Brynjulv Gjerdåker: Delprosjekt 3 - Bondelensmenn i det nordafjelske Noreg ca

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Brynjulv Gjerdåker: Delprosjekt 3 - Bondelensmenn i det nordafjelske Noreg ca 1750-1870"

Transkript

1 SHP, Høgskulen i Volda: Kulturperspektiv på møte mellom bønder og embetsmenn Prosjektseminar september 2008 Brynjulv Gjerdåker: Delprosjekt 3 - Bondelensmenn i det nordafjelske Noreg ca Administrasjonshistorisk bakgrunn Gjennom fleire hundreår av nytida har lensmannen, tidlegare også kalla bonde- eller bygdelensmannen, vore ein sentral og viktig lokal aktør i det norske sivile embetsverket. I før- og tidleg-modene tid, 1 det vil seia til fram til utgangen av 1800-talet, var dette embetsverket eit forvaltningshierarki, der det sentrale styringsverket i Kjøpenhamn og seinare Christiania var det øvste nivået. Derunder kom amtsforvaltninga omkring midten av talet var landet delt i 20 amt. Kvart amt var delt i to eller fleire regionale forvaltningsdistrikt, der futar og sorenskrivarar hadde dei to sentrale forvaltarrollene. Romsdals amt og trøndelagsamta hadde alle tre fogderi eller futedistrikt kvar. I Nord-Noreg varierte det noko meir mellom amt og over tid: Ved midten av 1600-talet var det sju fogderi i Nordlands amt ( Nordlandene ), som då omfata begge dei to seinare amta Nordland og Tromsø. I 1866 var dette talet redusert til fem i det same området, av desse berre eitt i Tromsø amt. Gjennom perioden hadde embetsdistrikt blitt delte, slik at det var nokre fleire sorenskriveri enn fogderi ved midten av 1800-talet, i det nordafjelske liksom i landet under eitt. Forvaltningsområdet til sorenskrivaren har vore veldefinert og relativt stabilt gjennom hundreåra, nær sagt frå starten av på 1590-talet til våre dagar. Hovudoppgåvene til skrivaren har vore domsmakt i underretten, tinglysing, skifte- og frå slutten av 1600-talet auksjonsforvaltning. Han var også notarius publicus i distriktet sitt. Om verkefeltet til sorenskrivaren var oversiktleg, var futeembetet tvert om uklårt avgrensa gjennom alle år til det vart avvikla tidleg på 1900-talet. Sentralt i futen sitt funksjonsområde stod rolla som kongen sin Fiskal. Det innebar at han forvalta oppebørselsoppgåvene: Han kravde opp og førte rekneskap over dei mange ulike offentlege skattane og avgiftene oppgåver som var nedfelte i Christian V si norske lov (1-1-5). Jamvel om det ikkje fanst ein uttrykkeleg lovheimel for det, var futen også den kontrollerande makta eller politimeister i distriktet sitt. Men utover dette har det vore vanskeleg å slå ring om futen sitt verkeområde og definera det samla omfanget av embetet positivt. Av amtmannsinstruksen 7. februar 1685 går det fram at futen plikta å hjelpa amtmannen innan heile krinsen av embetsoppgåvene hans, såframt annan assistanse ikkje var serskilt fastsett. På det sivile området var futen såleis mest pott og panne som forvaltar av staten sine tarv i distriktet sitt. På grunnlag av lang praksis er det likevel både mogeleg og tenleg å inndela embetsfeltet hans i fire større funksjonsgrupper: To av dei var dei ovannemnde oppebørselsog politimeister-funksjonane. Attåt desse kom rettsbetjentoppgåvene, som handla om eksekusjon/nam eller fullbyrding av domar, bøtelegging og annan bruk av tvangsmidlar, og endeleg oppgåvene som ordnande og leiande øverheit elles, det vil seia funksjonar som korresponderte til magistratsoppgåvene i byane. I sume distrikt var då også futane magistratar i dei lokale lade- eller kjøpstadene. Dei ordnande og leiande øverheitsoppgåvene hadde eit større omfang i byane enn på bygdene, slik at fleire av dei større kjøpstadene fekk tidleg eigne magistratar. Men utover på 1800-talet vart det kravd stendig meir av futen sin innsats på dette feltet også i landdistrikta. Tilveksten i oppgåver var tydeleg mellom anna på dei kommunale og semikommunale 1

2 forvaltningsarenaene: Futen vart pålagd å føra manntalsprotokollar over røysteføre og personar som kunne veljast til kommunale ombod. 2 Han skulle ha overoppsyn med kommunale val. Etter formannskapslova skulle han også vera til stades ved amtsformannskapsforhandlingane og han hadde høve til å ta del i formannskapsmøte. Vidare skulle han sørgja for eit høveleg brannvesen på kommunalt nivå, 3 han skulle ha ei leiande rolle med den ålmenne branntrygdinga i distriktet 4 og nemna opp og føra lister over branntakstmenn og takst- og skjønsmenn. 5 Futen hadde dessutan kontroll- og oppebørselsfunksjonar med overformynderiet og organiserte val på representantar til det lokale formyndarstellet. Av seinare futeoppgåver kan nemnast føring av firma- /handelsregistra, heimla i lov 3. juni 1874 (seinare overført til sorenskrivaren). Futen skulle også ferda ut handelsbrev i tråd med vedtak i lov 26. mai Dessutan hadde han oppgåver med militærstellet: Han skulle ha oversyn over tilfanget av hestar i distriktet, han førte rullar over militære mannskap, stelte med sesjonsvesenet, o.m.. I delar av det nordafjelske vart bergverksdrift tidleg ei stor næring. Den som ville skjerpa etter malm, trong løyve. Det var ein bergamtmann eller nettopp futen i distriktet som ferda ut skjerpingsløyve. Fengselsstell og fangebehandling var også ansvarsoppgåver som låg til futeembetet. Vidare var det gjennom futane at amts- og sentralstyresmaktene vanlegvis henta inn opplysningar og rapportar om dei økonomiske og sosiale tilhøva i samfunnslivet. Alt frå 1770-/1780-talet ser vi at sume futar leverte avlingsmeldingar til amtet. Desse meldingane vart seinare integrerte i dei meir detaljerte økonomiske beretningane som frå om lag 1830 vart den viktigaste delen av underlaget for dei regelmessige femårsberetningane til amtmannen. Kort sagt var futen den autoriteten i det sivile embetsverket som stod nærast folket, og breidda i ansvarsområdet hans voks vesentleg frå 1830-åra og frametter. Han var den sivile delen av den offentlege forvaltninga sin fremste representant i distriktet sitt, og han måtte stå til teneste når og kvar det måtte bli kravd opplysningar, utgreiingar, memoranda, kontrolloppgåver og andre administrative åtgjerder av han. Assistentar Både sorenskrivaren og futen hadde behov for lokale hjelpesmenn til å skjøtta ei rekkje av dei oppgåvene som låg til dei to embeta. Sorenskrivaren trong hjelp i arbeidet med skifte- og auksjonsstellet, til å føra manntal over lagrettemenn og ymse andre oppgåver i aukande tal frå utgangen av 1700-talet og framover. Men ikkje minst var futen avhengig av assistanse for å kunna skjøtta mange gjeremål og plikter. Dei fleste futedistrikta i det nordafjelske var vide, først og fremst i Nord-Noreg. I dei mest vidtfemnande kunne det vera eit krafttak å koma seg rundt på dei ordinære tingferdene under vanskelege vêrtilhøve. Det var ikkje kvart år dei tinglaga som låg lengst unna, hadde futen på vitjing. Dette var i seg sjølv grunn god nok til at han hadde assistentar lokalt, i bygdelaga. 6 Bondelensmenn Der det var aktuelt og i det offentlege si interesse hadde futen eigne, særskilte skogoppsynsmenn og tilsynsmenn i samband med sesongfiskeri. Av dei sistnemnde var lofotfisket utan samanlikning det største og viktigaste. Det var dessutan oppsyn og særskilt sesongrelatert jurisdiksjon også i Gjeslingan i ytre Namdal, i samband med vårtorskefisket på mørekysten og andre distrikt. Men når me talar om assistentar til dei regionale embetsmennene, var bondelensmennene utan samanlikning den viktigaste stillingsgruppa. Mot slutten av høgmellomalderen, det vil seia frå den andre halvdelen av 1200-talet, var lensmannen ein statstenestemann på landet, underordna sysselmannen. 7 Han representerte såleis den andre 2

