På sporet av nye oppløftende former for elevmedvirkning

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "På sporet av nye oppløftende former for elevmedvirkning"

Transkript

1 På sporet av nye oppløftende former for elevmedvirkning Av: Bjørn Hauger og Ellen Sjong (2015) Mer og bedre elevmedvirkning kan demme opp for frafall i skolen, og vil indirekte virke forebyggende mot sosial marginalisering og de uheldige konsekvensene som følger av det. Framveksten av det flerkulturelle samfunnet skjerper kravet om at alle elever må få mulighet til å bli hørt. Elevmedvirkning dreier seg derfor ikke bare om forebygging, men om å skape god psykisk helse, mer gledesfylt læring og vitalitet i skolen. Når elevene blir medskapere av et læringsmiljø der alle kan være den beste versjonen av seg selv, vil alle tjene på det, også lærerne! Medvirkning et krav Men selv om skolen lenge har kjent til begrepet medvirkning og også blir målt på dette i landsomfattende elevundersøkelser, viser det seg at mengden og kvaliteten varierer og har et stort ubrukt potensial. Skoler mangler tydelige mål, definerte arenaer og forutsigbare prosedyrer for medvirkning (Holte, 2009). Graden av innflytelse og opplevelse av å bli hørt er svært læreravhengig. Det er i stor grad opp til den enkelte lærer å iverksette demokratisk orientert undervisning (Stray, 2009; Holte, 2009). At barn skal få si sin mening og bli hørt i saker som angår dem, er rettigheter slått fast i FNs barnekonvensjon 1. Skolens eget lovverk og styringsdokumenter gir elever medansvar og rett til medvirkning. Begrepet elevmedvirkning i skolen dreier seg både om representasjon og medbestemmelse i formelle utvalg, om å lære å praktisere deltakelse i klasserommet, at lærere verdsetter elevene ved å ta hensyn til og respektere interessene og behovene deres (Nordahl, 2001:6). De skal bli sett, lyttet til, invitert til samspill og tatt på alvor. Sakene de skal medvirke i gjelder både egen og gruppens læring: Elevene skal kunne delta i planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringen innenfor rammen av lov og forskrift herunder læreplanverket. Hvor omfattende 1 https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/fns-barnekonvensjon/id88078/ 1

2 medvirkningen vil være, og hvordan den utøves, vil variere blant annet i forhold til alder og utviklingsnivå. Elevmedvirkning forutsetter kjennskap til valgmuligheter og deres mulige konsekvenser. Arbeidet med fagene vil på ulike måter bidra til at elevene blir kjent med egne evner og talenter. Det vil øke deres muligheter for medvirkning og evne til å ta bevisste valg (Kunnskapsdepartementet, 2011, Prinsipper for opplæringen, s 4) Begrunnelsen for medvirkning i skolen er økt trivsel og læring. Elevers involvering reduserer mobbing og bidrar til økt læring og sosial utvikling (Ahlström, 2010). I Opplæringslovens 9a og læreplanverkets generelle del slås det fast at I et inkluderende læringsmiljø er elevmedvirkning positivt for utviklingen av sosiale relasjoner og motivasjon for læring på alle trinn i opplæringen. I arbeidet med fagene bidrar elevmedvirkning til at elevene blir mer bevisst egne læringsprosesser, og det gir større innflytelse på egen læring. (Kunnskapsdepartementet, 2011, prinsipper for opplæringen, s 4). Skolens ansvar Som vi har sett er medansvaret, rettighetene og begrunnelsen for elevdeltakelsen tydelig slått fast. Det som videre sies er at det er opp til skolene å realisere kravene. Formen for elevdeltakelse, tilretteleggingen og hvordan det skal utføres, er i stor grad skolenes eget ansvar. Spørsmålet er hvordan man skal få dette til. Vår erfaring er at det trengs verktøy for å lede og strukturere hvordan alle elevene kan gå inn i rollen som aktive deltagere i ulike læringsprosesser på skolen. Det gjelder både i relasjonelle samtaler med lærere om egne lærings- og utviklingsmål (elevsamtaler o.a.), i prosesser for å involvere alle elevene i en klasse i å utvikle klassemiljøet, i arbeidet med skoleutvikling, eller læringsprosesser knyttet til fag. To erfaringer I denne artikkelen vil vi presentere to ulike erfaringer hvor elever har blitt involvert i å være medskapere av eget klassemiljø basert på prinsipper for styrkebasert aksjonslæring (Appreciative Inquiry, AI). AI er et ledelsesverktøy som også kan brukes i skolen for å trene og involvere elevene i arbeidet som konstruktive medskapere av eget klassemiljø. En bakenforliggende antagelse er at alle mennesker (elever) og alle sosiale systemer (skoleklasser, skoler o.a.) både har et potensiale for å fungere godt og et 2

3 potensiale for å fungere dårlig (Hauger m.fl.,2008; Mæland og Hauger, 2008). Elevene involveres i å forske på seg selv, klassen og undervisningen når den fungerer på sitt beste. Både denne forskningsprosessen og resultatet av den bidrar til at de tidligere suksessfaktorene (styrkene) brer ytterligere om seg. Når disse to eksemplene er presentert, vil vi gi en mer utfyllende beskrivelse av de teoriene som ligger til grunn for denne tilnærmingsmåten. Minnefanger -prosjektet Det er vår og rektor ved Ringshaug skole i Tønsberg kommune sitter i en samtale med Bjørn Hauger og en av kontaktlærerne i 3A. Læreren vil drøfte det sosiale miljøet i klassen, og hun er spesielt opptatt av hvordan mange av barna forholder seg til hverandre. Hun beskriver en omgangsform som er litt røff både verbalt og fysisk, og som kan være ekskluderende for noen av barna. Denne atferden har preget barna mesteparten av de drøye to årene på skolen og har vært et gjentagende tema på klassemøter, konferansetimer og foreldremøter. Kontaktlærer beskriver situasjonen i klassen og ønsker innspill fra de andre på teamet. Klimaet har preget klassen siden hun startet med dem, og hun synes hun har prøvd mange tiltak uten at det har blitt endringer. Hun har gitt hyppige tilbakemeldinger til foreldrene og vært i tett dialog med dem. Hun forteller at hun har hatt mange individuelle samtaler med barna, med jentene og guttene hver for seg, og hun har vært rask med å håndtere konflikter når de har oppstått. Hun sitter med en følelse av at det meste har vært prøvd, og hun kjenner at energien og pågangsmotet er dalende i forhold til å ta nye krafttak og prøve å få til arbeidsro i klassen. Spørsmålet på dette møtet var hvordan Bjørn Hauger som aksjonsforsker sammen med rektor og lærer kunne designe en prosess hvor elevene ble involvert i livfulle, relasjonelle prosesser for å skape et klassemiljø som inkluderte alle. På dette tidspunktet hadde ingen av dem erfaringer med bruk av aksjonslæringsmetoden Appreciative Inquiry sammen med barn. I samarbeid med klassens lærere ble de enig om et design for utviklingsarbeidet. Elevene skulle inviteres inn i en prosess der de skulle være medforskere og medskapere av klassemiljøet når det fungerte på sitt beste. Måten undersøkelsene ble lagt opp på, skulle bidra til å endre samtalene (diskursen) 3

