Reguleringsplan for Gamle His skole, Arendal kommune

Transkript

1 2014 Reguleringsplan for Gamle His skole, Arendal kommune Linda Aanonsen BGM Arkitekter AS

2 REGULERINGSPLAN FOR GAMLE HIS SKOLE, ARENDAL KOMMUNE Revisjon 1 Dato Utarbeidet av Kontrollert av Godkjent av Beskrivelse LAA AES AES Detaljreguleringsplan Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder 2

3 Innhold 1. INNLEDNING Forslagsstiller Bakgrunn Overordnede planer og vedtak Mål med planen Vurdering av krav om konsekvensutredning BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET Dagens situasjon Planavgrensning PLANFORSLAGET Hovedgrep Reguleringsformål Reguleringsformål Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Grønnstruktur Hensynssoner VURDERING AV VIRKNINGER Kulturminner Trafikale forhold Geotekniske forhold Biologisk mangfold Grønnstruktur Eksisterende bolig Ledningsnett og annen infrastruktur Barn og unge Risiko og sårbarhetsanalyse Universell utforming Støy PLANPROSESS OG MEDVIRKNING Statlige og regionale myndigheter FORSLAGSSTILLERS VURDERING VEDLEGG

4 FIGUROVERSIKT Figur 1; Viser planområdet og omkringliggende bebyggelse Figur 2; Viser planavgrensningen Figur 3; Database for kulturminner(askeladden) viser ingen registreringer Figur 4; Viser registreringer i Arendal kommunes kartdatabase Figur 5; Grunnforurensningskart (klif.no) viser ingen registreringer Figur 6; Nasjonal løsmassedatabase viser at planområdet består av hav- og fjordavsetninger og bart fjell, med stedvis tynt dekke Figur 7; Viser løsmassetype tekst og definisjon av de registrerte løsmassetypene i planområdet. Nasjonal løsmassedatabase (ngu.no) Figur 8; Ingen registreringer i Artsdatabanken Figur 9: Viser beiteområde for rådyr. Naturbasen Figur 10; Viser registrering av parklandskap innenfor planområdet i Naturbasen. Registrert Figur 11; Viser beplantning i gårdstun og ved bygningsmasser Figur 12; Viser terrengforskjell og grønnstruktur i området Figur 13; Viser oversikt over skole og barnehager i umiddelbar nærhet. Kart hentet fra Arendal kommunes hjemmeside Figur 14; Viser dagens avkjørsel og G/S-veg ved planområdet. Kilde: seeiendom.no Figur 15; Viser at deler av planområdet ligger i gul støysone

5 1. INNLEDNING 1.1 Forslagsstiller BGM arkitekter AS fremmer på vegne av Arendal Eiendom KF forslag til reguleringsplan for Gamle His skole på His i Arendal kommune. 1.2 Bakgrunn Bakgrunnen for forslaget er hjemmelshavers ønske om å omregulere eiendommen fra offentlig eller privat tjenesteyting til boligformål. Det ble avholdt oppstartsmøte med Arendal Kommune den Overordnede planer og vedtak Nasjonalt nivå Rikspolitiske retningslinjer (RPR) for samordnet areal- og transportplanlegging. Legger vekt på samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, med miljømessige gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Det skal legges til grunn et langsiktig, bærekraftig perspektiv i planleggingen. Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen. Legger vekt på å synliggjøre og styrke barn og unges interesser i all planlegging og byggesaksbehandling etter plan- og bygningsloven. Den skal også gi kommunene bedre grunnlag for å integrere og ivareta barn og unges interesser i sin løpende planlegging og byggesaksbehandling, samt gi et grunnlag for å vurdere saker der barn og unges interesser kommer i konflikt med andre hensyn/ interesser. Statlig nivå Retningslinjer for klima- og energiplanlegging i kommunene. Legger vekt på at det sikres at kommunene går foran i arbeidet med å redusere klimagassutslipp. Den skal også sikre mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging i kommunene, samt sikre at kommunene bruker et bredt spekter av sine roller og virkemidler i arbeidet med å redusere klimagassutslipp. 5

