LANDSKAPSANALYSE. HAUSVIK GNR.11 BNR.7,9 og 12 VED RAMSJORDVANN LYNGDAL KOMMUNE

Transkript

1 LANDSKAPSANALYSE HAUSVIK GNR.11 BNR.7,9 og 12 VED RAMSJORDVANN LYNGDAL KOMMUNE 12/2013 1

2 Tittel: Landskapsanalyse for Hausvik Gnr. 11 bnr. 7,9 og 12 ved Ramsjordvann, Lyngdal kommune Antall sider: 21 Utgivelse: 12 / 2013 Stikkord: landskapsanalyse, landskapskarakter, verdi, konsekvens Oppdragsgiver: Stig Eitland Produksjon og formgivning: Kristiansen & Selmer-Olsen as Forsidebilde: Ragnhild Tamburstuen 2

3 Forord Landskapsanalyse for Hausvik gnr.11 bnr.7,9 og 12 ved Ramsjordvann er utarbeidet av Kristiansen & Selmer-Olsen AS Sivilarkitekter i 2013, som bakgrunn for regulering av fritidsbebyggelse på Hausvik i Lyngdal kommune. Formålet med landskapsanalysen er å få faglige kriterier som vurderingsgrunnlag for fremtidige planer for området. Analysen er utarbeidet av arealplanlegger/ naturforvalter Torhild Hessevik Eikeland og landskapsarkitekt/ arealplanlegger Ragnhild Kaggestad Tamburstuen. Illustrasjoner er laget av Torhild Hessevik Eikeland der annet ikke er oppgitt. Lyngdal, (dato) Torhild H. Eikeland Kristiansen & Selmer-Olsen AS 3

4 Sammendrag Gnr. gnr.11 bnr.7,9 og 12 ved Ramsjordvann ligger sør på Austadhalvøya i Lyngdal kommune. Lyngdal kommune er nå midt i planprosessen med ny kommunedelplan for Austadhalvøya, og skal i denne sammenheng synliggjøre områdets kvaliteter, samt legge et formelt grunnlag for framtidig forvaltning av landskap, natur- og kulturverdier på Austadhalvøya. Varsel om oppstart av reguleringsplanarbeid for analyseområdet gnr.11 bnr.7,9 og 12, ble utført, og planforslag ble sendt kommunen før planprosessen med kommunedelplanen kom i gang. Reguleringsplanen ble stoppet pga rullering av kommunedelplanen. Kravet om utredning av landskap kom i forbindelse med kommunedelplanen. Analyseområdet omfatter kommunedelplanens foreslåtte utbyggingsområde FB7. Landskapsanalysen belyser kvaliteter og særpreg i det synlige landskapet i analyseområdet og dets omgivelser. Selve analyseområdet utgjør et areal på ca. 46 daa. Området består av i hovedsak kulturpåvirket skog med åpen karakter. Helt i nord finnes et jorde med dyrka mark. Foruten et uthus er arealet ubebygd. Området er en del av et større helhetlig landskap med variasjonsrikdom og opplevelsespotensial. Analyseområdets landskapskarakter, også sett i en Figur 1: Analyseområdet. Kartkilde: Listerkart større sammenheng, er utfyllende beskrevet, hvor det er gjort rede for landformer, vegetasjonsdekke, arealbruk og bebyggelse, kulturhistorien i landskapet samt romlige- og estetiske forhold. Området er gitt en verdi basert på fastsetting av landskapskarakter og et sett med verdikriterier (mangfold og variasjon, tidsdybde og kontinuitet, helhet og sammenheng, brudd og kontrast samt tilstand og hevd). Analyseområdet er vurdert med tanke på muligheter og begrensninger, hvor foreslåtte utbyggingsområder i kommundelplanen for Austadhalvøya er vurdert med tanke på konsekvenser for landskapskarakteren i det berørte området. Foreslått utbyggingsområde Verdi Påvirkning på landskapskarakter i berørt område Konsekvenser for landskap av foreslått utbyggingsområde FB7 middels stor Stor middels negativ konsekvens Figur 2: Oppsummering av verdi, påvirkning på landskapskarkater og konsekvens av foreslåtte utbyggingsområder for analyseområdet. 4