3 lekken i ei todelt, hierarkisk regionalforvaltning. I lensvesenet si tid på våre kantar av Europa, det vil seia i dei første åra av unionsfelleskapen med Danmark, vart dei tidlegare sysselmennene skifte ut med lensherrar. 8 Som sine næraste underordna sette dei inn futar, som i sin tur tilsette sine eigne assistentar, kalla bondelensmenn. 9 Denne overgangen innebar ei derangering frå det andre til eit nytt, tredje, nivå i den offentlege regionalforvaltninga. Statusfallet hadde ein romleg, lokal dimensjon: Gjennom og 1500-talet auka talet på desse ombodsmennene jamnt, slik at mest kvar skipreide/kvart tinglag hadde ein lensmann omkring Problemorientering Med innføring av eineveldet frå 1662 følgde ei ny omlegging i forvaltningsskipnaden: Lena vart skifte ut med amt, med kvar sin amtmann i leiinga. Amtmenn, futar og sorenskrivarar vart kongelege embetsmenn. Feltet for den følgjande lensmannsstudien ligg innafor den ramma som vart etablert ved denne (makt-)politiske omskipnaden. I utgangspunktet følgde det no ei statusendring for bondelensmennene som korresponderte til den som vart dei regionale embetsmennene til del. I denne studien vil det bli vurdert kva som formelt vart forventa av desse funksjonærane gjennom eit drygt hundreår, frå tida omkring midten av 1700-talet til ca 1870, slik det kjem til uttrykk i instruksar, reglement, føresegner og lovtekstar av ulikt slag: Kva vilkår var dei tilsette på, det vil seia kva rettar og arbeidsoppgåver/plikter var føreskrivne i normverket. Kven stod dei til ansvar for i forvaltningssystemet? Kva vederlag og godtgjersle/løn høyrde til ombodet deira? Med dette utgangspunktet blir sentrale element i problemorienteringa vidare å koma under funn med korleis ombodsmennene på varierande vis skjøtta dei mange pliktene sine i den praktiske utøvinga av ombodet; kva handlingsrom ombodet baud på utover dei instruksfeste oppgåvene, kva realkompetanse bondelensmennene såg ut til å rå over. Forutan individuelle kvalifikasjonar har sosioøkonomisk bakgrunn og status i lokalsamfunnet relevans i denne samanhengen. Kva lokalsamfunnsgrupper vart dei rekrutterte frå? Frå bondebefolkninga? I så fall frå kva sjikt eller gruppering av den heterogene bondestanden? Kan ein finna uttrykk for kva kulturelle og sosiale ressursar bondelensmenn forvalta attåt dei økonomiske? Hadde nokon av dei sosial omgang med sine føresette i det regionale embetsverket utover ombodspraksisen? på kva måte patron-klient-relasjonar kom til uttrykk i tilsetjings- og tilsynssamanhengar. Var kommandolinene mellom nivåa i embetsverket tydelege og prosedyrar regelrett praktiserte på moderne og føreseieleg vis? I kva mon var det opningar for problemløysingar på sjølvstendig, uavhengig grunnlag for bondelensmenn? korleis representantar for lensmannsdynasti eventuelt markerte skilnader frå andre ombodsmenn med omsyn til legitimitet i lokalsamfunnet, til autoritet i yrkespraksis og til lojalitetstilhøve andsynes overordna. På dette problemgrunnlaget er det hovudambisjonen med prosjektet å profilera kulturmøtet mellom embetsmenn og bønder i utvalde regionar i komparativt lys: I den samanliknande studien vil det topografiske hovudfokuset liggja på desse sosialt og økonomisk ulikearta distrikta i alt seks fogderi i det nordafjelske Noreg: Sunnmøre og Romsdal fogderi i Romsdals amt, Inderøy og Namdal fogderi i Nordre Trondhjems amt og dei to fogderia Salten og Lofoten & Vesterålen i Nordlands amt. Av desse fogderia peika Inderøy og Salten seg ut med sitt rike kjeldetilfang først og fremst velberga futearkiv. I nokon mon er desse tre 3

4 distrikta sosiokulturelt og økonomisk heterogene og eignar seg såleis for intraregional komparasjon i tillegg til jamføring interregionalt. Analytiske perspektiv 1. Som det framgår av omtalen av dei ovanståande problemformuleringane, i tråd med omtalen av delprosjekt III u. dette strategiske høgskuleprosjektet, er maktanalysen ein hovudinngang til denne studien av bondelensmenns bakgrunn, posisjonar i offentleg forvaltning, handlingsrom og praksis i ombodet. I utgangspunktet synest patronat-relasjonar å ha tydeleg relevans for det autoritetsfeltet bondelensmenn opererte i. Kva inneber det? Ein patron-klientrelasjon er definert som asymmetrisk; han inneber maktulikskap. Eit patronat varer over lengre tid og har eit visst omfang i alle høve strekkjer det seg utover ei einskild samhandling. Det har ein eigen etos, som representerer noko anna enn den offisielle samfunnsmoralen, men pr. definisjon ikkje noko umoralsk eller illegalt. Kva favoriserer framveksten av patronat-relasjonar i eit samfunn? Der makt er effektivt sentralisert, eller systematisk fordelt, er patronat mindre vanleg. På den andre sida kan eit ufullstendig sentralisert statsapparat, eit uutvikla byråkrati eller også ein mangelfull marknad, gje utviklingsrom for patronatsyndrom. 11 På 1700-talet var den offentlege forvaltninga her i landet i vekst, men enno lågt utvikla kanskje ikkje først og fremst i territoriell kontekst, men kvalitativt: Til dømes mangla ein kapasitet til å driva inn visse skattar ved eigne embetsmenn eller deira betjentar. Karakteristisk i så måte vart kongetienda 12 i sume distrikt kravd opp av private proprietærar eller andre, som forpakta denne pålagde ytinga av det offentlege. I andre område derimot var denne oppkrevjinga futane sitt ansvar. 13 Aspekt ved Max Weber sine utgreiingar om makt og byråkrati er tenleg teoritilfang i arbeidet med bondelensmenn og utviklinga av ombodet deira gjennom før- og tidleg-moderne tid. Legitimitetsvariantar i idealtypiske herske-relasjonar er særleg aktuelle her: For det eine det tradisjonelle, patrimoniale herredømet, der legitimiteten generelt har ankerfeste i hevd og sedvane. For det andre har makt vore karismatisk legitimert. Endeleg har me den legalt rettferdiggjorde makta, som byggjer på lover, regelverk og sakleg kompetanse. 14 Av desse idealtypane er det først og fremst den første (tradisjonelle) og den siste, den nyare statstenar - varianten, som har relevans i den aktuelle analysekonteksten. Ein særvariant av det patrimoniale herredømet var den eineveldige kongen av Guds nåde sitt tilhøve til undersåttane. Herredømet til eineherskaren kravde knapt nokon legitimitet. Han var nådig når han fann det høveleg, han hadde sine yndlingar osb., slik han fann det for godt når som helst. Men bondelensmenn sitt tilhøve til monarken var distansert og perifært og det er ikkje eit tema i denne studien. Dei øverheitspersonar bondelensmenn i det store og heile hadde relasjonar til, var embetsmenn som representerte herredøme i kraft av lover og instruksar, ikkje personlege eller guddommelege rettar. Blant fleire stod fut, sorenskrivar og amtmann i sentrum i denne samanhengen. I teorien kan skilnadene mellom det patriomoniale og det legale/rettsbaserte herredømet synast tydelege: Tradisjonen er utan faste grenser, medan det legale er definert ved formelle, abstrakte normer som er gyldige innan avgrensa saksfelt eller kompetanseområde. 15 Men korkje formelt eller i praksis var dette så endeframt. Som nemnt utførte bondelensmenn dei fleste av ombodsoppgåvene sine på futen sine vegner så lenge futeembetet eksisterte. I amtmannsinstruksen 7. februar 1685 les me at futen plikta å hjelpa amtmannen innan heile krinsen av embetsoppgåvene hans, såframt annan assistanse ikkje var serskilt fastsett. I utgangspunktet var det altså uråd å definera futen sitt embetsområde positivt. Bondelensmannen sine oppgåver i ombodet vart nærare ekspliserte i instruksar o. l. på 1700-talet og vidare framover på 1800-talet. Men lenge var heller ikkje verkefeltet hans 4

