Svar på oppdragsbrev Utredning av rett til læreplass og inntil fireårig opplæring/forsterket alternativt løp i Vg3

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Svar på oppdragsbrev 39-10 - Utredning av rett til læreplass og inntil fireårig opplæring/forsterket alternativt løp i Vg3"

Transkript

1 Utarbeidet av: Avdeling for fag- og yrkesopplæring Vår dato: Deres dato: Vår referanse: 2010/4444 Deres referanse: Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Svar på oppdragsbrev Utredning av rett til læreplass og inntil fireårig opplæring/forsterket alternativt løp i Vg3 Utdanningsdirektoratet fikk i oppdragsbrev ansvar for å utrede hvordan en rett til læreplass og/eller fireårig opplæring/forsterket opplæring på Vg3 kan gjennomføres, med bakgrunn i Politisk plattform for flertallsregjeringen og St. meld. nr. 44 ( ) Utdanningslinja. Oppdragsbrevet gir klare føringer på hva utredningen skal bestå av og hvordan utredningen skal gjennomføres. Utredningen skal bestå av følgende deler: 1. Kartlegging, beskrivelse og analyse av status for de av søkerne som ikke får læreplass. Dette omfatter innhenting av tilgjengelig statistikk, forskning og oversikter, samt innhenting av annen type dokumentasjon fra involverte aktører og parter, nærmere beskrevet i seks kulepunkter. 2. a) En juridisk vurdering av hvordan en rett til læreplass kan gjennomføres, hvilke konsekvenser en slik rett vil ha for berørte parter og fordeler og ulemper ved en lovfesting. I tillegg skal det redegjøres for hvordan en rett til læreplass kan gjennomføres, og økonomiske og administrative konsekvenser for offentlige og private aktører. Direktoratet skal vurdere ulike tiltak for å stimulere flere virksomheter til å ta inn lærlinger slik at retten til læreplass blir reell. b) Vurdere om og hvordan en inntil fireårig opplæring/forsterket alternativt løp i Vg3 for de av søkerne som ikke får læreplass kan gjennomføres. Utredningen skal skissere og vurdere ulike innholdsmessige løsninger og omfatte forslag til og vurdering av alternative tiltak innenfor dagens regelverk. 3. Basert på punkt 1, 2a og 2b skal direktoratet gi en anbefaling av hvordan flere av søkerne kan formidles til læreplass, vurdere hvordan en rett til læreplass kan gjennomføres, og hvordan et forsterket alternativt løp i Vg3 med inntil fireårig opplæring kan gjennomføres. Føringer for gjennomføring av oppdragsbrevet: Det skal opprettes en referansegruppe for utredningen hvor direktoratet har ansvar for å utforme mandat for denne. Gruppen skal bestå av representanter fra fylkeskommunene, partene i arbeidslivet og lærer- og elevorganisasjoner. Del 2a skal gjennomføres eksternt. Direktoratet kan vurdere om andre deler av utredningen også skal foretas eksternt. I direktoratets vurdering er det tatt hensyn til: - Politisk plattform for flertallsregjeringen utrede hvordan en kan lovfeste rett til læreplass, supplert med et forsterket alternativt løp i skole - St. meld. nr. 44 ( ) Utdanningslinja vurdere om og eventuelt hvordan en rett til læreplass og/eller fireårig opplæring i skole kan gjennomføres - Saksdokumenter og vedtak i SRY i møtene , og Høringsuttalelser fra NOU 2008:18 som er knyttet til oppdragets problemstillinger - Meld. St. 18 ( ) Læring og fellesskap tidlig innsats og gode læringsmiljøer for barn, unge og voksne med særlige behov - Meld. St. 22 ( ) Motivasjon - Mestring Muligheter ungdomstrinnet

2 2 - Ny GIV - Rådgivning og karriereveiledning og Partnerskap for karriereveiledning - Tettere oppfølging av elever i videregående opplæring oppdragsbrev Oppdragsbrev til de nasjonale sentrene for 2010 og Evaluering av Min utviklingsplan - NOU 2009:18 Rett til læring - Forsøk med praksisbrev, ref oppdragsbrev Videreføring av forsøk med praksisbrev Direktoratet viser til orienteringsmøte i Kunnskapsdepartementet (KD) 11. januar 2011 hvor økonomiske rammer (jf. Tildelingsbrev for 2011), fremdriftsplan, forventninger og begrensninger, koordinering mot andre prosesser (blant annet samfunnskontraktarbeidet) og utlysning av oppdrag, knyttet til både punkt 1 og 2 i oppdragsbrevet ble diskutert og avklart. I tillegg viser vi til vårt brev av 11. april 2011 om status i arbeidet med oppdragsbrev Føringene med å utrede hvordan en rett til læreplass og/eller fireårig opplæring/forsterket opplæring på Vg3 kan gjennomføres, er løst på følgende måte: - Det ble utarbeidet et mandat og etablert en referansegruppe som har gjennomført tre møter i perioden mars mai Gruppen bestod av representanter fra NHO, LO, KS, HSH, Spekter, YS, Elevorganisasjonen, Utdanningsforbundet, Norsk Lektorlag, Skolenes landsforbund, Vest-Agder fylkeskommune og Telemark fylkeskommune. - En ekstern utredning av punkt 2a i oppdragsbrevet ble utført av professor emeritus Henning Jakhelln ved Universitetet i Oslo (UiO). - Direktoratet har kontaktet relevante forskningsmiljøer for et oppdrag med å utrede og kartlegge deler av punkt 1 i oppdragsbrevet, men av kapasitetsmessige årsaker hos de aktuelle miljøene var det ikke mulig å få gjennomføre en ekstern utredning innen tidsfristen for oppdragsbrevet. Direktoratet valgte i stedet selv å gjennomføre en begrenset fylkesundersøkelse for å ivareta dette. I oppdragsbrevet ble direktoratet bedt om å undersøke hvor de ca primærsøkerne til læreplass som ikke får et tilbud ender opp. Direktoratet ble samtidig bedt om å vurdere hvordan en inntil fireårig opplæring/alternativ Vg3 i skole for de av søkerne som ikke får læreplass kan forsterkes. Det er kun en liten del av søkerne (ca. 400 elever) som takker ja til et tilbud om alternativ Vg3. Våre vurderinger knyttet til forsterking av alternative modeller er knyttet til denne gruppen. Besvarelsen følger samme inndeling som oppdragsbrevet. 1. Kartlegging av søkere som ikke får læreplass Vi begrenser vår utredning til å se på primærsøkere med ungdomsrett. Primærsøkere er definert som søkere, hvis aktive ønske tilsvarer førsteønsket. For detaljer om utdanningsprogram eller fylker henvises det til vedlegg 1 og vedlegg Oppsummering av analyse av statistikk og fylkesundersøkelsen Vi har foretatt en kartlegging, beskrivelse og analyse av status for de av søkerne som ikke får læreplass. Denne omfatter innhenting av tilgjengelig statistikk, forskning og oversikter, samt gjennomføring av en spørreundersøkelse til fylkeskommunen. Det er ca søkere til læreplass per år. En fjerdedel av disse (ca ) har per 1. oktober ikke fått tilbud om læreplass. Andelen har sunket siden Det er store forskjeller mellom fylkene. Høsten 2010 hadde litt over 80 prosent av søkerne i Rogaland fått tilbud om læreplass mens det i Finnmark var under halvparten. Vi blir i oppdragsbrevet bedt om å gi en oversikt over hvor primærsøkerne som ikke får læreplass ender opp. Det er kun fem prosent av søkerne som ikke har fått tilbud om læreplass som får et tilbud om læreplass året etter. En noe større andel, mellom seks og ni prosent, går tilbake til skolen samme år eller året etter. Omtrent halvparten av disse begynner på Alternativt Vg3. Andelen inkluderer også elever som tar et treårig skoleløp innenfor samme programområde som

3 3 lærefaget de søkte. De resterende prosent av gruppen er verken registrert som elever i skole eller i lære. Fylkene mener de viktigste årsakene til at primærsøkere ikke får læreplass er at elevene er lite motiverte og har svake skoleresultater, feil dimensjonering av opplæringstilbudet, og mangel på offentlige og private læreplasser. Undersøkelsen viser at fylkene mener at konjunktursituasjonen spiller mindre rolle nå enn tidligere i forhold til om en elevene får tilbud om læreplass. Forskningen bekrefter svarene fra fylkene og viser til at elever med svake karakterer og elever som har et høyt antall fraværsdager, har betydelig større problemer med å få læreplass (NIFU 2007) enn elever med lite fravær og gode skoleresultater. I tillegg viser funn fra forskningen at minoritetsspråklige søkere til læreplasser er dårligere posisjonert enn søkere med majoritetsbakgrunn(jf kapittel 3.2). Svarene fra fylkene viser at de fleste venter i det lengste med å opprette Vg3 tilbud, men at det gjøres når det ikke ser ut til å være mulig å skaffe flere læreplasser. Årsakene til at Alternativ Vg3 opprettes i fylkeskommunen samsvarer med årsakene til at primærsøkerne ikke får læreplass, og faktorene som påvirker dette. Andelen som er gitt tilbud om Alternativ Vg3 i skole har økt de siste tre årene, men med ca 500 elever i 2010 er antallet likevel beskjedent. I 2009 fikk noe i underkant av 450 elever tilbud på landsbasis. Av disse var det noe over halvparten som takket nei til tilbudet. I 2010 hadde utdanningsprogram for teknikk og industriell produksjon den høyeste andelen med 180 elever i Alternativ Vg3 tilbud, mens i naturbruk og i medier og kommunikasjon ble det ikke gitt noe tilbud. Andelen er fordelt ujevnt utover landet med flest i Buskerud, i Trøndelagsfylkene og i Hordaland. I underkant av 30 prosent av Alternativ Vg3-kandidater som gikk opp til fagprøve i 2010 strøk. De som har tatt Alternativ Vg3 i skole har en høyere andel ikke bestått enn de øvrige kandidattypene. De har også en lavere andel meget bestått. Det finnes per i dag ikke indikatorer for gjennomføring av læreløpet tilsvarende de vi finner for skoleløpet i videregående opplæring. Hvordan fylkene tilrettelegger for Alternativ Vg3 varierer en del. Typiske kjennetegn ved fylkene som tilrettelegger for et slikt tilbud er samarbeid mellom nabofylker om kjøp av plasseer og at skoler inngår utplasseringsavtaler med bedrifter for at opplæringen skal være praksisnær. Skole og bedrift får gjerne basistilskudd. Aktuelle skoler vurderer muligheten for Vg3 i forhold til ressursbehov, kompetanse, utstyr, og behov for å inngå samarbeidsavaler for å løse kompetansemål skolen trenger bistand til. To fylker (Aust Agder og Oslo) opplyser at de tilbyr Vg3 over to år i skole. Flere av fylkene mener at et toårig tilbud i forhold til det ettårige vil gi eleven større mulighet til fordypning og modning, og gir elever med svake skoleresultater mer tid til å kvalifisere seg. Økning av basistilskuddet og utplassering i bedrift vil være en forutsetning for et vellykket resultat. 1.2 Tidligere forskning om læreplassøkere i Vg3 i skole Tidligere forskning viser at antallet læreplassøkere som går Vg3 i skole er lavt. I perioden anslås det at 1-2 prosent av de kullene som følges, får opplæring i skole. I NIFUs delrapport En, to, tre. (Vibe m.fl.: 2010:21) vises det til at dersom hele 2006-kullet inkluderes, finner NIFU at av de som ble regnet som lærlinger høsten 2008 får 98 opplæring i skole. Alle de øvrige er registrert som lærlinger og med bedriftskode. NIFU er imidlertid svært usikker på om dette er dekkende for omfanget av fagopplæring i skole. NIFU finner flest Vg3-elever i Hordaland og Østfold, men ingen i Nordland, Rogaland, Sogn og Fjordane, Troms og Vestfold. Våren 2009 ble det foretatt en kartlegging av omfanget av Vg3 klasser i lærefagene gjennom Utdanningsdirektoratets spørringer (Vibe m.fl. 2009:33). Da svarte åtte fylker at de for skoleåret hadde opprettet 29 Vg3-klasser i lærefag med til sammen 195 elever, mens ni fylker svarte at de ikke hadde opprettet noen slike klasser. De 8 fylkene er Akershus, Finnmark, Møre og Romsdal, Oppland, Oslo, Rogaland, Telemark og Østfold. Resten har rapportert ingen /0. Våren 2010 ble det foretatt en tilsvarende registrering (Vibe og Sandberg 2010:14). Da svarte 12 fylker at de hadde opprettet 62 Vg3-klasser med til sammen 384 elever for skoleåret Disse fylkene er Akershus, Aust-Agder, Buskerud, Hedmark, Hordaland, Møre og Romsdal,