6 Kommunalt nivå Kommuneplan for Arendal kommune. I gjeldende kommuneplan er området delvis avsatt til offentlig eller privat tjenesteyting og LNFR område. Planområdet ligger i bevaringsområde for His- Flødeviga. 1.4 Mål med planen Formålet med planen er å omregulere eksisterende bygningsmasse fra offentlig eller privat tjenesteyting og LNFR formål til boligformål. Planen skal ivareta en fremtidsrettet utvikling av eiendommen. 1.5 Vurdering av krav om konsekvensutredning Reguleringsplanen er vurdert opp mot vedlegg 1 og vedlegg 2, jf. kapittel 2 i forskrift om konsekvensutredning(ku). Det er vurdert dit hen at planen ikke utløser krav om KU. Dette lå også til grunn for varsel om oppstart av planarbeidet. 2. BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET 2.1 Dagens situasjon Området ligger på His i Arendal kommune. Planområdet ligger ca. 5 km fra Arendal sentrum og ca.16 km fra Grimstad sentrum. Planområdet er på ca. 2,5 daa og ligger ved Trommestadveien. Området ligger sørvest vendt til og består av eksisterende atkomstvei, eksisterende bygningsmasse og en mindre offentlig parkeringsplass som benyttes av kirkens besøkende. Eksisterende bygningsmasse består av gamle His skole og en enebolig, tidligere brukt som lærerbolig. Skolen og boligen har felles atkomst. Skolens utearealer er stort sett tilgrodd og mangler vedlikehold. Hisøy kirke og tilhørende kirkegård grenser opp mot deler av området. Planområdet anses som en viktig del av kulturlandskapet i nærområdet. Offentlig kommunikasjon, Arendal Internasjonale skole og flere barnehager ligger i umiddelbar nærhet til planområdet. 6

7 Hisøy Kirke Kirkeveien Planområde Figur 1; Viser planområdet og omkringliggende bebyggelse. 2.2 Planavgrensning Planavgrensningen innebefatter gnr./ bnr. 305/27, 305/94, 305/658 og 305/1126. Planområdet er på ca. 2,5 daa. Planavgrensningen er vist i Figur 2. 7

8 Figur 2; Viser planavgrensningen. 3. PLANFORSLAGET 3.1 Hovedgrep Planforslaget innebærer følgende hovedgrep: Områder avsatt til offentlig eller privat tjenesteyting og eksisterende bolig som også delvis ligger i LNFR område omreguleres til boligbebyggelse (0,5402 daa.) og konsentrert småhusbebyggelse(0,9848 daa.). Planområdet er totalt på ca. 2,5 daa. Regulering av bebyggelse med maks % - BYA = 45 % på B1 og maks %- BYA= 40 % på BK1. Felles adkomstveg Offentlig og privat parkering Hensynssoner 8

9 3.2 Reguleringsformål Reguleringsformål Områder avsatt til offentlig eller privat tjenesteyting og eksisterende bolig i LNFR område omreguleres til boligbebyggelse og konsentrert småhusbebyggelse. Den eksisterende bygningsmassen i planområdet inngår i et kulturmiljø med stor verneverdi Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Det reguleres inn felles adkomstveg til planområdet. Planområdet ligger langs veg-aksen Trommestadveien/ Kirkeveien med god mulighet for offentlig transport og et godt utbygd vegnett med G/S-veg. Dette er i tråd med målene for rikspolitiske retningslinjer for samordnede areal- og transportplanlegging. Avkjørsel er vist på plankartet. Parkering o_p1 som vist i plankartet er offentlig parkering og tilhører kirken. F_P1 som vist i plankartet er felles parkering for boenhetene til BK1. Det avsettes 1,5 biloppstillingsplasser pr. boenhet. Nødvendig infrastruktur som el.kabler, vann, avløp og tekniske anlegg skal så langt som mulig legges i tilknytning til vegen eller i annen veggrunn- tekniske anlegg. O_AV1 kan benyttes til fortau Grønnstruktur Vegetasjonsskjerm Det reguleres inn vegetasjonsskjerm i den østlige delen av planområdet mot kirkegården. Det er satt av ett 2 meter bredt belte mot kirkegården i øst. Formålet med bevaringen av vegetasjonen innenfor dette området er for å skjerme for støy og innsyn mot kirkegården. Man har konkludert med at et 2 meter bredt avsatt arealbelte er nok ettersom det er en god buffersone med vegetasjon på den andre siden av eiendomsgrensen mot øst som tilhører kirken. Enkel skjøtsel av området tillates Hensynssoner Det er regulert inn frisiktsone på 4 x 45 meter. I frisiktsonene som er vist på plankartet skal det være frisikt langs vei og avkjørsel 0,5 m over tilstøtende veibane. Busker, trær og annet som kan hindre sikten er ikke tillatt. 9