5 klårt avgrensa. Til ein viss grad var altså futen på si side prisgjeven den til kvar tid presiderande i det høge amt og som nemnt sentral forvaltar av staten sine tarv i distriktet sitt. Om enn i mindre grad enn futen måtte også bondelensmannen, som futen sin viktigaste assistent, akseptera at oppgåvene ikkje var heilt ut spesifiserte og ekspliserte i instruks form. Såleis kunne grensene mellom tradisjonelt og legalt herredøme bli utydelege i varierande grad og på ulike nivå i embetsverket, og tilhøva såleis liggja til rette for variantar av patron-klientrelasjonar mellom øverheitspersonar som mellom fut og bondelensmann enno i den andre halvdelen av 1800-talet. I utgangspunktet blir det ein arbeidshypotese for det første at bondelensmenn i ulike kontekstar stod i klient-tilhøve til sine overordna, det vil seia embetsmenn i amts- og regionalforvaltningane (fogderia og sorenskriveria). For det andre spelte lensmenn sjølve roller som patronar eller meklar-patronar ( broker-patrons ) i sine lokalsamfunn: I ei tid med større distanse enn seinare mellom embetsstand og bygdefolk kulturelt og språkleg trong øverheita representantar i lokalforvaltninga som kunne kommunisera idiomatisk med, eller på same bølgelengd som, allmugen. I denne samanhengen var både alfabetiserings- og kunnskapsnivået i bondebefolkninga og utviklingsnivået i statsbyråkratiet vesentlege bakgrunnsvariablar for bondelensmenns ombodspraksis. Det er også ei kjensgjerning at bondelensmenn spelte roller som kreditorar i lokalsamfunent, ikkje minst i dei økonomisk og kredittpolitisk vanskelege åra frå napoleonskrigane og framover mot midten av 1800-talet eit interessant og relevant problem å undersøkja i ein patron-klient-kontekst. 2. Pierre Bourdieu gjev ein teoretisk og potensielt fruktbringande analytisk inngang til dette praksisfeltet med sin metodologiske relasjonisme. Det relasjonelle perspektivet hans går inn i ein lang strukturalistisk tradisjon, med røter attende til Marx og Durkheim og i dei seinaste åra vidareutvikla av Claude Lévi-Strauss, Fernand Braudel og fleire. Hjå Bourdieu er det i stikkords form karakterisert ved omgrepa habitus, felt og kapital. Det første er å forstå som individuelt nedfelte og kroppsleggjorde skjema for erkjenning og handling, det andre som historiske relasjonar mellom posisjonar som er forankra i visse former for makt eller kapital 16 anten politisk, økonomisk, sosial eller kulturell kapital, eller gjerne fleire av dei i kombinasjon. Den individuelle habitus disponerer for rasjonell handling, men det er ein rasjonalitet innanfor rammene av eit felt/eit system av historisk skapte samfunnstilhøve eller - vilkår. Det bourdieuske feltet er eit handlingsrom som eksisterer for aktørar som går inn i det og som engasjerer seg i det fordi dei meiner dei har noko att for engasjementet. Felt-rammene opnar for improvisasjon og strukturelle endringar feltet er elastisk, det kan formast, endrast, utviklast. Dei handlande aktørane, med kvar sin habitus, er ikkje determinerte til handling, men interessentar med sine sett av sosialiserte disposisjonar som både representerer incitament til å gå inn i spelet og og tame til å utvikla det på grunnlag av den einskilde aktøren sine føresetnader. På dette teorigrunnlaget distanserer Bourdieu seg frå såvel deterministiske som intensjonalistiske og utilitaristiske forståingskategoriar. Med utgangspunkt i omgrepa illusio av lat. in og ludus (=spel), dvs. i spelet, og interesse av lat. inter og esse, dvs. å vera midt i det, 17 går Bourdieu til felts mot tendensen til å redusera tilhøvet mellom den handlande aktøren og handlingsfeltet til det nyttige, til å redusera illusio til den utilitaristiske interessa eller, om ein vil, til førestillinga om homo oecomicus ( det som svarte seg best ). Bourdieu si interesse-forståing byggjer på internaliserte spelereglar og sans for spelet/illusio hjå aktørane. Ei forståing av spelet si historie er ein føresetnad for den framgangsrike aktøren, som har spele-tendensane i kroppen, er eitt med spelet og meistrar det praktisk. Men framgang skal altså ikkje reduserast til økonomisk framgang. Den erkjenninga ligg nedfelt i Bourdieu sitt mangfaldige kapitalomgrep, som er eitt av elementa i den metodologiske omgrepstrikotomien hans habitus-felt-kapital. I denne konteksten er interessefridom og 5