4 4 Nord-Trøndelag, Oppland, Oslo, Sør-Trøndelag, Troms og Østfold. Sogn og Fjordane har oppgitt 0 klasser. En NIFU-studie (Støren m. fl. 2007:14) av elever som begynte i yrkesfaglig videregående opplæring høsten 2000 viste at 1,2 prosent var i VKII i lærefag høsten I følge forskerne synes en rimelig konklusjon å være at omfanget av alternativ fagopplæring i skole er lite, men at trolig ikke hele omfanget er dekket gjennom analysene av registerdata. Andelen av fagopplæringen som foregår i skole, anslår NIFU til å være mellom en og to prosent for de kullene som følges. Studien finner at det er stor forskjell på hvordan det går med lærlingene og de som ikke får læreplass, men tilbud om alternativt VKII i skole, og at dette skyldes i noen grad forskjellig faglig utgangspunkt. Det er ikke tilfeldig hvem som får og hvem som ikke får læreplass, og det er sannsynligvis en betydelig svakere gruppe som ender opp som VKII-elever. Karakterer og fraværsdager i VKI har som ventet betydelige effekter på sluttresultatet, og vi vet fra tidligere rapporteringer at disse faktorene også er svært viktige for hvem som får tilbud om læreplass. I tillegg har vi sett at ikke-vestlige innvandrere har betydelig større problemer med å få læreplass enn læreplassøkere med majoritetsbakgrunn. Dette siste gir grunn til å forvente at de ikke-vestlige innvandrerne i større grad vil være elever i alternativt VKII i skole, og at de i større grad vil være forsinket i sitt løp mot fag- eller svenneprøve. NIFU- rapporten Sluttere, slitere og sertifiserte. Bortvalg, gjennomføring og kompetanseoppnåelse blant minoritetsspråklige ungdommer i videregående opplæring (Lødding 13/2009) konkluderer blant annet med at minoritetsspråklige søkere til læreplass samlet sett er dårligere posisjonert enn søkere med majoritetsbakgrunn når det gjelder forhold som vi vet har betydning for å lykkes. 2. Hvordan og om en rett til læreplass kan gjennomføres, og hvilke fordeler, ulemper og konsekvenser dette kan medføre På oppdrag fra Utdanningsdirektoratet er det utarbeidet et problemnotat om spørsmålet om en rett til læreplass bør lovfestes for fag- og yrkesopplæringen (se vedlegg 3). Notatet vurderer problemstillinger, utfordringer, forutsetninger og anbefalinger knyttet til spørsmålet om en lovbestemt rett til læreplass. Siktemålet med notatet er også å vurdere om en lovfesting av en rett til læreplass må antas å være et hensiktsmessig virkemiddel for å oppnå at flere elever kan få læreplass. Siktemålet med notatet er derfor ikke begrenset til å foreta en rent teknisk juridisk vurdering av hvordan en lovfesting eventuelt vil kunne skje, men det vurderes også i vid forstand om slik lovfesting er hensiktsmessig. 2.1 Oppsummering av problemnotat fra professor emeritus Henning Jakhelln Notatets første del gir en oversikt over dagens lærlingordning og utdanningsprogrammer i videregående opplæring. Det pekes videre på hvordan formidling og annen form for etablering av kontakt skjer mellom bedrift og lærling. Hoveddelen av notatet dreier seg naturlig nok om refleksjoner rundt spørsmålet om lovfesting av rett til læreplass. Det springende punkt er at en eventuell lovfestet rett til læreplass nødvendigvis forutsetter at det også foreligger en plikt til å fremskaffe læreplass. Noen må sørge for at læreplass kan tilbys. Hvem skal pålegges denne plikten? Notatet viser til at pliktsubjektet kan tenkes å være formidlingsinstanser, de enkelte bedrifter og/eller det offentlige i egen regi. Flere utfordringer knyttet til retten blir vurdert, blant annet: - Skal elevers førstevalg dekkes inn? Jakhelln mener mye taler for at eleven må akseptere det tilbudet som kommer, og at ytterligere rett ikke kan gjøres gjeldende. - Skal den enkelte ha rettskrav på å bli ansatt som lærling? Jakhelln mener det rettslig sett kan være greit nok dersom det bare er én lærling/lærekandidat som fremsetter dette

5 5 kravet. Problemene oppstår når det er flere med rettskrav enn det er læreplasser, retten blir da en rett til å bli vurdert i konkurranse med andre. Det er også nevnt at en plikt for små bedrifter kan føre til problemer med å legge opp arbeidet slik at det gir lærlingen/lærekandidaten den tilstrekkelige bredde som opplæringen i vedkommende fag krever. Det kan da være nødvendig å pålegge slike foretak å samarbeide om en læreplass. Det er også pekt på arbeidsmiljøloven 7-1 (1) om arbeidsmiljøet hva angår det psykososiale arbeidsmiljøet. En lovpålagt plikt til å motta en lærling/lærekandidat vil kunne føles som en tvangstrøye og få negative virkninger for den eller de det gjelder. Videre drøftes muligheten for etablering av en formidlingssentral. Jakhelln påpeker at enten læreplasser fordeles gjennom en obligatorisk eller gjennom en frivillig formidlingsordning, vil det være tilbake et antall elever som ikke har fått læreplass, eller ikke en læreplass i ett av de fagene som vedkommende elev ønsker. Fylkeskommunen som pliktsubjekt blir også drøftet i notatet. Med henblikk på denne gjenværende gruppen elever oppstår spørsmålet om det bør lovfestes en rett og plikt til læreplass, slik at det offentlige eksempelvis fylkeskommunen pålegges plikt, i egen regi, til å etablere læreplasser, og om denne retten til læreplass skal innebære en rett til en læreplass i offentlig regi innen den enkeltes primære faglige ønske (førstevalget). En problematikk som knytter seg til dette spørsmålet er om det i praksis vil bli etablert reelle læreplasser i fylkeskommunal regi, og ikke bare en opplæringsplass som i realiteten får karakter av å være en fortsettelse av den tidligere skolegang. Det mest betenkelige ved løsningen synes å være at det vil være tale om opplæring til arbeidsløshet. Det er en gjennomgangstone i notatet at en for sterk styring av bedrifter, lærlinger og lærekandidater vil oppleves som vidtgående av mange. Med mindre det kan påvises åpenbare fordeler ved et slikt system, synes et slikt system å ville være uforholdsmessig inngripende, gitt dagens situasjon i arbeidslivet og i utdanningssystemet. Jakhelln mener det ikke vil foreligge fordeler ved et slikt system og viser til at dette er spørsmål for den bransjen det gjelder. Det kan derfor være vanskelig å finne en hensiktsmessig løsning uten at bransjen engasjerer seg. I følge Jakhelln er det ut fra en brukerorientert tilnærming at det fremstår som nærliggende at initiativ, engasjement og ansvar bør komme fra arbeidslivet, og det bør kunne legge premisser for hvordan opplæringssystemet bør utformes. Arbeidslivets organisasjoner bør møte utfordringene ved å trekke opp grunnleggende siktemål for opplæringen, og opplæringssystemet må ta sikte på å dekke disse målene. Det må nødvendigvis finne sted en vekselvirkning mellom skoleverket og arbeidslivet når det gjelder det nærmere opplegg for gjennomføringen av opplæringen innen fag- og yrkesopplæringen. I følge Jakhelln burde det gjennom fremforhandlede og avtalebaserte ordninger kunne være mulig å komme frem til hvordan de enkelte bedrifter innen de forskjellige fag kan bidra med læreplasser. Hovedorganisasjonene vil, gjennom organisasjonssystemet, kunne bidra til å legge forholdene til rette for at systemet vil virke mest mulig hensiktsmessig for bedriftene og kan også bidra til at læreplassordningen gjøres minst mulig byråkratisk. Jakhelln fremhever i sitt notat at det ikke blir nødvendig med lovhjemmel dersom partene i arbeidslivet finner grunn til å bruke ordningen han skisserer. (en ordning, slik han skisserer fjernes dersom en ordning, slik han skisserer beholdes). Han sier imidlertid at det kan være hensiktsmessig at det gis en lovbestemmelse som klargjør at slike avtalebaserte ordninger skal kunne brukes. En slik lovbestemmelse vil kunne tenkes plassert i opplæringsloven, men også arbeidsmiljøloven vil være nærliggende. Avslutningsvis konkluderer Jakhelln med at en lovfesting av en rett og plikt til læreplass synes å ville være inngripende og vanskelig å gjennomføre. Det store frafallet, med de derav følgende menneskelige og økonomiske konsekvenser, synes imidlertid ifølge Jakhelln å være en sterk indikator på at det kan foreligge en større eller mindre grad av systemsvikt.

6 6 3. Hvordan og om en inntil fireårig opplæring/forsterket alternativt løp i Vg3 kan gjennomføres Direktoratets vurderinger er basert på føringene i oppdragsbrevet, referansegruppens innspill, funn fra fylkesundersøkelsen gjennomført i april 2011 og tidligere forskning relevant for den elevgruppen dette omhandler (se vedlegg 4). Nedenfor oppsummeres dette i korte trekk. For detaljer om modellene og referansegruppens synspunkter henvises det til vedlegg Ulike modeller til en inntil fireårig opplæring/forsterket alternativt løp i Vg3 Vi har gjort en vurdering av hvordan et forsterket løp kan gjennomføres ved å utrede ulike modeller. Modellene ble første gang presentert i SRY i 2009 og tatt med til videre diskusjon i referansegruppen for utredningen. En nærmere beskrivelse av modellene og referansegruppens kommentarer gjengis i vedlegg 5. Følgende modeller er vurdert: 1. Forslag fra Elevorganisasjonen om entreprenørskap/ungdomsbedrift - Et toårig løp i skole hvor elevene starter egen bedrift, og med en mentorordning som en tilknytning til næringslivet. 2. Forslag om Vg3 over to år i skole som fører til fag- eller svennebrev - Et toårig løp hvor all opplæring og verdiskapning skjer på skolen. 3. Forslag om Vg3 i skole over to år med forpliktende og tett samarbeid mellom partene i arbeidslivet om praksisperioder i bedrift - Et toårig løp hvor skolen har hovedansvaret, men hvor det er en fleksibilitet mellom opplæring i skole og praksisperioder i bedrift, og en modell hvor det legges til rette for individuelle løsninger og tett oppfølging. Målet med modellen er at eleven underveis får en læreplass. 4. Forslag om Vg3 med ett år i skole og ett år verdiskapning i bedrift - Et toårig løp hvor skolen har ansvaret for opplæringen i faget over ett år og bedriften har ansvaret for ett år med verdiskapning. 5. Andre muligheter - Et toårig løp med en dualmodell hvor lærekontrakt/utdanningsavtale tegnes før eleven får et tilbud i skole. Opplæringen kan fordeles mellom skole og bedrift i begge årene, for eksempel med tre dager i bedrift og to dager i skole ukentlig, eller med jevnlige 5-10 ukers perioder i skole og resten av tiden i bedrift. Alle modellene ble vurdert og diskutert grundig i referansegruppemøtene. Referansegruppens medlemmer var opptatt av at opplæringen må ha en fleksibilitet ved en eventuell valgt modell. Noen av medlemmene uttrykte at en innføring av rigid modell for alternativ Vg3 til de som ikke får læreplass, kunne bli vanskelig å realisere. En eller flere modeller bør dermed heller være en av flere metoder for å få flere elever igjennom utdanningsløpet og som fylkeskommunene kan ta i bruk. Referansegruppen presiserte at målet i arbeidet med å se på alternative Vg3 modeller, må være at samtlige elever skal få læreplass. Samtidig er det nødvendig med et forsterket tilbud ut fra dagens regelverk til de elevene som av ulike årsaker ikke får en lærekontrakt. For referansegruppen er et godt kunnskapsgrunnlag om elevgruppen som ikke får læreplass, det viktigste for å sikre at tilbudet faktisk styrkes i retning av å hjelpe elevgruppen til å kunne gjennomføre Vg3. En avgjørende forskjell er om årsaken til at eleven ikke har fått tilbud om læreplass er mismatch i tilbud og etterspørsel for lærefaget, eller om det er årsaker som ligger hos eleven selv, slikt som for eksempel høyt fravær og svake resultater fra Vg1 og Vg2. Det kom fram i referansegruppemøtene at gruppen var mer fokusert på suksesskriterier som er nødvendig for å sikre alle en læreplass, enn å utarbeide alternative modeller for Vg3. Følgende suksesskriterier ble ansett som mest sentrale/nødvendige: Tett oppfølging og pågående forsøk og videreføring av tiltak knyttet til dette

