v e r d a l h ø y d e s t u d i e

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "v e r d a l h ø y d e s t u d i e"

Transkript

1 v e r d a l h ø y d e s t u d i e S N Ø H E T T A

2 Som del av arbeidet med en helhetlig sentrumsplan, har Verdal Kommune invitert Snøhetta til å gjennomføre en høydestudien. Studien er et tilleggsarbeid til Mulighetsstudie for Verdal sentrum, utført høsten Høydestudien legger til grunn intensjonene i mulighetsstudien og den analysen som er gjort i forbindelse med den. Studien har fremfor alt hatt til hensikt å finne en overordnet og helhetlig strategi for høydebegrensninger for bebyggelsen i Verdal sentrum. Studien foreslår en rekke verktøy for fastsettelse av høyder, til videreutvikling og bruk for kommunen i hver enkelt sak. Det er langt på vei også gitt konkrete byggegrenser. H Ø Y D E S T U D I E 2 3

3 c+6 Domus c+23 c+20 Framgården c+18 c+25 c+38 Siloene c+46 Meieriet Amfi c+21 HØYDER I DAGENS SITUASJON Sentrumsbebyggelsen ligger på et lavt flatt område på ca 6 m.o.h. I nord ligger et høyere platå på ca 25 m.o.h. Den generelle høyden på bebyggelsen i sentrum er opp til 3-4 etasjer. Noen bygg markerer seg med litt mer høyde. Siloene skiller seg markant ut, med en høyde over bakken på opp til 40 meter. d a g e n s s i t u a s j o n 4 5

4 6 7

5 Fremfor å gi en jevn høydebegrensning for hele sentrum eller for soner i byen, har det vært en viktig intensjon i studien å legge til rette for variasjon og tilpasningsmuligheter innenfor hvert område og hver gate. b Som utgangspunkt er det gitt overordnede høyder for sentrum og områdene rundt. Variasjonene oppstår idet man legger til og trekker fra høyde in de ulike sonene. c a b c G E N E R E L L E H Ø Y D E R 8 9

6 a Sentrumsområdet 4 etg + loft ,0 5,0 5,0 C B Tilgrensende områder 3-4 etg ,0 5,0 5,0 C a B C Tilpasningsområder 3 etg + loft ,0 5,0 5,0 B C H Ø Y D E K A T E G O R I E R 10 11

7 Med utgangspunkt i de generelle høydene, er spesielle punkter og soner i sentrum gitt pluss og minusverdier. Pluss gir en høydeøkning på inntil 2 etasjer (6meter), mens minus gir høydetap på inntil 2 etasjer (6meter). Pluss og minus utløses av en rekke ulike faktorer, solforhold, bygningens funksjon, naboskap og posisjon i bybildet. I en områderegulering kan høydevariasjonen spesifiseres nærmere, og for de ulike situasjoner og miljøer i sentrum kan enkelte faktorer fremheves som viktigere enn andre P L U S S O G M I N U S 12 13

8 14 15

9 4 etg ,0 5,0 5,0 PLUSS: MINUS: 3-4 etg ,0 5,0 5,0 PLUSS: MINUS: 3 etg ,0 5,0 5,0 PLUSS: MINUS: 16 17

10 Småbygate Bakklandet 2etg Handlegate Nordregate 3-4 etg Handlegate Nordregate 2-5 etg t r o n d h e i m Sentrumsgate(bred) Dronningensgt 3-4 etg Bygate(smal) Brattørgata 2-5 etg Storbygate Solsiden 5-6 etg 18 19

11 Et viktig kriterium for variasjon i byggehøyder er solforhold. Verdal har generelt lav sol, og bygningenes høyder står i forhold til størrelse på uterommene. Bebyggelse bør formes slik at viktige uterom, parker og gater samt boligbebyggelse får best mulige solforhold. N Solforholdene avhenger både av bebyggelsens høyde og bredde/ areal på gaterom, parker og plasser. Solforholdene bør undersøkes og dokumenteres i hver enkelt situasjon. V Ø Nordside gate/plass Sørside S gatetun S O L F O R H O L D Nordside gate/plass Sørside 20 21

12 For bebyggelsen i sentrum er det et ønske om å oppnå variasjon i fotavtrykk og høyde av flere grunner: - for å skape et spennende gateforløp - i forhold til sol - for å unngå utbygging av store ensartede strukturer Der bebyggelsen blir lavere for å sikre at offentlige rom, parker og gateløp får tilstrekkelig sol, mister man kvadratmeter - disse kan erstattes i andre områder hvor større høyde ikke er til sjenanse, men gunstig. V N Ø V N Ø Variasjon Gatekryss er eksempel på punkter i byen hvor større høyde kan bidra til å skape større aktivitet gjennom flere brukere, samt trekke oppmerksomhet. Offentlige funksjoner, landemerker og innfartsporter til byen er andre begrunnelser som kan gi større høyde. S gatekryss S fondmotiv Gjennomsnittlig tillatt høyde? Ø N S K E O M V A R I A S J O N 22 23

13 høyder for disse områdene. Høydereguleringer skal sikre gode overganger mellom nytt og eksisterende. for utvidelse til kulturformål. Det er ikke spesifisert bebyggelseshøyder for området. Tiltak må vurderes i sammenheng med eksisterende bebyggelse. Høydereguleringer med volumbonus, gode solforhold i forhold til omkringliggende soner og krav til høy arkitektonisk kvalitet. til den generelle høydebegrensningen i området. Gatetun/shared space De viktigste handlegatene samt gang- og ferdselsårene i Verdal er definert som «shared space». Her foregår en hel rekke ulike aktiviteter samtidig: handel, servering, arbeid, trafikk, opphold mm. Tilrettelegge for gode solforhold i gaterommene slik at disse inviterer til opphold og aktivitet. Tilrettelegge for variasjon i bebyggelsens fotavtrykk og høyde for et opplevelsesrikt og behagelig gateforløp, og et bygningsmiljø i «menneskelig skala». Høydereguleringer som sikrer gode solforhold og variert bebyggelse. Det tillates generelt større høyder på bebyggelsen nord for og øst for gaterommene, og lavere mot sør og vest. 24 Plassrom Plassrom Plassrom defineres Beskrivelse: Byens eksisterende som alle offentog fremtidige lige rom i Verdal; møteplasser torg, aktivitetssomå sikres tilstrekkelig ner, gårdsrom, godeamfi, solforhold. sitteplasser, Dette er viktig for idrettsog å skape aktivitetsplasser, attraktive fellessoner forlekeplasser, uteservering, utendørs opphold. orienteringspunkter, festivalarena, Typer: Plasser, skolegårder, adkomstsoner, Torg, Aktivitetssoventener, gårdsrom, soner, stasjonsområdet scenerom/amfi mm. ++ sitteplasser, IdrettsplasFunksjon: ser, eksisterende Alle uteservering, og lekeplasser, fremtidige orienteringspunkter, festivalarena, offentlige rom må sikres tilstrekkeadkomstsoner, skolegårder, lig gode solforhold. Dette erventeviktig soner, for å skape stasjonsområdet attraktive møteplasser etcetc og fellessoner for utendørs Høydereguleringer som opphold. sikrer gode solforhold Høydereguleringer som sikrer gode solforhold. Det tillates generelt større høyder på bebyggelsen nord for og øst for gaterommene, og lavere mot sør og vest. Parker Eksisterende og nye grøntdrag, parker og forbindelser med særskilt mye vegetasjon. De grønne områdene kan ha en paviljongmessig bebyggelse. Parkers tilstøtende bebyggelse må tilpasses slik at parkområdenes tilgang til sol ikke forringes. Det legges vekt på å skape en kontrast mellom bebygd og ubebygd, og samtidig tilrettelegge for (overdekte) publikumsfunksjoner i parkområdene. Høydereguleringer som sikrer gode solforhold i eksisterende og nye parkrom. Det tillates generelt større høyder på bebyggelsen nord for og øst for parkene, og lavere mot sør og vest. 25

