KOMMUNEPLAN FOR RØYKEN HØRINGSUTKAST

Transkript

1 FORSLAG TIL BESTEMMELSER TIL KOMMUNEPLANEN KOMMUNEPLAN FOR RØYKEN HØRINGSUTKAST Sist revidert Plan- bygg og oppmålingsenheten Arealdelen

2 FORSLAG TIL BESTEMMELSER TIL KOMMUNEPLANENS AREALDEL Hjemmel for bestemmelser er plan- og bygningsloven av 25.juni 2010 nr. 48 (pbl) kapittel 11, jfr Bestemmelsene er sammen med plankartet, et juridisk bindende dokument. I forhold til plankartet utfyller og utdyper bestemmelsene den fastsatte arealbruken. Kommuneplanbestemmelsene er utfyllende i forhold til plan- og bygningsloven og andre gjeldende lovverk, retningslinjer mv. som forvaltes av andre myndigheter. Rettsvirkninger av kommuneplanens arealdel følger av pbl Innholdsfortegnelse: 1 Intensjon og hensikt/virkeområde 2 Plankrav 3 Rekkefølgebestemmelser og utbyggingsavtaler 4 Bebyggelse og anlegg 4.0 Fellesbestemmelser 4.1 Boligbebyggelse 4.2 Sentrumsformål 4.3 Næringsbebyggelse 5 Fritidsbebyggelse 6 Grøntstruktur og lekearealer 7 Landbruks-, natur- og friluftsformål 8 Strandsone og vassdrag 9 Hensynssoner 10 Forholdet til eksisterende planer Arealdelen

3 1 Intensjon og hensikt / VIRKEOMRÅDE (pbl 11-6) Arealdelen med bestemmelser skal bidra med å utvikle Røyken i tråd med målsettingen i kommuneplanen. Tilgjengelighet til frilufts - og naturområder samt marka, skal sikres. 2 Plankrav (pbl 11-9 nr 1) Det gjelder generelle plankrav for kommunen. I byggeområder skal det ikke settes i verk tiltak etter 20-1a, 20-1d, 20-1g, 20-1k, 20-1l og 20-1m før det forligger reguleringsplan for området. Det er krav om reguleringsplan i uregulert byggeområde eller ved større fortettinger i områder der reguleringsplan er eldre enn 10 år. Det skal utarbeides reguleringsplan ved utvidelse av eksisterende masseuttak og ved nye uttak. Der det er tvil skal saken forelegges kommuneplanutvalget. 2.1 UNNTAK FRA PLANKRAV Tilbygg og utvidelser uten ny boenhet, tillates for boliger i uregulert område/lnf slik at det samlede arealet ikke overstiger BRA 200 m2. Dette forutsetter at eiendommens vann- og avløpsforhold er ordnet i tråd med gjeldende krav. 3 rekkefølgebestemmelse og Utbyggingsavtaler (pbl 11-9 nr 2 og 4 og kap 18 og 27) 3.1 REKKEFØLGEBESTEMMELSER 3.1.1Vilkår for gjennomføring I medhold av plan- og bygningsloven, fastsettes at områder avsatt til byggeområder ikke kan utbygges før nødvendige tekniske anlegg og samfunnstjeneste som elektrisitetsforsyning, energiforsyning, kommunikasjon, herunder gang- og sykkelvegnett, helse- og sosialtjeneste, herunder barnehager, skoler m.v. er etablert eller sikret. I områder hvor nær-/fjernvarmetilbud planlegges, skal det ved bygging forberedes for senere tilknytning til nær-/fjernvarmeanlegg. Kommunen kan i enkeltsaker eller plansaker godkjenne andre miljøvennlige energiformer dersom krav om fjernvarmetilknytning ikke kan oppfylles Tekniske anlegg Før utbygging finner sted skal tekniske anlegg være etablert i samsvar med planer godkjent av kommunen, herunder vann, overvann- spillvannsledninger, offentlige og felles veier, gang/sykkelveier, belysningsanlegg og skilting. Alle ledningsanlegg skal ligge i bakken, herunder kabler for strøm, telefon og fjernsyn. Langs alle offentlige og felles veier kreves godkjente belysningsanlegg. Overvann skal håndteres lokalt, og innenfor hver enkelt planavgrensning Avkloakkering/vann- og avløpsanlegg Tilknytningsplikt til offentlig vann- og avløpsanlegg: All bebyggelse inkl. fritidsbebyggelse har krav om tilknytning til offentlig vann- og avløpsnett Hovednett gang-/sykkelvei Før utbygging finner sted skal hovednett gang-/ sykkelvei være etablert eller sikret Sosial infrastruktur Før utbygging finner sted skal tilstrekkelig skolekapasitet og barnehagekapasitet være sikret. Arealdelen

