEKTET Tid: 08.mai 2007, kl Sted: Hamnvik, kommunestyresalen Ibestad kommune Tilstede: Astafjordprosjektet: Arne Ekman, prosjektleder, Børge Arvesen, oppmålings- og kartteknisk ansvarlig, Tone Rasmussen, miljøovervåkningsansvarlig Dyrøy kommune: Inge Bones Ibestad kommune: Bernt Lorentsen, Gunnar Paulsen og Ole Pedersen alle fra teknisk etat, i tillegg møtte nytilsatt rådmann Johnny Kvalø som observatør. Salangen kommune: Gunnar Gunnarsen Lavangen kommune: forfall (samarbeid med Gratangen om arealplanen) Gratangen kommune: Steinar Nygård og Erlis Anderzén Skånland kommune: forfall, men møte mandag 14. Mai på kommunehuset Evenskjer med Hans Martin Nygård. REFERAT: Møtet ble satt kl Bernt Lorentsen som teknisk sjef i Ibestad kommune var møteleder og åpnet møtet ved å ønske velkommen til Ibestad kommune og møtet. Arne Ekman innledet med statusrapportering for prosjektet per d.d. (vedlagt) Børge Arvesen viste kart og oppmåling i OLEX med vekt på NGU samarbeidet. Gunnar Paulen innledet om det karttekniske arbeidet. Ole Pedersen viste mulighetene for samkjøring med Google Earth for å gjøre plankartene mer tilgjengelig for brukerne. Børge Arvesen gikk i gjennom arealdelene som var av spesiell interesse for teknisk etater med hensyn til planlegging og muligheter. Tone Rasmussen presenterte kystsoneplan arbeidet så langt og behovet fr tilbekemeldinger fra kommunene for å ferdigstille planarbeidet. Det opprinnelige utkastet var sendt ut til kommunene allerede i høsten 2004, men på grunn av ulike årsaker hadde ikke alle kommunene hatt tid eller mulighet til å påprioritere ferdigstillelse av plandokumentene. Dette mtet ble imidlertid enige om at dette skulle nå prioritres. Man gjennomgikk planteksten og plankartene og ble enige om at kommunene skulle komme med tilbakemelding snarest for å kunne ferdigstille planteksten. Herunder er ansvartet for justering av akvakulturområdene til reelll drift i mområdet ansvaret til Astafjordprosjektet, mens justeringer i henhold til foranridnger av de andre områdene er lagt til kommunene selv. Møtet ble enige om en felles fremdriftsplan (vedlagt) og en felles forslag til annonsering og vedtakstekst til planutvalgene. I tillegg skal Astafjorpdrosjektet utabreide et planprogram for planprosessen basert på det gode grunnlaget som er gjort av Gratangen kommune ved Steinar Nygård. Arbeidsmøtet ble hevet kl Referent: Tone Rasmussen, Astafjordprosjektet.

88 Dyrøy kommune Den lærende kommune Arkiv: 29/2 Saksmappe: 2007/12 Saksbehandler: Jørgen Bjørkli Dato: Saksframlegg Klage på vedtak etter jordloven fradeling av hyttetomt gnr 29 bnr 2 Utvalg Utvalgssak Møtedato Plan og naturutvalget 33/ Vedlegg 1 Ang. Delingssak - klage på vedtak Saken er tidligere behandlet i PNU den i utvalgssaknr 20/07: Saken er tidligere behandlet i pnu i sak 09/07 Saken ble da avvist på grunn av usikkerhet omkring formålet med søknaden. Det som videre har skjedd i saken er at Jorunn Sletten har påklaget vedtaket. Hun skrev blant annet: Dersom jeg har lov til å endre søknaden på dette tidspunktet, eller hvis familien Sætre går med på å søke på nytt på hyttetomt med kartforretning, frafaller jeg denne klagen. Administrasjonen har undersøkt med en saksbehandler hos Fylkesmannen. Der ble det sagt at Sletten hadde rett til å endre søknaden helt frem til eierskiftet skjedde den Familien sætre har nå søkt om deling til fritids/hytteformål for Jorunn Sletten på stedet. De gjør det også klart at de ikke ønsker at delingen skal gjennomføres, og peker på negative konsekvenser for drift. Saksbehandler har kontaktet Sletten per telefon, og fortalt om søknaden, hun bekreftet da at hun ønsket at det skulle behandles som hyttetomt. Saksbehandler ba Sletten bekrefte dette skriftlig. Dersom vi ikke mottar brev fra Slette før møtet foreslås det at saken utsettes i påvente av dette brevet. Eiendom: Kommune Gnr Bnr Fnr Snr Ideell andel Eiendomsnavn Dyrøy ½ andel hver Forså øvre PARTER Eier: Roy og Sarah Sætre, Sildvika, 9310 Sørreisa Erverver: Jorunn Sletten c/o Elin Sletten, 9380 Gryllefjord Antall parseller 1 stk Formål: Bolig/hytte Bebygd: Nei Flere våningshus: Nei Samsvar med godkjent plan: Nei Adkomst dyrka jord: Nei Grenser bolig/hytte: Ja Ivaretar kulturlandskapshensyn: Nei Adkomst gjennom Nei Grenser dyrka jord: Ja Adkomst gårdsvei: Nei tunet: Avstand tun: Ca 100 m Vernskog Ja Totalt parseller: Fulldyrket jord Overflatedyrka jord Innmarksbeite Skog bonitert Annen skog Annet areal Areal i alt Derav Dyrkbart 0 daa 0 daa 0 daa 1,3 daa 0 daa 0 daa 1,3 daa 1,3 daa Totalt bruket: Fulldyrket Overflatedyrka Innmarksbeite Skog Annen skog Annet areal Areal i alt jord jord bonitert 27 daa 4 daa 23 daa 217 daa 605 daa 682 daa 1558 daa Bygningstyper Byggeår Grunnflate m 2 Etasjer Teknisk tilstand

89 Våningshus kjeller God (restaurert i 70 og 80) Driftsbygning Middels Naust 25 1 Dårlig Stabbur Dårlig Garasje Faktiske opplysninger: Eiendomstypen er landbruk. Eiendommen eies av sameie. Det er ikke drift på bruket. Drift i områder er husdyrproduksjon, planteproduksjon og skogbruk. Området bruket ligger i har middels jordbruksvilkår og middels skogbruksvilkår. Hjelpesaker: OMD. Avslag permanent omdisponering av 31 daa beitemark til juletreproduksjon, men godkjent midlertidig omdisponering av 24 daa. Tillatelse gyldig 3 år. Frist tilbakeføring til KVA Roy og Sarah Sætre innvilget konsesjon på hele eiendommen. Saken behandles etter jordlovens 9 og 12 som omdisponerings- og fradelingssak. Problemstillinga blir om eiendommen med det omsøkte arealet brukes eller kan brukes til jordbruksproduksjon, og om det kan tillates omdisponert med hjemmel i jordlovens 9 og fradeles med hjemmel i jordlovens 12.

90 Administrasjonens vurdering Roy og Sarah Sætre søker på vegne av Jorunn Sletten om fradeling av en fritidstomt på 1,3 daa fra eiendommen gnr 29 bnr 2. Eiendommen Forså øvre er en stor landbrukseiendommer med to store skogsteiger og en teig på øversiden av veien og en teig på nedsiden av veien. Det omsøkte tomten ligger på nedsiden av veien ca 100 meter fra tunet på hovedbruket. Det omsøkte arealet ligger på en dyrkbar skogskledd liten forhøyning kalt Bertilhågen, og er omkranset av dyrkamark. Dyrkamarka er relativt bratt og kan vurderes som tungdrevet av den grunn. Etter administrasjonens vurdering kan det omsøkte området brukes til jordbruksproduksjon og jordlovens 9 og 12 kommer til anvendelse. Særlige høve: I behandlingen datert i plan og naturutvalget ble bosetning vektlagt som særlig grunn for å gå inn for dispensasjon. Plan og naturutvalget må vurdere om saken skal sendes ut på ny høring, da formålet er endret og noen av høringsinstansene kan endre syn ut fra formålet på tiltaket. Eiendommen ligger på Forså ca 12 km fra kommunesenteret Brøstadbotn. Området er i kommunens arealdel avsatt til LNF-S1; arealer av vesentlig betydning for landbruks-, reindrifts-, vilt og/eller friluftsinteresser, der spredt bolig-, ervervs og fritidsbebyggelse samt fradeling kan tillates når dette ikke kommer i konflikt med sektorinteressene. Dette er en dispensasjonssak og plan og naturutvalget har gått inn for å gi dispensasjon. Saken er sendt på høringsrunde til sektormyndighetene. Ved å tillate omdisponering og fradeling vil haugen være tapt dyrkbart areal. Det er et generelt forbud mot fradeling på eiendommer som er brukt eller kan brukes til jordbruk eller skogbruk. De lovpålagte vilkårene for å gi delingssamtykke er at det må foreligge «samfunnsinteresser av stor vekt,» eller at delingen er forsvarlig ut i fra «den avkasting eigedomen kan gi.» Saksbehandler vurderer ikke hyttetomt til å være et viktig samfunnshensyn som taler for fradelingen. Sætre ønsker/ønsket å drive landbruk evt turisme på denne eiendommen. Ut fra det perspektivet kan det vanskelig sies å være forsvarlig å fradele dyrkbar jord fra bruket. Jord som kanskje ikke vil bli dyrket opp, men som utmerket godt kan brukes som innmarksbeite. Sætre har påpekt i søknaden at en fradeling vil være negativt for disse planene. Tiltaket vil etter saksbehandlers skjønn kunne medføre medføre drifts- eller miljømessige ulemper for resten av bruket på grunn av sin nærhet til tunet på eiendommen. Tiltaket vil ikke gi uheldige effekter på kulturlandskapet. En har i området spredt bebyggelse av både boliger og fritidsbebyggelse. Rådmannens forslag til vedtak: Plan og naturutvalget i Dyrøy avslår etter en samlet vurdering omdisponering og fradeling av 1 fritidstomt på til sammen 1,3 daa dyrkbar skogsmark fra gnr 29 bnr 2 med hjemmel i jordlovens 9 og 12.

