LANDSKAPSANALYSE LUNDEGÅRD VEST LYNGDAL KOMMUNE FB10 FB31 V4

Transkript

1 LANDSKAPSANALYSE LUNDEGÅRD VEST FB10 FB31 V4 LYNGDAL KOMMUNE 9/ rev. 4/2014 1

2 Tittel: Landskapsanalyse Lundegård vest, FB10 FB31 V4, Lyngdal kommune Antall sider: 43 Utgivelse: 9/2013 rev. 4/2014 Stikkord: landskapsanalyse, landskapskarakter, verdi, konsekvens Oppdragsgiver: Grunneiere i analyseområdet. Kontaktpersoner har vært Arild Farbrot og Pål Mejlænder Produksjon og formgivning: Kristiansen & Selmer-Olsen as Forsidebilde: Ragnhild K. Tamburstuen 2

3 3

4 Forord Landskapsanalyse for Lundegård vest er utarbeidet av Kristiansen & Selmer-Olsen AS Sivilarkitekter i 2013 rev. 2014, som bakgrunn for regulering av fritidsbebyggelse på Lundegård vest i Lyngdal kommune. Formålet med landskapsanalysen er å få faglige kriterier som vurderingsgrunnlag for fremtidige planer for området. Analysen er utarbeidet av landskapsarkitekt/arealplanlegger Ragnhild Kaggestad Tamburstuen og arealplanlegger/ naturforvalter Torhild Hessevik Eikeland. Illustrasjoner er laget av Ragnhild K. Tamburstuen der annet ikke er oppgitt. Landskapsanalysen ble revidert i april Revisjonen er en utvidelse av analyseområdet til å omfatte deler av eiendommene 13/4, 13/5, 14/3 og 14/5 som inngår i FB10 i kommunenplanen. Disse eiendommene inngikk ikke i opprinnelig landskapsanalyse. Egersund, 13. september 2013, revidert 30. april Ragnhild K. Tamburstuen Kristiansen & Selmer-Olsen AS 4

5 Sammendrag Lundegård vest ligger sør på Austadhalvøya i Lyngdal kommune. Lyngdal kommune er nå midt i planprosessen med ny kommunedelplan for Austadhalvøya, og skal i denne sammenheng synliggjøre områdets kvaliteter, samt legge et formelt grunnlag for framtidig forvaltning av landskap, natur- og kulturverdier på Austadhalvøya. Det ble varselet oppstart av reguleringsplanarbeid for Lundegård vest før planprosessen med kommunedelplanen kom i gang. Reguleringsarbeidet ble stoppet i påvente av kommunedelplanen. Kravet om utredning av landskap kom i forbindelse med kommunedelplanen. Landskapsanalysen er revidert med bakgrunn i at eiendommene 13/4, 13/5, 14/3 og 14/5 som også inngår i byggeområdet FB10 ikke var omfattet i analyseområdet fremstilt i opprinnelig rapport av 9/2013. Revidert rapport omfatter hele byggeområde FB10, i tillegg til byggeområdene FB31, V4 og P3. Landskapsanalysen belyser kvaliteter og særpreg i det synlige landskapet på Lundegård vest. Analyseområdet utgjør et areal på ca. 460 daa, omfatter både land og sjøareal. Området består av skog og utmark med enkelte nakne fjelltopper innimellom. Arealet er ubebygd, med unntak av en gammel låve i Hunsdalen. Området utgjør i seg selv et helhetlig landskap med variasjonsrikdom og opplevelsespotensial. Likevel kan området inndeles i 4 mindre delområder med enhetlig landskapskarakter; Delområde 1 - Hunsdalen Delområde 2 - Hunsdalsheia Delområde 3 - Varåsen Delområde 4 - Lundegård Figur 1: Inndeling av analyseområdet i 4 enhetlige delområder. Kartkilde: Skog og landskap - kilden Delområdenes landskapskarakter er utfyllende beskrevet, hvor det er gjort rede for landformer, vegetasjonsdekke, arealbruk og bebyggelse, kulturhistorien i landskapet samt romlige- og estetiske forhold. Hver delområde er gitt en verdi basert på fastsetting av landskapskarakter og et sett med verdikriterier (mangfold og variasjon, tidsdybde og kontinuitet, helhet og sammenheng, brudd og kontrast samt tilstand og hevd). Analyseområdet er vurdert med tanke på muligheter og begrensninger, hvor foreslåtte utbyggingsområder i kommundelplanen for Austadhalvøya er vurdert med tanke på konsekvenser for landskapskarakteren i det berørte delområde. Foreslått utbyggingsområde Delområde Verdi delområde Påvirkning på landskapskarakter i berørte delområde Konsekvenser for landskap av foreslått utbyggingsområde FB10 (*) Hunsdalsheia Middels Liten negativ Små negative Varåsen Stor Stor negativ Store negative Lundegård Middels Liten negativ Små negative FB31 Hunsdalen Middels Liten negativ Små negative VA4 og P3 Hunsdalen Middels Middels negativ Middels negative Tabell 1: Oppsummering av verdi, påvirkning på landskapskarkater og konsekvens av foreslåtte utbyggingsområder for analyseområdet. 5

6 Innhold Forord...4 Sammendrag...5 Innhold Innledning Bakgrunn Målsetting Metode Beskrivelse Det overordnede landskapet Det regionale landskapet Det lokale landskapet Analyse av landskapet Inndeling i delområder Fastsetting av landskapskarakter og verdi Helhet og sammenheng på tvers av delområdene Muligheter og begrensninger Vurdering av konsekvens av foreslåtte utbyggingsområder i kommunedelplan Oppsummering av de samlete arealbruksendringer i analyseområdet Kilder

