Klasserommet som arena for å skape læringsglede for alle. Bjørn Hauger, sosiolog, Lent as og Re kommune. Ph.D-Candidate at Vrije Uniersity

Transkript

1 Klasserommet som arena for å skape læringsglede for alle. Bjørn Hauger, sosiolog, Lent as og Re kommune. Ph.D-Candidate at Vrije Uniersity

2 Behov for et nytt kunnskapsgrunnlag i det forebyggende arbeidet?

3 Erfaringer fra Arbeidsinstituttet i Buskerud (2005- ) Hvordan øke kapasiteten på skolen til å hjelpe drop-out elever til å fullføre utdanning, komme i arbeid og få gode liv?

4 En historie To alternative strategier

5 Alle tar ut sitt fulle potensiale (100%) Norm: De fleste ansatte (elevene) trives og gjør et godt arbeid. Start utviklingsarbeid

6 Alle tar ut sitt fulle potensiale (100%) Ny norm ALLE elevene blomstrer og tar ut sitt potensiale (excellence) Norm: De fleste elevene trives og gjør et godt arbeid. Start utviklingsarbeid

7 Vi beveger oss mot det vi spør om Defensiv strategi Spørsmål: Hva er problemet? Kunnskap om feil og mangler Handlinger for å minimere feil og mangler Fremtid handler om regler, kontroll og oppfølging (Hauger 2008: 28) Offensiv strategi Spørsmål: Hvilke suksesser og drømmer har vi? Kunnskap om det beste og våre potensialer Handlinger for å styrke det beste og våre potensialer Fremtid handler om å skape, kreativitet og innovasjon

8 Organisasjonsutviklingsprosessen

9

10 Hvordan forløse potensiale til den enkelte elev En historie

11 Ha det godt Veiledere og institusjoner som tar utgangspunkt i det de ser og det de har blitt fortalt (negative avvik) Veileder og institusjon som velger å lete etter alt som er bra Jeg er ikke deprimert lenger! Tid

12 Hvordan forløse potensiale til den enkelte elev

13 Hvordan forløse potensiale til Flippeferdigheter...(Seligmans og disputingteoriene). den enkelte elev Ulike samtaler og verktøy - for styrke-kartlegging. Veikart-samtaler (basert på selvreguleringsteorier og håp-forskning).

14 Flippeferdigheter (disputingteoriene, Seligman)

15 Arbeid for å skape en skole som inkluderer og verdsetter alle

16 Disputingteorier: Den blå streken

17 Å endre tenkesett og måten vi møter barn og ungdom som sliter Fra negative sanksjoner til positive anmerkerkninger, Lier videregående skole

18 Grunnmodellen: Styrkebaserte endringsprosser: Appreciative Inquiry. 1. Start med å identifisere høydepunkts-situasjoner. 2. Let etter de bakenforliggende årsaker til suksess/ livgivende faktorer. 3. Let etter muligheter for at disse faktorene skal bre om seg Skap et felles bilde av ønsket framtid og en felles vilje for å realisere denne drømmen...

19 Verktøy: Forløse potensiale gjennom relasjonelle samtaler Anerkjennende intervju Gutten som hater matte

20 Verktøy for å skape håp og arbeid mot livsmål Samtale med gutt som har stort fravær

21 Veikart - Prolog: Samtale med gutt med stort fravær på skolen. Droppet ut. Første møte med skolen. Samtale med mor og sønn droppet ut. Samtalen startet med litt småsnakk. Gutten gav svært korte svar gjerne ja/nei eller vet ikke. Moren var svært frustrert over at gutten ikke viste hva han ville med livet sitt, og at skulket skolen så mye. Gutten deltok ikke noe særlig i det hele tatt, blikket var festet i bordplaten Jeg spurte gutten om han kunne tenke seg å være med et lite eksperiment. Etter litt betenkningstid svarte han ja.

22 Veikart... (Gutten har nå løftet blikket, og for første gang får jeg blikkontakt med han. Stemmen hans er klar og tydelig). Han deltar i samtalen. Gutten: En golf, ikke ny men ikke så veldig gammel heller. Så du har førerkort da Gutten: ja. Ok, så flott. Nå står du utenfor døren din hjemme. Hvem bor der da foruten deg. Gutten: jeg og kjæresten min. Svarere kom lettere nå, og gutten virket mer engasjert. Så flott, du har jo masse ønsker du. Hva med neste år da. Gutten: skole, har egentlig litt lyst å gå tegning form og farge. Hva er det første vi må gjøre?? Gutten: Jeg må stå opp om morgenen, må klare å legge meg om kvelden. Komme hit hver dag. Jeg må øve på teorifag. Jeg spør til slutt hva som gjorde det mulig for han å ha svar på spørsmålene nå, når han ikke viste svar på noen av dem da vi startet. Han svarte: Det er ingen som spurt meg om dette på den måten før.