91 Det er lagt vekt på at fritidstomter ikke er et samfunnshensyn av stor vekt, og at avkastningsevnen på bruket tilsier at fradelingen ikke bør gjennomføres. Tiltaket kan føre til at drift av gården ikke blir realisert. Ordførers/utvalgsleders innstilling: Utvalgsleder legger frem innstilling på møtet. Saksprotokoll i Plan og naturutvalget Leder legger frem rådmannens forslag til vedtak. Nestleder legger frem følgende forslag: Plan og naturutvalget i Dyrøy er positiv til Roy og Sarah Sætres tilflytning og drift av eiendommen. Plan og naturutvalget godkjenner etter en samlet vurdering omdisponering og fradeling av 1 fritidstomt på til sammen 1,3 daa dyrkbar skogsmark fra gnr 29 bnr 2 med hjemmel i jordlovens 9 og 12. Det er lagt vekt på at tidligere eiers tilknytning og tilhørighet til eiendommen og kommunen er et samfunnshensyn av stor vekt. Det legges også vekt på vilkårene i eierskiftet. Utvalget mener at avkastningsevnen på eiendommen tåler denne fradelingen på grunn av arealets beskaffenhet. Kommunen sender saken på ny høring til sektormyndighetene, jfr dispensasjon etter plan og bygningsloven. Leder trekker sitt forslag. Nestleders forslag ble enst. Vedtatt. Vedtak i Plan og naturutvalget Plan og naturutvalget i Dyrøy er positiv til Roy og Sarah Sætres tilflytning og drift av eiendommen. Plan og naturutvalget godkjenner etter en samlet vurdering omdisponering og fradeling av 1 fritidstomt på til sammen 1,3 daa dyrkbar skogsmark fra gnr 29 bnr 2 med hjemmel i jordlovens 9 og 12. Det er lagt vekt på at tidligere eiers tilknytning og tilhørighet til eiendommen og kommunen er et samfunnshensyn av stor vekt. Det legges også vekt på vilkårene i eierskiftet. Utvalget mener at avkastningsevnen på eiendommen tåler denne fradelingen på grunn av arealets beskaffenhet. Kommunen sender saken på ny høring til sektormyndighetene, jfr dispensasjon etter plan og bygningsloven. Brev med vedtak ble skrevet den Klager hevder å ha mottatt dette brevet Selve klagen er datert og er mottatt her

92 Klageinstansen i omdisponeringssaker etter jordloven er Fylkeslandbruksstyret. Dyrøy kommune defineres som underinstans. Forvaltningslovens 33 andre og fjerde ledd sier noe om saksbehandlingen for underinstansen: «Underinstansen skal foreta de undersøkelser klagen gir grunn til. Den kan oppheve eller endre vedtaket dersom den finner klagen begrunnet. Dersom vilkårene for å behandle klagen ikke foreligger, skal underinstansen avvise saken, jfr. dog 31.. Blir det ikke truffet avgjørelse som nevnt i annet ledd, skal sakens dokumenter sendes klageinstansen så snart saken er tilrettelagt. Dersom underinstansen gir til klageinstansen uttalelse som partene kan kreve å få se uten hinder av 19, skal den sende kopi til partene med mindre Kongen er klageinstans.» Administrasjonens vurdering Klagen er kommet inn innen fristen for å klage, og vilkårene for å behandle saken er derfor til stede. Administrasjonen har vanskelig for å se nye momenter i klagen som skal endre utvalgets vedtak. Punkt 1 i klagen om at plan og naturutvalget kun har behandlet saken etter jordloven og ikke etter egen kommuneplan, kan ikke være gjenstand for påklaging. Dette isolerte saksfremlegget og saksfremlegget til saksnr 20/07 omhandler saksbehandling etter jordloven. Det er laget egen sak om dispensasjon fra arealdelen i kommuneplanen. Da skulle det bare mangle at vedtaket også fattes etter jordlvoen. Punkt 2. Administrasjonen og politisk nivå var uenig i vurderingen omkring samfunnsinteresser av stor vekt. Det poengteres at det som politisk nivå vedtar er kommunens holdning i saken. Klager ønsker å høre hvilke momenter som har så store samfunnsinteresser av stor vekt, som gjør at klager vurderer å ikke flytte til eiendommen. Vedtaket ble begrunnet, også omkring samfunnsinteresser av stor vekt. Punkt 3. Nok en gang blandes konsesjon i denne saken. Konsesjon ved erverv av fast eiendom er en offentlig godkjennelse av kjøp av en eiendom. Det ses da på formålet med kjøpet. Konsesjon har ingenting med saksbehandling etter jordloven å gjøre. Punkt 4. Det etterlyses samfunnsgang av stor vekt for å omdisponere etter jordlovens 9. Politisk nivå har konkludert med at det foreligger samfunnsinteresser av stor vekt, se forklaring punkt 2. Punkt 5. Det hevdes at plan og naturutvalget har ikke tatt hensyn til Sætres interesser i denne saken. Plan og naturutvalget har vurdert at eventuelle driftsmessige ulemper for Sætres drift må vike for samfunnsinteresser av stor vekt. Det nevnes at Sætre har skrevet under på ny søknad med forbehold om at deres interesser også skal bli tatt i betraktning. Grunneier får eventuelt trekke sin søknad dersom de mener at grunnlaget for å behandle den ikke lenger er til stede. Så får det bli en sak mellom gammel og ny eier omkring tolkning av vedlegget i kjøpekontrakten. Punkt 6. Et ødelagt tillitsforhold mellom gammel og ny eier av landbrukseiendommen er ikke et moment som skal vurderes i forhold til jordloven.

93 Sætre avslutter sitt brev med at dersom det er mer viktig for kommunen å få gjennom denne hyttetomtsøknaden, enn deres planer for gården, så kommer de til å selge gården fortest mulig. Til dette ønsker administrasjonen å påpeke at i forbindelse med konsesjonsbehandlingen ble det satt vilkår om bosetning og drift av eiendommen. Dette kommer til å bli fulgt opp, når denne saken og fradeling er avgjort. Dersom Sætre faller på en avgjørelse om å selge eiendommen, vil de nye kjøperne måtte søke konsesjon, og Sætres forpliktelser faller bort. Rådmannens forslag til vedtak: Klagen fra Roy og Sarah Sætre er fremmet i tide, jfr. forvaltningslovens 29, og klagen tas derfor til realitetsbehandling. Klagen tas ikke til følge, og saken videresendes til Fylkeslandbruksstyret for endelig avgjørelse. Det legges vekt på at klagen ikke inneholder momenter som endrer plan og naturutvalget syn på saken. Ordførers/utvalgsleders innstilling: ordfører/utvalgsleder Hogne Eidissen rådmann