14 Kulturminner I bevaringsverdige områder tillates bebyggelse som ikke forringer eller forstyrrer områdenes eksisterende karakter. Ny bebyggelse blir «infill»-prosjekter i kulturhistorisk bebyggelse. Underbygge områdenes karakter og samtidig øke tetthet i sentrumsområdet Det er ikke spesifisert bebyggelseshøyder for disse områdene. Høydereguleringer skal sikre gode overganger mellom nytt og eksisterende. 26 Spesialområde Silorekka utgjør et spesialområde for høyhus i Verdal, da området er definert som landemerke. Det tillates ny bebyggelse i den grad denne tilfører noe positivt til områdenes eksisterende karakter som industrihistorisk område, kulturarena og Verdals landemerke. Underbygge og tilføre noe positivt til områdets eksisterende karakter, tilføre og øke brukbarheten av bygningsmassen, tilretteleggelse for utvidelse til kulturformål. Det er ikke spesifisert bebyggelseshøyder for området. Tiltak må vurderes i sammenheng med eksisterende bebyggelse. «Fyrtårn» Områder med spesifikk betydning i bybildet og funksjoner som bidrar særskilt til et levende bymiljø belønnes med «bonus» i form av ekstra tillatt byggehøyde. Funksjoner byen drar spesiell nytte av, som bidrar særskilt til byens identitet og karakter. Dette kan være ønskede bidrag til det offentlige tilbud, pilotprosjekter innenfor bærekraft, næringsetablering med høy arkitektonisk kvalitet, mm. Høydereguleringer med volumbonus, gode solforhold i forhold til omkringliggende soner og krav til høy arkitektonisk kvalitet. Gatekryss Rundt gatekryss i sentrum kan tillates høyere bebyggelse i deler området. Solforhold ivaretas gje nom variasjon, og åpenhet i krys tuasjonen. Den høyere bebyggelsen k fungere som orienteringspunk og spennende fondmotiv. Det tillates 2 etasjer ekstra i forh til den generelle høydebegrensn gen i området. 27

15 Kulturminner Spesialområde I bevaringsverdige områder tillates bebyggelse som ikke forringer eller forstyrrer områdenes eksisterende karakter. Ny bebyggelse blir «infill»-prosjekter i kulturhistorisk bebyggelse. Underbygge områdenes karakter og samtidig øke tetthet i sentrumsområdet Det er ikke spesifisert bebyggelseshøyder for disse områdene. Høydereguleringer skal sikre gode overganger mellom nytt og eksisterende. Silorekka utgjør et spesialområde for høyhus i Verdal, da området er definert som landemerke. Det tillates ny bebyggelse i den grad denne tilfører noe positivt til områdenes eksisterende karakter som industrihistorisk område, kulturarena og Verdals landemerke. Underbygge og tilføre noe positivt til områdets eksisterende karakter, tilføre og øke brukbarheten av bygningsmassen, tilretteleggelse for utvidelse til kulturformål. Det er ikke spesifisert bebyggelseshøyder for området. Tiltak må vurderes i sammenheng med eksisterende bebyggelse

16 Kulturminner I bevaringsverdige områder tillates bebyggelse som ikke forringer eller forstyrrer områdenes eksisterende karakter. Ny bebyggelse blir «infill»-prosjekter i kulturhistorisk bebyggelse. Underbygge områdenes karakter og samtidig øke tetthet i sentrumsområdet Det er ikke spesifisert bebyggelseshøyder for disse områdene. Høydereguleringer skal sikre gode overganger mellom nytt og eksisterende. Spesialområde Silorekka utgjør et spesialområde for høyhus i Verdal, da området er definert som landemerke. Det tillates ny bebyggelse i den grad denne tilfører noe positivt til områdenes eksisterende karakter som industrihistorisk område, kulturarena og Verdals landemerke. Underbygge og tilføre noe positivt til områdets eksisterende karakter, tilføre og øke brukbarheten av bygningsmassen, tilretteleggelse for utvidelse til kulturformål. Det er ikke spesifisert bebyggelseshøyder for området. Tiltak må vurderes i sammenheng med eksisterende bebyggelse. «Fyrtårn» Områder med spesifikk betydning i bybildet og funksjoner som bidrar særskilt til et levende bymiljø belønnes med «bonus» i form av ekstra tillatt byggehøyde. Funksjoner byen drar spesiell nytte av, som bidrar særskilt til byens identitet og karakter. Dette kan være ønskede bidrag til det offentlige tilbud, pilotprosjekter innenfor bærekraft, næringsetablering med høy arkitektonisk kvalitet, mm. Høydereguleringer med volumbonus, gode solforhold i forhold til omkringliggende soner og krav til høy arkitektonisk kvalitet. Gatekryss Rundt gatekryss i sentrum kan det tillates høyere bebyggelse i deler av området. Solforhold ivaretas gjennom variasjon, og åpenhet i kryssituasjonen. Den høyere bebyggelsen kan fungere som orienteringspunkter og spennende fondmotiv. Det tillates 2 etasjer ekstra i forhold til den generelle høydebegrensningen i området. Gatetun/shared space De viktigste handlegatene samt gang- og ferdselsårene i Verdal er definert som «shared space». Her foregår en hel rekke ulike aktiviteter samtidig: handel, servering, arbeid, trafikk, opphold mm. 30 Tilrettelegge for gode solforhold i gaterommene slik at disse inviterer til opphold og aktivitet. Tilrettelegge for variasjon i bebyggelsens fotavtrykk og høyde for et opplevelsesrikt og behagelig gate- Plassrom Plassrom Plassrom defineres Beskrivelse: Byens eksisterende som alle offentog fremtidige lige rom i Verdal; møteplasser torg, aktivitetssomå sikres tilstrekkelig ner, gårdsrom, godeamfi, solforhold. sitteplasser, Dette er viktig for idrettsog å skape aktivitetsplasser, attraktive fellessoner forlekeplasser, uteservering, utendørs opphold. orienteringspunkter, festivalarena, Typer: Plasser, skolegårder, adkomstsoner, Torg, Aktivitetssoventener, gårdsrom, soner, stasjonsområdet scenerom/amfi mm. ++ sitteplasser, IdrettsplasFunksjon: ser, eksisterende Alle uteservering, og lekeplasser, fremtidige Parker Eksisterende og nye grøntd parker og forbindelser med sær mye vegetasjon. De grønne om dene kan ha en paviljongme bebyggelse. Parkers tilstøtende bebyggelse tilpasses slik at 31 parkområde tilgang til sol ikke forringes. Det legges vekt på å skape

17 Gatetun/shared space De viktigste handlegatene samt gang- og ferdselsårene i Verdal er definert som «shared space». Her foregår en hel rekke ulike aktiviteter samtidig: handel, servering, arbeid, trafikk, opphold mm. Tilrettelegge for gode solforhold i gaterommene slik at disse inviterer til opphold og aktivitet. Tilrettelegge for variasjon i bebyggelsens fotavtrykk og høyde for et opplevelsesrikt og behagelig gateforløp, og et bygningsmiljø i «menneskelig skala». Høydereguleringer som sikrer gode solforhold og variert bebyggelse. Det tillates generelt større høyder på bebyggelsen nord for og øst for gaterommene, og lavere mot sør og vest. 32 Plassrom Plassrom Plassrom defineres Beskrivelse: Byens eksisterende som alle offentog fremtidige lige rom i Verdal; møteplasser torg, aktivitetssomå sikres tilstrekkelig ner, gårdsrom, godeamfi, solforhold. sitteplasser, Dette er viktig for idrettsog å skape aktivitetsplasser, attraktive fellessoner forlekeplasser, uteservering, utendørs opphold. orienteringspunkter, festivalarena, Typer: Plasser, skolegårder, adkomstsoner, Torg, Aktivitetssoventener, gårdsrom, soner, stasjonsområdet scenerom/amfi mm. ++ sitteplasser, IdrettsplasFunksjon: ser, eksisterende Alle uteservering, og lekeplasser, fremtidige orienteringspunkter, festivalarena, offentlige rom må sikres tilstrekkeadkomstsoner, skolegårder, lig gode solforhold. Dette erventeviktig soner, for å skape stasjonsområdet attraktive møteplasser etcetc og fellessoner for utendørs Høydereguleringer som opphold. sikrer gode solforhold Høydereguleringer som sikrer gode solforhold. Det tillates generelt større høyder på bebyggelsen nord for og øst for gaterommene, og lavere mot sør og vest. Parker Eksisterende og nye grøntdrag, parker og forbindelser med særskilt mye vegetasjon. De grønne områdene kan ha en paviljongmessig bebyggelse. Parkers tilstøtende bebyggelse må tilpasses slik at parkområdenes tilgang til sol ikke forringes. Det legges vekt på å skape en kontrast mellom bebygd og ubebygd, og samtidig tilrettelegge for (overdekte) publikumsfunksjoner i parkområdene. Høydereguleringer som sikrer gode solforhold i eksisterende og nye parkrom. Det tillates generelt større høyder på bebyggelsen nord for og øst for parkene, og lavere mot sør og vest. 33