4 mellom elevene, mellom elever og foreldre, og i klassen fra problemsnakk til samtaler om elevenes styrker og klassens potensiale. Prosjektet fikk navnet Minnefangerprosjektet 2, og skulle gå over en periode på minst ett år. Prosessen startet med oppstartsmøter i klassen, og på et eget foreldremøte. Tanken var følgende: Elever, foreldre og lærere skulle få utdelt et verktøy som gjorde at de måtte betrakte det som skjedde i skolehverdagen, gjennom en positiv og relasjonell linse. Verktøyet for å få dette til var en minnebok. I denne boka kunne både barn, lærere og SFO-ansatte skrive inn positive historier om det enkelte barn, og barna kunne skrive positive historier fra sin skolehverdag. Kontaktlærer sørget for at alle barn skulle få minner. Vennegruppene skulle skrive et minne til alle de andre i gruppa, og kontaktlæreren gjorde en avtale med SFO-personalet om å skrive ett minne til hvert av barna i klassen. Alle voksne på skolen samt foreldrene, ble oppmuntret til å gi barna minner. Minnene skulle være små meldinger til barna om noe bra de hadde gjort, eller noe man satte spesielt stor pris på ved denne personen. Klassen jobbet også med å fange minner i undervisningstida. Parvis arbeidet barna sammen og hadde med skolens kamera hver sin dag. Deres oppgave var da å jakte på gode situasjoner og ta bilde av dem. På slutten av dagen printet de selv ut bildene og limte dem inn i sin egen minnefangerbok. Gjennom å dele minner, og fortelle positive historier fra hverdagen, ble alle barna inkludert i anerkjennende læringsprosesser. Resultatet var at relasjonene i klassen begynte å bli endret. Prosesser med utestengning og det den amerikanske filosofen og professoren i psykologi, Kenneth Gergen, kaller degenerativ dynamikk mellom elevene, ble etter hvert snudd til en generativ dynamikk (2010a). Det første eksemplet på dette kom allerede første dagen etter at prosjektet startet opp. Situasjonen som det fortelles om, var knyttet til en leksituasjon. Jentene i klassen hadde opplevd å bli utestengt fra 2 "Minnefangerprosjektet fokus: Undersøke livgivende situasjoner og frydefulle øyeblikk preget av læring og glede i klasse 3A! Lærere, barn og foreldre skal forske på situasjoner der barna tar ansvar for hverandre og seg selv på en god måte, samt situasjoner der elever, lærere, ansatte og foreldre opplever at klassen, undervisningen og skolen fungerer på sitt beste. 4

5 fotballspillingen. I en samtale elevene hadde hatt ved oppstart av Minnefangerprosjektet hadde flere av jentene formulert et ønske om å få lov til å spille ball sammen med guttene. Dagen etter rapporterer jentene at nå har det skjedd. Guttene har spurt oss om vi vil være med og spille fotball. Involveringen av foreldrene i datainnsamlingsprosessen kunne skje gjennom arbeidet med minneboka til elevene, og gjennom å være med på et annerledes foreldremøte. Møtet la de opp som en forskningsprosess, hvor de sammen undersøkte foreldrenes beste erfaringer fra samarbeidet med skolen og klassen, og de beste opplevelsene barna hadde hatt fra klassen. Foreldrene ble også oppfordret til å skrive ned konkrete hendelser der deres barn hadde gjort noe de satte pris på. Dette kunne være noe som hadde skjedd hjemme, eller noe som var relatert til skolen. De erfarte at gjennom dette arbeidet utvidet barna sitt språklige reportoar. Elevene tok i bruk ord de vanligvis ikke bruker. Dette kom mest til uttrykk gjennom komplimenter de ga hverandre og de voksne. Med andre ord er barna blitt gode modeller for hverandre, både når det gjelder handlinger og språkbruk. De oppmuntrer hverandre i det daglige ved å gi positive kommentarer i lek, som for eksempel på fotballbanen. De gir positive tilbakemeldinger til hverandres skolearbeid, som når noen leser høyt eller framfører noe for de andre elevene. Ved å legge til rette for situasjoner der barna kan ta i bruk det positive språket, øker denne ferdigheten. Det handler ikke bare om å oppøve evnen til å ha fokus på de gode opplevelsene, men også å gi tid og rom til å snakke om dem. I Minnefangerprosjektet har lærerens oppgave først og fremst vært å hjelpe barna med å identifisere disse gode opplevelsene, og oppmuntre dem til å gjøre mer av de tingene som de selv opplever som gode, eller som de ønsker seg mer av. I tillegg har de voksne også vært bevisste på hvordan de snakker, og på å være gode språklige rollemodeller for barna. I løpet av året opplever lærere, elever og foreldre at det skapes en radikal positiv forbedring i klassemiljøet. Nå som fokuset er å bruke tid på å snakke om de hyggelige situasjonene, er konfliktnivået i klassen dempet. 5

6 Drømmeklasse -konseptet I Re kommune i Vestfold har det over en ti årsperiode vært drevet et systematisk utviklingsarbeid for å finne fram til nye og mer oppløftende måter å samarbeide med elevene på, for å skape en skole som gir alle elevene mulighet til å ta ut sitt potensial. I løpet av de årene dette utviklingsarbeidet har foregått, er det blitt utviklet en rekke nyskapende konsepter for hvordan lærere, SFO-ansatte og skoleledere kan samarbeide med elevene for å få dette til. Det har vært et viktig utviklingsarbeid innen områder som klassemiljøutvikling, i læringsarbeid med fag, i arbeidet med styrkeidentifisering, sosial ferdighetstrening og skoleutvikling. På mange måter har Re kommune blitt et laboratorium for utprøving av nye samarbeidsformer med elevene. Ved hjelp av dette eksempelet skal vi fortelle om framveksten av et nytt konsept for arbeid med klassemiljøutvikling. Konseptet ble første gang utprøvd gjennom et utviklingsarbeid over en tre års periode i en klasse på Kirkevoll skole i Re kommune. Det er nå blitt innarbeidet som et rådende konsept for arbeid med klassemiljøet. Dette konseptet brukes på en rekke andre skoler i Vestfold, Buskerud og Akershus (Våge og Bugge-Hansen, 2014) For å fortelle historien om utviklingen av dette konseptet, går vi tilbake til et møte som Bjørn Hauger hadde med en gruppe lærere på Kirkevoll skole, høsten Møtet skulle starte rett etter en undervisningssøkt. En av lærerne som skal være med på møtet, sier at han har noe som han bare må fortelle. Han bobler av begeistring og Bjørn er spent på hva han har på hjertet. Læreren, Vidar, får ordet og han sier følgende: I høst har det skjedd en vanvittig forandring i klassen min. Han forteller om to femteklasser som hans team hadde overtatt denne høsten. Klassene hadde vært slitsomme. Til å begynne med hadde de brukt mye tid på problemløsning. Det var mange enkeltelever som strevde med å bli inkludert og mye problematferd. Det læreren fortalte om, var hvordan en ny generativ ide i teamet var omsatt til nye praktiske handlinger i arbeidet med klassemiljøet og med problematferd. Ideen de hadde tatt tak i, var basert på tenkesettet i AI. I stedet for at lærerne skulle fortsette med å løse problemer, kunne elevene involveres i arbeidet med å skape den klassen de drømte om å være en del av. Dette var den nye generative ideen. Basert på denne ideen 6