5 Innhold Forord...3 Sammendrag...4 Innhold Innledning Bakgrunn Målsetting Metode Beskrivelse Det overordnede landskapet Det regionale landskapet Det lokale landskapet Analyse av landskapet Inndeling i delområder Fastsetting av landskapskarakter og verdi Helhet og sammenheng mellom analyseområdet og tilliggende områder Muligheter og begrensninger Vurdering av konsekvens av foreslåtte utbyggingsområder i kommunedelplan Kilder

6 1 Innledning 1.1 Bakgrunn I forbindelse med kommunedelplanen for Austadhalvøya i Lyngdal har kommunen bedt grunneiere i noen aktuelle utbyggingsområder om å fremlegge landskapsanalyse for sin eiendom. Bakgrunnen for dette er at Fylkesmannen og Fylkeskommunen har reist innsigelse til noen utvalgte byggeområder på grunn av manglende landskapsvurdering. Det aktuelle området for denne analysen er kommunedelplanens område FB7. Det har tidligere vært fremmet et reguleringsplanforslag av Asplan Viak på eiendommen, kalt Hausvik gnr.11 bnr.7,9 og12, men forslaget blei stoppet med begrunnelse at området måtte ses i en større sammenheng gjennom en kommuneplanprosess. 1.2 Målsetting Landskapsanalysen ser på hvilke kvaliteter og særpreg som finnes i de synlige omgivelsene i landskapet. Analysen skal være et redskap i forbindelse med planlegging og utforming av analyseområdet. Samtidig skal den brukes som beslutnings- og vurderingsgrunnlag, samt gi faglige kriterier til å vurdere fremtidige planer for området. 1.3 Metode Rapporten er utarbeidet ved hjelp av egne befaringer, samtale med tiltakshavere, analyser av topografiske kart, flyfoto og andre tilgjengelige skriftlige kilder. Befaring er gjennomført i oktober. Illustrasjonene er utarbeidet på bakgrunn av digitalt kartgrunnlag, ortofoto og egne foto, der annet ikke er angitt. Det er hentet elementer og tema fra ulike analysemetoder, men i hovedsak er rapporten bygget opp med bakgrunn i veilederen fra DN/RA Metode for landskapsanalyse i kommuneplan. Metoden bygger på følgende: Inndeling av analyseområdet i delområder Fastsetting av landskapskarakter for det enkelte delområde Verdi- og sårbarhetsvurdering av delområdene Vurdering av konsekvens Registrering av landskapet i analyseområdet er gjort gjennom kartanalyser og befaringer. Beskrivelse av landskapskarakter bygger på en helhetlig forståelse og oppfattelse av landskapet. I verdisettingen vurderes landskapskarakteren med tanke på sårbarhet for endringer. Hvert delområde er gitt en verdi basert på fastsetting av landskapskarakter og et sett med verdikriterier; mangfold og variasjon, tidsdybde og kontinuitet, helhet og sammenheng, brudd og kontrast samt tilstand og hevd. I verdivurderingen er for eksempel økologisk verdi, kulturhistorisk verdi, bruksverdi etc ikke vektlagt, da det er landskapets visuelle kvaliteter som skal vurderes. Vurdering av konsekvens belyser i hvilken grad delområdene blir påvirket av en arealbruksendring sett i forhold til landskapskarakter og verdi. 6

7 2 Beskrivelse 2.1 Det overordnede landskapet Analyseområdet inngår i landskapsregionen Skagerakkysten. Regionen består av fem underregioner, hvorav planområdet inngår i Lyngdalsfjordane. Skagerakkysten strekker seg fra svenskegrensen til Hidra i Vest-Agder. Landskapet i regionen varierer, men kan i grove trekk deles inn i følgende hovedtyper; ytre skjærgård, indre skjærgård, storsund og fjordløp, samt et bakenforliggende jordbruks- og skoglandskap. Den ytre skjærgård består av lave øyer, holmer og skjær hvor landarealene oppstykkes av utallige kiler og sund. Skjærgården går så over i en bratt klippekyst med fjorder innenfor. Områdene er eksponert for vær og vind, noe som gir et relativt sparsomt jordsmonn i regionen. Lenger inn i baklandet i regionen, er jordsmonnet bedre. Klimatisk sett er regionen Skagerakkysten blant de gunstigste i landet, med høy årsmiddeltemperatur og mange soldager. Figur 3: Landskapsregioner i Norge. Kartkilde: Norsk referansesystem for landskap. Norsk institutt for skog og landskap kilden 7