6 ære relevante omgrep. Bourdieu minner om at det har funnest (og finst) miljø der det uttrykkeleg eller ved tause forbod blir markert distanse til reint økonomisk profitt, ikkje minst i før- eller tidleg-kapitalistiske samfunn. Sentensen adelskap forpliktar er eitt av fleire fynduttrykk for dette. 18 Det økonomiske vederlaget norske lensmenn fekk for innsatsen i offentleg teneste var ikkje stort i nokon region i denne undersøkingsperioden, jamvel om det auka noko under vegs. Kva økonomisk kapital lensmenn disponerte blir dermed eit spørsmål med relevans for seleksjonen av kandidatar til omboda: Ein måtte kort sagt ha råd til å vera lensmann. Kva kulturell og sosial kapital desse ombodsmennene forvalta, har likeins interesse. Korleis kompetanse eller tame i fleirkapital-samanheng ymsa i samanheng med skiftande lensmannsdistrikt regionar imellom og over tid, blir spennande analysetema. Året 1814 ligg midtvegs i undersøkingsperioden. Endra feltet for lensmenns ombodspraksis karakter med dei samfunnsendringane som me knyter til dette året? Vart lensmenns posisjonar i høve til både overordna i embetsverket og til klientar i bondesamfunnet andre? Var kanskje andre vendepunkt viktigare i denne ombodskonteksten? Korleis endra kapital-variantane verde over tid i det spelet som ombodspraksisen innebar? 3. Først på 1900-talet utvikla den italienske, marxistiske teoretikaren Antonio Gramsci ( ) sitt hegemoni-omgrep. Med utgangspunktet sitt i eit utvikla, industrikapitalistisk klassesamfunn som det italienske utvida han hegemoniperspektivet frå det smalare fokuset på dominans eller makt med basis i politisk og militær kontroll og retta søkelyset på tankeherredøme, formidla gjennom hegemoniske instansar som kyrkje, skule, politiske parti, massemedia. Gramsci skil såleis mellom tvang, bygd på trugsmål om militære eller strafferettslege sanksjonar og meir subtile uttrykk for hegemoni. Det hegemoniske overtaket inneber at dei dominerande langt på veg får dei underordna eller dominerte til å tolka verda innanfor sine ideologiske rammer og forståingskategoriar. Det siste definerer Gramsci som sosiopolitisk makt som veks ut av eit breidt, spontant samtykke blant dei underordna, dvs. folk flest eller folket, om den kulturelle og moralske leiarskapen til hegemonen ein kulturell eller sosiopolitisk elite eller klasse. Hegemoni slik forstått er gjerne referert til som kulturelt eller ideologisk hegemoni. I mange dominans-samanhengar er det eit spørsmål kor absolutte eller sterke slike hegemoni i røynda er/har vore på ulike samfunnsfelt, og kva ulike uttrykk ein kan finna for subaltern 19 ulydnad i dei tilfelle der hegemonen kunne stø seg på eit lov- eller regelverk og på slikt grunnlag ty til rettslege sanksjonar. Hegemoni-perspektivet har ikkje minst ein tydeleg relevans for sume aspekt ved allmuge-/øverheitsrelasjonar og til bondelensmannen sin mellomkomst, som meklar -patron, i slike kontekstar. Me veit at folk ikkje utan vidare aksepterte kva påbod som helst, og det er eit interessant spørsmål kva rolle bondelensmenn spelte og kva standpunkt dei tok i saker der lojalitet og autoritet i tilhøve mellom undersåttar og øverheit kom på kritisk prøve. Notar: 1 Grensa mellom før - og tidleg -moderne tid er ikkje dregen stringent. Men ho går ein stad i denne undersøkingsperioden, dvs. mellom ca 1750 og 1870, eksakt kvar er irrelevant.. 2. Jfr. lov 4. august Jfr. lov 26. august Jfr. lov 19. august Jfr. lov 28. august 1854, pgf 5, 18 og 19. 6

7 6. Futeassistentane hadde sine pendantar i dei danske sognefogder, som kom inn som ein ny instans i dansk statsforvaltning frå den siste delen av 1700-talet av. I tvillingriket i sør var behovet for herredsfogedassistanse størst på det politimessige området. I den danske politiforordninga 25. mars 1791 er det slått fast at ein lokalmann kalla sogne- og bondefoged eller opsynsmand skulle stå til teneste for rettsbetjenten. (H. Jørgensen 1985, s. 157ff). 7.. Den administrative skipnaden med syssel og sysselmann vart systematisk gjennomført av kong Sverre. 8. Iflg. Salmonsensn leksikon glider S. efterhaanden over i det 16. og 17. Aarhundredes Lensherrer (Salmonsens leksikon (1927), bind XXII, s I 1293 vart det påbode å tilsetja forstandige bønder av god ætt til lensmenn, derav bondelensmenn. 10. Av stilistiske grunnar vil bondelensmann og lensmann bli brukt om einannan i framhaldet sålenge det ikkje er tvil om at det handlar om den same ombodspersonen. 11. Gellner and Waterbury 1977: Etter reformasjonen overtok kongen bispeinntektene og bispedelen av tienden vart kalla kongetienden. 13. Sjå Gjerdåker i Carstens og Bjørkvik 1995: I Senja og Tromsø fogderi vart kongetienda pakta av tre proprietærar i 1840-åra, i fogderia Helgeland og Lofoten & Vesterålen av Den angellske stiftelse i Trondheim. På Sunnmøre og i Salten var oppkrevjinga av kongetienda derimot eit ansvar som kvilte på futane i dei to fogderia. 17. Weber 1982, s. 91ff. 15. Østerberg 1984, s Bourdieu og Wacquant 1993: Bordieu 1996:136f 18. sst.: 142ff. 19. Etter Gramsci: Subaltern er ein eufemisme for folkeleg, proletær. Etter som det heiter, nytta Gramsci subaltern som løyndeuttrykk i sin korrespondanse frå fengselet med kontaktar utanfor. Litteratur i utval: Bonnell, Victoria E. and Hunt, Lynn (eds.) Beyond the cultural turn, California 1999 Bourdieu, Pierre Kultursociologiska texter, Stockholm 1986 Bourdieu, Pierre og Wacquant, Loïc J. D. Den kritiske ettertanke, Oslo 1993 Bourdieu, Pierre Symbolsk makt, Oslo 1996 Carstens, Svein og Bjørkvik, Eilert Jeg fant, jeg fant, Statsarkivet i Trondheim 1995 Gellner, Ernest and Waterbury, John Patrons and Clients in Mediterranean Societies, London 1977 Gramsci, Antonio Politikk og kultur (art. og brev i utval ved Kjeld Østerling Nielsen), Oslo 1973 Hunt, Lynn (ed.) The New Cultural History, California 1989 Jónsson, Gudmundur (red.) Vänner, patroner och klienter i Norden , Reykjavík 2007 Rian, Øystein Maktens historie i dansketiden, Oslo 2003 Ringer, Fritz Max Weber s Methodology, Harvard 1997 Weber, Max Makt og byråkrati, Oslo Sociological Writings, New York 1999 Winge, Harald (red.) Lokalsamfunn og øvrighet i Norden ca , Oslo 1992 Østerberg, Dag Sosiologiens nøkkelbegreper, Oslo

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32. Kjøp av husvære. Vedlegg: Behov for kommunale husvære for vidare utleige

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32. Kjøp av husvære. Vedlegg: Behov for kommunale husvære for vidare utleige SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32 Kjøp av husvære Vedlegg: Bakgrunn: Lovheimel: Behov for kommunale husvære for vidare utleige SAKSOPPLYSNINGAR Behov Kommunstyret

Detaljer

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Når det gjeld barn som vert utsett for vald eller som er vitne til vald, vert dei ofte utrygge. Ved å førebygge og oppdage vald, kan me gje barna

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Hovudutval for plan og næring Side 1 av 5 Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Fylkesdirektøren rår Hovudutval for plan og næring til å gjere slikt vedtak: 1 Fylkeskommunen vil ikkje engasjere

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201112362-125 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Møtedato Hordaland fagskulestyre 19.03.2013 SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL

Detaljer

Habilitetsavgjerder for tilsette, styremedlemmer og andre som utfører arbeid eller tenester for KORO. Gjeld frå 1. januar 2015

Habilitetsavgjerder for tilsette, styremedlemmer og andre som utfører arbeid eller tenester for KORO. Gjeld frå 1. januar 2015 Habilitetsavgjerder for tilsette, styremedlemmer og andre som utfører arbeid eller tenester for KORO Gjeld frå 1. januar 2015 1 Innhald Innleiing... 3 Del 1: Reglar om inhabilitet... 4 1.1. Automatisk