7 Individuelle og tilpassede ordninger ut fra elevens behov Tilskuddsordninger som sikrer mulighet for ekstra oppfølging av elevene i bedrift Tydelig ansvarsforhold mellom fylke/skoleeier, skole, lærer, elev og bedrift Avklare om retten til videregående opplæring kan utvides med inntil fire år En gjennomført vurdering av utstyrssituasjonen i skole dersom skolen skal ta et større ansvar om et toårig tilbud Avklare hvilke utdanningsprogram og hvilke lærefag et forsterket Vg3 tilbud skal gjelde for Juridiske utfordringer med alternativt Vg3 i skole og utvidelse til to år Hovedutfordringen med et alternativt Vg3 i skole over to år er at retten til videregående opplæring må endres da retten i dag kun omfatter tre års opplæring i videregående skole. Arbeidslivets behov for kompetanse og dimensjonering er en utfordring, i tillegg til en generell manglende kunnskap om hvorvidt Vg3-opplæring i skole over to år medfører at opplæringen blir praksisnær. I tillegg kan det stilles spørsmål ved om to års opplæring i skole blir for lang, og om tilbudet kan enten forkortes eller tilpasses den enkeltes elevs behov (saksfremlegg for SRY- møte ). I opplæringslovens 3-3 tredje ledd heter det at fagopplæringen omfatter normalt to års opplæring i skole og ett års opplæring i bedrift. Men når opplæring i bedrift blir kombinert med verdiskaping i bedriften, kan opplæringen strekke seg over to år. I hovedmodellen 2+2 utgjør det ene året i bedriften opplæring og det andre året utgjør verdiskaping, selv om opplæring og verdiskaping skjer vekselvis. Retten til videregående opplæring er imidlertid tre år. At det ene året i bedrift er et verdiskapningsår gjenspeiles bl.a. av at det på en rekke områder utgjør det tariffestede grunnlaget for lærlinglønnen. Dette er skrevet inn i hovedavtalen i KSområdet og i en særavtale i tillegg til Hovedavtalen for Staten. Dette betyr at det ene året i bedrift i realiteten er en del av avtaleverket partene i mellom. Vg3- læreplanene inneholder kompetansemål for et år. Å utvide tiden med Vg3 læreplanen til to år, innebærer at eleven etter gjeldende rett enten må være spesialundervisningselev eller minoritetsspråklig med vedtak etter opplæringslovens Skal det innføres et toårig løp for de elever som ikke får læreplass, blir det foreslått at eleven skal ha rett til fire års opplæring. Dette er det ikke hjemmel for i dag, og en lovendring må i så fall til. Dette fordrer at det gjøres en utredning på hva det fjerde året skal innholde. Det finnes ikke læreplaner for det fjerde året, da det ikke finnes et Vg4. Det er også blitt drøftet om elevene det fjerde året kan delta i en praksisordning, som vil være noe annet enn å tegne lærekontrakt. Spørsmålet er om dette vil være mer attraktiv for bedriftene. Bedriftene vil kunne dra nytte av fordeler ved en slik ordning uten at det skjer en binding. Vil mindre forpliktende ansvar føre til at det blir enklere å rekruttere bedrifter? Avgjørende for dette vil muligens være hvilke kriterier som ligger til grunn for en slik praksisordning. Det vil etter vårt syn være ulike juridiske problemstillinger som dukker opp, slik som: Hvilken status skal elevene ha når de er i bedrift? Hvem skal ha det faglige ansvaret? Og skal det være praksisplasser med mulighet for senere å inngå lærekontrakt med bedriften? Unntak fra den fastsatte opplæringsordningen Opplæringslovens 3-3 fastsetter hovedstrukturen i den videregående opplæring (2+2), men bestemmelsen gir også hjemmel for unntak fra den fastsatte opplæringsordningen. I opplæringslovens 3-3 fjerde ledd er det klargjort at fylkeskommunen i enkelte tilfeller kan godkjenne lærekontrakter og opplæringskontrakter som fastsetter unntak fra den fastsatte opplæringsordningen. Presiseringen av hjemmelen for departementet til å gi nærmere forskrifter om unntak fra opplæringsordningen i fjerde ledd, omfatter blant annet forskrift til opplæringslovens Ordningen skal medvirke til å skape et mer fleksibelt opplæringssystem for de som ønsker en annen opplæring enn den som følger av hovedmodellen. Både for lærlinger og lærekandidater kan fylkeskommunen godkjenne at hele videregående opplæring tas i bedrift, uten forutgående 1 Forabeider til loven, Ot. Prp. nr. 41 ( ).

8 tid i videregående skole. Bestemmelsen åpner også for mellomløsninger der det gis mer bedriftsopplæring enn læreplanverket fastsetter, men hvor lærlingen/lærekandidaten fortsatt skal ha noe tid i skole. Ordningen kan også bestå av veksling mellom skole og opplæring i bedrift. I følge Ot.prp. ( ) 2 skal lærlingen eller lærekandidaten ha den samme opplæringstiden og tid til verdiskapning som etter hovedmodellen. Dersom hele videregående opplæring tas i bedrift, innebærer det normalt en læretid på fire år. I forskrift til opplæringsloven 6-40 er det presisert at det skal gå klart frem av lærekontrakten og opplæringskontrakten hvilket opplæringsansvar bedriften har for lærlingen eller lærekandidaten. Dersom opplæringen i skole og bedriften skal skje i en annen rekkefølge enn det som følger av læreplanverket for Kunnskapsløftet for de respektive fag, skal også denne organiseringen gå klart frem av kontrakten. Hjemmelen åpner ikke for å gjøre unntak fra kompetansemålene som er fastsatt for faget i læreplanen. Med forskrift til opplæringslovens 6-40 gis det en mulighet for fylkeskommunene og bedriftene til å kunne tegne lærekontrakter med ulikt innhold innenfor dagens system. I hvor stor utstrekning fylkeskommunene benytter seg av denne og om det bør gjøres bedre kjent er ikke avklart med denne utredningen Alternative Vg3-modeller i et europeisk perspektiv Direktoratet har med bakgrunn i ReferNet 3 systembeskrivelser fra 2010 prøvd å finne eksempler på gode opplæringsmodeller i andre land for lite motiverte elever. Det generelle inntrykket etter å ha lest systembeskrivelsene er at de fleste land har skolebaserte systemer. Disse har svært ofte utplassering i bedrift som del av opplæringen. For en mer utfyllende beskrivelse, se vedlegg 6 Det kan imidlertid pekes på at det generelt er lite drøfting i systembeskrivelsene av at yrkesopplæringen i all hovedsak foregår på skolen, og bare en liten del i bedrift. Direktoratet vurderer likevel at slike systemer tenderer mot alternativ 2, 3 og 5 i de skisserte Vg3-modellene i punkt 3.1 over. Opplæring i elevbedrift blir ikke nevnt i noen av systembeskrivelsene. I vår oversikt er det fokusert på de delene av opplæringen som retter seg mot ungdom, og som fører til yrkeskvalifikasjoner på fagarbeidernivå (ikke praksisbrev og lignende). I de land som har lærlingordninger har Nederland, Tyskland og Østerrike opplæring i skole som alternativ. Det skolebaserte løpet åpner muligheten for yrkesrettet høyere utdanning. Østerrikes systembeskrivelse viser at det i 2008 ble inngått en pakt mellom partene i arbeidslivet og regjeringen som sikrer alle opp til 18 år opplæring. Dette innebærer at elever som ikke får lærekontrakt får muligheten til å få opplæring i egne opplæringssentre som er finansiert av arbeidsformidlingen. Den teoretiske delen av opplæringen foregår på yrkesskoler. Dette er en modell som kan tendere mot alternativ 3 i de skisserte modellene i punkt 3.3. I vedlegg 5 og beskrivelsen av Vg3 i skole over to år med forpliktende og tett samarbeid mellom partene i arbeidslivet om praksisperioder i bedrift vises det til et eksempel fra Rogaland fylkeskommune, Tiltak for lærlinger med motivasjonsvansker, som er et tett samarbeid mellom fylkeskommune, opplæringskontor, oppfølgingstjeneste, skole og NAV. Danmark er et land med en dualmodell, som kan tendere mot alternativ 5 i de skisserte modellene i punkt 3.3. Elevene som velger en erhvervsuddannelse starter som oftest med opplæring i skole på ca seks måneder (grundforløp), og har deretter periodevis opplæring i skole og bedrift på vekselvis 5-10 uker. Elevene må tegne en utdanningsavtale som sikrer at de får opplæring i både skole og bedrift. Andre eksempler på dualmodell er for eksempel den estiske, der 25 prosent av tiden blir brukt til praksis opplæring i skole og 25 prosent blir brukt på opplæring i bedrift. 8 2 Side ReferNet er et europeisk, strukturert, desentralisert og nettverksbasert system for innsamling og spredning av informasjon som blir koordinert av CEDEFOP, EUs organisasjon for utvikling av fag- og yrkesopplæring. Norge deltar som en likeverdig partner i dette nettverket.