18 Underbygge områdenes karakter og samtidig øke tetthet i sentrumsområdet Det er ikke spesifisert bebyggelseshøyder for disse områdene. Høydereguleringer skal sikre gode overganger mellom nytt og eksisterende. rena og Verdals landemerke. Underbygge og tilføre noe positivt til områdets eksisterende karakter, tilføre og øke brukbarheten av bygningsmassen, tilretteleggelse for utvidelse til kulturformål. Det er ikke spesifisert bebyggelseshøyder for området. Tiltak må vurderes i sammenheng med eksisterende bebyggelse. av, som bid identitet og være ønsked lige tilbud, p bærekraft, n høy arkitekto Høyderegule nus, gode s omkringligge høy arkitekto Gatetun/shared space De viktigste handlegatene samt gang- og ferdselsårene i Verdal er definert som «shared space». Her foregår en hel rekke ulike aktiviteter samtidig: handel, servering, arbeid, trafikk, opphold mm. Pl Be fre lig til ne er id fe ut rin Ty ad ne so Tilrettelegge for gode solforhold i gaterommene slik at disse inviterer til opphold og aktivitet. Tilrettelegge for variasjon i bebyggelsens fotavtrykk og høyde for et opplevelsesrikt og behagelig gateforløp, og et bygningsmiljø i «menneskelig skala». In Fu se Al or of ad lig so fo og Til op sik Til sik ge ge m Høydereguleringer som sikrer gode solforhold og variert bebyggelse. Det tillates generelt større høyder på bebyggelsen nord for og øst for gaterommene, og lavere mot sør og vest

19 Kulturminner I bevaringsverdige områder tillates bebyggelse som ikke forringer eller forstyrrer områdenes eksisterende karakter. Ny bebyggelse blir «infill»-prosjekter i kulturhistorisk bebyggelse. Underbygge områdenes karakter og samtidig øke tetthet i sentrumsområdet Det er ikke spesifisert bebyggelseshøyder for disse områdene. Høydereguleringer skal sikre gode overganger mellom nytt og eksisterende. Spesialområde Silorekka utgjør et spesialområde for høyhus i Verdal, da området er definert som landemerke. Det tillates ny bebyggelse i den grad denne tilfører noe positivt til områdenes eksisterende karakter som industrihistorisk område, kulturarena og Verdals landemerke. Underbygge og tilføre noe positivt til områdets eksisterende karakter, tilføre og øke brukbarheten av bygningsmassen, tilretteleggelse for utvidelse til kulturformål. Det er ikke spesifisert bebyggelseshøyder for området. Tiltak må vurderes i sammenheng med eksisterende bebyggelse. «Fyrtårn» Områder med spesifikk betydning i bybildet og funksjoner som bidrar særskilt til et levende bymiljø belønnes med «bonus» i form av ekstra tillatt byggehøyde. Funksjoner byen drar spesiell nytte av, som bidrar særskilt til byens identitet og karakter. Dette kan være ønskede bidrag til det offentlige tilbud, pilotprosjekter innenfor bærekraft, næringsetablering med høy arkitektonisk kvalitet, mm. Høydereguleringer med volumbonus, gode solforhold i forhold til omkringliggende soner og krav til høy arkitektonisk kvalitet. Gatekryss Rundt gatekryss i sentrum kan det tillates høyere bebyggelse i deler av området. Solforhold ivaretas gjennom variasjon, og åpenhet i kryssituasjonen. Den høyere bebyggelsen kan fungere som orienteringspunkter og spennende fondmotiv. Det tillates 2 etasjer ekstra i forhold til den generelle høydebegrensningen i området. Gatetun/shared space De viktigste handlegatene samt gang- og ferdselsårene i Verdal er definert som «shared space». Her foregår en hel rekke ulike aktiviteter samtidig: handel, servering, arbeid, trafikk, opphold mm. 36 Tilrettelegge for gode solforhold i gaterommene slik at disse inviterer til opphold og aktivitet. Tilrettelegge for variasjon i bebyggelsens fotavtrykk og høyde for et Plassrom Plassrom Plassrom defineres Beskrivelse: Byens eksisterende som alle offentog fremtidige lige rom i Verdal; møteplasser torg, aktivitetssomå sikres tilstrekkelig ner, gårdsrom, godeamfi, solforhold. sitteplasser, Dette er viktig for idrettsog å skape aktivitetsplasser, attraktive fellessoner forlekeplasser, uteservering, utendørs opphold. orienteringspunkter, festivalarena, Typer: Plasser, skolegårder, adkomstsoner, Torg, Aktivitetssoventener, gårdsrom, soner, stasjonsområdet scenerom/amfi mm. ++ Funksjon: sitteplasser, Idrettsplas Parker Eksisterende og nye grøntdrag, parker og forbindelser med særskilt mye vegetasjon. De grønne områdene kan ha en paviljongmessig bebyggelse. Parkers tilstøtende bebyggelse må tilpasses slik at parkområdenes 37

20 GATEKRYSS PARKER PLASSROM KULTURMINNER SPESIALOMRÅDE KULTUR / INDUSTRIMINNE GATETUN/SHARED SPACE RINGVEI «FYRTÅRN» 38 39

21 40 41

22 42 43

23 44 45

24 46 47

25 n o r d g a t a / v e k t a r g a t a 48 49

26 j e r n b a n e r o m m e t 50 51

27 j e r n b a n e r o m m e t 52 53

28 j e r n b a n e r o m m e t 54 55

29 m o t v e k t a r g a t a 56 57

30 58 59

31 h a n s k e m a k a r g a t a, m o t n o r d 60 61

32 62 63

33 j e r n b a n e g a t a, m o t s ø r 64 65

34 Høydekategori A (se s ) Høydekategori B (se s ) Høydekategori C (se s ) Bevaring Spesialområde landemerke Minus-soner (inntil -6m/2etg) Pluss-soner (inntil +6m/2etg) P L A N O M R Å D E R I 3 D 66 67

35 68 69

36

Byutvikling med kvalitet -

Byutvikling med kvalitet - Byutviklingsforum Drammen 6. desember 2010 Byutvikling med kvalitet - Hva er nødvendig og ønskelig kvalitet på prosjekter i sentrum? Bjørn Veirud - Byplan Hensikten med dette innlegget HAR VI FELLES OPPFATNINGER

Detaljer

Utdrag fra sentrumsplanen Her finner du et utdrag fra sentrumsplanen for et enkeltområde. Teksten er hentet fra dette dokumentet:

Utdrag fra sentrumsplanen Her finner du et utdrag fra sentrumsplanen for et enkeltområde. Teksten er hentet fra dette dokumentet: Utdrag fra sentrumsplanen Her finner du et utdrag fra sentrumsplanen for et enkeltområde. Teksten er hentet fra dette dokumentet: Trykk her for å lese hele dokumentet. 74 Planforslaget innebærer omlegging

Detaljer

STJØRDAL SENTRUM OMRÅDEREGULERINGSPLAN PLAN ID 1-251

STJØRDAL SENTRUM OMRÅDEREGULERINGSPLAN PLAN ID 1-251 MAI 2016 STJØRDAL KOMMUNE STJØRDAL SENTRUM OMRÅDEREGULERINGSPLAN PLAN ID 1-251 OMRÅDEGJENNOMGANG, BOLIGER KONSEKVENSER OG FORSLAG TIL TILTAK Versjon 2 ADRESSE Madsø Sveen Arkitekter BEDDINGEN 14 TRONDHEIM

Detaljer

Viser til høring og offentlig ettersyn av plan 431 Områdereguleringen for Hønefoss, med merknadsfrist satt til

Viser til høring og offentlig ettersyn av plan 431 Områdereguleringen for Hønefoss, med merknadsfrist satt til Halvorsen & Reine AS Besøksadresse sivilarkitekter MNAL Hotvetalléen 11 Postboks 9407 3023 Drammen Tlf. 32 21 52 90 Faks 32 21 52 91 Dato: 15-03 - 19 E - mail: heras@heras.no Foretaksregisteret: NO 879

Detaljer

mitt hjem er min hage økt boligkvalitet gjennom et tettere forhold til uterommet

mitt hjem er min hage økt boligkvalitet gjennom et tettere forhold til uterommet prosess mitt hjem er min hage økt boligkvalitet gjennom et tettere forhold til uterommet masteroppgave i arkitektur våren 2012 Kirsti Bjerke Øye 2 Prosessheftet viser et utdrag fra prosessen med de undersøkelesene

Detaljer

Figur 72 Klubbgata i dag

Figur 72 Klubbgata i dag 3.3.1.6.3 Klubbgata Klubbgata i dag Klubbgata er en av Stavanger sentrum sine mest markante forretningsgater og en av de få, om ikke den eneste, som har karakter av storbygate med lineær struktur i indre

Detaljer

Områderegulering Hønefoss (byplanen) Presentasjon av planforslaget. Formannskapet 22. januar 2019

Områderegulering Hønefoss (byplanen) Presentasjon av planforslaget. Formannskapet 22. januar 2019 Områderegulering Hønefoss (byplanen) Presentasjon av planforslaget Formannskapet 22. januar 2019 Hønefoss fram mot 2040 - en presentasjon av planforslaget Tett og komplett Et sted man kan leve hele livet

Detaljer

Forslag til detaljregulering for Søren Lemmichs gate 1 og Losjeplassen 2 og 4

Forslag til detaljregulering for Søren Lemmichs gate 1 og Losjeplassen 2 og 4 Forslag til detaljregulering for Søren Lemmichs gate 1 og Losjeplassen 2 og 4 1. Bakgrunn og overordnede sammenhenger 2. Hovedelementer i planforslaget 3. Viktige konsekvenser og vurderinger 4. Rådmannens

Detaljer

Varsel om endring i områdereguleringsplan Oppdal sentrum - Høring

Varsel om endring i områdereguleringsplan Oppdal sentrum - Høring Varsel om endring i områdereguleringsplan Oppdal sentrum - Høring I medhold av plan- og bygningslovens 12-8 og 12-14 varsles oppstart av arbeidet med endringer av områdereguleringsplan for Oppdal sentrum.