7 hadde lærerteamet meislet ut et innovativt prosjekt som de kalte Drømmeklassen. Gjennom prosjektet Drømmeklassen skulle alle elevene på femte klassetrinn involveres i undersøkelser av når klassen fungerte på sitt beste, og i samtaler for å skape en felles drøm for trinnet. Verktøyet de ønsket å bruke for å få dette til, var styrketreet. Et stort styrke-tre hadde blitt malt på en av veggene i klasserommet. For å illustrere hvilke gevinster de ønsket å høste fra prosessen, hadde femteklasseteamet kommet på ideen om at styrke-treet skulle lages som et frukt-tre. De drømmene som barna hadde for sitt klassemiljø skulle symboliseres som frukter. En frukt kunne være en banan, et eple eller en ananas. Hva slags frukter det skulle være i treet, hadde barna bestemt og hva det skulle stå på fruktene var et resultat av den AI prosessen som barn hadde vært med på. Da denne læreren kom med sitt gledesutbrudd høsten 2007, hadde klassen jobbet i en skrittvis prosess med prosjekt Drømmeklassen. De første ukene etter skolestart hadde klassen jobbet med å forske på beste erfaringer. Deretter ble det jobbet med drømmene og målene for utvikling av klassemiljøet. Med utgangspunkt i tre-metaforen ble hvert mål skrevet inn i en frukt. Målene skulle elevene og lærerne jobbe sammen for å høste. Den dagen læreren kom inn på møtet, hadde klassen vurdert at de nå hadde nådd tre eller fire av sine mål. Når et mål var nådd, for eksempel at elevene opplevde at det ikke lenger var baksnakking, eller opplevde at alle ble inkludert i en lek i friminuttet, så skulle klassen feire. Den vanvittige forandringen som læreren fortalte om, var at de i løpet av høsten hadde klart å skape et klassemiljø der alle opplevde å være inkludert, også de elevene som ble sett på som spesielle eller vanskelige. Deretter begynte elevene å forske på erfaringer hvor klassemiljøet var på sitt beste. Dette gjorde de ved å fortelle hverandre to og to om situasjoner der de hadde blitt inkludert i leken, hvordan noen hadde stoppet en mobbesituasjon, eller at de hadde gjort noe i klassen som hadde vært gledesfylt for alle. I disse fortellingene kom både lærere og medelever på sporet av nye handlinger som fremmer inkludering og vital glede. 7

8 Neste skritt i forskningsprosessen handlet om å identifisere de faktorene som gjorde de gode hendelsene mulig. Disse faktorene ble skrevet inn i røttene på treet. Deretter forsket klassen sammen på hvor bra de trodde klassemiljøet kunne bli hvis de muliggjørende og livgivende faktorene ville bre om seg. Noen av drømmene som elevene formulerte, handlet om hvordan de ikke ønsket å ha det: Ingen erting og baksnakking. Andre drømmer handlet om hva de ønsket å oppnå: Alle har venner og alle er greie med hverandre. Læreren fortalte at etter elevene hadde identifisert et mål som de ønsket å oppnå, eller et problem som de ønsket å løse, ble de involvert i en prosess for å identifisere hvilke ferdigheter man måtte trene på for å realisere dette målet, eller opptre i tråd med verdiene. Klassen valgte deretter ved poengsetting, ut det området som det skulle jobbes videre med. Bakenforliggende teori Som nevnt i Ringshaug-fortellingen, var dette første utprøving av aksjonsforskingsstrategien Appreciative Inquiry, verdsettende undersøkelser. Den samme strategien ble brukt i Re kommune og på Kirkevoll skole. Det finnes etter hvert en del litteratur om AI på engelsk og noe på norsk 3. Svært kort og punktvis beskrevet går strategien ut på følgende: Sammen setter man et fokus for organisasjonsutviklingen (her klassemiljøutvikling) enten ved å snu et problem til et ønske, eller at man går rett på et felles opplevd behov, en etterlengtet situasjon. Fokuset skal være offensivt, ellers er det ingen AI-prosess. Forskningsspørsmålet gir energi dersom formuleringen uttrykker vitalitet og gevinster både på individ, organisasjons- og samfunnsnivå. Når dette er gjort starter forskningen på de tidligere beste erfaringene alle involverte har på fokusområdet. Her letes det etter de livgivende faktorene som gjorde erfaringen mulig. Informasjonen gir de involverte data om vekstvilkår som sannsynligvis vil kunne fremme nye suksesser om alle klarer å realisere dem mye mer. Organisasjonen eller gruppa som forsker, vil skape 3 Hauger, B. M.fl. (2008). Organisasjoner som begeistrer. 8

9 de gode vekstvilkårene for hverandre, slik at de sammen kan få kraft og glede til å nå drømmer de har og mål de setter seg. Men før det er mulig, må drømmene identifiseres og konkretiseres. Ved hjelp av kreative tilnærminger som å se framtidsdrømmen utspilt på filmlerret eller lese om resultatene av den i avisa, blir organisasjoner satt på sporet av hva de ønsker å samarbeide mot. Når både optimale vekstvilkår og konkretisert drøm er klarlagt, starter arbeidet med å skreddersy organisasjonen på en sånn måte at vekstvilkårene får blomstre og at ønsket tilstand nås. Hvis drømmen er at alle skal bli bedre kjent med hverandre i klassen, kan et nytt design være å skifte sitteplasser relativt hyppig, eller for eksempel legge opp til mer pararbeid. Viktige filosofiske tanker bak appreciative inquiry finner vi i sosialkonstruksjonismen, systemisk tenkning og positiv psykologi. Et sosialkonstruksjonistisk perspektiv ser den sosiale verden som menneskeskapt, dannet av valg eller vaner som omdannes til kultur og som ofte tas for gitt (Gergen, 2010b). Om man blir enige om det, kan ulike sider ved organisasjonen derfor formes på nytt. Skal drømmen realiseres, må kanskje møtene eller kommunikasjonen i organisasjonen få et nytt design. I et systemisk perspektiv tenker man helhet, at alt henger sammen med alt (Hermansen, 2010). I de sosiale systemene skjer det en kontinuerlig påvirkning enten man vil eller ikke. Samfunnet er komplekst, i stadig endring, og det er umulig å peke på helt klare og entydige årsaksforhold. Man snakker heller om krefter som fremmer og hemmer. De sosiale systemene er unike og tilpasning til kontekst blir derfor sentralt. Systemene må selv forske fram de vekstvilkårene som gjør at de kan fungere optimalt, menneskene i dem kan ha ulike behov. Den positive psykologien har gitt verdifulle forskningsresultater når det gjelder verdien av positive følelser (Fredrickson, 2010), individuelle psykologiske styrker (Peterson & Seligman, 2004) og positiv motivasjon (Sheldon, 2012). Positive følelser bygger ressurser og utvider oss mentalt. De gjør oss mer kreative, mer åpne for sosial nærhet og for læring. 9