7 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Det ble varslet oppstart på reguleringsplanarbeid for Lundegård vest i desember Dette var før planprosessen med kommunedelplanen for Austadhalvøya var kommet i gang. Reguleringsplanarbeidet har derfor stoppet opp i påvente av kommunedelplanen. Kommunedelplanen er under arbeid, og disponerer analyseområdet til fritidsbebyggelse (FB10 og FB31), småbåthavn (V4), parkering P3 og LNF-områder. I forbindelse med offentlig ettersyn av kommunedelplanen kom det innsigelse fra bl.a. Fylkesmannen, hvor det ble stilt krav til landskapsanalyse før det kan avgjøres hvilke områder som kan legges ut til byggeområder i kommuneplanen. Med bakgrunn i dette utarbeides denne landskapsanalysen for Lundegård vest, på vegne av grunneiere i området. Landskapsanalysen er revidert med bakgrunn i at eiendommene 13/4, 13/5, 14/3 og 14/5 som også inngår i byggeområde FB10 ikke var omfattet i analyseområdet fremstilt i opprinnelig rapport. Revidert rapport omfatter hele byggeområde FB10, i tillegg til byggeområdene FB31, V4 og P Målsetting Landskapsanalysen ser på hvilke kvaliteter og særpreg som finnes i de synlige omgivelsene i landskapet på Lundegård vest. Analysen skal være et redskap i forbindelse med planlegging og utforming av analyseområdet. Samtidig skal den brukes som beslutnings- og vurderingsgrunnlag, samt gi faglige kriterier til å vurdere fremtidige planer for området. 1.3 Metode Rapporten er utarbeidet ved hjelp av egne befaringer, samtale med tiltakshavere, analyser av topografiske kart, flyfoto og andre tilgjengelige skriftlige kilder. Befaringene er gjennomført i mai/juni. Illustrasjonene er utarbeidet på bakgrunn av digitalt kartgrunnlag, ortofoto, skråfoto og egne foto, der annet ikke er angitt. Det er hentet elementer og tema fra ulike analysemetoder, men i hovedsak er rapporten bygget opp med bakgrunn i veilederen fra DN/RA Metode for landskapsanalyse i kommuneplan. Metoden bygger på følgende: - Inndeling av analyseområdet i delområder - Fastsetting av landskapskarakter for det enkelte delområde - Verdi- og sårbarhetsvurdering av delområdene - Vurdering av konsekvens Registrering av landskapet i analyseområdet er gjort gjennom kartanalyser og befaringer. På bakgrunn av registreringene er analyseområdet delt inn i mindre delområder med sammenfallende karakter - et enhetlig visuelt landskapsuttrykk. Inndelingen baserer seg på en vurdering der fremtredende landskapselementer og former er lagt til grunn. Beskrivelse av landskapskarakter bygger på en helhetlig forståelse og oppfattelse av landskapet. I verdisettingen vurderes landskapskarakteren med tanke på sårbarhet for endringer. Hvert delområde er gitt en verdi basert på fastsetting av landskapskarakter og et sett med verdikriterier; mangfold og variasjon, tidsdybde og kontinuitet, helhet og sammenheng, brudd og kontrast samt 7

8 tilstand og hevd. I verdivurderingen er for eksempel økologisk verdi, kulturhistorisk verdi, bruksverdi etc ikke vektlagt, da det er landskapets visuelle kvaliteter som skal vurderes. Vurdering av konsekvens belyser i hvilken grad delområdene blir påvirket av en arealbruksendring sett i forhold til landskapskarakter og verdi. 2 Beskrivelse 2.1 Det overordnede landskapet Analyseområdet inngår i landskapsregionen Skagerakkysten. Regionen består av fem underregioner, hvorav planområdet inngår i Lyngdalsfjordane. Skagerakkysten strekker seg fra svenskegrensen til Hidra i Vest-Agder. Landskapet i regionen varierer, men kan i grove trekk deles inn i følgende hovedtyper; ytre skjærgård, indre skjærgård, storsund og fjordløp, samt et bakenforliggende jordbruks- og skoglandskap. Den ytre skjærgård består av lave øyer, holmer og skjær hvor landarealene oppstykkes av utallige kiler og sund. Skjærgården går så over i en bratt klippekyst med fjorder innenfor. Områdene er eksponert for vær og vind, noe som gir et relativt sparsomt jordsmonn i regionen. Lenger inn i baklandet i regionen, er jordsmonnet bedre. Klimatisk sett er regionen Skagerakkysten blant de gunstigste i landet, med høy årsmiddeltemperatur og mange soldager. Figur 2: Landskapsregioner i Norge. Kartkilde: Norsk referansesystem for landskap. Norsk institutt for skog og landskap - kilden 8

9 2.2 Det regionale landskapet Analyseområdet ligger sør på Austadhalvøya, som er et attraktivt område for fritidsbebyggelse, friluftsliv og rekreasjon. Hoveddalføret går fra Åveslandsvannet til Bervannet, i tillegg går mange sidedalfører ut fra dette. Terrenget stiger mot nord, og de høyeste toppene finnes i nordre del av halvøya. Terrenget langs strandlinjen er variert, fra stupbratte skrenter på 200 meter til slake skråninger. Austadhalvøya har et fremtredende kulturlandskap med innslag av små gårder og bygdesamfunn. Halvøya består av store sammenhengende skogsområder, men også snaumark med skrinn vegetasjon. Snaumark er i imidlertid på de mest værutsatte områder ved sjøen og på noen av de høyeste fjellområdene. 2.3 Det lokale landskapet Figur 3: Terrengmodell av analyseområdet. Analyseområdet er vist med lys grønn farge. Illustrasjon: Stig Alfred Eikeland Figur 4: Ortofoto med plangrense. Plangrense er vist med svart stiplet linje. Kartkilde: Skog og landskap - kilden Området Lundegård ligger mellom Ramsjordvannet og Revøysundet, og utgjør et areal på ca 460 daa. Analyseområdet består i dag av utmark og skog og nyttes ikke til noen form for næring. Det er ikke kulturlandskap av betydning innenfor planområdet. Terrenget er småkupert med stigning mot sørvest. I og rundt området er det gode turmuligheter, nærhet til sjøen og gode solforhold. Analyseområdet som beskrives består av flere grunneiendommer. Mellom Lundegård og Hundingsland, nordøst for planområdet er en svært viktig naturtype med rik edelløvskog jfr. naturdatabasen. På Revøy er det registrert både kystlynghei, naturbeitemark og slåttemark. Nærmeste tettsted er Korshavn som ligger på ytre Revøy. Korshavn betegnes som Norges sydligste fiskevær, og er et sjarmerende lite tettsted med trehusbebyggelse. 9

10 3 Analyse av landskapet Et landskap er satt sammen av svært ulike områder med varierte karaktertrekk. Landskapet har lang historisk kontinuitet, hvor det er stor variasjon mellom ulike arealbruksformål og landskapstyper. De ulike variasjonene påvirker opplevelsen av landskapet. 3.1 Inndeling i delområder For å systematisere landskapsbilde og opplevelsesverdien av landskapet, kan landskapet deles inn i enhetlige områder. Analyseområdet er inndelt i følgende 4 enhetlige delområder: 1 Hunsdalen 2 Hunsdalsheia 3 Varåsen 4 Lundegård Avgrensningen av delområdene er gjort ut fra en vurdering av følgende kriterier: sammenhengende landskapstrekk, landskapets enhetlige uttrykksform og framtredende landskapselementer i området. Figur 5: Inndeling i delområder. Kartkilde: Skog og landskap - kilden. 10