Detaljer

EVANGERVEGEN 4 by DARK

EVANGERVEGEN 4 by DARK EVANGERVEGEN 4 by DARK INNLEDNING Dark Arkitekter har på vegne av Certas Energy Norway AS vurdert hvilket potensial som ligger i utvikling av Esso-tomta på Vossavangen. Det er en svært sentral tomt, beliggende

Detaljer

Sol- skygge og utnyttelse

Sol- skygge og utnyttelse Sol- skygge og utnyttelse Utnyttelsesgrad Sentrumsformål For sentrumsområdene er det valgt å ikke sette noen prosent BYA, og åpne for å bygge ut områdene helt til formålsgrensen dersom det ikke er vist

Detaljer

Reguleringsbestemmelsene gjelder for det området som på kartet er vist innenfor planens begrensing.

Reguleringsbestemmelsene gjelder for det området som på kartet er vist innenfor planens begrensing. Arkivsak: Arkivkode: PLAN NR. (Under arbeid) Sakstittel: AUSTBYGDE SENTRUM ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- REGULERINGSBESTEMMELSER

Detaljer

Notat vurdering av høyder Områderegulering for Rådhuskvartalet vurdering av ulike høyder på bebyggelse i felt B1 og B2 Dato: 2.6.2015.

Notat vurdering av høyder Områderegulering for Rådhuskvartalet vurdering av ulike høyder på bebyggelse i felt B1 og B2 Dato: 2.6.2015. Notat vurdering av høyder Områderegulering for Rådhuskvartalet vurdering av ulike høyder på bebyggelse i felt B1 og B2 Dato: 2.6.2015. Feltene B1 og B2 ligger lengst vest i planområdet. Arealets beliggenhet

Detaljer

Høringsinnspill kommunedelplan for Stavanger sentrum Løkkeveien - Nordre kvartaler. Bakgrunn

Høringsinnspill kommunedelplan for Stavanger sentrum Løkkeveien - Nordre kvartaler. Bakgrunn Stavanger kommune Kultur og byutvikling Postboks 8001 4068 Stavanger Deres ref.: Ant sider: 8 Vår ref.: AB.8.17 høring st.k.innspill 11.082017.docx Sted, dato: Stavanger, 11.08.17 Høringsinnspill kommunedelplan

Detaljer

Gjeldene planer Nytorget

Gjeldene planer Nytorget Gjeldene planer Nytorget Overordnete planer Kommunedelplan for Stavanger sentrum 1994 2005: Eiendommen er en del av RP20, regulert til erverv/offentlig bygg. Bebyggelsen kan erstattes med nybygg. Kommuneplan

Detaljer

G K BB daa H I. BB2: 9,88 daa BB3: 5,68 daa

G K BB daa H I. BB2: 9,88 daa BB3: 5,68 daa 1 B C A Planområdet Magasinparken. Felt BB1, BB2 og BB3 ligger ca 600 meter sørvest for Ski stasjon og sentrum, på vestsiden av jernbanelinjen. D BB2: 9,88 daa BB3: 5,68 daa E BB1 Vognhall Utnyttelse er

Detaljer

Høydestudie Tynset sentrum Notat

Høydestudie Tynset sentrum Notat Høydestudie Tynset sentrum Notat Bakgrunn: Tynset kommune har i forbindelse med reguleringsarbeider i Tynset sentrum engasjert Multiconsult AS for å gjøre en høydestudie. Høydestudien skal på et overordnet

Detaljer

Uteservering - Aktivitet i sentrum

Uteservering - Aktivitet i sentrum Uteservering - Aktivitet i sentrum Behov og ønsker om: Bedre løsninger for uterom for servering Gode visuelle kvaliteter i seg selv og i forhold til omgivelsene Funksjonelle løsninger for å forlenge sesong

Detaljer

Beskrivelse av planlagt utbygging

Beskrivelse av planlagt utbygging Beskrivelse av planlagt utbygging Planens intensjon Planens intensjon er å etablere et svært attraktivt boligområde med en tydelig identitet, som ivaretar og bygger opp om stedets særegne kvaliteter. Spesielt

Detaljer

Anbefalinger for utforming av Spikkestad kirkeog kultursenter

Anbefalinger for utforming av Spikkestad kirkeog kultursenter Anbefalinger for utforming av Spikkestad kirkeog kultursenter 1. Planstatus og avgrensning Området for nytt kirke- og kultursenter er regulert til midlertidig innfartsparkering og fremtidig bypark (IP2)

Detaljer

Vedtatt av Verdal kommunestyre i møte den..., sak... 1 AVGRENSNING

Vedtatt av Verdal kommunestyre i møte den..., sak... 1 AVGRENSNING 1 REGULERINGSBESTEMMELSER DETALJREGULERING Åsvegen 15-17, gnr./bnr. 32/60, 32/57, 32/133 og 32/25, Skogn, Levanger kommune Reguleringsplankart datert: 14.02.2014 Reguleringsbestemmelser datert: 14.02.2014

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN VERDAL SENTRUM

KOMMUNEDELPLAN VERDAL SENTRUM KOMMUNEDELPLAN VERDAL SENTRUM Dialogkonferanse 9. april 2013 Oppstart av planprosess Øivind Holand LITT PLANTEORI Satsingsområder Oppvekstmiljø Folkehelse Omsorg for alle Næringsutvikling Kultur for alle

Detaljer

Byplan Sortland Eksempel fra Tromsø. Næringsforeningen, , Kristine Røiri, arkitekt/ byplanlegger, Byutvikling, Sortland kommune

Byplan Sortland Eksempel fra Tromsø. Næringsforeningen, , Kristine Røiri, arkitekt/ byplanlegger, Byutvikling, Sortland kommune Byplan Sortland Eksempel fra Tromsø Næringsforeningen, 25.04.12, Kristine Røiri, arkitekt/ byplanlegger, Byutvikling, Sortland kommune Sentrumsplan for Tromsø Fokus på innhold i den ferdige planen Hvorfor

Detaljer

5 BESKRIVELSE AV OPPDRAGET

5 BESKRIVELSE AV OPPDRAGET 5 BESKRIVELSE AV OPPDRAGET 5.1 BAKGRUNN Prosjektet Strategisk plan for utearealer Tromsø sentrum, hører inn under kommunens 3-årige prosjekt «Transportnett Tromsø (TNT)» under delprosjekt «Miljø». Et resultatmål

Detaljer

Figur 57 Løkkeveien nord i dag. Figur 58 Løkkeveien midtre parti i dag

Figur 57 Løkkeveien nord i dag. Figur 58 Løkkeveien midtre parti i dag 3.3.1.6.1 Løkkeveien Løkkeveien i dag Løkkeveien markerer allerede i dag overgangen mellom sentrum og boligbebyggelsen på Vestre platå, samtidig som den er en viktig kommunikasjonsåre nord syd. Løkkeveien

Detaljer

STEINVEIEN 12-14, ILLUSTRASJONSPROSJEKT, Status September A-LAB for SOLON EIENDOM AS OG BERGSKOGEN AS

STEINVEIEN 12-14, ILLUSTRASJONSPROSJEKT, Status September A-LAB for SOLON EIENDOM AS OG BERGSKOGEN AS STEINVEIEN 12-14, ILLUSTRASJONSPROSJEKT, Status September 2016 A-LAB for SOLON EIENDOM AS OG BERGSKOGEN AS NESODDEN OPPLEVER TILFLYTNING FRA OSLO SAMTIDIG ØNSKER SENIORER Å BLI BOENDE PÅ NESODDEN ETTER

Detaljer

til utredning om studentboliger på Prestebekken med fokus på miljø, økologi og byggehøyder

til utredning om studentboliger på Prestebekken med fokus på miljø, økologi og byggehøyder VLGG til utredning om studentboliger på Prestebekken med fokus på miljø, økologi og byggehøyder utarbeidet av RW og Økolog hristian Mong ato: 04.10.2011 for Prestebekken S c/o ico iendom S og Kruse Smith

Detaljer

Reguleringsplan for Vestbyen II Kuturminnevurdering for kvartalene 9, 10, 12, 16 og 17 Sist revidert 2.2.2011

