Merknader og innspill til Plan nr 129 K, Stavanger sentrum

Transkript

1 Merknader og innspill til Plan nr 129 K, Stavanger sentrum Helen & Hard arkitektfirma jobber med Badehusgaten 33, 37 og 39 samt tilhørende større tomtearealer, 52/33, sammen med eier Norwegian Property. Det angitte området ligger nå inne i sentrumsplanen som område D 24. Det mener vi er svært viktig og positivt. Vi mener det helt konkret bygger opp under sentrumsplanens grunnleggende strategi om å øke sentrums tiltrekningskraft ved å tilby kapasitet for etableringer av boliger, arbeidsplasser, handel og offentlige funksjoner Området innehar svært stor kapasitet spesielt som sentral arbeidsplass. Ved å innlemme området i sentrumsplanen muliggjøres videre arbeid med områdene rundt Badedammen ved å styre utvikling til å legge til rette for at sentrum skal ha et innhold som er interessant og aktuelt, og tilby god tilgjengelighet i og til sentrum. Nå som det aktuelle området ligger inne i sentrumsplanen vil de store bynære områdene rundt Badedammen få en mer helhetlig avgrensing og romme mulighet for flere viktige sentrumsfunksjoner og forbindelser. Dette vil bidra til en økt bruk av hele Badedammenområdet. Levekår i Badedammen: I levekårsundersøkelser kommer området rundt Badedammen dårlig ut. Uttalelser fra beboere i boliger ved Badedammen (Ref. Aslaug Tveit og Leva/ Urban Sjøfront) har påpekt at området oppleves som utrygt for ferdsel. Det er også uttrykt behov for tryggere belyste gangveier, felles møteplasser og mer vegetasjon. Ved å innlemme nevnte areal i sentrumsplanen og tillate sentrumsformål vil et større mangfold av funksjoner kunne bidra til mer aktivitet over større deler av døgnet. I tillegg vil det da settes fokus på urbane kvaliteter som torg og attraktive belyste ferdselsårer. Tyngdepunkt med sentrumsformål: Denne delen av sentrum trenger et større og mer mangfoldig tyngdepunkt for å fremme aktivitet og bygge opp et mer positivt omdømme. Innenfor arealet rundt Badehusgaten 33, 37 og 39 samt tilhørende parkeringstomt ligger et stort potensial for både sentrumsfunksjoner og urbane kvaliteter i form av publikumsrettede funksjoner, torg/plasser, promenader og attraktive gateløp så fremt det åpnes opp for mer enn rene kontorformål. Dagens situasjon med kontorbygg bidrar ikke vesentlig til liv i området, - kombinerte formål vil. Vi vil også poengtere viktigheten av at den store ledige tomta, 53/33, reguleringsmessig bør tilrettelegges for offentlig tjenesteyting og inkluderes i den

2 videre debatt om lokalisering av større offentlige program. (Tomten ligger mindre enn 500 m fra Bekhuskaien. ) Tyngdepunktet bør utvikles med funksjoner som bevertning, service, handel, etc. - både som et tilbud til nærområdets mange boliger og arbeidsplasser, men også som et ledd i strategien om videreutvikling av attraktive hovedferdselsårer inn til sentrum. Flere nye boligprosjekter er under utvikling i umiddelbar nærhet bl.a. Vindmøllebakken og Tielvene. Både det eksisterende tungt utbygde området langs Verven og de nye prosjektene gir et markedsgrunnlag for bevertning og servicefunksjoner. For eksempel er det pr i dag ikke tannlege og fysioterapi i området og det er relativ få, og langt i mellom de nærmeste serverings steder. Det er viktig å skape plasser som folk ikke bare beveger seg igjennom, men som folk også vil oppholde seg på. I dag består den omtalte tomten til Norwegian Property av 3 bygg med til sammen omlag m2 tilgjengelige kontorer. I tillegg kommer tilgrensende parkeringsplass med nærmere 5000 m2 for fremtidig utvikling. Nye merknader: Vi ønsker å komme med følgende merknader til planen: 1) Funksjonsblanding, Bestemmelser Bebyggelse og anlegg Sentrumsplanen krever minimum 20 % bolig i områder med kombinert formål Område D24 grenser til området H_320 6 der det har vært bygd svært mange boliger de siste ti-årene og der det ikke er funksjonsblanding, kun bolig. Vi mener derfor området D24 heller bør fortsette å ha mulighet til å være et rent nærings-, kontor og serviceområde uten krav til bolig. Dette begrunnes også med at en stor del av tomten er ubebygget (parkeringsplass i dag) og her vil det kunne være mulig å plassere en større funksjon, f.eks publikumsrettet. 2) Formål i sjø; Svankevigå: Vi mener selve Svankevigå og sjøarealet her utgjør en svært viktig del av dette området, både historisk sett og med tanke på ny økt bruk og aktivitet. Vi mener derfor sjøarealet bør vises sammenhengende rundt Strømmesteinen og få et formål som kan fremme bruk. Vi mener Stavanger Østs historie knyttet til sjøbruk og de ulike vikene bør fremheves og forsterkes. Svankevigå har historisk sett vært en stor bruksflate og hovedtransportåre der både fisk og varer kom inn, videre transportert og foredlet i omkringliggende fabrikkbebyggelse rundt vika, for deretter å bli fraktet som ferdige varer ut. Industrien her har vært med på å bygge opp og forme det Stavanger sentrum er i dag.