4 3.2 UTBYGGINGSAVTALE Kommunen, grunneiere og utbyggere kan forhandle og inngå utbyggingsavtale når partene har gjensidig nytte av avtaleinngåelsen. Utbyggingsavtalen må ha grunnlag i kommunens planmyndighet eller inngås i sammenheng med gjennomføring av kommunal arealplan. Det kan inngås utbyggingsavtale i eller utenfor planområdets avgrensning. Utbyggingsavtalen kan omfatte forhold og tiltak som er påkrevd for en gjennomføring av et planvedtak. Utbyggingsavtalen skal være inngått i forkant av førstegangsbehandlingen til reguleringsplanen, og legges ut samtidig med reguleringsplanen til offentlig ettersyn. Utbyggingsavtaler etter pbl kapittel 17 vil kunne omfatte: Teknisk og grønn infrastruktur - herunder veier, vann- og avløp, gang- og sykkelveier, friområder, lekearealer og grøntstruktur Boligpolitiske tiltak og bygningers utforming herunder antall boliger i et område, fordeling av boligtyper og leilighetsstørrelser og sikring av minstestørrelser, krav til utforming og tiltak som kan gå lenger enn det som vedtas i planen - som krav til livsløpsstandard, universell utforming, tilpassing til ulike brukergrupper, krav til kvalitet (energieffektivitet mv), materialbruk, forkjøpsrett for en andel av boligene til markedspris eller at grunn som i henhold til reguleringsplan skal være i offentlig eie overdras til kommunen. Andre tiltak som er nødvendige for gjennomføring av planvedtaket som f eks spesielle infrastrukturtiltak (nevnt: eksterne veianlegg, belysning, skilting, hovedledninger for vann og avløp, renovasjon og energiforsyning, leke- og grøntområder, offentlige uterom som torg og plasser, sikring av eksisterende friluftsliv inkludert turstier, skiløyper, innfartsparkering, utfartsparkering mv), spesielle miljø- og kulturtiltak, organisatoriske tiltak som prosjektering og utbygging av bygg og anlegg i henhold til planvedtak, herunder avholdelse av arkitektkonkurranse / parallelloppdrag som grunnlag for utarbeidelse av reguleringsplan, samt utbyggingstakt. Avtalen kan uansett gjelde forskuttering av kommunale tiltak som er nødvendige for gjennomføringen av planvedtak. 4 Bebyggelse og anlegg (PBL 11-9 nr 6) 4.0 FELLESBESTEMMELSER FOR BEBYGGELSE OG ANLEGG Generelle krav i byggeområder Ved planlegging, arbeid og tiltak i byggeområder skal det legges vekt på at områdene skal utformes slik at de underordner seg landskapet og bygninger underordner seg terrenget. Trekk- og spredningsveier, leveområder for planter og dyr, samt gode rekreasjonsområder for mennesker skal sikres. Grøntdrag og sammenhengende grøntstrukturer mellom tettstedene, verneverdige naturtyper og natur- og kulturminner skal bevares. Arealformål og tiltak som kan skape konflikt skal skilles. Opparbeidede utearealer skal være tilgjenglige for alle. Geologi skal kartlegges Risiko og sårbarhet Alle nye byggeområder skal vurderes i forhold til risiko og sårbarhet med hensyn til bla. rasfare, snølast, alunskifer, radon, stråling og flomfare, og dokumentasjon skal foreligge ved søknad om rammetillatelse. Arealdelen