10 Bevaring av bygninger og anlegg -Hensynssone Kulturmiljø/bevaringsverdig bebyggelse (H570) Eksisterende bygning innenfor området tillates ikke revet eller fjernet. Innenfor området skal den antikvariske verdifulle bebyggelsen søkes bevart, og områdets særpregede miljø skal videreføres. Ved reparasjon og annen istandsetting må så lite som mulig av de gamle materialene skiftes ut. Ved utbedring og reparasjon skal bygningens karakter m.h.t. former, materialer, målestokk, proporsjoner, vindusinndeling, detaljer og annet, opprettholdes eller tilbakeføres til det opprinnelige. Yttervegger, tak, dører og andre detaljer skal være tilsvarende eller tilpasses de originale. Tak skal dekkes med enkeltkrum, brent, rød teglstein, dersom ikke annet taktekkingsmateriale kan dokumenteres. Dersom deler av utvendig kledning og listverk må skiftes, skal disse ha dimensjoner og eventuell profilering som eksisterende eller opprinnelig. Vinduer som skiftes ut skal utføres av tre med utadslående rammer med sidehengsling og fast midtpost. Vinduene skal være enkle, koples eller ha innvendig varerammer. Alle typer vinduer skal utføres i synlig tre med kittfals i ytre ramme. Takvinduer tillates ikke. Innadslående inngangsdører tillates ikke byttet med utadslående. Nye murer i bevaringsområdet skal oppføres i tradisjonell utførelse, fortrinnsvis i tørrmurt stein, eventuelt med fuging. Verandaer, balkonger, og terrasser er ikke tillatt. Mindre tilbygg og påbygg kan tillates i den sørøstlige delen av BK1 og skal i størrelse og proporsjoner tilpasses den bevaringsverdige bebyggelsen i området. Ny bebyggelse skal i størrelse og proporsjoner tilpasses den bevaringsverdige bebyggelsen i området. Nye uthus og garasjer skal ha en utforming og materialbruk som underordner seg hovedbebyggelsen. Mindre bygninger skal gis en utforming som uttrykker funksjonen og som er i samsvar med omkringliggende bebyggelse. Nybygg skal ha symmetriske saltak med en takvinkel på mellom 30 og 40 grader. Bygningskroppen skal ikke være bredere enn 8 meter. Det skal benyttes tradisjonelle materialer, stein, tre og tegltakstein, samt tradisjonelt formspråk og dimensjoner. Verandaer, balkonger, altaner og terrasser over bakkenivå, skal unngås. Store glassflater er ikke tillatt. 10

11 4. VURDERING AV VIRKNINGER 4.1 Kulturminner Database for kulturminner (Askeladden) viser ingen registreringer innenfor planområdet. Planområdet Figur 3; Database for kulturminner(askeladden) viser ingen registreringer. Undersøkelser i Arendal kommunes kartdatabase viser at planområdet ligger i bevaringssone for His- Flødeviga. Eksisterende bygningsmasse er i databasen til kommunen registrert med SEFRAK bygninger, men det ligger ingen treff på bebyggelsen når man undersøker ytterligere. Oversendt materiale fra Arendal kommune viser at skolen er registrert som barneskole og at bolighuset var bolig frem til 1852, folkeskole, m. lærerbolig, gamlehjem og lærerbolig. Planområdet Figur 4; Viser registreringer i Arendal kommunes kartdatabase. 11