8 2.2 Det regionale landskapet Analyseområdet ligger sør på Austadhalvøya, som er et attraktivt område for fritidsbebyggelse, friluftsliv og rekreasjon. Hoveddalføret går fra Åveslandsvannet til Bervannet, i tillegg går mange sidedalfører ut fra dette. Terrenget stiger mot nord, og de høyeste toppene finnes i nordre del av halvøya. Terrenget langs strandlinjen er variert, fra stupbratte skrenter på 200 meter på østsiden til slake skråninger. Austadhalvøya har et fremtredende kulturlandskap med innslag av små gårder og bygdesamfunn. Halvøya består av store sammenhengende skogsområder, men også snaumark med skrinn vegetasjon. Snaumark er i imidlertid på de mest værutsatte områder ved sjøen og på noen av de høyeste fjellområdene. 2.3 Det lokale landskapet Området Hausvik gnr.11 bnr.7,9 og 12 (FB7) ligger ved Ramsjordvannet, og utgjør et areal på ca. 46 daa. Området ligger utenfor 50 m sonen langs vann og vassdrag. Området er generelt bratt, men terrassert. Figur 4: Planforslag for kommunedelplan for Austadhalvøya vist som 3D plan i Google Earth. Kilde: Google Earth / KSO Vegetasjonen i området består i hovedsak av skog. Skogen er en kombinasjon av lauvskog med høy bonitet og grunnlendte områder med skog av lav verdi. Løsmassene i området er tynn morene. Figur 5: Analyseområdet er vist med oransje farge på kartutsnittet. Kilde: Google Earth/ KSO 8

9 Figur 6: Analyseområdet vist på Ortofoto. Kartkilde: Listerkart For friluftsliv har området god fremkommelighet siden skogen har en åpen karakter. Ingen stier er avmerket i kartgrunnlaget og en kjenner ikke til at området er brukt som turområde, men det utelukkes likevel ikke at området kan være noe brukt, grunnet nærhet til turistanlegg, Hausvik Maritime og badeplass ved Ramsjordvannet. Området antas hovedsakelig å være en korridor for å komme videre til Hausvikfjellet og Hausvikheia. I og rundt området er det gode turmuligheter, nærhet til Ramsjordvann og gode solforhold. Nærmeste tettsted er Korshavn som ligger på ytre Revøy. Korshavn betegnes som Norges sydligste fiskevær, og er et sjarmerende lite tettsted med trehusbebyggelse. 3 Analyse av landskapet Et landskap er satt sammen av svært ulike områder med varierte karaktertrekk. Landskapet har lang historisk kontinuitet, hvor det er stor variasjon mellom ulike arealbruksformål og landskapstyper. De ulike variasjonene påvirker opplevelsen av landskapet. Analyseområdet er i utgangspunktet kommuneplanens FB7, men en analyse av landskapet krever at en ser noe ut over disse grensene for å se sammenhengene. 3.1 Inndeling i delområder For å systematisere landskapsbilde og opplevelsesverdien av landskapet, kan landskapet deles inn i enhetlige delområder. På grunn av den svært begrensede størrelsen på analyseområdet har en i dette tilfellet valgt ikke å dele området inn i delområder. 3.2 Fastsetting av landskapskarakter og verdi Landskapskarakter er definert på følgende måte: Landskapskarakter er et konsentrert uttrykk for samspillet mellom et områdes naturgrunnlag, arealbruk, historiske og kulturelle innhold, og romlige og andre 9