9 9 4. Direktoratets vurderinger 4.1 Kartlegging av søkere som ikke får læreplass I oppdragsbrevet ble direktoratet bedt om å undersøke hvor de ca primærsøkerne til læreplass som ikke får et tilbud ender opp. Størrelsen på gruppen av elever som ikke får læreplass er i seg selv usikker med dagens registreringer og statistikk. Våre statistikker, undersøkelser og målinger viser at det etter 1. oktober skjer endringer. Flere av elevene får læreplass på et senere tidspunkt, eller takker ja til et alternativt skoletilbud. Samtidig viser forskning fra tidligere kartlegginger at flere av søkerne kommer tilbake på et senere tidspunkt og blir lærlinger i voksen alder. Videre fremgår det av tidligere og foreliggende undersøkelser at det ikke finnes kun èn forklaringsvariabel, men at det er flere forhold som innvirker på muligheten til å få læreplass. Ut fra undersøkelsene i vårt utredningsarbeid kan dette skisseres i tre hovedkategorier: 1. Lite motiverte elever med svake resultater 2. Ikke-vestlige innvandrere har betydelig større problemer med å få læreplass 3. Dimensjonering av opplæringstilbudet Direktoratet er av den oppfatning at det vil være formålstjenlig å se nærmere på hvor mange elever som relaterer seg til de ovenfor nevnte kategoriene, og hvilke elevfaktorer som påvirker dette. I tillegg må det undersøkes nærmere om det er andre elevkategorier denne utredningen ikke har ivaretatt, for eksempel elever med funksjonsnedsettelser. Resultater fra en slik undersøkelse vil kunne styrke muligheten for å iverksette mer presise tiltak og underbygge allerede iverksatte tiltak rettet mot de enkelte målgrupper. Dette vil også kunne gi en indikasjon på om det vil være hensiktsmessig med egne tiltak knyttet til de ulike gruppene, for eksempel for ikke-vestlige innvandrere, jf oppdrag i tildelingsbrev til Utdanningsdirektoratet 2011, Kap og resultatmål nr 4. Det er skapt arenaer, nasjonalt og lokalt for å øke tilgangen på læreplasser for minoritetsspråklige lærlinger. Derfor er ikke denne gruppen videre utredet. Når det gjelder dimensjoneringsproblematikken, viser vi til vårt svarbrev på Oppdragsbrev Kartlegging og vurdering av yrkesopplæringsnemndenes rolle i fylkeskommunenes arbeid med dimensjonering av utdanningstilbudet. Det vises det blant annet til utfordringer knyttet til målet om å imøtekomme elevenes førstevalg. I forbindelse med Ny GIV er det etablert et indikatorsett som synliggjør utfordringene knyttet til overgangen fra Vg2 yrkesfag til læreplass og skole. Gjennom dialog med arbeidslivet og også gjennom diskusjoner med våre nordiske kollegaer, bekreftes det at det ikke er mulig å til enhver tid ha en fullt ut riktig dimensjonering av utdanningstilbudet i forhold til arbeidslivets behov. En nærmere undersøkelse av hvilke av de nordiske landene som har funnet gode løsninger på dette, vil foreligge høsten NIFU koordinerer det nordiske oppdraget gitt av Nordisk ministerråd. EU har en større satsing knyttet til prosjektet New skills for New jobs. Cedefop vil i 2012 levere en ny rapport om virkningene av de økonomiske nedgangstidene og fremtidige kompetanse behov. 4.2 Hvordan en rett til læreplass kan gjennomføres Direktoratet mottok Jakhellns notat 25. mai Det har derfor ikke vært mulig for direktoratet å foreta gjennomgående drøfting av Jakhellns vurderinger. På bakgrunn av problemnotatet til Henning Jakhelln finner direktoratet at en lovfestet rett til læreplass ikke vil være et hensiktmessig virkemiddel for å sikre alle elever som søker om læreplass får et tilbud. En plikt til å fremskaffe læreplass vil kunne tenkes å pålegges de enkelte bedrifter, en bransjesammenslutning, en formidlingsinstans eller det offentlige i egen regi. Flere utfordringer knyttet til plikten blir vurdert. Ved de små bedrifter vil det antagelig kunne være vanskelig å legge opp arbeidet slik at det gir lærlingen/lærekandidaten tilstrekkelig faglige bredde. Det kan være nødvendig å pålegge slike foretak å samarbeide om en læreplass. Norge har en næringsstruktur med mange små virksomheter. Læreplanene i Kunnskapsløftet har stor bredde,

10 dette gjelder også mange av læreplanene på Vg3. Direktoratet kan derfor ikke se at en lovfesting av virksomhetene som pliktsubjekt vil være formålstjenlig. Fylkeskommunen som pliktsubjekt blir også drøftet i notatet. Jakhelln påpeker at en problematikk som knytter seg til dette spørsmålet er om det i praksis vil bli etablert reelle læreplasser i fylkeskommunal regi, og ikke bare en opplæringsplass som i realiteten får karakter av å være en fortsettelse av den tidligere skolegang. Utdanningsdirektoratet mener dette kan løses ved gode samarbeidsavtaler mellom skole og arbeidsliv lokalt. En innføring av en rett til læreplass med fylkeskommunen som pliktsubjekt vil imidlertid ikke virke hensiktsmessig. Direktoratet støtter Jakhellns vurdering om at en lovfestet rett og plikt til læreplass verken vil kunne løse den problematikk som er knyttet til at det er for mange søkere med svake skoleresultater, eller den problematikk som skyldes at søkerne finner lærlingordningen utilfredsstillende i forhold til et videre utdanningsforløp. I likhet med Jakhelln mener Udanningsdirektoratet at det er gode grunner til at arbeidslivets organisasjoner bør være initiativtakere, utvise engasjement og ansvar for å finne løsninger og avbøte svakheter ved dagens system. Videre at man gjennom forhandlinger og påfølgende samarbeid mellom hovedorganisasjonene på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden kommer frem til det opplegg som fremstår som mest hensiktsmessig. Det må nødvendigvis finne sted en vekselvirkning mellom utdanningsmyndigheter og arbeidslivet med alt det innebærer. Trepartsamarbeidet er en arena for å ivareta dette samspillet. Det er nylig blitt utarbeidet nye retningslinjer for samarbeidet mellom Utdanningsdirektoratet, Samarbeidsrådet for yrkesopplæring (SRY) og de faglige rådene Hvordan en fireårig opplæring/forsterket alternativt løp i Vg3 for de av søkerne som ikke får læreplass kan gjennomføres Direktoratet ble i oppdragsbrevet bedt om å vurdere hvordan en inntil fireårig opplæring/alternativ Vg3 i skole for de av søkerne som ikke får læreplass kan forsterkes. Våre videre vurderinger er knyttet til dette tilbudet. Fylkesundersøkelsen viser at gruppen som takker ja til et alternativt Vg3-tilbud i skole utgjør ca 400 elever hvert år. Gjennom høringsuttalelser fra NOU 2008:18 samt resultater fra fylkesundersøkelsen finner direktoratet at det er utfordringer knyttet til en innføring av fireårig forsterket opplæring i skole (se vedlegg 2 og vedlegg 4). Det legges vekt på økonomiske forhold som utstyrssituasjonen samt usikkerheten knyttet til om dette vil berøre eksisterende læreordning negativt og om opplæringen vil bli tilstrekkelig praktisk og arbeidslivsrelatert. Muligheten for å inngå spesielle avtaler for denne elevgruppen i forhold til praksisnær opplæring bør drøftes direkte med partene. Praksisbrevet er et av tiltakene som var ment å imøtekomme denne elevgruppens behov. Direktoratet ser at det er behov for ytterligere stimuli for at ovennevnte gruppe skal få innfridd sin rett til videregående opplæring på en tilfredsstillende måte. Direktoratet er av den oppfatning at de utfordringer vi står overfor i all hovedsak bør søkes løst gjennom systematisk oppfølging og eventuell videre stimulering av allerede iverksatte ordninger. I direktoratets vurderinger av mulige nye tiltak for å forsterke et alternativt Vg3 tilbud for de elevene som ikke blir formidlet til en læreplass, har vi sett på relevante igangsatte tiltak, forsøk og satsinger og referansegruppens innspill (se vedlegg 5). Vi har ikke begrenset dette til kun å gjelde for Vg3, men tiltak som har sammenheng og konsekvenser for Vg3. Direktoratet viser til at det allerede er iverksatt en rekke tiltak for å øke denne elevgruppens motivasjon. Det er nylig lagt frem flere stortingsmeldinger med påfølgende tiltak, som for eksempel en større satsing knyttet til Ny GIV. Direktoratet anbefaler at allerede iverksatte tiltak følges tett, videreføres og evalueres systematisk. Dette støttes av forskningen, se blant annet den nordiske forskningsrapporten fra 2010 Frafall i utdanning for åringer i Norden (E. Markussen). Direktoratet har i foreliggende svarbrev valgt ut noen eksempler (se vedlegg 7): - Tettere oppfølging av elever med svake resultater (jf oppdragsbrev 31-09) - Prosjekt til fordypning - Rådgivning og karriereveiledning

11 - Forsøk med praksisbrev - Praksisrettet utdanning (jf. oppdragsbrev til de nasjonale sentrene 2010 og 2011) - Lærernes kompetanse (jf. Meld. St.22 ( ) Motivasjon Mestring - Muligheter ungdomstrinnet) Utdanningsdirektoratet anbefaler Basert på konklusjoner til oppdragsbrevets punkt 1, 2a og b har vi følgende anbefaling av: 1. Årsakene til at søkere ikke får læreplass er delvis kjent, men Utdanningsdirektoratet anbefaler at det gjøres en videre undersøkelse av omfanget innenfor de forskjellige søkerog elevkategoriene 2. Hvordan en rett til læreplass kan gjennomføres, og hvordan man kan stimulere flere virksomheter til å ta inn lærlinger slik at retten til læreplass blir reell. På bakgrunn av problemnotatet til Jakhelln finner direktoratet at en lovfestet rett til læreplass ikke vil være et hensiktsmessig virkemiddel. 3. Hvordan en inntil fireårig opplæring/forsterket alternativt løp i Vg3 for de av søkerne som ikke får læreplass, kan gjennomføres. Det vil kontinuerlig være en elevgruppe i overgangen fra Vg2 til Vg3 som ikke har forutsetninger for å bli formidlet til en læreplass. Denne elevgruppen må ha et godt og relevant tilbud i skole uten at det skal innføres en rett til læreplass. Utdanningsdirektoratet anbefaler at det ikke innføres en ny nasjonal modell for et inntil fireårig forsterket alternativt løp i Vg3 for de av søkerne som ikke får læreplass. Direktoratet anbefaler at allerede iverksatte tiltak følges tett, videreføres og evalueres systematisk. Vennlig hilsen Erik Bolstad Pedersen divisjonsdirektør Anne Katrine Kaels avdelingsdirektør Vedlegg: 1. Analyse av statistikk 2. Fylkesundersøkelsen 3. Rett til læreplass ekstern vurdering 4. Føringene for oppdragsbrevet 5. Vg3-modellene 6. Sammenligning av dagens alternative Vg3 tilbud med europeiske land 7. Relevante tiltak som kan forsterke et alternativt tilbud i Vg3 Relevante tiltak som kan føre til at overgangen fra Vg2 til læreplass på Vg3 er mer forutsigbar for alle elever

12 12 Analyse av statistikk Vedlegg 1 Kartlegging av de som ikke får læreplass Bakgrunn I dette avsnittet gir vi noen avgrensninger i forhold til hvilke søkere til læreplass som er tatt med i statistikkene. I tillegg beskrives hvordan elever/søkere innenfor reform 94 og kunnskapsløftet behandles. Deretter gir vi en kort oversikt over hvilke statistikker som presenteres i denne kartleggingen Hva er primærsøkere I oppdragsbrevet spørres det etter en kartlegging av primærsøkere som ikke får læreplass. Søkerne har anledning til å oppgi flere ønsker når de søker videregående utdanning. Alle som har et lærefag på minst ett ønske, blir behandlet i formidlingen. I formidlingen får hvert ønske en statuskode i som suer noe om hvor langt ønsket har kommet i behandlingen. Det ønsket det er mest sannsynlig søkeren kommer inn på, er definert som søkerens aktive ønske. I denne utredningen er det bedt om å kartlegge situasjonen for primærsøkere som ikke får læreplass. Primærsøkere er definert som søkere hvis aktive ønske tilsvarer førsteønsket. Tabell 1 viser aldersfordelingen for de som er definert som primærsøkere. I var mellom 3 og 3,5 prosent av primærsøkerne til læreplass 25 år eller eldre og dermed definert som voksne søkere. En eventuell rett til læreplass eller forsterket alternativt Vg3 vil ikke gjelde for disse, vi har derfor begrenset kartleggingen til primærsøkere som har ungdomsrett. Vi gjør også oppmerksom på at søkerne har mulighet til å endre ønskene sine underveis. I 2010 var det i underkant av 4 prosent av den totale søkermassen som endret sitt førsteønske mellom søknadsfristen 1. mars og førsteinntaket 15. Juli. En konsekvens av slike endringer er at antallet søkere til læreplass kan endre seg gjennom formidlingsprosessen. Andre avgrensninger Utdanningsprogrammet tekniske allmennfag (TAF) holdes utenom fordi skoletiden for disse fagene er fordelt på 4 år, med tid både i skole og bedrift. Elevene har derfor kontrakt med bedrift under hele opplæringen. I tillegg holdes elever med alternativ opplæring utenfor. Kunnskapsløftet og reform 94 Tilbudsstrukturen endret seg i forbindelse med kunnskapsløftet som ble innført i De første ordinære søkerne til læreplass innen kunnskapsløftet søkte i 2008, likevel har en liten andel av søkerne i gått reform 94. For å forenkle statistikken, har studieretningene innen reform 94 blitt gruppert sammen med utdanningsprogrammer i kunnskapsløftet ut fra tabell 2. Tabell 1: Aldersfordeling for primærsøkere til læreplass År 18 år og yngre år og eldre Totalt Tabell 2: Oversikt over utdanningsprogram i kunnskapsløftet og hvor studieretningsfagene i reform 94 har blitt gruppert Utdanningsprogram i kunnskapsløftet Studieretning i reform 94 Bygg og anlegg Byggfag Tekniske byggfag Design og håndverk Formgivings fag Trearbeidsfag Elektro Elektro Helse og sosial Helse og sosial Media og kommunikasjon Media og kommunikasjon