12 Merknader til varsel om oppstart viser til kulturminner med til dels stor verneverdi innenfor og i umiddelbar nærhet til planområdet. Utenfor planområdet henvises det til kulturminner som Hisøy kirke, deler av Hisøy kirkegård og His gård. Innenfor planområdet vises det til His gamle skole som vurderes som et bevaringsverdig kulturminne. En eventuell ombygging av skolen vil bli vurdert med tanke på nærheten til kirken. Eksisterende bolighus vurderes som et viktig kulturminne med stor verneverdi. Ellers vurderes natursteinmurene langs Trommestadvegen som et kultur- /veimiljø som bør tas vare på. 4.2 Trafikale forhold Dette punktet er utredet i eget vedlegg. Se trafikkanalyse for gamle His skole- Arendal kommune. 4.3 Geotekniske forhold Det er ikke registrert grunnforurensning i klima- og forurensningsdirektoratets database (KLIF). Figur 5; Grunnforurensningskart (klif.no) viser ingen registreringer

13 Nasjonal løsmassedatabase (ngu.no) viser at planområdet hovedsakelig består av bart fjell med stedvis tynt dekke og hav- og fjordavsetninger som beskrevet i figur 8. Figur 6; Nasjonal løsmassedatabase viser at planområdet består av hav- og fjordavsetninger og bart fjell, med stedvis tynt dekke. Figur 7; Viser løsmassetype tekst og definisjon av de registrerte løsmassetypene i planområdet. Nasjonal løsmassedatabase (ngu.no). 13

14 Det er ikke kjent om det er særskilt forekomst av radon i grunnen. Sammen med søknad om rammetillatelse skal det innsendes resultat fra radonmåling i eksisterende bygg og redegjøres for eventuelle tiltak. Eventuelle tiltak mot radon skal være utført før midlertidig brukstillatelse gis. 4.4 Biologisk mangfold Det er ikke kjennskap til sårbare eller vernede arter i området. Når det gjelder kravet til kunnskap om naturmangfold i naturmangfoldloven 8, vises det til at planområdet består av hav- og fjordavsetning med noe bart fjell. Det er foretatt en utsjekk i Naturbasen til Direktoratet for naturforvaltning og i Artsdatabankens artskart. Det er ingen registreringer innenfor planområdet i Artdatabanken. Det har ikke fremkommet opplysninger i saken som skulle tyde på at det kan befinne seg arter i planområdet som ikke er fanget opp av ovennevnte registreringer. Figur 8; Ingen registreringer i Artsdatabanken. Det er registrert parklandskap og beiteområde for rådyr innenfor planområdet. Hvor reelt beiteområdet innenfor planområdet faktisk er, stilles det spørsmålstegn ved ettersom beiteområdet kun berører parkeringsplassen som i dag er grusbelagt. 14

15 Figur 9: Viser beiteområde for rådyr. Naturbasen I forhold til registrering av parklandskap, så er det registrert en allé av trær omtrent i eiendomsgrensen mellom parkeringsplassen og tilgrensende eiendom i sørvest. Figur 10; Viser registrering av parklandskap innenfor planområdet i Naturbasen. Registrert Grønnstruktur Planområdet er stort sett bebygd i dag. Utearealene har i sin tid vært benyttet som skolegård. Eksisterende bolig er pent opparbeidet, mens grønnstrukturen 15

16 rundt skolebygningen fremstår som et engang beplantet område. Vegetasjonen rundt skolebygningen har vært uten vedlikehold i en lengre periode. Figur 11; Viser beplantning i gårdstun og ved bygningsmasser. Som vist i figur 11 er det terrengforskjeller i utearealene som ligger mellom skolebygningen og eksisterende bolig. Ettersom bygningsmassene er så tett inntil hverandre, kan terrengformasjonene visuelt sett hjelpe til med å skape avstand mellom bygningsmassene. Det kan også være med på å skape gode uterom og lekearealer. Bevaring av typisk sørlandsk fjell og knauser er i tråd med estetisk veileder for Arendal kommune. 16