94

95

96

97 Dyrøy kommune Den lærende kommune Arkiv: X31 Saksmappe: 2007/136 Saksbehandler: Jørgen Bjørkli Dato: Saksframlegg Forskrift om båndtvang i Dyrøy kommune Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret Plan og naturutvalget 34/ Saksopplysninger Den forrige forskriften var hjemlet i lov om ansvar for skade på bufe ved hund, en lov som ble opphevet av lov om hundhold. Hundeloven har overgangsbestemmelser som gjør at forskrifter hjemlet i andre lover hadde gyldighet frem til Hjemmel for å innføre ny forskrift finner en i hundelovens 6: 6. Sikring av hund ved båndtvang m.m. I tiden fra og med 1. april til og med 20. august skal en hund bli holdt i bånd eller forsvarlig inngjerdet eller innestengt, slik at ikke den kan jage eller skade storfe, sau, geit, fjærfe, rein, hest eller vilt, herunder viltets egg, reir og bo. Kommunen kan gi forskrift om at hunder skal holdes i bånd eller forsvarlig innestengt eller inngjerdet a) i og i tilknytning til boligområder og handleområder, b) i parker, på kirkegårder, grav- og urnelunder, på og ved skoler, barnehager og anlegg for lek, idrett, sport eller rekreasjon, c) på og ved bestemt/angitte turstier, turveier, merkede skiløyper, leir- og rasteplasser, d) i bestemt angitte andre områder på land, i vann eller sjø som er allment benyttet som tur- og rekreasjonsområder, e) i hele eller deler av kommunen i bestemt angitt tidsrom når storfe, sau, geit eller hest normalt går ute, eller f) under ekstraordinære forhold som gjør båndtvang påkrevd for å beskytte viltet. Båndtvang etter bokstav c og d kan ikke fastsettes i større grad enn nødvendig og slik at hensynet til de som ønsker å ferdes med løs hund også ivaretas i tilstrekkelig grad, både hva angår omfang og geografisk spredning. Ved fastsettelse av båndtvang etter bokstav e og f kan båndtvang bare innføres i de områder av kommunen hvor husdyr har rett til å beite og faktisk

98 beiter, eller hvor vilt man ønsker å beskytte har sitt leveområde. Båndtvang fastsatt i medhold av bokstav f må opphøre straks forholdene tilsier det. Der beite, natur- og rekreasjonsområder berører flere kommuner, bør disse samordne sine forskrifter. Kommunens innføring av båndtvang etter bokstav f kan påklages til fylkesmannen. Kommunen kan gi forskrift om at hunder ikke har adgang til barnehager, skolegårder, kirkegårder eller grav- og urnelunder. Kommunen har vært gjennom innspillsrunde, hvor det kom to innspill. Basert på disse ble det utarbeidet et høringsutkast som er sendt på høring, med høringsfrist Kommunen har mottatt to høringsuttalelser. Troms Elghundklubb har gitt en muntlig tilbakemelding på at de støtter forslaget til forskrift. Deres muligheter for å drive jakt med hund og jakthundtrening er tilstede i forskriften. Norsk Kennelklubb region Troms og Finnmark har gitt følgende tilbakemelding: SVAR PÅ HØRING - FORSLAG TIL NY BÅNDTVANGSFORSKRIFT Vi viser til brev av 9. mai 2007 og kommer her med svar på høring til ny båndtvangsforskrift. Norsk kennel klub, region Troms og Finnmark vil som hundeeiernes interesseorganisasjon kommentere flere forhold i høringsutkastet: Ad 1: Vi mener det er urimelig ut i fra hund og eiers ståsted at båndtvangen skal utvides frem til 31. oktober. Vel er det så at kommunen etter hundeloven har hjemmel til det, men vi ønsker i den sammenheng å peke på at hundens interesser også bør ivaretas. En hund er også et dyr og dennes trivsel bør ivaretas ved at den deler av sommerhalvåret gis mulighet til å ferdes løs. Ad 2: Dersom denne paragraf blir vedtatt, vil vi etter hundelovens 6, 3. ledd siste punktum vurdere å påklage den til fylkesmannen. De samme hensyn som er anført til 1 vil da bli gitt. Ad 3: Hundelovens 5 sier: Hundeholderen skal ikke gå fra en bundet hund rett ved inngangen til en bygning som er åpen for allmennheten eller ved lekeplasser. Dyrøy kommune vil gjennom forskrift nekte hunder adgang til barnehager, skole- eller kirkegårder. Konsekvensen av lovens 5, sammenholdt med kommunens foreslåtte forskrift om forbud mot hunder i barnehager og skolegårder, blir at en som skal hente sitt barn i barnehagen eller skole må binde hunden langt unna hvor eier vanskelig kan ha kontroll over hunden. Skoler og barnehager er områder hvor det ferdes mange barn og noen av dem kan kanskje bli fristet til å plage hunden som står bundet et stykke unna. Vi hundefolk vet at en hund som står bundet er mer usikker enn en hund som får være nær sin eier Det vil da være mye bedre at hunden kan få være hos eieren. Alternativet med å la hunden bli hjemme synes dårlig. Vi lever i et samfunn der hundehold er lovlig, og man må da legge forholden litt til rette for det. Et annet område forskriften vil ramme er forbudet mot å ta hund med på kirkegårder. For mange med hund er denne en av de viktigste sjelesørgere i bearbeidelsen av vonde følelser. Hunden blir da en naturlig følgesvenn på kirkegården. Denne muligheten blir hundeeierne fratatt ved det foreslåtte forbud fra Dyrøy kommune. Det er en selvfølge og også i overensstemmelse med loven at man i begge tilfeller holder hunden i bånd. Administrasjonens vurdering Det som er vurderingstema er kennelklubbens innspill. Angående tidsrom for utvidelsen; dette er foreslått av hensyn til dyr på utmarksbeite og er en videreføring av den gamle

99 båndtvangsforskriften. Det blir ikke en forverring av situasjonen. Tvert i mot åpner den nye forskriften for at utvidet båndtvang ikke gjelder i områder der det ikke er beitedyr på utmarksbeite. Dette blir hundeeiers ansvar å forvisse seg om før hunden kan gå løs. Når det gjelder 2 ser ikke saksbehandler det store problemet når kommunen har hjemmel gjennom hundeloven til å vedta dette. Det gjøres oppmerksom på ordlyden som sier at det skal være ekstraordinære forhold som gjør det påkrevd for å beskytte viltet. Terskelen for at viltutvalget skal bruke denne paragrafen må derfor være stor. Kennelklubben reagerer også på 3 i forslaget til forskrift. Kommunen får gjøre en vurdering om hvorvidt det er problematisk at hunder har tilgang til barnehager, skolegårder eller kirkegårder, og fjerne denne paragrafen dersom dette ikke vurderes som særlig problematisk. Saksbehandler mener en hund kan ha et fullverdig og godt liv, selv om den ikke har tilgang til å ferdes i barnehager, skolegårder eller kirkegårder. Rådmannens forslag til vedtak: Forskrift om utvidet båndtvang for hund i Dyrøy kommune, Troms fylke Fastsatt av Dyrøy kommunestyre den med hjemmel i LOV nr 74: Lov om hundehold 6 andre ledd. 1: I tiden f.o.m. 21. august t.o.m. 31. oktober, dvs. utover generell, lovbestemt båndtvangsperiode, som er f.o.m. 1. april t.o.m. 20. august, plikter eier eller ansvarlig for hund å holde hunden i bånd, eller forsvarlig inngjerdet, eller innestengt av hensyn til beitedyr, jf. hundelovens 6 annet ledd, bokstav e. Bestemmelsen i første ledd gjelder ikke i områder av kommunen hvor det ikke er storfe, sau, geit eller hest som går ute. 2: Viltutvalget i Dyrøy gis fullmakt til å innføre båndtvang under ekstraordinære forhold som gjør det påkrevd for å beskytte viltet. 3: I Dyrøy kommune har hunder ikke adgang til barnehager, skolegårder eller kirkegårder. Bestemmelsen gjelder dog ikke hund som ledsager blinde eller svaksynte (førerhunder). 4: Bestemmelsen i 1 første ledd gjelder ikke for: a) hund når den brukes i reindrift, b) dressert bufehund når den brukes til å vokte storfe, sau eller geit, c) hund i aktiv politi-, toll-, militær- og redningstjeneste eller under trening eller prøving for slik tjeneste, d) hund i aktiv bruk som ettersøkshund etter såret eller sykt vilt, e) hund når den brukes for jakt, jakthundtrening og jaktprøver mellom 20. august og 1. april eller når båndtvang er fastsatt i medhold av hundelovens 6 annet ledd bokstavene c, d og e.