Reguleringsplan for Vestbyen II Kuturminnevurdering for kvartalene 9, 10, 12, 16 og 17 Sist revidert 2.2.2011 Reguleringsplan for Vestbyen II Kuturminnevurdering for kvartalene 9, 10, 12, 16 og 17 Sist revidert 2.2.2011 Innledning Reguleringsplan for Vestbyen II omfatter kvartalene 9 og 10 som har spesielt stor

Detaljer

Områderegulering for Konnerud sentrum

Områderegulering for Konnerud sentrum Områderegulering for Konnerud sentrum 1. Bakgrunn 2. Hensikt og hovedelementer i planforslaget 3. Sammenhengen med utbyggingsavtalen 4. Videre prosess 11.12.2018 1 1. Bakgrunn Transformasjonsområde O i

Detaljer

Saksframlegg. Saksb: Marianne Bismo Arkiv: PLAN 2018p190e16 18/ Dato:

Saksframlegg. Saksb: Marianne Bismo Arkiv: PLAN 2018p190e16 18/ Dato: Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Marianne Bismo Arkiv: PLAN 2018p190e16 18/5716-12 Dato: 02.02.2019 Saken behandles slik: UTVALG MØTEDATO UTVALGSSAKNR Utvalg for plan og samfunnsutvikling 14.02.2019

Detaljer

H v o r d a n u t v i k l e e t l e v e n d e h a n d e l s - o g n æ r i n g s l i v?

H v o r d a n u t v i k l e e t l e v e n d e h a n d e l s - o g n æ r i n g s l i v? H v o r d a n u t v i k l e e t l e v e n d e h a n d e l s - o g n æ r i n g s l i v? R e s u l t a t e r f r a p r o s j e k t E r i g o Ringerike Næringsforening Monica Odden Myklebust 19. Juni 2018

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR DEL AV BRATSBERG BRYGGE MED ODDE

REGULERINGSPLAN FOR DEL AV BRATSBERG BRYGGE MED ODDE REGULERINGSPLAN FOR DEL AV BRATSBERG BRYGGE MED ODDE REGULERINGSBESTEMMELSER Bestemmelsene er endret etter bystyrets vedtak den 12.11.09 (sak 83/09). 1. PLANOMRÅDET Reguleringsbestemmelsene gjelder innenfor

Detaljer

Byggeskikk og byggehøyder. Bevisstgjøring Drøftinger og diskusjoner Prioriteringer

Byggeskikk og byggehøyder. Bevisstgjøring Drøftinger og diskusjoner Prioriteringer Arbeidsmøte i planutvalget 30.08.12 Byggeskikk og byggehøyder Bevisstgjøring Drøftinger og diskusjoner Prioriteringer Utarbeidelse av retningslinjer og føringer Byggeskikk og byggehøyder Utgangspunkt:

Detaljer

Sentralbadet Illustrasjoner til plan - 3 etasjer

Sentralbadet Illustrasjoner til plan - 3 etasjer Sentralbadet Illustrasjoner til plan - 3 etasjer Arkitektonisk idé Transformasjon, vern og utvikling Et påbygg på Sentralbadet byr på utfordringer i skjæringspunktet mellom vern og utvikling. Bygget i

Detaljer

Estetikk og kvalitet i Randaberg sentrum. Tonje K. Doolan, plan- og miljøsjef Randaberg kommune

Estetikk og kvalitet i Randaberg sentrum. Tonje K. Doolan, plan- og miljøsjef Randaberg kommune Estetikk og kvalitet i Randaberg sentrum Tonje K. Doolan, plan- og miljøsjef Randaberg kommune Agenda Randaberg kommune Sentrumsplaner Sentrumsutvikling Plan og miljø Veien videre Randaberg kommune Areal

Detaljer

P R O S E S S T O M T

P R O S E S S T O M T PROSESS TOMT Olavshallen Solsiden Nyere Boligområde TOMTAS PLASERING Royal garden Nidelva Viktig trafikkåre Sentrum- Østbyen Kjøpmannsgaata Vernede bryggerekker Trondheim torg 850 m Solsiden 350 m Bakklandet

Detaljer

SARPSBORGS GÅGATE - prosjekt for et bedre bymiljø!

SARPSBORGS GÅGATE - prosjekt for et bedre bymiljø! SARPSBORGS GÅGATE - prosjekt for et bedre bymiljø! Pågående prosjekt : Detaljprosjektering, St. Mariegate, byens gågate. Status: Vedtatt forprosjekt 2009. Utarbeidet av de danske landskapsarkitektene GHB.

Detaljer

«Innlandshovedstaden Hamar» Hvilken trasé skaper mest mulig vekstpotensial - for både ICE og byen? Bystrukturen

«Innlandshovedstaden Hamar» Hvilken trasé skaper mest mulig vekstpotensial - for både ICE og byen? Bystrukturen «Innlandshovedstaden Hamar» Hvilken trasé skaper mest mulig vekstpotensial - for både ICE og byen? Bystrukturen Hvordan henger Hamar sammen fra før til nå Åpent møte 27.03.2019 1. BYEN OG LANDSKAPET Den

Detaljer

SJØGATA PROSJEKTILLUSTRASJONER TIL PLANFORSLAG - LPO ARKITEKTER

SJØGATA PROSJEKTILLUSTRASJONER TIL PLANFORSLAG - LPO ARKITEKTER SJØGATA 29-39 PROSJEKTILLUSTRASJONER TIL PLANFORSLAG - LPO ARKITEKTER 18.09.2015 ANALYSE UTSIKT Fra kaifronten og de lavere delene av tomta er det storslagen utsikt mot hele horisonten fra vest via nord

Detaljer

GARDERMOVEGEN 29b - 33

GARDERMOVEGEN 29b - 33 GARDERMOVEGEN 29b - 33 TOMT 4072m2 800 METER TIL SENTRUM BEBYGGELSE PÅ TOMTEN 1 U-formet bygningsvolum med høy utnyttelse. Åpner seg mot syd. 2 Vi hever volumet mot nord og senker det mot syd 3 Vi trekker

Detaljer

mad.no Mad about Bodøya Presentasjonsdokument,

mad.no Mad about Bodøya Presentasjonsdokument, 1 Mad about Bodøya Presentasjonsdokument, 12.10.2018 Innhold Innledning Sted og historie Konsept Plan Illustrasjoner Nøkkeltall 2 Visjon Om denne mulighetsstudien: Mad arkitekter er invitert av Breivika

Detaljer

Saksnr. Utvalg Møtedato 29/16 Formannskapet

Saksnr. Utvalg Møtedato 29/16 Formannskapet Side 1 av 6 SÆRUTSKRIFT Tynset kommune Arkivsak: 15/858 RAMMSMOEN-KVARTALET - 1. GANGSBEHANDLING Saksnr. Utvalg Møtedato 29/16 Formannskapet 10.03.2016 Vedlegg 1. Planbeskrivelse, plan-id R85b, datert

Detaljer

REGULERINGSPLAN. Gnr. 22 bnr. 9,10,11 og 12 i Verdal kommune. Reguleringsplan Sandheim REGULERINGSBESTEMMELSER Reguleringsplan Sandheim

REGULERINGSPLAN. Gnr. 22 bnr. 9,10,11 og 12 i Verdal kommune. Reguleringsplan Sandheim REGULERINGSBESTEMMELSER Reguleringsplan Sandheim REGULERINGSPLAN Gnr. 22 bnr. 9,10,11 og 12 i Verdal kommune REGULERINGSBESTEMMELSER 30.04.2009 1 Gnr. 22 bnr. 9,10,11 og 12 i Verdal kommune BESTEMMELSER Reguleringsplanen er datert: 30.10.2008 Siste revisjon

Detaljer

Utredningsnotat for stedsanalyse Blaker Vedlegg til kommuneplan for Sørum

Utredningsnotat for stedsanalyse Blaker Vedlegg til kommuneplan for Sørum Utredningsnotat for stedsanalyse Blaker Vedlegg 2.5.4.1 til kommuneplan for Sørum 2019-2031 Høringsutgave Innhold Sammendrag..3 1. Innledning.3 2. Forholdet til kommuneplanen og andre overordnede dokumenter...4

Detaljer

Park Hotel Vossevangen - Boliger og SPA Detaljregulering 25.09.2014 ARKITEKTER

Park Hotel Vossevangen - Boliger og SPA Detaljregulering 25.09.2014 ARKITEKTER Oppstart av arbeid med privat detaljeringsplan for Park Hotell Vossevangen Gnr./bnr. 255/35, 255/34 og 255/36, planid 2013007. PL vedtok i møte den 19.09.2013 sak 70/13 igangsetting av arbeid med detaljreguleringsplan