17 Figur 12; Viser terrengforskjell og grønnstruktur i området. 4.6 Eksisterende bolig SEFRAK- registeret oppgir byggeår på eksisterende bolig til å være ca Huset ble opprinnelig oppført som bolig, senere tatt i bruk både som skole, lærerbolig og gamlehjem. Eksteriørmessig framstår huset som lite endret og anses som et viktig kulturminne med stor verneverdi. Huset og skolen er tett knyttet opp til hverandre. De er knyttet sammen med felles atkomst og deler av gårdstunet. Man har ingen planer om å endre dagens bruk av boligen, men boligeiendommen er i gjeldende kommuneplan satt av til LNFR og offentlig eller privat tjenesteyting. Dette er bakgrunnen for at denne eiendommen er tatt med i planen. Bevaring av terrengforskjellene til boligeiendommen og skolens utearealer kan være en fin måte å skape gode og private utearealer til både eksisterende og nye boenheter. 17

18 4.7 Ledningsnett og annen infrastruktur Nødvendig infrastruktur som el.kabler, vann, avløp og tekniske anlegg skal så langt som mulig legges i tilknytning til vegen eller i annen veggrunn- tekniske anlegg. 4.8 Barn og unge Det ligger 3 barnehager i umiddelbar nærhet til planområdet. Fagerheim Barnehage er tilrettelagt for barn med spesielle behov som autisme og multifunksjonshemminger fra hele kommunen. Portveien barnehage er en privat barnehage med 30 plasser for barn fra 0-6 år med satsningsområde på friluftsliv. Bakken familiebarnehage er en liten barnehage med 10 heldagsplasser. Bakken Familiebarnehage Portveien Barnehage Arendal Internasjonale skole Planområdet Fagerheim Barnehage Figur 13; Viser oversikt over skole og barnehager i umiddelbar nærhet. Kart hentet fra Arendal kommunes hjemmeside. Arendal Internasjonale skole har elever fra klasse. Skolen flyttet inn i lokalene til tidligere His skole i Julius Smiths vei. Hisøy skole er en barne- og ungdomsskole. Avstand fra planområdet er på ca. 2 km. Det er G/S-veg fra krysset i Kirkeveien/ Trommestadveien og helt frem til 18

19 skolen, men det mangler en trafikksikker overgang fra planområdet til G/S-veg i Kirkeveien. Hensynsformål Frisiktsone reguleres inn i plankartet. G/S-veg Dagens avkjørsel Planområdet Figur 14; Viser dagens avkjørsel og G/S-veg ved planområdet. Kilde: seeiendom.no 3.4 i reguleringsbestemmelsene sier at det i området f_l1 skal anlegges felles lekeplass som vist i plankartet. Området skal tilrettelegges etter prinsippet om universell utforming og skal opparbeides med minst 3 lekeapparater og benk. Gjeldende forskrifter om lekeplassutstyr skal overholdes. 4.9 Risiko og sårbarhetsanalyse Risiko- og sårbarhetsanalyse ligger vedlagt. Berørte temaer er beskrevet mer utfyllende i planbeskrivelsen og trafikkanalysen Universell utforming Bebyggelse og tilhørende utearealer innenfor planområdet skal så langt det er mulig, utformes etter prinsippene om universell utforming Støy Område BK1 ligger langs trafikkert veg og deler av eiendommen ligger i gul støysone. 19

20 Figur 15; Viser at deler av planområdet ligger i gul støysone. Alle boenheter innenfor område BK1 skal være gjennomgående og ha minimum 1 soverom mot stille side. Utomhusarealer til BK1 skal opparbeides på sørsiden av bygget. 5. PLANPROSESS OG MEDVIRKNING Den formelle saksgangen sikrer medvirkning gjennom lovfestede høringer og offentlig ettersyn. Alle innkomne uttalelser vil bli tatt med videre i prosessen. Spesielt berørte grupper som grunneiere, rettighetshavere, interesseorganisasjoner, faginstanser og myndigheter på kommunalt, regionalt og statlig nivå vil få tilsendt plandokumenter for uttalelse. Alle dokumenter vil være tilgjengelig for andre interesserte på annonserte steder. Berørte interesser innenfor planområdet vil bli spesielt fulgt opp. Etter behandling i Arendal kommune vil reguleringsplanen bli sendt til de berørte parter til uttalelse med en frist på 6 uker etter at forslaget er sendt ut. Innkomne uttalelser blir behandlet og endelig plan blir fastsatt. 20