10 sansbare forhold som særpreger området og adskiller det fra omkringliggende landskap (DN/RA). Fastsetting av landskapskarakter bygger på en helhetlig tolkning av landskapet slik det forstås og oppfattes. Med landskapets verdi menes: Den verdi som tillegges landskapskarakteren som er satt for et delområde. Verdivurderingen bygger på en verbal fremstilling av forhold som gir området verdi, og knyttes til et sett verdikriterier. Gjennom bruken av kriteriene kommer summen av landskapskarakterens verdier fram (DN/RA). FASTSETTELSE AV LANDSKAPSKARAKTER Forhold ved landskapet Beskrivelse Betydning (stor-middelsliten) Landskapets innhold Landformer og sjø Åsside - nedre del av Hausvikfjellet. Skrånende men terrassert terreng, bratt skråning siste strekket ned mot Ramsjordvann utenfor analyseområdet i sør-øst, overgang til Ramsjordvann via gress-slette og våtmarksområde i dalbunn. Våtmarksområdet ligger utenfor analyseområdet i nord-øst.gress-slette under Kjunefjellet er holdt i hevd som dyrka mark. middels Vegetasjon Kulturpåvirket åpen skog i Åssiden, Skogen består i hovedsak av frodig lauvskog med høy bonitet. Mindre grunnlendte områder med skog av lav verdi finnes på forhøyninger i terrenget. Det finnes innslag av bartrær. To mindre områder i bratte skråninger ned mot Ramsjordvann er ikke jorddekt og dermed ikke tresatt. Disse ligger i hovedsak utenfor analyseområdet. I dalbunnen finnes gress-sletter og et våtmarksområde. Området er tydelig påvirket av tidligere beite. En miljøregistrering gjort i forbindelse med utarbeidelse av skogbruksplan viser rik bakkevegetasjon i området avmerket på kart under. FB7 sneier inn i dette arealet. Det er ikke registrert sjeldne eller truede arter i området, heller ikke svartelistede arter. I våtmarksområdet like nord-øst for området er det registrert et sårbart insekt. Det er ikke registrert at området inngår i noen leveområder for spesielle arter / viltarter i Naturbasen. stor Figur 7: Kart som viser område med rik bakkevegetasjon samt kultuminne. Kartkilde: Norsk Institutt for Skog og Landskap 10

11 Arealbruk og bebyggelse Arealet nyttes i dag ikke til noen form for næring, og det finnes ikke bebyggelse utover et lite uthus i utkanten av området mot nord. liten Figur 8: Gammelt uthus i utkanten av analyseområdet. Foto: Ragnhild Tamburstuen Kulturhistorien i landskapet Landskapet bærer preg av menneskelig aktivitet. Det finnes et nettverk av steingjerder innenfor og rundt området og også mange rydningsrøyser. Noen store spesielt fremtredende rydningsrøyser finnes i dalen mot vest utenfor analyseområdet. Skogens åpne preg med flere store gamle trær og steingjerder med åpninger for å muliggjøre ferdsel får tydelig frem områdets funksjon som beitemark og mulig tidligere slåttemark. Jordet nord for kommunal veg er holdt i hevd som dyrka mark. Det finnes et mindre areal definert som bosetting- aktivitetsområde ID (Gamle Hausvig) med status uavklart like utenfor FB7, se område merket R fig. 7. I forklarende tekst står det at området omfatter bolig-bosted, registrert med grunnflate 168,75 m 2. Middels-stor Figur 9: Gammelt steingjerde. Foto: Ragnhild Tamburstuen Kulturelle referanser Ikke relevant - Romlig estetiske forhold Inngår i landskapsrommet som dannes av Hausvikheia i sør-vest og Kjunefjellet i nord-øst, Vardeheia i nord-vest, og Ramsjordvannet i sør-øst. Den åpne skogen i åssiden med enkelte store gamle trær og med et nettverk av steingjerder, og rydningsrøyser appellerer estetisk sett og gir en spesiell stemning i området. Terrasseringen i landskapet middels 11

12 sammen med lysninger i skogen danner mindre visuelle landskapsrom. Endrings- og vedlikeholds prosesser Aktive naturprosesser Moderat preg av gjengroing. middels Jord- og skogbruk, utmark Det meste av planområdet er ikke aktivt i bruk. Jordet nord for den kommunale vegen drives som dyrka mark. liten Byggevirksomhet, transport Ingen. - Sammenhenger og brudd Geografiske og romlige Dalføre opp fra Ramsjordvann mellom Kjunefjellet og Hausvikfjellet. Vegen følger dalføret og bryter visuelt opp det sammenhengende landskapet. middels Funksjonelle Moderat gjengroing over tid. middels Historiske Tidligere tiders jordbruksaktivitet, kulturminne utenfor analyseområdet. liten Nøkkelelementer Naturskapte nøkkelelementer Stort spesielt tre. middels Figur 10: Stort gammelt tre vurdert som nøkkel-element. Foto: Ragnhild Tamburstuen 12