23 Slik gjør du det:

24 Nikki-prinsippet (Seligman) Gjennom å konsentrere oss om styrkene til mennesker som er utsatt or risiko; identifisere, trene opp og utvide bruken av disse styrkene så vil vi gjøre et effektivt forebyggende arbeid.

25 Fra negativt avvik.

26 Mennesker som bruker sine styrker (Linley m.fler 2010) Er lykkeligere Har det bedre med seg selv Har høyere selvtillit Har mer energi og er mer vitale Opplever mindre stress Vil med større sannsynlighet nå sine mål.. Presterer bedre på jobben Er mer engasjert på jobben Utvikler seg selv og vokser raskere enn andre

27 Øvelse: Identifisere styrker Jeg vil at du skal fortelle om en ting du har fått til på skolen som du er særlig stolt av, eller noe dere har gjort på skolen der dere har hatt det særlig fint sammen Fortell historien

28 Vi har styrke kort i minst 1 gang og det gjør noe med oss alle sammen vi bygger opp selvtilliten vår vi har så mye erfaringer som vi ikke klarer og bruke fordi vi ikke har troen på oss selv men styrke kortene hjelper oss mye og for oss til og tenke annerledes. i uka

29 Hva skjer mellom oss og i vårt læringsfellesskap - når vi snakker om våre styrker, og det vi er gode til? Lettere å verdsette hverandre med det språket. Bedre hverdag gjennom endret språk Vi får en bedre tone. Vi blir knytta sammen Samhold Bedre samarbeid Deler gleden

30 Liv transformeres Jeg har vært en bølle og jeg har aldri giddet og fulgt med på skolen og bare vært med de «kule» og laget masse bråk i klassen og avbrøt læreren hele tiden. Jeg var skolelei og ville ikke gå på skolen mer, og skulka skolen hele tiden. Og var nesten aldri på skolen og på vg 1 så ble jeg kasta ut av skolen pga jeg bare lagde bråk hele tiden også var jeg uten skole i 7 måneder og begynte på helse og sosial.

31

32 Jeg har blitt en bedre person på mange måter jeg skulker ikke lenger jeg mobber ikke folk jeg bråker ikke lenger. Jeg er ikke den bølla lenger og jeg har fått så mye erfaring på AID som jeg kan ta med meg videre i live og jeg får brukt det over alt. Hver eneste dag når jeg kommer på skolen så ser jeg at alle er glade og blide, alle hjelper herandre og vil ha det beste for de andre Hvordan jeg har det i dag?

33 AIB hjelper deg med og fullføre drømmene dine! Jeg vil at folk skal behandle meg slikt jeg skal behandle dem, respekter folk som du vil at folk skal respektere deg, lytte til hverandre og høre hva andre har og si, jeg har lært og ha øye kontakt med folk og lytte etter hva folk har og si og følge med, jeg har lært og se det positive siden av mennesker og ikke bare den negative, alle fortjener en sjanse, jeg vil klare og oppfylle drømmene mine og vil ha en fremtid som kan forsørge familien min, fullføre skole

34 Fra lav motivasjon og 300 dager fravær

35 Elevene fikk vist at de ikke var dumme null fravær, firere og femmere i matte, norsk

36 Drop-out elevene som positive endringsagenter

37 Ungdom på tur besøker skoler i hele Norge.

38 To nøkler Relasjonelt tenkesett: - Frigjøre oss fra tanken om en essens ; - Potensiale til å bli og være mange utgaver av oss selv.. Styrkebasert tenkesett Tankevane som gjør at vi ser etter og skaper - det beste hos en selv og andre.

39 Refleksjonsoppgave. Prat sammen to og to Hva er det i det som har blitt presentert så langt som setter deg/ dere på sporet av (mer?) konstruktive måter måter å forebygge frafall hos enkelt- elever som sliter på skolen Hva er det du allerede kan gjøre i morgen for å få til noe av dette?

40 Tidlig forebygging: Elevene som medskapere av klassemiljø preget av wellbeing

41 Godfoten i klasserommet Fra språk og samtaleformer - i klassen som ekskluderer (harde forskjeller). Hvordan involvere elevene og foreldrene - i å skape klassemiljøer som inkluderer (myke forskjeller). - Minnefangerprosjektet - Drømmeklassekonseptet - Smart oppvekst metodikk.