3 Svankevigå ønskes opparbeidet som et attraktivt område med sjøpromenade og båtplasser da Svankevigå er godt egnet for båter. Ved å sette fokus på muligheter for å styrke denne funksjonen ved å tillate småbåthavn vil sentrumsplanen kunne bidra til ytterligere bruk av hele området samtidig som det kan bygge opp under en historisk karakter og henvendelse mot sjøen. Pr i dag er det allerede etablert kajakklubb og dykkerklubber rundt Svankevigå. Sjøtilgangen her har et stort potensial både som rekreasjonsområde og bruksområde for sentrum. 3) Hovedkollektivtrasé, Temakart Badehusgata 37 og 39 kan huse opptil 1400 kontorarbeidsplasser, i tillegg kommer arbeidsplasser i omliggende bygg. Hele Verven og Badedammen har hatt en betydelig boligutbygging og nye prosjekter pågår i omliggende områder. I dag går ingen buss gjennom området. Vi mener det hemmer en fremtidsrettet utvikling her, i tillegg til at det trolig bidrar til at en stor mengde mennesker som bor i byen velger å beholde og bruke bil. Vi mener det er vesentlig at dette store passasjergrunnlaget sikres et bedre tilbud. Vi mener hovedrutenettet ligger for langt unna de store bolig og kontorområdene som er her i dag da nærmeste holdeplass er BI eller Bekhuskaien. Det ser ut til at hovedruten fortsatt planlegges å gå gjennom kulvert på nedsiden av St. Johannes kirke, - altså gjennom et lengre strekk uten mennesker og med trafikkork i rushtid. Hvis hovedruten kan fortsette rett fram, fra Ryfylkegata inn i Harald Hårfagres gate og Badehusgata, vil den dekke Verven området, sikre flere passasjerer og unngå et utfordrende trafikalt parti. Norwegian Property har sammen med Stavanger Kommune, Kolumbus, Urban Sjøfront, Nordic Edge og Lyse tatt initiativ til et prosjekt for klimavennlig transport av dagens rute 4. Tiltaket «EL4S - elektrifisering av bussrute no. 4 i Stavanger» innebærer både miljøvennlige løsninger og endring av dagens busstrase. 4) Flomvern, Temakart: Vi mener det er positivt at områdene rundt Svankevigå er tatt med i temakartet. Det er vesentlig for sentrumsutvikling her at større områder sees mer helhetlig på. Alle områdene rundt Svankevigå har i dag en utfordring i forbindelse med flom grunnet beliggenhet på lav kotehøyde. Det bør sees på felles tiltak som også kan høyne attraktivitet på gateplan og forbedre tilkomst/promenade langs sjø. Som et innspill mener vi det senere også bør kunne vurderes bro som dikeløsing.

4 5) Formål: Badehusgaten 39 (felt D Kontor) er i dag regulert til og i bruk som kontor, men er i sentrumsplanen lagt inn under boligformål. Dette ønskes justert slik at dette bygget også innlemmes i kombinert formål: 6) Byggehøyder, sentrumsplanens bestemmelser: I området Verven og nede ved Svankevigå ligger i dag mye av bebyggelsen på 9 til 11 etasjer, f.eks. boligbebyggelse i Verven, Badehusgata 37 og Norgesmøllene med sine ruvende siloer. Den store variasjonen i skala og høyder ser vi på som noe særegent og som en attraksjon akkurat i dette området. Hvis en skulle tenke en fremtidig bruk av den ledige tomten her (parkeringsplassen), ville økt byggehøyde og høy utnyttelsesgrad muliggjort et større bidrag til en byfunksjon samtidig åpnet for areal for attraktivitet på bakkeplan. Den sentrale tomten vil, med riktig funksjon kunne rettferdiggjøre et kvalitetsbygg, som også vil kunne fungere som et signalbygg i området. Behovet for en god tilnærming og nedtrapping i høyde og hensyntaken til småhusskalaen f.eks på Ramslandsberget må da påpekes. Øvrige positive merknader til sentrumsplanens: Vi synes det er positivt med strategien som bygger opp under bevegelsesakser og styrking av forbindelser mellom bydelene med sterkere sammenhengende aktive gateløp. Særlig vil det være viktig for hele Stavanger Øst med foreslåtte styrking av Pedersgata som broforbindelse videre ut i bydelen. Foreslått hovedgate langs Badehusgata frem til området rundt Badedammen vil bidra til mer bruk og aktivitet i et område der det allerede bor og arbeider mange mennesker. Vi synes også det er svært positivt med forlengelsen og videreføringen av Blå promenade som er lagt inn i kart i tillegg til at broen over Svankevigå beholdes som

5 viktig forbindelse videre. Begge tiltak vil kunne forsterke bruk, opplevelser, ferdsel til fots og sykkel og attraktivitet i bydelen. Vi synes det er svært positivt at det er lagt inn en forbindelse i vann mellom Svankevigå og Badedammen som tidligere regulering også la opp til. Dette styrker vannets rolle - både i form av bading/helse og i form av bruk og båtliv på sjøen også i et historisk perspektiv. Til slutt vil vi si at alt arbeid med sentrumsutvikling på aktuell tomt tror vi vil være en styrke for denne delen av byen. Dette vil bidra til en økt bruk av hele Badedammenområdet, noe som vil gagne både nærområdet og byen som helhet. Sentrumsplanen er da det viktigste verktøy å støtte seg på i videre prosesser både for eiere og planleggere. Ane S. Dahl Helen & Hard AS