Detaljer

RAMMEAVTALE Hordaland Fylkeskommune og Fjord Norge AS

RAMMEAVTALE Hordaland Fylkeskommune og Fjord Norge AS S-200504339-4/135.3 RAMMEAVTALE og Som del av denne avtalen følgjer: Vedlegg l: Samarbeidavtale med spesifikasjon av tilskot. 1. Definisjonar Tenestar knytt til tilskot: Som nemnt i punkt 3.1 og vedlegg

Detaljer

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M Elevvurdering Opplæringslova Forskrift til Opplæringslova Kunnskapsløftet 06 læreplanen Desse dokumenta bestemmer korleis me skal drive skulen

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

Godt. Lokaldemokrati. ei plattform

Godt. Lokaldemokrati. ei plattform Godt Lokaldemokrati ei plattform Godt lokaldemokrati ei plattform Norsk lokaldemokrati er godt men kan og bør bli betre. KS meiner ei plattform vil vere til nytte i utviklingsarbeidet for eit betre lokaldemokrati.

Detaljer

LOV 1950-12-08 nr 03: Lov om norsk riksborgarrett 1

LOV 1950-12-08 nr 03: Lov om norsk riksborgarrett 1 LOV 1950-12-08 nr 03: Lov om norsk riksborgarrett 1 -------------------------------------------------------------------------------- DATO: LOV-1950-12-08-3 OPPHEVET DEPARTEMENT: AID (Arbeids- og inkluderingsdepartementet)

Detaljer

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor Eit undervisningsopplegg om BARNERETTANE MÅL frå læreplanen DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING Artikkel 2: Alle barn har rett til vern mot diskriminering PRIVATLIV Artikkel 16: Alle barn har rett til

Detaljer

Tilgangskontroll i arbeidslivet

Tilgangskontroll i arbeidslivet - Feil! Det er ingen tekst med den angitte stilen i dokumentet. Tilgangskontroll i arbeidslivet Rettleiar frå Datatilsynet Juli 2010 Tilgangskontroll i arbeidslivet Elektroniske tilgangskontrollar for

Detaljer

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Matpakkematematikk Data frå Miljølære til undervisning Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Lag riktig diagram Oppgåva går ut på å utarbeide ei grafisk framstilling

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd VISJON I arbeidet for og med dei medarbeidarane i Fjell sokn har vi utarbeida ein visjon: I Fjell sokn vil vi

Detaljer

Endringar i plan- og bygningslova (plandelen) frå 1. januar 2015

Endringar i plan- og bygningslova (plandelen) frå 1. januar 2015 BREV MED NYHENDE 06/02/2015 Endringar i plan- og bygningslova (plandelen) frå 1. januar 2015 Av advokat Anders Elling Petersen Johansen Bakgrunn Regjeringa har, etter eiga utsegn, ei målsetjing om å gjere

Detaljer

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Gjeld frå august 2015 1. BARN MED NEDSETT FUNKSJONSEVNE Barn med nedsett funksjonsevne kan ha trong for særleg tilrettelegging av fysiske og personalmessige

Detaljer

SPRÅKRÅDET REF. VÅR REF. DATO 200200633-2 JG/SIG/ER 13.1.2006. Endringar i forskrift til opplæringslova 28. juni 1999 nr. 722 Fråsegn frå Språkrådet

SPRÅKRÅDET REF. VÅR REF. DATO 200200633-2 JG/SIG/ER 13.1.2006. Endringar i forskrift til opplæringslova 28. juni 1999 nr. 722 Fråsegn frå Språkrådet SPRÅKRÅDET Utdanningsdirektoratet Postboks 2924 Tøyen 0608 OSLO REF. VÅR REF. DATO 200200633-2 JG/SIG/ER 13.1.2006 Endringar i forskrift til opplæringslova 28. juni 1999 nr. 722 Fråsegn frå Språkrådet

Detaljer

Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet.

Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet. Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet. Dette notatet skisserer innhald og kan brukast som eit utgangspunkt for drøftingar og innspel. Me ynskjer særleg

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Arkiv: K1-070, K3-&3232 Vår ref (saksnr.): 10/51717-666 Journalpostid.: 10/1629494 Saksbeh.: Helge Herigstadad BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Saksgang: Utval Saksnummer Møtedato Senior- og Brukarrådet

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Fra Forskrift til Opplæringslova:

Fra Forskrift til Opplæringslova: Fra Forskrift til Opplæringslova: 5-1. Kva det kan klagast på Det kan klagast på standpunktkarakterar, eksamenskarakterar, karakterar til fag- /sveineprøver og kompetanseprøve, og realkompetansevurdering.

Detaljer

Lov om endringer i barnelova (farskap og morskap)

Lov om endringer i barnelova (farskap og morskap) Lov om endringer i barnelova (farskap og morskap) I K K E A J O UR FØ R T I K K E A J O UR FØ R T I K K E A J O UR FØ R T I K K E A J O UR FØ R T Dato LOV 2013 06 21 64 Departement Barne, likestillings

Detaljer

Høyringsuttale - Tolking i offentleg sektor - eit spørsmål om rettstryggleik og likeverd

Høyringsuttale - Tolking i offentleg sektor - eit spørsmål om rettstryggleik og likeverd Servicetorgsjefen Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet postmottak@bld.dep.no Dykkar ref. Vår ref. Saksh. tlf. Dato 2014/2792-2652/2015 Unni Rygg - 55097155 05.02.2015 Høyringsuttale - Tolking

Detaljer

FORDJUPINGSEINING I NORSK (10 vekttal)

FORDJUPINGSEINING I NORSK (10 vekttal) RAMMEPLAN FOR FORDJUPINGSEINING I NORSK (10 vekttal) FØRSKOLELÆRARUTDANNINGA Godkjend av Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet 3. mars 1997 1 RAMMEPLAN FOR FORDJUPINGSEINING I NORSK I FØRSKOLELÆRARUTDANNINGA

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

Reflekterande team. Oktoberseminaret 2011. Ove Heradstveit, kommunepsykolog, Familiens Hus i Øygarden

Reflekterande team. Oktoberseminaret 2011. Ove Heradstveit, kommunepsykolog, Familiens Hus i Øygarden Reflekterande team Oktoberseminaret 2011 Ove Heradstveit, kommunepsykolog, Familiens Hus i Øygarden Bakgrunn Reflekterande team vert nytta som arbeidsmetode i tverrfagleg gruppe ved Familiens Hus i Øygarden

Detaljer

Ny strategiplan for Høgskulen

Ny strategiplan for Høgskulen Ny strategiplan for Høgskulen Nokre innspel til det vidare arbeidet Petter Øgar Mi forståing av strategisk plan Ein overordna og langsiktig plan for å oppnå bestemte overordna mål for organisasjonen Måla

Detaljer

NY PENSJONSORDNING FOR FOLKEVALDE

NY PENSJONSORDNING FOR FOLKEVALDE HORDALAND FYLKESKOMMUNE Økonomiavdelinga Arkivsak 201208607-8 Arkivnr. 025 Saksh. Jon Rune Smørdal Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 25.09.2013-26.09.2013 15.10.2013-16.10.2013 NY PENSJONSORDNING

Detaljer

Emnet er ope for alle med studierett ved UiB.

