Billige varer-dyre varer

Transkript

1 Billige varer-dyre varer Innlevert av 7.klasse Koppang skole ved Koppang skole (Stor-Elvdal, Hedmark) Årets nysgjerrigper 2011

2 Ansvarlig veileder: Hilde Solvang Antall deltagere (elever): 27 Innlevert dato: Deltagere: Steffen K., Halvard H., Emma M., Maiken Min M., Simen Borgen M., Camilla Gundersen H., Jonas H., Svein Magnus H., Marte Gulbrandsen H., Synnøve L., Martin G., Jonas G., Taran Sandsenegen D., Siima-Zyrah D., Morten Berger B., Marius Brennodden M., Thea Ulvmoen S., Sara S., Even S., Veronika T., Embret T., Lars Halvor Hagetrø V., Latifa A., Hallgrim T., Per Morten V., Haaken Elfin M., Joakim F. 2

3 Dette lurer jeg på Billige varer-dyre varer Hvorfor er det slik Hypoteser Legg en plan Arbeidsplan Ut å hente opplysninger Hvilke varer skal vi teste og i hvilke butikker? Smakstesting av voksne Spørreundersøkelse Hvilket produkt ville du valgt av disse? Har du sett noen av disse produktene i reklame på tv? Kjøper du disse billigproduktene? Næringsinnhold i varene Ingredienser i varer Dette har jeg funnet ut De setter ned prisen på billigvarene for at flere skal kjøpe den. Det er ulik pris for at det er ulike produsenter. De billige varene produseres i fattige land De dyre varene har bedre smak. Smaksprøver Vi betaler ekstra for penere innpakning. Varer selges dyrt for at folk skal tro det er bedre. Det reklameres mer for dyre varer. Har du sett noen av produktene i reklame? De billige varene bruker billigere ingredienser. Folk har ikke smakt billigproduktene og tror at det ikke er godt. De dyreste varene er de sunneste. Ting vi burde gjort annerledes Hvilket produkt ville du valgt av disse? Konklusjon Fortell til andre 3

4 Dette lurer jeg på Billige varer-dyre varer Det vi lurer på er: Hva er grunnen til at varer fra first price og x-tra er så mye billigere enn samme type vare fra andre leverandører? Før vi begynte hadde vi mange forslag til prosjekt, men det var dette som så morsomst ut. I tillegg så vi for oss at vi kunne få smake på noen av varene vi skulle undersøke. 4

5 Hvorfor er det slik Hypoteser 1. De setter ned prisen på billigvarene for at flere skal kjøpe. 2. Det er ulik pris for at det er ulike produsenter 3. Den billige varen produseres i fattige land 4. De billige produktene bruker billigere råvarer 5. De dyre varene har bedre smak 6. Vi betaler ekstra for penere innpakning 7. Varer selges dyrt for at folk skal tro det er bedre. 8. Det reklameres mer for dyre varer. 9. Folk har ikke smakt billigproduktene og tror at det ikke er godt. 10. De dyre varene er sunnere enn de billige varene. 5

6 Legg en plan for undersøkelsen Arbeidsplan De setter ned prisen på billigvarene for at flere skal kjøpe. Vi må sjekke internettsider, finner tlf og spør kundeservice. Vi kan spørre sjefen på butikken. Vi kan spør hvorfor de har tatt inn produktet Ulik pris for at det er ulike produsenter Vi må sjekke varen, se hvem som er produsent Produsenter i fattige land Vi må undersøke hvor varen er produsert De billige produktene bruker billigere råvarer Vi må sammenligne ulike produsenter, hvor de tar varer fra og hvor mye de betaler De dyre varene har bedre smak Gjennomføre smaksprøver utenfor butikken Spørre om hva som ser best ut med pakning Spørre om hva som ser best ut uten papir Spørre om hva som smaker best, en test der de vet hva de spiser og en der de ikke vet hva de spiser evt tippe. Vi betaler ekstra for penere innpakning Lage spørreskjema, se evt punktet over Dyrere for at folk skal tro det er bedre. 6

7 Spørre kunden om det dyreste er det beste Det reklameres mer for dyre varer Lage spørreskjema og sjekke kundeaviser/tv Folk har ikke smakt billigproduktene og tror at det ikke er godt. Smaksteste uten at de vet hvem som er produsent De dyreste varene er de sunneste. Undersøke næringsinnholdet og få hjelp av lege eller helsesøster til å forklare hvilken vare som er sunnest Lage spørreskjema og forberede smakstesting. Vi må bestemme hvilke varer vi skal teste, for det er så mange. Her er varene vi bestemte oss for å teste 7