100 Kommunen anmoder om at jakthundtrening rulleres på områder hvor det ikke er beitende husdyr. Jakthundtrening krever grunneiers tillatelse. 5: Hundeholder som forsettlig eller uaktsomt overtrer båndtvangen gitt i denne forskrift kan straffes med bøter og/eller fengsel i tråd med hundelovens 28. 6: Enhver kan oppta hund som er løs i strid med denne forskriften. I utmark i jakttiden der jakt er lovlig kan likevel bare rettighetshavere i området eller politiet oppta løse hunder. Hund som opptas skal leveres til hundeholderen dersom denne er tilstede. Hvis hunden ikke blir levert til hundeholderen skal den snarest leveres til politiet. Unnlater hundeholderen å hente hunden innen en uke etter at han eller hun er varslet, kan politiet selge, omplassere eller avlive hunden. Det vises for øvrig til hundelovens 10. 6: Denne forskriften trer i kraft straks. Ordførers/utvalgsleders innstilling: ordfører/utvalgsleder Hogne Eidissen rådmann

101 Dyrøy kommune Den lærende kommune Arkiv: 9/6 Saksmappe: 2007/426 Saksbehandler: Jørgen Bjørkli Dato: Saksframlegg Søknad om omdisponering av 0,5 daa på gnr 9 bnr 6 til hytteformål Utvalg Utvalgssak Møtedato Plan og naturutvalget 35/ Vedlegg 1 Søknad om omdisponering av 0,5 da lavbonitet skogsmark gnr 9 bnr 6 til hytteformål 2 Kart Saksopplysninger Eiendom: Kommune Gnr Bnr Fnr Snr Ideell andel Eiendomsnavn Dyrøy /1 Bjørkebakken PARTER Eier: Terje Johansen, 9311 Brøstadbotn Antall tiltak 1 stk Formål: Hytte Bebygd: Nei Flere våningshus: Nei Samsvar med godkjent plan: Nei Adkomst dyrka jord: Nei Grenser bolig/hytte: Nei Ivaretar kulturlandskapshensyn: Nei Adkomst gjennom Nei Grenser dyrka jord: Nei Adkomst gårdsvei: Nei tunet: Avstand tun: 2 km Vernskog Ja Totalt tiltak: Fulldyrket jord Overflatedyrka jord Innmarksbeite Skog bonitert Annen skog Annet areal Areal i alt Derav Dyrkbart 0 daa 0 daa 0 daa 0 daa 0 daa 0,5 daa 0,5 daa 0 daa Totalt bruket: Fulldyrket Overflatedyrka Innmarksbeite Skog Annen skog Annet areal Areal i alt jord jord bonitert 42 daa 14 daa 5 daa 345 daa 301 daa 396 daa 1103 daa Bygningstyper Byggeår Grunnflate m 2 Etasjer Teknisk tilstand Bolighushus God Driftsbygning God Driftsbygning God Garasje 1984 God Kårbolig ,5 God Faktiske opplysninger: Eiendomstypen er landbruk. Eiendommen eies i eneeie. Drift på eiendommen er husdyrproduksjon, planteproduksjon og skogbruk. Drift i områder er husdyrproduksjon, planteproduksjon og skogbruk. Området bruket ligger i har middels jordbruksvilkår og middels skogbruksvilkår. Hjelpesaker: 820/81 Avslag fradeling av boligtomt på 1 daa udyrkbart annet areal. 684/83 og 1169/83. Konsesjon på festekontrakt på 20 daa gitt til Bjørkebakken skytterlag OMD godkjent omdisponert 0,25 daa gjødslet beite til landbruksverksted KLO Godkjent omdisponering av 7,5 daa dyrkbar skogsmark til campingformål. Vilkår om å innarbeide tiltaket i

102 kommuneplanen S50 Godkjent omdisponering av 4 daa skogsmark til pistolbane. Saken behandles etter jordlovens 9 som omdisponeringssak. Eventuell behandling som dispensasjon tas ved en eventuell byggetillatelsessak. Problemstillinga blir om det omsøkte arealet kan brukes til jordbruksproduksjon, og om det kan tillates omdisponert med hjemmel i jordlovens 9. Omdisponeringshensynet legger opp til et strengt jordvern. Det viser kravet om at særlege høve må foreligge for å gi samtykke. Søknaden kan avslås selv om det foreligger særlege høve. Administrasjonens vurdering Terje Johansen søker om omdisponering av 0,5 daa skogsareal til hytteformål for sin sønn Odd Terje Johansen. Omdisponeringen er et ledd i framtidig overdragelse og drift av eiendommen til en annen sønn med familie. Etter administrasjonens vurdering kan det omsøkte området brukes til jordbruksproduksjon og jordlovens 9 kommer til anvendelse. Søkers eiendom er en stor landbrukseiendom i drift. Søker driver med geit. Det omsøkte området ligger på ubonitert skogsmark ca 50 meter nedenfor en tidligere godkjent hytte som ble bygd i 2000.

103 Særlige høve: Som særlig grunn for søknad om dispensasjon og plasseringen anføres det av søker at eiendommen ellers, hvor det er høvelig og ønskelig med hytte, så ligger det midt inne i nedslagsfeltet for ett av kommunens område for vannforsyning. Videre er det positivt at de som er oppvokst i bygda ønsker en fortsatt tilhørighet ved at de etablerer seg med om ikke annet enn fritidshus, når de ellers ikke kan bo der ved at de har sin arbeidsplass et annet sted. Eiendommen ligger i Bjørkebakken. Området er i kommunens arealdel avsatt til LNF-S1; arealer av vesentlig betydning for landbruks-, reindrifts-, vilt og/eller friluftsinteresser, der spredt bolig-, ervervs og fritidsbebyggelse samt fradeling kan tillates når dette ikke kommer i konflikt med sektorinteressene. Omdisponeringen vil ikke medføre drifts- eller miljømessige ulemper for resten av bruket. Omdisponeringen vil ikke gi uheldige effekter på kulturlandskapet. Administrasjonen ser ingen viktige samfunnshensyn som taler for omdisponeringen. Ved å godkjenne omdisponering vil 0,5 daa skogsbeite gå tapt. Foreløpig er det ikke underskudd på beitearealer i kommunen. Rådmannens forslag til vedtak: Plan og naturutvalget godkjenner etter en samlet vurdering omdisponeringen av 0,5 dekar skogsmark på gnr 9 bnr 6 med hjemmel i jordlovens 9. Det er lagt vekt på at tomtearealet lave avkastningsevne og at det ikke medfører ulemper for resten av bruket. Det legges også vekt på at omdisponeringen er et ledd i en fremtidig eiendomsoverdragelse og fordeling mellom søkers barn. Tillatelsen til omdisponering faller bort dersom arbeid for å bruke jorda til det aktuelle tiltaket ikke er satt i gang innen tre år etter at vedtaket er gjort. Ordførers/utvalgsleders innstilling: ordfører/utvalgsleder Hogne Eidissen rådmann

104

105

106 Dyrøy kommune Den lærende kommune Arkiv: 43/4 Saksmappe: 2007/562 Saksbehandler: Jørgen Bjørkli Dato: Saksframlegg Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom gnr 43 bnr 4 og 15. Utvalg Utvalgssak Møtedato Plan og naturutvalget 36/ Vedlegg 1 Gårdskart Saksopplysninger Eiendom: Kommune Gnr Bnr Fnr Snr Ideell andel Eiendomsnavn Dyrøy /1 Solstrand og Lavold Dyrøy /1 PARTER Kjøper: Jarle Magnus Pedersen, 9310 Sørreisa Arealoppgave (daa): Fulldyrka Overflate-dyrka Innmarksbeite Skog Annen skog Annet Areal jord jord bonitert areal i alt 11 daa 0 daa 0 daa 61 daa 85 daa 19 daa 176 daa Eiendommens bygningsmasse: Bygningstyper Byggeår Grunnflate m 2 Etasjer Teknisk tilstand Bolighus Dårlig Driftsbygning Middels Naust Dårlig Vedsjå Dårlig Faktiske opplysninger: Formålet med ervervet er fritidsbruk. Overdragelsessum er kr ,- Eiendomstypen er landbruk. Eiendommen eies i eneeie. Det er ikke drift på bruket. Drift i områder er husdyrproduksjon, planteproduksjon og skogbruk. Området bruket ligger i har middels jordbruksvilkår og middels skogbruksvilkår. Bosetningen avtar i kommunen. Søkeren bor ikke på bruket. Det er bolig for søkeren på bruket. Hjelpesaker: FBO De forrige eierne fikk varig fritak for bo og driveplikt etter vedtak i Fylkeslandbruksstyret i klagesak FBO. Avslag varig, men søstrene fikk midlertidig fritak til Saken behandles etter konsesjonsloven. Problemstillingen blir om konsesjonseiendommen er en landbrukseiendom. Dersom det er snakk om en landbrukseiendom skal den avgjøres etter 1 og 9. For andre eiendommer skal saken avgjøres etter 1.