Emnet er ope for alle med studierett ved UiB. Emnekode Emnenamn Engelsk emnenamn Studiepoeng 15 Undervisningssemester Undervisningsspråk Studienivå Krav til studierett Mål og innhald Læringsutbyte/resultat Kunnskap Grunnkompetanse ITAL111 Italiensk

Detaljer

Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga. Omtale av og kravspesifikasjon til evaluering av prosjektet: NETTSTØTTA LÆRING INNANFOR KRIMINALOMSORGA

Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga. Omtale av og kravspesifikasjon til evaluering av prosjektet: NETTSTØTTA LÆRING INNANFOR KRIMINALOMSORGA Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga Omtale av og kravspesifikasjon til evaluering av prosjektet: NETTSTØTTA LÆRING INNANFOR KRIMINALOMSORGA Evaluering 0207 1 Kort omtale av prosjektet; Nettstøtta

Detaljer

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg.

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg. JANUAR 2015! Ja, i går vart friluftsåret 2015 erklært for opna og me er alle ved godt mot og har store forhåpningar om eit aktivt år. Det gjeld å ha store tankar og arbeida medvite for å gjennomføra dei.

Detaljer

Plan for selskapskontroll 2012-2016

Plan for selskapskontroll 2012-2016 Forsand Kommune Plan for selskapskontroll 2012-2016 Vedteke av kommunestyret 28. november 2012 Rogaland Kontrollutvalgssekretariat IS Innhaldsliste 1 Innleiing... 3 1.1 Avgrensing organisasjonsformer som

Detaljer

Tevling i Bygdekjennskap. Heftet er revidert av Norges Bygdeungdomslag.

Tevling i Bygdekjennskap. Heftet er revidert av Norges Bygdeungdomslag. Tevling i Bygdekjennskap Heftet er revidert av Norges Bygdeungdomslag. NORGES BYGDEUNGDOMSLAG 1992 Dette er ikkje nokon tevlingsregel, men heller ei rettesnor og eit hjelpemiddel for lokallag som ynskjer

Detaljer

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Ingvild Hjelmtveit FE - 002 15/709 Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Kommunestruktur - oppstart reelle drøftingar Vedlegg: Etablering

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

Sakshandsamar: Arkiv: ArkivsakID Willy Andre Gjesdal FE - 223, FA - C00 14/1418

Sakshandsamar: Arkiv: ArkivsakID Willy Andre Gjesdal FE - 223, FA - C00 14/1418 Vaksdal kommune SAKSFRAMLEGG Saksnr: Utval: Dato Formannskap/plan- og økonomiutvalet Kommunestyret Sakshandsamar: Arkiv: ArkivsakID Willy Andre Gjesdal FE - 223, FA - C00 14/1418 Revisjon av retningsliner

Detaljer

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidas bustadbehov blir i hovudsak påverka av størrelsen på folketalet og alderssamansettinga i befolkninga. Aldersforskyvingar i befolkninga forårsakar

Detaljer

VESTNES KOMMUNE HELLAND SKULE 6390 VESTNES

VESTNES KOMMUNE HELLAND SKULE 6390 VESTNES Eksamen nærmar seg, og då vil Helland skule med dette skrivet gje informasjon til elevar og foreldre/føresette om korleis eksamen både skriftleg og munnleg blir gjennomført. Vil også informere om klagerett

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer

Detaljer

FORSKRIFT OM GRADAR Fastsett av styret ved KHiB den 25.06.03 med heimel i Uhl. 46.2. 1

FORSKRIFT OM GRADAR Fastsett av styret ved KHiB den 25.06.03 med heimel i Uhl. 46.2. 1 1 FORSKRIFT OM GRADAR Fastsett av styret ved KHiB den 25.06.03 med heimel i Uhl. 46.2. 1 1. OMFANG Denne forskrifta gjeld for dei studieprogramma som institusjonen vedtek å opprette. 2. DEFINISJONAR 2.1.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Vidar Roseth Arkivsaksnr.: 06/482

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Vidar Roseth Arkivsaksnr.: 06/482 SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Vidar Roseth Arkivsaksnr.: 06/482 Arkiv: F00 ARBEIDS- OG VELFERDSKONTOR I BALESTRAND KOMMUNE - MÅL, INNHALD OG FRAMDRIFTSPLAN Vedlegg: Bakgrunn: Sak 3/07 i utval for oppvekst

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen

Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen Denne eksamensrettleiinga gir informasjon om sentralt gitt eksamen, og korleis denne eksamen skal vurderast. Rettleiinga skal vere kjend for elever,

Detaljer

Kvalitetsplan mot mobbing

Kvalitetsplan mot mobbing Kvalitetsplan mot mobbing Bryne ungdomsskule Januar 2016 Kvalitetsplan for Bryne ungdomsskule 1 Introduksjon av verksemda Bryne ungdomsskule ligg i Bryne sentrum i Time kommune. Me har om lag 450 elevar

Detaljer

LOVER FOR NORSK BONDE OG SMÅBRUKARLAG

LOVER FOR NORSK BONDE OG SMÅBRUKARLAG LOVER FOR NORSK BONDE OG SMÅBRUKARLAG INNHALD: DEL I Lover for Norsk Bonde og Småbrukarlag side 1 DEL II Mønsterlover for lokallag av Norsk Bonde og Småbrukarlag side 6 DEL III Mønsterlover for fylkeslag

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Arne Abrahamsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 10/881 VURDERING AV INTERKOMMUNALT SAMARBEID OM BARNEVERN

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Arne Abrahamsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 10/881 VURDERING AV INTERKOMMUNALT SAMARBEID OM BARNEVERN SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Arne Abrahamsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 10/881 VURDERING AV INTERKOMMUNALT SAMARBEID OM BARNEVERN Vedlegg: Bakgrunn: Lovheimel: Samarbeidsavtale om felles barnevernteneste

Detaljer

VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGAR I VIK KOMMUNE.

VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGAR I VIK KOMMUNE. VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGAR I VIK KOMMUNE. 1. EIGARTILHØVE Vedtektene gjeld barnehagar som Vik kommune eig og driv. 2. LOV OG REGELVERK, FØREMÅL Barnehagane skal drivast i samsvar med til ei kvar

Detaljer

REGLEMENT OM ELEKTRONISK KOMMUNIKASJONSTENESTE FOR MØRE OG ROMSDAL FYLKE.

REGLEMENT OM ELEKTRONISK KOMMUNIKASJONSTENESTE FOR MØRE OG ROMSDAL FYLKE. REGLEMENT OM ELEKTRONISK KOMMUNIKASJONSTENESTE FOR MØRE OG ROMSDAL FYLKE. 1. GENERELT 1.1 Føremål Møre og Romsdal fylke har som mål å yte god service og vere tilgjengeleg for innbyggarane i fylke og for

Detaljer

Oppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal

Oppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal Oppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal Sentralt gitt eksamen NOR0214, NOR0215 og NOR1415, 10. årstrinn Våren 2015 Åndalsnes 29.06.15 Anne Mette Korneliussen

Detaljer

Brukarutval. Kva er ein brukar i denne samanheng?

Brukarutval. Kva er ein brukar i denne samanheng? 1 Brukarutval Kva er ein brukar i denne samanheng? Ein brukar er i denne samanheng ein som nyttar helse, sosial og omsorgstenester eller potensielt kunne hatt velferdsgevinst ved å gjere det fordi vedkomande

Detaljer

Leverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007

Leverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007 Leverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007 Samandrag Om lag 46 400 hushaldskundar skifta kraftleverandør i 2. kvartal 2007. Dette er ein nedgang frå 1. kvartal i år då 69 700 hushaldskundar skifta leverandør.