5 4.0.3 Krav til parkering for biler og sykler Den til enhver tid gjeldende parkeringsnorm i vei og gatenormal for Røyken kommune er bindende for alle tiltak. Parkeringsplass på terreng skal være 18 m2 per plass. Ved nye utbyggingsprosjekter innenfor en avstand av 200 meter fra Røyken (og Spikkestad) stasjon, innenfor og inntil 200 meter fra definert avgrensning for kommunedelplan for Slemmestad og innenfor og inntil 200 meter fra Åros sentrumsområde, skal innfartsparkering vurderes innpasset Veinorm Den til enhver tid gjeldene vei og gatenormal for Røyken kommune er bindene for alle tiltak Miljøkvaliteter Ved større planer eller tiltak som kan få betydning for miljø og samfunn, skal det utarbeides en miljøoppfølgingsplan (MOP) som vedlegg til planforslaget eller tiltaket. Det skal legges særlig vekt på klima, transport og miljøvennlige løsninger Energi og fjernvarme Kommunens til enhver tid gjeldende klima- og energiplan, skal legges til grunn for planbehandling og andre tiltak i saker etter Plan- og bygningsloven. Ved etablering av ny bebyggelse eller ved gjennomføring av andre tiltak skal det legges til rette for fremtidig tilkobling til vannbåren varme. Ved en utbygging av større boligområder over 30 enheter, næringsarealer over 1000 m², industribygg eller formål avsatt til offentlig virksomhet, skal det utarbeides en plan for energi/varme som viser løsninger for oppvarming og energiforbruk Støy Der støyforholdene overstiger laveste grense i de til enhver tid gjeldene retningslinjer for støy, må plan for tiltak som dokumenterer tilfredsstillende støynivå foreligge sammen med tillatelse til tiltak. Krav til støyforhold kan fravikes i sentrumsområdene under forutsetning av at boenhetene har en stille side samt at nødvendige utredninger, avveininger og avbøtende tiltak foretas og fastsettes gjennom reguleringsplan Visuelle kvaliteter Ethvert tiltak skal utformes med stor vekt på visuelle kvaliteter og god estetisk utforming og plassering av tiltaket. Røyken kommunes til enhver tid gjeldende formingsveileder skal legges til grunn ved prosjektering og utførelse Universell utforming I plan- og byggesaker skal det redegjøres for universell utforming og hvordan tilgjengelighet for alle befolkningsgrupper, herunder bevegelseshemmede, orienteringshemmede og miljøhemmede er ivaretatt. I byggeprosjekter som omfatter mer enn 3 nye boenheter skal minst 50 % av de nye boenhetene ha alle hovedfunksjoner på inngangsplanet Vern av bebyggelse og bygningsmiljøer, kulturminner Ved nybygging skal det tas særlig hensyn til verneverdige bygninger, kulturmiljøer og kulturminner. Nye bygninger skal ta hensyn til områdets bebyggelsesstruktur, karakter og identitetsverdi og nye tiltak skal ikke redusere områdets miljø- og verneverdi. Ved utbedring og vedlikehold skal opprinnelige og eldre bygningsdeler i størst mulig grad bevares og gjenbrukes i sin rette sammenheng. Arealdelen