13 13 Naturbruk Restaurant- og matfag Service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon Naturbruk Hotell og næringsmiddelfag Salg og service Mekaniske fag Kjemi og prosessfag Hva slags status har søkerne i formidlingen? Statuskodene som brukes i formidlingen er delt inn i kategorier I formidlingsprosessen bruker fylkene ulike statuskoder under saksbehandlingen. For å gi en enklere oversikt over status, har vi gruppert disse statuskodene i seks ulike kategorier som vist i tabell 3. I tillegg til disse seks kategoriene er det enkeltforekomster av noen statuskoder, disse har vi samlet under annen status. I hovedsak er dette statuskoder som gjelder skolefag, og det betyr at søkeren har takket ja til et skolefag. Avviksfag er fag som har hele opplæringen i skole og verdiskapningsdelen ute i bedrift. Søkere i avviksfag som ikke får læreplass, kan få tilbud om å gå opp til prøve. Disse utgjør en liten andel av totalen men er tatt med for å få fram at de finnes ulike løsninger når søkere står uten læreplass. Eksempler på avviksfag er elektriker, automatiker, anleggsmaskinreparatør med mer. Kategori Statuskoder A. Har fått tilbud om læreplass B. Er formidlet C. Har fått tilbud om alt. Vg3 D. Avviksfag, tilbudt prøve E. Skal formidles 19. Søkeren har sagt Ja til tilbud om læreplass. 20. Søkeren har sagt Ja til tilbud om læreplass. Fått opprettet kontrakt i annet fylke. 67. Ønsket om læreplass er strøket fordi søkeren ikke har svart på tilbudet om plass. 73. Søkeren har sagt NEI til tilbud om kontrakt. 14. Formidlet 16. formidlet i annet fylke. 11. Tilbys alternativt vg3 i skole 22. Søkeren har sagt JA til alternativt vg3 i skole 74. Strøket. Søkeren har sagt NEI til tilbud om vg3 i skole 17. Tilbys fagprøve (spesielt aktuell i avviksfag) 23. Søkeren har sagt JA til fagprøve (kun aktuell i avviksfag). 76. Søkeren har sagt NEI til tilbud om fagprøve. 4. Skal formidles 5. Skal formidles. Overført. 77. Søknaden er stoppet (satt i passiv) 78. Uaktuelt. Tilbud/inntak på høyere ønske. F. Behandles ikke 81. Ukvalifisert (skolefag) 82. Ukvalifisert, men koden blir ikke nullstilt av noen rapporter. Manuelt registrert. 83. Søkeren har trukket sin søknad (ønsket) G. Annen status Andre koder som ikke faller inn under de over Tabell 3: Kategorier av statuskoder Statistikk nasjonalt Figur 1 viser status i formidlingen per 1. oktober og ved formidlingens slutt for årene 2008 til Merk at formidlingen har blitt avsluttet ved ulike tidspunkt, nærmere bestemt 1. november, 27. november og 15. november for disse tre årene. Fra denne figuren kan vi se at - Andelen med tilbud om kontrakt øker fra 1. oktober til formidlingens slutt - Andelen som har status formidlet går ned mellom 1. oktober og formidlingens slutt - Det er kun en liten andel som får tilbud om alternativt Vg3 1. oktober eller tidligere - For en relativt stor andel av søkerne avsluttes formidlingsprosessen fordi søkeren er ukvalifisert, har trukket søknaden eller av andre grunner har stoppet søknaden - Andelen søkere i kategorien behandles ikke, øker fra 1. oktober til formidlingens slutt Fylkeskommunenes bruk av statuskoder i formidlingen ble antagelig noe endret fra 2008 til Tallene for 2008 er av den grunn ikke direkte sammenlignbar med 2009 og 2010.

14 I 2009 var det 7,4 prosent og i 2010 var det 8,4 prosent flere som hadde fått tilbud om læreplass ved formidlingens slutt enn per 1. oktober. Denne økningen skyldes at flere av de som ble formidlet, har fått et tilbud. Andelen i kategorien formidlet har gått ned 16,8 prosent i 2009 og 24,9 prosent i En del av disse har fått kontrakt, men kan også ha fått tilbud om alternativt Vg3 eller de kan ha trukket søknaden. Andelen som har status skal formidles har også gått ned mellom de to tidspunktene, som følge av at en større andel har fått et eller annet tilbud. 14 Figur 1: Prosentandel som i følge formidlingen har fått tilbud om læreplass, er formidlet, fått tilbud om alternativt vg3, fått tilbud om prøve (kun for avviksfag), som ikke behandles eller har en annen status per 1. oktober og 1. november for årene 2008 til Antallet søkere totalt vises på høyre akse. Figur 2 viser andelen som har fått tilbud om lærekontrakt ved formidlingens slutt i , mens figur 3 viser andelen av de ulike kategoriene for hvert av de yrkesfaglige utdanningsprogrammene ved formidlingens slutt i I medier og kommunikasjon er det færrest som får tilbud om læreplass. Restaurant og matfag, design og håndverk, teknikk og industriell produksjon har omtrent samme andel som har fått tilbud om læreplass, det vil si rundt 60 prosent. Elektrofag, bygg og anleggsteknikk og helse- og sosialfag har en høyere andel som i følge formidlingen har fått et tilbud om læreplass. Andelen som har en av statuskodene i kategorien behandles ikke, er høy for medier og kommunikasjon. Dette skyldes antageligvis at mange av disse søkerne kanskje ikke ønsker læreplass likevel og derfor trekker søknad om læreplass. Avviksfagene er innen utdanningsprogrammet elektrofag.

15 15 Formidlingsstatus fordelt på utdanningsprogram Figur 2: Prosentandel som i følge formidlingen har fått tilbud om lærekontrakt ved formidlingens slutt for årene Naturbruk er tatt ut på grunn av et svært lite antall. Figur 3: Andel av kategorier fordelt på utdanningsprogram etter status ved formidlingens slutt (15.november) Utdanningsprogrammene er sortert etter andel som har fått læreplass.

16 16 Formidlingsstatus fordelt på fylker Figur 4 og 5 viser andelen som i følge formidlingen har fått tilbud om lærekontrakt fordelt på fylker for henholdsvis 2009 og Generelt stiger andelen mellom 1. oktober og formidlingens slutt, men ikke i alle fylker. Figur 4: Prosentandel som har fått læreplass fordelt på fylker 1. Oktober og ved formidlingens slutt i Figur 5: Prosentandel som har fått læreplass 1. oktober og ved formidlingens slutt i 2010 fordelt på fylker. Har fått tilbud om alternativt Vg3 I figur 6 og 7 ser vi nærmere på detaljene for de som har en statuskode som sier de har fått ett tilbud om alternativt Vg3 i skole. I figur 6 vises andelen av hver av statuskodene 74, 22 og 11 (se figur eller tabell 3 for forklaring) for formidlingens slutt i 2008 til Vi tar forbehold om tallene for 2008, siden det er litt overraskende at ingen har statuskode at de har svart ja på tilbud. Til tross for dette er det tydelig at andelen som har fått tilbud om alternativt Vg3 i skole har økt (figur 6). I figur 7 vises andel som har fått tilbud, takket ja og takket nei til alternativt Vg3 for formidlingens slutt 2010 fordelt på utdanningsprogram. Ingen fikk et slikt tilbud innen utdanningsprogrammet medier og kommunikasjon. Det er tydelig at blant mange av de som får tilbudet om alternativt Vg3 i skole, er det mange som takker nei.

17 17 Figur 6: Fordeling av statuskoder for de som er i kategorien har fått tilbud om alternativt Vg3 Figur 7: Fordeling av statuskoder for kategorien har fått tilbud i 2010 fordelt på utdanningsprogram. I utdanningsprogram som ikke er representert i figuren, har det heller ikke blitt gitt tilbud om alternativt Vg3 på dette tidspunktet i formidlingen.

18 18 Fordeling av statuskoder for kategorien har fått tilbud i 2010 fordelt på fylker. Figur 8: Hva slags utdanningsstatus har søkerne per 1. oktober samme år eller året etter Formidlingen gir en god indikasjon på hvor mange som får læreplass og hva slags status de som ikke har læreplass har. Det er likevel en del usikkerheter knyttet til formidlingen blant annet fordi fylkene har noe ulik saksbehandling. Det er derfor nyttig å se på hvor de som har søkt læreplass befinner seg i opplæringssystemet. Fordi mange ikke får læreplass før etter sommeren og fordi det er 2-3 måneders forsinkelse i registrering av kontrakter, ser vi på utdanningsstatus per 1. oktober samme år som de har søkt, og per 1. oktober året etter de har søkt. De som ikke er registrert i videregående opplæring 1. oktober samme året som de har søkt, kan ha begynt i lære eller på skole etter 1. oktober og kan derfor være registrert året etter. Vi har her sett på andelene som har fått læreplass, det vil si er registrert som ny lærling, samme år eller året etter, og andel som er registrert som skoleelev samme år eller året etter. Vi har ikke tatt hensyn til om de har søkt på nytt året etter, men for 2008 til 2010 var det henholdsvis 8,4, 10,7 og 13,7 prosent av de som ikke var registrert samme året som de søkte, som søkte om igjen året etter. I tillegg har vi sett på hvilket trinn elevene fordeler seg på. I noen tilfeller er en person registrert i flere kurs, et eksempel på dette er at noen tar opp fag fra lavere nivå samtidig som de tar påbygning til generell studiekompetanse. I slike tilfeller telles eleven på det høyeste nivået de deltar. Det at en søker er registrert som elev 1. oktober, betyr ikke nødvendigvis at han/hun fullfører. Vi har her ikke sett på om elevene har fullført eller bestått kurs, da kartleggingen har fokusert på hva de har fått tilbud om. Hvor mange er registrert som lærlinger og skoleelever? Figur 9 viserandel som er elev eller lærling 1. oktober samme år eller 1. oktober året etter. Figuren viser at andelen som begynner i lære øker når man utvider tidsperspektivet. For årene 2007 til 2009 er det endelige tall, men for 2010 er det foreløpige tall. Figur 10 viser andelen av søkerne som er nye lærlinger og elever 1. oktober samme år og året etter fordelt på fylker. Det er også en liten andel som har status som lærling. Dette er antagelig lærlinger som har søkt om ny lærlingplass. Per 1. oktober samme året de har søkt gjelder dette under 0,5 prosent av søkerne, året etter er andelen noe høyere men under 1 prosent i de fleste fylker. Unntak er Sør-Trøndelag (1,2 prosent), Buskerud (1,3 prosent) o g Sogn og Fjordane (2,4 prosent).

19 19 Figur 9: Andel av de som søkte læreplass ett år og som er registrert som elev eller lærling 1. oktober samme år eller året etter total antallet søkere. I tillegg var det 0,2 prosent av søkerne som var registrert som lærlinger fra før i o g 0,1 prosent i Disse er ikke tatt med i figuren da de ikke ville synes Figur 10: Andel av primær søkere med ungdomsrett etter utdanningsstatus 1. oktober samme år som de har søkt eller 1. oktober året etter fordelt på fylker. Hva gjør de som er elever? Vi så over at mellom seks og ni prosent av søkerne til læreplass, ender som skoleelever. I dette avsnittet ser vi hvordan disse fordeler seg på trinn, og vi går mer i detalj for de som går Vg3 da dette dekker alternativt Vg3 og påbygning til generell studiekompetanse. Figur 11 viser hvordan læreplass søkere med status som elev 1. oktober samme år og året etter fordeler seg på Vg1, Vg2 og Vg3. Den største andelen går Vg3, men det er også mange som går Vg1 eller Vg2. I tillegg er det noen enkelt elever som går Vg4. Elever på Vg1 og Vg2 kan ta opp fag de har strøket i, eller ta omvalg (velge ett annet kurs).