Detaljer

Metodikk og verktøy for byutvikling

Metodikk og verktøy for byutvikling Metodikk og verktøy for byutvikling Knut J. Kaspersen, arkitekt Byplan, Bodø kommune Brønnøysund 27. mars 2014 Planer er vårt verktøy Hvordan bruker vi planverktøyet for målrettet byutvikling i Bodø? Kommuneplanens

Detaljer

Utredninger for de største endringene av planforslaget etter andre offentlige ettersyn:

Utredninger for de største endringene av planforslaget etter andre offentlige ettersyn: Utredninger for de største endringene av planforslaget etter andre offentlige ettersyn: Felt BS 4A og B: Arealavgrensningen for felt BS 4A og B er noe endret i plankartet, blant annet er innhuket i nord

Detaljer

Kommunedelplan 3 Fornebu Byplangrepet

Kommunedelplan 3 Fornebu Byplangrepet Kommunedelplan 3 Fornebu Byplangrepet Nina Koren Viksjø, områdeutvikling 9.2.2018 «En by er fysiske egenskaper som gir mennesket mulighet for å orientere seg, bevege seg og bruke byen» Kevin A. Lynch «Den

Detaljer

Åpent møte. 21 mai Prosjektleder Line Brånå. Utvikling av Otta som regionsenter

Åpent møte. 21 mai Prosjektleder Line Brånå. Utvikling av Otta som regionsenter Åpent møte Utvikling av Otta som regionsenter 21 mai 2014 Prosjektleder Line Brånå FOTO: HARALD VALDERHAUG Bakgrunn Tilgang til et sterkt regionsenter gjør det mer attraktivt for bosetting og etableringer

Detaljer

Byplan og byanalyse. Hvorfor ny byplan? Hvor er vi nå? Hva forteller byanalysen

Byplan og byanalyse. Hvorfor ny byplan? Hvor er vi nå? Hva forteller byanalysen Velkommen! Byplan og byanalyse Hvorfor ny byplan? Hvor er vi nå? Hva forteller byanalysen Parallelle planprosesser skal settes sammen som et puslespill Sentrumsplanen 2001 Bygater og kvartaler Boliger

Detaljer

Vedtatt av Verdal kommunestyre i møte den..., sak...

Vedtatt av Verdal kommunestyre i møte den..., sak... 1 REGULERINGSBESTEMMELSER DETALJREGULERING Møllegata 17, gnr. 19/ bnr. 210, Verdal Reguleringsplankart datert : 25.06.2013 Reguleringsbestemmelser datert : 25.06.2013 Vedtatt av Verdal kommunestyre i møte

Detaljer

Kulturminnefaglig rapport for vernede bygg i Storgata i Bodø sentrum

Kulturminnefaglig rapport for vernede bygg i Storgata i Bodø sentrum Bodø kommune Kulturminnefaglig rapport for vernede bygg i Storgata i Bodø sentrum Tilleggsrapport Oktober- desember 2014 2014-11-28 19.12.2014 Kulturminnefaglig rapport - tillegg Marianne Knutsen Ole Magne

Detaljer

Fortetting med kvalitet. «Utvikling av Otta som regionsenter» Prosjektleder Line Brånå

Fortetting med kvalitet. «Utvikling av Otta som regionsenter» Prosjektleder Line Brånå Fortetting med kvalitet «Utvikling av Otta som regionsenter» Prosjektleder Line Brånå «Utvikling av Otta som regionsenter» Regionsenter i Nord-Gudbrandsdalen Kommunene Lesja, Dovre, Skjåk, Lom, Vågå og

Detaljer

REGULERING RISVOLLAN SENTER: UTEROM. Fra planprogrammet: Utredning ved Pir II AS,

REGULERING RISVOLLAN SENTER: UTEROM. Fra planprogrammet: Utredning ved Pir II AS, REGULERING RISVOLLAN SENTER: UTEROM Utredning ved Pir II AS, 19.06.2013 Fra planprogrammet: s1 Bakgrunnsinformasjon og premisser Kommuneplanens arealdel, parkeringsveilederen (4.12.2012): Utsnitt kommuneplanens

Detaljer

RINGGATAS FORLENGELSE VOLUMSTUDIER TIL REGULERINGSPLAN

RINGGATAS FORLENGELSE VOLUMSTUDIER TIL REGULERINGSPLAN RINGGATAS VOLUMSTUDIER TIL REGULERINGSPLAN Oppdrag for Hamar kommune Siv.ark. Geir Egilsson Plan og analyse, Asplan Viak September 2014 RINGGATAS Ringgata - viktig for videre utvikling av Hamar Ringgatas

Detaljer

Dette er. Grandkvartalet

Dette er. Grandkvartalet Dette er Grandkvartalet Grandkvartalet vil gjøre vandringen mellom Torget og indre havn til en opplevelse. Ta Prinsegata tilbake Larviks gamle hovedgate revitaliseres med butikker i gateplan og varierende

Detaljer

Hamreheia områderegulering Bestemmelser. Plan nr. 1407

Hamreheia områderegulering Bestemmelser. Plan nr. 1407 Hamreheia områderegulering Bestemmelser. Plan nr. 1407 Dato: 12.8.2014 / 02.02.2015 Denne planen erstatter reguleringsplan for Hamreheia, planid 29, stadfestet 24.10.1951, og for Hamreheia nord, planid

Detaljer

Søknad om endring av reguleringsplan 022 Skårer syd

Søknad om endring av reguleringsplan 022 Skårer syd Lørenskog kommune ved reguleringsavdelingen Deres ref.: V1801 Vår ref.: 19890 Sted, Dato: Oslo, 13.02.2019 Søknad om endring av reguleringsplan 022 Skårer syd Bakgrunn Gjeldende regulering Utsnitt av gjeldende

Detaljer

KDP 3 Fornebu Utkast til byplangrep. Kommunaldirektør Arthur Wøhni

KDP 3 Fornebu Utkast til byplangrep. Kommunaldirektør Arthur Wøhni KDP 3 Fornebu Utkast til byplangrep Kommunaldirektør Arthur Wøhni 20.09.2017 Byplangrep Overordnede målsettinger Definerte senterdannelse ved t-banestasjonen Fra «ett land» til 3 områdetyper Variert bebyggelse

Detaljer

Klage til reguleringsplan for Anders Sandvigs gate 45, sak i kommunestyre sak 79/16.

Klage til reguleringsplan for Anders Sandvigs gate 45, sak i kommunestyre sak 79/16. Lillehammer Kommune Plan og samfunnsutvikling postmottak@lillehammer.kommune.no Kopi: Lars Rudi (lars.rudi@lillehammer.kommune.no) Tord Buer Olsen (tord.buer.olsen@lillehammer.kommune.no) 29.11.16 Klage

Detaljer

Vedtatt av Levanger kommunestyre i møte den..., sak... 1 AVGRENSNING

Vedtatt av Levanger kommunestyre i møte den..., sak... 1 AVGRENSNING 1 REGULERINGSBESTEMMELSER DETALJREGULERING Åsvegen 15-17, gnr./bnr. 32/60, 32/57, 32/133 og 32/25, Skogn, Levanger kommune Reguleringsplankart datert : 18.03.2014 Reguleringsbestemmelser datert : 18.03.2014

Detaljer

MCB OPPFØLGING ILLUSTRASJONSPLAN SHARED SPACE

MCB OPPFØLGING ILLUSTRASJONSPLAN SHARED SPACE MCB OPPFØLGING ILLUSTRASJONSPLAN SHARED SPACE 28.02.2014 NORDNES Diagram 1. Den blå steinen - Det gule tunet Gatetunet har arbeidsnavnet Det gule tunet. Ambisjonen er å skape et byrom med tydelig nærvær

Detaljer

Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE

Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE Landskap Den fremtredende terrengformasjonen i området, der hele Solberg Spinderi ligger i skrånende terreng med markante høydeforskjeller, vil ikke bli svekket i sitt

Detaljer

TOMT. Plan Kjelsberg Ring - 4 boenheter og personalbase. Konseptanalyse

TOMT. Plan Kjelsberg Ring - 4 boenheter og personalbase. Konseptanalyse TOMT Plan 0566 - Kjelsberg Ring - 4 boenheter og personalbase Konseptanalyse Innhold INNLEDNING 4 SENTRUMSPLANEN 5 TEMA TIL VURDERING 6 ALTERNATIV A 7 ALTERNATIV B 8 ALTERNATIV C 9 ANBEFALING 10 INNLEDNING

Detaljer

Detaljert reguleringsplan for del av Åssiden idrettsanlegg Drammen kommune. Gnr 117 del av bnr 6016 samt 956 og 957

Detaljert reguleringsplan for del av Åssiden idrettsanlegg Drammen kommune. Gnr 117 del av bnr 6016 samt 956 og 957 2011-01-28 Detaljert reguleringsplan for del av Åssiden idrettsanlegg Drammen kommune. Gnr 117 del av bnr 6016 samt 956 og 957 PLANBESKRIVELSE 1.0 INNLEDNING 1.1. OPPDRAGSGIVER Planen fremmes av Drammen

Detaljer

GLOBUS. Kultur - Mangfold - Liv - Historie. Presenteres av Sigrid Salicath, Simon Amdal, Audun Bakke

GLOBUS. Kultur - Mangfold - Liv - Historie. Presenteres av Sigrid Salicath, Simon Amdal, Audun Bakke GLOBUS Kultur Presenteres av Sigrid Salicath, Simon Amdal, Audun Bakke Globus Kultur KONSEPT Mye av identiteten til torget kommer fra de positive egenskapene som torget tilbyr. Det kulturelle mangfoldet,

Detaljer

Mindre reguleringsendring for område Hellvik Sentrum Gnr.60, Bnr. 724 m.fl., Eigersund kommune.