6 Ved utarbeidelse av reguleringsplaner, samt større bygge- og anleggstiltak, skal tiltakshaver selv kontakte kulturminnemyndighetene for å avklare behovet for gjennomføring av kartlegging av automatisk fredete kulturminner og nyere tids kulturminner, jf. Lov om Kulturminner 4,8, 9 og 10. Kulturminnerapport skal innsendes som vedlegg til planforslaget, undersøkelsesplikten skal være oppfylt før planforslaget fremmes til 2.gangs politisk behandling Kriminalitetsforebygging Det skal foreligge redegjørelse for ivaretakelse av kriminaltitetsforebyggende tiltak i alle reguleringssaker. Ved planlegging av boligområder, næringsområder, senterområder, offentlige anlegg og friområder skal det legges vekt på kriminalitetsforebyggende utforming, og trygghetsskapende tiltak. Sjekkliste for forebygging av kriminalitet i utbyggingsområder skal legges til grunn for detaljplanleggingen Terrenginngrep (Veier skjæringer/fyllinger, steinbrudd og masseuttak terrengplanering) Terrenginngrep eller planering av terreng som avviker med over 1 m i forhold til opprinnelig terreng og samlet har en utstrekning på mer enn 500m2, er søknadspliktige. På større fyllinger er det krav om reguleringsplan som sier noe om omfang, utførelse og tidsbegrensning. På eiendom for rekke- eller kjedehus og lignende i tett bebyggelse må avviket ikke være mer enn 0,5 m med en utstrekning på 200m2. Alle skjæringer og fyllinger skal vises i reguleringsplaner og ved søknad om tillatelse til tiltak, både i plan og snitt. Det tillates ikke skjæringer og oppfyllinger på den enkelte tomt/anlegg som overstiger 1 meter over/under opprinnelig terreng. For større masseuttak/fyllinger kan det kreves kompensasjon for slitasje på offentlig infrastruktur. Fyllinger over 100m3 tillates ikke om den ikke er i tråd med overordnet plan Utomhusplan/situasjonsplan Ved innsendelse av søknad om tillatelse til tiltak etter pbl 20-1 kreves utomhusplan. Denne skal vise både eksisterende og planert terreng for eiendommen og terrengtilpasning til naboeiendommene, samt opparbeiding av utearealene. Terrengbehandling, beplantning og annen opparbeiding i samsvar med godkjent utomhusplan må være utført før midlertidig brukstillatelse/ferdigattest gis. Situasjonsplan og -kart skal utformes i tråd med Spesifikasjon for situasjonskart og situasjonsplan utgitt av Norges Byggstandardiseringsråd (NBR), Grad av utnytting Grad av utnytting skal utregnes i tråd med teknisk forskrift (TEK 10) og KRD s til enhver tid gjeldende veileder om grad av utnytting (veileder T-1459). 4.1 BOLIGBEBYGGELSE Byggehøyder og grad av utnytting I åpen småhusbebyggelse tillates ene- og tomannsboliger med maksimal gesimshøyde 6 meter og mønehøyde 8 meter målt i forhold til ferdig planert terreng. Gesimshøyden må ikke på noe punkt langs fasaden overstige 9 m regnet fra ferdig planert terreng. Arealdelen

7 Garasje skal ha maksimal gesimshøyde på 2,5 meter og mønehøyde på 5 meter målt i forhold til ferdig planert terreng. Maks BYA settes til 20 %. I tett småhusbebyggelse i fortettingsområdene, inntil 1 km fra sentralpunkt i Røyken, Slemmestad, Spikkestad og Åros som er markert i plankartet, tillates flermannsboliger med inntil fire boenheter, samt rekkehus med maksimal gesimshøyde 6 meter og mønehøyde 8 meter målt i forhold til ferdig planert terreng. Gesimshøyden må ikke på noe punkt langs fasaden overstige 9 m regnet fra ferdig planert terreng. Garasje skal ha maksimal gesimshøyde på 2,5 meter og mønehøyde på 5 meter målt i forhold til ferdig planert terreng. Maks BYA settes til 25 %. I konsentrert bebyggelse i fortettingsområdene, inntil 600 m gangavstand fra sentralpunkt i Røyken, Slemmestad og Spikkestad som er markert i plankartet skal maks gesimshøyde og mønehøyde være 10 meter. Maks BYA settes til 35 %. I områder avsatt til sentrum skal maks gesimshøyde og mønehøyde være 12 meter. Maks BYA settes til 50 %. Annet kan bestemmes i reguleringsplan Krav til uteoppholdsareal Arealet skal være egnet til uteopphold og ha god kvalitet, og dekkes på tomta der bygningen ligger. Areal brattere enn 1:8 skal ikke medregnes. Fellesarealer skal være opparbeidet eller sikret før det gis tillatelse til bygging eller fradeling. I åpen småhusbebyggelse skal det settes av minimum 300 m2 uteoppholdsareal for en enebolig og 400 m2 for en tomannsbolig på egen boligtomt. Deretter skal det avsettes 100 m2 per boenhet. I tett småhusbebyggelse, inntil 1 km fra sentralpunkt i Røyken, Slemmestad, Spikkestad og Åros som er markert i plankartet, skal det settes av minimum 200 m2 for enebolig og 300 m2 for en tomannsbolig på egen boligtomt. Deretter 100 m2 per boenhet. I konsentrert bebyggelse i fortettingsområdene, inntil 600 m gangavstand fra sentralpunkt i Røyken, Slemmestad og Spikkestad som er markert i plankartet, skal det settes av minimum 100 m2 per boenhet. I sentrumsområder skal det settes av minimum 50 m2 per boenhet. Terrasser og takterrasser som ikke er overbygget kan medregnes i uteoppholdsarealet. Minimum 80 % av uteoppholdsarealene skal være fellesareal og ligge på bakken. Minimum 50 % av uteoppholdsarealer på bakken skal ha direkte sollys minst 5 timer ved vårjevndøgn. Opparbeidete fellesarealer skal være tilgjengelige for alle Tomtestørrelse Tomt i åpen småhusbebyggelse skal være minimum 800 m2 for enebolig. For bygninger med flere boenheter skal det i tillegg avsettes 400 m2 per boenhet. Tomt i tett småhusbebyggelse (inntil 1 km fra sentralpunkt i Røyken, Slemmestad, Spikkestad og Åros som er markert i plankartet), skal være minimum 800 m2 for enebolig. For bygninger med flere boenheter skal det i tillegg avsettes 400 m2 per boenhet. Annet kan bestemmes i reguleringsplan. Arealdelen