Detaljer

Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes

Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes Anne og Thomas på flyttefot Flyttemønster blant ungdom/unge vaksne i Møre og Romsdal, 1980

Detaljer

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune Vedteke av kommunestyret 19. juni 2014 Postadr.: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Organisasjonsnr.: 5981 MASFJORDNES 56 16 62 00 56 16 62 01 3201 48 54958 945627913 E-post:post@masfjorden.kommune.no

Detaljer

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak.

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak. Vi takkar for mulegheita til å vere til stades og kommentere nye og spennande tal. For oss som interesseorganisasjon er det naturleg å gå rett på operasjonalisering av ny kunnskap. Bør funna vi har fått

Detaljer

Forslag frå fylkesrådmannen

Forslag frå fylkesrådmannen TELEMARK FYLKESKOMMUNE Hovudutval for kultur Forslag frå fylkesrådmannen 1. Telemark fylkeskommune, hovudutval for kultur gir Norsk Industriarbeidarmuseum og Vest Telemark Museum ei samla tilsegn om kr

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Fylkesutvalet 25.03.2014 Fylkestinget 07.04.2014

Saksnr Utval Møtedato Fylkesutvalet 25.03.2014 Fylkestinget 07.04.2014 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 10.03.2014 14659/2014 Henny Margrethe Haug Saksnr Utval Møtedato Fylkesutvalet 25.03.2014 Fylkestinget 07.04.2014 Ny pensjonsordning for folkevalde frå

Detaljer

- Tilleggsakliste. Kultur- og ressursutvalet. Dato: 31. oktober 2013 kl. 12.00 Stad: Fylkeshuset INNHALD

- Tilleggsakliste. Kultur- og ressursutvalet. Dato: 31. oktober 2013 kl. 12.00 Stad: Fylkeshuset INNHALD - Tilleggsakliste Kultur- og ressursutvalet Dato: 31. oktober 2013 kl. 12.00 Stad: Fylkeshuset INNHALD TILLEGGSAKLISTE - Kultur- og ressursutvalet... 2 Tilskot til utgreiing av lokalisering av Hordaland

Detaljer

8. Museum og samlingar

8. Museum og samlingar Kulturstatistikk Liv Taule 8. I var det 34 millionar sgjenstandar og fotografi, 9 millionar besøk, 2 660 utstillingar og 4 765 kulturhistoriske bygningar i dei 88 seiningane som er inkluderte i sstatistikken.

Detaljer

Informasjonshefte Tuv barnehage

Informasjonshefte Tuv barnehage Informasjonshefte Tuv barnehage Informasjonshefte for Tuv barnehage Barnehagen blir drevet av Hemsedal kommune. Barnehagen er politisk lagt under Hovudutval for livsløp. Hovudutval for livsløp består av

Detaljer

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2007

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2007 Rapport om målbruk i offentleg teneste 27 Institusjon: Adresse: Postnummer og -stad: Kontaktperson: E-post: Tlf.: Dato: Høgskolen i Sør-Trøndelag 74 Trondheim Lisbeth Viken lisbeth.viken@hist.no 7355927

Detaljer

Øygarden kommune - Driftstilpasning 2013

Øygarden kommune - Driftstilpasning 2013 Øygarden kommune - Driftstilpasning 2013 til prosjektgruppene dagsett 20.mars Delprosjekt 1 Administrativ organisering Administrative arbeidsprosessar 1. Delprosjektet skal ta utgangspunkt i den administrative

Detaljer

GODTGJERSLE TIL FOLKEVALDE

GODTGJERSLE TIL FOLKEVALDE Balestrand kommune GODTGJERSLE TIL FOLKEVALDE Reglement for godtgjersle til folkevalde i Balestrand kommune Revidert og godkjent i Balestrand kommunestyre xxxxxx (sak xx/xxx) Gjeld frå kommunestyerperioden

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

Om læring Frontane i diskusjonar omkring læringsforsking. Ingrid Fossøy Fagdag, 19. september 2008 Høgskulen i Sogn og Fjordane

Om læring Frontane i diskusjonar omkring læringsforsking. Ingrid Fossøy Fagdag, 19. september 2008 Høgskulen i Sogn og Fjordane Om læring Frontane i diskusjonar omkring læringsforsking Ingrid Fossøy Fagdag, 19. september 2008 Høgskulen i Sogn og Fjordane Omgrepet læring Omstridt på byrjinga av det 21. århundret usemje om korleis

Detaljer

Krav ved godkjenning av lærebedrifter

Krav ved godkjenning av lærebedrifter OPPLÆRINGSAVDELINGA Fagopplæringskontoret - OPPL AVD Notat Dato: 20.01.2015 Arkivsak: 2015/727-1 Saksbehandlar: aseloh Til: Yrkesopplæringsnemnda Frå: Fagopplæringssjefen Krav ved godkjenning av lærebedrifter

Detaljer

Strategiplan for Apoteka Vest HF

Strategiplan for Apoteka Vest HF Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.91 03.09.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka

Detaljer

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge KPI-Notat 4/2006 Når sjøhesten sviktar Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge En notatserie fra Kompetansesenter for pasientinformasjon og pasientopplæring Side 1 Sjøhesten (eller hippocampus)

Detaljer

Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande

Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande opplæringa». Opplæringslova: http://www.lovdata.no/ all/nl-19980717-061.html Opplæringslova kapittel 9a. Elevane sitt

Detaljer

Husleige / Fellsekostnader i interkommunale samarbeid i Hallingdal.

Husleige / Fellsekostnader i interkommunale samarbeid i Hallingdal. Notat Husleige / Fellsekostnader i interkommunale samarbeid i. Dette notatet kan vera eit diskusjonsgrunnlag for vurdering av fordeling av utgifter til husleige og drift i interkommunale samarbeid. Oversikt

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Fjell kommune Arkiv: Saksmappe: 2014/2350-21542/2014 Sakshandsamar: Grethe Bergsvik Dato: 09.10.2014 SAKSDOKUMENT Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Drøftingssak - Eigarskapsmelding 2015 Samandrag

Detaljer

Rådet for funksjonshemma Leikanger 2.12.2013. Arbeid og tiltak for unge funksjonshemma

Rådet for funksjonshemma Leikanger 2.12.2013. Arbeid og tiltak for unge funksjonshemma Rådet for funksjonshemma Leikanger 2.12.2013 Arbeid og tiltak for unge funksjonshemma Unge arbeidssøkjarar (16-24 år) Kven er dei som står utanfor arbeidsmarknaden og er registrert hos NAV? Kjelde: Arbeid

Detaljer

SAL OG SKJENKELØYVE FOR ALKOHOLHALDIG DRIKK

SAL OG SKJENKELØYVE FOR ALKOHOLHALDIG DRIKK SAL OG SKJENKELØYVE FOR ALKOHOLHALDIG DRIKK Salsløyve Alkohollova 3: Med sal av alkoholhaldig drikk meinast overdraging av drikk med inntil 4.75 volumprosent alkohol til forbrukar mot vederlag for drikking

Detaljer

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema. 1 Oppdatert 16.05.09 Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.) Velkommen til Hordaland fylkeskommune sin portal

Detaljer

Engasjements- og eigarskapskontroll i Møre og Romsdal fylkeskommune

Engasjements- og eigarskapskontroll i Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkesrevisjonen Engasjements- og eigarskapskontroll i Møre og Romsdal fylkeskommune Innhald 1. Innleiing... 1 1.1. Bakgrunn og formål med engasjementskontrollen... 1 2. Fakta, funn og vurderingar av eigarskapen...