11 3.2 Fastsetting av landskapskarakter og verdi Landskapskarakter er definert på følgende måte: Landskapskarakter er et konsentrert uttrykk for samspillet mellom et områdes naturgrunnlag, arealbruk, historiske og kulturelle innhold, og romlige og andre sansbare forhold som særpreger området og adskiller det fra omkringliggende landskap (DN/RA). Fastsetting av landskapskarakter bygger på en helhetlig tolkning av landskapet slik det forstås og oppfattes. Med landskapets verdi menes: Den verdi som tillegges landskapskarakteren som er satt for et delområde. Verdivurderingen bygger på en verbal fremstilling av forhold som gir området verdi, og knyttes til et sett verdikriterier. Gjennom bruken av kriteriene kommer summen av landskapskarakterens verdier fram (DN/RA). Landskapskarakter delområde 1 HUNSDALEN Forhold ved landskapet Beskrivelse Betydning (stor-middels-liten) Landskapets innhold Landformer og sjø Området utgjør en vik og omfatter både land og sjøareal. Strandlinjen er tydelig definert av større og mindre steinblokker. Terrenget faller mot sjøen. Myr vest i området danner et flatere parti, før terrenget innenfor er sterkt stigende mot nord. Området består av store steinblokker og løsemasser, omkranset av fjellvegger i øst og nord. Hunsdalsholmen ligger som en liten buffer ut mot Revøysundet. Stor Figur 6: Terrengmodell. Sett fra Håøy. Planområdet er vist med lys grønn farge. Illustrasjon: Stig Alfred Eikeland/Marvin Birkeland 11

12 Vegetasjon Området er dominert av kratt og lauvskog med innslag av bartrær. Hunsdalsholmen er snau med enkelte innslag av lav krattvegetasjon. Det er ikke registrert sjeldne eller truede arter i området, heller ikke svartelistede arter. Liten Arealbruk og bebyggelse Landområdet bærer lite preg av aktiv bruk. Området er tilgjengelig fra sjøen, men fremstår i stor grad som ulendt og ubrukt. Det er en gammel låve sentralt i område. Låven er i senere tid blitt oppgradert slik at det var muligheter for primitiv overnatting. Låven ligger innenfor 100 metersbeltet fra sjø men den skjermede beliggenheten gjør den lite synlig fra sjøen og landområdene omkring. Det fremgår ikke av kartmaterialet at det finnes stiforbindelse til Hunsdalen fra bakenforliggende områder. Liten Kulturhistorien i landskapet Det er ikke registrert kulturminner i området. Gamle kart fra økonomisk kartverk viser myr som dyrket jord, avgrenset av flere steingjerder. Området ble tidligere brukt som slåttemark for høy. Middels - liten Figur 7: Historisk kart fra økonomisk kartverk Kartkilde: Skog og landskap - kilden Kulturelle referanser Romlig estetiske forhold Gammel låve og steingjerder som vitner om tidligere tiders bruk. Eiendommen har vært ubebodd siden , jf. Bygdeboka Austad I. Omkringliggende bratte terreng i vest, nord og øst samt holmen i sør rammer inn området i et definert landskapsrom. Steinblokker i strandlinjen definerer et Liten Stor 12

13 Endrings- og vedlikeholdsprosesser klart skille mellom land og vann, men oppleves som utilgjengelig strandsone. Øvre deler av området har visuelt liten kontakt med sjøen grunnet den tette vegetasjonen. Hunsdalsholmen fremstår som det sentrale landskapselement i området, og forsterker romvirkningen. Utsikt mot Korshavn. Aktive naturprosesser Preg av gjengroing. Middels Jord- og skogbruk, utmark Ikke aktivt i bruk i dag. - Byggevirksomhet, transport Ingen Liten Sammenhenger og brudd Geografiske og romlige Strandsonen oppleves som urørt og skaper en ubrutt forbindelse mellom sjø og landside. Liten Funksjonelle Gjengroing av tidligere slåttemark over tid. Liten Historiske Gammel låve i forfall. - Nøkkelelementer Naturskapte nøkkelelementer En av flere regelmessige utformede viker, som i et helhetsbilde har betydning for landskapskarakteren langs fjorden. Middels Menneskeskapte nøkkelelementer - - Landskapskarakter: Klart definert landskapsrom av tydelig landskapsform og bratt kystlinje. Hunsdalsholmen forsterker romvirkningen. Området fremstår som ulendt og tett vegetert, med markert strandlinje. 13

14 Området sett fra Revøy. Holmen ligger som en buffer mellom vika og Revøysundet. Strandsonen er markert med steinblokker og bratt fjell ned i vannet. Foto: Ragnhild Tamburstuen Området sett fra Korshavn. Steile fjellvegger bryter den tette vegetasjonen i skar og ned mot sjøen. Foto: Ragnhild Tamburstuen Området sett fra Revøybroa. Holmen ligger som en buffer ut mot Revøysundet, og definerer landskapsrommet innenfor. Foto: Torhild H. Eikeland 14

15 Terrenget inne i området. Store steinblokker ligger i fotenden av bratte skrenter. Vegetasjonen er i hovedsak krattvegetasjon. Foto: Arild Farbrot Utsikt mot Korshavn sett fra høyde nordøst i området. Landskapet er sterkt stigende fra vannet, og hvor tett vegetasjon gjør at området fremstår som utilgjengelig. Foto: Arild Farbrot 15

16 Terrengmodellen viser området sett fra Midre Revøy. Planområdet er markert med lys grønn farge. Bratt terreng definerer det visuelle landskapsrommet i vika. Illustrasjon: Stig Alfred Eikeland/ Marvin Birkeland VERDIVURDERING Verdikriterier * ** *** **** ***** Begrunnelse Mangfold og variasjon Ensartet kystlandskap. Bratt terreng ned til sjøen definerer det visuelle landskapsrommet i vika. Husdalsholmen forsterker romvirkningen. Tidsdybde og kontinuitet Områdets tidligere bruk til slåttemark er lite synlig i landskapet. Området er preget av gjengroing over tid. Helhet og sammenheng Området kan oppleves som en del av et grønt belte langs sjøen. 16