8 4.1.4 Sekundærleilighet For eneboliger og tomannsboliger tillates sekundærleilighet inntil 60 m2 BRA. Frittliggende boenhet tillates ikke. Det skal avsettes minste brukbart uteoppholdsareal (MUA) på 100 m SENTRUMSFORMÅL I sentrumsområdene skal det være blandet bruksformål med butikker og serveringssteder på gateplan, kontorer og boliger. Estetikk, miljø og bærekraft skal vektlegges, og fasader mot offentlige rom skal ha en åpen karakter og tilrettelegge for publikumsrettet virksomhet. Offentlige og privat tjenesteyting skal lokaliseres i eller nær sentrumsområdene. Større konsentrasjon av kontorarbeidsplasser skal lokaliseres i tilknytning til senterområdene med god tilknytning til kollektivtrafikk. Det skal sikres god og funksjonell adkomst til buss og jernbane for gående og syklende. Sykkelparkering skal ha sentral og lett tilgjengelig plassering. Det skal sikres et effektivt system for innfartsparkering. Parkering skal foregå i parkeringskjeller, primært under bakkenivå. Det tillates ikke høy parkeringskjeller mot offentlige områder. 4.3 NÆRINGSBEBYGGELSE Detaljvareforretninger kan bare etableres i senterområdene. Etablering/utvidelse av kjøpesentre med samlet bruksareal på mer enn m2 tillates ikke utenom sentrum i Slemmestad og Spikkestad. Plasskrevende virksomheter (biler og motorkjøretøy, trelast, salg fra planteskoler/hagesentre og landbruksmaskiner) tillates innenfor næringsområder merket N. Lager, logistikk og transportkrevende virksomhet tillates innenfor næringsområder merket P. 5 Fridtidsbebyggelse (PBL 11-9 nr 5) Oppføring av ny fritidsbebyggelse er ikke tillatt. Søknader om byggetiltak på hytteeiendommer i regulerte boligområder skal i prinsipp avslås og søkere oppfordres til bruksendring og bygging i samsvar med reguleringsplan og bestemmelser. Slike søknader skal i prinsipp godkjennes. Ved utvidelse av fritidseiendommen skal det stilles krav til vann- og/avløpsløsninger til offentlig avløpsledning. 6 Grøntstruktur og lekearealer (PBL 11-9 nr 5 og 6) 6.1 Grøntstruktur Det skal tilrettelegges for sammenhengende grøntstrukturer (naturområder, turdrag, friområder, parker) som gir adgang til marka, større friområder, kulturlandskap og strandsone. I boligområder og fortettingsområder med mer enn 100 boenheter og med mer enn 500 meter til nærmeste friområde eller større sammenhengende grøntområder åpen for allmenn ferdsel, skal det være opparbeidet eller sikret areal på min 2,5 daa til friområde før det gis brukstillatelse for nye boliger Friområder Friområder skal ha beliggenhet og kvaliteter som sikrer gode lekemiljøer og rekreasjonsopplevelser. Friområder skal ikke plasseres i nærheten av høyspent kraftledninger. Friområder, herunder Arealdelen