107 Jarle Magnus Pedersen søker om konsesjon på ervervet av eiendommene gnr/bnr 43/4 og 15. Formålet med ervervet er å bruke eiendommen som fritidseiendom og vedlikeholde bygningene. De ønsker å ta ut ved til eget bruk for tre familier. Administrasjonens vurdering Eiendommen Solstrand og Lavold må betegnes som en landbrukseiendom ut fra sin størrelse og avkastningsevne. Totalarealet på eiendommen er 176 daa; hvor 11 daa er dyrket jord og 146 daa er skog. Dyrketarealene på eiendommen er bratt og vanskelig å drive. Det skal legges særlig vekt på at søker vil bosette seg på eiendommen. Befolkningstallet i kommunen er synkende, og det er et ønskelig at eiendommene brukes til bosetning. Søker skal bruke eiendommen som fritidseiendom. Det taler mot at konsesjon gis. Kommunen har ikke mottatt konkret interesse for bosetning på denne eiendommen, men saksbehandler har heller ikke registrert at denne eiendommen har blitt lagt ut for salg på det åpne markedet. Huset på eiendommen er i veldig dårlig stand. Ervervet vurderes som en driftsmessig grei løsning. Det er ikke drift på gården og arealene blir ikke høstet. Dette kan sikres gjennom vilkår om utleie av dyrkamarka, dersom noen viser interesse. Skogen kan drives i samråd med skogoppsynet. Det skal legges særlig vekt på om søker anses skikket til å drive eiendommen. Kommunen har ingen opplysninger om at søker ikke er skikket til å drive eiendommen. Formålet med ervervet vurderes å være i tråd med lovens formål, men det vurderes som en bedre løsning av konsesjonseiendommer enten går som tilleggsareal til gårdsbruk i drift eller at de kjøpes som egne enheter til bosetning og eventuelt drift. Søstrene som solgte eiendommen fikk varig fritak for bo og driveplikt. Dette kan tale for å gi konsesjon i dette tilfellet. Det kan settes vilkår i forbindelse med konsesjon. For å ivareta et åpent kulturlandskap, finner kommunen det naturlig å sette vilkår om at innmarka på eiendommen leies ut på langsiktig skriftlig kontrakt dersom det finnes interesserte gårdbrukere. Dette vilkåret vil naturligvis ikke gjelde på de delene av innmarka som søker selv benytter til egen drift. Kommunen finner det også naturlig å sette som vilkår at skogen må drives i samråd med skogoppsynet og eier må ikke motsette seg fellestiltak innen skog- og utmarksnæringen. Eier må ikke motsette seg aktive gårdbrukeres tilgang til utmarksbeitene på eiendommen. Søker må sende et eventuelt vedtak om konsesjon til tinglysningsmyndighetene for å få tinglyst hjemmelen over på søker. Rådmannens forslag til vedtak: Alternativ 1: Plan og naturutvalget innvilger etter en samlet vurdering Jarle Magnus Pedersen konsesjon på ervervet av eiendommene gnr/bnr 43/ 4 og 15 i Dyrøy kommune, jfr. konsesjonslovens 9 og 1. Det legges vekt på at de tidligere eierne har fått varig fritak fra bo og driveplikten på denne eiendommen. Bolighuset er også i dårlig stand.

108 I medhold av konsesjonslovens 11 settes det følgende vilkår: Dersom det er interesserte leietakere skal eiendommens dyrka og dyrkbare arealer som ikke skal brukes i egen drift, leies ut på 10 års langsiktige skriftlige kontrakter på vilkår som landbruksmyndighetene kan godkjenne og som fører til driftsmessig gode løsninger. Skogen må drives i samråd med skogoppsynet og eier må ikke motsette seg fellestiltak innen skog- og utmarksnæringen. Eier må ikke motsette seg aktive gårdbrukeres tilgang til utmarksbeitene på eiendommen. Alternativ 2: Plan og naturutvalget avslår etter en samlet vurdering søknaden fra Jarle Magnus Pedersen om konsesjon på ervervet av eiendommene gnr/bnr 43/4 og 15 i Dyrøy kommune, jfr. konsesjonslovens 9 og 1. Det legges vekt på at konsesjonseiendommer av denne størrelsen ikke bør brukes som fritidseiendom. Ordførers/utvalgsleders innstilling: ordfører/utvalgsleder Hogne Eidissen rådmann

109

110 Dyrøy kommune Den lærende kommune Arkiv: 12/4 Saksmappe: 2007/413 Saksbehandler: Inge Bones Dato: Saksframlegg 12/4 Søknad om deling av grunneiendom, Roy B. Pettersen. Bolig. Dispensasjon. Utvalg Utvalgssak Møtedato Plan og naturutvalget 37/ Saksopplysninger Hjemmelshaverne på bruket søker om å fradele en boligtomt på Hundstrand(Sæter). Tomta skal tildeles en av eierne som skriver: Jeg er født og oppvokst på gården og har under hele oppveksten deltatt i arbeider der. Av den grunn føler jeg en sterk tilhørighet til gården og bygda. Da jeg nå har besluttet å flytte tilbake, håper jeg en vil se med velvilje på fradeling av hustomt. Dette vil jo bidra til å opprettholde bosetningen i området som jo er preget av nedgang i folketallet. Det søkes om 600 m² til boligtomt her:

111 Figur 1.

112 Figur 2. Fradeling nordøst for bnr 12 bnr 18, vis a vis gnr 12 bnr 14. Administrasjonens vurdering Tomt gnr 12 bnr 18 sørvest for søknadsområde er bolig. Ligger på fulldyrka jord ca 3,5 da. I område har det vært dyrking av gras. Område er i arealdelen i kommuneplanen LNF-område. Det søkes om dispensasjon. Det faste utvalg i plansaker har behandlet saken i møte og går inn for dispensasjon og at administrasjonen får fullmakt til å finne tomt.

113 Rådmannens forslag til vedtak: Søknaden om deling gnr 12 bnr 4 fra Roy Pettersen m.fl. datert på 0,6 da til boligtomt vil vanskeliggjøre gjennomføringen av kommuneplanen. Det faste utvalg i plansaker går inn for å gi dispensasjon i saken. Det pekes på tilknytning eiendommen som deleier, at tomta er begrenset og at arealbruken har endret seg i område. Saken sendes til uttalelse. Ordførers/utvalgsleders innstilling: ordfører/utvalgsleder Hogne Eidissen rådmann

114 Dyrøy kommune Den lærende kommune Arkiv: 142 Saksmappe: 2007/29 Saksbehandler: Inge Bones Dato: Saksframlegg Revisjon av arealdelen, land Utvalg Utvalgssak Møtedato Plan og naturutvalget 38/ Saksopplysninger Det vises til notat om revisjon av arealdelen land. Administrasjonens vurdering Det bør legges opp til debatt om de sentrale spørsmål som reises i notatet og spesielt hva angår punktenes 4.0. Dette for at administrasjonen skal kunne utforme retningslinjer i saksbehandlingen. 4.2 Problemstillinger som bør diskuteres i planutvalget Boligbygging Er områdene i forslaget tilstrekkelig for fremtidig boligbygging? Er det områder av kommunen hvor det ikke er ønskelig med fast bosetting/ny boligbebyggelse? Fritidsbebyggelse Det er en trend i tiden at fritidshus tilfredsstiller kravene for bolig. Bør en legge opp til at flere kan bo i sine feriehus? I så fall vil det stilles tekniske krav til bygningen i teknisk forskrift. Krav til vei, vann og kloakk, renovasjon, kommunikasjon, post, branndekning, brøyting, veilys, skoleskyss m.m. Hvordan skal fritidsboliger avgrenses i forhold til havbruk? Bebyggelsesplan I gjeldende plan er kravet til plan 3 enheter i en gruppe. Bør vi doble antall enheter før krav om plan stilles? Bør det være likt for boliger og fritidsbebyggelse? Hvilke kritere skal legges til grunn for at bebyggelsen skal betegnes som gruppe? Avstand mellom bygninger? Hvor stort område skal vi kreve plan på?

115 Byggeskikk Vi har ikke i dag en uttrykt mål for utforming av bebyggelse. Hva er Dyrøys stedlig byggeskikk og hvordan skal den nedfelles? Størrelse av bygg, takvinkel, uttrykt stil, vindusplassering, farge på bygningsdeler er eksempel på deler som går inn i byggeskikk. Dette er nedfelt i lovens 74 nr.2. Utvidelse av boliger som blir brukt som fritidsbolig i LNF-områder Skal du utvide bygget i et område er dette dispensasjonssak. Skal dette være tillatt i den nye planen? Skal vi tillate dette innenfor en max bruksareal størrelse på m²? Da innbefattet anneks? Naust Naust er viktig for kystbefolkningen. Skal vi tillate at alle boliger skal ha mulighet for naust? Og hvordan skal vi avgrense dette i forhold til strandsonen som skal ha fri til ferdsel for allmennheten? Skal det være forskjell mellom naust til bolig og naust til fritidsboliger? Rådmannens forslag til vedtak: Uten innstilling. Ordførers/utvalgsleders innstilling: Terje Johansen utvalgsleder Hogne Eidissen rådmann

116 NOTAT Revisjon av AREALDELEN I KOMMUNEPLAN 1994 Ny plan gjeldende fra DYRØY KOMMUNE Planbeskrivelse INNHOLDSFORTEGNELSE

117 1. Innledning..1 Bakgrunn for kommuneplanens arealdel Lovgrunnlag Kommuneplanens strategidel med retningslinjer for revisjonen Landskap, befolkning, næringsliv 4 Beliggenhet..4 Befolkningsutvikling 5 Alderssammensetning Plan 3.1 Arealplanens hovedhensikt Nærmere om avveiingen mellom bruk og vern Landbruk/utbygging Reindrift/utbygging Naturvern/utbygging Friluftsområder/utbygging Strandsonen/utbygging Råstoffutvinning/utbygging Vannforsyning/utbygging Samferdsel/utbygging Kraftforsyning/utbygging Skredfare/utbygging Trafikkforhold/utbygging Kulturminner/utbygging Lokal agenda Planforslag Hovedtrekkene i planforslag Erfaringer med planen Oppfølging av planen Videre arbeid..20 Innledning Dokumentet er en samling av dokumenter i forbindelse med den revisjonen. Det er brukt Norkarts GIS/LINE Arealmodul ved tilrettelegging av kart. Google Earth benyttet til forsidebilde.