13 Menneskeskapte nøkkelelementer Ingen - Landskapskarakter: Et variert landskap med terrasert åsside i sør og en dalbunn med gress-slette, våtmarksområde og dyrkamark. Vegetasjonen er kulturpåvirket fra tidligere tiders jordbruksdrift og dette ses spesielt tydelig i den åpne skogen i Åssiden og på gresssletten lenger nord. Skogen består i hovedsak av lauvskog med høy bonitet. Mindre grunnlendte områder med skog av lav verdi finnes på forhøyninger i terrenget. Et stort gammelt tre vurderes som et nøkkelelement. Det finnes flere store trær i området. Landskapet bærer preg av menneskelig aktivitet. Det finnes et nettverk av steingjerder innenfor og rundt området og også flere rydningsrøyser. Bakerst i bildet ses analyseområdet. Mellom den kommunale vegen og området finnes våtmarksområde som går østover mot Ramsjordvann. Våtmarksområdet går over i gress-slette mot vest. Foto: Ragnhild Tamburstuen Gress-sletta som vises på bildet er definert som innmarksbeite på gårdskart. Sletta ligger like utenfor FB7. Evt. hytter blir liggende i skogsområdet på andre siden av sletta. Foto: Ragnhild Tamburstuen 13

14 Åssiden i analyseområdet sett fra lokal topp i nord-vest, med Hausvikheia bakenfor. Foto: Ragnhild Tamburstuen/Marvin Birkeland Skogsområde ned mot Ramsjordvann sett fra lokal topp i nord-vest. Deler av skogen ligger innenfor analyseområdet. Foto: Ragnhild Tamburstuen Inne i området hvor internveg og hytter er tenkt plassert, er skogen i stor grad åpen med god fremkommelighet. Foto: Ragnhild Tamburstuen 14

15 Dyrkamark under Kjunefjell nord for den kommunale vegen. Foto: Ragnhild Tamburstuen Analyseområdet sett fra vegen. Området består i hovedsak av lauvskog med lite bart fjell. Foto: Ragnhild Tamburstuen/Marvin Birkeland 15

16 VERDIVURDERING Verdikriterier * ** *** **** ***** Begrunnelse Mangfold og variasjon x Analyseområdet og tilliggende områder har en god variasjon: åpen skog, gress-slette, våtmark med overgang til vann, noe dyrka mark, terrassert terreng Tidsdybde og kontinuitet x Steingjerder og rydningsrøyser viser gammel driftsform i jordbruket, men tidsdybden er liten. Moderat gjengroing er en aktiv naturprosess. Helhet og sammenheng x Analyseområdet med tilliggende områder viser en naturlig sammenheng fra fjellrygg, via frodig ås-side, gress-slette, våtmarksområde og til innlandsvann. Åssiden utgjør en viktig del av det lokale landskapsrommet. Brudd og kontrast x Den steile fjellsiden ned mot dyrkamarka under Kjunefjell representerer et brudd. Vegen bryter opp landskapet. Tilstand og hevd x Til tross for at området har ligget brakk i flere år, så er tilstanden vurdert som god. Området holdes ikke i hevd og en gjengroingsprosess er pågående. Inntrykkstyrke og utsagnskraft x Det terrasserte terrenget i Åssiden med skog av åpen karakter med enkelte store gamle trær og steingjerder gir et tiltalende inntrykk. Det samme gjør de store rydningsrøysene og våtmarksområdet like utenfor FB7. Lesbarhet x Skogens åpne karakter sammen med åpne sletter gjør at landskapet er relativt enkelt å lese og formidle. Interessante historiske elementer og et fint skogsmiljø gjør at området kan være interessant i en pedagogisk sammenheng. 16