9 lekeareal, møteplasser og andre uteområder, skal være opparbeidet eller sikret før det gis tillatelse til bygging eller fradeling. Friområder skal tilrettelegges for alle. Lekearealene skal ligge sentralt i de områdene de skal betjene, gi mulighet for variert aktivitet både sommer som vinter. Det skal settes minstekrav til lekeareal når det er krav om reguleringsplan i eksisterende boligområder: Småbarnlekeplass skal planlegges i områder med tett (konsentrert) bebyggelse. Størrelse skal være minimum 150m2, og ligge i tilknytning til annet grøntareal hvis mulig. Lekeplassen skal ikke ligge lenger unna boligen enn 50 meter og betjene 1-10 boenheter. Nærlekeplass skal i hovedsak planlegges for barn fra 6 til 14 år. Størrelsen skal være minimum 1,5 daa, evt. 3x min 0,5 daa. Lekeplassen skal ligge sentralt i boligområdet og ha variert terreng. Arealet skal planlegges for lekeapparater, aking og ballek. Grendeplass skal planlegges for barn og ungdom mellom 10 og 18 år og for voksne. Størrelsen skal være minimum 5 daa. Evt.2x min 2,5 daa, og den skal ikke ligge lenger unna boligen enn 500 meter. Grendeplassen skal betjene 100 til 300 boliger. 7 Landbruks-, natur- og friluftsformål.(pbl 11-7 nr 5) 7.1 Oppføring av bygg I landbruks-, natur-, og friluftsområder er det tillatt å gjennomføre bygge- og anleggstiltak som er nødvendige tiltak for landbruk, natur- og friluftsformål, samt for gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag Kårbolig Kårbolig/Annen bolig er en del av gården og skal oppføres i tilknytning til tunet/hovedhuset på eiendommen og tillates ikke fradelt Annen bolig/fradeling Oppføring av bolig- eller fritidsbebyggelse er ikke tillatt. Forbudet gjelder også fradeling til slikt formål Omregulering Når tun eller andre bygninger tilknyttet landbruket og deler av landbrukseiendom omreguleres til annet formål gjennom kommuneplan /reguleringsplan, skal jordlovens 9 og 12 gjelde. 8 Strandsone og vassdrag (PBL 1-8) 8.1 Plankrav langs fjord og vassdrag I områder langs hovedvassdrag og fjord, inntil 100 meter fra elve-/strandkant, er det ikke tillatt med noen form for bygge- og anleggstiltak eller endring av eksisterende bygg /anlegg, herunder også landbruksveier, masseuttak, utfylling og overbygging før området inngår i godkjent reguleringsplan. For sidevassdrag gjelder minste avstand til elvekant 50 meter og i sentrumsområdene 30 meter. 9 Hensynssoner (PBL 11-8) I hensynssoner gjelder hensyn og restriksjoner som har betydning for bruken av areal. Det kan være angitt flere soner for samme areal. Følgende hensynssoner er lagt inn i plankartet: Arealdelen

10 9.1 Sikrings-, støy og faresoner med angivelse av fareårsak eller miljørisiko Hensynssone kode Nr Lokalitet Fareårsak/miljørisiko Sikringssone H110_1 Setervann/Setervannsåsen Nedslagsfelt drikkevann Støysone 220 T-1442_1 RV 23 Rød sone ihht rundskriv T-1442 T-1442_2 RV 165 T-1442_3 RV 167 T-1442_4 Slemmestad - Sundbykrysset T-1442_5 Krokodden-Åros T-1442_6 Drammensfjorden T-1442_7 Sydskogen T-1442_8 Røyken 9.2 Sone med særlige krav til infrastruktur med angivelse av type infrastruktur INGEN HENSYNSSONER UNDER DETTE FORMÅLET 9.3 Sone med særlige hensyn til landbruk, reindrift, friluftsliv, grønnstruktur, landskap, bevaring av naturmiljø eller kulturmiljø med angivelse av interesse Hensynssone kode Nr Lokalitet Begrunnelse Sone med angitte særlige hensyn 530 H530_1 Marka Hensynssone friluftsliv H530_2 Marka H530_3 Baardsrudmarka H530_4 Øy i Oslofjorden H530_5 Hyggen H530_6 Hyggen H530_7 Hyggen Arealdelen