10 I begge de eksemplene vi her har hørt om, både Minnefanger -prosjektet og Drømmeklasse -konseptet, har den store endringen kommet gjennom alles deltakelse og å øve seg på å se verden gjennom andre briller. Elever, foreldre og lærere har sett etter og snakket om når de har gjort gode ting mot hverandre, tatt initiativ til samvær og samarbeid, gitt komplimenter og støtte, og siden takket for å få alt dette. Påvirkningen har fremmet gode følelser, det er skapt større nærhet, økt inkludering og trivsel. Et nytt språk og nye handlingsalternativer har trått fram. Oppsummering Som vi har sett, er det et krav til skolen om å involvere elevene, se og lytte til dem, inviterte dem til samspill og ta dem på alvor. Negativ kritikk fører gjerne til forsvar og økt konfliktnivå, den tapper energi og gjør oss ikke rustet til krevende endringsprosesser. Det offensive fokuset i AI derimot, kan gjøre et slikt prosjekt til en spennende lek og bygge gode relasjoner samtidig. I Minnefanger -prosjektet på Ringshaug gikk aksjonsforsker sammen med rektor og kontaktlærere for å utmeisle en prosess. Både lærere, foreldre og elever ble involvert i livfulle, relasjonelle prosesser for å skape et klassemiljø som inkluderer alle. I dette eksempelet har lærerens oppgave først og fremst vært å hjelpe barna med å identifisere disse gode opplevelsene og oppmuntre barna til å gjøre mer av de tingene som de selv opplever som gode eller som de ønsker seg mer av. I Drømmeklasse -konseptet var elevenes deltakelse like sentralt. De jobbet sammen skrittvis i en AI-prosess, de forsket parvis i egne og hverandres fortellinger, jaktet på handlinger for å gjøre hverandre gode, bestemte frukter som skulle være i treet, og hva det skulle stå på dem. De ble involvert i ferdighetstreningen. Alt var et resultat av den AI-prosessen som barn hadde vært med på. Vi håper denne artikkelen har gitt leserne noen oppløftende svar på hvordan dyp og gledesfylt elevmedvirkning med små barn kan gjøres. Denne måten å organisere elevarbeidet på, går hånd i hånd med kjernevirksomheten i skolen. 10

11 Kilder: Ahlström, B. (2010). Student participation and school success. The relationship between participation, grades and bullying among 9th grade students in Sweden. I: Education Inquiry. Volume 1, No 2, June Umeå School of Eduction. Umeå University. Sweden. Fredrickson, B. (2010). Positivity. Groundbreaking Research to Release Your Inner Optimist and Thrive. Oxford: Oneworld Publication. Gergen, K. J.(2010). Relationel tilblivelse. København: Dansk psykologisk forlag. Gergen, K. J. (2010). En invitation til social konstruksjon. København. Forlaget Mindspace Hauger, B., Kaarstad Lie, A.L. og Mæland, I. (2010). Anerkjennende elevsamtaler. Hvordan kan vi aktivisere elevenes styrker, og veilede styrkebasert for å forebygge frafall i den videregående opplæringen. I: Utdanning nr. 13, Hauger, B. (2008). Det gode elevmøtet. Skolen som arena for tidlig intervensjon og positivt forebyggende arbeid. Teori, praktiske eksempler og metoder. Tønsberg. Helse og Rehabilitering. Hauger, B., Kongsbak, H., Højland T. G. (2008). Organisasjoner som begeistrer. Appreciative Inquiry. Slik skaper man innovative, effektive og attraktive organisasjoner. Oslo: Kommuneforlaget. Hermansen, M., Løw, O., Petersen, V. (2010). Kommunikation og samarbejde I profesjonelle relationer. København: Akademisk Forlag. Holte, J. M. (2009). Barns medvirkning i skolen slik det fortoner seg fra barns synsvinkel. Masteroppgave i barnevern. Universitetet i Bergen, Psykologisk fakultet, Institutt for utdanning og helse, Senter for barnevernsstudier. Kunnskapsdepartementet (2011). LOV nr 61: Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa. Kunnskapsdepartementet. (2008). Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Mæland, I. og Hauger, B. (2008). Anerkjennende elevsamtaler. Metoder for reell elevmedvirkning i arbeidet med karriereplanlegging og forebygging av frafall i opplæringen. Tønsberg. Buskerud Fylkeskommune og Sareptas as. Nordahl, T. (2001). Brukermedvirkning i skolen. I: Årsrapport om barn og unges psykiske helse (s ). Utgitt av Voksne for Barn. Peterson, C. & Seligman, M.E.P. (2004). Character strengths and virtues. A handbook and classification. New York: Oxford University Press. Sheldon, K. (2012). Motivation. Viden og værktøj fra positiv psykologi. København: Forlaget Mindspace. Stray, J.H. (2009). Demokratisk medborgerskap i norsk skole. En kritisk analyse. Avhandling for ph.d.-graden Pedagogiske forskningsinstitutt. Utdanningsvitenskapelig fakultet. Universitetet i Oslo. Våge, G. og Bugge-Hansen, V. (2014) Smart oppvekst 3. Hva vil kunne skje hvis alle barn lærer seg ferdighetene å se alt som er bra hos seg selv og andre. Tønsberg. Re kommune og Sareptas as. 11

12 Om forfatterne Bjørn Hauger Bjørn er lærer og utdannet sosiolog fra Universitet i Oslo og har bakgrunn som 1.lektor og leder for et kompetansesenter innen helsefremmende arbeid ved Høgskolen i Vestfold. Han jobber som partner i Lent as (www.lent.no) og er tilknyttet Høgskolen i Buskerud og Vestfold, og Nasjonalt vitensenter for styrkebasert læring i Drammen. Hauger har lang erfaring fra arbeid med skoleutvikling og ledelse av positive endringsprosesser. Positive endringsprosesser handler om læringsprosesser hvor ansatte og ledere sammen undersøker og lærer av det som fungerer spesielt godt i organisasjonen for å skape ekstraordinære gode resultater, glede og begeistring. Hauger har vært bidragsyter i en rekke fagbøker om dette emnet, og er en mye brukt foredragsholder Ellen Sjong Ellen er lektor med tilleggsutdanning, og har mastergrad i pedagogikk innen utdanningsledelse. Hun har undervisningserfaring fra spesialskole, som spesialpedagog i barnehage, lærer i grunnskole og videregående skole, både på yrkesfaglig og studiespesialiserende linjer. Videre har hun erfaring som studierektor i videregående skole. Ved siden av undervisningsstilling i videregående, er hun tilknyttet Lent og underviser på høgskolestudiet i AI og styrkebaserte metoder i Drammen. Hun har ledet AI-prosesser i oppvekstfeltet og holdt en rekke foredrag og kurs for lærere. Sjong har utgitt ulike publikasjoner, og utviklet konkrete verktøy innen styrkebasert tilnærming til arbeid med barn og unge, med særlig fokus på skolesektoren

Styrkebasert bedriftsutvikling. Pål Tanggaard (Lent)

Styrkebasert bedriftsutvikling. Pål Tanggaard (Lent) Styrkebasert bedriftsutvikling Pål Tanggaard (Lent) Hvordan skape en kultur der vi tar i bruk hverandres styrker, gjør hverandre gode og skaper fremragende resultater? Agenda: 1. Oppvarming og intro om

Detaljer

En skolehverdag med læringslyst

En skolehverdag med læringslyst En skolehverdag med læringslyst Troen på enkeltmennesket Arbeidsinstituttet i Buskerud har gjennomført et treårig prosjekt med fokus på nye og mer effektive måter å forebygge frafall på, ved å skape læringsglede

Detaljer

Bjørn Hauger. Det gode elevmøtet! Skolen som arena for tidlig intervensjon og positivt forebyggende arbeid: Teori, praktiske eksempler og metoder.