17 Tilhørighet og identitet x Området ligger litt bortgjemt og allmennheten føler nok lite tilhørighet til landskapet. Man er ikke kjent med at området brukes i friluftslivsammenheng, men kan bli brukt som en korridor for å komme til toppen av Hausvikfjellet. Områdets verdi: middels verdi Begrunnelse for områdets verdi: Landskapet har en god variasjon. Skogens åpne karakter sammen med åpne sletter gjør at landskapet er relativt enkelt å lese og formidle. Det terrasserte terrenget i Åssiden med skog av åpen karakter med enkelte store gamle trær og steingjerder /rydningsrøyser gir et tiltalende inntrykk. Området ligger imidlertid bortgjemt i et relativt lite landskapsrom og er under gjengroing, og har derfor fått en middels verdi. 3.3 Helhet og sammenheng mellom analyseområdet og tilliggende områder Analyseområdet sett i sammenheng med et større landskapsområde. Landskapsrommet rundt Ramsjordvannet er definert av tilliggende bratte terreng. Mindre landskapsrom dannes av terrengformene og vegetasjonen. Landskapet oppleves som småkupert hvor terrengformene har usymmetrisk linjeføring. Bratt terreng danner markante romlige avgrensninger. Figur 11: Helhet og sammenhenger i analyseområdets omliggende landskap. Kartkilde: Google Earth 17

18 4 Muligheter og begrensninger For fjernvirkningen er horisontlinje, landskapssilhuett og omkringliggende landskapsformer av stor betydning for hvordan en utbygging av analyseområdet vil oppleves i det store landskapet. Viktige faktorer som det bør ta hensyn til: God landskapstilpasning, unngå silhuettvirkning Allmenn tilgjengelighet i området Adkomst til byggeområdene Utsikt Prinsippskissen under søker å illustrere hvordan ny bebyggelse kan forholde seg til eksisterende faktorer, for å sikre en utbygging som harmonerer med omkringliggende landskap og arealbruk. Figur 12: Merket område viser mulige fremtidige byggeområder sett fra et landskapsperspektiv. Kartkilde: Listerkart 4.1 Vurdering av konsekvens av foreslåtte utbyggingsområder i kommunedelplan. Kommunedelplanen for Austadhalvøya som har vært til offentlig ettersyn disponerer analyseområdet til fritidsbebyggelse (FB7). I det følgende vurderes hvilke konsekvenser en utbygging vil få for landskapskarakteren i det berørte området. 18

19 Foreslått utbyggingsområde nr FB7 Konsekvens for landskapskarakteren i berørt område Foreslått utbyggingsområde: FB7 fritidsbebyggelse Beskrivelse av utbyggingsområdene: Arealformål: Fritidsbebyggelse ca.46 daa. Forslag til reguleringsplan angir 19 nye hyttetomter samt internveger og lekeplass innenfor området. Reguleringsplanforslaget viser et forsøk på å plassere tomtene på de naturlige terrenghyllene, med en helningsgrad som muliggjør utbygging uten større terrenginngrep. Enkelte av planlagte hyttetomter er plassert i områder som vurderes å ha store landskapsmessige kvaliteter. Figur 12: Utsnitt av forslag til kommunedelplan for Austadhalvøya. Analyseområdet er FB7. Kilde: Lyngdal kommune Figur 13: Utsnitt av forslag til reguleringsplan for Hausvik, gnr.11 bnr.7,9 og 12. Kilde: Lyngdal kommune Landskapskarakter Et variert landskap med terrasert åsside i sør og en dalbunn med gress-slette, våtmarksområde og dyrkamark. Vegetasjonen er kulturpåvirket fra tidligere tiders jordbruksdrift og dette ses spesielt tydelig i den åpne skogen i Åssiden og på gress-sletten lenger nord. Skogen består i hovedsak av lauvskog med høy bonitet. Mindre grunnlendte områder med skog av lav verdi finnes på forhøyninger i terrenget. Et stort gammelt tre vurderes som et nøkkelelement. Det finnes flere store trær i området. Landskapet bærer preg av menneskelig aktivitet. Det finnes et nettverk av steingjerder innenfor og rundt området og også flere rydningsrøyser. Beskrivelse av påvirkning på landskapskarakter Direkte arealinngrep: Skulle en følge planforslag, fig.15 ville mellom 15 og 20 daa skogmark og ca 5 daa 19