11 H530_8 Hyggen nord H530_9 Øy i Drammensfjorden H530_10 Hyggen H530_11 (5 soner) Buffersone i grense mot marka H530_12 Friluftsområde Årosmarka/Skånevann 560 H560_2 Spikkestad grense Lier Bevaring av naturmiljø H560_3 Hyggen H560_4 Hyggen H560_5 Hyggen H560_6 Grimsrud H560_7 Grimsrud H560_8 Sør for Sætervann grense Hurum H560_9 Åros syd H560_10 Ramton/Båtstø H560_11 Bårdsrudtjern H560_12 Nærsnes H560_13 Nærsnes H560_14 Nærsnes H560_15 Nærsnes nord H560_16 Nilsemarka H560_17 Bødalen H560_18 Åroselva H560_19 Klemmetsrud H560_20 Tjuvkollen, omkring H560_21 Plassen H560_22 Skitthegga Arealdelen

12 H560_23 Skitthegga H57012 Prestegårdsjordet Bevaring av kulturmiljø 9.4 Sone for båndlegging i påvente av vedtak etter plan- og bygningsloven eller andre lover, eller som er båndlagt etter slikt rettsgrunnlag, med angivelse av formålet Hensynssone kode Nr Lokalitet Begrunnelse Båndleggingssone 710 H710_1 Framtidig plansom skal løse bla. ny avkjøring til Midtbygda fra RV 23/ FV165, veiservicestasjon/kryssing/avkjøring ved Røyken mv H710_2 Framtidig plan: Dagslet-Linnes, ny RV 23- forbindelse mellom Røyken og Lier Båndlegging for regulering etter PBL H710_7 Områdeplan for Spikkestad sentr. H710_8 Kommunedelplan for Slemmested H710_9 Framtidig kystsoneplan langs Oslofjorden H710_11 Framtidig kystsoneplan langs Drammensfjorden H710_12 Framtidig plan: Ny FV167 til Asker H710_13 Framtidig områdeplan for Båtstø H710_14 Framtidig områdeplan for Åros H710_15 Framtidig områdeplan for Hallenskog 720 H720_1 Killingholmen (status som nåværende) Båndlegging etter lov om naturvern H720_2 Gråøya (status som nåværende) H720_3 Sundbyholmene (status som nåværende) H720_4 Høvikskjæra (status som nåværende) H720_5 Båtstø (status som nåværende) H720_6 Nærsnes (status som nåværende) H720_7 Nærsnesbukta (status som nåværende) Arealdelen

13 H720_8 Nærsnes nord (status som nåværende) H720_9 Slemmestad (status som nåværende) H720_10 Slemmestad (status som nåværende) H720_11 Slemmestad (status som nåværende) H720_12 Slemmestad (status som nåværende) H720_13 Slemmestad (status som nåværende) H720_14 Kutangen (status som nåværende) 730 H730_1 Hyggen (status som framtidig) Båndlegging etter lov om kulturminner H730_2 Slemmestad (vist i kartet som H720_15, status: nåværende) 9.5 Sone med krav om felles planlegging for flere eiendommer, herunder med særlige samarbeids- eller eierformer samt omforming og fornyelse. INGEN HENSYNSSONER UNDER DETTE FORMÅLET 9.6. Sone hvor gjeldende reguleringsplan fortsatt skal gjelde. INGEN HENSYNSSONER UNDER DETTE FORMÅLET 10 Forholdet til eksisterende (regulerings)planer (PBL 11-8 F) Eksisterende regulerings- og bebyggelsesplaner som er i konflikt med kommuneplanens arealdel/arealbruken i kommuneplanens arealdel, tillates ikke gjennomført i planperioden før planen er endret slik at den er i tråd med gjeldende kommuneplan. Der gjeldene reguleringsplan som oppgir grad av utnytting som tomteutnytting (tu) eller u-grad (u=) skal dette forstås som BYA og tilsvarende % BYA skal legges til grunn så lenge dette er i tråd med kommuneplanens arealdel. Reguleringsplaner eldre enn 10 år: Utgår. Nytt planforslag må fremmes Reguleringsplaner eldre enn 5 år: Må endres/justeres i tråd med kommuneplanen Kommunedelplaner, områdeplaner og reguleringsplaner som detaljerer kommuneplanens arealformål, samt regulerte friluftsformål, veier og tekniske anlegg skal fortsatt gjelde. Arealdelen