Bjørn Hauger. Det gode elevmøtet! Skolen som arena for tidlig intervensjon og positivt forebyggende arbeid: Teori, praktiske eksempler og metoder. Bjørn Hauger Det gode elevmøtet! Skolen som arena for tidlig intervensjon og positivt forebyggende arbeid: Teori, praktiske eksempler og metoder. Kap 3. Minnefangerprosjektet: Tidlig intervensjon for å

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

HVORDAN BYGGE EN LÆRINGSKULTUR DER ALLE KAN TA UT SITT BESTE OG OPPNÅ RESULTATER EN IKKE TRODDE VAR MULIG? HAR VI RÅD TIL Å LA VÆRE?

HVORDAN BYGGE EN LÆRINGSKULTUR DER ALLE KAN TA UT SITT BESTE OG OPPNÅ RESULTATER EN IKKE TRODDE VAR MULIG? HAR VI RÅD TIL Å LA VÆRE? HVORDAN BYGGE EN LÆRINGSKULTUR DER ALLE KAN TA UT SITT BESTE OG OPPNÅ RESULTATER EN IKKE TRODDE VAR MULIG? HAR VI RÅD TIL Å LA VÆRE? Ingebjørg Mæland 15. januar 2016 Tusen takk for invitasjonen Læring

Detaljer

Av: Iren Heggedal Preus. Henrik Kopstad Arnesen. Elisabeth Leirdal Lislebø. Prosjektoppgave AI emne 1 2015/2016 Side 1

Av: Iren Heggedal Preus. Henrik Kopstad Arnesen. Elisabeth Leirdal Lislebø. Prosjektoppgave AI emne 1 2015/2016 Side 1 HVORDAN KAN VI SAMMEN UTVIKLE SAMARBEIDET MELLOM SKOLENE OG AKTIV I RE TIL ET EKSEPSJONELT GODT TILBUD SOM STYRKER DELTAKERNE OG BIDRAR TIL LÆRING OG UTVIKLING FOR STORE OG SMÅ? Av: Iren Heggedal Preus

Detaljer

Arbeidsinstituttet Buskerud Senter for styrkebasert arbeid

Arbeidsinstituttet Buskerud Senter for styrkebasert arbeid Arbeidsinstituttet Buskerud Senter for styrkebasert arbeid Agenda Organisering, målgruppe og resultater Hvordan jobbe med offensivt tenkesett? Anerkjennende elevsamtaler, veikart. Hva er Arbeidsinstituttet

Detaljer

Gjennom vår måte å formidle kunnskap og erfaring på, garanterer vi at dere vil få utbytte av våre kurs og workshops.

Gjennom vår måte å formidle kunnskap og erfaring på, garanterer vi at dere vil få utbytte av våre kurs og workshops. RELASJON, RESSURSER OG ROBUSTHET Det er de samme tingene som driver oss om vi jobber med barn, unge eller voksne. Alene, i grupper eller i systemer. Vi fremmer de gode mellommenneskelige relasjonene og

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015

Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015 Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015 FAG OG LÆRING HVA KAN DU FORVENTE AV DIN SKOLE? Skolen gir undervisning i tråd med gjeldende lovverk og læreplaner. Skolen er kjent med elevens faglige ståsted fra

Detaljer

Anerkjennende elevsamtaler Forebygging av frafall i videregående opplæring

Anerkjennende elevsamtaler Forebygging av frafall i videregående opplæring Anerkjennende elevsamtaler Forebygging av frafall i videregående opplæring av bjørn hauger og anne liv kaarstad lie Anerkjennende elevsamtaler er et alternativ til å konsentrere seg om problemer og problemenes

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring LOKAL LÆREPLAN Elevrådsarbeid Demokratiopplæring 1 ELEVRÅDSARBEID Formål med faget Et demokratisk samfunn forutsetter at innbyggerne slutter opp om grunnleggende demokratiske verdier, og at de deltar aktivt

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole

Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole PLAN FOR UTVIKLING AV ET POSITIVT ELEVMILJØ I opplæringsloven 9a-1 står det at «Alle elever har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

Handlingsplan mot Trakassering og mobbing

Handlingsplan mot Trakassering og mobbing Handlingsplan mot Trakassering og mobbing Innhold 1. Forord av rektor 3 2. Definisjon mobbing 4 3. Forebygging av mobbing 5 God klasseledelse: 5 Samarbeid skole hjem: 5 Relasjoner mellom elever: 5 Relasjoner

Detaljer

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring?

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? Høgskolen i (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? På hvilken måte kan bruk av Smart Board være en katalysator for å sette i gang pedagogisk

Detaljer

EKSTRAORDINÆR GOD KVALITETSUTVIKLING I BARNEHAGER, SKOLER OG PPT I RE KOMMUNE

EKSTRAORDINÆR GOD KVALITETSUTVIKLING I BARNEHAGER, SKOLER OG PPT I RE KOMMUNE EN RAPPORT OM EKSTRAORDINÆR GOD KVALITETSUTVIKLING I BARNEHAGER, SKOLER OG PPT I RE KOMMUNE LEVERT AV ANNE GRY KALDAGER, UNNI BU, LIV SIGSTAD, NINA HENRIKSEN 12.1.2012 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 INNLEDNING

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING KONGSBERG VIDEREGÅENDE SKOLE Versjon 1.0, pr. 21. februar 2011 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Opplæringsloven paragraf 9a, som kan betegnes som elevenes arbeidsmiljølov, og Læringsplakaten

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET OMRÅDER OG SPØRSMÅL I ORGANISASJONSANALYSEN GRUNNSKOLER MASTER med alle spørsmål til alle grupper Kolonner til høyre angir hvilke spørsmål som det er aktuelt for de tre gruppene medarbeidere. Til bruk

Detaljer

Elevenes psykososiale skolemiljø. -En handlingsplan for å forebygge, avdekke og håndtere mobbing ved Neskollen skole

Elevenes psykososiale skolemiljø. -En handlingsplan for å forebygge, avdekke og håndtere mobbing ved Neskollen skole Elevenes psykososiale skolemiljø -En handlingsplan for å forebygge, avdekke og håndtere mobbing ved Neskollen skole Formål: Kort sikt: Skape trygge og glade skoleelever, og sikre faglig og sosial utvikling

Detaljer

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar Klasseledelse Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar 30. 31.10.08 Forståelse av klasse- og gruppeledelse Klasse- og gruppeledelse er lærerens evne til å skape et positivt klima, etablere

Detaljer

FOKUS PÅ STYRKER I UNGDOMSSKOLEN

FOKUS PÅ STYRKER I UNGDOMSSKOLEN FOKUS PÅ STYRKER I UNGDOMSSKOLEN UNGDOMMENS STEMME: HVA SKJER NÅR UNGDOM BLIR BEVISST SINE STYRKER OG TAR DE I BRUK? HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD AI EMNE 1 FELTARBEID. SKREVET AV MONA KNIPPEN JAHRE

Detaljer

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS TASTARUSTÅ SKOLE 200514 Elevundersøkelsen på 10.trinn Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS Rektor har hatt møte med representanter

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering

1. Bruk av kvalitetsvurdering Områder og spørsmål i Organisasjonsanalysen - Grunnskoler 1. Bruk av kvalitetsvurdering DRØFTING AV KVALITET LÆRER LEDELSE ANDRE 1.1 Medarbeidere og ledelsen drøfter resultatet fra elevundersøkelsen. 1.2

Detaljer

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse Av: Dr. polit. Thomas Nordahl, forsker, Høgskolen i Hedmark http://www.eldhusetfagforum.no/lp-modellen/index.htm Senere tids forskning viser at elevenes

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Handlingsplan mot mobbing Mål: - Alle på skolen skal ha et trygt klasse- og skolemiljø uten mobbing. Med mobbing eller plaging forstår vi psykisk og/eller fysisk vold retta mot et offer, utført av enkeltpersoner

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Handlingsplan mot mobbing Definisjonen på mobbing «En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger og over en viss tid blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere personer».