118 Bakgrunn for kommuneplan Kommuneplanen deles inn i en samfunnsdel og en arealdel. Med kommuneplanens samfunnsdel menes en langsiktig planlegging med bred samfunnsmessig tilnærming som konkretiserer de mål og visjoner politikere har for utvikling av kommunen og lokalsamfunnet. Stikkord her er levekår for de ulike grupper så som barn, unge, eldre, næringsutvikling, befolkningsutvikling, boforhold og samferdsel. Arealdelen er plankart som viser planlagt bruk av alle arealer i kommunen. Kommuneplanlegging handler om å tenke gjennom muligheter og konsekvenser før en handler. Å planlegge etter plan- og bygningsloven baserer seg på folkevalgt styring og medvirkning fra innbyggere i kommuner og fylker. Det er i første rekke kommunen som gjennom å planlegge former det fysiske miljøet og sikrer kvalitet og muligheter for bygging og vern ut fra egenart og lokale forutsetninger. Hver enkelt kommune har ansvaret for å legge forholdene til rette. Å planlegge effektivt forutsetter en god kontakt og godt samarbeid mellom kommunen og private lokale interesser, og med statlige og fylkeskommunale organer. Det er spesielt viktig å stimulere til medvirkning fra berørte parter. 2.1 Lovgrunnlag Grunnlaget er plan og bygningsloven 20 om kommuneplanlegging med tilhørende forskrifter. Nasjonale retningslinjer Mål og rammer for den nasjonale politikken blir blant annet gitt i stortingsmeldinger, rikspolitiske bestemmelser, rikspolitiske retningslinjer og rundskriv. Disse mål og rammer skal legges til grunn for kommuner, fylkeskommuner og statlig fagmyndighet i deres planlegging og forvaltning. Etter plan- og bygningslovens 9-3 har fylkesmannen og andre statlige sektormyndigheter ansvar for å følge opp målene og rammene ovenfor kommunene. Følgende rikspolitiske retningslinjer (RPR) er relevante for planlegging : - RPR for å ivareta barn og unges interesser i planleggingen jf rundskriv T-1/95 Barn og planlegging: - RPR for samordnet areal- og transportplanlegging I flere stortingsmeldinger er det gitt føringer for kommuneplanleggingen bl.a. : - St.m. nr 17 ( ) om samfunnssikkerhet. - St.m. nr. 16 ( ) Folkehelsemeldingen skal styrke folkehelseperspektivet i planleggingen. - St. meld. nr.16 ( Leve med kulturminner o St.m.nr. 42 ( ): Biologisk mangfold, sektoransvar og samordning o St.meld nr. 21 ( ): Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand o St.meld. nr 19 ( ): Om norsk landbruk og matproduksjon

119 Av nasjonale mål resultatmål kan nevnes: Norge har blant annet som målsetting å stanse tapet av biologisk mangfold innen Norge har ratifisert den europeiske landskapskonvensjonen, og et nasjonalt resultatmål er knyttet spesielt til landskap (St,meld. nr 21): 1. Miljøkvaliteter i landskapet skal sikres og utvikles gjennom økt kunnskap og bevisst planlegging og arealpolitikk. Universell utforming- Regjeringens handlingsplan. Universell utforming betyr at bygninger og uteområder skal utformes slik at de i størst mulig grad kan brukes av alle. Ved planlegging av boliger og boligfornyelser må det tas hensyn til universell utforming. Regionale føringer: Fylkesplan for Troms med arealpolitiske retningslinjer skal legges til grunn for kommuneplanarbeidet. 2.2 Kommuneplanens strategidel Dyrøy den lærende kommune Vedtak i Kommunestyret : 1. Kommunestyret slutte seg til at det igangsettes prosess med revisjon av kommuneplanens arealdel i samsvar med de prinsipp som plan- og naturutvalget har foreslått. 2. Det er et uttalt mål for kommunestyret å legge til rette for styrket bosetting i bygdene, og planene skal være et hjelpemiddel til hurtig og effektiv saksbehandling. Evaluering av arealdelen av Retningslinjer for revisjon. Planen skal nå revideres. Egentlig hver 4. år. Et arbeid som la opp til store parseller langs veiene(for lokalisering i LNF-områdene) med få enheter, strandet i høringsrunden. Et uttrykt delmål i denne revisjonen har vært å få ned antall dispensasjoner fra planen. Dette binder også saksbehandlingsressursene forholdsmessig mye. Tiden dette tar for søker er lite tilfredsstillende. Kommunen ønsker altså å opprettholde og videreutvikle dagens bosettingsmønster. Det betyr at det legges til rette for spredt utbygging i nærmere angitte områder i landbruks-, natur,- og friluftsområder (LNF). En må likevel regne med dispensasjoner fra planen. Videre skal bosettingen i Brøstadbotn-området baseres på utvikling av større og mindre boligområder på bakgrunn av kommunedelplan og reguleringsplaner.

120 2.3 Landskap, befolkning, næringsliv Figur 1. Norge i bilder, drapert med høydekurver. Beliggenhet Figur 2. Kart over indre sør-troms Landskap Dyrøy kommune består av Dyrøya 53 km² med fastland ca 279 km² til sammen 290 km². Av dette er 288 km² land og 12 km² ferskvann. 4-5 dyrøyværinger bor pr.km² mot landets 15. Befolkningsutvikling

121 Befolkning Befolkni Figur 3. Innbyggertallet er for tiden 1235 (des 2006). Det er en generell nedgang i folketallet i kommunen. Iflg. statistisk sentralbyrå vil folketallet i år 2006 være på 1247 og Fordelingen i alder vil se slik ut i forhold til i dag (2006):

122 Satsingsområder I 2005 var det 551 sysselsatte i kommunen: Sysselsatte Antall Jordbruk, skogbruk og fiske Sekundærnæringer Tjenesteytende næringer Off.adm.,forsvar, sosialforsikr. Undervisning Helse og sosial Andre sosiale og pers. tjenester Uoppgitt 20 0 Næring, sektor Figur 5 Næringsfordeling *Næringsliv Det drives landbruk med 7 melkebruk. 16 bruk for sau. På til sammen ca.5500 dekar. Det er 2 oppdrettsanlegg for laks lokalisert til Dyrøyhamn

123 og Skogshamn. Der er to prøveanlegg for blåskjell. Mange offentlige ansatte. Flere småbedrifter med DEMAS as som den største. *Bosetting Vi blir ferre dyrøyværinger. Bosettingen bør opprettholdes og det bør legges til rette for at folk bor og trives. *Kommunikasjon Det legges opp til bredbånd til alle kommunens innbyggere. Sikre kommunikasjon mellom sentrene Harstad og Finnsnes og Tromsø. Arbeide for å utbedre vegnett i kommunen. *Fritidsboliger Kommunen ønsker å legge opp til fritidsboliger som forebygger konflikter med andre næringer og brukerinteresser. Særlig viktig er landbrukshensyn (herunder reindrift) og muligheter for allmenn friluftsferdsel. Kravet om reguleringsplan for områder med mer enn 3 hytter videreføres. *Masseuttak Dyrøy kommune har i dag Evertmoen som uttak for masser. Uttaket her går mot slutten. Blindfinnmoen og Moen/Forstrand er iflg. ressursundersøkelsen egnet for uttak av masser og disse foreslåes som nye hoveduttak. Markeringen av disse områdene har ikke direkte rettslig virkning, men er angitt som en informasjon om hvor kommunen ønsker fremtidig uttak av masser. Krav om reguleringsplan her. *Reiseliv Vi ønsker å legge til rette for å utvikle reiselivstilbud i Dyrøy. Alle forslag i planen baseres på private initiativ. Videre er det lagt opp til at i områdene skal kunne utvikle helårs tilbud med turistfiske som grunnlag. Mulig forslag til strategier skal satses på for å virkeliggjøre hovedpolitikkområdene: Næringslivet Tilrettelegging for bedrifter og bruk Turisme Havbruk Bosetting Folk i husan Pendling Kommunikasjon Fullt utbygd bredbånd