20 dyrkamark omgjøres til fritidsbebyggelse med tilhørende vegsystem og lekeplass. Visuell fjernvirkning: Bebyggelse i den sørlige delen av planen vil kunne bli eksponert i landskapet fra Hausvik-området hvor det blant annet finnes et turistanlegg og fra bebyggelse på Ramsjord som ligger i tilknytning til Ramsjordvannet. På pynten lengst i sør-øst og lengst i sør-vest er det spesielt stor fare for silhuettvirkning og brudd i både horisontlinje og den grønne skogåsen. De lavereliggende tomtene vil ikke kunne ses fra Hausvik eller lengst sør ved Ramsjordvann, og vil bli delvis skjult av en høy kolle rett nord-vest for planområdet. Tomtene på dyrkamark vil bli lite eksponert og fjernvirkningen er marginal. Nærvirkning: Det eksisterer kun et våningshus og en hytte i nærområdet innen en avstand på 250 m i dag. For denne bebyggelsen og biltrafikk som ferdes forbi området fra Hausvik eller Ramsjord samt for evt. utøvere av friluftsliv / bading, vil en utbygging kunne oppleves som en stor endring i form av brudd i den grønne skogåsen og omgjøring av dyrkamarka nord for den kommunale vegen til et utbyggingsområde. Eksisterende bolig på andre siden av Ramsjordvann ligger eksponert i landskapet, og vil oppleve en nærvirkning av planlagt hyttefelt. God terrengtilpasning av nye hytter, samt gitt plassering som gir minst mulig eksponering vil redusere nærvirkningen for eksisterende bolig. Ringvirkning: En begrenset utbygging vil ikke medføre betydelige ringvirkninger. Noe mer trafikk på den kommunale vegen og fylkesvegen må påregnes. En utbygging vil kunne gi større tilgjengelighet for ferdsel til Hausvikfjellet. Konklusjon: Utbyggingen vil medføre brudd i den grønne skogåsen og deler av de høyestliggende tomtene vil kunne bli godt synlig fra Hausvikområdet og Ramsjord. Omfanget av planen er imidlertid lite sett i forhold til fjernvirkning. Områdets verdi knytter seg først og fremst til dets funksjon som et idyllisk lokalt skoglandskap med åpen skog som inneholder enkelte gamle store trær og med tydelige spor av tidligere jordbruksdrift. Stor påvirkning på analyseområdets landskapskarakter Analyseområdets verdi: middels Begrunnelse for verdi: Landskapet har en god variasjon. Skogens åpne karakter sammen med åpne sletter gjør at landskapet er relativt enkelt å lese og formidle. Det terrasserte terrenget i Åssiden med skog av åpen karakter med enkelte store gamle trær og steingjerder /rydningsrøyser gir et tiltalende inntrykk. Området ligger imidlertid bortgjemt i et relativt lite landskapsrom og er under gjengroing, og har derfor fått en middels verdi. Konsekvens av foreslått utbyggingsområde: Stor til middels negativ konsekvens. Tilrådning til planen: Dersom utbygging skal gjennomføres, må bebyggelsen trekkes tilbake fra de mest eksponerte plasseringene i terrenget slik at horisontlinjer i minst mulig grad brytes i retning sør-øst /nord-vest. Illustrasjon av tenkt bebyggelse med maksimale tillatte høyder og omfang må fremlegges for å dokumentere dette. Det må tas en ny gjennomgang på lokalisering og omfang av veger og tomter. Tomter i åssiden må være små og ikke komme i konflikt med nøkkelelement. Steingjerder må i størst mulig grad bevares. Veibredder og terrenginngrep generelt må holdes på et minimum. Bebyggelsen må tilpasses terreng både i utforming og fargesetting. 20

21 5 Kilder Direktoratet for naturforvalting og Riksantikvaren (DN/RA) Veileder. Metode for landskapsanalyse i kommuneplan. Nettversjon publisert april Norges geologiske undersøkelse (NGU) Arealinformasjon Norge og Svalbard med havområder Skog og landskap Norsk institutt for skog og landskap forsker og fremskaffer informasjon om skog, jord, utmark og landskap. Miljøstatus.no Vest-Agder Naturbase innsyn. Direktoratet for naturforvaltning. Naturbasen gir deg kartfesta informasjon om utvalgte natur- og friluftslivsområder. Lister friluftsråd Arbeider for å ivareta og øke interesse, forståelse og muligheter for friluftsliv i Listerregionen. Naturtypebasen Kommunedelplan for Austadhalvøya Høringsutkast juni Google Earth Listerkart 21