Detaljer

Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene

Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene Ratib Lekhal Høgskolen i Hedmark, Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) Epost: Ratib.Lekhal@hihm.no

Detaljer

A Faktaopplysninger om skolen. Ståstedsanalyse videregående skoler. Kunnskapsløftet fra ord til handling 1

A Faktaopplysninger om skolen. Ståstedsanalyse videregående skoler. Kunnskapsløftet fra ord til handling 1 Ståstedsanalyse videregående skoler Innledning Ståstedsanalysen er et prosessverktøy som kan benyttes ved gjennomføring av skolebasert vurdering. Hele personalet involveres i en vurdering av skolens praksis

Detaljer

FORELDREAKTIV SKOLE I STEINKJER KOMMUNE

FORELDREAKTIV SKOLE I STEINKJER KOMMUNE FORELDREAKTIV SKOLE I STEINKJER KOMMUNE ORGANISERING OG INNHOLD Revidert 2014 1 Innhold 1.0 BAKGRUNN... 3 1.1 Rammeplan for samarbeid heim - skole... 3 1.2 Hva er foreldreaktiv skole?... 3 2.0 FORMÅL...

Detaljer

HVORDAN UTLØSE ALLES POTENSIAL, SKAPE ENTUSIASME, MESTRING OG LÆRINGSGLEDE?

HVORDAN UTLØSE ALLES POTENSIAL, SKAPE ENTUSIASME, MESTRING OG LÆRINGSGLEDE? HVORDAN UTLØSE ALLES POTENSIAL, SKAPE ENTUSIASME, MESTRING OG LÆRINGSGLEDE? 16.Januar 2014 TINE, JON OG INGEBJØRG Agenda 16. januar «Dessert med garnityr» Kort om ArbeidsinsMtu"et Buskerud. Organisering

Detaljer

VLS 2010-2012. Plan for VLS/VFL 2010-2012

VLS 2010-2012. Plan for VLS/VFL 2010-2012 VLS -2012 Plan for VLS/VFL -2012 Innledning: Vårt skoleutviklingstiltak med elevvurdering heter Vurdering, Læring og Skoleutvikling VLS. For å lykkes med utvikling av bedre praksis i elevvurdering må det

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune er et prosjekt som ble startet i 2006. Prosjektet er basert på skolens eget kunst-

Detaljer

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15 Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens

Detaljer

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder Elevenes psykososiale skolemiljø Til deg som er forelder Brosjyren gir en oversikt over de reglene som gjelder for elevenes psykososiale skolemiljø. Vi gir deg hjelp til hvordan du bør ta kontakt med skolen,

Detaljer

Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet

Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet Oslo, 22.06.15 Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet Vi takker for muligheten for å komme med våre innspill

Detaljer

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag K-Sak 71/2011 Innhold

Detaljer

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne:

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Hvordan utfordrer dette organisering for læring, ledelse for læring, og byggesteinene i et godt læringsmiljø? Hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger blir

Detaljer

06.05.2016 SELSBAKK ET GODT SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE SKOLE

06.05.2016 SELSBAKK ET GODT SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE SKOLE 06.05.2016 SELSBAKK SKOLE ET GODT SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE Side 2 av 8 Hvorfor er det viktig at hjem og skole samarbeider godt? Et godt samarbeid mellom hjem og skole, der også foreldrene har en

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Handlingsplan mot mobbing Målsetting: Alle elever skal ha et trygt skolemiljø, uten mobbing Definisjon: Med mobbing eller plaging forstår vi psykisk og/eller fysisk vold rettet mot et offer, utført av

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

Plan for sosial kompetanse Flisnes skole

Plan for sosial kompetanse Flisnes skole Plan for sosial kompetanse Flisnes skole Ålesund kommune 2014-2015 Innhold Mål... 2 Flisnes skoles elevsyn... 2 Plan for klassemiljøutvikling 1.- 2. årstrinn... 3 Kontroll av sinne... 3 Respekt og positiv

Detaljer

Standard for å forebygge, avdekke og følge opp mobbing og krenkelser ved Lusetjern skole

Standard for å forebygge, avdekke og følge opp mobbing og krenkelser ved Lusetjern skole Oslo kommune Utdanningsetaten Lusetjern skole Standard for å forebygge, avdekke og følge opp mobbing og krenkelser ved Lusetjern skole Mål: Alle elever på Lusetjern skole skole har rett til et godt fysisk

Detaljer

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009 6.1 Oppvekstmiljø Barns totale oppvekstmiljø skal ses i en helhet slik at det er sammenheng mellom heim, barnehage/skole og fritid. Det skal utvikles gode lokale lærings-, kultur- og oppvekstmiljø knyttet

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune ble startet i 2006, og er et prosjekt som baserer seg på skolenes egne kunst-

Detaljer

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014 VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014 MED FOKUS PÅ KUNNSKAP OG GLEDE Innhold og hovedpunkter Litt om skolen og læringsmiljøet Forventninger og satsingsområder Samarbeid skole hjem Foreldremøtene høsten

Detaljer

Den gode skole. Thomas Nordahl 17.10.14

Den gode skole. Thomas Nordahl 17.10.14 Den gode skole Thomas Nordahl 17.10.14 Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) Videregående opplæring har aldri tidligere vært så avgjørende for ungdoms framtid som i dag. Skolelederes og læreres

Detaljer

ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE

ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE Mobbing og krenkende adferd s. 1 ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE Opplæringslovens 1og 9a Barnehagelovens 1 Om mobbing og krenkende atferd et forpliktende arbeid for et

Detaljer

«Mobbeplan, forebygging av mobbing og tiltak for ULNA-barnehagene»

«Mobbeplan, forebygging av mobbing og tiltak for ULNA-barnehagene» «Mobbeplan, forebygging av mobbing og tiltak for ULNA-barnehagene» Pass på hva du sier. Ord kan ingen viske ut. De blir der. For alltid! Hva er mobbing? Mobbing er en systematisk handling, der en eller

Detaljer

Sosial kompetanseplan 2015 / 2016

Sosial kompetanseplan 2015 / 2016 Sosial kompetanseplan 2015 / 2016 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter (August og september) 1 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter: Jeg kan lytte til andre Jeg kan rekke opp hånda når jeg vil si noe

Detaljer

STRATEGISK PLANDOKUMENT FOR FURUSET SKOLE 2014-2017. Furuset skole skal være en skole i utvikling, tilpasset den enkelte elev uansett bakgrunn.