17 Brudd og kontrast Bratte skrenter ned mot sjøen danner naturgitt brudd, og et tydelig skille mellom land og sjø. Tilstand og hevd Området er preget av gjengroing over tid, styres av naturlige prosesser. Inntrykkstyrke og utsagnskraft Ingen spesiell inntrykkstyrke. Store deler av området er innenfor 100 meters beltet langs sjø. Området er preget av tett vegetasjon og utilgjengelighet. Lesbarhet Bratt terreng definerer et visuelt landskapsrom inne i vika. Hunsdalsholmen forsterker romvirkningen. Terrenget er godt lesbart med markant strandlinje og stedvis bratte skrenter ned til vannet. Tilhørighet og identitet Området er lite og ses i hovedsak fra sjøen og Revøy. Det er ingen stier i og omkring området. Tilhørighet antas å oppleves i liten grad. Områdets verdi: middels verdi Begrunnelse for områdets verdi: Delområdet er godt synlig fra Revøy og Korshavn, og utgjør et klart definert landskapsrom i ytre del av Revøysundet. Det bratte terrenget ned til vannet, den tydelige strandlinjen og stedvis tett vegetasjon, gjør området nokså visuelt utilgjengelig. Bukta er godt skjermet for vær og vind, og har flott usikt mot Korshavn og havet utenfor. Hunsdalsholmen er et viktig landskapselement som forsterker romvirkningen. 17

18 Landskapskarakter delområde 2 HUNSDALSHEIA Forhold ved landskapet Beskrivelse Betydning (stor-middels-liten) Landskapets innhold Landformer og sjø Mosaikk av nakne bergknauser mellom skogkledde lier og mindre myrer. Terrenget er stigende mot nordvest. Overgangen til bratt fjell i nordøst er naturlig avgrensning til et nytt delområde. Fremkommeligheten i området er stedvis bra. Åpen fastmark er spesielt på toppene, men for å komme dit må en gjennom ufremkommelig krattskog. Stor Vegetasjon Området består i stor grad av tett vegetasjon, men sørvest i delområdet og videre vestover er landskapet preget av åpen fastmark med lite vegetasjon. Vegetasjonen i området består i hovedsak av skog og kratt, og domineres av frodig lauvskog med innslag av bartrær. Stedvis er vegetasjonen tett. Lisidene er i hovedsak dekket av krattvegetasjon. Området fremstår i dag som gjengrodd. Stor Bilde er tatt fra en lokal topp øst i området, og ser mot Korshavn. Vegetasjonen er frodig og tett, mens det i nærmere sjøen er et skrinnere landskap. Foto: Torhild H. Eikeland Det er ikke registrert sjeldne eller truede arter i området, heller ikke svartelistede arter. 18

19 Arealbruk og bebyggelse I deler av området finnes rester etter steingjerder, spesielt på nedsiden av fjellveggen. Steingjerdene er godt synlige lokalt i terrenget. Grunnet tett vegetasjon er de lite synlige fra større avstand. Middels Kulturhistorien i landskapet I østre del av området er det i kuturminnekart vist 3 ruiner eller fjernet bygning. Ruinene er lite synlige. Kulturminne ligger i fotenden av fjellet og er omtalt under delområde 3. Middels Figur 8: Ruiner og kulturminner. Ruin er merket i kartet med grå trekant. Kartkilde: Skog og landskap kilden Bilder av gamle ruiner og steingjerder Foto: Torhild H. Eikeland Kulturelle referanser (opplysninger foreligger ikke) - Romlig estetiske forhold Nede i området er det lite vidsyn med dertil korte horisontlinjer, mens det på lokale topper er godt vidsyn og lange horisontlinjer. Visuelt oppfattes området som lukket og skyggefullt grunnet forholdsvis tett vegetasjon, samt at Stor 19

20 det er liten visuell kontakt med sjøen. Utydelig landskapsrom, som avgrenses av omkringliggende fjellrygger. Endrings- og vedlikeholdsprosesser Aktive naturprosesser Moderat preg av gjengroing over tid. Middels Jord- og skogbruk, utmark Byggevirksomhet, transport Ikke aktivt i bruk. - Uten vesentlige nyere tiltak - Sammenhenger og brudd Geografiske og romlige Småkollene og den tette vegetasjonen binder delområdet sammen til en helhet. Middels Funksjonelle Vekslingen mellom områder med myr / god jorddybde og grunnlendte områder med småknauser, setter et vesentlig preg på området. Den frodige og tette vegetasjonen har sammenheng med områdets gode bonitet. Middels Historiske Gamle steingjerder gjenspeiler tidligere bruk av området. Middels Nøkkelelementer Naturskapte nøkkelelementer Den tette skogen preger omgivelsene. Middels Menneskeskapte nøkkelelementer - - Landskapskarakter: Småkupert skogsområde med korte horisontlinjer nede i landskapet, og lange horisontlinjer fra lokale topper. Småskalapreget og vegetasjonen gir landskapet en viss grad av variasjon og mangfold. Området har tett vegetasjon og preges av gjengroing over tid. 20

21 Sett fra lokal topp nord i området, ca 85 m.o.h. Skogen dominerer landskapsbilde. Foto: Ragnhild Tamburstuen/ Marvin Birkeland Utsikt mot Korshavn og havet utenfor. Sett fra lokal topp i området. Foto: Torhild H. Eikeland Området sett fra Revøy. Tett blandingsskog med snaue bergknauser innimellom. Varåsen avgrenser landskaps-rommet mot nordøst. Foto: Ragnhild Tamburstuen 21

22 Utsikt mot Ramsjord og havet utenfor. Sett fra lokal topp nordvest i området. Foto: Ragnhild Tamburstuen Terrengmodellen viser området sett fra Ramsjord. Analyseområdet er vist med lys grønn. Varåsen til venstre danner en massiv landskapsform som gir en naturlig avgrensning til delområdet. Illustrasjon: Stig Alfred Eikeland/ Marvin Birkeland Området sett fra Grønsfjorden. Analyseområdet vist med lys grønn. Småskala kystlandskap Illustrasjon: Stig Alfred Eikeland/Marvin Birkeland 22

23 VERDIVURDERING Verdikriterier * ** *** **** ***** Begrunnelse Mangfold og variasjon Ensartet landskap. Variasjon melom tett vegetasjon og nakne bergknauser, gir området mangfold. Tidsdybde og kontinuitet Steingjerder viser gammel driftsform, men tidsdybden er liten. Gjengroing er en aktiv naturprosess. Helhet og sammenheng Området er del av det sammenhengende grøntområde ytterst på Austadhalvøya. Brudd og kontrast Ingen klare brudd i landskapet. Tilstand og hevd Ikke skjøttet, og styres av naturlige prosesser. Gjengroing. Inntrykkstyrke og utsagnskraft Delområdet tiltrekker seg ingen spesiell oppmerksomhet. Lesbarhet Den tette vegetasjonen gjør landskapet lokalt vanskelig å lese og formidle. På avstand forsterker den tette vegetasjonen terrengformen og gjør landskapet lettere å lese. Tilhørighet og identitet Dårlig tilgjengelighet, gjør at allmennheten føler liten tilhørighet til landskapet. 23