21 Melding om oppstart ble sendt til berørte parter og annonsert i Agderposten med frist for innspill satt til Under følger en kort oppsummering av uttalelsene, samt BGM Arkitekters kommentar til disse. Det kom inn 6 merknader totalt. 5.1 Statlige og regionale myndigheter Fylkesmannen i Aust- Agder, datert : Det påpekes at oppstarts meldingen er relativt vag på hvilke formål som planlegges og hvor mange enheter man forventer seg. Trafikkavvikling vil være den største utfordringen i området. Det sies at det hadde vært en fordel om vegen og krysset hadde vært inkludert i planen. Det må legges til rette for trygg skolevei dersom det planlegges boliger. Dette temaet må redegjøres for i det videre planarbeidet og i rekkefølgebestemmelser. Ellers er det ingen kjente miljøverdier av regional eller nasjonal verdi. Kommentar: Tas til etterretning. Trafikk temaet er vurdert i eget vedlegg. Se Trafikkanalyse for gamle His skole- Arendal kommune. Aust- Agder Fylkeskommune, datert : Plan- og naturseksjonen mener planforslaget må vurderes i forhold til KUforskriftens 4 bokstav a, og ber om å bli orientert om kommunens vurdering i forhold til utredningsplikt. Kulturminneseksjonen peker på kulturminner både i og rett utenfor planområdet som samlet utgjør et kulturmiljø med stor verneverdi. Dersom det er fylkeskommunens vurdering at endelig planforslag ikke ivaretar disse verdiene på en god måte, vil det bli vurdert å fremme innsigelse til forslaget. Riksantikvaren påpeker at de fredete kulturminnene er sårbare i forhold til endringer i omgivelsene, og at et sentralt punkt i saken er om tiltak i nærheten av kirkestedet vil være utilbørlig skjemmende, jf. Kulturminnelovens 3. Spørsmål tilknyttet utilbørlig skjemming vil først kunne behandles når det endelige forslaget til reguleringsplan med reguleringsformål og bestemmelser foreligger. Fylkeskommunen finner det nødvendig med en arkeologisk registrering av planområdet jf. Kulturminnelovens 9. Fylkeskommunen vil oversende et kostnadsoverslag over registreringen og alle kostnader forbundet med registreringen bæres av tiltakshaver, jf. Kulturminnelovens 10. Trafikale utfordringer må belyses og ivaretas på en måte som ivaretar hensynet til både myke trafikanter, kulturmiljø og biler på en god måte. 21

22 Kommentar: Det er vurdert i samarbeid med Arendal kommunes planavdeling at krav om konsekvensutredning utgår ettersom man ikke har tenkt å rive eksisterende bygningsmasse, men ønsker å ivareta den videre i planen. Hele planområdet er satt av til hensynssone 570, bevaring av kulturmiljø. 6.1 i reguleringsbestemmelsene ivaretar kulturminner/ kulturmiljø innenfor planområdet. Merknad om krav til arkeologisk registrering i planområdet tas til etterretning dersom fylkeskommunen finner det nødvendig. Trafikale utfordringer er belyst i vedlegget trafikkanalyse for gamle His skole- Arendal kommune. Statens vegvesen, datert : Det påpekes at oppstarts meldingen er veldig generell. Det henvises til retningslinjer for behandling av avkjørsels- og byggegrenser langs fylkesvegnettet. Det bes om at avkjørsel/ kryss for planområdet strammes opp og at parkeringsplassen har avkjørsel via denne. Utforming må reguleres og opparbeides i tråd med krav gitt i HB017, HB23 mfl. Siktsoner med følgende tekst må reguleres inn i planen: Innenfor frisiktsonen skal terrenget planeres slik at det ikke på noe sted blir høyere enn 0,5 m over tilstøtende vegers nivå. Beplantningen på egen eiendom (ikke hekk eller trær) tillates dersom denne ikke er høyere enn 0,5 m over tilstøtende vegers nivå. Det må informeres om tilhørighet til skole og vurdering av tiltak for sikker skolevei. Det påpekes at det må innarbeides rekkefølgekrav som sikrer at tiltak for myke trafikanter er gjennomført før boligbygging finner sted. Kommentar: Tas til etterretning. Trafikksikkerhet er belyst i vedlegget Trafikkanalyse for gamle His skole- Arendal kommune. Fortidsminneforeningen, datert : Det påpekes at tomten er høyt utnyttet i dag, men at man stiller seg åpne for forslag ved et konkret forslag. Det belyses at Trommestadveien 175 anses som særdeles verneverdig. Den gamle skolebygningen sammen med kirken og naboeiendommene utgjør et sammenhengende kulturlandskap som er viktig for området. 22