20 20 Figur 12 viser andel på Vg1, Vg2 og Vg3 i prosent av de som befinner seg som skoleelever 1. oktober samme år eller året etter. I figur 13 vises fordeling av elever på trinn og ulike utdanningsprogram for de som søkte i 2009 og er elev 1. oktober 2009 eller 1. oktober 2010, i figur 14 er tallene fordelt på fylker. Figur 15 viser antall av de som søkte læreplass i 2009 men endte opp som skoleelever samme år eller året ett fordelt på påbygning til generell studiekompetanse, alternativt Vg3 eller annet Vg3 kurs. Den største andelen av de som blir skoleelever tar påbygning til generell studiekompetanse. Andelen med annet Vg3 kurs er størst i utdanningsprogram der det finnes skoleløp som gir yrkeskompetanse. Figur 11: Antall på Vg1, Vg2 og Vg3 1. oktober samme år eller 1. oktober året etter de har søkt. Årene referer til året de har søkt. Figur 12: Andel av skoleelever på ulike trinn 1. oktober samme år eller året etter de har søkt. Årene referer til året de har søkt. Antallet som endte som skoleelever samme året var 827 (2007), 816 (2008) 822 (2009) og 978 (2010). Antallet søkere som ble skoleelever året etter at de søkte læreplass var 1178 (2007), 1324 (2008) og 1422 (2009).

21 21 Figur 13: Antall elever på Vg1, Vg2 og Vg3 som har søkt i 2009 og er registrert som elev 1. oktober 2009 eller 1. oktober 2010 fordelt på utdanningsprogrammet de har søkt på. Figur 14: Fordeling på trinn og fylker for de som er registrert som skoleelev eller og søkte læreplass i 2010.

22 22 Figur 15: Antall som går påbygning til generell studiekompetanse (PB), alternativt Vg3 (AltVg3) eller annet av de som har søkt læreplass og har utdanningsstatus elev og går Vg eller og søkte læreplass i Resultater på fag og svenneprøve Vi har også sett på hvor mange som har elevstatus når de avlegge fag- og svenneprøve, og resultatene for disse. Tallene er basert på foreløpige kontraktsfiler per Merk at disse tallene ikke gjelder kull, og at statistikken ikke sier noe om hvor lang tid det har gått fra opplæringen er ferdig til prøven avlegges. I figur 16 vises antallet som har gått opp til fag og svenneprøve etter opplæring i skole (alternativt Vg3) for 2008 til I figur 17 vises prosentandelen ikke bestått, bestått og meget bestått for ulike kandidattyper. De som har tatt fagopplæring i skole har en høyere andel ikke bestått enn de øvrige kandidattypene. De har også en lavere andel meget bestått. I tillegg må en større andel av de som går opp til prøve og har hatt fagopplæring i skole avlegge flere prøver. Av lærlingene står 80,1 prosent på første prøve, mens 66,2 prosent av de som tar fagopplæring som skoleelev står på første prøve.

23 23 Figur 16: Antall som har gått opp til fag- og svenneprøve etter fag opplæring i skole. Tall per 1. oktober (ikke endelige tall). Figur 17: Prosentandel med meget bestått, bestått og ikke bestått for ulike kandidattyper

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Beskrivelse av oppdraget Utdanningsdirektoratet bes om å gjennomføre oppdraget i tråd med det vedlagte mandat.

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Beskrivelse av oppdraget Utdanningsdirektoratet bes om å gjennomføre oppdraget i tråd med det vedlagte mandat. 022247596 Kunnskapsdepartement 09:47:28 29-10 -2010 1 /5 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Utdanningsdirektoratet Postboks 9359 Grønland 0135 OSLO Deres ref Vår ref Dato 200905339-/KEM 28.10.2010 Oppdragsbrev

Detaljer

Indikatorrapport 2014. Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser

Indikatorrapport 2014. Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser Indikatorrapport 2014 Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser Innholdsfortegnelse Samfunnskontrakten for flere læreplasser... 3 Antall lærekontrakter... 4 Antall fag- og svennebrev... 7

Detaljer

Vår dato: 25.8.2011 Vår referanse: 2011/118. SRY-møte 5-2011. Bruk av kryssløp i videregående opplæring Oppfølging

Vår dato: 25.8.2011 Vår referanse: 2011/118. SRY-møte 5-2011. Bruk av kryssløp i videregående opplæring Oppfølging Vår saksbehandler: Aina Helen Bredesen Telefon: 23 30 12 00 E-post: post@utdanningsdirektoratet.no Vår dato: 25.8.2011 Vår referanse: 2011/118 Deres dato: Deres referanse: Dato: 9. september 2011 Sted:

Detaljer

Indikatorrapport 2015

Indikatorrapport 2015 Indikatorrapport 2015 Oppfølging av Samfunnskontrakt for flere læreplasser Fotograf Jannecke Sanne Normann Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Samfunnskontrakt for flere læreplasser... 3 Antall

Detaljer

Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014

Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014 Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014 Lærebedrift Informasjon til lærebedrifter i Agder Hvordan bli en godkjent lærebedrift? Hvordan rekruttere lærlinger? Hvilke fordeler har en lærebedrift? Kurs

Detaljer

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser Innledning Det norske arbeidslivet er avhengig av god rekruttering av fagarbeidere med høye kvalifikasjoner. For å lykkes med dette, er det nødvendig at yrkesfagene

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

Notat. Parallelt med oppfølgingsarbeidet fortsetter derfor arbeidet med oppfølgingen av partenes forpliktelser i Samfunnskontrakten, herunder:

Notat. Parallelt med oppfølgingsarbeidet fortsetter derfor arbeidet med oppfølgingen av partenes forpliktelser i Samfunnskontrakten, herunder: Dato: 22.11.2013 Saksnummer:2013/93 Notat Til Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet Fra SRY Etter anbefaling fra Arbeidsgruppen v/kristian Ilner (NHO), Rolf Jørn Karlsen (LO) og Astrid Sund

Detaljer

2Voksne i videregående opplæring

2Voksne i videregående opplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 22 000 voksne som er 25 år eller eldre, deltok i videregående opplæring i 2013. Hovedfunn Antall voksne

Detaljer

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt Kunnskapsdepartementet Postboks 8119, Dep 0032 Oslo Oslo, 13.09.2012 Vår ref. 42377/HS36 Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen

Detaljer

Gjennomførings -barometeret 2013:1

Gjennomførings -barometeret 2013:1 Gjennomførings -barometeret 213:1 Dette er fjerde utgave av Gjennomføringsbarometeret for Ny GIV. Gjennomføringsbarometeret er utarbeidet av Utdanningsdirektoratets statistikkavdeling. Rapporten viser

Detaljer

Startpakke for Service og samferdsel

Startpakke for Service og samferdsel Startpakke for Service og samferdsel 1. Kort oppsummering av forrige utviklingsredegjørelse og oppfølgingsspørsmål til FRSS Utdanningsprogrammet service og samferdsel er et prioritert område for gjennomgangen

Detaljer

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 Vår saksbehandler: Frode Nyhamn Direkte tlf: 23 30 13 07 E-post: fny@udir.no Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 SRY-møte8-2011 Dato: 29.11.2011 Sted: Utdanningsdirektoratet, konferanseavdelingen, møterom

Detaljer

Prosjekt til fordypning sluttrapporten

Prosjekt til fordypning sluttrapporten Prosjekt til fordypning sluttrapporten Samhandlingsdag skole bedrift Nord-Trøndelag fylkeskommune 14. november 2012 Anna Hagen Tønder Opplegget for presentasjonen Prosjekt til fordypning i Kunnskapsløftet

Detaljer

Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret

Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret Hvorfor er fagutdanning viktig? Trend mot høyere utdanning Fagbrev lukker ikke for høyere utdanning, kombinasjon

Detaljer

Lærebedrift. Hva gjør fagopplæringsseksjonen

Lærebedrift. Hva gjør fagopplæringsseksjonen Lærebedrift Bli en godkjent lærebedrift Hvordan rekruttere lærlinger Hvor lang er læretiden Hva har lærebedriften ansvaret for Hvilke fordeler har en lærebedrift Tilskudd Hva gjør fagopplæringsseksjonen

Detaljer

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Hele Norge hospiterer Videreføring av hospiteringsordninger 2013 2015 Erfaring fra hospitering på Kiwi v/

Detaljer

TILTAK FOR BEDRE FORMIDLING TIL FAGOPPLÆRING I BEDRIFT 2011-2014

TILTAK FOR BEDRE FORMIDLING TIL FAGOPPLÆRING I BEDRIFT 2011-2014 Dato: Arkivref: 03.03.2011 2010/706-3733/2011 / 243/A50 Saksframlegg Saksbehandler: Erling Steen Saksnr. Utvalg Møtedato Yrkesopplæringsnemnda Hovedsamarbeidsutvalget Administrasjonsutvalget Fylkesutvalget

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring Kapitteltittel 2Voksne i videregående opplæring I 2011 var det registrert 19 861 voksne deltakere på 25 år eller mer i videregående opplæring. 12 626 var registrert som nye deltakere dette året, og 9 882

Detaljer

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram 2Voksne i videregående opplæring Drøyt 20 000 voksne deltakere på 25 år eller mer var registrert som deltakere i videregående opplæring i 2012. To tredeler av disse var nye deltakere, det vil si personer

Detaljer

Utviklingsredegjørelse 2015/2016 del 2

Utviklingsredegjørelse 2015/2016 del 2 16.11.2015 Utviklingsredegjørelse 2015/2016 del 2 Gjennomgangen av tilbudsstrukturen er hovedtemaet for utviklingsredegjørelsen 2015-2016. Utdanningsdirektoratet har bedt de faglige rådene om å levere

Detaljer

NHOs arbeid for fag- og yrkesopplæringen

NHOs arbeid for fag- og yrkesopplæringen NHOs arbeid for fag- og yrkesopplæringen Kristian Ilner, NHO Avdeling kompetanse 2015 Foto:%Jo%Michael% NHO og fagopplæringen i tall! Norges største arbeidsgiver- og interesseorganisasjon for næringslivet,

Detaljer

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP OPPLÆRINGSREGION SØR-VEST SAMMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNENE Aust-Agder Vest-Agder Hordaland Rogaland Sogn og Fjordane Til: Kunnskapsdepartementet, postmottak@kd.dep.no Fra: Sør-Vest- samarbeidet 21. april

Detaljer

Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING GRIP MULIGHETEN BLI EN LÆREBEDRIFT

Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING GRIP MULIGHETEN BLI EN LÆREBEDRIFT Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING GRIP MULIGHETEN BLI EN LÆREBEDRIFT 1 Å ha lærlinger tilfører min bedrift kreativitet, engasjement, energi og glede Rasim Osmani daglig leder

Detaljer

Lærlinger vann og avløp Rosfjord, 26. november 2015. Trond Reinhardtsen

Lærlinger vann og avløp Rosfjord, 26. november 2015. Trond Reinhardtsen Lærlinger vann og avløp Rosfjord, 26. november 2015 Trond Reinhardtsen Videregående opplæring 3-1 og 3-3 Rett til 3 års videregående opplæring (ikke plikt) Opplæringen skal føre frem til: Studiekompetanse

Detaljer

Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart

Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart Utdanningsdirektoratet viser til oppdragsbrev 4-08 læremidler, deloppdrag Rapportering fra

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring 2Voksne i videregående opplæring Opplæringsloven slår fast at voksne over 25 år som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men ikke har fullført videregående opplæring, har rett til gratis videregående

Detaljer

UDIR. nov. 2015. Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring.