24 Områdets verdi: middels verdi Begrunnelse for områdets verdi: Ensartet landskap med variasjon mellom tett vegetasjon og nakne bergknauser som gir området mangfold. Ingen fremtredende landskapselementer. Området er preget at gjengroing over tid og tiltrekkes lite oppmerksomhet. Utydelig landskapsrom som innrammes av omkringliggende åsrygger og bergknauser. Landskapskarakter delområde 3 VARÅSEN Forhold ved landskapet Beskrivelse Betydning (stor-middels-liten) Landskapets innhold Landformer og sjø Området omfatter sørlige fjellside av fjellmassivet Varåsen. Terrenget er bratt og ulendt med stor grad av urørthet. Fjellryggen er eksponert i landskapet, og strekker seg i nordvest-sørøst retning. Stor Vegetasjon Fjellsiden er bratt og snau, med innslag av lyng- og krattvegetasjon. Det er ikke registrert sjeldne eller truede arter i området, heller ikke svartelistede arter. Liten Arealbruk og bebyggelse Ingen bebyggelse i området. Liten Kulturhistorien i landskapet - - Kulturelle referanser I fotenden av fjellryggen er det registrert en heller Varåsmyrhelleren (ID ). Helleren er automatisk fredet, og er definert som en heller med livdemur under Middels 24

25 steinblokk med plass til 3. Figur 9: Kulturminner Kartkilde: Skog og landskap kilden Romlig estetiske forhold Terrengryggen er et fremtredende og markert landskapselement i området. Varåsen oppleves som et romlig brudd, da den deler landskapsrommene i Hunsdalsheia og Lundegård. God utsikt til havet og skjærgården innenfor. Varåsen gir stor inntrykksstyrke. Stor Endrings- og vedlikeholdsprosesser Aktive naturprosesser Fjellsidene bærer preg av stor grad av urørthet. Gjengroing i nedre fjellsider. Middels Jord- og skogbruk, utmark Byggevirksomhet, transport Ikke relevant - Ikke relevant - Sammenhenger og brudd Geografiske og romlige Varåsen oppleves som et romlig brudd mellom landskapsrommet i Hundalsheia og Lundegård. Middels Funksjonelle - - Historiske Heller ved fotenden av fjellet vitner om ev. bosetning i tidligere tider. Helleren oppleves ikke som et fremtredende element. Middels 25

26 Nøkkelelementer Naturskapte nøkkelelementer Menneskeskapte nøkkelelementer Fremtredende fjellrygg som er godt synlig i landskapet. Mindre synlig mast på toppen av Varåsen. Stor Liten Landskapskarakter: Fjellryggen er ensartet og har et massivt uttrykk. Varåsen fremstår som et visuelt orienteringspunkt i det overordnede landskapet. Fjellsiden definerer landskapsrommene i øst og vest. Sett fra lokal topp nord i Hunsdalsheia. Foto: Ragnhild K. Tamburstuen/ Marvin Birkeland Sett fra Korshavn. Massiv fjellrygg som er godt synlig i landskapet. Foto: Ragnhild K. Tamburstuen 26

27 Varåsen er en massiv fjellrygg, med tydelig lengderetning nordvest-sørøst. Sett fra Håøy. Analyseområdet er vist med lys grønn farge. Illustrasjon: Stig Alfred Eikeland/Marvin Birkeland Varåsen stikker seg frem som en markant fjellformasjon. Sett fra Grønsfjorden. Analyseområde er vist med lys grønn farge. Illustrasjon: Stig Alfred Eikeland/Marvin Birkeland VERDIVURDERING Verdikriterier * ** *** **** ***** Begrunnelse Mangfold og variasjon Massiv terrengform som skaper variasjon i det overordnede landskapsbildet. Tidsdybde og kontinuitet Kulturhistorisk utvikling og aktive naturprosesser er lite synlig. 27

28 Helhet og sammenheng Varåsen utgjør en del av den grønne veggen rundt landskapsrommet i Lundegård. Brudd og kontrast Fjellryggen oppleves som et romlig brudd da den deler landskaps-rommene i Hunsdalsheia og Lundegård. Fjellryggens lengderetning er markant i landskapet. Tilstand og hevd Ikke skjøttet, og styres av naturlige prosesser. Inntrykkstyrke og utsagnskraft Den massive og tydelige terrengformen tiltrekker seg oppmerksomhet, og kan brukes som orienteringspunkt i landskapet. Lesbarhet Den tydelige terrengformen gjør landskapet lett å lese og formidle. Tilhørighet og identitet Fjellryggen er godt synlig på avstand. Orienteringspunkt i landskapet. På toppen er god utsikt i alle himmelretninger. Områdets verdi: stor verdi Begrunnelse for områdets verdi: Varåsen er godt synlig fra områdene omkring, og er et tydelig landskapselement i det overordnede landskapsbilde. Fjellryggen skaper brudd i den sammenhengde grøntkorridoren i området. Er et orienteringspunkt i det overordnede landskapet. 28

29 Landskapskarakter delområde 4 LUNDEGÅRD Forhold ved landskapet Beskrivelse Betydning (stor-middels-liten) Landskapets innhold Landformer og sjø Nedre del av Varåsen. Terrenget har jevnt fall ned mot vegen. Middels Vegetasjon Tett vegetasjon, lauvskog med innslag av bartrær. Vegetasjonen forsterker landskapsformen. Det er ikke registrert sjeldne eller truede arter i området, heller ikke svartelistede arter. Stor Arealbruk og bebyggelse Området er ikke bebygd. Langs fylkesveien ligger spredt boligbebyggelse. Gjennom området i nord-sør retning går høyspent luftspenn. Liten Kulturhistorien i landskapet Kulturelle referanser - - (Opplysninger foreligger ikke) - Romlig estetiske forhold Inngår i landskapsrommet langs fylkesveien i Lundegård. Lange siktlinjer mot Grønsfjorden og Skipmannsheia (Lindesnes kommune). Tydelig landskapsform. Middels Endrings- og vedlikeholdsprosesser Aktive naturprosesser Moderat preg av gjengroing. Middels Jord- og skogbruk, utmark Byggevirksomhet, transport Ikke aktivt i bruk. - Ikke merkbart. - 29