8 Ut for å hente opplysninger Hvilke varer skal vi teste og i hvilke butikker? På Koppang har vi 2 dagligvare butikker. Det er Spar og Coop prix. Spar har billig-varen First-price og Coop har billig-varen X-tra. Vi gikk til begge butikkene og så i gjennom varene etter Billig-varer og tilsvarende dyre varer. På Spar fant vi i alt 111 first pricevarer. På Prix fant vi 109 x-tra og coopvarer. Vi regnet ut prisforskjeller etter kilo og literpris i prosent på alle varene vi fant. Vi bestemte oss for å å velge varer fra begge butikkene. Fra Spar valgte vi Tortillachips og potetgull. Fra Coop valgte vi bringebærsyltetøy og vingummi. Smakstesting av voksne Smak Smak Konsistens Konsistens Utseende Utseende Billig dyr Billig Dyr Billig Dyr Potetgull Tortilla Vingummi Bringebærsylt 27 etøy De voksne syntes at de dyre varene var bedre på smak enn de billige. 8

9 Spørreundersøkelse Vi gjennomførte en spørreundersøkelse blandt voksne på skolen og i butikkene. Vi gjennomførte spørreundersøkelse og smakstesting av produktene vi hadde valgt. Hvilket produkt ville du valgt av disse? Potetgull Potetgull Firstprice Kims Tortillachips Tortillachips Firstprice Maarud Bringebær bringebær syltetøy syltetøy X-tra Nora vingummi vingummi X-tra Malaco Det vi ser er at av de varene vi har valgt, ville flertallet ha valgt den dyre varen. 9

10 syltetøy syltetøy X-tra Nora 7 72 Har du sett noen av disse produktene i reklame på tv? Vingummi Vingummi x-tra Malaco potetgull potetgull First price Kims Tortilla chips Tortilla chips First price Maarud 5 49 Ut fra dette ser vi at mange flere har sett de dyre enn de billige varene i reklame på tv. Kjøper du disse billigproduktene? Tortillachips Tortillachips JA NEI Smak 19 smak 28 konsistens 2 konsistens 7 utseende 2 utseende 4 pris 28 pris 3 har ikke smakt 2 har ikke smakt 6 noe annet noe annet produkt produkt andre grunner 2 andre grunner 13 10

11 Potetgull JA Potetgull NEI Smak 23 Smak 34 Konsistens 6 Konsistens 4 Utseende 3 Utseende 2 Pris 24 Pris 2 Har ikke 0 Har ikke 11 smakt noe smakt noe annent annent Andre grunner 3 Andre grunner 11 Bringebær Bringebær JA NEI Smak 9 Smak 14 Konsistens 2 Konsistens 4 Utseende 3 Utseende 5 Pris 16 Pris 0 Har ikke 0 Har ikke 3 smakt noe smakt noe annent annent Andre grunner 1 Andre grunner 6 Vingummi JA Vingummi NEI Smak Smak 18 Konsistens Konsistens 3 Utseende Utseende 4 Pris 9 9 Pris Har ikke Har ikke 6 smakt noe smakt noe annent annent Andre grunner 2 Andre grunner 7 De som kjøper billigprodukter gjør dette på bakgrunn av smak og pris sier de i spørreundersøkelsen vår. De som ikke kjøper billigprodukter begrunner det med smak, men det er noen som innrømmer at de aldri har smakt det. 11

12 Næringsinnhold i varene Vingummi Fett Billig Dyr 0-1 g 0,4 g Karbohydrater 33 g 85 g Energi 1350 kj 1450 kj Protein 5g 0,4 g Produsert Nederland Norge Billig Dyr Fett 0-1 g 0,2 g Karbohydrat 48 g 32 g Energi 815 kj 590 kj Protein 0-1 g 0,5 g Produsert Norge Norge Billig Dyr Fett 34 g 30 g Karbohydrat 58 g 59 g Energi 2370 kj 2200 kj Protein 5g 5g Produsert Norge Norge Billig Dyr 25 g 24 g Karbohydrater 64 g 59 g Energi 2115 kj 2020 kj Protein 6g 7,1 g Produsert Norge Norge Bringebærsyl tetøy Potetgull Tortilla Fett Vi fikk besøk av helsesøster som så på næringsinnholdet i produktene sammen med oss. Hun prøvde også å forklare hvorfor noe var sunnere enn noe annet. 12