UDIR. nov. 2015. Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring. UDIR. nov. 2015 Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring. 04.12.2015 Jonny H Olsen Byggopp 10 kontor i kongeriket Byggopp Hålogaland Nordland, Troms og Finnmark Byggopp, Møre og

Detaljer

Kunnskapsdepartementet ga tilbakemelding 20. mars 2013 på Utdanningsdirektoratets svar på oppdragsbrevet. Her heter det:

Kunnskapsdepartementet ga tilbakemelding 20. mars 2013 på Utdanningsdirektoratets svar på oppdragsbrevet. Her heter det: Saksbehandler: Åge Hanssen Vår dato: 07.06.2013 Deres dato: Vår referanse: 2012/5733 Deres referanse: Fylkeskommunene Godkjenning av praksis i barne- og ungdomsarbeiderfaget Utdanningsdirektoratet har

Detaljer

Deres referanse Vår referanse Saksbehandler Dato 15/02633-1 Kari Grønnesby 29.01.2015

Deres referanse Vår referanse Saksbehandler Dato 15/02633-1 Kari Grønnesby 29.01.2015 Opplæringskontorene i Nord-Trøndelag Selvstendige lærebedrifter Deres referanse Vår referanse Saksbehandler Dato 15/02633-1 Kari Grønnesby 29.01.2015 Styrkingstiltak fagopplæring i bedrift 2015 Nord-Trøndelag

Detaljer

2 Virkeområde Forskriften gjelder for inntak til all offentlig videregående opplæring og for midling av søkere til læreplass i Buskerud.

2 Virkeområde Forskriften gjelder for inntak til all offentlig videregående opplæring og for midling av søkere til læreplass i Buskerud. Forskrift om inntak til videregående opplæring i Buskerud fylkeskommune Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. september 2013 med hjemmel i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den videregående

Detaljer

Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene?

Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene? Håkon Høst 22.10.2012 Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene? Kompetanse i reiseliv og matindustrien. Gardermoen 22. oktober 2012 Hva skal jeg snakke om? Litt om bakgrunnen for at vi har det systemet

Detaljer

VOKSNE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

VOKSNE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING VOKSNE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Sissel Øverdal ass. fylkesopplæringssjef 22.02.2010 Endres i topp-/bunntekst 1 STATISTIKK UTDANNINGSNIVÅ I 2008 var andelen av befolkningen med grunnskole som høyeste utdanning

Detaljer

SLUTTRAPPORT UTPRØVINGEN AV GJENNOMGÅENDE DOKUMENTASJON FEBRUAR 2012

SLUTTRAPPORT UTPRØVINGEN AV GJENNOMGÅENDE DOKUMENTASJON FEBRUAR 2012 Fra Faglig råd Teknikk og industriell produksjon (TIP) SLUTTRAPPORT UTPRØVINGEN AV GJENNOMGÅENDE DOKUMENTASJON FEBRUAR 2012 Vi viser til brev fra Utdanningsdirektoratet (UDIR) av 30.11.11 hvor UDIR ber

Detaljer

Gjennomførings -barometeret 2011:2

Gjennomførings -barometeret 2011:2 Gjennomførings -barometeret 2011:2 Dette er andre utgave av Gjennomføringsbarometeret for Ny GIV. Rapporten er utarbeidet av Utdanningsdirektoratets statistikkavdeling. Rapporten inneholder statistikk

Detaljer

Hvorfor velger ungdom bort videregående?

Hvorfor velger ungdom bort videregående? Hvorfor velger ungdom bort videregående? Eifred Markussen og Nina Sandberg I det femårige prosjektet «Bortvalg og kompetanse» følger NIFU STEP 9756 ungdommer fra de gikk ut av tiende klasse våren 2002,

Detaljer

Analyse av søkertall 2011

Analyse av søkertall 2011 Analyse av søkertall 2011 Sammendrag Det var 204 543 søkere til videregående opplæring i offentlige skoler for skoleåret 2011-12 per 1. mars. Søkerne er fra 14 til 65 år, men mesteparten er mellom 16 og

Detaljer

OVERSIKT OVER AKTIVITETER I FAGOPPLÆRINGEN BASERT PÅ OPPLÆRINGSLOVEN MED FORSKRIFT 2011/2012

OVERSIKT OVER AKTIVITETER I FAGOPPLÆRINGEN BASERT PÅ OPPLÆRINGSLOVEN MED FORSKRIFT 2011/2012 OVERSIKT OVER AKTIVITETER I FAGOPPLÆRINGEN BASERT PÅ OPPLÆRINGSLOVEN MED FORSKRIFT 2011/2012 AKTIVITET HENVISNING TIL LOV OG FORSKRIFT RUTINEBESKRIVELSER Rett til opplæring for ungdom Opplæringsordningen

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013 Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet

Detaljer

Lokal inntaks- og formidlingsforskrift Telemark fylkeskommune

Lokal inntaks- og formidlingsforskrift Telemark fylkeskommune Lokal inntaks- og formidlingsforskrift Telemark fylkeskommune Vedtatt av fylkestinget i Telemark 18.06.14 med hjemmel i forskrift til opplæringsloven 6-2 og 6A-2. I. Generelle vilkår 1 Virkeområde Denne

Detaljer

PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM

PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 31.01.2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

1.1 Tilsetting av lærling

1.1 Tilsetting av lærling 1.1 Tilsetting av lærling Elevene i videregående skole har frist til 1. mars om å søke lærlingplass. I april får opplæringskontoret oversikt fra utdanningsetaten over hvem som har søkt lærlingplass. Vi

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT ^ " " " ^

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT ^    ^ DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT ^ " " " ^ HORDALAND J TI.KESKOMMUN} : Adressater ifølgevedlagt liste Saknr.^lD

Detaljer

Fra Karlsenutvalget til Stortingsmelding 44 Veien videre. Utdanningsforbundet 17. oktober 2011

Fra Karlsenutvalget til Stortingsmelding 44 Veien videre. Utdanningsforbundet 17. oktober 2011 Fra Karlsenutvalget til Stortingsmelding 44 Veien videre Utdanningsforbundet 17. oktober 2011 SRY Formål: arbeide for kvalitet og utvikling av fag- og yrkesopplæringen Oppgaver: foreslå endringer i rammevilkårene

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. februar 2015

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. februar 2015 Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per. februar Sammendrag OTs målgruppe er mindre enn i februar ungdommer er tilmeldt OT per februar. Det er litt færre enn i februar,

Detaljer

OPPLÆRINGSRING SØR Randi Jortveit 38 05 56 85 91 56 09 90

OPPLÆRINGSRING SØR Randi Jortveit 38 05 56 85 91 56 09 90 OPPLÆRINGSRING SØR Randi Jortveit 38 05 56 85 91 56 09 90 Side 1 Side 3 Lærling Læring, veiledning og refleksjoner Lærekandidat Fag- eller svenneprøve Kontrakt og arbeidsavtale Kompetanseprøve Rettigheter

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2009 2010 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering

Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering Asgeir Skålholt Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering Overgangen mellom utdanning og arbeidsliv Studien Hvordan er egentlig forbindelsene mellom dagens yrkesfagprogrammer og det

Detaljer

Internasjonalisering i grunnopplæringen. PetroMaritim rådgiversamling 1. november 2012 Stig Helge Pedersen

Internasjonalisering i grunnopplæringen. PetroMaritim rådgiversamling 1. november 2012 Stig Helge Pedersen Internasjonalisering i grunnopplæringen PetroMaritim rådgiversamling 1. november 2012 Stig Helge Pedersen Innhold 1. Internasjonalisering: Hva og hvorfor 2. Om SIU 3. Internasjonalisering og fag- og yrkesopplæring:

Detaljer

Indikatorrapport 2016

Indikatorrapport 2016 Indikatorrapport 2016 Oppfølging av Samfunnskontrakt for flere læreplasser Fotograf Jannecke Sanne Normann Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Samfunnskontrakt for flere læreplasser... 3 Antall

Detaljer

PÅ VEI TIL LÆREPLASS. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass. Utdanningsprogram: Skole:

PÅ VEI TIL LÆREPLASS. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass. Utdanningsprogram: Skole: Opplæring i bedrift Søknad og formidling Hva skjer når? Søknad og CV Valg av lærefag Intervju Mine visittkort Logg for søknader Hvor finner du læreplassene Lærling eller lærekandidat Kontakter og adresser

Detaljer

Oppland fylkeskommune Fagenhet videregående opplæring. Utprøving av. Gjennomgående dokumentering i fag- og yrkesopplæringen i Oppland fylkeskommune

Oppland fylkeskommune Fagenhet videregående opplæring. Utprøving av. Gjennomgående dokumentering i fag- og yrkesopplæringen i Oppland fylkeskommune Oppland fylkeskommune Utprøving av Gjennomgående dokumentering i fag- og yrkesopplæringen i Oppland fylkeskommune Juni 2010 1 1.0 Innledning Oppland fylkeskommune skal delta som ett av fem fylkeskommuner

Detaljer

Ungdommer utenfor opplæring og arbeid

Ungdommer utenfor opplæring og arbeid Ungdommer utenfor opplæring og arbeid Status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 1. november 1 Sammendrag OTs målgruppe er mindre enn i november 1 1 1 ungdommer er tilmeldt Oppfølgingstjenesten (OT) per

Detaljer

Slik blir du lærekandidat

Slik blir du lærekandidat Slik blir du lærekandidat 1 Lærekandidat - hva er det? En lærekandidat har inngått en opplæringskontrakt med sikte på en mindre omfattende prøve enn fag- eller svenneprøve. Mens lærlingens målsetting er

Detaljer

Analyse av søkertall 2010

Analyse av søkertall 2010 Analyse av søkertall 2010 En analyse av søkertallene til videregående opplæring 2010/2011 viser at langt flere gutter enn jenter søker yrkesfaglige utdanningsprram. Forskjellen er særlig stor tredje året,

Detaljer

Vi trenger fagarbeidere

Vi trenger fagarbeidere Vi trenger fagarbeidere Møteplass lærebedrifter 17. september 2014 VÅRE MEDLEMMER DRIVER NORGE Dagens program 10:00 Vi trenger fagarbeidere, Kari Hoff Okstad, Spekter 10:30 Samarbeid mellom skoler og virksomheter,

Detaljer

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Utdanningsvalg: 1 time pr uke (aug-okt, jan+febr) Individuell rådgiving/veiledning (nov-febr) Hospitering i videregående skole: 26. oktober Yrkeslabyrinten:

Detaljer

Fagopplæringsordningen. Anne Sara Svendsen Fagopplæringskontoret

Fagopplæringsordningen. Anne Sara Svendsen Fagopplæringskontoret Fagopplæringsordningen Anne Sara Svendsen Hvorfor fagutdanning? Trend mot høyere utdanning fører til mangel på gode fagarbeidere = Godt arbeidsmarked. Fagbrev lukker ikke for høyere utdanning, kombinasjon

Detaljer

H1 Tiltak for å kvalifiserer elever til

H1 Tiltak for å kvalifiserer elever til H1 Tiltak for å kvalifiserer elever til læreplass Liv Marit Meyer Petersen Teamleder Vestfold fylkeskommune, Inntak og fagopplæring Skolenes økte formidlingsansvar og oppfølgingsansvar og Vg3 fagopplæring

Detaljer

Samarbeid skole - arbeidsliv Bergen, 27.03.08 Avdelingsdirektør Knut Alfarnæs Sentrale styringsdokumenter Kunnskapsløftet St.meld 16 (2006-2007) og ingen sto igjen St.prop nr 1 (2007-2008) Entreprenørskapsplanen

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid

Ungdom utenfor opplæring og arbeid Ungdom utenfor opplæring og arbeid Status fra oppfølgingstjenesten (OT) juni 1 Sammendrag OTs målgruppe er litt mindre enn i skoleåret 1-1 19 1 ungdommer er registrert i OT i skoleåret 1-1 per juni 1.