23 En eventuell utbygging må være svært varsom og ivareta nødvendige hensyn til de kulturmiljøkvaliteter som finnes. Kommentar: Tas til etterretning. Hele planområdet er satt av til hensynssone 570, bevaring av kulturmiljø. 6.1 i reguleringsbestemmelsene ivaretar kulturminner/ kulturmiljø innenfor planområdet. Gunvor Anna Hovd Nilsen, Telefonsamtale : Gunvor Anna Hovd Nilsen er nærmeste nabo til gamle His skole og deres eiendom er inkludert i reguleringsplanen. Hun deler også adkomstvei og gårdstun med skolen. Det uttrykkes bekymring for hva planen har av konsekvenser for hennes bolig, adkomstveg og eksisterende parkeringsplass for kirken. Det påpekes at det har vært et rolig område i alle år. Kommentar: Informerte på telefon at hennes eiendom, adkomstvei og eksisterende parkeringsplass er tenkt at det skal forbli slik som dagens situasjon. Informerte om bakgrunnen for planen og om kommunens ønske om å regulere til boligformål. Informerte at man har sett på at skolebygningen og deres eiendom er tett innpå hverandre. Har informert Arendal Eiendom KF om merknaden, som sendte ut i etterkant et informasjonsbrev om bakgrunnen for en omregulering av eiendommen. Ytterligere merknader fra Gunvor Hovd Nilsen og Charles Hovd Nilsen, datert : Det påpekes at tomten ligger nær kirkegård, kirke og gammelt gårdstun i tillegg til deres eiendom. Boligen fra 1820 var opprinnelig den eldste faste skolestua på His. I forbindelse med deres overtagelse og utbedring i 1978, ble området i brev fra fylkeskonservatoren regnet som et «bevaringsverdig bygningsmiljø». His gamle skole passer godt inn i dette miljøet og er en viktig del av lokalsamfunnets bygningshistorie. Det ytres bekymring for at nybygg, blokk eller høyhus, vil ødelegge miljøet i området. Derfor vil en restaurering og ny bruk av det eksisterende skolebygget både ivareta dette historiske bygget samtidig som det ivaretar helheten i området omkring kirken. Kommentar: Skolebygningen står oppført i Sefrak registeret. 23

24 Man ønsker i denne planprosessen å åpne opp for muligheten til å endre gjeldende reguleringsformål til boligformål. Hensynssone 570- bevaring av kulturmiljø er regulert inn i hele planområdet. 6.1 i reguleringsbestemmelsene ivaretar bygningsmassen videre, men man åpner opp for å kunne seksjonere opp skolebygningen for inntil 3 boenheter. Kirkevergen i Arendal v/ Ole Aasen, datert : Det bemerkes at planen ble lagt ut på høring i ferien og bes om at merknaden blir tatt med til tross for at den er sendt etter at svarfristen var gått ut. Det bemerkes også at: Planområdet ligger inntil del av kirkegård mot vest, og vis a vis den gamle delen av kirkegården rundt Hisøy kirke. Det påpekes behov for buffersone og krav mot skjerming mot evt. Støy. Det påpekes at parkeringsplassen benyttes til besøkende til kirken og kirkegården og er viktig med tanke på tilgjengelighet for bevegelseshemmede. Det er viktig at denne beholdes ettersom hoved parkeringsplass til kirken ligger i noe avstand fra kirken. Det må tas tilbørlig hensyn til selve kirkebygget. Det vises til kirkelovens 21 siste ledd, og videre pkt. 4 i rundskriv T 3/00 fra Miljøverndepartementet. Kommentar: Hele planområdet er satt av til hensynssone 570- Bevaring kulturmiljø. 6.1 i reguleringsbestemmelsene ivaretar terrengformasjoner i planområdet slik at tilgrensende terreng mot kirkegård bevares og blir en naturlig buffer mot kirkegården. Det er også avsatt et 2 meter bredt vegetasjonsbelte mot kirkegården i øst som i tillegg til vegetasjon på andre siden av eiendomsgrensen i øst tilhørende kirken vil forbli en naturlig skjerming mot kirkegården. Man prøver så langt det er mulig å ivareta kirkens ønske om å beholde parkeringsplassen slik som dagens situasjon. I spredtbygd område er bebyggelse ikke tillatt nærmere kirke enn 60 meter uten tillatelse av departementet. Dette kan man se bort i fra ettersom eksisterende bygningsmasse i planområdet ivaretas. 4.2 i reguleringsbestemmelsene ivaretar bygningenes utseende og forholdet til at de inngår i et kulturmiljø sammen med kirken. 24