30 Sammenhenger og brudd Geografiske og romlige Sammenhengen mellom landskapsformen og tett vegetasjon er sterkt og tydelig. Stor Funksjonelle Gjengroing over tid. Middels Historiske - - Nøkkelelementer Naturskapte nøkkelelementer Menneskeskapte nøkkelelementer Tett vegetasjon preger omgivelsene. Høyspent luftspenn gjennom området. Middels Liten Landskapskarakter: Delområdet er en del av skogkledt åsside som utgjør en del av rammen omkring landskapsrommet i Lundegård. Det er ingen fremtredende landskapselementer som dominerer landskapsopplevelsen. Skogen gir området et helhetlig preg og forsterker landskapsformen. Området er tett vegetert, med jevnt fall ned til fylkesveien. Foto: Torhild H. Eikeland 30

31 Tett skogkledt åsside, men noe åpnere ned mot bebyggelsen. Sett fra bebyggelse på eiendom 14/9. Foto: Torhild H. Eikeland/ Marvin Birkeland Terrengmodellen viser området sett fra bebyggelsen på Lindåsen. Analyseområde er vist med lys grønn farge. Illustrasjon: Stig Alfred Eikeland/ Marvin Birkeland VERDIVURDERING Verdikriterier * ** *** **** ***** Begrunnelse Mangfold og variasjon Området er lite og er preget av tett vegetasjon. Tidsdybde og kontinuitet Kulturhistorisk utvikling er lite synlig i landskapet. Helhet og sammenheng Området omfatter nedre deler av Varåsen. Vegetasjonen skaper sammenheng i landskapet. Lisiden fremstår som en grønn vegg og danner deler av 31

32 rammen rundt Lundegård Brudd og kontrast Høyspent luftlinje skaper brudd i den tette vegetasjonen. Tilstand og hevd Ikke skjøttet, og styres av naturlige prosesser. Gjengroing. Inntrykkstyrke og utsagnskraft Den tette vegetasjonen gjør at området tiltrekker seg lite oppmerksomhet. Lesbarhet Vegetasjonen forsterker landskapsformen, og gjør landskapet lett å lese og formidle. Tilhørighet og identitet Området synes å være lite brukt. Dårlig tilgjengelighet grunnet tett vegetasjon. Tilhørighet antas å oppleves i liten grad. Områdets verdi: middels verdi Begrunnelse for områdets verdi: Landskapet er preget av tett skog i bratte åssider med lite variasjon. Området sammen med resten av fjellryggen er godt synlig på avstand, og utgjør en viktig del av den grønne veggen som definerer landskapsrommet i Lundegård. Delområdets verdi knytter seg først og fremst til dets funksjon i en større landskapssammenheng. 32

33 3.3 Helhet og sammenheng på tvers av delområdene Ser en analyseområdet under ett, oppleves det som et helhetlig landskap, men som likevel er sammensatt av ulike landskapstyper; ei vik, småkupert skogsområde, en fjellrygg og skogkledt åsside. Området er preget av tett vegetasjon med enkelte innslag av snaue fjellknauser, som danner en myk og naturlig landskapsilhuett samt gir området mangfold og variasjon. Innenfor analyseområdet er det lite eller ingen bebyggelse, noe som gjør at den dirkete nærvirkningen internt i området liten. Området ligger også skjermet for tilliggende bebyggelse i Hummerdalen, Lundegård og Ramsjord. Områdets gjenkjennende elementer er i hovedsak fjellryggen Varåsen, som er tydelig i det overordnede landskapsbilde og oppleves som et orienteringspunkt i landskapet. Fra lokale topper i området er det lange horisontlinjer, med flott utsikt i alle himmelretninger. Analyseområdet grenser mot det snaue skjærgårdslandskapet i sørvest, som er preget av lite til ingen vegetasjon. Bratt kyst er karakteristisk for hele området. Revøysundet, Samsviga og Langevågen danner visuelle landskapsrom, hvor fjellsidene på begge sider av vannet forsterker inntrykket. Mindre holmer og skjær definerer mindre landskapsrom i bukter og viker. Ramsjordvannet utgjør et lukket landskapsrom, hvor terrenget rundt avgrenser det visuelle rommet. Figur 10: Helhet og sammenheng på tvers av delområder. Analyseområdet er vist med lys grønn farge. Terrengmodell: Stig Alfred Eikeland/Ragnhild Tamburstuen 33

34 4 Muligheter og begrensninger For fjernvirkningen er horisontlinje, landskapssilhuett og omkringliggende landskapsformer av stor betydning for hvordan en utbygging av analyseområdet vil oppleves i det store landskapet. Viktige faktorer som det bør ta hensyn til: - God landskapstilpassning, unngå silhuettvirkning - Allmenn tilgjengelighet i området - Adkomst til byggeområdene - Utsikt Prinsippskissen under søker å illustrere hvordan ny bebyggelse kan forholde seg til eksisterende faktorer, for å sikre en utbygging som harmonerer med omkringliggende landskap og arealbruk. Figur 11: Prinsippskisse som viser mulige fremtidige byggeområder. Svart stiplet linje viser analyseområdet. Gule felter indikerer mulige fremtidige områder for fritidsbebyggelse. Kartkilde: Skog og landskap - kilden 34

35 4.1 Vurdering av konsekvens av foreslåtte utbyggingsområder i kommunedelplan. Kommunedelplanen for Austadhalvøya disponerer store deler av analyseområdet til fritidsbebyggelse (FB10 og FB31)og småbåtanlegg med tilhørende parkering (VA4/P3). I det følgende vurderes hvilke konsekvenser det enkelte utbyggingsområde vil få for landskapskarakteren i det berørte delområde. Til sist oppsummeres konsekvensene for landskapet av alle utbyggingsområdene innenfor analyseområdet. Foreslått utbyggingsområde HUNSDALEN nr FB31 Konsekvens for landskapskarakteren i delområde Hunsdalen Foreslått utbyggingsområde: FB31 Hunsdalen fritidsbebyggelse Beskrivelse av utbyggingsområdene: Arealformål: - Fritidsbebyggelse 4,5 daa 5-10 enheter. Figur 12: Utsnitt av Kommunedelplan for Austadhalvøya. Høringsutkast juni Rød stiplet linje viser analyseområdet. Landskapskarakter delområde 1 - Hunsdalen Klart definert landskapsrom av tydelig landskapsform og bratt kystlinje. Hunsdalsholmen forsterker romvirkningen. Området fremstår som ulendt og tett vegetert, med markert strandlinje. Beskrivelse av påvirkning på landskapskarakter - Direkte arealinngrep: Ca 4,5 daa skogmark vil omgjøres til fritidsbebyggelse. I tillegg kommer tilførselsveier som vil beslaglegge ytterligere skogmark. - Visuell fjernvirkning: Fjernvirkningen vil bli liten på grunn av at fritidsboligene vil bli liggende i skjul bak eksisterende terreng, og at utbyggingen er i liten skala. - Nærvirkning: Skogsområde deles opp av fritidsboliger og veger/stier. Fyllinger og skjæringer for adkomstvegen vil kunne bli omfattende i bratt terreng opp mot Hunsdalsheia. - Ringvirkning: Lite sannsynlig. 35