124 Fast og forutsigbar kommunikasjon Oppruste vegnettet Arvid Hanssen sentret, Nordavindshagen samler folk Fritidsboliger Fritidshusbeboere som ressurs Videreutvikle tettsted Brøstadbotn-egen delplan Evaluere boplikten Massetak Nye massetak Reiseliv Tilrettelegge reisemål Fisketurisme 3.0 Plan Arealdelen 3.1 Arealplanens hovedhensikt Planforslaget er et resultat av en omfattende planprosess hvor avveiing mellom utbyggingsinteresser og ulike verneinteresser har stått sentralt. I lavlandssonen har det vært særlig viktig å avklare forholdet mellom ulike utbyggingsinteresser og vern av produktive områder for landbruket og viltinteressene. For høyfjellsområdene over 400 meter er fradeling og bygging ikke tillatt med hensyn til reindrift. Avveiningene her er også i forhold til friluftsliv, beiting og naturfaglige vernehensyn. Avveiing mellom vern og vekst På den ene siden : Sektorinteresser På den andre siden: Utbyggingsinteresser Sektorinteresser

125 Landbruk, reindrift, friluft, strandsone, vilt, vann og avløp, råstoff, skredfare, motorferdsel, fortidsminne, biologisk mangfold. Utbygging Boliger, fritidshus, naust, næringsbygg, industri, veger, massetak. Innspill til planen Hele 19 lag og grendelagene i kommunen har vært tatt med på råd om følgende spørsmål: B Hvor er de beste boligområdene? F Hvor og hvordan skal fritidsbebyggelsen lokaliseres? N Hvor skal vi ha fremtidig næringsområder? L Hvor er det best å drive landbruk? U Hvor vil du at det ikke skal bygges noe i det hele tatt, hvor friluft og friluftslivet skal råde? Etter høringsfristen ble det arrangert et møte hvor dette ble nærmere utdypet. Det møtte 12 deltakere og ga sine synspunkter på revisjonsarbeidet. Det ble hevdet av flere deltagere det positive ved flere fritidsboliger. De er med på å berike kommunen gjennom økt aktivitet i kommunen så som kjøp av varer og tjenester, bidra til å holde arealer og bygninger vedlike og gi innpulser til at kommunen utvikler seg i tiden. Flere mente at med mange fritidshus holder boligstandard og dette fører til at innehaverne bor lengre tid hos oss.

126 Figur 6 Dyrøy utviklingslag foreslår slike områder for utbygging på øya. Boliger i Hals(Forså), Uteng, Espejord. Fritidsbebyggelse Ørnneset, Furuheim og Mikkelbostad. Uberørt mot Hageneset (figur 1)

127 Figur 7 Ungdomslaget Heimhug på Kastnes. Landbruk bør være fremtredende på Kastnes og Faksfjorden. De vil ha boliger i beste område på nedsiden av veien, fritidsboliger på øversiden. Fisketurisme næring på Kastnesodden og nord for Kastnes (figur 2) 3.2 Nærmere om avveiingen mellom bruk og vern

128 I områder med tettbebyggelse skal samfunnskapte funksjonshemmende barrierer bygges ned og hindre at nye oppstår Landbruk/utbygging Fig. 8 Dyrøy bondelag peker på at disse områdene på kartet er viktige for (L)landbruket i kommunen. Store Vinje, Mikkelbostad, Hals Langhamn, Kastnes, Sortevik, Finnland, Espenesområde, Bjørkebakken og Sandvika.

129 Fig.9 Sau- og geitealslaget påpeker godt beite sentralt på øya. Berg og sørspissen av øya, Sandnesområde bør være uberørt. Nordøya som fritidsområde. Sikre landbruket arealer og utviklingsmuligheter for fremtiden Reindrift/utbygging Trekkleier og områder for reindriftsutøvelse videreføres. Likeså delings- og byggeforbud over 400 m o.h. Reindriften kart for Dyrøy:

130 Fig.10 Tema Beitehage Utseende Bolig Bro for reindrift Båttransport for rein Fangarm Feltslakteanlegg Flyttlei Gamme Gjeterhytte Høstvinterbeite I (intensivt bruk) Høstvinterbeite II (spredt bruk) Komb gjerde (merk/slakt) Merkegjerde Mye brukt teltplass Naust / lager Plass for mob arb.gjerde Reindriftsvei

131 Skille / opplastningsgjerd Sperregjerde, permanent Trasè for mob. sperregj. Trekklei Vinterbeite I (seinvinterland) Vinterbeite II (tidlig benyttet) Naturvern/utbygging

132 Fig.11 Områdene er prioriterte viltområder i kommunen. Svært viktige viltområder(mørk), viktige områder(orange). Viktige forekomster av vilt og rødlistearter og områder for biologisk mangfold som er kartlagt skal taes hensyn til gjennom planlegging og saksbehandling. Byggetiltak skal ikke forringe verneverdiene i og ved vassdraget. Her omfattes biologisk mangfold, fiske og friluftsliv. Viktig langs vassdrag: Det skal videreføres spesiell fokus på fritidsbebyggelse langs vassdraget. Dette for å bevare områder for fremtiden samt å hindre nedbygging av områder som er viktig for allmennheten. Flomfare- og rasfarehensyn Med økende nedbør i forbindelse med klimaendringer, bør bygninger nært vassdrag vurderes nøye. Det vises også til nye retningslinjer fra NVE Retningslinjer for planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag 1/2007

133 3.2.4 Friluftsområder/utbygging Tilbudet for å fremme fysisk aktivitet og trivsel i kommunen må videreutvikles. Prosjekter for å tilrettelegge områder til alle aldersgrupper videreføres. Jeger og fisk i Dyrøy foreslår to typer uberørte områder; U1 og U Strandsonen/utbygging Strandsonen i kommunen skal forvaltes til beste for allmennheten. Fig Råstoffutvinning/utbygging Planen skal legge til rette for en fornuftig utnytting av sand, grus og pukkforekomster som finnes i kommunen. Evertmoen som sand og grustak går mot slutten og Blindfinnmoen peker seg ut til det nye større område. Likeså Moen/Forstrand gnr 44 og 43 er også et større grustak som også settes av Vannforsyning/utbygging

134 Fig.13 Nedslagsfeltene er mørke skraverte områder. Vannverkene som i dag består av Bjørkebakken, Brøstad og Dyrøy vurderes sammenslått i perioden. Første investering i Samferdsel/utbygging Kommunen har egen prioriteringsplan for utbedringer av kommunalt veinettet. Andre tema Kraftlinjer utbedres og forsterkes av Troms Kraft. Nytt minikraftverk står foran realisering i Mølnelva ved Skøvatnet. Utbygging av bredbåndsnettet i distriktene er i gang fra i år Kraftforsyningen Finnlandsmoen er forsynt med fjernvarme fra Dyrøy Energi as. Alle større bygg får fjernvarme fra denne leverandøren. Strømforsyningen har Troms Kraft Nett as ansvaret for. Sjøveis transport

135 Fig.14 Kystsoneplan med hovedled, bileder. Hurtigbåtforbindelse Harstad/Tromsø videreføres fra sitt knutepunkt på Bergan. Kaianleggene for gods er Bergan, Espenesbogen, og Dyrøyhamn. Egen kystsoneplan gjelder, planident.nr Skredfare/utbygging

136 Fig.15 Kommunen: har en sentral rolle når det gjelder innbyggernes sikkerhet. Kommunen skal planlegge bruken av arealene slik at fare eller skade på grunn av skred ikke forekommer, og de skal delta i håndteringen av akutte situasjoner og kriser. Kommunen har egne planer for å handtere krise og akuttforurensing i kystnære farvann. Elv/flomfare: gjelder elvene spesielt Brøstadelva og Faksfjordelva. Elveforebygging i 2007 hva gjelder område mot Solbu boligfelt i Ringveien. Det vurderes om prosjektet skal videreføres nedstrøms. BEREDSKAP OG SIKKERHET Arealplanlegging og utbygging i fareområder legger føringer på hvordan planleggingen i kommunen skal ta hensynet til beredskap i sine planer (rundskriv T 5/97). I arealplaner og ved dele- og byggesøknader har kommunen en selvstendig plikt til å undersøke områdene. Der områder kan være utsatt for naturlig fare, må kommunen sørge for at tilstekkelig fagkyndige undersøkelser og uttalelser blir innhentet før tillatelser gies. Tiltakshaver kan i enkelte tilfeller pålegges å fremskaffe slik dokumentasjon. Naturlige farer er flom i vassdrag, leirras, sterk vind og stein og jordras.