25 6. FORSLAGSSTILLERS VURDERING Ved oppstart av reguleringsarbeidet så man for seg at man skulle omregulere skolebygning til boligformål og åpne opp for 4 nye boenheter i området. Ettersom bygningsmassen er i dårlig forfatning og vil trenge renovering, ønsket man også å åpne opp for muligheten til å kunne rive bygget og bygge opp nytt i samme fotavtrykk med likt uttrykk. Man har derimot måtte revurdere hele planen etter hvert som merknader til oppstartsvarselet kom inn. I løpet av planprosessen har man innsett at eksisterende bebyggelse bør bevares. Når man så ser på muligheter for parkering til nye boenheter, ser man at planen kun åpner opp for 1-3 nye boenheter. Hovedpunktene i de innkomne merknadene gikk hovedsakelig på temaene kulturminner og trafikk. Man innså at disse temaene også berørte hverandre og mulighetene for å gjøre endringer i dagens trafikkbilde. Det er laget en egen trafikkanalyse som belyser forhold til dagens avkjørsel, siktvurdering, forhold rundt eksisterende parkeringsplass og trafikksikker skoleveg. Man kom fram til at man beholdt dagens avkjørsel og at man benytter en siktsone på 4 m x 45 m. Siktsonen må ryddes for vegetasjon og eksisterende gjerde. I forhold til offentlig parkeringsplass ser man at trafikksituasjonen må forbedres. Merknad fra Statens vegvesen anbefaler at atkomst til parkeringen skjer via avkjørselsvei(f_v1) til planområdet. Ut ifra analysen som er gjort konkluderer man med at man bør følge Statens Vegvesens anbefaling på dette området. I forhold til myke trafikanter mangler det en forbindelse fra kirken og planområdet videre til G/S-veg i Kirkeveien. Det er hverken G/S-veg eller fotgjengerfelt i området her. Med tanke på at det kun legges opp til 1-3 nye boenheter i planområdet i forhold til dagens situasjon, anses dette som tilnærmet lik dagens situasjon. Hvis man derimot tenker på trafikken til kirken og den uoversiktlige situasjonen i dag tilsier den at området burde ha en forbindelse videre til G/S-vegnettet. Hoved parkeringsplassen til kirkens besøkende ligger ikke i umiddelbar nærhet til kirken, som betyr at periodevis vil større mengder med myke trafikanter gå langs fylkesveien, uten noen sikring når man skal krysse gaten over til kirken. En mulig løsning på dette kunne være at det offentlige i dette tilfelle gjorde en vurdering og eventuelt satte i gang tiltak som vil trygge kirkens besøkende og andre i området. Området o_v1 kan benyttes til formålet fortau i fremtiden. 25

26 7. VEDLEGG 1. Plankart, datert Reguleringsbestemmelser, sist revidert Risiko- og sårbarhetsvurdering, datert Trafikkanalyse for gamle His skole, datert Uttalelser til melding om oppstart (6 stk.). 26