Detaljer

TYSNES KOMMUNE ETISKE RETNINGSLINER

TYSNES KOMMUNE ETISKE RETNINGSLINER TYSNES KOMMUNE ETISKE RETNINGSLINER Revidert av kommunestyret 22.06.09 Saksnr. Dok.nr Arkivkode Avd/Sek/Saksh Dykkar ref. 08/1437 9554/09 000 FSK/PER/STDA 1 OM RETNINGSLINENE...3 1.0 KVA ER ETIKK 3 1.1

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

Denne spørjelista har til føremål å greia ut om våre folkelege musikkinstrument. Den er skift i 4 bolkar:

Denne spørjelista har til føremål å greia ut om våre folkelege musikkinstrument. Den er skift i 4 bolkar: Norsk etnologisk gransking November 1947 Emne nr. 6 FOLKELIGE MUSIKKINSTRUMENT Denne spørjelista har til føremål å greia ut om våre folkelege musikkinstrument. Den er skift i 4 bolkar: A. Vanlege musikkinstrument,

Detaljer

VIDARE SAMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNANE PÅ VESTLANDET MED TANKE PÅ Å FREMJE NYNORSKE LÆREMIDDEL

VIDARE SAMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNANE PÅ VESTLANDET MED TANKE PÅ Å FREMJE NYNORSKE LÆREMIDDEL Strategi- og næringsavdelinga Arkivsak 200800581-42 Arkivnr. 027 Saksh. Fredheim, Ingeborg Lie, Gjerdevik, Turid Dykesteen, Bjørgo, Vigdis, Hollen, Sverre Saksgang Møtedato Vestlandsrådet 02.12.2008-03.12.2008

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

Høringsuttalelse Høring - Fagerbergutvalgets utredning NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem - KD Kunnskapsdepartementet

Høringsuttalelse Høring - Fagerbergutvalgets utredning NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem - KD Kunnskapsdepartementet 1 2 3 4 5 6 7 8 Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no 9 10 11 12 13 Høringsuttalelse Høring - Fagerbergutvalgets utredning NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem

Detaljer

Folkevalde har mange rollar. Du skal målbera veljarane sine ønskje Du skal leia utviklinga av bygda Du skal leia den største verksemda i bygda

Folkevalde har mange rollar. Du skal målbera veljarane sine ønskje Du skal leia utviklinga av bygda Du skal leia den største verksemda i bygda Folkevalde har mange rollar Du skal målbera veljarane sine ønskje Du skal leia utviklinga av bygda Du skal leia den største verksemda i bygda Den folkevalde sitt mynde Kommunelova knyter all mynde til

Detaljer

Saksframlegg. Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1. Retningslinjer for uønska deltid. * Tilråding:

Saksframlegg. Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1. Retningslinjer for uønska deltid. * Tilråding: Saksframlegg Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1 Retningslinjer for uønska deltid * Tilråding: Administrasjonsutvalet vedtek retningslinjer for å handsame uønska deltid, dagsett.11.02.2010.

Detaljer

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Anbodssamarbeid er blant dei alvorlegaste formene for økonomisk kriminalitet. Anbodssamarbeid inneber at konkurrentar samarbeider om prisar og vilkår før

Detaljer

Brukarrettleiing. epolitiker

Brukarrettleiing. epolitiker Brukarrettleiing epolitiker 1 Kom i gang Du må laste ned appen i AppStore Opne Appstore på ipaden og skriv «epolitiker» i søkjefeltet øvst til høgre. Trykk på dette ikonet og deretter på «hent» og til

Detaljer

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune Vedteke i kommunestyret 19 juni 2014 FORORD Hovudoppdraget for alle som arbeider i Masfjorden kommune er å yte kommunale tenester av beste kvalitet. Den einskilde sin

Detaljer

Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår?

Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår? Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår? Innlevert av 7B ved Bergsøy skule (Herøy, Møre og Romsdal) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i klasse 7B har mange ulike ting vi lurer på, og synes det høyrdes spanande

Detaljer

Kompetansearbeidsplassar i Hordaland

Kompetansearbeidsplassar i Hordaland Kompetansearbeidsplassar i Hordaland AUD-rapport nr. 8 11 September 211 1 Tal kompetansearbeidsplassar i Hordaland har vekse med 21 % i perioden 22 29, mot 17 % i landet som heile. Alle regionane i Hordaland

Detaljer

Årsplan i SAMFUNNSFAG 9.klasse 2014-2015

Årsplan i SAMFUNNSFAG 9.klasse 2014-2015 Årsplan i SAMFUNNSFAG 9.klasse 2014-2015 Utforskaren Hovudområdet grip over i og inn i dei andre hovudområda i faget, og difor skal ein arbeide med kompetansemåla i utforskaren samtidig med at ein arbeider

Detaljer

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din.

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din. Skal skal ikkje Har du ein draum om å driva Inn på tunet verksemd? Gjennom dette kapittelet i netthandboka får du tankehjelp og praktisk hjelp i dei første fasane mot etablering; frå draum til forretningsplan.

Detaljer

AVTALE MELLOM SPELEREGLAR FOR PROSESS FOR DRIFTSTILPASSING

AVTALE MELLOM SPELEREGLAR FOR PROSESS FOR DRIFTSTILPASSING DRIFTSTILPASSINGI ØYGARDEN PROSESSAR VEDK ENDRINGAR I AREIDSTILHØVE Dok.ref. 13/430-2/K1-031//JOM Dato: 06.05.2013 SKISSE TIL: AVTALE MELLOM ØYGARDEN KOMMUNE OG ARBEIDSTAKARORGANISASJONANE: SPELEREGLAR

Detaljer

Utval Møtedato Utval Saksnr Oppvekst- og velferdsutvalet Kommunestyret

Utval Møtedato Utval Saksnr Oppvekst- og velferdsutvalet Kommunestyret Vinje kommune Vinje helse og omsorg Arkiv saknr: 2014/516 Løpenr.: 8125/2014 Arkivkode: G10 Utval Møtedato Utval Saksnr Oppvekst- og velferdsutvalet Kommunestyret Sakshandsamar: Kari Dalen Friskliv i Vinje

Detaljer

Styresak. Bakgrunn: Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 25.10.2006. Saka gjeld: Retningsliner for selskapsetablering

Styresak. Bakgrunn: Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 25.10.2006. Saka gjeld: Retningsliner for selskapsetablering Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 25.10.2006 Sakhandsamar: Ivar Eriksen Saka gjeld: Retningsliner for selskapsetablering Arkivsak 2006/351/011 Styresak 103/06 B Styremøte 08.11.

Detaljer

SENIORPOLITISK PLAN FOR SKODJE KOMMUNE

SENIORPOLITISK PLAN FOR SKODJE KOMMUNE SKODJE KOMMUNE SENIORPOLITISK PLAN FOR SKODJE KOMMUNE Til behandling i Kommunestyret 14.12.2010 Sak PS /10 Saksnr.: 06/521-9 Side 1 2 1. MÅLSETJING I Skodje kommune ønskjer alle tilsette å halde fram i

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

ORGANISERING AV KNUTEPUNKSKULEN FOR HØRSELSHEMMA ELEVAR FRÅ HAUSTEN 2010

ORGANISERING AV KNUTEPUNKSKULEN FOR HØRSELSHEMMA ELEVAR FRÅ HAUSTEN 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200910136-1 Arkivnr. 523 Saksh. Lisen Ringdal Strøm, Janne Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 10.11.2009 18.11.2009-19.11.2009

Detaljer