137 Undersøkelsesplikten gjelder også sårbare områder. Sårbare områder er vannforsyning, områder med kulturminner og vassdrag. Farer i virksomhet er brann, bensinstasjon, skytebaner og høyspentledninger. Farer i kommunen. Leirras Brøstadbotn I forbindelse med bygging av Dyrøybrua er det utført undersøkelse av grunn fra 0-krysset på Finnlandsmoen langs vei til Ørnneset. Maritime leire i område Bogen kan føre til ustabil byggegrunn. Likeså områder langs Brøstadelva. Espenesområde Område Kaffeveien kan føre til fare for leirras. Kravet til plan ved tiltak langs vassdrag videreføres i en avstand 100 meter nedenfor Støytfossen. 50 meter i de øvrige vassdrag. STEINRAS I Kvalnesområdet gikk det et jord og steinras i 1959 der 2 omkom. I Kastnesåsen pågår årlig sjekk av mulig utglidning av fjellnakke i steinras. Ny boligbebyggelse kan ikke påregnes i område. Snøras Få snøras i byggeområder er registrert i kommunen. Snøras som flakskred kan gå i hellinger ned til 30º Trafikkforhold/utbygging

138 Fig.16. Riksvei (rød) 84 og 852, fylkesvei (brun) 211 og 212, kommunale og private veier hvit. Gang og sykkelsti Bilkjøring på under 1 km forurenser mest. Tanken er å bygge ut eksisterende gang- og sykkelstier i Brøstadområdet for å redusere dette. Ny plan med prioriterte områder skal utarbeides. 1. Asfalterte sykkel- og gangstier. Opplyst og i tilknytning til trafikkerte veier. 2. Stier hvor det ryddes trasé. Trenger ikke være opplyst. De fleste av stiene eksisterer i dag. Tanken er å benytte disse, men å øke standarden på noen. Videre bør det legges opp til naturlige lekeanlegg for unger Kulturminner/utbygging Verne om kulturminner i kommunen, samt å få økte bevissthet om disse verdiene. Gi bebyggelsen et helhetlig preg og en god estetisk utforming.

139 Sikre at kulturlandskap med særpreg ivaretas gjennom planlegging og i bygge-/delesaker Lokal agenda I 1998 tok arbeidet med Lokal Agenda 21 for alvor av i Norge. Et avgjørende bidrag til dette var den første nasjonale konferansen om LA 21 som ble arrangert i Fredrikstad i februar. Konferansen vedtok Fredrikstaderklæringen som er en oppfordring til innsats i lokalsamfunnet for en bærekraftig samfunnsutvikling. Dyrøy kommune har sluttet seg til denne erklæring og forplikter seg til den. Flisfyring og oppvarming av alle sentrumsbygg med vannboren varme som nå er gjennomført, er eksempel på oppfyllelse av denne erklæring. Vi vil videreføre prosjekter for mer kildesortering av offentlige og private bedrifter. Dispensasjon etter PBL 7 Det faste utvalget for plansaker kan etter PBL 7 gi dispensasjon fra kommunale planer og planbestemmelser når det foreligger særlige grunner. Begrepet er at det kan være særlige grunner når de hensyn planen skal ivareta blir vanskeliggjort ved at det dispenseres i det aktuelle tilfellet. Det skal utredes og få frem virkningen av et dispensasjonsvedtak. Dispensasjonen kan bare gis dersom hensynet bak vedkommende plan eller bestemmelser ikke blir skadelidende, og fordelen ved å gi dispensasjon anses for å være større enn ulempene etter en samlet vurdering. Ved dispensasjon skal fylkeskommunen og statlige fagorgan, hvis saksområde blir direkte berørt, være gitt høve til å uttale seg før dispensasjonen gis. Dette er våre retningsgivende for kommunens saksbehandling.

140 4.0 Planforslaget Planforslaget tar utgangspunkt i tidligere planhøring som er gjennomført og de nye innspill som grendelagene har kommet med. FORSLAG TIL AREALBRUKSENDRINGER Det er foreslått endel endringer i arealplan i forhold til kommuneplanens arealdel for Både som byggeområder og som spredt utbygging i landbruks-, natur- og friluftsområder. Dyrøy kommune har avsatt relativt store områder til utbygging i kommunedelplanen for Brøstad/Finland. Det er sannsynligvis lagt ut mer areal til bolig- og fritidsformål enn det er behov for når en vurderer dette opp mot hvor mye som bygges pr. år. Imidlertid bør det avsettes så mye areal til utbygging at folk har valgmuligheter med hensyn til type tomt. Dette er viktig hvis målet om bosetting skal opprettholdes. Når det kommer noen som ønsker å etablere seg er det viktig at det er areal tilgjengelig. Det kom inn flere innspill til oppstartsmeldingen. Mange av disse med forslag til endret arealbruk. Planutvalg har i tillegg til å vurdere innspillene kommet med egne forslag til arealbruk. Administrasjonen har vurdert innkomne forslag og sendt disse på høring. Bygge- og reguleringsplaner i plan Nr Navn Gnr/Bnr Plantype Formål Ledig tomter Nåværende Sted B eller R F, B, N antall Fremtidig 1 Forstrand 43/25 B F 0 N 2 Karonskogen 46/31 B F 0 N 3 Ørnneset 36/7 R F 1 N 4 Ørnneset 36/4 B F 0 N 5 Sandvik 36/9 R F 0 N 6 Finnlandsnes 1/4 R F, B, N 0 N 7 Kastnes 17/26 R B 10 N 8 Bjørkebakken 9/60 R B 3 N 9 Skaubu 46/93 R B 5 N 10 Espenesbogen 46/101,102 R N N 11 Skåbakken 46/10 B F 7 F 12 Solvang 20/2 B F 5 F 13 Johågen 9/32,10 B B 10 F 14 Ringneset 34/1,7 R B 5 N Boliger Byggeområder utenom sentrum er reguleringsplanene Skaubu, Kastnes, Bjørkebakken. Langhamn, Ringneset. Nye områder Johågen. På Dyrøya legges det opp til ny spredt boligbebyggelse i følgende områder: Espejord og Uteng. Konfliktene med landbruk er her mindre. Fritidsboliger Reguleringsplanene Furuheim, Forstrand, Ørnnes med naboeiendommen 36/4. De fleste områdene er utbygget. Nye områder Betholmen, Skåbakken, Solvang. I Dyrøyklauva legges det opp til fritidsboliger.

141 4.1 Hovedtrekkene i plan Vinjeområdet Området bør i størst mulig grad bevares som LNF-område med vekt på landbruk og særeget kulturlandskap med fortidsminner. Dyrøyhamn Område har reguleringsplan for havna med vekt på oppdrett og turisme. Hals-Langhamn Hals er det lagt vekt på LNF-område med vekt på landbruk. Utengområde bør boliger tillates som spredt utbygging. Ringneset, Langhamn er det krav om reguleringsplan. Espejord Her bør boliger kunne tillates i spredt utbygging. 5 boliger. Sørfjord Smoltanlegget er her viktig næringsområde. Fig.17 Solvang mellom Faksfjord og Pålsfjorden er det krav om bebyggelsesplan. Kastnes Viktig landbruksområde. Det åpnes for i spredt boligbebyggelse i område med mindre skredfare. Sortevik Område Sortevik- Skjæret bør spredt bebyggelse av boliger tillates der landbruk ikke er viktig. Skåbakken kreves bebyggelsesplan

142 Fig.18 Skåbakken Hundstrand Hunstrand er et potensialt viktig landbruksområde. Brøstad Landbruksområde (i plan for Brøstad-Finland) Finnland Område er viktig for landbruket. I Laukeberget kan det etableres boliger. Espenes Område er viktig for landbruket. Betholmen har krav om reguleringsplan for fritidsboliger.

143 Fig.19 Betholmen Moen Område er viktig for landbruket. Forstrand En privat reguleringsplan i dag. Deler av området fram til Lavik kan tillates som spredt fritidsbebyggelse. Bjørkebakken Område viktig for landbruket. Boligfelt Bjørkebakken videreføres. Johågen er nytt spredt i LNF.

144 Fig.20 Johågen i Bjørkebakken, bolig Sandvikveien Viktig område for landbruk. En del fritidsbebyggelse i grense mot Sørreisa kan videreutvikles. 4.2 Problemstillinger som bør diskuteres i planutvalget Boligbygging Er områdene i forslaget tilstrekkelig for fremtidig boligbygging? Er det områder av kommunen hvor det ikke er ønskelig med fast bosetting/ny boligbebyggelse? Fritidsbebyggelse Det er en trend i tiden at fritidshus tilfredsstiller kravene for bolig. Bør en legge opp til at flere kan bo i sine feriehus? I så fall vil det stilles tekniske krav til bygningen i teknisk forskrift. Krav til vei, vann og kloakk,