STRATEGISK PLANDOKUMENT FOR FURUSET SKOLE 2014-2017. Furuset skole skal være en skole i utvikling, tilpasset den enkelte elev uansett bakgrunn. STRATEGISK PLANDOKUMENT FOR FURUSET SKOLE 2014-2017 Furuset skole skal være en skole i utvikling, tilpasset den enkelte elev uansett bakgrunn. 1.1 Brukerperspektivet: På Furuset skole er elevenes grunnleggende

Detaljer

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08 Klasseledelse Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08 Forståelse av klasse- og gruppeledelse Klasse- og gruppeledelse er lærerens evne til å skape et positivt klima, etablere arbeidsro og motivere til

Detaljer

Evaluering av spesialundervisning i grunnskolen under Kunnskapsløftet

Evaluering av spesialundervisning i grunnskolen under Kunnskapsløftet Evaluering av spesialundervisning i grunnskolen under Kunnskapsløftet 27.10.09 Hovedproblemstilling Hvilken sammenheng er det mellom ulike innsatsfaktorer i spesialundervisning (organisering, innhold,

Detaljer

Sosial handlingsplan GVS

Sosial handlingsplan GVS 9a 1 OPPLÆRINGSLOVA Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Den sosiale handlingsplanen tar utgangspunkt

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Info om Sande ungdomsskole til barneskolene i uke 7. Alf Goksøyr, Sissel Leet Skeide, Ida Thorvaldsen, Marthe Bleken Klemetsdal, Magnus Vold Gran

Info om Sande ungdomsskole til barneskolene i uke 7. Alf Goksøyr, Sissel Leet Skeide, Ida Thorvaldsen, Marthe Bleken Klemetsdal, Magnus Vold Gran Info om Sande ungdomsskole til barneskolene i uke 7 Alf Goksøyr, Sissel Leet Skeide, Ida Thorvaldsen, Marthe Bleken Klemetsdal, Magnus Vold Gran Sande ungdomsskole 2011/12 363 elever 49 ansatte Sande ungdomsskole

Detaljer

Kvalitetsplan for SFO 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE

Kvalitetsplan for SFO 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE Kvalitetsplan for SFO 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE Forord Bakgrunn for planen. I 2013 ble «Strategiplan for mer og bedre læring 2013-2017»utarbeidet og iverksatt ved skolene i Nannestad. Høsten 2014 ble

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring UTVIKLINGSMÅL 2012-2015 Forpliktende og regelmessig samarbeid om den enkelte elevs faglige og personlige utvikling gjennom hele opplæringsløpet bygd på systematisk

Detaljer

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN Kjære foresatte ved Østgård skole «Forskning viser at foresatte som omtaler skolen positivt, og som har forventninger til barnas innsats

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING ELLINGSØY BARNE- OG UNGDOMSSKOLE Innledning Gjennom Elevundersøkelsen kommer det fram at ca 25% av alle elever i grunnskolen sier at de har blitt mobbet. Rundt 5% av elevene er

Detaljer

Valler videregående skole. Hjerte og ånd, vilje og ansvar

Valler videregående skole. Hjerte og ånd, vilje og ansvar Valler videregående skole Hjerte og ånd, vilje og ansvar VALLERS PROFIL Hjerte og ånd, vilje og ansvar Vallers motto er «Hjerte og ånd, vilje og ansvar». Dette innebærer at Valler skal være en skole som

Detaljer

Appericiative Inquiry og styrkebaserte tilnærminger i læring- og utviklingsarbeid

Appericiative Inquiry og styrkebaserte tilnærminger i læring- og utviklingsarbeid Innledning Vi er en gruppe på tre styrere i Re kommune som jobber i kommunale barnehager og som har valgt å se nærmere på barn og ansattes styrker som felles utgangspunkt i vårt. Bakgrunnen for dette er

Detaljer

Betydningen av medvirkning og inkludering i barnehagen. Larvik, den 16.08.2013 Anne Kostøl, SePU

Betydningen av medvirkning og inkludering i barnehagen. Larvik, den 16.08.2013 Anne Kostøl, SePU Betydningen av medvirkning og inkludering i barnehagen Larvik, den 16.08.2013 Anne Kostøl, SePU Barnehagen - en del av utdanningsløpet Barnehager tilbyr barn under skolepliktig alder et omsorgs- og læringsmiljø

Detaljer

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Side 1 BARNEHAGENS VISJON I vår barnehage skal - barna møtes med omsorg og anerkjennelse - å se og bli sett -selv om jeg ikke

Detaljer

Hvem er Voksne for Barn? o Ideell medlemsorganisasjon o Etablert i 1960 o Fremmer barns psykiske helse i Norge o Løfte fram «barn og unges stemme»

Hvem er Voksne for Barn? o Ideell medlemsorganisasjon o Etablert i 1960 o Fremmer barns psykiske helse i Norge o Løfte fram «barn og unges stemme» Bø 3.mai 2016 Inger Elisabeth Borge Hvem er Voksne for Barn? o Ideell medlemsorganisasjon o Etablert i 1960 o Fremmer barns psykiske helse i Norge o Løfte fram «barn og unges stemme» 1 Livsmestring i småskolen

Detaljer

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2012-13

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2012-13 Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2012-13 Kjeldås skole; et godt sted å væreet godt sted å lære. Skolene i Sande har følgende satsingsområder: 1. God oppvekst, 2. Vurdering for læring(vfl) og 3. Klasseledelse.

Detaljer

Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015

Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015 Alle skal oppleve mestring hver dag Ringerike kommune: «Best for barn!»

Detaljer

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering Retningslinjer for vold, trusler og ID Nfk.HMS.2.6.6 Versjon 1.00 Gyldig fra 01.02.2013 Forfatter Organisasjon- og personalseksjonen Verifisert Bjørnar Nystrand Godkjent Stig Olsen Side 1 av5 Vedtatt i

Detaljer

Helsefremmende skoler - læring og helse hånd i hånd. Nina Grieg Viig, PhD Høgskolen i Bergen, Avdeling for lærerutdanning

Helsefremmende skoler - læring og helse hånd i hånd. Nina Grieg Viig, PhD Høgskolen i Bergen, Avdeling for lærerutdanning Helsefremmende skoler - læring og helse hånd i hånd Nina Grieg Viig, PhD Høgskolen i Bergen, Avdeling for lærerutdanning Er helsefremmende arbeid pedagogikk? Helsefremmende arbeid: den prosess som setter

Detaljer

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1.3 Fra Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver... 4 1.4 Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig.

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. 1 Definisjon: Terje Ogden har definert sosial kompetanse slik: Et sett av

Detaljer

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Tre scenarier Outsourcing av barndommen Skolen tar ansvar for læring i skolefag og foreldrene

Detaljer

Hvordan markedsføre Det er mitt valg

Hvordan markedsføre Det er mitt valg Hvordan markedsføre Det er mitt valg Det er mitt valg (DMV) er et undervisningsprogram som anbefales i forebygging av problematferd og utvikling av sosial kompetanse I denne brosjyren får du tips om hvordan

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

TILTAKSPLAN MOT MOBBING HATTFJELLDAL OPPVEKSTSEKTOR. Hattfjelldal kommune Hattfjelldal oppvekstsenter. Notat

TILTAKSPLAN MOT MOBBING HATTFJELLDAL OPPVEKSTSEKTOR. Hattfjelldal kommune Hattfjelldal oppvekstsenter. Notat Hattfjelldal kommune Hattfjelldal oppvekstsenter Notat Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Arkivkode: Dato: 15/3135 Lillian Sætern 751 84 881 FD- 19.04.15 TILTAKSPLAN MOT MOBBING HATTFJELLDAL OPPVEKSTSEKTOR