Detaljer

Nesten halvparten av ungdommene er tilmeldt OT fordi de ikke har søkt videregående opplæring

Nesten halvparten av ungdommene er tilmeldt OT fordi de ikke har søkt videregående opplæring Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten per 15.juni 2011 Sammendrag Tall fra fylkeskommunene per 15. juni 2011 viser at 20 343 ungdommer var i oppfølgingstjenestens målgruppe

Detaljer

Prosjekt til fordypning

Prosjekt til fordypning Prosjekt til fordypning Retningslinjer 2011 2 Innhold 1. Bakgrunn... 3 2. Føringer fra fylkesutdanningssjefen... 3 3. Omfang og formål... 4 3.1 Presisering fra fylkesutdanningssjefen... 4 4. Planlegging...

Detaljer

Landskonferansen for reiseliv og matfagene, 22.10.2012. Om Kunnskapsløftet, kompetansedirektør NHO, Are Turmo

Landskonferansen for reiseliv og matfagene, 22.10.2012. Om Kunnskapsløftet, kompetansedirektør NHO, Are Turmo Landskonferansen for reiseliv og matfagene, 22.10.2012 Om Kunnskapsløftet, kompetansedirektør NHO, Are Turmo Foto: Jo Michael NHO-bedriftenes politiske prioriteringer Hvilke rammebetingelser mener du er

Detaljer

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 3 områder til evaluering Det er valgt ut 3 områder som skal evalueres i Kunnskapsløftet. Disse områdene har blitt grundig belyst av forskningsinstitusjoner

Detaljer

Hjemmel: Fastsatt av Sør - Trøndelag fylkesting, desember 2015 med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova 6-2 og 6A-2.

Hjemmel: Fastsatt av Sør - Trøndelag fylkesting, desember 2015 med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova 6-2 og 6A-2. Kapitteloversikt: I. Inntak II. Formidling III. Felles bestemmelser Hjemmel: Fastsatt av Sør - Trøndelag fylkesting, desember 2015 med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova 6-2 og

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: ÅRSBERETNING FOR OPPLÆRINGSKONTORET I STAVANGER KOMMUNE

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: ÅRSBERETNING FOR OPPLÆRINGSKONTORET I STAVANGER KOMMUNE Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO AGN-15/6511-2 38367/15 09.04.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Administrasjonsutvalget / 21.04.2015 ÅRSBERETNING

Detaljer

Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store

Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store Nye tall om ungdom Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store Liv Anne Støren Det har vært mye fokus på den lave andelen av ungdom med innvandrerbakgrunn

Detaljer

Høring - Forskriftsfesting av gjennomgående dokumentasjonsordning for enkelte yrkesfaglige utdanningsprogram

Høring - Forskriftsfesting av gjennomgående dokumentasjonsordning for enkelte yrkesfaglige utdanningsprogram Vår saksbehandler: Kjersti Botnan Larsen og Karl Gunnar Kristiansen Vår dato: 21.06.2013 Deres dato: Vår referanse: 2013/4196 Deres referanse: Til høringsinstansene, jf. vedlagt liste Høring - Forskriftsfesting

Detaljer

Prosjekt «NAV-veiledere i videregående skoler» i Møre og Romsdal. Geiranger

Prosjekt «NAV-veiledere i videregående skoler» i Møre og Romsdal. Geiranger Prosjekt «NAV-veiledere i videregående skoler» i Møre og Romsdal Geiranger 26.05.2016 Mange faller av hva gjør vi NAV, 22.05.2016 Side 2 Slutter av ulike årsaker 1 av 3 elever fullfører ikke videregående

Detaljer

Utviklingen i fag- og yrkesopplæringen i Norge

Utviklingen i fag- og yrkesopplæringen i Norge Utviklingen i fag- og yrkesopplæringen i Norge Dette notatet gir en oversikt over utviklingen i fag- og yrkesopplæringen i Norge, med vekt på bakgrunnen, utformingen og resultatene av Reform 94 og Kunnskapsløftet.

Detaljer

Kan organisering av lærlingformidling forklare store ulikheter i resultat?

Kan organisering av lærlingformidling forklare store ulikheter i resultat? Asgeir Skålholt og Håkon Høst, NIFU 11.9.2014 Kan organisering av lærlingformidling forklare store ulikheter i resultat? En studie av formidlingsprosessen i tre fylker Arena for kvalitet, Tromsø 11. September

Detaljer

Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling

Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling Mål for kvalitet i opplæringen 1. Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i

Detaljer

Om lærlinger og lærlingordningen

Om lærlinger og lærlingordningen Om lærlinger og lærlingordningen - en veiledning for tillitsvalgte Forord For mange unge er læretida det første møtet med arbeidslivet, og LO vil bidra til at lærlingene opplever læretida som positiv og

Detaljer

Grunnkompetanse Fagsamling OFK

Grunnkompetanse Fagsamling OFK Grunnkompetanse Fagsamling OFK 13. November 2012 Rådgiver Helene Ruud Lunner Mulighetenes Oppland 1 Ole: Yrkesønske & skolevalg Ole går i 9. klasse. Han har faglige vansker & ADHD. Ole har vedtak om spesialundervisning

Detaljer

Stortingsmelding 20, 2013

Stortingsmelding 20, 2013 Stortingsmelding 20, 2013 Ny GIV nasjonalt for u-trinnet stopper i 2013. Oppfølging for videregående opplæring fra høsten 2013 Kurs for nye 300 lærere i videregående skole x 2/3/4. Fylkeskommunal prosjektleder

Detaljer

Dialogmøte Hordaland 23.01.2013. Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder

Dialogmøte Hordaland 23.01.2013. Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder Dialogmøte Hordaland 23.01.2013 Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder Kven er Bli helsefagarbeider? 3 arbeidsgivarorganisasjonar: Spekter, KS og VIRKE Finansierast av Helsedirektoratet,

Detaljer

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune Kvalitetsområder Struktur: Persondata om den som er i opplæring Fagopplæringens oppbygging og organisering Læreplan Dimensjonering

Detaljer

Buskerud fylkeskommune Fagopplæringsseksjonen. Samarbeidsavtale mellom fagopplæringsseksjonen i Buskerud fylkeskommune og NAV Buskerud

Buskerud fylkeskommune Fagopplæringsseksjonen. Samarbeidsavtale mellom fagopplæringsseksjonen i Buskerud fylkeskommune og NAV Buskerud Buskerud fylkeskommune Fagopplæringsseksjonen Samarbeidsavtale mellom fagopplæringsseksjonen i Buskerud fylkeskommune og NAV Buskerud 2 SAMARBEIDSAVTALE MELLOM FAGOPPLÆRINGSSEKSJONEN i BUSKERUD FYLKESKOMMUNE

Detaljer

9.4.2010 Strategiplan for ØRU fram mot 2020 Notat/innspill om utdanning og kompetanse på Øvre Romerike.

9.4.2010 Strategiplan for ØRU fram mot 2020 Notat/innspill om utdanning og kompetanse på Øvre Romerike. 9.4.2010 Strategiplan for ØRU fram mot 2020 Notat/innspill om utdanning og kompetanse på Øvre Romerike. Som grunnlag for behandling av en strategi for utdanning og kompetanse settes nedenfor sammen et

Detaljer

Veileder til deg som søker læreplass i Aust-Agder

Veileder til deg som søker læreplass i Aust-Agder Veileder til deg som søker læreplass i Aust-Agder Velkommen som søker til læreplass Slik søker du læreplass Hvordan behandles søknaden? Er du garantert å få læreplass? Søknad og intervju Forventninger

Detaljer

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015.

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015. Innovasjon Norge Hovedkontoret Postboks 448 Sentrum 0104 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/51-23 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 - Oppdragsbrev til Innovasjon Norge 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2015 2016 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring 1 Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arrangement: Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring Dato: 6. oktober Sted: Grand Hotell, konferanseavdelingen

Detaljer

Rapport for Utdanningsdirektoratet

Rapport for Utdanningsdirektoratet Rapport for Utdanningsdirektoratet Status for godkjenning av skoler i Norge per 12.02.08. Gjennomført 11.12.07 08.02.2008. TNS Gallup,12.02.08 Politikk, samfunn, offentlig Innhold Fakta om undersøkelsen...

Detaljer

Lærlingundersøkelsen Oppland 2012-2013

Lærlingundersøkelsen Oppland 2012-2013 Lærlingundersøkelsen Oppland 2012-2013 Lærlingundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse blant lærlinger og lærekandidater, som skal gi informasjon om deres lærings- og arbeidsmiljø slik lærlingen

Detaljer

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2013 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 13. desember 2013. Alle tall og beregninger

Detaljer

Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015. Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole

Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015. Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015 Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole Elever i videregående skole som ønsker læreplass og ikke har fått dette har rett til et Vg3 i skole som bygger på det Vg2 søkeren

Detaljer

Den naturlige skolesekken 2012. Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12

Den naturlige skolesekken 2012. Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12 Den naturlige skolesekken 2012 Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12 Men først Ny versjon av nettstedet til Forumet: Vil ligge på forsiden til nettstedet dirnat.no Vil trolig bli lansert i oktober

Detaljer

Søknadsfrist 20. mars 2015

Søknadsfrist 20. mars 2015 Utlysning av midler: Utprøving av modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Søknadsfrist 20. mars 2015 Utdanningsdirektoratet inviterer

Detaljer

Beskrivelse av modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse

Beskrivelse av modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Beskrivelse av modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Modell 1 «Veien til læreplass» Formål Modellen består av et kort kurs som skal

Detaljer

PÅBYGGING Vg3 TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE

PÅBYGGING Vg3 TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE Videregående opplæring Arkivsak-dok. 201307486-25 Saksbehandler Jane Kjerstin Olsson Haave Saksgang Møtedato Fylkesutvalget 04.11.2014 Komite for opplæring og kompetanse 03.11.2014 PÅBYGGING Vg3 TIL GENERELL

Detaljer

5. Utdanning. Utdanning. Kvinner og menn i Norge 2000

5. Utdanning. Utdanning. Kvinner og menn i Norge 2000 Kvinner og menn i Norge 2000 Utdanning 5. Utdanning Utdanning har betydning for materielle levekår gjennom hele voksenlivet. For de aller fleste unge er den utdanningen de velger etter obligatorisk skolegang

Detaljer

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00 Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets

Detaljer

Gjennomgang av tilbudsstrukturen i yrkesfaglige utdanningsprogram. Industriens yrkesfagskonferanse 13.10.2015

Gjennomgang av tilbudsstrukturen i yrkesfaglige utdanningsprogram. Industriens yrkesfagskonferanse 13.10.2015 Gjennomgang av tilbudsstrukturen i yrkesfaglige utdanningsprogram Industriens yrkesfagskonferanse 13.10.2015 Oppdraget «Udir skal gjennomgå tilbudsstrukturen på yrkesfaglige utdanningsprogram i samarbeid

Detaljer

Innkalling til møte nr. 4/2011 i Faglig råd for service og samferdsel

Innkalling til møte nr. 4/2011 i Faglig råd for service og samferdsel Vår dato: 10.08.2011 Vår referanse: 2011/84 Deres dato: Deres referanse: Innkalling til møte nr. 4/2011 i Faglig råd for service og samferdsel Dato: 25.08.11 Tid: 11:00 15:00 Sted: Rica Oslo Hotell, Europarådetsplass

Detaljer

14/52-15 9.1.2015. Departementet stiller totalt 95,6 mill. kroner til disposisjon for Siva i 2015.

14/52-15 9.1.2015. Departementet stiller totalt 95,6 mill. kroner til disposisjon for Siva i 2015. SIVA - Selskapet for industrivekst SF Postboks 1253 Sluppen 7462 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 14/52-15 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 Oppdragsbrev til Siva SF 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

Lærling i Rælingen kommune

Lærling i Rælingen kommune Lærling i Rælingen kommune Vi legger stor vekt på at du skal bli tatt godt imot som lærling, og at du skal oppleve trygghet og mestring både faglig og sosialt. Versjon 4 Mars 2015 Med vennlig hilsen Anne

Detaljer