36 Konklusjon: Foreslått utbygging vil lokalt føre til mindre endring av områdets karakter som skogsområde. Anlegging av adkomstvei vil kunne gi sår i landskapet, men vil gro igjen over tid. Tiltaket vil ha avgrensende lokale virkninger. Liten negativ påvirkning på delområdets landskapskarakter Delområdets verdi: middels Begrunnelse for verdi: Delområdet er godt synlig fra Revøy og Korshavn, og utgjør et klart definert landskapsrom i ytre del av Revøysundet. Det bratte terrenget ned til vannet, den tydelige strandlinjen og stedvis tett vegetasjon, gjør området nokså visuelt utilgjengelig. Bukta er skjermet for vær og vind, og har flott usikt mot Korshavn og havet utenfor. Hunsdalsholmen er et viktig landskapselement som forsterker romvirkningen. Konsekvens av foreslått utbyggingsområde: små negative konsekvenser Tilrådning til planen: Dersom utbygging skal gjennomføres, må det stilles krav til god tilpasning av veger til terrenget slik at store skjæringer og fyllinger unngås. Deler av området er imidlertid markert som potensielt for ras i kommuneplanen, noe som kan være begrensende for en utbygging i området. Det bør utføres en kvalifisert rasfarevurdering i reguleringsplanprosessen. 36

37 Foreslått utbyggingsområde HUNSDALEN nr VA4 og P3 Konsekvens for landskapskarakteren i delområde Hunsdalen Foreslått utbyggingsområde: VA4 Lundegård vest småbåtanlegg og parkering (P3) Beskrivelse av utbyggingsområdene: Arealformål: - Småbåtanlegg 20 daa - Parkering 1,6 daa ca båtplasser Figur 13: Utsnitt av kommunedelplan for Austadhalvøya Høringsutkast juni Rød stiplet linje viser analyseområdet. Landskapskarakter delområde 1 Hunsdalen Klart definert landskapsrom av tydelig landskapsform og bratt kystlinje. Hunsdalsholmen forsterker romvirkningen. Området fremstår som ulendt og tett vegetert, med markert strandlinje. Beskrivelse av påvirkning på landskapskarakter - Direkte arealinngrep: ca 20 daa sjøareal vil omgjøres til småbåtanlegg med adkomstveg ned til sjøkanten. I tillegg vil 1,6 daa skogmark omgjøres til parkeringsplass. - Visuell fjernvirkning: Småbåtanlegget vil være synlig fra Korshavn og Revøy. Anlegget vil imidlertid ligge inne i ei bukt, og dermed ikke bryte med de store linjene i landskapet. Fyllinger og skjæringer for adkomstvegen vil kunne bli omfattende i bratt terreng. - Nærvirkning: Anlegget vil være skjermet fra eksisterende fritidsbolig. Nye hyttefelt ligger på et betydelig høyere terrengnivå, noe som skaper større avstand og dermed minsker synligheten. Parkeringsareal vil ligge i forlengelse av planlagt hyttefelt FB31, og vil ha en skjermet beliggenhet. - Ringvirkning: Området blir mer tilgjengelig for ferdsel ved lettere adkomst og sannsynlig utbygging av sti-nett i området. Konklusjon: Bukta ligger godt skjermet for vær og vind, men utgjør et landskapsrom med mange naturkvaliteter. Ved å plassere anlegget inne i bukta bak holmen, vil det imidlertid ikke bryte med linjene i det overordna landskapet og være mindre eksponert fra omkringliggende områder. Anlegge adkomstvei 37

38 ned til sjølinjen vil kunne gi store sår i landskapet, men kan gro igjen over tid. Småbåtanlegg vil øke tilgjengeligheten i området, noe som er positivt med tanke på friluftsliv og allmennhetens bruk av området. Middels negativ påvirkning på delområdets landskapskarakter Delområdets verdi: middels Begrunnelse for verdi: Delområdet er godt synlig fra Revøy og Korshavn, og utgjør et klart definert landskapsrom i ytre del av Revøysundet. Det bratte terrenget ned til vannet, den tydelige strandlinjen og stedvis tett vegetasjon, gjør området nokså visuelt utilgjengelig. Bukta er godt skjermet for vær og vind, og har flott usikt mot Korshavn og havet utenfor. Hunsdalsholmen er et viktig landskapselement som forsterker romvirkningen. Konsekvens av foreslått utbyggingsområde: middels negative konsekvenser Tilrådning til planen: Dersom utbygging av småbåtanlegg skal gjennomføres, må fjernvirkningen fra Korshavn og Revøysundet undersøkes og visualiseres detaljert i forbindelse med reguleringsplanen. Reguleringsplan må sikre god landskapstilpasning av småbåtanlegget, samt tilhørende parkering og adkomstveg. 38