42 Innovasjon i bruk av språket for å Språket som differensierende medium (Gergen, Gergen og Barett) skape well-being Hvordan lære å se og snakke om det som er forskjellig mellom oss på en positiv måte

43 Grunnmodellen Bøker hvor det er fortellinger som beskriver sosiale dilemma Et begrepsapparat for å se og setet ord på alt som går bra og er bra Trener på å undersøke i historiene. Trene på å undersøke i eget og egen klasse

44

45

46 Elevene hjelpes til å realisere den beste versjonen av seg selv Elevene forteller at de har lært å respektere hverandre som de er. Jeg husker at i tredjeklasse var jeg ikke helt meg selv. Men her og nå kan jeg si at jeg er hundre prosent meg selv. Før valgte jeg klær for at andre ikke skulle erte meg. Nå går jeg i det jeg selv liker, sier Emil.

47 Minnefangerprosjektet barn i 3. klasse skifter fokus

48 Foreldre involveres i nye måter for meningsdannelse 1. Hva er det du som mamma/ pappa eller foresatt setter mest pris på ved Ringshaug skole ved klassen i måten du har blitt møtt på som forelder? hvis du skal trekke fram et høydepunkt i den perioden ditt barn har vært på skolen. Hva vil du da trekke fram? 2. Barnas beste skoleminner. Når du tenker tilbake på det skoleåret som har gått har det sikkert vært stunder for ditt barn som er fylt med glede i lek og læring, og situasjoner som har vært mindre stimulerende, kjedelige eller konfliktfylte. I dette intervju skal vi blant annet fokusere på de situasjonen som er mest livgivende for barna. Som gjør at de trives, vokser og utvikler seg på en god måte. Som gjør at de tar tak i sine sterke sider, talenter og gjør at de får fram det beste i seg selv.

49 Drømmeklassekonseptet Lærerne i femteklasseteamet involverer alle barna (45) i aksjonsforskning for å skape et klassemiljø som alle drømmer om å være en del av

50 Fase 1: Definisjonen med følgende fokusspørsmål: Hvordan kan vi sammen utvikle drømmeklassen? Her opplever ALLE supertrivsel og masse spennende læring. Du gleder deg hver dag til å komme på skolen og det er ingen i klassen som gruer seg til skoledagen.

51 Ferdigheten: Anerkjennende kommunikasjon

52 Fase 2: Oppdage forske på tidligere suksesser. Anerkjennende intervju oppdaget følgende suksessfaktorer

53 Fase 3. Vi skaper felles drømmer eller frukter som skal høstes.

54 Fase 4 og 5: Vi designer og realiserer ved bruk av veikart.

55 Realisering: Veien mot drømme- klassen skapes sammen med elevene

56 Teori og verktøy må tilpasses de ulike kontekstene

57 Gratulasjoner fra medelever Økt motivasjon Større tro på meg selv Gleder meg til skolen Stolthet Større utholdenhet Større tro på at innsats nytter Mer konsentrert (mindre sommel) Mer mot til større utfordringer Jeg har framgang i læring og resultater Mindre redd for neste måling av resultat Tror på nytten av å lære Viktige personer for meg er stolte av meg Vet mer om Hvordan jeg Lærer effektivt Tror at innsats nytter selv om jeg mislykkes noen ganger Ellen Sjong

58

59

60 Positiv psykologi i klasserommet: Takknemlighetsintervensjoner

61 Øvelse - takknemlighet Oppdagelsene fra forskning positive følelser (Fredrickson) Bøtte-teoriene (Clifton) Vippepunktsteoriene (Fredrickson)

62 Oppdagelsen av den kvantitative regelen (Fredricksons teorier om vippepunkt)

63

64 Takknemlighets-intervensjoner

65

66 Det er nødvendig med snuoperasjon i det psykiske folkehelsearbeidet Fra reparasjonstekning til helsefremmende praksis Fra tiltak mot noen få- til tiltak som gjelder ALLE Fra individorientering til relasjons- og miljørettet innsats Skoler, barnehager og SFO viktigste arenaer Lærere, førskolelærere, assistenter viktigste folkehelsearbeidere Barn, unge og deres foreldre må involveres i arbeidet

67 Refleksjon Hvilken forebyggende effekt vil det kunne ha hvis hvis elevene involveres som medskapere av det oppvekstmiljøet de selv er en del av? Hva skal til for å få dette til å skje i din kommune?

68 Smart oppvekst: Re kommune

69 Aksjonsforskning og forskning i hele kommunen

70 Transformative aspekter Change that unfold from within Where the unfolding goes in different but equal (subjectsubject) relations Power to rather than power over

71

72 Punktbesøk i tre virksomheter Re kommune Medvirkning fra alle. Alle vet hva alle er gode til; først i kollegiet.. Det som man er gode til, eller gjør en god, utgangspunkt for planlegging

73 Framtiudsskaping SFO Kirkevold.

74

75

76

77 Familier i krise slik var det i våre familier før og nå