Mindre reguleringsendring for område Hellvik Sentrum Gnr.60, Bnr. 724 m.fl., Eigersund kommune. 05.08.2019 Mindre reguleringsendring for område Hellvik Sentrum Gnr.60, Bnr. 724 m.fl., Eigersund kommune. I henhold til PBL 12-14 Endring og oppheving av reguleringsplan søkes det om endring av gjeldende

Detaljer

Bestemmelser til reguleringsplan for Nordkjosbotn sentrum

Bestemmelser til reguleringsplan for Nordkjosbotn sentrum Bestemmelser til reguleringsplan for Nordkjosbotn sentrum Dato: 07.09.18 I I medhold av plan- og bygningsloven 26 gjelder disse reguleringsbestemmelsene for det området som på plankartet er avgrenset med

Detaljer

Presentasjon av forslag til detaljregulering for Hofgaards gate 27 mfl.

Presentasjon av forslag til detaljregulering for Hofgaards gate 27 mfl. Presentasjon av forslag til detaljregulering for Hofgaards gate 27 mfl. 1. Bakgrunn for presentasjonen og for planforslaget 2. Hensikt og hovedelementer i planforslaget 3. Viktige konsekvenser og vurderinger

Detaljer

Kommuneplan 2015 Oslo mot Estate media

Kommuneplan 2015 Oslo mot Estate media Kommuneplan 2015 Oslo mot 2030 Estate media 10.12.2015 Ellen de Vibe Etatsdirektør Kommuneplanens oppbygning Samfunnsdel med overordnede mål og strategier Byutviklingsstrategi Juridisk bindende arealdel

Detaljer

Byutviklingsprosjektet HVORDAN KAN KONGSBERG BLI EN BEDRE BY?

Byutviklingsprosjektet HVORDAN KAN KONGSBERG BLI EN BEDRE BY? Byutviklingsprosjektet HVORDAN KAN KONGSBERG BLI EN BEDRE BY? HVORDAN KAN KONGSBERG BLI EN BEDRE BY? I arbeidet med ny arealdel til kommuneplan skal det inngå et delprosjekt byutvikling. Prosjektets hensikt

Detaljer

BESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR FOR BUSKERUDVEIEN 217 OG 219, AVISHUSENE

BESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR FOR BUSKERUDVEIEN 217 OG 219, AVISHUSENE DRAMMEN KOMMUNE Saksnr Arkivkode / arealplan-id Sist datert Vedtaksdato Sak XX/XXXX PLAID 162 16. september 2010 XX. XXXX XXXX XX/XX FORSLAG TIL: BESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR FOR BUSKERUDVEIEN

Detaljer

Mulighetstudie Bøveien 11 BØVEIEN 11 MULIGHETSTUDIE 05.06.2015

Mulighetstudie Bøveien 11 BØVEIEN 11 MULIGHETSTUDIE 05.06.2015 MULIGHETSTUDIE BØVEIEN 11 OVERORDNETE FØRINGER Randaberg ligger i et åpent jordbrukslandskap med svak topografi og høy himmel. Fra planområdet er det utsikt over det store landskap samtidig som kontakt

Detaljer

RINGGATAS FORLENGELSE VOLUMSTUDIER TIL REGULERINGSPLAN

RINGGATAS FORLENGELSE VOLUMSTUDIER TIL REGULERINGSPLAN VOLUMSTUDIER TIL REGULERINGSPLAN Oppdrag for Hamar kommune Siv.ark. Geir Egilsson Plan og analyse, Asplan Viak Mars 2014 1 465,6 m 2 489,5 m 2 586,0 m 2 N CC MARTN NY GANG- OG SYKKELVEG NY BEBYGGELSE VED

Detaljer

Fastsetting av planprogram. Bergenhus, gnr. 165, bnr. 555 m.fl., Dikkedokken. Arealplan-ID Reguleringsplan med konsekvensutredning.

Fastsetting av planprogram. Bergenhus, gnr. 165, bnr. 555 m.fl., Dikkedokken. Arealplan-ID Reguleringsplan med konsekvensutredning. Byrådssak 1338 /14 Fastsetting av planprogram. Bergenhus, gnr. 165, bnr. 555 m.fl., Dikkedokken. Arealplan-ID 63850000. Reguleringsplan med konsekvensutredning. ASRO ESARK-5120-201333746-50 Hva saken gjelder:

Detaljer

Saksbehandler: Viktoria Hamran Fjellbekk Arkiv: PLAID 367 Arkivsaksnr.: 15/ Dato:

Saksbehandler: Viktoria Hamran Fjellbekk Arkiv: PLAID 367 Arkivsaksnr.: 15/ Dato: DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Viktoria Hamran Fjellbekk Arkiv: PLAID 367 Arkivsaksnr.: 15/2139-17 Dato: 11.03.16 113/428 m. fl. Nedre Storgate 61, 61b og Engene 74 - Detaljreguleringsplan

Detaljer

Planbestemmelser SNIKVEGEN 85 - gnr 123/8 mfl.

Planbestemmelser SNIKVEGEN 85 - gnr 123/8 mfl. Planbestemmelser 5041 - SNIKVEGEN 85 - gnr 123/8 mfl. Arkivsak: 11/2156 Arkivkode: PLANR 5041 Sakstittel: DETALJREGULERING FOR SNIKVEGEN 85 gnr. 123/8 mfl. Godkjent i Karmøy kommunestyre 11.12.2014. Disse

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERING AV RÅDHUSPLASSEN STATHELLE

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERING AV RÅDHUSPLASSEN STATHELLE REGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERING AV RÅDHUSPLASSEN STATHELLE PLAN ID 0814 309 Sist revidert: 03.01.2019 Det regulerte området er vist med reguleringsplangrense på plankart datert 20.12.2018

Detaljer

Trysil sentrum Reguleringsplanbestemmelser 1

Trysil sentrum Reguleringsplanbestemmelser 1 Reguleringsplanbestemmelser 1 Egengodkjent av Trysil kommunestyre 20.06.03 i PS-026/03 Rettet i samsvar med kommunestyrets godkjenning av detaljplan for flomvoll den 15.10.04 og fylkesmannens behandling

Detaljer

Til sentrum og kollektivtrafikk Til større grønne områder Harmoniske skjøter til nabolaget

Til sentrum og kollektivtrafikk Til større grønne områder Harmoniske skjøter til nabolaget SJEKKLISTE FOR UTEAREALENES UTFORMING Sted: Drammen Dato: 15.05.13 Tema: Undertema: Kommentar: (for tilbakemelding til forslagsstiller og til saksframlegget) 1. Har området sikre og enkle forbindelser

Detaljer

Sjekkliste for utendørs bokvalitet Retningslinjene til kommuneplanens arealdel.