39 Foreslått utbyggingsområde LUNDEGÅRD VEST FB10 Konsekvens for landskapskarakteren i delområdene Hunsdalsheia, Varåsen og Lundegård Foreslått utbyggingsområde: FB10 Lundegård vest fritidsbebyggelse Beskrivelse av utbyggingsområdene: Arealformål: - Fritidsbebyggelse ca 460 daa ca 100 enheter Figur 14: Utsnitt av kommunedelplan for Austadhalvøya Høringsutkast juni Analyseområdet er FB10. Landskapskarakter delområde 2 - Hunsdalsheia Småkupert skogsområde med korte horisontlinjer nede i landskapet, og lange horisontlinjer fra lokale topper. Småskalapreget og vegetasjonen gir landskapet en viss grad av variasjon og mangfold. Området har tett vegetasjon og preges av gjengroing over tid. Landskapskarakter delområde 3 - Varåsen Fjellryggen er ensartet og har et massivt uttrykk. Varåsen fremstår som et visuelt orienteringspunkt i det overordnede landskapet. Fjellsiden definerer landskapsrommene i øst og vest. Landskapskarakter delområde 4 - Lundegård Delområdet er en del av skogkledt åsside som utgjør en del av rammen omkring landskapsrommet i Lundegård. Det er ingen fremtredende landskapselementer som dominerer landskapsopplevelsen. Skogen gir området et helhetlig preg. Beskrivelse av påvirkning på landskapskarakter - Direkte arealinngrep: 460 daa skog- og fjellområde vil omgjøres til hytteområde med intern- og tilførselsveger. - Visuell fjernvirkning: Utbygging i åssiden ved Lundegård oppleves som brudd i den grønne skogsåsen og i horisontlinja. Område i Hunsdalsheia vil bli delvis synlig fra Revøy og Ramsjord, men dette vil avhenge av lokalisering og høyde på ny bebyggelse. På kanten lengst sør er det spesielt fare for eksponerte boliger, men grunnet høyere terreng i bakkant unngås silhuettvirkning og 39

40 brudd i horisontlinjer. Det småkuperte landskapet bidrar til at spesielt tomtene sentralt i området, vil bli skjult av mindre lokale koller. Tomtene i øst, i åssiden ved Lundegård, vil oppleves som forlengelse av eksisterende bebyggelse nedenfor. Det vil ikke skapes brudd i horisontlinjer eller silhuettvirkning i dette området. - Nærvirkning: Skogsområde deles opp av hyttetomter og interne veger. Eksisterende boliger sør og nord for området, i Hummerdalen og ved Ramsjordvann, vil kunne oppleve en stor endring i form av brudd i sammenhengende skogsområdet, samt økt biltrafikk til fritidsboligene. På den andre side vil utbyggingen åpne for en mer aktiv bruk av området, enn hva det er i dag. Terrengtilpasning av fritidsboliger, samt best mulig plassering på tomta med hensyn må minst mulig eksponering vil redusere nærvirkningen av utbyggingen. - Ringvirkning: Utbyggingen medfører ikke betydelige ringvirkninger. Framføring av veg inn i området vil kunne gi økt trafikk gjennom nærliggende eksisterende bebyggelse ved Ramsjordsvannet, Hummerdalen og Lundegård. Samtidig blir området mer tilgjengelig for ferdsel og friluftsliv. Konklusjon: Utbyggingen vil føre til at noe av den skogkledde åssiden mot Lundegård blir berørt. Det samme gjelder skogsområde i Hunsdalsheia som i dag fremstår som tett og lite tilgjengelig. Området har mange turmuligheter og en utbygging vil øke tilgjengeligheten i området. Fortetting i åssiden mot Lundegård vil forsterke bebyggelsesstrukturen i området. Varåsen er uegnet for utbygging grunnet sterk topografi. Omfanget av en utbygging i området med 100 enheter vurderes som lite sett i forhold til fjernvirkningen. Lite negativ påvirkning på delområdenes landskapskarakterer, med unntak av delområde Varåsen som har stor negativ påvirkning. Delområde 2 - Hundalsheias verdi: MIDDELS Begrunnelse for verdi: Ensartet landskap med variasjon mellom tett vegetasjon og nakne bergknauser som gir området mangfold. Ingen fremtredende landskapselementer. Området utgjør ikke et klart definert landskapsrom, men omkringliggende terrengformer innrammer likevel den romlige opplevelsen av området. Delområde 3 - Varåsens verdi: STOR Begrunnelse for verdi: Varåsen er godt synlig fra områdene omkring, og er et tydelig landskapselement i det overordnede landskapsbilde. Fjellryggen er et orienteringspunkt i landskapet. 40

41 Delområde 4 - Lundegårds verdi: MIDDELS Begrunnelse for verdi: Landskapet er preget av tett skog i bratte åssider med lite variasjon. Området sammen med resten av fjellryggen er godt synlig på avstand, og utgjør en viktig del av den grønne veggen som definerer landskapsrommet i Lundegård. Delområdets verdi knytter seg først og fremst til dets funksjon i en større landskapssammenheng. Konsekvens av foreslått utbyggingsområde: små negative konsekvenser for delområdene Hunsdalsheia og Lundegård, og store negative konsekvenser for delområde Varåsen. Tilrådning til planen: Dersom utbygging skal gjennomføres må bebyggelsen sør i området trekkes tilbake slik at man unngår eksponerte plasseringer som bryter horisontlinjer i landskapet. Lokale fjelltopper må unngås for utbygging. Bebyggelsen må tilpasses landskapet, både i utforming, plassering og fargesetting. Enkelte områder er potensielt rasutsatt, og bør rasfarevurderes i reguleringsplanprosessen. Varåsen er uegnet for utbygging. 41

42 4.2 Oppsummering av de samlete arealbruksendringer i analyseområdet. Nedenfor følger en oppsummering av forslag til endret arealbruk i analyseområdet. Tabellen viser verdien av det berørte delområdet, hvordan påvirkningen av foreslått arealbruk vurderes og hva som blir konsekvensene. Foreslåtte utbyggingsområder Delområde Verdi delområde Påvirkning på landskapskarakter i berørte delområde Konsekvenser for landskap av foreslått utbyggingsområde FB10 (*) Hunsdalsheia Middels Liten negativ Små negative Varåsen Stor Stor negativ Store negative Lundegård Middels Liten negativ Små negative FB31 Hunsdalen Middels Liten negativ Små negative VA4 og P3 Hunsdalen Middels Middels negativ Middels negative Tabell 2: Oppsummering av forslag til endret arealbruk. (*) foreslått utbyggingsområde berører 3 ulike delområder. 42

43 5 Kilder Direktoratet for naturforvalting og Riksantikvaren (DN/RA) Veileder. Metode for landskapsanalyse i kommuneplan. Nettversjon publisert april Norges geologiske undersøkelse (NGU) Arealinformasjon Norge og Svalbard med havområder Skog og landskap Norsk institutt for skog og landskap forsker og fremskaffer informasjon om skog, jord, utmark og landskap. Miljøstatus.no Vest-Agder Naturbase innsyn. Direktoratet for naturforvaltning. Naturbasen gir deg kartfesta informasjon om utvalgte natur- og friluftslivsområder. Lister friluftsråd Arbeider for å ivareta og øke interesse, forståelse og muligheter for friluftsliv i Listerregionen. Naturtypebasen Kommunedelplan for Austadhalvøya Høringsutkast juni Utdrag fra Bygdebok - Austad I 43