Detaljer

Skoleledelse og elevenes læring

Skoleledelse og elevenes læring 1 Skoleledelse og elevenes læring Rica Hell - Februar 2011 Skolelederkonferanse Anne Berit Emstad, NTNU 2 Bakgrunn Meta analyse 27 studier 18 USA, 2 Canada, Australia, England, Hong Kong, Israel, Nederland,

Detaljer

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap,

Detaljer

Virksomhetsplanlegging

Virksomhetsplanlegging Virksomhetsplanlegging Hva skal hver og en iverksette for å lukke gapene mellom der vi er og dit vi vil? Hva skal vi begynne med og hva skal vi slutte med? Vi skal gå i samme retning, men kan velge ulike

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus Refleksjonsnotat 1 Et nytt fagområde Jan Frode Lindsø S898564 Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Presentasjon av pensumlitteratur... 3 Design og

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2011 FOR SAKSHAUG SKOLE INDERØY KOMMUNE

ÅRSRAPPORT 2011 FOR SAKSHAUG SKOLE INDERØY KOMMUNE ÅRSRAPPORT FOR SAKSHAUG SKOLE INDERØY KOMMUNE Årsrapport Resultatenheter Om resultatenheten Navn på resultatenhet: Sakshaug skole Enhetsleder: Stig Ove Skjelstad Kort om tjenester og oppgaver: Sakshaug

Detaljer

Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak.

Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak. Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak. Innledning Læreren er klassens leder. I lærerrollen møter vi elever som setter lederen på prøve. Noen elever finner sin rolle som elev raskt. Mens andre vil

Detaljer

Velkommen til foreldremøte for Vg2!

Velkommen til foreldremøte for Vg2! Velkommen til foreldremøte for Vg2! Vårt tilbud er utdanningsprogrammene Helse- og oppvekstfag (HO) og Studiespesialisering (ST) Våre grunnleggende verdier Faglig stolthet Inkluderende holdning Engasjert

Detaljer

Bedre læringsmiljø gjennom felles visjon/verdier og Respektprogrammet

Bedre læringsmiljø gjennom felles visjon/verdier og Respektprogrammet Bedre læringsmiljø gjennom felles visjon/verdier og Respektprogrammet Praksisfortellinger fra Rønholt skole - om hvordan tydelig skoleeierskap og samarbeid om skoleutvikling i en kommune, legger godt og

Detaljer

GRØNLI SKOLE. Handlingsplan mot mobbing. Ny utgave feb. 2009

GRØNLI SKOLE. Handlingsplan mot mobbing. Ny utgave feb. 2009 GRØNLI SKOLE Handlingsplan mot mobbing Ny utgave feb. 2009 SKOLENS MÅL: Skolen skal ved forebyggende tiltak forhindre at elever blir utsatt for mobbing. Skolens rutiner skal avdekke at mobbing foregår.

Detaljer

BEDRE LÆRING KVALITETSPLAN FOR BÆRUMSSKOLEN 2012-2016

BEDRE LÆRING KVALITETSPLAN FOR BÆRUMSSKOLEN 2012-2016 BEDRE LÆRING KVALITETSPLAN FOR BÆRUMSSKOLEN 2012-2016 1 2 Forord Skolemeldingen 2020 ble vedtatt av kommunestyret i desember 2011. Denne meldingen bygger på en ståstedsanalyse av bærumsskolen, og presenterer

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

La barn være barn. Informasjon om 1. klasse på Steinerskolen

La barn være barn. Informasjon om 1. klasse på Steinerskolen La barn være barn Informasjon om 1. klasse på Steinerskolen Velkommen til skolestart på Steinerskolen Trygge, glade barn trives og lærer! Det er første skoleår og det vi kaller barnets år. Barnet kommer

Detaljer

HVORDAN BYGGE EN LÆRINGSKULTUR DER ALLE KAN TA UT SITT BESTE OG OPPNÅ RESULTATER EN IKKE TRODDE VAR MULIG? Ingebjørg 11.

HVORDAN BYGGE EN LÆRINGSKULTUR DER ALLE KAN TA UT SITT BESTE OG OPPNÅ RESULTATER EN IKKE TRODDE VAR MULIG? Ingebjørg 11. HVORDAN BYGGE EN LÆRINGSKULTUR DER ALLE KAN TA UT SITT BESTE OG OPPNÅ RESULTATER EN IKKE TRODDE VAR MULIG? Ingebjørg 11.februar 2015 STYRKEBASERT TENKESETT I AIB HVORDAN UTLØSE ALLES POTENSIAL, SKAPE ENTUSIASME,

Detaljer

Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter

Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter Kjetil Andreas Hansen / Lasse Dahl 1 19.09.2011 Hva bidrar

Detaljer

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Utdanningsavdelingen Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Foto: Vennesla vgs. (øverst venstre), Kvadraturen skolesenter (nederst), utdanningsavdelingen (høyre) Vest-Agder

Detaljer

Lier kommune. Kvalitetsplan for lierskolen 2013-15

Lier kommune. Kvalitetsplan for lierskolen 2013-15 Lier kommune Kvalitetsplan for lierskolen 2013-15 Innhold: Kvalitetsplan for skolene i Lier... 3 1.0 Visjon for lierskolen... 5 Lierskolen kan, vil og tør på jakt etter stadige forbedringer!... 5 2.0 Fokusområdene...

Detaljer

utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø:

utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø: utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø: 9a-1: Elevane sitt skolemiljø Alle elevar i grunnskoler og videregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

La barn være barn. Velkommen til skolestart!

La barn være barn. Velkommen til skolestart! La barn være barn Velkommen til skolestart! Trygge, glade barn trives og lærer! Velkommen til skolestart på Steinerskolen Det er første skoleår og det vi kaller barnets år. Barnet kommer til skolen med

Detaljer

Hva vil en førskolelærer gjøre for at barn som deltar lite i lek skal få en mer aktiv rolle og rikt lekerepertoar?

Hva vil en førskolelærer gjøre for at barn som deltar lite i lek skal få en mer aktiv rolle og rikt lekerepertoar? Hva vil en førskolelærer gjøre for at barn som deltar lite i lek skal få en mer aktiv rolle og rikt lekerepertoar? Innledning I løpet av ukene i barnehagen 1, oppsto denne situasjonen: Johan på 4 var en

Detaljer

BARNS DELTAKELSE I EGNE

BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNEVERNSSAKER Redd barnas barnerettighetsfrokost 08.09.2011 Berit Skauge Master i sosialt arbeid HOVEDFUNN FRA MASTEROPPGAVEN ER DET NOEN SOM VIL HØRE PÅ MEG? Dokumentgjennomgang

Detaljer

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Grunnleggende ferdigheter Med denne folderen ønsker vi å: Synliggjøre både hva og hvordan Bodøskolen arbeider for at elevene skal utvikle kompetanse som

Detaljer

Velkommen til foreldremøte Overgang barne-ungdomsskole 2015

Velkommen til foreldremøte Overgang barne-ungdomsskole 2015 Velkommen til foreldremøte Overgang barne-ungdomsskole 2015 Britt Eva Fløisbonn, rektor Sveinung Austefjord, trinnleder Rebecca & Thea, YouMe elever Hege Westbye, sosiallærer Østersund ungdomsskole Organisasjonskart

Detaljer