Sjekkliste for utendørs bokvalitet Retningslinjene til kommuneplanens arealdel. Lillehammer, 8.5.2014 Sjekkliste for utendørs bokvalitet Retningslinjene til kommuneplanens arealdel. Sjekklisten er gjennomgått og lagt til grunn for planarbeidet i Reguleringsplan for Flugsrud skog,

Detaljer

VOSS HERAD Bygd for alle

VOSS HERAD Bygd for alle VOSS HERAD Bygd for alle ATTRAKTIV INNOVATIV INKLUDERANDE Sentrumsplanen «Inkluderande Urban Natur Bygd» Inkluderande: TENKING SAMFUNN ROM BRUK Tilgjenge i det fysiske, sosiale og økonomiske = TRIVSEL

Detaljer

vedlegg 21 LEKEPLASSER OG TUN illustrasjoner Plan 0414-01 - Skadbergbakken - Sola kommune - 14.01.2013 - Arkitektfirma Helen & Hard AS - Format: A3

vedlegg 21 LEKEPLASSER OG TUN illustrasjoner Plan 0414-01 - Skadbergbakken - Sola kommune - 14.01.2013 - Arkitektfirma Helen & Hard AS - Format: A3 vedlegg 2 LEKEPLASSER OG TU illustrasjoner Plan 044-0 - Skadbergbakken - Sola kommune - 4.0.203 - Arkitektfirma Helen & Hard AS - Format: A3 TU GEERELT 8 5 4 7 SHARED SPACE Alle tun er definert som shared

Detaljer

Planbestemmelser 2034 BEBYGGELSESPLAN FOR STEINARSKOGEN

Planbestemmelser 2034 BEBYGGELSESPLAN FOR STEINARSKOGEN Planbestemmelser 2034 BEBYGGELSESPLAN FOR STEINARSKOGEN Arkivsak: 08/3882 Arkivkode: PLANR 2034 Sakstittel: PLAN NR. 2034 - BEBYGGELSESPLAN FOR STEINARSKOGEN Godkjent i HTS 03.09.2009 sak 146/09. Disse

Detaljer

ULLENSAKER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR: Områderegulering for Holmsletta, gnr og bnr 116/24 m.fl. Vedtatt av Ullensaker kommunestyre den

ULLENSAKER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR: Områderegulering for Holmsletta, gnr og bnr 116/24 m.fl. Vedtatt av Ullensaker kommunestyre den ULLENSAKER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR: Områderegulering for Holmsletta, gnr og bnr 116/24 m.fl. Vedtatt av Ullensaker kommunestyre den Ordfører Områdeplan er datert 28.09.2011 Reguleringsbestemmelsene

Detaljer

V E R D A L M U L I G H E T S S T U D I E SNØHETTA

V E R D A L M U L I G H E T S S T U D I E SNØHETTA V E R D A L M U L I G H E T S S T U D I E SNØHETTA 09-2011 I N N H O L D INNLEDNING 4 INTENSJONER PLANSTATUS VERDAL I REGIONEN VERDAL INNTRYKK OG DISKUSJONER KVALITETER SÆRTREKK UTFORDRINGER ANALYSE 28

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR VERKET SKOLE PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR VERKET SKOLE PLANPROGRAM

REGULERINGSPLAN FOR VERKET SKOLE PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR VERKET SKOLE PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR VERKET SKOLE FORORD For reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag

Detaljer

Områderegulering for Nøsted og Glassverket

Områderegulering for Nøsted og Glassverket Områderegulering for Nøsted og Glassverket 1. Bakgrunn og overordnede sammenhenger 2. Hovedelementer i planforslaget 3. Viktige konsekvenser/oppfølging av rekkefølgekrav 21.03.2017 1. Bakgrunn og overordnede

Detaljer

3.3 Avkjørsler Det tillates avkjørsler som anvist med piler i plankartet. Avkjørsler skal ha nødvendig sikt 2 x 10 m.

3.3 Avkjørsler Det tillates avkjørsler som anvist med piler i plankartet. Avkjørsler skal ha nødvendig sikt 2 x 10 m. STAVANGER KOMMUNE Bestemmelser for Plan 2505, Reguleringsplan for deler av området avgrenset av E39, Oscar Wistings gate, Svend Foyns gate og Haugåsveien, Hillevåg bydel. Datert: 01.12.2014 1 Formål Formålet

Detaljer

Sandvika sentrum øst områderegulering Formannskapet

Sandvika sentrum øst områderegulering Formannskapet Sandvika sentrum øst områderegulering Formannskapet 14.2.2017 Bedømmelseskomiteens anbefaling lagt fram for formannskapet i januar 2013 Formannskapet 14.2.2017 1. Det bør tilrettelegges for høy utnyttelse

Detaljer

OMRÅDEREGULERING - RANDABERG SENTRUM REGULERINGSBESTEMMELSER

OMRÅDEREGULERING - RANDABERG SENTRUM REGULERINGSBESTEMMELSER Randaberg kommune Saksnr. Arkivkode Sted Dato 08/127-20 L12 Randaberg 11.07.2011 OMRÅDEREGULERING - RANDABERG SENTRUM Vedtatt i Kommunestyret xx.xx.xxxx, sak xx/xx REGULERINGSBESTEMMELSER Utarbeidet i

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR VIGRESTAD SENTRUM Godkjent

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR VIGRESTAD SENTRUM Godkjent REGULERINGSBESTEMMELSER FOR VIGRESTAD SENTRUM Godkjent 17.06.04 1 FORMÅL 1.1 Formålet med reguleringsplanen er å legge til rette for bygging av bolig, kontor- og forretnings- formål samt offentlige funksjoner

Detaljer

Saksframlegg. Saksb: Kenneth Ulen Arkiv: HEIGB 200/335 13/ Dato:

Saksframlegg. Saksb: Kenneth Ulen Arkiv: HEIGB 200/335 13/ Dato: Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Kenneth Ulen Arkiv: HEIGB 200/335 13/6133-13 Dato: 26.05.2014 UTBYGGING - 2 BOENHETER OG GARASJE UNDER TERRENG GNR. 200/335 - STORGATA 19 A - EGIL DISCHLER Vedlegg:

Detaljer

Detaljregulering av Bøleråsen Senter _Byggehøyder_ side 1 av 6 BYGGEHØYDER

Detaljregulering av Bøleråsen Senter _Byggehøyder_ side 1 av 6 BYGGEHØYDER Detaljregulering av Bøleråsen Senter _Byggehøyder_ side 1 av 6 BYGGEHØYDER Eiendom: BØLERÅSEN SENTER,GNR.107, BNR.697, BØLERÅSEN, SKI KOMMUNE Utarbeidet av: STEIN HALVORSEN AS sivilarkitekter MNAL for

Detaljer

MARNARDAL KOMMUNE VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE MULIGHETSSTUDIE FOR ØYSLEBØ. GRØNN_STREK AS september 2007 AROS AS

MARNARDAL KOMMUNE VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE MULIGHETSSTUDIE FOR ØYSLEBØ. GRØNN_STREK AS september 2007 AROS AS AROS AS GRØNN_STREK AS september 2007 MULIGHETSSTUDIE FOR ØYSLEBØ VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE MARNARDAL KOMMUNE 1 Mulighetsstudie for Øyslebø sentrum Innholdsfortegnelse 1 FORORD... 3 2 SAMMENDRAG... 4 3

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. HEIMDAL SENTRUM SØR - MULIGHETSSTUDIE Arkivsaksnr.: 06/45444 Saksbehandlere: Merete Wist Hakvåg og Marthe Mollan

Saksframlegg. Trondheim kommune. HEIMDAL SENTRUM SØR - MULIGHETSSTUDIE Arkivsaksnr.: 06/45444 Saksbehandlere: Merete Wist Hakvåg og Marthe Mollan Saksframlegg HEIMDAL SENTRUM SØR - MULIGHETSSTUDIE Arkivsaksnr.: 06/45444 Saksbehandlere: Merete Wist Hakvåg og Marthe Mollan Forslag til vedtak: Bygningsrådet/det faste utvalg for plansaker tar Mulighetsstudie

Detaljer

Utvikling av Otta som regionsenter Åpent møte

Utvikling av Otta som regionsenter Åpent møte Foto: Harald Valderhaug Utvikling av Otta som regionsenter Åpent møte 07.03.2017 Thon Hotel Otta Foto: Harald Valderhaug Utvikling av Otta som regionsenter Åpent møte 07.03.2017 Thon Hotel Otta Agenda

Detaljer

MARVIKSLETTA - OMRÅDEPLAN. 2 GANGS OFFENTLIG ETTERSYN.

MARVIKSLETTA - OMRÅDEPLAN. 2 GANGS OFFENTLIG ETTERSYN. PLANAVDELINGEN PLAN- OG BYGNINGSETATEN SAKSPROTOKOLL Arkivsak 200905574 Arkivnr, O: PLAN: 1247 Saksbehandler Jøran Syversen Saksgang Møtedato Sak nr. Byutviklingsstyret 21.06.12 145/12 Byutviklingsstyret

Detaljer

Konseptutkast utbygging B5 og B27, Sande. September 2015 Robuste grep

Konseptutkast utbygging B5 og B27, Sande. September 2015 Robuste grep Konseptutkast utbygging B5 og B27, Sande September 2015 Robuste grep 1 Tilbake til byen Vi har bodd tett før, uten å bo kjedelig. Utbygging av mindre enheter innenfor faste rammer. Byen gror med varierte

Detaljer

Levedyktig sentrum. Mulighetsstudie kvartal 10-11 og 20-21 Mosjøen - April 2012. AtelierOslo

Levedyktig sentrum. Mulighetsstudie kvartal 10-11 og 20-21 Mosjøen - April 2012. AtelierOslo Levedyktig sentrum Innhold - Bakgrunn for prosjektet - Urban analyse - Nye parkeringsmuligheter i Mosjøen Sentrum - Mosjøen nye almenning - Hvaslags program kan styrke Sentrum - Foreslått nytt program

Detaljer