13 Hun forklarte oss det slik: Når det gjelder vingummi, kommer billigste vare best ut i forhold til "sunnhets-prinsippet". Bringebærsyltetøy er dyr vare sunneste alternativ. Forklaringen på at den sunneste varen er dyrest kan være at den inneholder mer bær. Når det gjelder potetgull og tortilla, så er dyr/billig vare ganske like, men den dyre kommer litt bedre ut i forhold til "sunnhet". Konklusjonen må bli at pris ikke nødvendigvis har noe å si i forhold til sunnhet, men det viktigste er å se på innholdsfortegnelsen og hva varen inneholder. Vær spesielt oppmerksom på innhold av fett, karbohydrater og energi! Når det gjelder varer produsert i forskjellige land, så kan det også være forskjell på lovgivningen i hva det er lov til å bruke av tilsetningsstoffer i matvareproduksjon. Vi sendte også mail og spurte en lege om det samme. her er svaret vi fikk: Så får vi håpe det ikke er stor diskrepans oss fagfolk imellom...;-) "Sukker"-varene Vingummi: Her er det ganske stor forskjell på karbohydrat og protein-innhold. Mindre sukker og mer protein gjør at det billige produktet er å foretrekke, ingen av de kan kalles sunne... Syltetøy: Her er det mindre karbohydrat(og sannsynligvis mer bær pr vektenhet) i det dyre syltetøyet, noe som gjør det til den beste varen. "Fett"-varene Potetgull: Det er små forskjeller i fett, sukker og proteininnhold, noe som gjør de ganske likestilte, kun litt lavere fett og dermed kalori-innhold i den dyre varianten. Tortilla: Her er det litt forskjell på sukkerinnhold, mest i den billige varianten og dermed litt høyere kalori-innhold i den, ellers like produkter og ikke stor forskjell på "sunnhet". Morsomt prosjekt! Svært aktuelt og viktig i disse fedme-epidemi tider med stadig mer ferdigprodukter og mindre matkunnskap! Lykke til! Hilsen Pernille Ingredienser i varer 13

14 Tortilla Potetgull Vingummi Ingredienser Billig Dyr Malt mais Mais Olje Olje Ostaroma Salt Salt Ostepulver Ingredienser Billig Dyr Poteter Potetgull Solsikkeolje solsikkeolje Salt Salt Ingredienser Billig Dyr Glukosirup Sukker Sukker Glukose-frukt osesirup Vann Mais stivelse Modifisert Glukosirup stivelse Vi ser av ingredienser at x-tra vingummi inneholder mer glukosesirup enn sukker, Malaco har mer sukker enn glukosesirup. Vi sendte mail til produsentene om hva som er dyrest, glukosesirup eller sukker. Vi fikk svar fra coop. Det var slik: Hei og takk for henvendelsen. Glukosesirup er en konsentrert oppløsning av karbohydrater i vann. Glukosesirup er produsert av stivelse fra hvete, mais,potet eller rismel. Produktene kjennetegnes av lav viskositet, svak søtlig smak og er løselige i kaldt vann. Glukosesirup er synonymt med stivelsessirup. Glukosesirup blir brukt for å forhindre sukkerholdige produkter i å krystallisere og mot 14

15 uttørking,noe som forlenger salgsperioden. Dessuten kan sirupen også brukes til en rekke endringer av sukkervarene: fargestabiliserende konserverende Skumstabiliserende smaksforsterkende viskositet Med vennlig hilsen Coop Norge Handel Marit Bjerkås Varesikringssjef Varesikring Tlf Mob E-post: Besøksadresse: Østre Aker vei 264, Oslo Dette ga oss ikke svar på noe. Fra Malaco fikk vi dette svaret: Takk for din e.post. Vi viser til din henvendelse som ble videresendt til Food Legislation Manager Leaf, og vi fikk følgende svar, riktignok på svensk, men regner med at det er forståelig. När man väljer råvaror till en produkt så måsta man ju tita på priset, men det är många andra faktorer som avgör. Socker och glukossirap ger olika textur i produkter och också heller samma smak bl.a. Priserna på råvarumarknaden varierar en hel del från år till år beroende på väder och skörd. Lykke til prosjektet! Vennlig hilsen Leaf Norge AS Magny Haga Dette ga heller ikke noe svar på om glykosesirup eller sukker er dyrest å ha i produktet. Bringebærsyl Ingredienser tetøy Billig Dyr Sukker Bringebær Bringebær Sukker 15

16 Vann Vann Vi sendte mail til Nora og coop ang syltetøyet, der ingrediensene vistes at Nora brukte mer bær enn sukker, men coop brukte mer sukker enn bær. Vi lurte derfor på om bær er dyrer enn sukker. Slik var svaret vi fikk fra Nora: Hei, tusen takk for deres henvendelse og beklager sent svar, Bringebær er dyrere enn sukker ja, så det er helt klart en av grunnene til at Nora Hjemmelaget er dyrere. Lykke til med prosjektet. Mvh Ida Mjelde Informasjonsrådgiver Stabburet Tlf:

17 Dette har jeg funnet ut De setter ned prisen på billigvarene for at flere skal kjøpe den. X-tra og Firstprice-varer har fast lavpris, og prisene settes ikke ned. Hypotesen stemmer ikke. Det er ulik pris for at det er ulike produsenter. Vi har sjekket innpakningen, og mener å finne at det er ulike produsenter. Men det er litt vanskelig å se på noen av varene, så hypotesen kan stemme. De billige varene produseres i fattige land Varene vi hadde valgt var produsert i Norge og i Nederland. Det er ikke fattige land. Hypotesen stemmer ikke. De dyre varene har bedre smak. Ut fra spørreundersøkelsen synes de fleste at den dyre varen er best på smak, konsistens og utseende. Hypotesen stemmer, i alle fall for flertallet. Smaksprøver Det røde er billige varer og det blå er dyre varer. 17

18 Vi betaler ekstra for penere innpakning. Det er flere som sier at de helst vil ha den pene innpakningen (som er dyr), men vi fant ikke noe entydig svar. Hypotesen stemmer delvis. Varer selges dyrt for at folk skal tro det er bedre. Vi er usikre på om vi fant noe svar på dette, men det var flere som sa at de ikke hadde kjøpt billigvarer fordi de trodde at det ikke var noe godt, og at pakningen så kjedelig ut. Hypotesen stemmer delvis. Det reklameres mer for dyre varer. Det er mange fler som har sett reklame for de dyre varene på tv, enn de billige. Hypotesen stemmer. Har du sett noen av produktene i reklame? 18

19 De billige varene bruker billigere ingredienser. Vi fant ut at tortilla chips og potetgull hadde omtrent samme ingredienser. For bringebærsyltetøy stemmer hypotesen, da det dyre produktet bruker mest bringebær som er dyrere enn sukker. For vingummi vet vet vi ikke. de hadde ulik mengde ingredienser, men ingen av produsentene svarte på det vi spurte om. De forklarete bare hvilken betydning ingrediensene hadde i produktet. Hypotesen stemmer for noen varer, men stemmer ikke for andre varer. Folk har ikke smakt billigproduktene og tror at det ikke er godt. Det var noen som ble overrasket over at de syntes den billige varen var best. Det kan være folk som ikke har smakt varen før. Ellers viser undersøkelsen at de fleste likte det dyre produktet best. Hypotesen stemmer delsvis. De dyreste varene er de sunneste. For vingummi er den billigste varen sunnest. For bringebærsyltetøy er det dyreste sunnest. Og tortilla/potetgull er ganske likt sunt. Hypotesen stemmer for noen varer, men ikke for andre. Ting vi burde gjort annerledes Vi valgte å teste alle varene samme dag på de samme folkene. Vi burde ha testet bare en og en vare for at ikke undersøkelsen skulle ta så lang tid. Det var noen som gikk uten å ha fullført både smakstest og spørreundersøkelse. Når du skulle smake på så mange forskjellige varer var det i alle fall ikke heldig om du begynte med varene med sterk smak. 19

20 Hvilket produkt ville du valgt av disse? Vi stilte dette spørsmålet og fikk klart svar på at de aller fleste ville valgt det dyreste merket. Tanken var at vi da kunne si at de valgte det dyre merket ut fra utseende på posen. I ettertid ser vi at vi ikke vet hvorfor de ville valgt det ene eller det andre produktet. De kunne valgt det ut fra smak, posens utseende, pris av vane eller av helt andre grunner. Konklusjon Vi har ikke funnet noen helt klar konklusjon. Til det har vi for lite grunnlag å bygge prosjektet på. Vi undersøkte alt for få produkter, og det var for få som deltok i spørreundersøkelsen og smakstestene våre. I og med at vi bare har undersøkt fire produkter kan vi uttale oss bare om disse fire. Vi telte opp varer i begge butikkene og hadde over 100 produkter å velge i mellom i begge butikkene. Skulle vi undersøkt alle hadde det tatt alt for lang tid. Ut fra de varene vi valgte ser vi at de fleste synes at de dyre varene er bedre på smak enn de billige varene. Det reklameres mer for de dyre varene. Det fører til at flere ønsker å kjøpe dem. Vi mener i alle fall at de fleste lar seg påvirke av reklame, men det må vi finne svar på i et senere prosjekt. 20

21 Det er heller ikke slik at en kan si at det dyreste produktet er det sunneste. Det kan stemme for noen varer, men ikke for alle og heller ikke for flertallet av produktene vi hadde valgt. Det er også mulig at det brukes dyrere råvarer i de dyreste varene, men det fikk vi ikke svar på ang. vingummi. Men for syltetøyet er det slik. Det morsomste med prosjektet var når noen var veldig negative til de billige varene, men endte opp med å velge en av dem som den varen de syntes var best. 21

22 Fortell til andre Vi skal vise det for skolen. Vi skal henge opp plakater i butikkene. Det skal presenteres i aviser, Østerdølen, Østlendingen og TV. Vi sender prosjektet til dem, og ser om vi får noen respons. Vi kan stå i sentrum å dele ut brosjyrer. Lage Facebook-gruppe Det legges ut på skolens og kommunens hjemmeside, slik at de som ønsker det kan se det på internett. 22